Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid

Transkript

1 Bruk og oppfatninger av domenenavn En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid 1

2 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting... 5 Sammenligning med tidligere rapport... 6 Om rapporten... 6 Hovedfunn... 7 Bruk og oppfatninger av domenenavn... 9 Søkeadferd (kun befolkning)... 9 Registrering av domenenavn Virksomheter Befolkning Omdømme til toppdomenene.no og.com no com Regler Betydningen av domenenavn (kun virksomhet) Kjennskap til Norid Omdømme Norid Oppsummering

3 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra UNINETT Norid AS. Norid driver registeret for norske domenenavn, og alle domenenavn direkte under den norske landkoden.no er registrert hos Norid. Målsettingen for denne undersøkelsen har vært å se på bruken av domenenavn, og da spesielt norske domenenavn, samt å kartlegge kjennskap og holdninger til Norid og domenenavn i befolkningen og blant norske virksomheter. Sentrale tema i rapporten er: Omdømmet til toppdomenene.no og.com Bruk av domenenavn Regelverket for norske domenenavn Omdømmet og kjennskap til Norid Metode, utvalg og gjennomføring Det er gjennomført to separate undersøkelser, den ene rettet mot befolkingen generelt og den andre rettet mot et utvalg av bedrifter. Undersøkelsen mot befolkningen ble gjennomført ved bruk av Norstats webpanel. Webpanelet består av personer rekruttert primært via landsrepresentative telefonundersøkelser. Et representativt utvalg på 1004 personer over 18 år ble tilfeldig trukket ut av webpanelet. Befolkningsutvalget er vektet for kjønn, alder og geografi. Dette gjøres for at utvalget skal være mest mulig representativt for populasjonen, i dette tilfellet befolkningen i Norge. Undersøkelsen mot virksomhetene ble gjennomført ved bruk av telefonintervju, da det var ønskelig å komme i kontakt med den personen som best kunne svare på spørsmålene på vegne av virksomheten. Utvalget på 500 virksomheter ble tilfeldig trukket fra Norstats virksomhetsregister, som er laget på basis av registrering i Brønnøysundregistrene. Både befolkningsundersøkelsen og undersøkelsen rettet mot virksomhetene ble gjennomført i november

4 Beskrivelse av utvalget I befolkningsundersøkelsen er kjønnsfordelingen ganske jevn, 49 prosent er menn og 51 prosent er kvinner. 23 prosent av utvalget er 30 år eller yngre, 14 prosent er i alderen år, 19 prosent er år, 19 prosent år og 25 prosent er 60 år eller eldre. Andelen respondenter i de ulike landsdelene står i forhold til innbyggertallet, fra færrest respondenter i Nord-Norge (9 prosent) til flest respondenter i Oslo/Akershus (25 prosent). Figur 1: Fordeling bakgrunnsvariabler i befolkningsundersøkelsen (n=1004). Kjønn Mann % Kvinne % Alder 30 år eller yngre % år % år % år % 60 år eller eldre % Region Nord-Norge 95 9 % Midt-Norge % Vestlandet % Sørlandet 91 9 % Østlandet % Oslo/Akershus % Total % 20 % 40 % 60 % 80 % Blant virksomhetene i undersøkelsen er 71 prosent private og 28 prosent offentlige (offentlige virksomheter og offentlig eide foretak, aksjeselskap eller lignende). Et flertall opererer kun i Norge (69 prosent), og 31 prosent opererer både i Norge og internasjonalt. De fleste av virksomhetene kan defineres som små eller mellomstore virksomheter, og 66 prosent har mindre enn ti ansatte. 17 prosent har 20 ansatte eller flere. Figur 2: Fordeling bakgrunnsvariabler i virksomhetsundersøkelsen (n=500). Sektor Privat % Offentlig % Region Nord-Norge % Midt-Norge % Vestlandet % Sørlandet 40 8 % Østlandet % Oslo/Akershus % Virksomhetsområde Bare Norge % Norge og internasjonalt % Antall ansatte Mindre enn 5 ansatte % 5-9 ansatte % ansatte % 20 eller fler ansatte % Total % 20 % 40 % 60 % 80 % 4

5 Feilmarginer I enhver utvalgsundersøkelse er det grader av feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Feilmarginene gir oss et intervall rundt den målte verdien, og sannsynligheten for at den reelle verdien i populasjonen vil ligger innenfor dette intervallet er på 95 prosent. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgets størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figur 3 viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. I befolkningsdelen av undersøkelsen med et utvalg på 1000 personer, vil feilmarginene variere fra 1,9 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 3,1 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. I bedriftsdelen av undersøkelsen, der utvalget er på 500, vil feilmarginene variere fra 2,6 til 4,4 prosentpoeng. For eksempel, hvis 50 prosent av befolkningsutvalget svarer at de har hørt om Norid, vil den reelle andelen, med 95 prosent sikkerhet være mellom 47,9 og 52,1 prosent. Figur 3: Feilmarginer Signifikanstesting Signifikanstesting er gjort på bakgrunnsvariabler. Det er testet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellige fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om de under 30 år svarer annerledes enn de som er eldre enn 30 år. Dersom en forskjell er signifikant, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen, og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. Når det gjelder nedbrytinger på bakgrunnsvariabler, vil kun signifikante forskjeller bli presentert og kommentert i rapporten. Nedbrytinger på bakgrunnsvariabler finnes i eget vedlegg, og her er også signifikante forskjeller markert med pil og fargekode. Det er ikke gjennomført signifikanstesting av resultatene i befolkningen mot virksomhetene, og heller ikke på tvers av ulike spørsmål eller svaralternativer. Det altså ikke testet om befolkningen skiller seg 5

6 fra virksomhetene, og ikke om befolkningen som helhet eksempelvis er mer enig i én påstand enn i en annen. Sammenligning med tidligere rapport I 2006 ble det gjennomført en lignende undersøkelse som dekket enkelte av de samme temaene som denne undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen i 2012 er sammenlignet med resultater fra 2006 der spørsmålene er like og svaralternativene sammenlignbare. Det er da også testet for signifikante forskjeller. Som i 2012 ble også undersøkelsen i 2006 gjennomført blant et utvalg virksomheter over telefon, og i et utvalg av befolkningen via web. En direkte sammenligning av resultater fra befolkningsundersøkelsen vil være problematisk fordi det er svært stor forskjell på utvalgene. Utvalget fra 2006 har en svært skjev alderssammensetning, idet 43 prosent av utvalget er under 30 år, og kun 17 prosent er i alderen 50 år og eldre. I 2012 er 20 prosent av utvalget under 30 år, og andelen i alderen 50 eller eldre på 44 prosent. Utvalget i 2012 er i mye større grad representativt for hele befolkningen enn tilfellet var i Om rapporten I rapporten presenteres hovedfunnene fra undersøkelsen. Resultatene blir presentert ved bruk av figurerer, og alle tall er oppgitt i prosentfordelinger eller som standardiserte gjennomsnitt. Figurer som viser resultater for bedriftene har fått grønn farge, og resultatene for befolkningen blir presentert ved blå figurer. Hvilke resultat som presenteres er presisert i overskriften til hver figur. Ved bruk av standardiserte gjennomsnitt tar tolkningene utgangspunkt i hvordan snittet plasserer seg på en skala fra 0 til 100. Dette må ikke forveksles med fordelinger, men heller tolkes som en slags poengskala. Standardisert gjennomsnitt er godt egnet for å fremstille resultater på en pedagogisk måte, og for å sammenlikne resultat mellom ulike brukergrupper. Denne fremstillingen brukes ofte ved spørsmål som måler noe på en skala, for eksempel fra helt enig til helt uenig. Skalaen blir omkodet til en 0 til 100 skala, og vet ikke-kategorien tas bort. Skalaen er konstruert slik at høye gjennomsnittsskårer skal tolkes som høy grad av enighet, mens lave skårer betyr lav grad av enighet. Figur 4: Standardisering av gjennomsnitt 6

7 Hovedfunn Søkeatferd Over halvparten av befolkningen velger som regel en lenke med norsk undertekst i trefflisten de får når de søker på Internett, og snaut halvparten sier at de som regel velger lenker med norske domenenavn. Det er noe delte meninger i befolkningen om hvorvidt toppdomenet har betydning for hvilket treff de velger. 27 prosent er uenig i at dette har betydning, mens 26 prosent er enig i dette. 29 prosent sier seg verken enig eller uenig i denne påstanden. Registrering av domenenavn 94 prosent av virksomhetene har eget domenenavn som brukes til websider og/eller e-post. Rundt sju av ti har registrert domenenavnet under.no, mens én av fem oppgir at de har registrert både under.no, under.com og/eller under annet toppdomene. Blant de virksomhetene som har flere domenenavn, oppgir to av tre at de profilerer domenenavnet under.no aktivt utad på for eksempel visittkort eller i reklamer, og omtrent like mange oppgir domenenavnet under.no som det viktigste. 26 prosent oppgir.com-navnet som det viktigste. Av de som mener.no-navnet er det viktigste, svarer over halvparten at det er fordi.no passer best for norske virksomheter. 25 prosent oppgir at de ikke vet hvorfor de valgte.no som det viktigste. De som har valgt.com som det viktigste, har gjort dette fordi de mener det passer godt internasjonalt. Tolv prosent har oppgitt at de valgte.com fordi det var flere ledige navn under.com enn under andre toppdomener. I befolkningen har 22 prosent registrert ett eller flere domenenavn under et toppdomene. 54 prosent av disse har registrert under.no og 45 prosent har registrert under.com. I dag er det slik at det kun er virksomheter som har mulighet til å registrere domenenavn direkte under.no, mens privatpersoner kan registrere under.priv.no. Det hender imidlertid at domenenavn som er registrert direkte under.no blir benyttet til privat bruk. Av de i befolkningen som har registrert domenenavn under.no, har tre av fire registrert dette direkte under.no, mens én av fire har registrert sitt norske domenenavn under priv.no. Åtte prosent av de som ikke har registrert domenenavn under.no og heller ikke har planer om å registrere domenenavn under priv.no, sier at de ville ha registrert et norsk domenenavn dersom det hadde vært mulig for privatpersoner å registrere dette direkte under.no. 19 prosent hevder at det da ville vært litt mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn. Omdømme til toppdomenene.no og.com Det er en stor grad av enighet, både i befolkningen og blant virksomhetene, i påstanden om at.no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet. Videre er det også stor enighet både blant virksomhetene og i befolkningen i påstanden om at.no er et domene hvor sjansen er stor for at internettadressen fører til den bedriften som eier navnet. Både befolkningsundersøkelsen og virksomhetsundersøkelsen viser ellers at det er større grad av enighet i at.no er det tryggeste domenet ved netthandel, enn i at.com er det tryggeste. Både.com og.no blir i stor grad vurdert som teknisk stabile. Toppdomenet.com blir i større grad enn.no vurdert til å passe for dem som opererer internasjonalt. 7

8 Regler Undersøkelsene viser at det er stor grad av enighet, både i befolkningen og blant virksomhetene, om at registrering av norske domenenavn bør være forbeholdt personer og virksomheter med tilknytning til Norge. Videre er både befolkningen og virksomhetene i stor grad enige i at det er viktig med regler som hindrer at noen få virksomheter eller personer registrerer svært mange domenenavn, og at det bør være et tak på hvor mange domenenavn en virksomhet eller en person kan ha. Når det gjelder registrering av domenenavn direkte under.no, er en større andel av virksomhetene enn tilsvarende i befolkningen helt enig i at privatpersoner kun skal kunne registrere domenenavn under priv.no og ikke direkte under.no. Betydningen av domenenavn Virksomhetene er i stor grad enige i påstanden om at domenenavnet er viktig for profilering av virksomheten, og av virksomhetens produkter og tjenester. Det er også en stor andel som er enig i at domenenavnet er viktig for virksomhetens kontakt med kunder, brukere, samarbeidspartnere og leverandører, og at domenenavnet fungerer som en inngangsport til virksomhetens tjenester eller produkter. Virksomhetene har liten tro på at domenenavn vil bli mindre aktuelt i fremtiden. En av fire mener at sosiale medier på sikt vil erstatte noe av behovet for eget domenenavn. Flertallet er derimot enten nøytrale eller uenig i dette. Norid Sju av ti virksomheter vet ikke hvem som driver registeret for norske domenenavn. Om man ser på uhjulpen og hjulpen kjennskap under ett, er det under halvparten som vet at Norid driver registeret for norske domenenavn, eller kan si at de har hørt om Norid når navnet blir lest opp. I befolkningen er kjennskapen til Norid svært lav, og kun ni prosent oppgir at de har hørt om Norid eller UNINETT Norid. De som har hørt om Norid ble spurt ulike spørsmål om deres inntrykk av virksomheten. Både blant virksomheter og i befolkningen fremstår Norid som en virksomhet som er til å stole på, og som en virksomhet som har høy kompetanse på domenenavn. Hovedtyngden av respondentene er imidlertid verken enig eller uenig i at Norid fremstår som en åpen og serviceinnstilt virksomhet, eller som spesielt innovativ. 8

9 Bruk og oppfatninger av domenenavn Søkeadferd (kun befolkning) Befolkningen ble stilt noen spørsmål om hvordan de søker på Internett. Figur 5 viser at mange foretrekker norske nettsider og ser etter norsk tekst og/eller et norsk domenenavn når de søker på Internett. De gjennomsnittlige skårene er her henholdsvis 65 og 60, og prosentfordelingen viser at 57 prosent er helt eller delvis enig i påstanden om at de som regel velger en lenke med norsk undertekst, og 47 prosent er helt eller delvis enig i at de som regel velger lenker med norske domenenavn. På den andre siden er 20 prosent helt eller delvis enig i påstanden om at språk ikke har betydning når de søker på Internett. 1 Etter språk og domenenavn, har rekkefølgen på treffene i søket betydning for hvilke lenker som velges. Figur 5 viser her en gjennomsnittlig skåre på 57, og bak denne skåren er det 44 prosent som er helt eller delvis enig i påstanden om at de som regel velger det øverste treffet på lista. Befolkningen er i snitt verken enig eller uenig i at toppdomenet har betydning for valg av lenke ved søk (gjennomsnittlig skåre på 51). Samtidig viser svarfordelingen at befolkningen er delt i tre omtrent like grupper, der 27 prosent er enten uenig eller helt uenig, 29 prosent er verken enig eller uenig, og 26 prosent er enten enig eller helt enig i påstanden. Det er de over 60 år som i størst grad sier seg enige i at de som regel velger treff med norsk undertekst og norske domenenavn. De i alderskategorien 30 år eller yngre oppgir i større grad at de velger det øverste treffet, og er ikke i like stor grad enige i at de som regel velger lenker med norsk undertekst og et norsk domenenavn. Videre er menn i større grad enn kvinner enige i at toppdomenet til en webside ikke har betydning for hvilken lenke man velger, og at språk ikke har betydning for hvilken lenke man velger. Figur 5: Befolkning. Påstander om å søke opp Informasjon på Internett. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. Til alle (n=1004). 1 Se vedlegg for prosentfordelinger 9

10 Registrering av domenenavn Virksomheter 94 prosent av bedriftene har eget domenenavn som brukes til websider og/eller e-post. Litt under halvparten av bedriftene oppgir at de bruker Facebook, og omtrent én av fire bruker tjenester som gmail, hotmail, online eller lignende til web og/eller e-post. Twitter og blogg er noe mindre utbredt, og brukes av henholdsvis elleve og seks prosent av bedriftene. Bruken av gmail, hotmail og lignende er mindre utbredt blant de største virksomhetene enn blant mindre virksomheter, og kun 13 prosent av virksomhetene med 20 eller flere ansatte bruker gmail, hotmail eller lignende tjenester til websider og e-post. Samtidig har de største virksomhetene en større andel som bruker Twitter enn de mindre bedriftene. Blant virksomheter som opererer både i Norge og internasjonalt, er det en lavere andel som bruker gmail, hotmail og lignende tjenester til websider og/eller e-post sammenlignet med de virksomhetene som bare opererer i Norge. Bruken av Facebook er derimot mer utbredt blant bedriftene som også opererer internasjonalt, sammenlignet med de som bare opererer i Norge. Av de virksomhetene som ikke har eget domenenavn, oppgir 68 prosent at de bruker gmail, hotmail eller lignende til websider og/eller e-post. Til sammenligning er det 25 prosent av de som har eget domenenavn som også bruker gmail, hotmail eller lignende. I en lignende undersøkelse fra 2006 oppgir 86 prosent av virksomhetene at de har et eget domenenavn registrert direkte under et toppdomene 2. Figur 6: Virksomheter. Bruker din virksomhet Internett på noen av følgende måter? Flere svar mulig. Prosent (n=500) Blant virksomhetene som har eget domenenavn, oppgir 71 prosent at dette er registrert under.no, og omtrent én av fem sier at de har registrert domenenavn under flere toppdomener, eksempelvis både.no og.com. Fem prosent av bedriftene har kun registrert under.com, og tre prosent oppgir andre toppdomener. 2 I 2006 ble det presisert at spørsmålet omhandlet domenenavn direkte under toppdomener (f.eks. kommune.no), og ikke domenenavn under underdomener (f.eks. trondheim.kommune.no). I 2012 er ikke denne presiseringen med. Underdomener kan da være inkludert i resultatet fra 2012, noe som ikke var tilfellet i Dette kan forklare noe av forskjellen. 10

11 Det er i hovedsak bedrifter som opererer både i Norge og internasjonalt som har registrert domenenavn under flere toppdomener. Denne andelen er på 44 prosent, mot elleve prosent blant bedriftene som bare opererer i Norge. Blant virksomhetene som opererer bare i Norge, svarer 83 prosent at de har registrert domenenavn direkte under.no, mens denne andelen er 45 prosent blant virksomheter som også opererer internasjonalt. Seks prosent av virksomhetene har ikke eget domenenavn. Blant disse oppgir 19 prosent at de har planer om å skaffe dette, mens 74 prosent sier at de ikke har slike planer. Blant dem som oppgir en grunn, sier de fleste at de ikke har behov for eget domenenavn. Seks prosent er usikre. De som har planer om å skaffe domenenavn ble spurt om "under hvilke toppdomener har din virksomhet tenkt å registrere domenenavn?". Dette spørsmålet omfatter kun seks respondenter, hvorav halvparten svarer.no, da de mener dette passer best for norske virksomheter. Av virksomhetene som oppgir at de har domenenavn under flere toppdomener, sier 67 prosent at de profilerer domenenavnet under.no aktivt utad på eksempelvis visittkort eller i reklamer. 68 prosent anser domenenavnet under.no for å være det viktigste. Omtrent én av fire bedrifter med flere domenenavn profilerer sitt.com-domene utad, og anser dette som det viktigste. Hvis vi antar at de som kun har registrert domenenavn under.no også mener at dette er deres viktigste domene, er det 80 prosent av alle virksomhetene i undersøkelsen som anser domenenavnet under.no som det viktigste. Dette tyder på at.no står sterkt blant norske virksomheter. Over halvparten av bedriftene som bare har domenenavn under.no eller som har domener under flere toppdomener, men mener at domenenavnet under.no er det viktigste, sier at dette er fordi.no passer best for norske virksomheter. Åtte prosent oppgir at.no er det mest naturlige for offentlige virksomheter, og sju prosent sier at.no er det som er lettest å finne for kundene, brukerne eller medlemmene. 25 prosent av bedriftene sier at de ikke hadde noen spesiell grunn, eller at de ikke vet hvorfor de valgte.no som det viktigste. Av bedriftene som mener domenenavnet under.com er det viktigste, sier 47 prosent at dette er fordi.com fungerer godt internasjonalt. Tolv prosent sier at det er flere ledige navn under.com enn under andre toppdomener, og 18 prosent har ikke noen spesiell grunn eller vet ikke hvorfor de valgte.com. Fordi relativt få virksomheter velger.com som det viktigste og derfor har fått disse oppfølgingsspørsmålene, er det vanskelig å finne entydige forskjeller på tvers av bakgrunnsvariablene. Kort oppsummert kan man si at de aller fleste virksomhetene har eget domenenavn, og de fleste velger.no fordi dette passer best for norske virksomheter. En del virksomheter som opererer både i Norge og i utlandet har også registrert domenenavn under.com, fordi de mener dette fungerer godt internasjonalt. 11

12 Figur 7: Virksomheter. Har din virksomhet registrert et domenenavn direkte under.no,.com eller et annet toppdomene? Prosent (n=469). Figur 8: Virksomheter. Hvilke av disse domenenavnene profilerer eller markedsfører dere aktivt utad, for eksempel på visittkort, kontormateriell eller i reklame? og Hvilket av disse domenene regner dere som det viktigste? Kun de som har flere domenenavn. Prosent. (n=100) 12

13 Figur 9: Virksomheter. Hvorfor har dere valgt.no som det viktigste toppdomenet? Flere svar mulig. Prosent (n=401). 13

14 Figur 10: Virksomheter. Hvorfor har dere valgt.com som det viktigste toppdomenet? Flere svar mulig. Prosent (n=49). Befolkning I befolkningen er det omtrent én av fem som har registrert ett eller flere domenenavn. Blant disse har drøyt halvparten registrert domenenavn under.no, og 45 prosent sier at de har registrert et domenenavn under.com. 23 prosent har registrert domenenavn under andre toppdomener. Videre er det omtrent tilsvarende store andeler som sier at de bruker de ulike domenenavnene aktivt til websider og/eller e-post. Analysene viser videre at det er en større andel menn enn kvinner har oppgitt at de har registrert et privat domenenavn under.no. Det er ellers en større andel i aldersgruppen 30 år eller yngre som oppgir at de bruker et.com-domene aktivt til websider og/eller e-post. I dag er det slik at det kun er virksomheter som har mulighet til å registrere domenenavn direkte under.no. Privatpersoner kan registrere domenenavn under.priv.no. Det hender imidlertid at foretak også registrerer domenenavn direkte under.no for privat bruk. Denne undersøkelsen viser at blant de som har registrert privat domenenavn under.no, har 76 prosent registrert direkte under.no, mens 24 prosent har registrert sitt private domenenavn under priv.no. I 2006 oppga 18 prosent at de hadde registrert domenenavn under et toppdomene 3. Selv om denne andelen var noe mindre i 2006 enn i 2012, er forskjellen ikke statistisk signifikant, og det er dermed ikke grunnlag for å si om det har vært noen reell økning i andelen som har registrert domenenavn. Halvparten av de som hadde domenenavn i 2006 oppga at dette var registrert under.com, og 46 prosent oppga at de brukte.com-domenet aktivt til websider og/eller e-post, men forskjellene til 3 Undersøkelsen i 2006 bestod av et betydelig yngre utvalg enn i 2012, noe som gjør det problematisk å sammenligne undersøkelsene direkte. 14

15 2012 er ikke signifikante. I undersøkelsen i 2006 var det ikke mulig å velge.no som svaralternativ, noe som også kan ha betydning for sammenligningen 4. Figur 11: Befolkning. Har du som privatperson registrert ett eller flere domenenavn under et toppdomene, for eksempel.no,.com,.net,.org,.info,.biz,.name eller annet? Prosent (n=1004) Figur 12: Befolkning. Under hvilket eller hvilke domener har du registrert et privat domenenavn? og Hvilket eller hvilke av dine private domenenavn bruker du aktivt, for eksempel til websider og/eller e-post? Prosent (n=221) Figur 13: Befolkning. Er ditt private domenenavn? 5 Prosent (n=119) 4 Selv om svaralternativene i teorien er uavhengige av hverandre, og det er mulig å krysse av for flere alternativer, vil svarandelene på et alternativ kunne påvirkes av hvilke andre alternativer som er tilgjengelig. Eksempelvis kan respondentene være "fornøyd" med å ha satt ett kryss (f.eks. det de ser som det viktigste), og dermed går de videre selv om de også kunne ha krysset av for flere alternativer. 5 Ifølge regelverket kan privatpersoner kun registrere domenenavn under priv.no og ikke direkte under.no. Det er likevel en del personer som gjennom eksempelvis enkeltpersonforetak har registret domenenavn direkte under.no og som bruker dette domenenavnet privat. 15

16 Blant de som ikke har registrert domenenavn, er det kun fire prosent som sier at de har planer om å skaffe seg et. Her er det ingen store forskjeller på tvers av de ulike bakgrunnsvariablene. Et lignende spørsmål ble stilt i 2006, men da uten mulighet for å svare 'vet ikke', og dette gjør det problematisk å sammenligne resultatene. Andelen som ikke har planer om å skaffe seg et eget domenenavn er omtrent like stor i de to undersøkelsene (74 prosent i 2006 mot 75 prosent i 2012), mens det i 2006 var betydelig flere enn i 2012 som svarte ja (26 mot fire prosent). Det er vanskelig å avgjøre om denne forskjellen skyldes en nedgang, eller om den viser en usikkerhet som ikke ble målt i Figur 14: Befolkning. Har du planer om å skaffe deg et eget domenenavn? Prosent (n=783) Av de som ikke allerede har registrert domenenavn under.no og heller ikke har planer om å registrere et domenenavn under priv.no, sier 42 prosent av det uansett ikke er aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat bruk selv om de kunne ha registrert det direkte under.no. Åtte prosent sier at de ville ha registrert et norsk domene til privat bruk om de kunne registrere direkte under.no, og 19 prosent sier det da ville ha vært litt mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn. For ni prosent av befolkningen spiller det ingen rolle om de må registrere under priv.no eller om de kan registrere direkte under.no. Nedbrytingene viser at det er en større andel kvinner enn menn som sier at det uansett ikke er aktuelt å registrere et domenenavn til privat bruk (47 mot 36 prosent). Blant menn er det derimot en større andel enn blant kvinner som ville ha registrert et norsk domenenavn dersom de fikk registrere det direkte under.no (tolv mot fem prosent). Andelen som sier at det ikke spiller noen rolle om domenet registreres under priv.no eller direkte under.no, er størst blant dem over 60 år. For å oppsummere er det altså et klart mindretall av befolkingen som har registrert eget domenenavn, og det er en relativt liten andel av de som ikke allerede har registrert et domenenavn som har planer om å skaffe seg et..no er litt mer utbredt enn.com, men det er ikke store forskjeller. De fleste som har registrert et norsk domenenavn har registrert dette direkte under.no. Dette kan for eksempel være registrering under et enkeltpersonsforetak og lignende til privat bruk. 16

17 Figur 15: Befolkning. Vil det være mer aktuelt for deg å registrere et norsk domenenavn til privat bruk hvis du kunne registrere det direkte under.no? Prosent. (n=886) Omdømme til toppdomenene.no og.com Både virksomhetene og befolkningen ble bedt om å vurdere omdømmet til toppdomenene.no og.com ved å ta stilling til enkelte påstander. Når det gjelder hvilket toppdomene man velger, er over halvparten (54 prosent) av virksomhetene enten helt eller delvis uenig i at toppdomenet ikke spiller noen rolle, og kun 16 prosent er enten helt eller delvis enig. Det standardiserte gjennomsnittet ligger på 35. Brutt ned på bakgrunnsvariabler er det er ingen store forskjeller. Befolkningen ble bedt om å ta stilling til hvorvidt toppdomenet spiller en rolle for oppfatningen de har av en side. Her er 19 prosent enten helt eller delvis uenig i at toppdomenet ikke spiller noen rolle, mens 22 prosent er helt eller delvis enig i dette. Over en tredel er verken enig eller uenig, og én av fire har ingen mening. Det standardiserte snittet ligger på 53, noe som tilsvarer verken enig eller uenig. Det er flere kvinner enn menn som svarer vet ikke på denne påstanden (31 mot 17 prosent). 17

18 Figur 16: Virksomheter. Påstand: Det spiller ingen rolle hvilket toppdomene man velger. Til alle. Prosent (n=500). Figur 17: Befolkning. Påstand: Toppdomenet til siden spiller ingen rolle for min oppfatning. Til alle. Prosent (n=1004). 1= Helt uenig 5% 2 14% 3 34% 4 13% 5 = Helt enig 9% Vet ikke 25% 0% 10% 20% 30% 40%.no Det er stor grad av enighet både blant virksomhetene og i befolkningen om at.no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet. Blant virksomhetene ligger snittet på 86, og i befolkningen ligger det på 77. Videre er det også enighet om at.no er teknisk stabilt, og at sjansen er god for at en internettadresse som slutter på.no fører til den bedriften eller personen som eier navnet. Her ligger skårene på henholdsvis 82 og 77 blant virksomhetene, og på 71 og 69 i befolkningen. Et domenenavn under.no oppfattes også i noe grad som det tryggeste ved netthandel, med et snitt på 61 blant bedriftene og 62 i befolkningen. Både virksomhetene og befolkningen mener det er viktig med et domenenavn som signaliserer tilhørighet til Norge. Blant bedriftene ligger gjennomsnittet her på 79, og i befolkingen er det 72. Samtidig er det større usikkerhet rundt om.no passer godt for dem som opererer internasjonalt. I 18

19 befolkingen ligger snittet på 51, altså verken enig eller uenig, mens virksomhetene heller mot å være uenige i påstanden om at.no passer for dem som opererer internasjonalt, med et snitt på 43. Virksomheter som kun operer i Norge er i noe større grad enige i at det er viktig med domenenavn som signaliserer tilhørighet til Norge, sammenlignet med virksomheter som også opererer internasjonalt. Sammenlignet med mindre virksomheter, er de største virksomhetene med 20 eller flere ansatte i noe mindre grad enige i at det er viktig med et domenenavn som signaliserer tilhørighet til Norge. Når det gjelder oppfatningene av.no i ulike grupper i befolkningen, kan det se ut til at alderskategorien 60 år og eldre har et noe mer positivt inntrykk av.no enn yngre, og da særlig de under 30 år. De eldste er i større grad enn yngre enige i at.no er tryggest ved netthandel, at.no er teknisk stabilt, at.no passer for dem som opererer internasjonalt, og i at sjansen for at en internettadresse under.no fører til den bedriften eller personen som eier navnet. De eldste er også i større grad enige i at det er viktig med et domenenavn som signaliserer tilhørighet til Norge. De yngste er på sin side i mindre grad enige i dette. Figur 18: Virksomheter. Påstander om.no. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'- kategorien er tatt bort. Til alle (n=500). 19

20 Figur 19. Befolkning: Påstander om.no. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'- kategorien er tatt bort. Til alle (n=1004)..com I kontrast til oppfatningene om.no, er det stor grad av enighet både blant bedriftene og i befolkningen om at.com passer godt for dem som opererer internasjonalt. Snittet for bedriftene ligger her på 88 og i befolkningen på 80. Videre anses.com også som teknisk stabilt, om enn i noe mindre grad enn.no 6. Her ligger snittet på 68 blant virksomhetene og på 62 i befolkningen. Når det gjelder hvorvidt.com er det domenet som er mest kjent i det norske markedet, om.com er det tryggeste domenet ved netthandel, og om sjansen for at nettadresser som slutter på.com fører til den som eier navnet, ligger gjennomsnittet både for bedriftene og i befolkningen generelt i området rundt "verken enig eller uenig", med snittskårer fra 47 til 55. Analysene viser ellers at både bedriftene og befolkningen i snitt i noen grad er uenige i at det er viktig med et domenenavn som ikke signaliserer tilhørighet til Norge. I befolkningen generelt er alderskategorien 30 år eller yngre i snitt noe mer enn de eldre enig i at.com er det tryggeste domenet ved netthandel, at.com er mest kjent i det norske markedet, og at.com passer godt for dem som opererer internasjonalt. Kort oppsummert viser undersøkelsen at det jevnt over er enighet om at.no er et godt kjent, stabilt og forutsigbart domene som signaliserer tilhørighet til Norge, mens.com passer godt for dem som opererer internasjonalt. Både virksomhetene og befolkningen mener at toppdomenet spiller en rolle, og at det er viktig med et domenenavn som signaliserer tilhørighet til Norge. 6 Vurderinger av.com er ikke signifikanstestet mot vurderinger av.no. 20

21 Figur 20. Virksomheter: Påstander om.com? Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'- kategorien er tatt bort. Til alle (n=500). Figur 21. Befolkningen: Påstander om.com. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'- kategorien er tatt bort. Til alle (n=1004). Regler Norid har ansvar for å fastsette og håndheve regelverket for.no. Formålet med regelverket er "å sikre at administrasjon og tildeling av domenenavn under.no skjer til allmennhetens beste og i tråd med de retningslinjer som gis av norske myndigheter 7 ". Dette regelverket omfatter blant annet hvem som kan registrere et domene under.no og hvor mange domenenavn det er lov å ha. Regelverket omfatter også hvordan domenenavn under.no er organisert i geografiske domener som eksempelvis oslo.no(oslo) og st.no (Sør-Trøndelag), og kategoridomener som priv.no (privatpersoner) eller vgs.no (videregående skoler)

22 Det er kun virksomheter som kan søke domenenavn direkte under.no, og virksomheter som søker om domenenavn må være registrert i Norge. En virksomhet kan ha inntil 100 domenenavn direkte under.no, i tillegg til domenenavn registrert under geografiske domener og kategoridomener. Privatpersoner kan kun registrere domenenavn under priv.no, og hver person kan ha inntil fem domenenavn. En forutsetning er at personen er registret i Folkeregisteret med norsk personnummer og er bosatt i Norge. Undersøkelsene viser at det er en stor grad av enighet både i befolkningen og blant virksomhetene om at registrering av norske domenenavn bør være forbeholdt personer og virksomheter med tilknytning til Norge. Den gjennomsnittlige skåren ligger her på 80 både blant virksomhetene og befolkningen. Svarfordelingen viser at 44 prosent av befolkingen er helt enig, og 67 prosent er enten helt eller delvis enig. Kun sju prosent er helt eller delvis uenig. Blant virksomhetene er 47 prosent helt enig, 73 prosent er helt eller delvis enig. Elleve prosent er enten helt eller delvis uenig. Blant virksomhetene er så mye som 38 prosent helt enig i at privatpersoner kun skal få registrere domenenavn i gruppa priv.no, og ikke direkte under.no, og til sammen er 59 prosent helt eller delvis enig i påstanden. Oppfatningene er likevel noe delte, og seks prosent er delvis uenig, mens 13 prosent av virksomhetene er helt uenig. I snitt ligger skåren på 67. I befolkningen er oppfatningene om dette noe mer jevnt fordelt over hele skalaen, og snittet ligger omtrent på verken enig eller uenig med en skåre på prosent er enten helt eller delvis enig i at privatpersoner kun skal få registrere domenenavn i gruppa priv.no, 18 prosent ligger på verken enig eller uenig, og 23 prosent er enten helt eller delvis uenig. Det er også en relativt stor andel på 29 prosent som ikke vet eller ikke vil ta stilling til denne påstanden. Det er en noe større andel menn enn kvinner som er helt uenig, og en større andel kvinner som ikke har noen oppfatning. Videre er det utbredt enighet både i befolkningen og blant virksomhetene om at det er viktig med regler som hindrer at noen få virksomheter eller personer registrerer veldig mange domenenavn. Halvparten av virksomhetene er helt enig, og i underkant av 80 prosent er enten helt eller delvis enig. I befolkingen er 41 prosent helt enig og 67 prosent helt eller delvis enig. Det er en noe større andel menn som er helt enig, og en større andel kvinner som ikke vet eller ikke vil svare. Videre er det en tendens til at graden av enighet øker med alderen. Både virksomhetene og befolkningen mener det bør være et tak på hvor mange domenenavn en virksomhet eller en person kan ha, og snittet for hvor enig man er i denne påstanden ligger på 68 blant virksomhetene og på 74 i befolkingen. Virksomheter med 20 eller flere ansatte er i noe mindre grad enige i at det bør være et tak for antall domener, sammenlignet med mindre bedrifter. I befolkningen generelt er det de over 60 år som i størst grad er enige i at det bør være et tak på hvor mange domenenavn en virksomhet eller person kan ha. Dagens regelverk, som blant annet har som formål å sørge for at domenenavn under.no er forbeholdt virksomheter og personer med tilknytning til Norge, og som regulerer hvor mange domenenavn hver enkelt kan registrere, ser ut til å være i samsvar med både virksomhetenes og befolkningens oppfatninger. Det eneste punktet der det synes å være en viss interessekonflikt, gjelder registrering av domenenavn direkte under.no. Her er det en relativt mye større andel blant virksomhetene enn i befolkningen 8 som er helt enig i at privatpersoner kun skal kunne registrere domenenavn under priv.no, og ikke direkte under.no. 8 Det er ikke gjort signifikanstesting av virksomheter mot befolkning. 22

23 Figur 22. Virksomheter: Påstander om regler knyttet til domenenavn. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. Til alle (n=500). Figur 23. Befolkning: Påstander om regler knyttet til domenenavn. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. Til alle (n=1004). Betydningen av domenenavn (kun virksomhet) Virksomhetene ble også stilt noen spørsmål om hvilken betydning domenenavn har for virksomheten. Analysen viser at omtrent halvparten av virksomhetene er helt enige i at domenenavnet er viktig for profilering av virksomheten og av virksomhetens produkter og tjenester (gjennomsnittlig skåre på 80). Domenenavnet er også viktig for virksomhetens kontakt med kunder, brukere, samarbeidspartnere og leverandører, og fungerer videre som en inngangsport til virksomhetens tjenester eller produkter. Over 70 prosent av virksomhetene er helt eller delvis enig i begge disse påstandene. Virksomheter som opererer både i Norge og internasjonalt er i noe større grad enn virksomheter som kun opererer i Norge, enige i at domenenavnet er viktig i kontakten med kunder, brukere, samarbeidspartnere og/eller leverandører. Over halvpartene av virksomhetene er helt eller delvis uenig i at domenenavn vil bli mindre aktuelt i fremtiden, og kun 13 prosent er helt eller delvis enig i dette. Omtrent én av fire er helt eller delvis enig i at sosiale medier på sikt vil erstatte noe av behovet for eget domenenavn. Samtidig er 36 prosent enten helt eller delvis uenig, og 35 prosent er verken enig eller uenig i denne påstanden. Domenenavnet er viktig for virksomhetene på flere områder, og selv om enkelte mener at sosiale medier på sikt kan erstatte noe av behovet for eget domenenavn, er det relativt liten tro på at domenenavn blir mindre viktige i fremtiden. 23

24 Figur 24. Virksomheter: Betydning av domenenavn for virksomheten. Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. Til alle (n=500). Kjennskap til Norid Omtrent én av fem bedrifter nevner Norid, UNINETT Norid eller UNINETT på spørsmål om hvem som driver registeret for norske domenenavn. De som svarte noe annet, eller ikke vet hvem som driver dette registeret, ble fulgt opp med spørsmål om de har hørt om Norid eller UNINETT Norid, og 29 prosent av disse bekrefter da at de har hørt om Norid, 64 prosent sier de ikke har hørt om Norid, og sju prosent er usikre. Begge spørsmålene sett under ett, er det da i alt 42 prosent av bedriftene som vet at Norid driver registeret for norske domenenavn eller som svarer bekreftende på at de har hørt om Norid når navnet blir lest opp. Det er en større andel av virksomhetene som opererer både i Norge og internasjonalt enn av virksomhetene som bare opererer i Norge, som uhjulpet kan si at det er Norid som driver registeret for norske domenenavn (29 mot 15 prosent). Når det gjelder hjulpen kjennskap, og spørsmål om virksomheten har hørt om Norid eller UNINETT Norid, er det ingen store forskjeller på tvers av bakgrunnsvariablene. I 2006 var det 22 prosent som uhjulpet svarte riktig på hvem som driver registeret for norske domenenavn, mens 10 prosent svarte feil, og 68 prosent svarte at de ikke visste. Det er ingen signifikante forskjeller her sammenlignet med På spørsmål om virksomheten hadde hørt om Norid så svarte 45 prosent ja i 2006, noe som er betydelig høyere enn i Samtidig var det i 2006 ikke mulig å svare vet ikke. Selv om det kan tyde på en reell nedgang i kjennskap er det vanskelig å si noe med sikkerhet 9. 9 En direkte sammenligning av resultatene er problematisk, og hvorvidt vi finner signifikante forskjeller avhenger av hvordan vi forholder oss til de som har svart vet ikke. Det er eksempelvis ikke en signifikant forskjell i andelen som har svart nei om vi tar utgangspunkt i alle som har fått spørsmålet. Ser vi bort fra de som har svart vet ikke, blir forskjellen derimot signifikant. 24

25 Figur 25. Virksomheter: Vet du hvem som driver registeret for norske domenenavn, altså domenenavn som slutter på.no? Prosent (n=500). Figur 26: Virksomheter: Vet du hvem som driver registeret for norske domenenavn, altså domenenavn som slutter på.no? Sammenligning med Prosent (2012: n=500, 2006: n=500) Figur 27. Virksomheter: Har du hørt om Norid eller UNINETT Norid? Prosent (n=405). 25

26 I befolkningen generelt er kjennskapen til Norid lavere enn blant bedriftene, og kun ni prosent av de spurte i befolkningsundersøkelsen svarer at de har hørt om Norid eller UNINETT Norid. Denne andelen er større blant menn (14 prosent) enn blant kvinner (fire prosent). Videre er andelen som har hørt om Norid eller UNINETT Norid lavere blant de eldste (60 år eller eldre), enn blant de som er yngre enn 60 år (fire mot elleve prosent). I 2006 var det 17 prosent som hadde hørt om Norid, en betydelig høyere andel enn i 2012, men en direkte sammenligning er problematisk, da det i 2012 var hele 13 prosent som svarte vet ikke, et alternativ som ikke var tilgjengelig i Hvis vi ser bort i fra 'vet ikke'-kategorien, tyder svarene på en nedgang i kjennskap 10. En mulig forklaring på denne forskjellen er at utvalget i 2006 hadde betydelig lavere andel respondenter i de eldste aldersgruppene, der kjennskapen til Norid er lavere enn i befolkningen for øvrig. Registrar og Internett er de viktigste kanalene for befolkningens kjennskap til Norid. Omtrent én av fire oppgir at de først fikk kjennskap til Norid gjennom en registrar i forbindelse med at de registrerte et domenenavn, og 20 prosent fikk kjennskap til Norid gjennom Internett. 18 prosent fikk høre om Norid gjennom kolleger eller kjente, og 14 prosent har svart vet ikke/husker ikke. I 2006 var det Internett som stakk seg ut som den viktigste kanalen for kjennskap til Norid, med en svarandel på 20 prosent, en like stor andel som i prosent svarte at de fikk kjennskap via en registrar, og selv om denne andelen i 2012 er på 26 prosent, er ikke forskjellen signifikant. I 2006 var det også 17 prosent som svarte media, noe kun 7 prosent gjorde i 2012, men heller ikke her er forskjellen signifikant. Figur 28. Befolkning: Har du hørt om Norid eller UNINETT Norid? Prosent (n=1004). 10 Sammenligningen er problematisk både på grunn av den store andelen i 'vet ikke'-kategorien i 2012, og på grunn av forskjellene i alderssammensetning i de to utvalgene. 26

27 Figur 29. Befolking: Hvordan fikk du kjennskap til Norid? Flere svar mulig. Sammenligning med Prosent (2012: n=90, 2006: n=173). Tallene viser at det er betydelig flere av virksomhetene som har kjennskap til Norid, sammenlignet med befolkningen. Tatt i betraktning at nesten 95 prosent av virksomhetene har et eget domenenavn, og over 20 prosent av befolkningen har registrert ett eller flere domenenavn privat, så er ikke kjennskapen til Norid spesielt utbredt. Omdømme Norid De som har oppgitt at de har kjennskap til Norid, ble bedt om å vurdere ulike påstander om virksomheten. Siden det er en relativt liten andel av respondentene i befolkningsundersøkelsen som har hørt om Norid, er det få som har vurdert påstandene (N=91). Av disse igjen er det gjennomgående en relativt stor andel som svarer at de ikke vet om de er enige eller uenige i påstandene (andelen varierer fra 18 til 46 prosent). Blant virksomhetene er det en større andel av det opprinnelige utvalget som har vurdert påstandene, og andelen som har svart vet ikke ligger også en del lavere enn i befolkningen (varierer fra ti til 24 prosent for de ulike påstandene). Virksomhetenes og befolkningens inntrykk av Norid er relativt likt. Norid fremstår som en virksomhet som i stor grad er til å stole på, og det råder en oppfatning, både blant bedrifter og i befolkningen, om at Norid har høy kompetanse på domenenavn. Blant bedriftene ligger skårene for disse påstandene på henholdsvis 84 og 79, og i befolkningen på 79 og 76 (100 tilsvarer helt enig). De under 30 år er i noe mindre grad enige i at Norid er til å stole på (en snittskåre på 66) sammenlignet med befolkingen for øvrig. Det er videre relativt stor grad av enighet i at Norid opptrer rettferdig, og at Norid jobber for å gjøre.no nyttig for hele samfunnet. Her ligger skårene på mellom 70 og 74 både for virksomheter og befolkning. Når det gjelder hvorvidt Norid jobber for å gjøre.no nyttig for hele samfunnet, er de yngste i noe mindre grad enige (snittskåre på 60) sammenlignet med befolkningen for øvrig. De mellom 50 og 60 år skiller seg ut med større grad av enighet i denne påstanden med en skåre på 86. Norid fremstår ikke i like stor grad som en åpen og serviceinnstilt virksomhet, og heller ikke som særlig innovativ. I befolkingen ligger skårene på henholdsvis 63 og 57. Blant virksomhetene er skåren 59 på påstanden "Norid fremstår som åpen og serviceinnstilt", og helt nede på 50 på "Norid fremstår 27

28 som innovativ". Prosentfordelingene viser at hovedtyngden av svar på disse påstandene ligger rundt verken enig eller uenig, og at andelene som er uenige eller helt uenige i påstandene er relativt små (mellom seks og 16 prosent 11 ). Når det gjelder påstanden "Norid er for opptatt av regler og er for lite smidig", er snittet for både bedrifter og i befolkingen generelt på 48, altså verken enig eller uenig. Hovedtyngden av svarene blant de som har tatt stilling til påstanden ligger også på midtkategorien (28 prosent i befolkningen og 37 prosent blant virksomhetene). Andelen som er enig eller helt enig i påstanden er henholdsvis 19 prosent i befolkningen og 17 prosent blant virksomhetene. Gjennomgående er det små forskjeller i synet på Norid på tvers av bakgrunnsvariablene, både i befolkingen og blant virksomhetene. Figur 30. Virksomheter: I hvilken grad vil du si deg enig eller uenig i følgende påstander om Norid? Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. Kun de som har hørt om Norid (n= ). 11 Se vedlegg for informasjon om fordelinger 12 Ved standardiserte gjennomsnitt viser N til antallet som har fått spørsmålet. Antall svar varierer fra påstand til påstand, og de som har svart 'vet ikke' er ikke med i beregningen av snitt. 28

29 Figur 31. Befolkning: I hvilken grad vil du si deg enig eller uenig i følgende påstander om Norid? Standardiserte gjennomsnitt der 0=helt uenig og 100=helt enig. 'Vet ikke'-kategorien er tatt bort. Kun de som har hørt om Norid (n=91). Selv om det det ikke er en veldig utbredt kjennskap til Norid, så er inntrykket blant de som kjenner til Norid stort sett positivt. Norid har likevel noe å hente når det gjelder å fremstå som innovativ, åpen og serviceinnstilt, samt å fremstå som mer smidig. 29