STEINKJER KOMMUNE. MØTEBOK Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. UTSENDING TIL HØ- RING.

Transkript

1 STEINKJER KOMMUNE MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2008/3335 Klassering: Saksbehandler: Erling Bergh EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. UTSENDING TIL HØ- RING. Trykte vedlegg: - Kommunestyrets sak 88/2008 Eierskapspolitikk - Kommunestyrets sak 134/08 Eiermelding - Regulativ for styrehonorar i aksjeselskap vedtatt av Valgnemnda i 2001 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens saksutredning sendes kommunens heleide selskap samt Steinkjer Havnelager AS til uttalelse, med høringsfrist 1. desember Unni Storstad rådmann

2 Saksopplysninger: I formannskapssak 88/2008 Eierskapspolitikk presenterte rådmannen en rekke prinsipielle problemstillinger knyttet til kommunalt eierskap. Saken var ment å bidra til klargjøring av en prinsipiell plattform for kommunens eierskap, som det deretter skulle utarbeides konkrete vurderinger fra. Formannskapet behandlet sak 88/2008 i møte Det ble fattet slikt vedtak: 1. Formannskapet mener at rådmannens prinsipielle drøfting av eierskapspolitikken er et godt grunnlag for å konkretisere Steinkjer kommunes eierskapspolitikk og eierskapsstrategi. Det er viktig med større oppmerksomhet om eierrollen, for å sikre en størst mulig samla måloppnåelse for kommunens virksomhet. 2. Rådmannen bes om å fremme en sak som konkretiserer kommunens politikk på dette området. Saken skal sluttbehandles i kommunestyret. Formannskapet ønsker fokus på blant annet følgende: Vurdering av overordnede premisser for kommunens forvaltning av sitt eierskap (eierskapspolitikken), slik det er redegjort for i punkt 5.1. Forholdet mellom selskap og eier ved store eller prinsipielle disposisjoner i selskapene er blant de forhold som særlig må drøftes (eierstyringen). Faktagjennomgang av det kommunale eierskapet (de ulike virksomhetene som kommunen har eierskap i). Vurdering av behovet for selskapet / kommunens eierskap, herunder også en vurdering av de ulike selskapenes formålsparagraf, og strategi for det enkelte selskap (eierstrategien). Forslag om et sett med policykrav for kommunale selskap, jfr. punkt 5.3. Dette må også omfatte godtgjøring av styreverv. 3. Ordføreren bes om å legge fram en årlig melding som redegjør for viktige forhold knyttet til det kommunale eierskapet siste år, med utgangspunkt i generalforsamlinger, representantskapsmøter mv. Meldingen legges fram for kommunestyrets første møte etter sommeren. 4. Rådmannen bes om å tilrettelegge for at alle oppnevnte styremedlemmer fra Steinkjer kommune i ulike selskap tilbys skolering i styrearbeid så snart som mulig. Den saken som nå legges fram er oppfølging av pkt 2 i vedtaket. Den bygger på saksutredningen i sak 88/2008 og de prinsipielle vurderingene som er gjort der (se vedlegg). Saksvurderinger: 1. Innledning 1.1 Oversikt over utredningen Selve saksutredningen er delt i 4 kapittel: Kap 2 Forvaltning av kommunens eierskap Kap 3 Policykrav mv Kap 4 Redegjørelse for selskapene, vurdering av behovet for dem, styringsbehov mv Kap 5 Oppsummering 1.2 Saksbehandling i flere etapper I kap 2 og 3 presenteres det konkrete forslag som kan implementeres uten videre forberedelse. Også i kap 4 fremmes det konkrete forslag, men her kreves det nærmere utredning for å få klarlagt og formalisert en rekke forhold knyttet til gjennomføringen. Dette gjelder bl.a. forslaget om å legge ned Steinkjerbygg AS, Steinkjer Rådhus AS og Steinkjer Utbygging AS og legge virksomhetene under rådmannen. I denne saken legges det opp til at kommunestyret fatter prinsipielt vedtak om sitt eierskap og hvordan virksomheten i heleide selskap skal organiseres i framtida, og at det deretter utredes særskilt hvordan dette konkret skal gjennomføres. Dvs at hvis kommunestyret slutter seg til

3 de organisatoriske endringsforlagene som rådmannen presenterer, så vil rådmannen komme tilbake med en eller flere saker om den konkrete gjennomføringen. 1.3 Høring I saksutredningen fremmes det synspunkt og forslag knyttet til konkrete forhold ved kommunens eierskap. Dette berører de ulike selskapene på forskjellig vis, som det er vanskelig å ha full oversikt over i utredningsarbeidet, og som det også kan være vanskelig for selskapene å uttale seg om før de ser den samlede saksframstillingen. I stedet for å ha særskilte drøftingsmøter med selskapenes ledere eller styrer underveis i utredningsarbeidet, legger rådmannen til grunn at saken/utredningen sendes selskapene til høring før den legges fram til endelig behandling. Dette antas å være den formelt riktigste saksbehandlingsmåten. 2. Forvaltning av kommunens eierskap Dette kapitlet handler om de overordnede premissene for kommunens forvaltning av sine selskaper eller eiendeler. Her drøftes følgende: 2.1 Premisser for valg av selskapsorganisering 2.2 Premisser for valg av styremedlemmer 2.3 Godtgjøring for styreverv 2.4 Utbytte 2.1 Premisser for valg av selskapsorganisering Dette avsnittet handler om hvilke faktorer som skal vurderes og avveies når spørsmål om selskapsorganisering av kommunal virksomhet, eller deltakelse i selskapsorganisert virksomhet, skal avklares. Det bør være en premiss i seg selv at det i saker med forslag om selskapsorganisering skal gis en eksplisitt begrunnelse for at det bør velges slik organisering. Ved organisering som aksjeselskap (AS) kan begrunnelsen f.eks være at virksomheten er markedsrettet, at det er et felles prosjekt med private interessenter mv. Organisering som interkommunalt selskap (IKS) kan f.eks begrunnes med ønske om å oppnå stordriftsfordeler, men her bør det også grunngis hvorfor man ikke like gjerne benytter former for interkommunalt samarbeid iht Kommuneloven, eller organiserer det som AS. I tillegg til å opplyse om fordelen med å selskapsorganisere en gitt virksomhet, bør det også redegjøres for evt ulemper med å organisere på denne måten. Her bør særlig behovet for koordinering mellom den (foreslått) selskapsorganiserte og den rådmannsorganiserte virksomheten vurderes. Dette behovet melder seg særlig hvis den selskapsorganiserte virksomheten primært skal levere sine varer eller tjenester innad, dvs til den rådmannsorganiserte virksomheten. Kanskje skal den også inngå i løpende samproduksjon av visse tjenester med denne virksomheten. Med folkevalgte i selskapets styre kan det her også oppstå rollekonflikter (hvis f.eks rådmannen er misfornøyd med selskapets leveranse). Det som her er nevnt (jfr også sak 88/2008) tilsier at man generelt bør unngå selskapsorganisering på slike områder. Om man like vel velger selskapsorganisering, bør man være nøye med å tydeliggjøre hvordan oppgaveløsningen best og mest effektivt skal koordineres mht leveranse, brukere, budsjett, systemløsninger osv. Man bør også vurdere om eksisterende selskap av denne typen bør kommunaliseres, dvs at virksomheten overføres til rådmannen. Dette tas opp nærmere under gjennomgangen av de enkelte selskap (kapittel 4). Med selskapsorganisering følger også en styringsform/-logikk som er langt mer indirekte og på armlengdes avstand enn kommunestyrets styring av den rådmannsorganiserte virksomheten. Det er selskapets styre og ikke kommunestyret som har ansvar og myndighet i forhold til selskapets løpende drift, bl.a. når det gjelder budsjett.

4 Styringslogikken tilsier at kommunestyret normalt utøver sin styring gjennom fastsetting av selskapets vedtekter og i den årlige generalforsamlingen. Vedtektene er imidlertid ikke egnet til å detaljstyre virksomheten, og blir derfor ganske generelle. Dermed er det først og fremst gjennom generalforsamlingen at eierne kan angi retning for selskapets virksomhet, men heller ikke her i detalj. Hvis man ønsker detaljstyring bør man i det hele tatt ikke velge selskapsformen. Muligheten for (detalj- )styring er også forskjellig alt ettersom kommunen er eneeier, eller er eier sammen med andre. Skjer det ekstraordinære ting kan det selvfølgelig innkalles til ekstraordinær generalforsamling. Og for å ha løpende kontroll med større beslutninger i selskapet, kan det vedtektsfeste at visse typer beslutning skal forelegges eier. Det anbefales at det vedtas følgende formulering for dette som innarbeides i vedtektene i alle heleide selskap: Saker som innebærer stor økonomisk betydning for selskapet eller vesentlig endring eller utvidelse av virksomhetsområdet, skal forelegges eier før beslutning fattes. Før det besluttes å selskapsorganisere kommunal virksomhet bør det klargjøres om Forskrift om offentlige anskaffelser i så fall vil legge uheldig føringer/begrensninger på utøvelse av virksomheten. Hvis selskapet opprettes for å utføre oppgaver for kommunen, må man se til at betingelsene for direkte tildeling av oppdrag til selskapet er oppfylt, jfr forskriftens unntak for henholdsvis egenregi og enerett. Når spørsmål om evt selskapsorganisering av kommunal virksomhet, eller deltakelse i selskapsorganisert virksomhet, skal besluttes, skal følgende forhold vurderes og avveies: a) Hvorfor det er ønskelig/fordelaktig med selskapsorganisering b) Evt ulemper med selskapsorganisering, særlig i forhold til samordningsbehov med den rådmannsorganiserte virksomheten, og mulige rollekonflikter for styremedlemmer i den forbindelse. c) Hvorvidt Forskrift om offentlige anskaffelser vil legge uheldige føringer/begrensninger på utøvelse av virksomheten om den selskapsorganiseres. Det anbefales at følgende formulering innarbeides i vedtektene til alle heleide selskap: Saker som innebærer stor økonomisk betydning for selskapet eller vesentlig endring eller utvidelse av virksomhetsområdet, skal forelegges eier før beslutning fattes. 2.2 Premisser for valg av styremedlemmer Når løpende styring av selskapene i hovedsak er et ansvar for styret, utøver eieren/kommunestyret en viss indirekte styring ved oppnevning av styremedlemmer. Kommunestyret kan vektlegge ulike hensyn ved oppnevning av styremedlemmer: Hensynet til helhetlig styring. Det kan hevdes at på samme måte som det er valgperiodens folkevalgte som gjennom råd og utvalg utøver styring over den rådmannsorganiserte virksomheten, bør de også styre de selskapsorganiserte virksomhetsområdene. Etter siste valg er dette gjennomført i de fleste selskapene (unntak er bl.a. Steinkjer Næringsselskap AS). Vi kan anta at folkevalgte styremedlemmer kan ivareta et helhetlig kommunalt perspektiv bedre enn hva eksternt rekrutterte styremedlemmer kan. Hensynet til kompetanse. Tanken her er at det kreves særlig kompetanse om et saksområde og om forretningsdrift for å kunne være ansvarlig for et selskap, særlig hvis selskapet er konkurranseutsatt. Hvor annerledes kompetansekravet er enn for kommunens ordinære virksomhet, kan diskuteres. Uansett er det behov for opplæring. Unngå rollekonflikter. Dette er en problemstilling som særlig oppstår i forbindelse med sel-

5 skap som primært leverer innad (jfr avsnitt 2.1). Her kommer folkevalgte styremedlemmer i en viss ansvarsposisjon overfor rådmannen, ved at denne i prinsippet kan komme med krav, misnøye, klage, forføyning mv overfor selskapet hvis det er mangler ved leveransen. Vi får dermed en speilvending av den normale myndighetsrelasjonen. Slike rollekonflikter og - uklarheter er uheldige, og bør unngås. Ulike hensyn peker altså mot ulike konklusjoner mht hvem man bør oppnevne som styremedlemmer i kommunale selskap. Men aller først bør nok kommunestyret vurdere om det er rimelig å forutsette at de som velges til kommunestyret også skal påta seg styreverv i kommunale selskap. Slike styreverv pålegger for det første de folkevalgte et personlig ansvar som valg til kommunestyret ikke hjemler. For det andre kan et pålagt styreverv gi en annen motivasjon og innstilling til oppgaven enn en forespørsel om styreverv på mer fritt grunnlag. Kommunestyret bør mao overveie å tildele styreverv bare til folkevalgte som aktivt ønsker det. Kanskje blir det da nødvendig å tildele styreverv til andre enn folkevalgte. Dette gjøres til en viss grad også i dag, og viser at spørsmålet om hvem som skal representere kommunen i selskapenes styre pr i dag ikke er prinsipielt avklart. Hvem representerer styrerepresentanten seg selv eller kommunen? Hvis det kun er seg selv, kan man egentlig velge den man finner best skikket, både innenfor og utenfor de folkevalgtes rekker. Hvis styrerepresentanten skal representere kommunen, må man 1) rekruttere folkevalgte som frivillig ønsker styreverv, og 2) ha en arena for både prinsipiell og løpende klargjøring av hva som er kommunens politikk på de ulike selskapsområdene, som styremedlemmene kan konsultere. En er imidlertid skeptisk til om dette vil fungere i praksis. Følgende bør legges til grunn som hovedprinsipp for oppnevning av styremedlemmer i kommunale selskap: a) Som hovedregel skal kommunalt oppnevnte styremedlemmer rekrutteres fra kommunestyret. Bare folkevalgte som selv ønsker det bør velges. Ingen folkevalgte har plikt til å ta på seg styreverv i selskap. b) Kommunalt oppnevnte styremedlemmer skal gis tilbud om styreopplæring tidlig i perioden. c) I selskap som primært leverer varer/tjenester til den rådmannsorganiserte virksomheten, bør styremedlemmene rekrutteres utenfor kommunestyret. 2.3 Godtgjøring for styreverv Det er flere hensyn som skal avveies når det gjelder godtgjøring for styreverv. Muligheten til å påvirke godtgjøringens størrelse er imidlertid forskjellig i heleide selskap på den ene siden, og deleide på den andre. Et spørsmål er om godtgjøringen i heleide selskap bør være forskjellig (lavere) fra hva som er gjengs i typisk markedsorienterte selskap. Kommunen har styreplasser i begge typer selskap, og med stor forskjell kan det bli konkurranse om å komme i de selskapene som betaler mest, på bekostning av mer saklige hensyn. Om man vil rekruttere styremedlemmer utenfor kommunestyret, kan det komme bestemte krav om godtgjøringens størrelse. En markedstilpassing av styregodtgjøringen i heleide kommunale selskap bør imidlertid ikke gi for stor forskjell i forhold til kommunens egne styrer og råd, som slett ikke er noe mindre tyngende mht ansvar og innsats enn et selskapsstyre. Styreverv i selskap legger imidlertid et mer personlig ansvar på styremedlemmene, noe som antakelig tilsier en noe høyere godtgjøring. Det er i dag en viss spredning i godtgjøringen i de heleide kommunale selskapene. Hvis man vil markedstilpasse godtgjøringene kan de kommunale selskapene deles inn i klasser etter økende ansvar, aktivitet, markedsverdi el.l., eller man kan fastsette godtgjøringene individuelt for hvert enkelt selskap. En viser her til at valgnemnda i 2001 vedtok et regulativ for styrehonorar i aksjeselskap hvor Steinkjer kommune har aksjemajoritet, samt kommunale foretak. Her er selskapene

6 delt i 2 grupper, med tilhørende godtgjøringer (vedlegg). Kanskje kan dette tas som utgangspunkt for en ny gjennomgang. Avveining av de ulike hensyn som er nevnt foran må skje på grunnlag av et skjønn som bare kan utøves av kommunestyret selv. Det foreslås at kommunestyret årlig fastsetter godtgjøringen for styreverv i heleide kommunale selskap, etter innstilling fra valgnemnda. Dette skal samtidig være retningsgivende for ordførerens innspill ang styrehonorar i deleide selskap. Kommunestyret bør fastsette følgende godtgjøringer: a) Fast godtgjøring for styreleder b) Fast godtgjøring for styremedlemmer c) Møtegodtgjørelse I kap 4.1 nedenfor gjøres det rede for honorarsatsene i kommunens heleide selskap. 2.4 Utbytte Ingen av Steinkjer kommunes selskapsengasjement er finansielt motivert, dvs har økonomisk avkastning som primært formål. Kommunen har opprettet eller engasjert seg i selskap for å fremme utvikling av lokalsamfunnet eller for å organisere sin egen tjenesteyting på en hensiktsmessig måte, bl.a. i samarbeid med andre. Spørsmålet om avkastning på den investerte kapitalen har derfor vært lite framme. Selv om dette har vært, og fortsatt vil være utgangspunktet for kommunen, forhindrer det ikke at noen av selskapene har en forretningsmessig karakter som bør åpne for utbytte. Utbytte bør ikke være aktuelt fra selskap som i hovedsak leverer til den rådmannsorganiserte virksomheten og får sin godtgjøring over kommunens budsjett. Slike selskap bør normalt ikke sikte mot fortjeneste. Det er i selskap som leverer til markedet det bør vurderes utbytte. Her finner vi følgende heleide selskap: Bogaveien 24A AS DH Eiendom AS Dampsaga Bad og Kulturbygg AS (se imidlertid drøftingen i nedenfor) Steinkjer Tomteselskap AS (se imidlertid drøftingen i nedenfor, idet utbytte ikke er aktuelt hvis forslaget til endring av virksomheten vedtas). I selskap som har markedskarakter bør utgangspunktet være en avkastning på aksjekapitalen på minst innskuddsrente i bank. Selskap med blanding av markeds- og samfunnskarakter tilsier en nærmere vurdering ved fastsetting av avkastningskravet. 3. Policy mv I kommunalt heleide selskap kan kommunen fastlegge selskapets vedtekter. Men også i deleide selskap kan man påvirke utformingen av vedtektene i større eller mindre grad. Det foreslås at Steinkjer kommune innarbeider eller søker innarbeidd følgende i vedtektene i de selskap man har eierskap i, i den grad de passer: a) Offentlighet: Selskapet skal praktisere samme grad av offentlighet som kommunen. b) Etikk. Selskapet skal til enhver tid følge de etiske retningslinjene som gjelder for kommu-

7 nen. c) Miljø. Selskapet skal arbeide aktivt for å ta vare på det ytre miljø relatert til selskapets virksomhet. d) Likestilling. Selskapet skal fremme likestilling i forhold til egne ansatte, og i utøvelsen av egen virksomhet. Det bør videre legges til grunn at de som oppnevnes av kommunestyret til styreverv i både hel- og deleide selskap registrerer sine verv og godtgjøringer i KS s Styrevervregister. 4. Redegjørelse for selskapene, vurdering av behovet for dem, styringsbehov mv I dette kapitlet gjøres det en vurdering av hvert enkelt av de selskapene Steinkjer har eierskap i. Selskapene deles i 3 grupper, som drøftes hver for seg: 4.1 Heleide kommunale aksjeselskap 4.2 Aksjeselskap hvor kommunen er deleier 4.3 Interkommunale selskap Vurderingen gjøres med utgangspunkt i den prinsipielle drøftingen i sak 88/2008, samt momenter i kap 2 og 3 foran. Steinkjer kommune deltar også i en rekke foreninger eller interesseorganisasjoner. Disse tas ikke med i denne saken. 4.1 Heleide kommunale aksjeselskap Bogaveien 24A AS Bogaveien 24A ble i sin tid etablert av AS Steinkjer Industrihus (100% eid kommunalt selskap) og leid ut til Selmer Skanska for bruk til husproduksjon. AS Steinkjer Industrihus ble i 1998/1999 lagt inn i et nytt selskap kalt Steinkjer Næringspark ASA, hvor kommunens eierandel var 52,3%. Da Selmer Skanska i 2003 ønsket å utvide virksomheten, oppsto det visse problemer som endte med at Steinkjer kommune kjøpte Bogaveien 24A, og opprettet selskapet Bogaveien 24A AS. Ved saksbehandlingen ble kjøpet frarådet av rådmannen, som mente at spesielle vilkår overfor en næringslivsaktør i kommunen vil skape presedens for framtidige saker som gjelder tilrettelegging for næringslivet. De avtalte betingelsene er da også relativt gunstige for leietaker, noe som gir seg uttrykk i beskjedne overskudd. Steinkjer kommune har hittil ikke tatt ut utbytte fra selskapet. Iht vedtektene er selskapets virksomhet å erverve og forvalte fast eiendom. I praksis er dette lokaler til Skanskas husfabrikk. Selskapet har ingen fast ansatte, men kjøper sine tjenester av Steinkjer kommune. Aksjekapitalen er kr ,-, og samlet egenkapital er kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,- og langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007var kr ,-. Overskuddet var kr ,-, og ble vedtatt tillagt egenkapitalen. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Leif Røkke (leder), Sigrun Risholt Nielsen og Trond Wæhre. Røkke og Wæhre er medlem av kommunestyret, mens Risholt Nielsen ikke er det.

8 Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr 6.000,- Møtegodtgjørelse kr 750,- Vurdering: Formålet med selskapet er som nevnt å legge til rette for næringsvirksomhet. Selv om virksomheten ikke er forretningsmessig motivert fra kommunens side, har den like vel forretningsmessig karakter. For kommunen er dette eksternt rettet virksomhet, som ikke har noen forbindelse med kommunens tjenesteyting. Virksomheten bør derfor fortsatt drives som AS. Det kan imidlertid problematiseres om kommunen skal gå inn i enkeltengasjement av denne typen. I den grad kommunen skal engasjere seg i tilrettelegging for næringslivet, bør det nok helst skje gjennom et særskilt selskap for næringsareal/-bygg. På denne måten vil det etableres like, og kanskje mer forretningsmessige, vilkår mellom utleier og leietaker enn i denne typen direkte/spesifikt engasjement fra kommunens side. Dette er ikke å forstå som noen innvending mot engasjementet med å legge til rette for Skanska, men synspunkt på hvilken form og på hvilke betingelser slike engasjement bør ha. Selskapet videreføres som i dag, men det bør vurderes å ta ut utbytte, jfr 2.4 foran Dampsaga Bad og Kulturbygg AS Selskapet er resultat av en fusjon i år 2000 mellom to kommunalt heleide selskap, henholdsvis Dampsaga Bad AS og Dampsaga Kulturbygg AS. Samfunnshuset AS er et 100% eid datterselskap av Dampsaga Bad og kulturbygg AS. Selskapets formål er iht vedtektene å eie Dampsaga kulturbygg, eie og drive Dampsaga Bad og eie aksjer i Samfunnshuset AS. Det er vedtektsfestet at selskapets overskudd skal tillegges selskapets egenkapital. Selskapet hadde i fast ansatte, til sammen 8,53 årsverk. Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,- og langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,-, og ble vedtatt disponert til nærmere angitte formål i selskapet. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Gunnar Severeide (leder), Bjørn Tranås (nestleder), Liv Thun, Anne Berit Lein og Stein Arve Torgnesøy. Alle er medlem/varamedlem av kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring nestleder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr 750,- Vurdering: Dampsaga Bad og Kulturbygg AS driver en relativt blandet virksomhet. Selskapet er da også resultat av en fusjon av 3 virksomheter som tidligere drev hver for seg: Dampsaga bad, Dampsaga kulturbygg og Samfunnshuset.

9 Dampsaga bad er en moderne badevirksomhet. Selv om badet viderefører en offentlig folkebadtradisjon, er det pr i dag relativt kommersielt orientert/markedsorientert. Det er mao rettet mot eksterne, private brukere, og det er derfor ingen vesentlige problemstillinger knyttet til koordinering/samproduksjon med den rådmannsorganiserte virksomheten. Selv om virksomheten til en viss grad er markedsrettet, og ikke er en pliktig kommunal ytelse, anses det som hensiktsmessig at den fortsatt eies av kommunen. Dette for å sikre det brede velferds- og folkehelsepoenget med badet, derunder moderat pris. Steinkjer kommune yter et årlig tilskudd på omkring 1,5 mill kr til badets drift. Det er imidlertid ingen grunn til at vedtekten skal stenge for at kommunen tar utbytte fra selskapet. Dampsaga kulturbygg representerer den bygningsmessige siden av Dampsaga kulturhus. Det aller meste av virksomheten som foregår inne i kulturhuset er derimot organisert under rådmannen. Dampsaga kulturbygg leverer mao i hovedsak tjenester til den rådmannsorganiserte virksomheten. Erfaringen viser at det er behov for å samordne det bygningsmessige og den virksomheten som skjer i kulturhuset. Den bygningsmessige driften bør derfor organiseres på linje med skolebygg, sykeheimsbygg osv, dvs under rådmannen (kommunens eiendomsenhet). Samfunnshuset. De første 10-årene etter krigen var dette et sentralt bygg i Steinkjer kommunes virksomhet. Her var det i sin tid både kommunale kontorer, bibliotek og bad. Etter hvert ble disse virksomhetene flyttet til rådhuset og til Dampsaga kulturhus. I dag drives det utleie av kontorer/lokaler til eksterne, samt noen få kommunale aktiviteter. Det er ikke spesielle behov for koordinering med av selve bygningsdriften med den rådmannsorganiserte virksomheten. Etter som så stor del av Samfunnshuset leies ut til ekstern forretningsmessig virksomhet, er det antakelig mest hensiktsmessig at det fortsatt organiseres som aksjeselskap. Selv om virksomheten ikke har noen naturlig sammenheng med virksomheten i badet, er det antakelig praktisk å videreføre den tilknytningen (som datterselskap) som allerede eksisterer. a) Dampsaga Bad og kulturbygg AS splittes i - Dampsaga Bad AS, med Samfunnshuset AS som datterselskap - Dampsaga Kulturbygg, som avvikles som aksjeselskap og legges under rådmannen b) Begrensningen for utdeling av utbytte oppheves DH Eiendom AS Selskapet ble opprettet i 1987, for å tilby lokaler til Distriktshøgskolen (DH - forløperen til dagens HiNT). DH Eiendom AS bygger og driver lokaler for HiNTs virksomhet i Steinkjer, på basis av langsiktige leieavtaler. I 2007 ble det tidligere heleide datterselskapet Meieriet Eiendom AS innfusjonert i morselskapet. Her drives det også forretningsmessig utleie. Selskapets formål er å planlegge, oppføre, eie, forvalte, leie, kjøpe og selge fast eiendom, salg og kjøp av aksjer samt delta som aksjonær i andre selskaper, og for øvrig et hvert forhold som har naturlig forbindelse med det beskrevne formål. Selskapet har 1 ansatt (vaktmester i 100% stilling). Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,- og langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,-. Av dette ble kr ,- avsatt til utbytte. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Helge Lønnum (leder), Tor Erik Jensen og Grete Folden Alle unntatt Tore Erik Jensen er medlem/varamedlem av kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer:

10 Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr 1.000,- pr møte Vurdering: Tilrettelegging for HiNTs behov for lokaler er en viktig strategisk oppgave for Steinkjer kommune. Det er viktig for Steinkjersamfunnet at HiNT er lokalisert her, og etablering av et partnerskap med staten gjennom DH Eiendom er et bidrag til å sikre den framtidige tilstedeværelsen. Dette er nok det overordnede formålet med selskapet. Selve oppgaven utleie av undervisningslokaler - har forretningsmessig karakter, og det er naturlig å organisere dette som aksjeselskap. Det er ingen koblinger til den virksomheten som er organisert under rådmannen. Utleievirksomheten i tidligere Meieriet Eiendom AS er det imidlertid hverken strategiske eller andre grunner til at kommunen skal engasjere seg i. Grunnen til det opprinnelige kommunale engasjementet var situasjonsbetinget, og det bør nå vurderes å avvikle engasjementet og gjenopprette fokus på tilrettelegging for HiNTs behov. a) DH Eiendom AS videreføres som i dag b) Virksomheten knyttet til tidligere Meieriet Eiendom AS vurderes avviklet. c) Det bør overveies å ta ut kommunalt utbytte STAS AS STAS AS (tidligere Steinkjer ASVO AS) er en arbeidsmarkedsbedrift som driver sin virksomhet i Ølvegata i Steinkjer. Virksomheten finansieres i hovedsak av offentlige tilskudd, men har også salgsinntekter fra produkter som selges i markedet. STAS AS er et viktig velferdstiltak, med betydelig statlig støtte som avlaster kommunens budsjett. Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede, til enhver tid i samsvar med retningslinjer fastsatt av statlig myndighet. Selskapet har ikke til formål å skaffe aksjonærer økonomisk utbytte. Eventuelt overskudd skal forbli i driften og utnyttes til forhold som kan bedre arbeidssituasjonen for de yrkeshemmede. Ved eventuell oppløsning av selskapet, tilfaller formuen Steinkjer kommune. Selv om selskapet har offentlig formål og offentlig støtte, er deler av virksomheten markedsorientert gjennom bl.a. salg av produkter. Etter som formålet ikke er å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, har selskapet skattefritak. Selskapet har 33 ansatte fordelt på 28 årsverk (2007). Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,- og langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Underskuddet var kr ,-. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Bente Karin Trana (leder), Grete Dalemark (nestleder), Karl Anders Fjerstad, Torfinn Aas, Johan Chr Mørkved. I tillegg ble det valgt en ansatterepresentant. Alle medlemmene er medlem/varamedlem til kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr 750,- pr møte

11 Vurdering: Virksomheten er i utgangspunktet en produksjonsbedrift, som produserer for salg i markedet. Dette gjør det naturlig å organisere virksomheten som aksjeselskap. Selskapsformen er også valgt på bakgrunn av forutsetninger i de statlige tilskuddsordningene. Det er ingen koordineringsbehov mot den rådmannsorganiserte virksomheten som tilsier endring av organisasjonsformen. Selskapet videreføres som i dag Steinkjerbygg AS Steinkjerbygg AS er et eiendomsselskap med hovedformål å tilby boliger til ulike brukergrupper som kommunen har ansvar for å bistå med bolig. Selskapets virksomhet er Innleie/kjøp og utleie, forvaltning, drift og vedlikehold av boliger, bofellesskap og eldresentra eller lignende og alt som står i naturlig forbindelse med dette, primært for å oppfylle de behov som knytter seg til kommunal tjenesteyting og øvrig kommunale virksomhet. Selskapet eier og forvalter ca 370 boenheter. I tillegg forvalter selskapet ca 380 boenheter eid av Steinkjer kommune. Disse boenhetene disponeres for boligsosiale formål, og tildeles av en kommunal tildelingsnemnd. Selskapet har 11 heltidsansatte og 5 deltidsansatte (2007). Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,- og langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,24. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Olaug Fjellmo Fjørtoft, Mimmi Moe, Erik Bartnes, Arnfinn Monsen og Leif Arne Hafstad (alle er medlem/varamedlem til kommunestyret). I tillegg ble det valgt en ansatterepresentant. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styrets nestleder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr 6.272,- Møtegodtgjørelse styrets leder kr 850,- pr møte Møtegodtgjørelse styremedlemmer kr 750,- pr møte Vurdering: Selskapet ivaretar i hovedsak boligtjenester for spesielle brukergrupper som kommunen er pliktig å tilby bolig. Boligtjenestene er en integrert del av kommunens øvrige helse- og sosialtjeneste, dvs at Steinkjerbygg AS her deltar i en samproduksjon med den rådmannsorganiserte virksomheten (BO, sosialtjeneste, flyktningtjeneste mv). Dette er store tjenesteområder, med betydelig behov for å koordinere både praktiske og økonomiske forhold mellom partene. Denne koordineringen kompliseres av at en av de mange samproduserende enhetene boligvirksomheten - er selskapsorganisert, og dermed ligger utenfor rådmannens myndighet. Det betyr at kommunestyret blir koordineringsmyndighet. Denne myndigheten utøves i praksis bare via den årlige generalforsamlingen, noe som er lite hensiktsmessig når det er snakk om koordinering av løpende driftsoppgaver. Det hører med til bildet at det er et ganske stort økonomisk mellomværende mellom Steinkjerbygg AS og den rådmannsorganiserte virksomheten. Dette har i flere år gitt opphav til uenighet. Det har også vært langvarige diskusjoner om den praktiske grensedragningen mellom Steinkjerbygg AS og

12 den rådmannsorganiserte virksomheten sitt driftsansvar. Her ligger det også mulige rollekonflikter i forhold til styret, som er rekruttert fra kommunestyret. Ut fra ovennevnte mener rådmannen at dagens organisering er uhensiktsmessig, og at boligvirksomheten bør kommunaliseres. Det betyr for det første at forvaltningen av kommunens egne boliger overtas av rådmannen, dvs at leieavtalen med Steinkjerbygg sies opp. For det andre betyr det at boligene som i dag eies av Steinkjerbygg AS overdras til kommunen, og legges til rådmannens forvaltning. I praksis legges dermed virksomheten i Steinkjerbygg AS ned. Selskapet kan bestå rent formelt, hvis dette er ønskelig, men det foreslås at det avvikles. Tidligere har det vært pekt på at en overdragelse av Steinkjerbygg AS sine eiendommer til kommunen vil medføre dokumentavgift, og dermed en relativt stor utgift. Dokumentavgift påløper imidlertid bare dersom overdragelsen tinglyses, noe som ikke er nødvendig her. Det foreslås at selskapets virksomhet kommunaliseres og at selskapet avvikles. Steinkjerbygg AS sine boliger overdras til Steinkjer kommune, og boligforvaltningen overtas av rådmannen Steinkjer Næringsselskap AS Steinkjer kommune har i lang tid utøvd det meste av sitt næringsarbeid gjennom Steinkjer Næringsselskap AS (SNS), som ble opprettet i Etter at kommunen på 1990-tallet la ned stillingen som næringssjef i den rådmannsorganiserte virksomheten, har næringsarbeidet i all hovedsak vært administrert av SNS. Bl.a. etter initiativ fra Steinkjer Næringsforum ble kommunens næringsarbeid i 2007 vurdert av et utvalg med representanter fra både næringslivet og kommunen. I sak 141/07 sluttet Steinkjer kommunestyre seg til utvalgets forslag, som bl.a. gikk ut på å gjøre SNS til et heleid kommunalt selskap. Dette er senere effektuert. For øvrig ble det lagt til grunn at kommunens organisering av sitt næringsarbeid gjennom SNS skulle fortsette som før. Siden vedtaket i 2007 har det ikke skjedd noe som tilsier en annen løsning. Selskapets vedtekter ble endret på generalforsamlingen i I følge de nye vedtektene er selskapets formål å fremme næringslivet i Steinkjer kommune og bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og bedre grunnlaget for nyetableringer, herunder arbeide aktivt for å fremskaffe nye satsingsområder for Steinkjers næringsliv. Selskapet kan ta del i enhver virksomhet som har naturlig tilknytning til de ovenfor skrevne formål, eller som aksjeeier i selskap med tilsvarende formål. Selskapet hadde i ,3 årsverk fordelt på 5 ansatte. Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Det er ikke bokført varige driftsmidler. Langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,-. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Håvard Haarstad (leder), Kristin Wibe (nestleder), Bjørn Arild Gram, Inger Mari Bomo og John Martin Amdal. Av disse er det bare Bjørn Arild Gram som er medlem/varamedlem i kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr 6.000,- Møtegodtgjørelse kr 750,- pr møte Vurdering: Organisering og oppgaver for Steinkjer Næringsselskap AS ble gjennomgått i Det er ingen nye moment som tilsier endringer i forhold til det som da ble vedtatt. Det påpekes at flertallet av

13 styremedlemmene i selskapet ikke er medlem/varamedlem i kommunestyret. Det vises her til drøftingen i pkt 1.2. Selskapet videreføres som i dag Steinkjer Rådhus AS Steinkjer Rådhus AS er et heleid kommunalt selskap, og har Steinkjer kommune som eneste leietaker. At bygget er organisert som AS, har sammenheng med at KLP var medeier fra starten. Steinkjer kommune overtok på et senere tidspunkt KLP s aksjer, og ble eneeier. Selskapets formål er bygging og drift av et administrasjonsbygg for Steinkjer kommune og virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapet har ingen egen driftsorganisasjon, men har i praksis vært fulgt opp av den rådmannsorganiserte eiendomsforvaltningen. Dette har vært noe av grunnen til at styret fram til generalforsamlingen i 2008 har vært bemannet fra kommunens administrasjon. Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,-. Langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,-, og ble brukt til å styrke egenkapitalen. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Per Ivar Nikolaisen, Liv Berit Ansnes og Leif Arne Hafstad. Alle er medlem/varamedlem av kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr 6.000,- Møtegodtgjørelse kr 750,- pr møte Vurdering: Selskapet leverer utelukkende internt, og inngår i praksis i den rådmannsorganiserte eiendomsforvaltningen. Det er uhensiktsmessig å organisere en virksomhet som er så integrert i den løpende rådmannsorganiserte driften som aksjeselskap. Selskapet avvikles og eiendommen overføres til kommunen. Drift av virksomheten legges til rådmannen Steinkjer Tomteselskap AS Fra starten i 1968 hadde Steinkjer Tomteselskap AS som hovedbeskjeftigelse å erverve areal og gjøre dem byggeklare for tomtesøkere, primært for bygging av eneboliger og rekkehus. Den gangen var det offentlige en helt sentral aktør for å skaffe areal og bygge ut infrastruktur for boligbygging, både i sentrum og i bygdene. Med store etterkrigskull i etableringsfasen var etterspørselen stor, samtidig som idealet for de fleste var frittliggende enebolig. I løpet av 1990-årene endret dette bildet seg, dels ved at etterspørselen etter tomter i grendene nesten ble borte, og dels ved at ønsket om enebolig i stor grad ble erstattet av ønske om blokkleilighet i bysentrum. Som følge av dette har behovet for opparbeiding av tomtefelt blitt sterkt redusert. I denne situasjonen har Tomteselskapet valgt å engasjere seg i bygging av boliger for salg (Nedre Sannan, Steinvika Terrasse). Selskapet forvalter fortsatt ledige tomter i tidligere opparbeidde tomtefelt.

14 Selskapets formål er å erverve arealer i Steinkjer kommune, passende til tomter, gjøre disse byggeklare og overdra dem til tomtekjøpere. Selskapet kan dessuten forestå oppføring av bygg. Selskapet skal drive utbygging med sosial og geografisk profil, tilpasset de retningslinjer som blir gitt av lokale politiske vedtak. Selskapet skal ikke drive med økonomisk gevinst som formål. Oppstår det overskudd i enkeltprosjekter skal dette nyttes til dekning av underskudd i andre prosjekter, jfr punktet over. Selskapet hadde i 2007 ingen egne ansatte. Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Selskapet har ikke bokført varige driftsmidler eller langsiktig gjeld, noe som har sammenheng med den prosjektvirksomheten som selskapet driver. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,-, og ble brukt til å styrke egenkapitalen. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Per Tore Bratberg, Heidi Henriksen og Snorre Aurstad. Ingen er medlem/varamedlem av kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr 750,- pr møte Vurdering: Steinkjer Tomteselskap AS har fortsatt en rolle å spille, dels med å forvalte selskapets opparbeidde men ennå usolgte boligtomter (tomtereserven), og dels som et parat organ for å følge opp framtidige tomtebehov. For tiden er det lav aktivitet på dette området, men det er viktig at kommunen opprettholder en beredskap gjennom Tomteselskapet. Tomteselskapets virksomhet er eksternt rettet og har såpass forretningsmessig karakter, at det fortsatt bør organiseres som aksjeselskap. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om det bør være en kommunal oppgave å bygge boliger for salg i det private markedet. Her er det mange andre aktører, og det er neppe behov for en offentlig utbygger for å dekke behovet. Det bør derfor overveies å avgrense selskapets virksomhet til det som fortsatt kan sies å være en offentlig oppgave, å sikre at innbyggerne har tilgang til gode og prisgunstige tomter. Selskapet videreføres som i dag, men det foreslås at formålet begrenses til tomtevirksomhet Steinkjer Utbygging AS Selskapet ble stiftet i 2002 av Steinkjer kommune, for å ta seg av kommunens byggeprosjekt. Mer presist gjelder det prosjekt knyttet til bygninger/eiendommer, mens byggeprosjekt knyttet til vei, vann, kloakk o.l. ivaretas av kommunens avdeling for Plan, miljø og natur. Selskapets formål er eiendomsutvikling og nybygging etter oppdrag fra kommunen og kommunalt eide selskaper og annen virksomhet i tilknytning til dette. Forut for etableringen av Steinkjer Utbygging AS ble kommunens byggeprosjekt ivaretatt av kommunens egen eiendomsenhet. Selskapet hadde i 2007 ingen egne ansatte. Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Selskapet har ikke bokført varige driftsmidler eller langsiktig gjeld, noe som har sammenheng med den prosjektvirksomheten som selskapet driver. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,-, og ble brukt til å styrke egenkapitalen.

15 På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Helge Lønnum (leder), Åge Flægstad, Liv Berit Ansnes, Arnhild Bilstad Opdahl og Bjørn Ole Grodås. Alle er medlem/varamedlem av kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr 750,- pr møte Vurdering: Virksomheten i Steinkjer Utbygging AS dreier seg så godt som utelukkende om tjenesteleveranse til den rådmannsorganiserte virksomheten. Til en viss grad kan selskapet karakteriseres som et kommunalt konsulentfirma, med monopol på teknisk/økonomisk planlegging og gjennomføring av kommunale byggeprosjekt. Tidligere i denne saken er det argumentert for at selskap som i hovedsak leverer til den rådmannsorganiserte virksomheten, bør vurderes rekommunalisert. Dette gjelder også her. Det er neppe grunn til å organisere utbygging av bygninger annerledes enn man organiserer utbygging av andre kommunale anlegg (vei, vann, avløp osv). Når det gjelder bygninger er man dessuten ennå mer avhengig av omfattende dialog og koordinering mot brukerne og deres behov. Det er også ønskelig å ha den kompetansen som Steinkjer Utbygging AS opparbeider løpende til stede hos rådmannen, når ulike utbyggingsbehov, strukturendringer osv skal vurderes. Motsatt er det vanskelig å peke på fordeler med selskapsorganisering av denne virksomheten, dvs av å plassere den på armlengdes avstand i forhold til den som er hovedansvarlig for helheten i kommunens omfattende fordeling og bruk av bygningsressurser. Selskapets virksomhet kommunaliseres, og legges til rådmannen. Selskapet avvikles. 4.2 Aksjeselskap hvor kommunen er deleier. I aksjeselskap hvor kommunen er deleier, er kommunens formelle mulighet til å påvirke selskapets virksomhet først og fremst avhengig av eierandel og av vedtektene. F.eks vil visse beslutninger kreve minst 2/3 flertall, og hvis Steinkjer kommune eier minst 2/3 av aksjene i et selskap, kan man alene avgjøre en rekke viktige spørsmål. Man har også avgjørende innflytelse på valg av styremedlemmer. Eier man minst 1/3 av aksjene kan man tilsvarende blokkere for vedtak som krever 2/3 flertall. Mindre eier andeler gir formelt sett vesentlig mindre innflytelse på viktige avgjørelser som vedtekter, godtgjørelser, policy osv. Gjennomgangen av kommunens eierskap i aksjeselskap hvor kommunen er deleier, gjøres enklere enn for de heleide. Redegjørelsen for formål, økonomi mv utelates. Det henvises her til ordførerens eiermelding 2008, som ble lagt fram for kommunestyret i møte , sak 134/08, hvor dette er gjort godt rede for. Nedenfor vurderes først og fremst om det bør gjøres endringer i eierskapet Trøndelag Forskning og Utvikling AS Dette vurderes som et strategisk eierskap i en sentral kompetansevirksomhet lokalisert i Steinkjer. Kommunens eierandel er 4% (kr ,-), og det er ingen kommunale representanter i styret. Rådmannen mener at vurderingen av dette som et strategisk eierskap gjelder fortsatt, og foreslår ingen endringer.

16 4.2.2 Naboer AB Dette vurderes som et strategisk eierskap i en regional samarbeidsordning, særlig for utvikling innenfor kultur og reiseliv i Trøndelag og Jämtland. Kommunens eierandel er ca 6% (ca kr ,-). Rådmannen mener at vurderingen av dette som et strategisk eierskap gjelder fortsatt, og foreslår ingen endringer Steinkjerhallen AS Etablering og drift av Steinkjerhallen gjennom Steinkjerhallen AS er et samarbeid mellom Nord- Trøndelag Fylkeskommune og Steinkjer kommune. Selv om virksomheten er offentlig basert og begrunnet, er den rettet mot ulike eksterne brukere på delvis markedsmessige betingelser. Kommunens eierandel er 60% (ca kr ,-). Rådmannen mener at aksjeselskapsformen er naturlig etter som det er to parter som samarbeider om en delvis forretningsmessig virksomhet, og foreslår ingen endringer Reko AS Selskapet driver yrkesmessig attføring gjennom kommersiell produksjon, salg og service, dvs at det driver en form for forretningsmessig virksomhet. Dessuten er dette et samarbeid mellom flere aktører. Kommunens eierandel er ca 25% (ca kr ,-). Rådmannen mener at aksjeselskapsformen er naturlig etter som det er flere parter som samarbeider om en delvis forretningsmessig virksomhet, og foreslår ingen endringer Steinkjer Skidrift AS Selskapet er resultat av en samordning og formalisering av tidligere samarbeids- og støtteordninger for drift av skianlegg mellom kommunen og skiidretten. Kommunens eierandel er 50% (kr ,-). Rådmannen mener at aksjeselskapsformen er naturlig etter som det er flere parter som samarbeider om en delvis forretningsmessig virksomhet, og foreslår ingen endringer Steinkjer Byjubileum AS Selskapet er under avvikling Leiv Eriksson nyskaping AS Dette vurderes som et strategisk eierskap i en regional samarbeidsordning om næringsutvikling. Kommunens eierandel er 0,4% (kr 906,-). Rådmannen mener at aksjeselskapsformen er naturlig etter som det er mange som samarbeider om forretningsmessig virksomhet, og foreslår ingen endringer Ecopro AS Dette er en samarbeidsordning mellom ca 50 kommuner for å bygge og drive et avansert anlegg for behandling av organisk avfall. Avfallbehandlingen produserer energi og kompost, som kan avsettes i markedet.

17 Rådmannen mener at aksjeselskapsformen er naturlig etter som det er flere parter som samarbeider om en delvis forretningsmessig virksomhet, og foreslår ingen endringer Trønder-Tre AS Selskapet har nylig begjært oppbud Steinkjer Havnelager AS Grunnen til at kommunen er engasjert i lagervirksomhet skyldes historiske forhold som en antar ikke gjelder i dag. De andre eierne er forretningsaktører. Kommunens eierandel er ca 46% (kr ,-). Det er vanskelig å finne begrunnelse for at kommunen i dag skal ha eierskap i havnelageret, og rådmannen foreslår at aksjeposten søkes solgt Miljø-Service Trøndelag AS Selskapet er avviklet. 4.3 Interkommunale selskap Interkommunale selskap (IKS) er offentligrettslige organ, og bare kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskap kan være deltakere. Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosenteller brøkdel av selskapets forpliktelser. Det er i hovedsak virksomhet av ikkekommersiell karakter som organiseres som IKS, og ofte slik at kommunene dekker kostnadene med virksomheten etter en bestemt fordelingsnøkkel. Nedenfor vurderes det først og fremst om samarbeidet og organisasjonsformen er hensiktsmessig. Hvorvidt selskapet driver effektivt eller yter gode tjenester tas ikke opp her Innherred brannvesen IKS Selskapet er nylig opprettet og har 5 deltakerkommuner. Rådmannen vurderer organiseringen som hensiktsmessig, og har ingen forslag om endringer KomRev IKS Selskapet eies av 26 kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland, samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen vurderer organiseringen som hensiktsmessig, og har ingen forslag om endringer KomSek IKS Selskapet eies av 21 kommuner i Nord-Trøndelag, samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen vurderer organiseringen som hensiktsmessig, og har ingen forslag om endringer Lierne Nasjonalparksenter IKS Selskapet eies av 5 kommuner og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det meste av kostnadene dekkes av Nord-Trøndelag fylkeskommune og statstilskudd.

18 Rådmannen vurderer organiseringen som hensiktsmessig, og har ingen forslag om endringer Interkommunalt arkiv i Trøndelag IKS (IKA Trøndelag IKS) Selskapet eies av 35 kommuner samt de to fylkeskommunene i Trøndelag. Rådmannen vurderer organiseringen som hensiktsmessig, og har ingen forslag om endringer. 5. Oppsummering Anbefalingene som er foreslått i det foregående, oppsummeres her Premisser for valg av selskapsorganisering Når spørsmål om evt selskapsorganisering av kommunal virksomhet, eller deltakelse i selskapsorganisert virksomhet, skal besluttes, skal følgende forhold vurderes og avveies: a) Hvorfor det er ønskelig/fordelaktig med selskapsorganisering b) Evt ulemper med selskapsorganisering, særlig i forhold til samordningsbehov med den rådmannsorganiserte virksomheten, og mulige rollekonflikter for styremedlemmer i den forbindelse. c) Hvorvidt Forskrift om offentlige anskaffelser vil legge uheldige føringer/begrensninger på utøvelse av virksomheten om den selskapsorganiseres. Det anbefales at følgende formulering innarbeides i vedtektene til alle heleide selskap: Saker som innebærer stor økonomisk betydning for selskapet eller vesentlig endring eller utvidelse av virksomhetsområdet, skal forelegges eier før beslutning fattes Premisser for valg av styremedlemmer Følgende bør legges til grunn som hovedprinsipp for oppnevning av styremedlemmer i kommunale selskap: a) Som hovedregel skal kommunalt oppnevnte styremedlemmer rekrutteres fra kommunestyret. Bare folkevalgte som selv ønsker det bør velges. Ingen folkevalgte har plikt til å ta på seg styreverv i selskap. b) Kommunalt oppnevnte styremedlemmer skal gis tilbud om styreopplæring tidlig i perioden. c) I selskap som primært leverer varer/tjenester til den rådmannsorganiserte virksomheten, bør styremedlemmene rekrutteres utenfor kommunestyret. 5.3 Godtgjøring for styreverv Det foreslås at kommunestyret årlig fastsetter godtgjøringen for styreverv i heleide kommunale selskap, etter innstilling fra valgnemnda. Dette skal samtidig være retningsgivende for ordførerens innspill ang styrehonorar i deleide selskap. Kommunestyret bør fastsette følgende godtgjøringer a) Fast godtgjøring for styreleder b) Fast godtgjøring for styremedlemmer c) Møtegodtgjørelse