Samfunnssikkerhet. Pandemi er Norge forberedt? SIDE 8-9. Nr Foto: Scanpix

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet. Pandemi er Norge forberedt? SIDE 8-9. Nr. 01-2008. Foto: Scanpix"

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Pandemi er Norge forberedt? SIDE 8-9 Foto: Scanpix

2 2 Kalender Innhold April M T O T F L S Mai M T O T F L S april: DSBs øvingskonferanse, Oslo, 4. april: Sprengningskonferansen 2008, Gardermoen (Maskinentreprenørenes Forbund), mai: Eliaden, Lillestrøm (Energibedriftenes Landsforening) mai: Brannvernkonferansen 2008, Trondheim (Norsk Brannvernforening), 30. mai -1. juni: Brannsjefkonferanse, Alta (Norsk Brannbefals Landsforbund) 3 Aksjon «Trygg hyttekos» 4 5 Trysilsatsing gir resultater om brannsikkerhet i utleiehytter 6 7 Kjekkasar ein fare om tryggleik i alpinbakken 8 9 Pandemisk influensa - er Norge forberedt? Produkttryggleik for dårleg kontroll Trygge lokalsamfunn enkle tiltak med stor effekt Akseptabel risiko kvar går grensa? Kronikk: Hvorfor er risikoanalyser så vanskelig? Styrket brannetterforskning Vi snakker med Jørgen Kosmo 22 Mange kommuner uten reservestrøm 23 Kort og godt Nytt fra biblioteket 24 Min Tryggleikskvardag Anette Havnen Pandemi Det moderne samfunn kjennetegnes av g jensidig avhengighet. Hendelser innenfor èn sektor får raskt konsekvenser for andre viktige samfunnsaktører. En influensapandemi er ett eksempel på et scenario som vil berøre svært mange av oss, fra individ til storsamfunn. Til nå har det vært størst oppmerksomhet om de rent helsemessige konsekvensene av en pandemi, men en slik situasjon vil også kunne medføre betydelige konsekvenser for samfunnet som helhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har derfor i årets nasjonale sårbarhets- og beredskapsrapport blant annet valgt å fokusere på de samfunnssikkerhetsmessige konsekvensene av en influensapandemi. Konsekvenser av langvarig sykefravær og avhengighet mellom ulike samfunnsfunksjoner er noen perspektiver som blir belyst i rapporten. Norsk helsevesen har g jort grundige forberedelser for å stå rustet til å møte en influensapandemi. DSBs vurdering er at svært mange samfunnssektorer fortsatt har en jobb å g jøre, for å være tilstrekkelig forberedt. Det er avg jørende at alle ansvarlige aktører, offentlige og private, tar inn over seg de utfordringer som en slik situasjon vil innebære. Det må planlegges og sørges for tilstrekkelig beredskap for å kunne håndtere situasjonen, dersom den oppstår. En influensapandemi vil ikke bare være en utfordring for helsevesenet. Sykefravær vil være en nøkkelfaktor for mange sektorer, siden arbeidskraft er en kritisk innsatsfaktor i mange viktige samfunnsfunksjoner. Fravær av arbeidskraft i èn sektor vil kunne føre til alvorlige ringvirkninger. Felles oversikt over risiko og sårbarhet, tilg jengelige ressurser, samordning av planverk, samt felles og samordnet krisehåndtering vil bidra til å redusere konsekvensene. I tillegg bør virksomhetene sørge for å ha reserveordninger, slik at nøkkelkompetanse kan erstattes ved sykefravær. DSB retter derfor en sterk oppfordring til de enkelte aktører om å ta denne utfordringen på alvor. Grunnberedskapen i Norge er god, fordi vi evner å samarbeide om gode løsninger. Samtidig g jør den g jensidige avhengigheten oss sårbar. Det er vår tids nasjonale beredskapsutfordring. Jon A. Lea

3 Aksjon «Trygg hyttekos» 3 Foto: Morten Rakke - Hyttebranner kan unngås! Hvert år rykker brannvesenet ut til omlag 100 hyttebranner. Verdier for over 180 millioner kroner går tapt. Sju av ti hyttebranner har sammenheng med bruk av åpen ild og elektrisitet. Mange branner kunne med andre ord vært unngått med større aktsomhet. Kravene til brannsikkerhet og forholdsregler er akkurat de samme på hytta som hjemme i stua, men det ser ut som vi er mindre oppmerksomme på hytta, sier senioringeniør Lars Haugrud i DSB. Mens for eksempel prosent av boligbrannene skyldes bruk av åpen ild, slik som røyking, fyring og levende lys, er åpen ild skyld i prosent av hyttebrannene. hyttekommuner. Cirka 25 kommunale brannvesen deltar. Aksjonen er tilrettelagt sentralt av DSB, Norsk Brannvernforening og forsikringsselskapet TrygVesta og retter seg mot eiere av private hytter og virksomheter som driver profesjonell utleie. Det er omlag hytter og fritidsboliger i Norge, men antallet vokser raskt. Prognosesenteret beregner at det er regulert områder for minst nye hytter i årene som kommer. Hyttene vokser ikke bare i størrelse og standard, men også i antall. De fleste hyttene har også innlagt strøm. Dette g jenspeiles i brannårsaksstatistikken. En firedel av hyttebrannene har sammenheng med bruk av elektrisitet, enten på grunn av feil ved anlegg/utstyr eller feil bruk av ustyret. Aksjonen er forebyggende og holdningsskapende, og har fokus på betydningen av å ha fungerende røykvarslere. En undersøkelse som Norsk Brannvernforening og TrygVesta g jennomførte i 2007, viste at en av fire hytter ikke hadde sikkert brannvarslingsutstyr. Derfor er det kjøpt inn et antall røykvarslere som skal deles ut gratis til hytter hvor røykvarsler ikke er montert. Hvis brann oppstår, er det nødvendig å handle raskt og systematisk for å hindre tap av liv og begrense skader på helse og materielle verdier. Alt skjer svært fort. Det er ingen tid å miste. Sørg først for at alle kommer seg trygt ut. Det er aller viktigst. Ring deretter brannvesenet og forsøk å slokke uten å utsette noen for fare, sier Haugrud. Foto: Tore Kamfjord, DSB Med moderne innredninger og utstyr er hyttene ofte å betrakte som bolig nummer to, og brukes året rundt. Påsketider er likevel den perioden med flest folk og størst aktivitet i hytte-norge. Brannvesenet g jennomfører derfor i disse dager aksjon «Trygg hyttekos». Det er en informasjons- og holdningskampanje overfor hytte eiere i landets største Vi er ikke ute etter å skremme folk eller ødelegge hyttekosen, men maner til mer årvåkenhet og forsiktighet og til å g jøre en vurdering av brannsikkerheten på hytta. Det elektriske utstyret vi har på hytta, er nyttig. Vi klarer oss nesten ikke uten, men må ikke glemme at dette også er en potensiell kilde til brann, sier Haugrud. For at alle skal komme ut i sikkerhet er det viktig å ha frie rømningsveier. Vinduer og dører må enkelt kunne åpnes fra innsiden og ikke sperres av store snømengder på utsiden, understreker han.

4 4 Brannsikkerhet i utleiehytter Trysil-satsing gir resultater I Trysil har det ikke vært noen alvorlige hyttebranner på seks år. Satsingen på forbyggende tiltak i utleiehyttene har gitt resultater. Etter en hyttebrann som nær krevde liv, gikk kommunen i dialog og samarbeid med hytteeiere og utleiebyråer. I 2002 vedtok kommunestyret innføring av feiing og tilsyn med alle utleiehytter tilkoblet den kommunale infrastrukturen. Foto: Anita Andersen, DSB Brannsjef Nils Erik Haagenrud i Midt-Hedmark brannvesen er i alle fall ikke i tvil om sammenhengen mellom forebyggende tiltak og resultater. Derfor sees Trysil også på som en foregangskommune, og kontaktes og besøkes av mange andre kommunale brannvesen, som vil lære av opplegget og de gode erfaringene som er g jort. Fire av ti hyttebranner skyldes bruk av åpen ild, for eksempel ved fyring. Jeg har et klart inntrykk av at mange andre hyttekommuner nå tar brannsikkerheten mer på alvor, ikke minst etter den tragiske brannen i Setesdal i 2006 hvor tre danske skiturister omkom i brann i en utleiehytte, sier Haagenrud som også er formann i Norsk Brannbefals Landsforbund. Det viktigste er at alle kommer seg ut i god behold I Trysil er de tradisjonelle familiehyttene som brukes en uke eller to i løpet av året, nå i klart mindretall. De store fritidsboligene, beregnet på utleie, med opptil sengeplasser, dominerer. De er nærmest som hoteller å regne. Formelt ansees hyttene ikke som særskilte brannobjekter hvor brannvesenet skal ha årlige tilsyn. Likevel er mange av de samme kriteriene for brannsikkerhet lagt til grunn, for eksempel: For hytter inntil 10 senger kreves røykvarsler i alle soverom og fellesrom. Seriekobling eller internt varslingsanlegg anbefales. For hytter inntil 20 senger kreves internt varslingssystem tilkoblet strømnettet. For hytter over 20 senger kreves godkjent varslingsanlegg med direkte overføring til 110-sentralen. Ved en brann er omgående varsling av alle som oppholder seg i bygningen, helt avg jørende. Det viktigste er at alle kommer seg ut i god behold. Blokkeringsfrie rømningsveier er en forutsetning, sier han. I hyttene er det oppslag på flere språk med informasjon om hyttenummer og beliggenhet, slik at en eventuell brann kan varsles. Det er også informasjon om slokkeutstyr, rømningsveier, varslingsanlegg og generelle forhåndsregler for å unngå brann, ikke minst i forhold til fyring. Mange leietakere er utenlandske ferieg jester og har ikke samme forhold og kunnskap om fyring som nordmenn har, sier Haagenrud. Brannvesenets tilsynsrunder skjer som regel i lavsesongperioder, det vil si i sommerhalvåret. Piper og ildsteder i hyttene inspiseres hvert fjerde år; slik som boliger. Mange feil og mangler avsløres, ofte på grunn av at det er brukt utenlandske håndverkere som ikke kjenner norske byggeregler og byggeskikker godt nok. Hvis feilene ikke rettes, vil mange piper og ildsteder være rene brannfeller. Særlig i perioder med ekstra fyring, og ekstra hard fyring, for eksempel under en strømstans om vinteren. Ingen hytteeiere får avtale med utleiebyråene før brannvesenet har godkjent hyttene og eventuelle feil og mangler er rettet opp. Byråene har også ansvar for, før og etter alle utleieforhold, å sjekke at røykvarslere og annet sikkerhetsutstyr er på plass. I virkeligheten betyr det ukentlige ettersyn i forbindelse med reng jøringen. Dette har vist seg helt nødvendig. For mange, kanskje særlig ungdom, er fjernkontrollen viktigere enn brannsikkerheten For mange, kanskje særlig ungdom, er fjernkontrollen til TV-apparatet viktigere enn brannsikkerheten. Svikter batteriet i fjernkontrollen, er det ikke uvanlig at nytt batteri lånes fra brannvarsleren, sier Haagenrud.

5 5 I starten var det ikke uten videre lett å få alle hytteeiere med i samarbeidet med brannvesen og utleiebyråer. Det falt mange harde ord og betalingsvilligheten var heller laber. Dette har endret seg. Gjennom informasjon og dialog er det skapt forståelse for behovet for brannsikringstiltak og for regelmessig oppfølging. Utleiebyråene bruker nå brannsikkerheten aktivt i markedsføringen av hyttene. Mange andre hyttekommuner nå tar brannsikkerheten mer på alvor Trysil inngår i Midt-Hedmark interkommunale brannvesen og er et deltidsbrannvesen. Dette fungerer bra. Mannskapene er delt inn i fire vaktlag på fire personer.ved en reell brannutrykning alarmeres alle, og som regel møter det opp langt flere enn de fire som har vakt. Også brannfolk har ferie, men tilbringer den sjelden hjemme i alpinløypene på Trysilfjellet. Andre reisemål er nok mer aktuelle. I høysesongen, i første rekke i forbindelse med vinterferie og påske, kartlegges det derfor alltid om beredskapen og tilgangen på folk er god nok. Hvis ikke, økes beredskapen, g jerne i samarbeid med nabokommunene, slik at den alltid holder et forsvarlig nivå. Haagenrud er imidlertid ikke fremmed for å styrke brannberedskapen i kommunen. Trysil har cirka innbyggere, men i høysesongen kan det bo opptil mennesker i den populære skibygda. Det antallet vil ikke bli lagt til grunn for brannberedskapen. Det er det ikke behov for. Ut fra en risikovurdering og beregning av et g jennomsnittsbelegg på hyttene, er brannberedskapen dimensjonert for over det dobbelte av kommunens eget innbyggertall, for mellom og personer. Fortsatt er det høy byggeaktivitet i hytteområdene. Et par hotellkjeder har også tilkjennegitt sin interesse for etablering i Trysil. Jeg har derfor varslet kommunen om at det kan bli behov for styrking av den generelle brannberedskapen, sier brannsjef Nils-Erik Haagenrud. Foto: utefoto.no Ingen hytteeiere får avtale med utleiebyråene før brannvesenet har godkjent hyttene og eventuelle feil og mangler er rettet opp.

6 6 Foto: Anita Andersen DSB Kjekkasar Turen i alpinbakken er ein triveleg og morosam aktivitet, men kan få ein lite hygg jeleg og meir dramatisk slutt enn føresetnaden var. Mange skadar seg. Dei fleste alvorlege ulykkene skuldast aktløyse, ofte grunna overvurdering av eigen dugleik. Foto: Scanpix - Kjekkasar utg jer ein potensiell fare for seg sjølv, og andre, i alpinløypa, seier avdelingsleiar Gunnar Wold i DSB (Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap). Ha det gøy, men ver varsam og ta omsyn til kvarandre, er bodskapen hans. I høve til talet på brukarar er skadar og uhellstala kanskje ikkje dramatiske, men skadane er av alvorleg art. Hovudskadar og beinbrot er mest vanleg. - Kva er den største tryggleiksrisikoen? - I tillegg til generell kollisjonsfare, er det fleire kritiske punkt som anleggseigar er ansvarleg for å sikre: skal aking skje i eigne område, for å redusere risikoen for skadar, seier Wold. Er tryggleiken i norske alpinanlegg god nok? Det er det vanskeleg å g je eit eintydig svar på. Det kan vere varierande, men det er fleire og fleire seriøse aktørar i bransjen som tek tryggeleiken alvorleg og som legg tilhøva til rette for at nedfartane skal vere mest mogleg sikre. Foto: Rolf Jarle Ødegaard, Verdens Gang Alle har ansvar for å unngå skader på seg sjølv og andre. Bruk hjelm. stolpar og master åpne røyrgater for vatn- og snøproduksjon bratte skråningar i terrenget område som er uoversiktlege grunna vegetasjon kryssingspunkt der to løyper til dømes langrennsløyper kjem inn i bakken område der publikum naturleg oppheld seg og der det er laga unnarenn eller hopp, til dømes for brettkøyrarar Sjølv om verksemdene har g jort ein jobb for mest mogleg å sikre desse områda, er det viktig at publikum også er merksam på at dette er stader der det kan skje farlege og kritiske situasjonar, særleg fordi ting skjer veldig fort. Det vert fleire og fleire aktivitetar og folk i alpinbakkane. Det kan vere grunnlag for bekymring. Alle former for aking breier om seg, ofte på produkt som det kan vere vanskeleg å styre. Kjelkane kan fare tilsynelatande ukontrollert av stad. Derfor Mange barnebakkar har rulleband for at barn skal komme seg enkelt opp i bakken, anten for å køyre på ski, kjelke eller akebrett. Det har vore fleire ulykker, og nestenulykker, fordi barn har vorte hengande fast undervegs. Foreldra må vere merksame på dette og passe på at barna ikkje har lange skjerf og snorer som kan setje seg fast i rullebandet, men det er også nødvvendig med kontinuerleg overvaking. Dei som driv alpinanlegga må syte for at det alltid er nokon ansvarlege til stades, som kan handtere ein vanskeleg situasjon. Eigarane og drivarane av alpinanlegga kan likevel ikkje ta ansvar for uvettig framferd og køyring i løypene? Nei, men eigarane kan heller ikkje overlate tryggleiken til publikum. Alpinanlegga er underlagt Produktkontrolloven og Internkontrollforskriften.

7 Mange skadar i alpinbakken 7 ein fare Det inneber at anleggseigar, g jennom risikoanalysar, er ansvarleg for å kartlegg je og vurdere forhold i anlegget som kan innebere helseskadar. Ansvaret inneber også plikt til å rette opp farlege forhold og plikt til nødvendig opplæring av personalet til å g jere jobben. DSB har laga ein rettleiar i risikoanalyse for risikofylte forbrukartenester. Den kan verksemdene bruke som eit verktøy i verksemda si. Rettleiaren kan lastast ned frå dsb.no, eller ein kan få ei trykt utgåve ved å kontakte DSB. Anleggseiar er ansvarleg for å sikre stolpar og master. 10 reglar for alpine skiløparar og snowboardarar 1. Ansvar for å unngå skade Du må stelle deg slik at du ikkje skadar deg sjølv eller andre. 2. Avpass farten etter forholda Du må køyre kontrollert og avpasse fart og køyremåte etter ferdigheit, terreng, føreforhold og trafikk. 3. Vikeplikt Kjem du bakfrå (ovanfrå), har du ansvar for å unngå kollisjon. 4. Forbikøyring/utforkøyring Det er forbode å køyre rett utfor, unnateke under organisert trening. Ved forbikøyring av andre skiløparar eller snowboardarar må du g je vedkomande tilstrekkeleg plass for både kontrollerte og ukontrollerte bevegelsar. 5. Starte, køyre inn eller svinge oppover Køyrer du inn i, eller svingar oppover, må du sjå til at dette skjer utan fare for deg sjølv eller andre. Det same g jeld for køyring etter stans. 6. Stopp i nedfarten Ikkje stopp eller sit på tronge eller uoversiktlege stader. 7. Til fots i nedfarten Er du til fots, må du berre bruke ytterkantane av bakken. Det er påbode med skistroppar/ fangreimar. Sjå til at bindingane er riktig innstilt. 8. Skistopparar/Fangreimar Det er påbode med skistopparar/fangreimar. Kontrollér at bindingane er riktig innstilt. 9. Respekter skilt Følg skilting, merking og rettleiingar. 10. Hjelp til ved ulykker Ved skadar har alle plikt til å hjelpe. Vitne og medverkande pliktar å g je opp personalia. Kjelde: Alpinanleggenes Landsforening. Foto: Anita Andersen DSB

8 8 Influensapandemi FAKTA Pandemisk influensa: En verdensomspennende epidemi forårsaket av et nytt influensavirus som befolkningen ikke er immun i mot. Kritiske samfunnsfunksjoner: Funksjoner som skal dekke et samfunns grunnleggende behov, eksempelvis bank og finans, matforsyning, politi, helse- og trygdetjenester. Kritisk infrastruktur: Anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner, eksempelvis strøm, elektronisk kommunikasjon, vann, avløp og transport. Foto: Scanpix - Er Norge forberedt? Norge vil ikke stoppe helt opp, og kan langt på vei tåle et sykefravær på prosent, dersom vi rammes av en pandemisk influensa. Tjenestetilbudet vil bli redusert, men det vil likevel ikke være noen krise. Dersom fraværet øker til 40 prosent, blir situasjonen, en helt annen. Dette framgår av Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) for Rapporten retter søkelyset mot utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, i år med pandemisk influensa som fordypningsdel. En av DSBs hovedstrategier er «å systematisk identifisere og synligg jøre risiko og sårbarhet i samfunnet, særlig innen samfunnskritiske områder». De årlige NSBR-rapportene er en viktig del av dette arbeidet. Vi valgte pandemisk influensa som fordypningsdel fordi det hovedsaklig er de helsemessige konsekvensene som er belyst til nå. Ved utbrudd av en influensapandemi kan flere viktige samfunnsfunksjoner bli rammet hardt, ikke bare helsesektoren, sier seniorrådgiver Elisabeth Longva i DSB. Et høyt sykefravær vil ha store konsekvenser for skoler og barnehager, transport, energiforsyning, IKT og andre samfunnskritiske tjenester. På bakgrunn av dette så vi et behov for å analysere konsekvensene, sårbarheten og g jensidige avhengigheter som er relevante ved en pandemi. Et høyt sykefravær vil ha store konsekvenser For å kartlegge utfordringene av en pandemi i samfunnet som helhet, inviterte DSB et bredt utvalg av representanter for flere kritiske samfunnsfunksjoner til et scenarioverksted. Innenfor rammen av prosjektet var det ikke mulig å dekke alle kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget var allikevel stort nok til å belyse konsekvenser og avhengigheter innen følgende viktige sektorer og funksjoner: Energi- og kraftforsyning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Finans/bank, trygd, sosial stønad og arbeidsformidling Kommunal sektor Transport/distribusjon Lov og orden Helsetjenesten. Scenarioverksted som metode for innsamling av data var vellykket på mange måter. Ikke bare oppnådde vi å avdekke sårbarheter i de ulike sektorene, men også sektorenes avhengighet til hverandre ble synligg jort. Noen av deltakerne fikk seg nok en overraskelse da de oppdaget hvor stor avhengigheten faktisk er, sier Longva. Flere av virksomhetene som deltok på scenarioverkstedet har allerede begynt, eller intensivert, arbeidet med virksomhetens pandemiberedskap. Dette viser hvor viktig det er å komme sammen. Rapporten bygger på to ulike scenarioer som antas å gi et forventet fravær på henholdsvis prosent og 40 prosent.

9 9 Analysen viser at langt på vei alle sektorer vil kunne håndtere en situasjon med prosent sykefravær. Både egen sykdom og barns sykdom vil medføre fravær fra arbeidet, men også sykdom i barnehager og skoler vil bidra til at mange må holde seg hjemme. Ikke uventet vil mange samfunnskritiske tjenester rammes dersom nesten halvparten av arbeidstakerne blir syke, eller må holde seg hjemme av andre årsaker grunnet influensapandemi. Overraskende er det derfor når analysene viser at sektorene IKT og energi/kraft vil kunne opprettholde sine funksjoner også ved sykefravær på 40 prosent, men ikke dersom sykefraværet drar ut i tid. Da sliter også disse bransjene med å levere sine tjenester. Det samme g jelder dersom tilleggsfeil oppstår. Verken IKT- eller energi/kraft-sektoren vil ha kapasitet til feilretting, dersom 40 prosent av arbeidstakerne ikke kommer på jobb. Foto: Scanpix Gjensidig avhengighet tydeligg jøres både i scenarioverkstedet og i analysen av funnene. Alle leverandører av samfunnskritiske tjenester er på en eller annen måte avhengig av en eller flere andre sektorer. Eksempelvis kan et IKT-sammenbrudd føre til finansiell uro fordi tjenester som betalingsformidling og kontantforsyning ikke lenger går som normalt. Likeens vil sjåførmangel kunne føre til at livsviktige medisiner ikke kommer fram, og manglende kollektivtransport vil raskt føre til trafikkaos. Det er veldig viktig å planlegge for ressursknapphet NSBR synligg jør hvor avhengige tjenesteleverandører er av hverandre, påpeker Elisabeth Longva. Dette viser at samhandling på tvers av sektorer er et suksesskriterie ved håndtering av en krise. NSBR-analysen viser videre at det er veldig viktig å planlegge for ressursknapphet ved en pandemisk influensa. Stort fravær fra arbeidsplassene vil føre til at nødvendige ressurser både materiell og tjenester blir mindre i omfang og kvalitet, sier Elisabeth Longva. Les hele rapporten på En pandemisk influensa kan ramme viktige samfunnsfunksjoner hardt. Et høyt sykefravær vil ha store konsekvenser for en rekke sektorer. Det vil ikke alltid gå et tog.

10 10 Produkttryggleik - For dårleg kontroll hos importørane Nesten tolv år etter innføringa, har mange importørar framleis lite kjennskap til prinsippa for internkontroll. Derfor er systema som skal syte for trygge produkt til forbrukarane, for dårlege. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) intensiverer no tilsyna, og varslar tvangsmulkt dersom importørane ikkje skjerpar rutinane. Alle i omsetningskjedene har eit ansvar for at produkta tilfredsstiller tryggleikskrava, men produsentar og importørar har eit særskilt ansvar. Verk semdene skal ha eit internkontrollsystem som skal syte for at farlege produkt vert luka ut. Tilsynet frå DSB viser at det er mangelfull kunnskap om regelverk og standardar. Spesielt er krava til internkontroll og risikovurderingar lite kjent. Det er bekymringsfullt at importørane har så liten kunnskap om regelverket Utan systematisk arbeid med produkttryggleik, vert det ganske tilfeldig kva for eit produkt som vert stansa og kva som kjem ut til butikkane. Derfor er det bekymringsfullt at importørane har så liten kunnskap om regelverket, seier avdelingsdirektør Torill Tandberg i DSB. Direktoratet har dei siste åra g jennomført grundige tilsyn hos fleire av dei største importørane av forbrukarprodukt. No skal endå fleire importørar gåast etter i saumane. Erfaringa tilseier at tilsyn og tett oppfølging frå myndigheitene fører til auka bevisstheit, men i einskilte høve er det nødvendig med sterkare verkemiddel. Vår erfaring er at vi kan oppnå mykje g jennom dialog, rettleiing og opplæring, men det er ikkje alltid tilstrekkeleg. Derfor skal vi i større grad enn tidlegare ilegg je tvangsmulkt til dei verksemdene som manglar evne og vilje til å følg je regelverket, seier Tandberg. Produktkontrollen til myndigheitene i andre europeiske land er til vanleg avgrensa til stikkprøver i forretningane, såkalla marknadskontroll. Det inneber at enkeltprodukt vert plukka ut og sendt til fysisk testing for å kontrollere at bestemte krav vert oppfylt. Dette vert til ein viss grad g jort i Noreg og, men i tillegg vert importørane sine internkontrollsystem kontrollert. I staden for å ta for oss enkeltprodukt i butikkhyllene, fokuserer vi i denne omgangen på systema til leverandørane for å sikre trygge produkt. Med velfungerande internkontroll hos verksemdene skal system og rutinar luke ut dei uønskte produkta. Gjennom systemretta tilsyn oppnår vi derfor indirekte kontroll av eit stort utval varer. I tillegg går vi grundigare til verks for einskilde produkt, der vi mellom anna sjekkar om krava til merking og dokumentasjon er følgt, seier Tandberg. Vi kan ikkje akseptere at verksemder først tenkjer tryggleik etter at skaden er skjedd Typiske kjenneteikn ved dei store multiimportørane er at dei har eit breitt produktspekter og stor import frå Asia. Einskilde importerer alt frå leiker og spedbarnsutstyr til maskiner og bygg jevarer. For slike verksemder kan det vere ei ekstra stor utford ring å skaffe seg, og vedlikehalde, den kunnskapen som er nødvendig for å kunne iverksetje riktige tiltak. I slike verksemder vert det spesielt viktig med gode system. Vi har mellom anna sett døme på at Gjennom internkontroll skal verksemdene hindre at farlege det ikkje er formalisert kontakt mellom klagemottakarar og innkjøparar i verksemda. Korleis skal då rapporterte feil ved enkeltprodukt medføre læring for innkjøps- og kvalitetsprosessen, spør Torill Tandberg. Ho etterlyser også ei meir bevisst tryggleikshaldning hos dei som har ansvar for innkjøp, og ønskjer at dei stiller strengare krav til leverandørane. Gjennom internkontroll skal verksemdene hindre at farlege produkt vert selde til forbrukar. Dersom det likevel skjer ein glipp, skal det meldast frå til myndig-

11 11 FAKTA Den som produserer, importerer og for handlar (distribuerer) produkt til forbrukarar, skal melde frå til tilsynsmyndigheitene dersom dei har omsatt produkter som kan ha ein uakseptabel risiko for helseskade og/eller miljøforstyrring. Med forbrukarprodukt meiner ein produkt som er berekna på forbrukar eller som med rimelegheit kan ventast brukt av forbrukar. Meldeplikta skal g je tilsynsmyndigheitene ei betre oversikt over farlege produkt som til alle tider finst på marknaden. Samtidig er det mogleg for tilsynsmyndigheitene å vurdere om tiltaka som er eller vert vurdert iverksett av verksemdene, er tilstrekkeleg for å hindre helseskade. produkt vert selde til forbrukar. Born er særleg utsatt. Produkta på biletet har ikkje noko med innhaldet i artikkelen å g jere. heitene om kva som er skjedd, og kva for tiltak som er g jort for å hindre skade. Myndigheitene vurderer tiltaka og kjem eventuelt med krav og pålegg om ytterlegare tiltak. Vi må ta høgde for at det kan skje ein glipp av og til, men kan ikkje akseptere at verksemder først tenkjer tryggleik etter at skaden er skjedd. Vert det omsett usikre produkt til tross for at internkontrollrutinane er følgd, er det viktig at feilen vert fanga opp og at ein lærer, slik at tilsvarande ikkje skjer ig jen. Illustrasjonsfoto: Bjarne Nygård/Samfoto For å auke kompetansen hos bransjen, skal DSB i samarbeid med andre tilsynsmyndigheiter i vår arrangere eit importørseminar om produkttryggleik. Tidlegare har det, med gode erfaringar, vore arrangert tilsvarande seminar for importørar av elektriske produkt. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) arbeider for at produkt som vert omsett i Noreg skal vere sikre. Målsetjinga er å hindre at forbrukarar døyr eller skadar seg grunna eigenskapar ved produkta, og hindre skade på materielle verdiar. DSB er fagmyndigheit for produkttryggleik. Myndigheitsrolla vert utøvd ved regelverksutvikling, marknadskontroll, marknadsovervaking, tilsyn, rettleiing og informasjon. Det er produsent og importør som har eit særskilt ansvar for at dei produkta som vert omsett på den norske marknaden tilfredsstiller krava til tryggleik, men også dei andre ledda i omsetnadskjeda har eit ansvar. Oppgåva til DSB er å stille krav til marknadsaktørane, bidra til å setje dei i stand til å ta ansvar, og kontrollere at dei oppfyller forpliktingane sine.

12 12 Trygge lokalsamfunn FAKTA Trygge lokalsamfunn (Safe Communities) er et konsept utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon (WHO) for forebygging av ulykker og skader. Metoden er spesielt utviklet med tanke på skadeforebyggende arbeid i lokalmiljøet, og passer godt for norske kommuner. Det er kommunene selv som utvikler arbeidsformen og fyller den med innhold ut i fra sine egne problemer, kunnskaper, ressurser og prioriteringer. For å bli godkjent må seks kriterier oppfylles: 1. En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn. 2. Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner. 3. Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper. 4. Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader. 5. Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer. 6. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret med å innføre et nytt skaderegister i Norge. Et enkelt datasett skal registreres for alle som kommer til akuttmottak ved alle landets sykehus og til legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. Registreringen startet opp 1. januar i år og skal være en del av den daglige rutinen ved sykehus og legevakter. Data vil bli samlet i Nasjonalt Pasientregister, og vil etter planen gi en nasjonal oversikt over hovedkategorier av ulykker og skader over tid. Dataene skal også kunne brukes i lokalt skadeforebyggende arbeid. Enkle tiltak med sto Sandbøtten med «Trygge lokalsamfunn»-logoen står strategisk plassert innenfor kjøkkendøra til Ivar Andreas Meen (83) og kona Vesla (79) på gården i Re i Vestfold. Strøsanden har vært i bruk ti ganger i løpet av årets tre første uker, og har gitt det eldre ekteparet en tryggere hverdag. Ordfører Thorvald Hillestad var med på utdeling av sandbøtter til kommunens eldre. Vi har blitt dårligere til beins etter hvert, og i vår alder er det fort g jort å falle på glatta. Sand og grus har vi alltid hatt på gården, men man tenker g jerne ikke på å strø før det er for sent. Da kan sanden være frossen og vanskelig tilg jengelig. Nå har vi alltid tørr og passe grov sand lett tilg jengelig, og da glemmer vi ikke å strø. Det er flott at noe så enkelt som en gratis sandbøtte fra kommunen har g jort oss mye tryggere i hverdagen, sier Ivar Andreas og Vesla Meen. I Re er utdeling av gratis sandbøtter til alle eldre over 67 år ett av tiltakene for å skape et trygt lokalsamfunn. Over 700 bøtter er utplassert, og et system for sandpåfylling etter behov er etablert. Dette er ikke unikt for Re, men et tiltak som går ig jen i mange lokalsamfunn som er godkjente som Trygge Lokalsamfunn, eller er i ferd med å bli det. Det er ikke noe mål å finne opp kruttet på nytt, men vi kan lære mye av de kommunene som har arbeidet målrettet med skadeforebygging over tid. Ulike lokalsamfunn har mange av de samme utfordringene når det g jelder skader og ulykker. Et godt eksempel er nettopp lår- og hoftebensbrudd, hvor hvert tilfelle koster samfunnet flere hundre tusen kroner bare i medisinsk behandling. Kan vi forebygge bare én slik ulykke, har vi spart samfunnet for store kostnader og enkeltmennesket for store lidelser, sier Ole Grejs, koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re kommune. Gjennom Trygge lokalsamfunn-nettverket utveksler norske kommuner enkle og effektive oppskrifter på å forebygge skader og ulykker i lokalmiljøet. Re kommune har i tillegg satt i gang prosjekter for bedre trafikksikkerhet, økt kompetanse om lekeplassutstyr hos velforeninger, samt g jennomført en rusundersøkelse blant innbyggerne. Foto: Ivar Ødegaard Selv om vi fortsatt har en vei å gå, har vi oppnådd relativt mye på kort tid. Tiltakene vi har iverksatt har blitt godt mottatt, og kommunens ledelse viser Foto: Anita Andersen, DSB

13 13 r effekt Foto: Anita Andersen, DSB initiativ og interesse. Resultatene gir mersmak, og vi håper å oppnå status som Trygt lokalsamfunn i løpet av noen få år, uten at det skal bli noen hvilepute, sier Grejs. Det er krevende å bli godkjent, men prosessen frem til godkjenning bidrar til en bevisstg jøring om risiko og skadeforebygging i lokalmiljøet, sier Peter Koren i Skadeforebyggende Forum. Forumet er koordinator for Trygge lokalsamfunn i Norge. Første fase er å foreta en statusg jennomgang og finne ut hvor ulykkene skjer, for deretter å vurdere hvor man kan få effekt av å sette inn tiltak. Dette arbeidet må skje på tvers av sektorer og fagområder i kommunen, og g jerne i samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner. Det er dessuten viktig med forankring i kommunens toppledelse, mener Koren. Så langt er det 17 godkjente Trygge lokalsamfunn i Norge, og en rekke andre er i prosess for å bli godkjent. De fleste er kommuner, men også Stovner bydel i Oslo og Sogn og Fjordane fylkeskommune er med. I Harstad, som var første godkjente kommune i 1994, er resultatene av målrettet skadeforebyggende arbeid godt dokumentert. I løpet av en ti-årsperiode ble brannskader blant barn under fem år redusert med 53 prosent. I samme periode gikk antall trafikkskader ned med 27 prosent, og antallet bruddskader blant hjemmeboende eldre ble redusert med 26 prosent. Der man lokalt klarer å ha et løpende fokus på skade forebygging, registrerer vi stor nedgang i ulykkene. Enkle og rimelige tiltak som strøing, rekkverk eller røykvarsler kan forhindre skader, redde liv og spare samfunnet for store kostnader. Med et nytt nasjonalt skaderegister som er under etablering, vil vi få et langt bedre grunnlag for å drive forebyggende arbeid og for å evaluere tiltakene, sier Koren. I løpet av årets tre første måneder var Ivar Meen i aktivitet med sandbøtta mange ganger for å strø på trappa og foran inngangspartiet.

14 14 Risiko- og sårbarheitsanalysar Akseptabel risiko kvar Offentlege myndigheiter skal medverke til at samfunnet er trygt og robust, men verksemdene sjølv, og kvar og ein av oss, har ansvar for å følg je reglane og syte for eigen tryggleik. Når og korleis skal myndigheitene iverksetje tiltak, og kva er akseptabel risiko i samfunnet? Dette er kompliserte spørsmål, utan enkle svar. Dette må mellom anna sjåast i samanheng med oppfatningar om verdiar og åtferd, seier førsteamanuensis Ove Njå ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved Universitetet i Stavanger. Fram til 2028 kan til dømes vegtunnelstrekningane i Oslo-området verte dobla. Korleis vil dette påverke folket sitt syn på risikoen ved bruk av tunnelar? Skal vegmyndigheitene la vere å bygg je tunnelar dersom befolkninga får auka tunnelfrykt? spør Njå. Det er negativt, dersom Oslo-folk vil endre åtferda si, anten ved å velje omvegar, eller køyre på farlegare måtar i tunnelar. Tunnelfrykt har fått stor merksemd. Det er likevel ingen studiar som viser at tunnelfrykt påverkar køyreåtferd. Det som samfunnet oppfattar som høg og låg risiko varierer, og det påverkar kva som synest akseptabelt eller ikkje. Derfor er det viktig å sjå nærare på kva slags forståing myndigheitene og dei som tek avg jerdene har av risiko, seier han vidare. Risiko er ikkje ein objektiv storleik, men avhengig av kven som ser og av ulike føresetnader. Mange oppfattar og behandlar likevel risiko som ein sann, kvantitativ storleik, og meiner at det går an å finne, eller estimere, denne med hjelp av modellar og ulykkes data. Dersom myndigheitene hadde sagt noko om kva forhold som g jeld for ulike tunnelar, så ville det også vore større aksept for det som faktisk skjedde i Hanekleivtunnelen, hevdar Ove Njå. Foto: Scanpix Foto: Geir Olsen

15 15 går grensa Dersom risikoakseptkriteriet vert knytt til eit bestemt tal; til dømes forventa tal ulykker, forventa tal drepne, returperiodar for flaum ofl, så kan dette g je eit inntrykk av at myndigheitene g jev klare og eintydige grenser. Målet med analysane er i slike høve å vise om ein er over eller under grensa, og vegen vidare vert bestemt ut frå dette. Denne tilnærminga g jer det mogleg å påverke analysane, ein veit kvar grensene går. Analyseverktya har store svakheiter og desse svakheitene vert ofte neglisjert. Fokuset vert teke bort frå ein del faktorar som er viktige for tryggleiken. Det einaste resultatet som vert kommunisert er å seie at risikoen er akseptabel eller ikkje, seier Njå som i likskap med fleire andre har eit litt anna perspektiv. Risiko handlar om framtida og den er usikker. Det viktigaste er kunnskapen som analysane g jev. Gjennom analysane får ein fram dei einskilde elementa og storleikane ved risikofaktorane basert på kunnskap. Ei slik tilnærming viser fordelar og ulemper, og g jer det mogleg å vurdere ulike løysingar, ikkje om ei løysing er akseptabel eller ikkje, seier han. Risikovurderingar vert lett politisert Fleire forskarar har dei siste åra vore kritiske til måten myndigheiter og andre brukar risikoanalysar på. Njå meiner at myndigheitene i mykje sterkare grad bør vurdere kvaliteten på arbeidet med å vurdere risiko og tryggleik i kommunar og næringsliv. Alle som har g jennomført risikoanalyse veit at verktøya har store svakheiter. Det dreiar seg om svakheiter ved alt frå modellar og føresetnader til datagrunnlaget. Det vil seie alt som styrer forklaringane på dei uønskte hendingane, konsekvensar av desse og tilhøyrande sannsynlegheiter. Analysar utført av konsulentselskap bygg i svært variabel grad på forskningsresultat, som eg vil hevde er den beste kunnskapen. Risikoresultata kjem ofte på bakgrunn av anekdotar eller historier, ekspertvurderingar, alternativt databasar som det ikkje er mogleg å få innsyn i. Vi har studert omfattande risikoanalyseprosessar der det ofte er tydeleg at risikoanalysane er g jennomført for å legitimere allereie fatta avg jersler. Risikovurderingar vert lett politisert, til dømes i kommunane. Dei kan bruke analysane for å få g jennom prosjekt og utbyggingar som dei sjølve ønskjer. Då er det viktig at myndigheiter (tilsyn og direktorat) tek for seg kompliserte avg jerdsprosessar og set seg i stand til å seie kva som er akspetabelt eller ikkje, understrekar han. Fokus på risiko kan vere hemmande for vedtak som må g jerast Fokus på risiko kan også vere hemmande for vedtak som må g jerast. Einsidig fokus på dei negative konsekvensane kan hindre ein i å sjå dei positive sidene. Faren er at berre risikoen, eller tryggleiksutfordringane, vert definert, og at ein ser heilt bort frå alle fordelar. Dermed mistar ein den balansen i vurderinga som skal til for å fatte gode avg jerder. Tenk på oljeindustrien. Hadde ein hatt strenge risikoakseptkriteriar og påfølg jande analysar, så ville sannsynlegvis ikkje utbygginga skjedd. Krava til risiko og risikoanalysar ved slike utbyggingar kom mykje seinare, seier han. Ifølg je Njå er det særleg når vi snakkar om det ukjente, der vi ikkje har erfaringsbakgrunn, at risikoanalysen er viktig. I slike høve er det snakk om vurderingar av komplekse forhold. Det er nettopp der risikoanalysar skal spele ei rolle. Klimaendringar og utviklinga av pandemiar er døme på dette. Det viktigaste er å synlegg jere kva kunnskap ein har, og ikkje har, før avg jerda vert teken. Det er greit at myndigheitene har ei føre-var haldning til ukjende fenomen, men Njå meiner at folk bør få kunnskap, slik at dei ikkje blir tekne på senga når noko skjer. Kan ein skremme befolkninga unødig ved å fortelje om risiko? Ingenting er verre enn å undergrave kunnskapen i befolkninga Ingenting er verre enn å undergrave kunnskapen i befolkninga. Det som til dømes skjedde i Hanekleivtunnelen, har også skjedd i mange andre tunnelar. Blokker kan falle ned frå tunnelveggene, dersom grunnforholda er dårlege. Dersom myndigheitene hadde sagt noko om kva forhold som g jeld for ulike tunnelar, så ville det også vore større aksept for det som faktisk skjedde i Hanekleivtunnelen. Kanskje hadde det ikkje vore nødvendig for vegdirektør Søfteland å gå av på den saka, meiner Njå. Har folket sine oppfatningar og aksept av risiko endra seg? Ja, særleg i forhold til terrorfrykta og dei følg jer den får for samfunnet og korleis samfunnet responderer. Vi har ein studie i gang ved Universitetet i Stavanger om responsen i samfunnet på terrorfare. Det er mykje som tyder på at det no er større aksept for å verte overvaka og kontrollert i det norske samfunnet enn tidlegare.

16 16 >>> kronikk Risiko og risikoanalyser hvorfor er det så vanskelig? Av Stein Haugen, professor II NTNU / Sjefsingeniør Safetec Nordic AS Krav om risikoanalyse kommer inn i stadig flere forskrifter og regelverk, men ofte uten at man har gode veiledninger og et avklart forhold til hva som forventes og hvordan man skal angripe problemet. Litt for ofte har jeg følelsen av at når man ikke klarer å svare på spørsmål om sikkerhet, så tyr man til de magiske ord: Du skal g jøre en risikoanalyse! Begrepene risiko og risikoanalyse er vi etter hvert vant til å møte i mange sammenhenger, både i nyhetsbildet og i profesjonell sammenheng. Risiko er et uttrykk som er helt vanlig brukt i dagligtalen, og risiko analyse er også noe vi etter hvert begynner å bli godt kjent med. I utgangspunktet er også risiko, slik vi bruker det innenfor vårt fagområde, et veldefinert og enkelt begrep. Likeledes er mange av metodene som benyttes enkle å bruke. Til tross for dette ser vi likevel ofte at mange strever med begrepene, at vi misforstår hverandre og sliter med å få til fornuftige resultater når vi skal g jøre risikoanalyser. Spørsmålet vi da bør stille oss er hvorfor dette er så vanskelig? La oss starte med å se på begrepet «risiko». Risiko er et uttrykk for en kombinasjon av sannsynlighet (eller frekvens) og konsekvens. Ofte uttrykker vi dette enkelt g jennom å si at risiko er sannsynlighet multiplisert med konsekvens. Dette er vel og bra, men problemet er at vi i det daglige ikke bruker ordet risiko på samme måte. - Kanskje trenger vi å finne enklere ord og begreper enn risikoanalyser? Skal vi heller si at vi må finne ut hvilke ulykker/hendinger som kan skje og finne gode tiltak for å hindre at det skjer? spør Stein Haugen i denne kronikken. Foto: Scanpix

17 Vi sliter med å få til fornuftige resultater når vi skal g jøre risikoanalyser 17 I en avisoverskrift for et par år siden fant jeg følgende utsagn: «Mye snø i fjellet 90 prosent risiko for tiårsflom». Dette er et typisk eksempel på at risiko blir brukt synonymt med sannsynlighet. Dersom vi hadde sagt «90 prosent sannsynlighet for tiårsflom» ville hele setningen faktisk vært et uttrykk for risiko, fordi vi sier noe om hvor sannsynlig det er at vi skal oppleve en viss konsekvens (tiårsflom) altså et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. I dagligtalen er dette en ganske vanlig måte å bruke ordet risiko på. Når vi som fagpersoner kommer og insisterer på at risiko skal forstås som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens, vil mange misforstå oss. Problemet er at vi i det daglige ikke bruker ordet risiko på samme måte. Det neste problemet er knyttet til det ene elementet i risikodefinisjonen vår, nemlig sannsynlighet. Risiko har med fremtid å g jøre sannsynligheten sier noe om vår tro på om noe skal inntreffe i fremtiden eller ikke. Risiko kan også sies å være et uttrykk for en statistisk forventet konsekvens. Sannsynlighet er imidlertid et svært abstrakt begrep som mange strever med å forstå, spesielt når det blir små sannsynligheter, slik ofte tilfellet er i risikoanalyser. Det vil derfor være en tendens til at sannsynligheten mister sin betydning sammenlignet med konsekvensen. Konsekvensen er håndfast og lett å forstå og forholde seg til, mens sannsynligheten er abstrakt. Dermed blir det en tendens til at risikoanalysen blir en ren konsekvensanalyse og at det ofte blir rene «worst case»-vurderinger som blir g jort. I en del risikoanalyser kan man med andre ord finne at risiko blir mer eller mindre synonymt med konsekvens, altså det andre elementet som inngår i begrepet vårt! En konsekvens av manglende forståelse for risikobegrepet er også at vi ikke forstår hva risikoanalysen faktisk sier oss og hva resultatene betyr. Risikomatrisen (nederst på siden) er et godt eksempel på dette. Den er besnærende enkel i sin utforming og med de tre fargede områdene gir den et bilde som de fleste av oss forstår nesten intuitivt, selv om vi ikke hadde sett den før. Vi skjønner at rødt er farlig og at grønt er bra. Men skjønner vi hva matrisen egentlig betyr? Skalaene brukt i risikomatrisen kan variere svært mye. Samtidig har vi en tendens til å utforme de tre områdene (rød-gul-grønn) slik at størrelsen på de tre områdene blir omtrent den samme hver gang. Hvordan kan dette bli riktig hvis skalaene kan variere svært mye? Det betyr jo at en hendelse som er tegnet inn i en matrise kan få en helt annen plassering i en annen matrise. Men endrer vi fargene i matrisen for å ta hensyn til dette? Begrepet risikoanalyse kan også gi assosiasjoner som gir uheldige utslag når arbeidet skal settes i gang. Noen ganger stiller jeg meg spørsmålet om det er ordet «analyse» som g jør at man bommer litt på målet i arbeidet som skal utføres. Analyse høres arbeidskrevende og detaljert ut og leder fort tankene hen på noe som ikke kan utføres av hvem som helst. Kanskje er det ordet analyse som g jør at vi automatisk begynner å tenke komplisert og detaljert? Kanskje trenger vi å finne enklere ord og begreper som kan introdusere folk til hva det er vi tenker på? Kanskje skal vi begynne å si at «du må finne ut hvilke ulykker som kan skje og finne gode tiltak for å hindre at det skjer»? Sannsynligheten er kanskje ikke den vesentligste i dette. Vi må også huske at om vi bruker uttrykket «ulykker som kan skje» ligger det en form for sannsynlighetsvurdering i dette. Det som «ikke kan skje» er som regel i det minste lite sannsynlig. En slik enkel formulering vil de fleste forstå og selv om resultatet kanskje ikke blir så analytisk, kan det i hvert fall føre frem til gode tiltak. Og da har vi vel tross alt oppnådd hensikten? Generelt tror jeg at alle som arbeider med slike problemstillinger trenger å få et tydeligere og mer avklart forhold til når vi trenger risikoanalyser og når det er godt nok med anerkjente standarder, prinsipper og arbeidsmåter. Så lenge vi snakker om kjent, og ikke spesielt komplisert, teknologi som brukes på velkjente måter av kompetent personell og med anerkjente sikkerhetstiltak trenger vi da forlange en risikoanalyse? Hva kan vi forvente at vi oppnår med det annet enn å skape ekstra arbeid, hodebry og irritasjon? Ig jen tror jeg at bevisstg jøring om risiko er stikkordet og når det er standardløsninger som brukes, kan dette g jøres uten bruk av risikoanalyse som hjelpemiddel. Nå må ikke dette forstås dit hen at jeg mener at risikoanalyse aldri skal brukes poenget er bare at pendelen kanskje (som den så ofte g jør) har svingt litt langt ut i en retning og at det nå kanskje er på tide å finne ut hvor et fornuftig balansepunkt er da vil risikoanalyse komme mer til sin rett som verktøy fordi det tas i bruk der det virkelig gir et bidrag. Risikobildet synligg jør risiko og er en hensiktsmessig måte å forklare utenforstående analyse-resultatet på. Grønn (lav) indikerer hendelse med akseptabel risiko. Gul (middels) indikerer hendelse hvor tiltak bør vurderes. Rød (høy) indikerer hendelse som ikke er akseptabel og hvor tiltak må iverksettes. Foto: Scanpix

18 18 Tverrfaglig etterforskningssamarbeid Styrket brannetterforskning Politiet har ansvaret for brannetterforskning i Norge. Ved behov bistår det lokale elektrisitetstilsyn (DLE), og i noen tilfeller brannvesenet. Nå ønskes samarbeidet utvidet ved etablering av tverrfaglige brannetterforskningsgrupper i alle politidistrikter. Flere arbeidsgrupper har vurdert ulike tiltak for å heve kvaliteten på brannetterforskningen. Rapportene konkluderer med at et forpliktende tverrfaglig samarbeid mellom politi, brannvesen og det lokale elektrisitetstilsyn vil føre til økt kvalitet på den tekniske etterforskningen, redusert skadeomfang og at man oftere finner brannårsaken. Det legger ig jen grunnlag for bedre forebyggende arbeid. I 2006 og 2007 ble det g jennomført prøveprosjekter med tverrfaglige brannetterforsknings-grupper i politidistriktene Midtre Hålogaland, Vestoppland og Vestfold. Politidirektoratet oppnevnte en gruppe som nå evaluerer prosjektene. Gruppen skal komme med forslag til organisering og rammebetingelser for en eventuell permanent landsdekkende ordning. Arbeidsgruppen har medlemmer fra Politi direktoratet, Oslo Statsadvokatembete, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Kripos. Målet for etterforskningsgruppene er å finne arnested, brannårsak og hendelsesforløp De foreslåtte brannetterforskningsgruppene skal prioritere branner der menneskeliv er gått tapt, boligbranner og industribranner. På landsbasis vil det årlig anslagsvis være en tredel (rundt 1100) av alle branner som er så store, eller kompliserte, at brannetterforskningsgruppene skal etterforske dem, sier politimester Geir Krogen, som leder evalueringsgruppen. De foreslåtte tverrfaglige brannetterforskningsgruppene skal prioritere branner der menneskeliv er gått tapt, boligbranner og industribranner. Foto: Anita Andersen, DSB

19 Brannetterforskning er ofte meget komplisert 19 Brannetterforskning er ofte meget komplisert. Det trengs mye erfaring for å bli en god etterforsker. I dag er det store forskjeller på etterforskningen i de forskjellige politidistriktene. Det er viktig å finne brannårsaken for å redusere antallet branner Det er viktig å finne brannårsaken for å redusere antallet branner og begrense de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene. Målet er å heve kvaliteten på etterforskningen ved at eksisterende ressurser utnyttes enda bedre enn i dag, sier Krogen. Politiet har det overordnede ansvar for å drive brannetterforskning og skal administrere og lede etterforskningsgruppene. Brannvesenets deltagere bør være personer med tilknytning til forebyggende avdelinger, fortrinnsvis branningeniører. DLE skal stille med elektroteknisk sakkyndige tilsynsingeniører og politiet med tekniske politietterforskere og kriminalteknikere med brannkompetanse. Brannvesenets hovedoppgave blir å vurdere brannforløpet, det vil si brann- og røykspredningen, mens DLE skal undersøke et brannsted med tanke på forhold knyttet til elektrisitet, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB. - For at kommunale brannvesen skal kunne delta i de nye brannetterforskingsgruppene er det nødvendig med en regelverksendring, som g jør deltagelsen til en pålagt oppgave. Endringen blir trolig behandlet høsten 2008 eller våren 2009, sier Suhrke. De involverte etater har vist stor interesse for prøveprosjektene, og det faglige utbyttet av samarbeidet har gitt gode resultater. Oppklaring av brannårsakene har økt betydelig, og forventes å stabilisere seg på minst 80 prosent. Foto: Arvid Christensen, DSB - De økonomiske konsekvensene av å sette i gang ordningen er ikke ferdig evaluert, men det antas at økte omkostninger for det offentlige i hovedsak vil være knyttet til organiseringen av brannvesenets deltagelse, sier politimester Krogen. - Hvis brannetterforskningsgruppene etableres, vil Politihøgskolen få ansvar for å arrangere felles kurs i praktisk brannetterforskning for alle medlemmene i gruppene. På den måten økes kompetansen og deltagerne gis en felles plattform, sier Geir Krogen. Politiet har det overordnede ansvaret for å drive brannetterforskning. Bildet er hentet fra etterforskningen av en brann i Tønsberg hvor en hund ble brukt for å finne arnestedet. Foto: Anita Andersen, DSB

20 20 >>> Vi snakker med Jørgen Kosmo Hevet over politikken Smart. Folkelig. Jovial. Tar seg selv ikke høytydelig. Dette er karakteristikker som brukes om riksrevisor Jørgen Kosmo (60). Egenskaper som har kommet godt med i de toppstillingene den opprinnelige snekkeren fra Fauske i Nordland har hatt i norsk samfunnsliv. Han har vært ordfører i Horten, Stortingsrepresentant, statsråd i to departementer, Stortingspresident og de siste to år riksrevisor. Når formalitetene og etiketten krever det, innretter han seg etter det, men helst vil han, både i jobbsammenheng og privat, bare være Jørgen. Jeg har vært heldig og vært på rett plass til rett tid, sier han selv og takker kona Anne Lise for at hun alltid har støttet og stilt opp for ham. Med sin ikke-akademiske bakgrunn er han på forhånd møtt med skepsis i flere av de posisjonene han har hatt. Ikke minst fra generaler, og andre med slitekanter og stjerner, den gang han ble forsvarsminister i Mange oppfattet ham som tidligere NATO-motstander, blant annet fordi han som ordfører i Horten fikk erklært byen som atomfri sone. Jeg har alltid vært tilhenger av et sterkt forsvar og NATO-samarbeidet. Det har ingen ting med mitt engasjement mot atomvåpen å g jøre. Det er to forskjellige ting, sier han. Skepsisen i Forsvaret gikk raskt over. Jørgen Kosmo ble raskt en respektert og høyt ansett minister. Han holdt seg til politikken, og blandet seg ikke opp i det fagmilitære, sier en kilde. Selv mener han at perioden som forsvarsminister kanskje er den beste tiden han har hatt. Nå trives han som riksrevisor. Dette med kontrollvirksomhet er heller ikke et helt ukjent terreng for ham. I alle årene på Stortinget var Jørgen Kosmo medlem av kontroll- og protokollkomiteen. Kombinert med statsråderfaring, også som arbeids- og administrasjonsminister med mye fokus på omstillinger og fornyinger av statlige virksomheter, var det ingen dårlig bakgrunn å ha som leder av landets øverste kontrollorgan. Hvordan er det å måtte refse tidligere politiske kolleger og venner? Det er ikke alltid like lett, men det må jeg heve meg over. Riksrevisjonen er et uavhengig organ. Da er det nødvendig å kutte ut alle personlige politiske oppfatninger. Våre rapporter skal være så faglig sterke og g jennomarbeidede at de ikke kan misbrukes i et politisk spill. I en slik sammenheng er det godt å ha samfunnspolitiske erfaringer, men samtidig å være ydmyk innad for den kompetansen jeg mangler, sier han. Nye tider med nye krav og forutsetninger er bakgrunnen for at han tidlig grep fatt i gamle holdninger og rutiner. Riksrevisjonen er oftere enn før en aktør i den offentlige debatt i mediene. Det er bevisst. Kosmo er helt klar på at Riksrevisjonen skal si mer og spisse sine uttalelser. Våre rapporter skal være så faglig sterke at de ikke kan misbrukes i et politisk spill I våre rapporter skal det være krystallklart hva Riksrevisjonen mener, sier han. Slik som i rapporten hvor Justisdepartementet ble kritisert for manglende samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet. Justisdepartementet bør i større grad bør sørge for at de enkelte departementer prioriterer nødvendige forbedringer ut fra de tiltak som er foreslått i tilsynsrapportene fra DSB, sier Kosmo og legger ikke skjul på at han er skuffet. Siden tidlig på 1990-tallet har det vært politisk og administrativ fokus på samfunnssikkerhet. Derfor trodde jeg at vi i 2007 var kommet lengre, at det var oppnådd bedre resultater. De ulike etater og institusjoner som har ansvaret i det daglige har også ansvar for å håndtere kriser, men når det overordnete planverket mangler, er det absolutt grunn til å lage en rapport, slik vi g jorde. Nå er det opp til departementet og Stortinget å følge opp rapporten. Justisdepartementet har bebudet en ny melding om samfunnssikkerhet til våren. Det synes Kosmo er bra. Bra er det også om departementet i fremtiden tar ansvaret og sier i fra hvem som er sjef. Kort sagt: Justisdepartementet har samordningsrolle for samfunnssikkerheten, men har ikke fulgt den godt nok opp. Departementet burde også mye klarere hatt eller inntatt en lederrolle. Det kan ikke være opp til hvert enkelt departement/etat om de vil etterkomme forslagene og påpekingene som DSB g jør etter sine tilsyn. Justisdepartementet er ansvarlig for DSBs virksomhet. Et direktorat har ikke særlig myndighet overfor departementene. Er DSB klare nok overfor departementet? Jeg har nok mistanke om at det mangler en del. Hva slags rolle skal DSB ha? DSB blir det departementet vil. Er Kåre Willochs superdepartement med ansvar for all samfunnssikkerhet løsningen? Willoch og «Sårbarhetsutvalget» forutså problemene ved at vi ikke har et overordnet departement. Det er grunn til å spørre om det ikke trengs et slikt departement. Riksrevisjonens oppgaver er langt mer enn tall og regnskaper, men også analyser og dokumentasjon. Riksrevisjonen fører kontroll med at Stortingets vedtak følges opp av departementer og forvaltning.

21 Jeg har vært heldig og vært på rett plass til rett tid 21 Ikke minst ser man på hvordan politiske vedtak virker over en lengre periode. Rapporten om Justisdepartementets samordningsrolle for samfunnssikkerheten er et slikt tiltak og kan bli g jentatt om tre-fire år. Vi er ingen overreg jering. Det er opp til Stortinget å følge våre forslag. Riksrevisjonen har heller ikke overtatt tilsynsrollen. Staten er fragmentert med mange tilsyn og oppgaver. De må leve sitt eget liv. Vi kontrollerer om tilsynene, og andre etater, utfører sine oppgaver i samsvar med Stortingets vedtak. Riksrevisjonen kontrollerer om vedtakene oppfylles, ikke innholdet i vedtakene. Ingen kan se bort fra det Stortinget vedtar, understreker Jørgen Kosmo. Skjer det? Det er åpenbart behov for et kontrollorgan. Kosmo er ukependler til Oslo. Hjemme i Horten venter familie og venner. Det er et miljø han føler seg trygg i. Her kan han også praktisere sine gamle kunnskaper i snekkerboden, men bare for å dekke familiens behov for den slags håndverkstjenester.

22 22 Kommuneundersøkelsen 2007 Mange kommuner uten reservestrøm Hver femte kommune har ikke tilgang til mobile reserveaggregater for levering av strøm til kritiske abonnenter. Dette fremkommer i DSBs årlige kommuneundersøkelse. Det er tankevekkende at mange sykehus, pleie hjem og andre kritiske abonnenter ikke har reserve strøm, sier avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr. i DSB. Det siste året har vi sett flere eksempler på at kommuner har hatt behov forreserveaggregater. Derfor vil det være fornuftig at kommunene skaffer seg oversikt over tilgangen på reserveaggregater, og tar høyde for det i sin beredskapsplanlegging. Vi skal huske at de mest omfattende strømbruddene oppstår i kuldeperioder i vinterhalvåret. Et oppdatert og øvet beredskapsplanverk, samt tilstrekkelige reserveløsnin- ger for strømbrudd, er avg jørende, mener Knudsen. Kommuneundersøkelsen viser at en firedel av landets kommuner ikke har drøftet leveransesikkerheten for elektrisk kraft med sitt lokale nettselskap. Dette er bekymringsfullt, sier Knudsen. Vi blir stadig mer avhengig av elektrisitet, og spesielt for samfunnskritiske tjenester er det viktig å ha reserveløsninger. DSB ønsker derfor at alle kommuner diskuterer forsyningssikkerheten med sine nettselskaper. Grunnberedskapen i Norge er god DSB har siden 2002 g jennomført en årlig undersøkelse av status for samfunnssikkerhet og beredskap i landets kommuner. Kartleggingen for 2007 ble foretatt i september og oktober, med en svarprosent på 90 (387 kommuner). Undersøkelsen avdekket ikke store endringer i status for samfunnssikkerhet og bredskapskap i kommunene. Tallene viser at grunnberedskapen i Norge er god. De fleste kommuner har fått på plass en plan for kriseledelse, og det øves stadig mer. Det er betryggende, mener Knudsen. Omfanget av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er relativt stabilt to av tre kommuner har g jennomført ROS-analyser i løpet av de siste fire årene. ROSaktiviteten er høyest innen sektorene helse og sosial, vann og avløp samt brann- og redningstjenesten. Foto: Scanpix Spørsmål knyttet til håndtering av reelle hendelser er nytt av året. Mer enn 40 prosent av kommunene har etablert kriseledelse i løpet av de siste fire årene. Naturkatastrofer er hyppigste årsak til at kommuner har satt krisestab, men også områdene helse, tran sport, vann og avløp oppgis som årsak av mange. Les hele undersøkelsen på Kommuneundersøkelsen viser at en firedel av landets kommuner ikke har drøftet leveransesikkerheten for elektrisk kraft med sitt lokale nettselskap.

23 >>> nytt fra biblioteket >>> kort og godt 23 Biblioteket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er også tilg jengelig for eksterne låntagere. Biblioteket omfatter bortimot dokumenter innenfor DSBs fagområder. I tillegg har biblioteket tidsskrifter, videoer og kart. Lånetiden er normalt 30 dager for trykt materiale og 14 dager blant annet for videoer. Bestilling skjer via Nye bøker/publikasjoner Risikoanalyse: Prinsipper og metoder med anvendelser / Terje Aven, Willy Røed og Hermann S. Wienck Utgiver: Universitetsforlaget Emneord: Risikoanalyse / Beslutningsstøtte / Risikostyring The next catastrophe: Reducing our vulnerabilities to natural, industrial, and terrorist disasters/ Charles Perrow Utgiver: Princeton Emneord: Katastrofe / Terrorisme / Naturkatastrofe / Storulykker / Beredskap Media og krisehåndtering: En bok om samspillet mellom journalister og krisehåndterere / Odd Einar Olsen, Espen Reiss Mathiesen og Marit Boyesen. Utgiver: Høyskoleforlaget Emneord: Media / Krisehåndtering Olycksfall bland barn och ungdomar / Jan Schyllander, Nationellt centrum från olyckor (NCO) Utgiver: Räddningsverket Emneord: Ulykke / Statistikk / Barn / Ungdom Reservestrøm Mangelfull reservestrømforsyning og for dårlig brannsikkerhet er blant konklusjonene i en DSB-rapport om kabelbrannen på Oslo S i november i fjor. Hendelsen førte til 20 timers stans i all togtrafikk på Østlandet, og reisende ble berørt. Rakettforbud Sju av ti støtter forslaget om å forby privat bruk av raketter med styrepinne. Over halvparten av de spurte ønsker enda strengere regler for privatpersoners bruk av fyrverkeri. Det viser en spørreundersøkelse Synovate MMI har g jort for DSB. Lekeplassutstyr DSB har g jennomført tilsyn med lekeplassutstyr i flere av landets kommuner i løpet av 2006/2007. Det er g jennom disse tilsynene avdekket en rekke alvorlige avvik i henhold til g jeldende regelverk på området. Derfor intensiveres tilsynet med lekeplassutstyr i kommunale og private virksomheter i Beredskapsbarometer DSB arbeider systematisk med å forbedre offentlige myndigheters evne til å forebygge og mestre større hendelser og kriser. Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante temaer. Som i tidligere år, viser barometeret for 2007 at den norske befolkning har stor tiltro til at myndighetene vil håndtere ulike situasjoner på en god måte. Dette er syvende gang DSB utgir Nasjonalt beredskapsbarometer. Sivilforsvaret Sivilforsvaret deltok i 276 ulike innsatser i 2007, fordelt med 103 på leteaksjoner, 61 på flom orkan, 37 på industri- og boligbranner, 20 på skogbrann, 17 på diverse, 16 på ulykker, 16 på materiellbistand og 6 på oljevern. Klimaendringer Som et ledd i Reg jeringens klimasatsing, ble en koordineringsgruppe nedsatt før sommeren. Gruppen skal ivareta arbeidet med klimatilpasninger på tvers av departementer og sektorer og ledes av Miljøverndepartementet. Det konkrete samordningsarbeidet ivaretas av et sekretariat som er lagt til DSB. Brannfarlige klær Alle tekstiler kan antennes og brenne, men noen tekstiler regnes som mer brannsikre enn andre. Litt kunnskap om ulike tekstilers brennbarhet kan derfor være nyttig ved kjøp av klær. Spesielt viktig er dette ved kjøp av barneklær. DSB har utarbeidet et faktaark med råd om klær og sikkerhet. I tillegg til brannsikkerheten, omtales andre forhold med betydning for sikkerhet ved barneklær, slik som løse deler og snorer. Brannslokkingsanlegg Alle sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns tilsyn- og pleie bør ha automatiske brannslokkingsanlegg. Anbefalingen kommer fra DSB og Statens bygningstekniske etat (BE), som har evaluert den tragiske brannen ved Sveio omsorgssenter 9. juni i fjor hvor to personer omkom. Veileder DSB har siden 2002 g jennomført tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. Erfaringer viser at forbedringspunktene i hovedsak er knyttet til forankring i organisasjonen, kvalitet, oppdatering av planverk og styringsdialogen med underliggende etater. Tilsyn og øvelser viser at det er behov for oppdatert veiledningsmateriell innen samfunnssikkerhet og beredskap. Derfor har DSB utarbeidet en veileder i systematisk beredskapsarbeid i departementene. Les mer om disse og andre saker på

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis. Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH)

Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis. Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH) Samfunnsansvar i leverandørkjeda: - Kven kva korleis Per N. Bondevik Dagleg leiar, Initiativ for etisk handel (IEH) Tema for dagen Kven er Initiativ for etisk handel (IEH)? har ansvar? Kva er etisk handel?

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn Samfunnssikkerheit og samfunnsmedisin to sider av same sak (!) Samfunnsmedisinsk årsmøtekurs 2015 Sola,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Alternativ kommunikasjon Menneske har en annen måte å kommunisere på

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta.

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. NGIB Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden Meland, Modalen, Radøy, Solund Brannførebyggjande arbeid: Tilsyn 365 objekt. HMT forskrifa. Generell

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 Vedlegg 3: Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av 11.06.2015 1. KRAV OM KONSEKVENSUTGREIING OG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE ( ROS-ANALYSE) Plan- og bygningslova set krav

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Slik lever dei der. Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Slik lever dei der Tilsynserfaringar frå Møre og Romsdal Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar Finnøya, 11. juni 2014 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Hovudkonklusjonar [formidla til

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Universell utforming og tryggleik

Universell utforming og tryggleik Universell utforming og tryggleik Folkehelse i planarbeid Ragnhild Aanestad, folkehelsekoordinator Peter Willmann, arealplanleggjar Klepp kommune visjon Verdi Stavanger Aftenblad 21.09.2010 Universell

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Forsand Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Vedteke av kommunestyret 28. november 2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Avgrensing organisasjonsformer som

Detaljer