Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta."

Transkript

1 Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. NGIB Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden Meland, Modalen, Radøy, Solund Brannførebyggjande arbeid: Tilsyn 365 objekt. HMT forskrifa. Generell brannverninformasjon. Undervisning for brannvernleiarar. Besøk i barnehage. Besøk til 1 og 6 klasse. Besøk i Seniorsentre. Opplæring av personale. Opplæring i bruk av sløkkjemidlar.

2 Eldre og pleietrengende mer utsatt for brann Personer over 70 år har nesten 4 gonger større risiko for å omkomma i ein brann. Tendensen på statistikken er økende i denne målgruppa, både på landsbasis og lokalt har flere eldre omkommet i brann fordi de ikke har kommet seg ut av boligen. Omkomne i brann! Gjennomsnittlig 60 omkomne i brann pr. år de siste ti årene Aldersfordeling: 32 prosent av alle som dør i brann er over 70 år. Personer over 70 år utgjør 11 prosent av befolkningen

3 25 prosent skyldes bar ild (levende lys, røyking, vedfyring, askehåndtering m.m.) Årsaker til brann i bolig 20 prosent skyldes feil bruk av elektrisk utstyr (tørrkoking, tildekking av ovn m.m.) 6 prosent: Diverse andre brannårsaker 20 prosent skyldes teknisk svikt i elektrisk anlegg/utstyr 10 prosent av brannene er påsatt 19 prosent har ukjent årsak Målsetjing: Øke brannsikkerheten hjå heimebuande eldre og personer med nedsett funksjonsevne. Tryggare og trivelegare arbeidsplass for dykk som tilsette i heimetenesta. Etablering av eit oppfølgingssystem som ivaretek branntryggleiken på ein systematisk måte.

4 Kva kan heimetenesta bidra med Etablere rutiner for sjekk av brannsikkerheta hjå bebuarane. Gjere enkle risikovurderinger hjå nye brukarar. Gje råd om opptreden ved brann tilpassa den einskilte bebuar. Vedlikehalde kunnskap om brannvern. Samarbeida med brannvesenet og pårørende.? Du kan redda liv. Derfor er kunnskap om brannvern viktig! Heimetenesta kan bidra til førebyggjing av brann - kan formidla kunnskap til bebuar om korleis han / ho skal opptre ved brann. - kan i visse situasjoner gjera livreddande innsats ved brann hos bebuar Heimetenesta er ein unik og verdifull ressurs i arbeidet for å betre branntryggleiken hjå bebuarane.

5 Dei Eldre og deiras utfordringar ved brann Problem med å oppdaga at det har byrja å brenne. Problem med å lokalisere brannen. Problem med å forflytta seg raskt nok. Problem med å handtere sløkkeutstyret. Problem med å bruke rømningsveger. Problem med å varsla/få tak i hjelp. Tekniske hjelpemidler. Røykvarslar med vibrasjon, lys og lavfrekvent lyd som er lettere å høre for eldre og hørselshemmede. Røykvarslar med direkte kopling til vaktselskap eller til brannvesenet via trygghetsalarm. Røykvarslar for sammenkopling som gjev samtidig varsel i flere rom/etasjer. Utstyr kan tingast hjå hjelpemiddelsentralen

6 BOLIGSPRINKLING Et boligsprinkleranlegg eller andre automatiske slokkeanlegg er en god løsning for beboere som har vanskelig for å komme seg i sikkerhet uten hjelp Mobilt sløkkjeanlegg kan skaffast, dette kan nyttast til utsette grupper, slik som for eksempel røykere eller sengeliggande. Ansvarsforhold? Det er eigar og pårørande som er ansvarlig for at branntryggleiken i boligen vert ivareteke. Tilsette i heimetenesta kan derfor ikkje stillast til ansvar juridisk dersom ho/han overser ein feil og det oppstår brann.

7 Det har allereide skjedd. Heimesjukepleiaren kjende røykelukt då ho kom heim til den eldre kvinna i Knarvik Nord og oppdaga at det brann i eit varmeteppe. Flammane hadde ikkje fått utvikla seg og brannen vart sløkt før brannvesenet kom til staden natt til lørdag. - Dette kunne sett mykje verre ut om ikkje heimesjukepleien hadde oppdaga brannen i tide, seier politiførstebetjent Harald Romarheim ved Lindås og Meland lensmannskontor. (Avisa Nordhordland, 6. juni 2005) Enkel risikovurdering Gjør en enkel risikovurdering hos beboerne én gang pr. år og ved større endringer i beboernes helsetilstand bruk sjekklister Vurder hvilke muligheter beboeren har til å klare seg selv hvis det begynner å brenne: Klarer beboeren å varsle om brann? Klarer beboeren å forflytte seg til et tryggere sted? Hvor raskt kan beboeren få hjelp fra brannvesen, naboer, pårørende eller andre? Dersom dere finner tilfeller der beboeren helt opplagt ikke kan komme seg i sikkerhet hvis det begynner å brenne, bør ulike tiltak vurderes.

8 Forslag til rutiner for sjekk av brannsikkerhet Ein gong i året: Gjennomgang av sjekkliste. Bytte av Batteri 1 Desember Ein gong pr. kvartal: Visuell kontroll av sløkkeutstyret. Ein gong pr. månad: Test røykvarslarar. Dagleg: - Vær oppmerksam på mogelege brannfarer. - Korriger enkle feil. - Skriv avviksmelding. GRUPPEARBEID Risikovurdering: Kva risikofaktorar er det i brukars heim. Kva kan me gjera for å redusere risikoen.? Kva gjer personale når dei oppdager brann.

9 NØDNUMMER Henges opp godt synleg for bruker BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 No starter arbeidet med å styrke brannsikkerheten for en utsatt gruppe i samfunnet. Takk for oppmerksomheten!