ØRLAND KOMMUNE BREKSTAD BARNESKOLE TILBUDSFORESPØRSEL. Design-konkurranse med utviklingsfase prosjekteringsfase

Transkript

1 ØRLAND KOMMUNE BREKSTAD BARNESKOLE TILBUDSFORESPØRSEL Designkonkurranse med utviklingsfase prosjekteringsfase mars 2016

2 Bok 0 Generelle bestemmelser INNHOLDSFORTEGNELSE 1. TILBUDSINNBYDELSE Ørland kommune innbyr herved følgende prekvalifiserte grupper til designkonkurranse med utviklingsfase: Konkurransegrunnlaget består av denne tilbudsinnbydelse og følgende dokumenter: 1. Tilbudsforespørsel Generell del Funksjonsprogram utarbeidet av brukergruppen. Enkel kravspesifikasjon bygg og utomhusarbeider. Enkel kravspesifikasjon tekniske installasjoner. 2. Betraktninger omkring reguleringsforhold, byggeutforminger og støy. Denne skal innenfor rammer av byggehøyder og avstander til byggegrenser tilpasses ny skole. 3. Trafikkbetraktninger og behov. 4. Skisse som viser tomteområde. 5. Geoteknisk rapport fra Multiconsult, datert Kartgrunnlag for VVS tilkobling vann og avløp. 7. Kvalitetsbeskrivelse til «Områdeplan for Brekstad Sentrum». Datert , siste rev Metrologiske data fra Værtjenesten på Ørland Hovedflystasjon. 9. Supplerende informasjon etter henvendelse fra tilbyderne. (ettersendes fortløpende) Spørsmål knyttet til konkurransen bes rettet til prosjektleder Roger Lund, i Ørland kommune, mobil , epost: roger.lund@orland.kommune.no. Siste frist for å stille spørsmål: 1. april Alle spørsmål som stilles fra en av partene vil bli formidlet til de andre partene. Frist for innlevering: Mandag 18. april 2016 kl. 11:00. Det vil bli avholdt tilbudskonferanse med befaring på Ørland mandag 14. mars kl 11:20. Oppmøte: Rådhuset, 1. etasje, på Brekstad All kommunikasjon i prosjektet skal være på norsk. 2. ANSKAFFELSESPROSEDYRE Anskaffelsen blir gjennomført i henhold til LOV Lov om offentlige anskaffelser offanskl. Offentlige anskaffelser. Innbydelsen gjelder anskaffelse under terskelverdi innenfor del I og II i forskrift om offentlige anskaffelser. Side 2 av 21

3 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer 3. PROSJEKT OG PROSJEKTORGANISERING Det skal bygges ny barneskole 17 på Brekstad i Ørland kommune for til sammen 280 elever, med utvidelsesmulighet til 350 elever. Hvert klassetrinn skal dimensjoneres for et elevantall på 40 elever på hvert klassetrinn. Byggherren ønsker å få betraktninger på hvordan muligheten for en utvidelse kan skje/løses med et utvidelse til 50 elever på hvert klassetrinn. Skolen som ligger tett inntil flere aktivitetsarenaer må utformes som en del av et nærmiljøanlegg. Dette krever at skolen deles opp i en rene skolearealer og arealer for fellesbruk med nærmiljøanlegget. Prosjektet styres av en Styringsgruppe, Brukergruppe og to Referansegrupper. Kommunen skal ha egen prosjektleder og byggeleder. 4. KRAV TIL TILBUDET 4.1 Tilbudet leveres til: Ørland kommune Rådhuset, Servicetorget i 1. etasje Brekstad Ørland Innen mandag 18. april kl 11:00. All dokumentasjon utover prosjektforslaget (pristilbudets del I) leveres i 2 eksemplar. All dokumentasjon skal være på norsk. Tilbudet skal leveres i 3 separate enheter: Del I skal inneholde prosjektforslag Del II skal inneholde en budsjettpris, og pristilbud for prosjektering. Del III skal inneholde utviklingskompetanse Ørland kommune kommer ikke til å forsikre innleverte dokumenter, og innleverte dokumenter vil ikke bli returnert til tilbyderne. 4.2 Tilbudets del I (Prosjektforslag) skal inneholde følgende dokumenter: Intensjon med det fremlagte forslaget. Her beskrives tankene om prosjektet og hvorfor den fremlagte løsningen er den beste. Det må også inntas betraktninger på hvordan trafikk og parkering skal løses. Situasjonsplan, M1:500 Utenomhusplan 1:500 Trafikk og parkeringsplan 1:500 Planer av alle etasjer for alle bygninger, M1:200 Fasadetegninger, M1:200 Nødvendige snittegninger, målsett med kotehøyder, M1:200 Enkel brannvurdering. Kortfattet analyse med begrunnelse av de forutsetninger som er lagt til grunn for fremlagte løsning. Utarbeide forslag til romprogram, hvor krav til netto areal skal dokumenteres oppfylt med arealoversikt for alle romfunksjoner. Grunnlaget for dette krevet er gjeldende statlige Side 3 av 21

4 Bok 0 Generelle bestemmelser normer, forskrifter og veiledere. Arealene skal være kontrollregnet og satt opp i et romskjema. Bruttoareal skal også oppgis. Tilbudet skal leveres på stick, i både PDFformat og DWGformat. Ett sett av tegninger skal leveres montert på plater. I tillegg skal det leveres 15 sett A3mapper med tegninger og beskrivelsesdel. 4.3 Tilbudets del II (Pris) skal inneholde: Kostnadsoverslag for alle byggetekniske arbeider og utenomhusarbeider, jfr pkt 5.2. Signert tilbudsbrev med følgende innhold: o Kostnader for den videre prosjekteringen frem til ferdig tilbudsgrunnlag. Dette oppdeles i henhold til punkt 5.3. o Stipulerte kostnader i byggeperioden frem til og med overtakelse, skal legges inn i denne delen. Eventuelle forbehold til konkurransegrunnlaget skal prises i eget vedlegg til tilbudsbrevet. 4.4 Tilbudets del III (Utviklingskompetanse) skal inneholde: I denne fasen skal tilbyder fremlegge sin bemanningsplan for gjennomføring av utviklingsfasen II, prosjekteringsfasen og byggefasen frem til ferdig og overtatt bygg. Det bes i den sammenheng om å får følgende dokumenter på personell som skal delta. Alle prosjekterende underleverandørfirma skal godkjennes av byggherren. Det tillates i utgangspunktet ikke bruk av enkeltmannsforetak uten tungtveiende grunner som vurderes og godkjenning fra byggherren. CV Referanseliste Evalueringsskjema/attester 4.5 Vedståelsesfrist Tilbudet må vedstås til 31. august Honorar for innlevering av tilbud Alle rettidig innleverte, komplette tilbud/design, som ikke vil bli benyttet, blir honorert med kr ,. Beløpet er fritatt for merverdiavgift. Vinnende tilbud/design vil ikke bli honorert, men vil bli tildelt det videre arbeidet med prosjektering frem til ferdig prosjekt. Ikke benyttede tilbud er kommunens eiendom og kan benyttes fritt uten videre godkjenninger fra tilbyder. 5. TILDELINGSKRITERIER Tildeling av kontrakt skjer på basis av det for oppdragsgiveren økonomisk mest fordelaktige designmessige løsning, og der følgende kriterier legges til grunn for bedømmingen av konkurransen: 5.1 Gruppens prosjektforslag (75 %) Bedømmelseskomiteen vil ut fra en samlet helhetsvurdering begrunne rangering av prosjektforslagene. Det vil bli gjennomført gruppeintervju (2,02,5 time) for begge forslagene. Intervjuet vil ha til hensikt at hver enkelt tilbyder får presentert sitt forslag. Begge gruppene vil få de samme spørsmålene. Gruppen skal være representert med bred sammensetting av planleggere og tilbyders ledelse for prosjektet. Intervjuet vil foregå på Ørland 25. april Prosjektforslagene vil få karakter innenfor en skala på 1100, hvor 100 gis til beste forslag. Side 4 av 21

5 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer Bedømmelseskomiteen vil bli oppnevnt senere. I denne komiteen kan bli engasjert en ekstern arkitekt og en ekstern landskapsarkitekt. 5.2 Pris byggetekniske arbeider (15 %) Til det utarbeide forslaget vedlegges en kostnadskalkyle som skal indikere de totale byggekostnadene, samt kostnader til utenomhusplan inkl trafikkarealer med tilhørende arbeider inkl stipulerte rigg og driftskostnader, prosjektering (jfr pkt 5.3) og margin/sikkerhet på 15 % av totalkostnadene. Grunnlaget og presentasjonen av dette skal bygges opp, og organiseres iht NS3451, «Bygningsdelstabellen», og NS3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggprosjekt». For kalkylen kan benyttes kalkulasjonsprogrammet ISYCalcus, Holte eller tilsvarende. 5.3 Pris for prosjektering (10 %) Det inngis pris på utarbeidelse av komplette tilbudsdokumenter for ferdig totalentreprisegrunnlag pr 18. april 2016 for hele prosjektet inkl utviklingsfasen II og prosjekteringsfasen. Dette skal splittes opp i følgende poster. 1. Utviklingsfase II, jfr Prosjekteringsfase frem til innlevering av mottatte tilbud. 3. Evaluering av mottatte tilbud, intervjurunder og innstilling av utførende. 4. Utarbeidelse av priskalkyle/kostnadsoverslag i henhold til pkt 5.2. Gjennomføringsfasen med o Deltakelse i byggemøter med bistand i alle fag. Her prises et antall på 100 timer i henholdt til rammeavtale o Deltakelse på overdragelse/ferdigbefaring for alle fagene med skriving av protokoll. Her prises et antall på 20 timer i henhold til rammeavtale. 5. Andre kostnader 6. Prising for ARKtjenester i byggeperioden. Dette beløpet kan tiltransporteres totalentreprenør. Prisene under pkt 15 kan ikke justeres for prisstigning. Prisen under pkt 6 kan justeres for prisstigning frem til oppstartsdato for byggearbeidene. For arbeider som ikke dekkes av overstående punkter legges gjeldende Rammeavtale til grunn for honorering. 6.0 KONTRAKTSBESTEMMELSER Det henvises her til bestemmelser og avtaler i gjeldende Rammeavtaler, og NS UTVIKLINGS OG PROSJEKTERINGSFASENE Prosjektet gjennomføres med en Utviklingsfase I, fra 2. mai til 19. mai. I denne tiden skal Brukergruppen gå gjennom prosjektet og analysere det valgte prosjektet. Tilbyder skal ikke være deltaker i denne fasen. Fra 20. mai og frem til 14. juni vil Utviklingfase II pågå. I denne fasen skal det være et samspill mellom brukergruppen og tilbyderene frem til et ferdig planforslag. Her vil det også bli diskusjoner omkring materialvalg, tekniske løsninger og møblering/utstyrsbehov. Side 5 av 21

6 Bok 0 Generelle bestemmelser Prosjekteringsfasen starter 15. juni 2016 og går frem til et komplett ferdig totalentreprisegrunnlag som skal være ferdig den 1. september Søknad om rammetillatelse skal skje i denne perioden. Det inngås en egen avtale for utviklingsfase II, prosjekteringsfasen og videre for byggefasen frem til ferdigstillelse av prosjektet. Anbudsgrunnlaget for totalentreprisekonkurransen skal bestå av: 1. Intensjon med det fremlagte forslaget. 2. Situasjonsplan 1: Enkel beskrivelse av valgte løsning for utenomhusarealet. Her må det vektlegges støy, være, vind, skjerming mot trafikk, brukere av området på dag og kveldstid og offentlig tilgjengelighet. 4. Utenomhusplan 1: Trafikk og parkeringsplan 1: Enkel beskrivelse hvorfor den fremlagte planløsninger for bygget er valgt og hvilke muligheter den gir på kort og lang sikt. 7. Planer, snitt og fasader 1: Nødvendige snitt og detaljprinsipp 9. Arealoversikt (netto og brutto m 2 ) 10. Lydplaner og betraktninger av dette. 11. Brannplaner inklusiv enkelt brannkonsept 12. Bærekonstruksjon, enkel beskrivelse. 13. Betraktninger om hvilke materialer som er tenkt brukt i hele bygget. 14. Innovative løsninger, innenfor energiforbruk, vann og avløp, sameksistens med dagens og fremtidens bygninger, sol og lys og evt andre forhold. 15. Enkel betraktning av tekniske løsninger for alle tekniske fag med tilhørende enkle tegninger og annen relevant dokumentasjon. 16. Utkast/forslag til møbleringsplaner 1:200 Dersom det i utviklingsfasen blir gjennomført endringer frem til ferdigstillelse av totalentreprisegrunnlaget, og byggherren ønsker at disse skal kostnadsvurderes av prosjekterende, gjøres dette gjennom rekvisisjon fra byggherre. Prosjekterende sine utgifter til slike kostnadsvurderinger, honoreres i henhold til gjeldende rammeavtale. Det må påregnes endringer, som både øker og reduserer kostnadsoverslaget/pris, i forhold til det opprinnelige kostnadsfremlegget fra tilbyder. Mener entreprenøren at de beslutninger som tas om utformingen av prosjektet i utviklingsfasen I og II fører til at dette må utføre et arbeid som ligger utenfor tilbyders plikter etter tilbud/kontrakt, må han varsle etter NS Ørland kommune forbeholder seg retten til å avslutte kontraktsforholdet etter behandling av denne designkonkurransen, dersom det foreligger saklige grunner for det. Ved avslutning av kontraktsforholdet vil gruppen bli kompensert for sitt arbeid med forprosjektet i henhold til bindende pristilbud. Byggherren vil ved en terminering av kontraktsforholdet få full eiendomsrett til forprosjektmaterialet. Side 6 av 21

7 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer 6.2 TILBUDSBESTEMMELSER 1. Generelle bestemmelser Det henvises her til inngåtte gjeldende Rammeavtale. NS Prosjekthotell Det skal benyttes prosjekthotell. Tilbyder står fritt i valg av system. Kostnader ved etablering og drift skal inngå i tilbudet fra tilbyder. Det legges vekt på at det er brukervennlig. 3. Offentlige godkjenninger Det forutsettes at tilbyder skal stå som ansvarshavende for egne arbeider i henhold til gjeldende lovverk. Tilbyder skal selv besørge skriftlig godkjenning for dette. Prosjekterende er ansvarlig søker for alle nødvendige tillatelser. 4. Undersøkelse av lokaleforhold Før tilbudsinngivelsen skal tilbyderen ha gjort seg kjent med de lokale forholdene på byggestedet, og også andre forhold som kan ha betydning for utførelsen av tilbyders arbeider, eller medfører ansvar. Unnlatelser eller feiltagelser i noen som helst form med hensyn til ovennevnte som i ettertid får konsekvenser for senere entrepriser og økonomisk avregning mot byggherren, bærer tilbyderen risikoen for, og berettiger ikke til ekstra krav. 7. FREMDRIFT DESIGNKONKURRANSE DATO TID HENDELSE 10. mars 11:2014:00 Konkurranseseminar med befaring, oppmøte på Ørland rådhus. Vi går til byggetomta og gjennomfører møtet på Ørland Ungdomsskole 18. april 12:00 Tilbudsfrist for designkonkuransen 28. april Gruppeintervju på Ørland: mandag 25. april Kl 11:00 Reinertsen Kl 14:30 Asplan Viak 2. mai Tilbudsevaluering ferdig mai Utviklingsfase I (innternt i kommunen) for videre prosjektering med styringsgruppe 19. mai Fremlegging og vedtak i kommunestyret PROSJEKTERING FOR ANBUDSGRUNNLAG FOR TOTALENTREPRISE. DATO TID HENDELSE 20. mai Kontrahering for detaljprosjektering 20. mai 14. juni Utviklingsfase II av prosjektet er sammen med byggekomite, og gjennomføres i et tett samarbeid mellom byggekomiteen og tilbyder med tilhørende fagkonsulenter for tekniske fag. Side 7 av 21

8 Bok 0 Generelle bestemmelser 15. juni 31. august Prosjekteringsfasen for utarbeidelse av totalentreprisegrunnlaget. 22. august Kunngjøring på DOFFIN 29. august Revidert pristilbud skal foreligge 31. august Kravspekk/tilbudsgrunnlag for Totalentreprisen ferdig. 1. september Utsending av anbudsgrunnlag for totalprosjekt. 20. september 11:30 Anbudsbefaring 4. november 11:00 Anbudsfrist totalentreprise DATO TID HENDELSE november Vurdering av innkomne tilbud, samtale tilbydere, valg av tilbyder. Innstilling til kommunestyret. 24. november Vedtak i kommunestyret 8. desember 12:00 Karenstid utløper 12. desember BYGGESTART desember Ferdigstillelse Innkjøring og opplæring av tekniske anlegg. desember 20. desember Formell overtakelse, garantitiden begynner å løpe Uke 4 Oppfølging av mangler og lukking av disse fra overtakelsesprotokollen Uke 50 Ettårsbefaring 2019 Uke 50 Toårsbefaring 2022 Uke 48 Femårsbefaring 20. desember Garantitiden opphører. 8. REGULERINGSPLAN 8.1. Støy Skolen blir plassert i gul sone. Det vil ikke være mulig å unngå utendørs støy. Følgende tema bør vurderes/omtales i forhold til plassering og utforming av skole: Romdisponering i bygning Bruk av bygning som støyskjerming Annen skjerming som innglasset område Trafikk Trafikksituasjonen inne i området vurderes til å kunne løses på flere måter. Det må planlegges felles løsninger for ungdomsskolen, ny barneskole, eksisterende idrettshall og fremtidig flerbrukshall. Følgende føringer for planarbeidet: Egen løsning for Kiss and ride med 5 korttidsparkeringsplasser. Løsningen skal helst være separert fra busstilbud. Gode løsninger for gående og syklende med færrest mulig konfliktpunkt med annen trafikk. Persontransport skal skje fra Fv 239 (Kirkeveien) Løsning for varelevering 8.2. Parkering Side 8 av 21

9 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer Parkeringen i området vurderes som en utfordring og dette må derfor vektlegges på en måte som virker rasjonelt og hvor det settes stor fokus på å se alle byggene, både særskilt og felles. Minimum antall parkeringsplasser gjennom dagen settes til 120 stykk Parkeringsplasser skal kunne benyttes både av begge skolenes ansatte og fremtidig brukere av Ørland Arena. Ørland Arena er tenkt plassert mellom dagens ungdomsskole og idretts/svømmehall. Felles bussoppstilling for barneskole og ungdomsskole. Bussløsning skal ikke komme i konflikt med øvrig biltrafikk. Det skal tas utgangspunkt 15m lange busser med svingradius på 12,5 m og 2 sett bakhjul for dimensjonering. Det skal være 5 plasser til kantparkering for 15 m lange busser. Avstand fra bussoppstilling til innganger 14 klasse skal være kortest mulig. 9. TOMTEFORHOLD 9.1. Bebyggelse Rundt tomta for plassering av barneskole vil det være naboer nord, øst og sør for barneskolen. For å ta hensyn til disse settes følgende krav: Byggegrense minimum 4 meter fra tomtegrensa. Ønsket avstand fra tomtegrense for 2 etasje er 6 meter. I utgangspunktet vil det være ønskelig, men på dette tidspunktet ikke noe krav, at bebyggelsen plasseres lengre fra tomtegrensene enn byggegrensene. Side 9 av 21

10 Bok 0 Generelle bestemmelser Plassering av støyende lekeområder som eventuelt ballbinge må vises på utenomhusplan Felles illustrasjoner og skyggekart som kan benyttes i reguleringsplan Reguleringsplan skal behandles i etterkant av valg av løsning. For å ha et felles grunnlag for å kunne benyttes i planarbeidet og ha noen felles sammenligningsgrunnlag settes det krav til følgende illustrasjoner: Skyggekart for 23 mars og 23 juni klokka 12, 15 og 18 for datoene 1.4 og 1.7 Hvordan utenomhusarealene er tenkt utnyttet og fordelt mellom de forskjellige klassetrinnene. I dag går det en gangvei gjennom området og over byggetomta. For denne må det finnes en god alternativ traceløsning. Vurdere hvordan dagens trær skal bevares og hvordan ny vegetasjon skal plantes. Beskrive områder som har værbeskyttelse for de mest fremtredende vindretningene i de forskjellig årstidene. Side 10 av 21

11 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer 9.3. Vann og avløp Det henvises her til etterkommende kartutsnitt med innlagte høyder på topp rør og kumlokk. På understående tegning er det sju stykk bygg med rødt kryss på. Alle disse ligger sør for gangvegen gjennom tomten. Disse byggene er revet og området er planert. Side 11 av 21

12 Bok 0 Generelle bestemmelser 10. BYGGETEKNISKE FORHOLD Skolen må bygges med hel eller delvis kjeller Det er svært hensiktsmessig og funksjonelt at alle tekniske anlegg plasseres i kjeller, alle ventilasjonsanlegg, varmesentral, sprinklersentral, hovedfordeling el, datarom, sprinklersentral, m.m Vi vet at skolen vil benyttes til fast utleie for lokale foreninger og lag som korps, kor, og andre frivillige lag og organisasjoner. Dette vil være det som vil inngå i nærmiljøanleggdelen. Modellen fra ungdomsskolen er at deres lager er plassert i inndelte soner i kjeller Kommunen får eget laget til driftsmidler, renholdspapir, inventar, m.m En kjellerløsning «frigir» mye plass på nivå 1 og Spesielt viktig at ventilasjonsrommet blir overdimensjonert hvis en utvidelse av skolen skal forsynes fra samme rom. Flere små ventilasjonsanlegg i stedet for ett stort, kan vurderes Varmesystem Vannbåren gulvvarme fungerer godt på Uskole. Det bør også legges gulvvarme i indre rom, altså rom midt inne i bygget, dette ble ikke gjort på Uskole med den konsekvens at vi måtte ettermontere panelovner i alle rom, teorien om at de indre rom ville bli varm av omliggende rom holdt ikke, radiatorer i indre rom er alternativet Skal vi ha varmepumpesystem eller sier avtalen med Fosenkraft at vi bare må kjøre på fjernvarme? Hvis vi skal montere varmepumpe som forsyner varmebatteri ventilasjon m.m., er modellen fra Uskole god. Pumpe i samme skur som avfallscontainer med avkastluften fra ventilasjon inn mot utedel varmepumpe Utvendig solskjerming Utvendige persiennesystem på Uskole har fungert dårlig. Selv om lamellene er av beste sort har de blitt mye skadet av spesielt ballspill. I tillegg ble løsningen beskrevet av arkitekten for dårlig, persiennene trekkes opp i utvendige kasser som har vært for trange fra første dag med det resultatet at de henger seg fast. Kommunen har brukt store beløp på reparasjoner. I tillegg må vi gå for flere innvendige overstyringsmuligheter, komplisert automatikk bør unngås Hvor langt har teknologien med lameller inne i vinduene kommet?, Fosen vg skole har disse Adgangskontroll og lysstyring Komplett adgangskontroll da vi vet at skolen benyttes mye på kveldstid og har mye utleie/overnatting i forbindelse med cuper osv Bevegelsesfølere på alle rom er ok, men det må også finnes enkle overstyringsmuligheter på samtlige rom. Dette fordi det er overnattinger ved ulike arrangement, dette ble ikke hensyntatt på Uskole Byggematerialer Alle ytterdører skal være av aluminium Alle vinduer skal være av alu/alukledd treverk eller PVC Utvendige overflater skal være av materialer med lengst mulig vedlikeholdsintervaller, som fibersementplater, eks. Ivarboard e.l. Minst mulig glatthøvlet treverk, kun til staffasje hvis nødvendig. Side 12 av 21

13 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer Må være utvendig stige med ryggsikring opp til tak (måtte etter monteres på U skole) Hvis skråtak: bare utvendige takrenner Store takløsninger over alle inngangsparti, store utvendige avskrapingssoner, modell Uskole fungerer godt Unngå vinduer som går helt ned til bakkeplan, ha minst 30 cm brystning. Unngår småskader ved steinsparking og annet. Unngå gedigne glassflater, del opp horisontalt og vertikalt. Dette på grunn av store kostnader bed bytting Unngå sjakter i inngangsparti, samler løv og snø ( avd. Indigo ØMS, ikke bra) Drifting av skolen Tradisjonell vaktmester og renholdstjeneste Stor renholdsentral, modell Uskole. Lager papir i kjeller og et mindre lager/bøttekott i 2 etg,. Flere mindre bøttekott/lager hvis skolen strekkes ut i mange avdelinger. Må være en PCstasjon som både vaktmester og renholder kan benytte, plassering kan være i renholdsentral Må være et mindre lager til lyskilder, småmateriell, kan kombineres med teknisk rom Fordel å plassere renholdsentral i nærheten av heis Gulvgående maskiner, 2 vaskemaskiner, m.m. er plasskrevende Andre punkter: Vareleveranse, viktig punkt med tanke på føringsveier, terskler, heis, m.m Personellgarderobene er for små/uhensiktsmessig på Uskole, bl. annet ikke eget toalett og ikke eget dusjrom Garderobene med direkte innganger fungerer godt, det skal legges renholdsoner i alle inngangsparti og i alle garderober, skofri skole. Vi prosjekterer helst uten belegg, men som slipt og oljet gulvbetong. Gulvvarme Solide garderobeskap, harde overflater på vegger og skap. Ikke metallskap Innhengning for 3 avfallscontainere, modell Uskole er ok Må bygges utvendige boder for sparkesykler, leker, osv. Opplegg for lading av elbil og elsykkler Gjennomtenkt sykkelparkering kreves, usikker på om modellen på Uskole er god, type stativ først og fremst Generelt: belegg på gulv og baderomsplater på alle toalett/dusjanlegg, enklere renhold og like holdbart Sikkerhet Det gjennomføres og fremlegges en enkel ROSanalyse for bygget og utenomhusområdene Det henvises her til bygningsloven med tilhørende forskrifter Sikkerhet med mtp pågående livstruende vold skal hensynstas. Side 13 av 21

14 Bok 0 Generelle bestemmelser Brukergruppens mandat: Utarbeide en visjon for den nye barneskolen som ivaretar framtidas skole på Brekstad. Sørge for at planleggingen av den nye skolen skjer i samsvar med med Opplæringsloven 9a2 Det fysiske miljøet: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.» Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra andre kommuner og egne vurderinger, legge føringer og gi innspill til utforming av en fleksibel og framtidsrettet skole. Være ansvarlig for ivaretakelse av det skolefaglige grunnlaget knyttet til utredninger og framdrift i prosjektet. Innspill til funksjons og romprogram forelegges utvalgte arkitektfirmaer som grunnlag til et skisseprosjekt for ny barneskole. Funksjons og romprogrammet skal ta utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen, og arealene må tilrettelegges for en fleksibel og framtidsretta skoledrift. Videre skal det legges vekt på skolens uteanlegg, trafikkareal og sambruk med eksisterende anlegg som idrettshall og kunstgressbane. Visjon og målformuleringer Den generelle lærerplanen omtaler målet for opplæringsvirksomheten. Ulike måter å organisere undervisninga på stiller krav og forventninger til hvordan skoleanlegget utformes for å møte både dagens og framtidens behov for varierte, funksjonelle og godt tilrettelagte arealer med en universell utforming. VISJON: En skole som utvikler selvstendige og kunnskapsrike elever som tar ansvar for seg selv, hverandre og miljøet og med et godt og inkluderende læringsmiljø der alle får sin opplæring i fellesskap med andre. Skolen skal være et trygt sted å være og et godt sted å lære, der det bygges på verdier som mestring, omsorg, respekt, ansvar og læring. Hovedmål: 1. Et skoleanlegg som er fleksibelt og tilpasset ulike organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter. 2. En skole som representerer et bredt kunnskapssyn der både kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlig utvikling blir ivaretatt i læringsarbeidet. 3. En skole som gir rom for et inkluderende og godt tilrettelagt arbeidsmiljø for elever og ansatte. 4. En skole med mål om å etablere en kultur for læring med eleven i sentrum og elevens læringsutbytte som skolens kjerneoppgave. 5. En skole med mål om at alle elever har et tilfresstillende utbytte av den ordinære opplæringen innenfor fellesskapets rammer. 6. En skole som bidrar positivt for å fremme elevenes fysiske og psykiske helse, trygghet, trivsel og læring. 7. En skole som gir rom for en delingskultur der gode pedagogiske møtearenaer bidrar til å omsette hver ansatt sin læring og kompetanse til fellesskapets beste. Side 14 av 21

15 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer 8. En skole med lærere som evner å etablere gode relasjoner til elevene og et godt sosialt samspill i klassen. 9. En skole der rektor tar ansvar for skolenes samlede kvalitet og for utvikling av skolen som lærende organisasjon. En framtidsrettet skole Den nye skolen skal legge til rette for etablering av en organisasjon med kultur for læring, kultur for endring og tilpassing til samfunnsutviklingen for øvrig. Skolen skal hente kunnskap fra nyere forskning og lære av egne erfaringer gjennom refleksjon over egen praksis, og være en skole som er preget av at ressurser og kompetanse deles og utvikles med elevenes læring i sentrum. For å kunne bli en framtidsrettet skole må man være åpen i forhold til bruk og utnyttelse av både eksisterende og nye læringsmuligheter i bygget. Den nye skolen skal bygges på verdier som: Mestring Omsorg Respekt Ansvar Tillit Relasjoner Engasjement Læring Fokusområder for skolen vil være: Klasseledelse Tidlig innsats Språk/leseveiledning med utgangspunkt i veiledet lesing. Regning i alle fag Vurdering for læring Ledelse for læring Faglig utvikling Samhandling med delingskultur og kollektive prosesser Beste praksis Moderne og nyskapende Skolen skal være et sted der disse fokusområdene reflekteres av de ansatte, der elevene er i sentrum, og der elevaktivitet og engasjement blir vektlagt for å oppnå trivsel og læring. Gode relasjoner og fellesskap med andre er sentrale elementer for å oppnå den gode mestringsopplevelsen som er grunnlaget for all læring. Variasjon og elevaktivitet skal prege læringsarbeidet i alle fag, og skolen skal legge til rette for ulike måter å lære på, og med store muligheter for utfoldelse og engasjement både ute og inne. Både skolebygget og uteområdene skal brukes aktivt i læringsarbeidet. Den nye skolen skal kunne brukes i mange tiår, og bør kunne tilfredsstille skiftninger og utvikling av pedagogisk tenkning og prinsipper. Dette må muliggjøres ved at bygninga er fleksibel og framtidsrettet. Den enkelte lærers kompetanse og relasjon til elevene vil alltid være helt avgjørende for et godt læringsmiljø og dermed også et godt læringsutbytte for elevene. Skolebygget må derfor gi lærerne gode og moderne rammer som ivaretar både enkeltlæreren og behovet for kollektive prosesser. Nyere forskning legger vekt på at skoler der de voksne samarbeider tett om elevenes læring, bedre vil kunne utnytte den enkelte lærers særskilte kompetanse. Det er derfor naturlig at elevene er organisert i trinn, og at lærerne får arbeidsplasser som ivaretar både individuelt arbeid og kollektive prosesser i team og felles gruppe. Side 15 av 21

16 Bok 0 Generelle bestemmelser Skoleanlegget skal ivareta skolens kjernevirksomhet gjennom: Nyskapende og moderne, fleksible og framtidsrettede undervisningsarealer, arbeidsrom, spesialrom, fellesarealer, kantine/kjøkkenfasiliteter og garderober for elevene: Hva nyere forskning sier om hvilken metodikk, ledelse for læring og dermed også romløsninger som sikrer elevenes læring herav planløsninger som ivaretar dagens og fremtidens undervisningsmetodikk. Planløsninger og romplan som tar utgangspunkt i en pedagogisk plattform. Fleksibilitet i løsninger som muliggjør behov for endringer i gruppesammensettinger. En skole som sikrer løsninger med mulighet for å drive god tilpasset opplæring for alle elever En skole som ivaretar et mangfold av elever der alle skal inkluderes i et fellesskap. En skole som er åpen og transparent med fellesarealer som ivaretar et elevsyn der alle skolens elever er «våre» elever. En skole med møteplass for sosiale arrangement eller samlinger gjerne som et flerbruksareal. Rom og løsninger som ivareta medie og bibliotekformål. Et skolebygg som ivaretar en utstrakt delingskultur der kollektive prosesser i personalet skal kunne vektlegges. Personalarbeidsplasser med tilhørende møteplasser, pauserom og garderober. At det legges til rette for arbeidsplasser som ivaretar lærernes behov for å bruke mer tid på skolen i fremtiden. Hensiktsmessig avdeling med kontorer og møterom og lager for administrasjonen. Tilrettelagte arealer for skolens nærmeste samhandlingsparter som f.eks skolehelsetjeneste. Arealer/møterom for å ivareta foreldresamarbeidet. Å sikre gode løsninger for bruke av digitale verktøy. Å legge til rette for en skole som også skal drifte SFO med lekende læring som en naturlig forlengelse av skoledagen Funksjonelle og moderne kjøkkenløsninger som gir mulighet for matservering og måltider i skole og sfo. Nødvendige og hensiktsmessing plasserte lagerrom og vaskesentrale. En skole som skal være en viktig institusjon også etter skoletid. Planlegging av uteområder som legger til rette for trygge og varierte aktiviteter for elever både i og etter skoletid. Utearealer som fremmer fysisk aktivitet og sikrer gode muligheter for at elevene kan være fysisk aktive på skolen. Uteområder med gode «pedagogiske rom» til bruk i skoletiden. Legge til rette for en «skolegård» som skal bli et viktig møtested også etter skoletid. Sikre at skolegården får best mulige solforhold og skjermes for de mes ubehaglige vindene. Den ønskede fleksibilitet vil være kjennetegnet ved at skolen har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter og ivareta endringer i grupper og gruppestørrelser. Side 16 av 21

17 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer Totalinntrykk: (inkludering, mangfold, miljø, fleksibilitet) Spesialrom er sentralt samlet i skolen Lite fleksibilitet i elevrom Dårlig løsning for ansatte sine arbeidsrom God løsning med elevgarderober for hvert trinn. Pluss for samling av administrasjon og personalarbeidsplasser Flott aula og elevkantine Fleksible undervisningsarealer God kvalitet på møbler og inventar Gode materialvalg i bygg Pluss for personalrom med mulighet til å samle ansatte til stormøte Gode planløsninger Smartboard på alle elevarealer Store skjermer på alle møterom Rikelig med møterom God solavskjerming Skolen bør planlegges ut fra at den skal være et nærmiljøanlegg med stor etterbruk etter skoletid. Skolemat og kantine vil bli et framtidig behov Vektlegg aula/amfi for samling av skolens elever Velg kvalitet i utstyr og inventar Elevenes arbeidsarealer: (undervisning, grupper, fleksibilitet, muligheter etc) Trinnorganisering for 90 elever. 2 baser for 45 + fellesareal og grupperom Ingen god løsning på elevenes arb.areal. Trinnorganisering for 90 elever. 4 baser for 22 med mulighet for å slå sammen til 45 + fellesareal og grupperom Eget spiserom i tilknytning til mat og helse Alle spesilalrom i nærheten av andre slik at hele trinnet kan deles i praktisk estetiske fag Praktiske fellesarealer Praktiske skyvedører Bibliotek og bøker tilgjengelig for alle elever Kjøkken på alle trinn. (Ikke skolemat) Godt tilrettelag for elever med store individuelle behov. Samlingskroker på aller elevrom Smartboard og whiteboard på alle elevrom. Transparente rom med mye glass gir god oversikt mellom baser og fellersareal Skjerming med folie på elevenes synsfelt i alle rom Små grupperom med lite inn/utsyn i fellesareal Mange grupperom Trinnorganisering med fleksible baser Grupperom og fellesrom inntil basene Vask i fellesareal Transparente rom som inkluderer alle elever men samtidig skjermer for forstyrrelser Lettvinte skyvedørsløsninger Vektlegging av areal for elever med store tilpassede behov. Flerbruksarealer: (samlinger, fellesareal, aktivitetsmulighet, arrangement) Fin aula, men veldig åpent mot alle andre areal Fint bibliotek, men for åpent i landskapet Personalrom er så stort at det kan brukes til foreldremøteer. Side 17 av 21 Samlingssted ute for alle elever Fine uteområder med ballbinge og kunstgress. Fin aula som rommer 400 Store romslige fellesareal

18 Bok 0 Generelle bestemmelser God tilknytning til elevkantina Positivt at alle måltider skjer i kantine og ikke på elevbaser. Elevkantine skaper fellesskap på skolen Skolebibliotek med leserom Positivt at amfiet kan lukkes inne Musikkrom i nærheten av amfi er et pluss Aula/amfi for samling av alle elever Mulighet for elevkantine i tilknytning til aula/amfi Amfi med tilhørende areal bør kunne lukkes. Jfr Åsveien Musikkrom bør ligge i nærheten. Personalrom bør være så stort at det kan ha flere funksjoner i møtesammenheng. Skolebibliotek bør ha en sentral plassering Spesialrom: (forming, naturfag, musikk, bibliotek, mat og helse,) Gode løsninger og god innredning Oversiktlig God løsning med samling av rom som tilhører kunst og håndverk Fint skolebibliotek Musikkrom med eget bandrom Tilrettelegging for barn med cøliaki på mat og helse. + for realfagsrom Skolekjøkken med tilhørende spiserom Trangt på kjøkken for mat og helse Eget maskinrom på sløyd Tidsur som styrer alle komfyrer på mat og helse Hva med keramikk? Ovn etc.? Ledelse av grupper i sentrum + Musikk med tilhørende areal Mulighet for dans etc på musikkareal Speilvegg Lite areal til mat og helse Samling av spesialrom gir fordeler når trinnet har praktisk estetiske fag. Lesekrok i forbindelse med bibliotek Musikkrom med bandrom og studio Bibliotek sentralt i skolen Eget tekstilrom Bruk Ørland ungdomsskole som mal i forhold til estetiske fag. (Mat og helse, musikk, forming) Realfagsrom bør vurderes Garderober, pausearealer og måltid: (garderobe, kjøkkenløsninger og kantinemuligheter) Elevgarderobe på alle trinn + Alle elever spiser på egen base Vektlegging av tørkerom på småtrinn Oppdeling i grovgarderobe og indre garderobe Små skap til alle elever Små kjøkken på alle trinnareal Små grovgarderober Ekstra varme i gulv på garderober for tørking. Skitten og ren sone i garderobe Hvert trinn egen inngang og garderobe. Husk at garderober er arena for knuffing og konflikter. Store rom mindre knuffing. Grovgarderobe med gode tørkemuligheter og fingarderobe i innesone Toaletter både i grovsone og innesone. God gulvvarme for opptørking. Arbeidsplasser ansatte: (lærerarbeidsplasser, samhandlingsarenaer, møterom m.m) Side 18 av 21

19 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer Dårlige arbeidsplasser for ansatte Fint personalrom med mulighet for møteaktivitet på skole og kveld. Arbeidsrom med mulighet for samhandling Heve/senkebord Lærerbibliotek med samarbeidsareal for personalet Fint personalrom med tilhørende møterom For et åpnere landskap for personalet + for eget lærerbibliotek Se egne touchskjermer for bestilling av møterom. Mange møterom for personalet Vektlegging av bruk av digitale verktøy Egen adm. Avdeling med henvendelse i skranke Hvert trinn sitt eget arbeidsrom God plassering av toaletter for ansatte Ønsker egne arbeidsplasser også for fagarbeidere. Nærhet mellom ledelse og personalet Viktig med gode og romslige arbeidsplasser som legger til rette for samhandling. Behov for flere møterom og egne arealer for felles arbeid, hyller for læremiddelutstyr, fagbøker. Ta høyde for at lærernes arbeidsdag kan endres i framtiden. Ledelse og ansatte bør lokaliseres tett inntil hverandre God plassering av kopimaskin, lager og posthyller Arbeidsplasser ansatte: (lærerarbeidsplasser, samhandlingsarenaer, møterom m.m) Dårlige arbeidsplasser for ansatte Fint personalrom med mulighet for møteaktivitet på skole og kveld. Arbeidsrom med mulighet for samhandling Heve/senkebord Lærerbibliotek med samarbeidsareal for personalet Fint personalrom med tilhørende møterom For et åpnere landskap for personalet + for eget lærerbibliotek Se egne touchskjermer for bestilling av møterom. Mange møterom for personalet Vektlegging av bruk av digitale verktøy Egen adm. Avdeling med henvendelse i skranke Hvert trinn sitt eget arbeidsrom God plassering av toaletter for ansatte Ønsker egne arbeidsplasser også for fagarbeidere. Nærhet mellom ledelse og personalet Viktig med gode og romslige arbeidsplasser som legger til rette for samhandling. Behov for flere møterom og egne arealer for felles arbeid, hyller for læremiddelutstyr, fagbøker. Ta høyde for at lærernes arbeidsdag kan endres i framtiden. Ledelse og ansatte bør lokaliseres tett inntil hverandre God plassering av kopimaskin, lager og posthyller Garderobeforhold og fasiliteter for ansatte: Små garderober for ansatte og dårlige løsninger for dusjing. Få toaletter Garderober er langt unna inngang Ikke imponerende garderobe Side 19 av 21

20 Bok 0 Generelle bestemmelser Viktig å legge til rette for gode garderobeforhold med flere dusjer og gode toalettforhold. Skap eller liknende til klær. Ikke prioriter bort gode fasiliteter for personalet. Egen ansatteinngang Administrasjonsavdeling: Åpne kontorløsninger, men trangt Merkantil som mottak Gode kontorløsninger med egne møterom Helsesøster tilknyttet administrasjonen Adm. Nær resten av personalet Lite egnede løsninger Langt unna personalet Samlokalisering som bidrar til fellesskap Fagledere som deler kontor Administrasjonen bør være lokalisert nært personalet sine arbeidsplasser Kontorer for rektor, merkantil og fag/teamledere Ta høyde for framtidens behov og ikke det vi kjenner i dag. Møterom i adm. Avdeling God plassering av kopimaskin og lager Tilrettelegging for samhandlingspartnere: (skolehelsetjeneste osv.) Lite tilgjengelig for elever. Bortgjemt. Helsesøster inkludert i adm. Eget venterom for elevene Egen skjermet inngang Mulighet for inngang fra skoleside og adm.side Helsesøster bør være nært tilknyttet administrasjonen, men samtidig tilgjengelig og diskret plassert i forhold til elevene SFO: Sfo med egen avdeling og eget kjøkken Sambruk av rom med 1. til 4. trinn Samlokalisering med skole Bespisning i tilknytning til kantine Barn må kunne spise morgenmat mens andre leiker Lager/rom for sfo til oppbevaring av eget utstyr Arealer som stimulerer til positive aktiviteter på sfo Ett rom som disponeres av sfo der noe leikeutsyr kan stå fast? NB: Lager til sfoutstyr og leiker Legobord og lesehule Nærhet til kjøkken og leik Ikke eget kjøkken Sambruk med 1. til 4. trinn Uteområder: Side 20 av 21

21 Bok 0 Generelle bestemmelser, konkuranserammer Uteområdene vil ses på i ny og egen runde. Side 21 av 21