Rett Person på Rett Plass

Transkript

1

2

3 HANDLINGSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALPERSONELL Rett Person på Rett Plass RAPPORT nr 2 OM RESULTATER OG PLANER r> Depot i SOSIAL OG HELSEDEPARTEMENTET NOVEMBER 2001

4 2 FORORD Stortinget ba i 1995 departementet utarbeide en handlingsplan for utdanning av helsepersonell. Gjennom arbeidet med stortingsmeldingene om allmennlegetje nesten, sykehusene, psykisk helse og eldreomsorgen som ble lagt fram i 1997, Nasjonal kreftplan og Opptrappingsplanen for psykisk helse , samt ny felles helsepersonellov som ble lagt fram i 1998, kom Sosial- og helsedepartemen tet til at det ikke bare er behov for å utdanne mer helsepersonell. Det må arbeides systematisk med organisasjons- og personalspørsmål over en lengre periode for å møte de utfordringer sektoren som helhet står ovenfor. Handlingsplan for helse og sosialpersonell beskriver følgende utfordring i innledningen: Utfordringen er at helse- og sosialpersonell: Ikke utnyttes godt nok Ikke erfordelt godt nok Ikke samarbeider godt nok Dessuten har medisinske fremskritt og vekst i omsorgsbehovene sammen med generell økonomisk vekst, skapt større etterspørsel etter personell enn utdanningene har tilført Dette innebærer en erkjennelse av at de organisatoriske og ledelsesmessige utfor dringene er minst like viktige som tilgangen på fagpersonell. Tiltakene i planen ble derfor forsøkt utformet slik at det personell som blir tilført fra utdanningssystemet og fra utlandet, blir utnyttet bedre, fordelt over hele landet og samarbeider bedre med det personell som allerede er tilsatt. Innledningsvis må det innrømmes at departementet ikke kan dokumentere vesentlige resultater på det organisatoriske området. Tiltakene i handlingsplanen har hatt størst effekt når det gjelder kompe tanseutvikling. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over Sosial- og helsedepartementets til skudd til personell- og kompetanseformål overfor den kommunale og fylkeskom munale helse- og sosialtjeneste i perioden : Bevilgninger til personelltiltak mill kr) landlingsplan for eldreomsorgen iandlingsplan for sosialtjenesten Opptrappingsplan psykisk helse Nasjonal kreftplan >amisk helse- og sosialplan Primærhelsetjenesten Videreutdanninger, mv tiltak sum

5 3 De fleste tiltakene som finansieres av disse bevilgningene er beskrevet i Hand lingsplan for helse- og sosialpersonell , 3.utgave. Kompetansetiltak innen psykisk helsearbeid er det største tiltaksområde. Mer detaljerte resultater av tilta kene innen denne sektoren vil bli behandlet i egen rapport som ledd i Opptrap pingsplanen for psykisk helse I tabellen ovenfor er tilskudd til opplæ ring i kommunene ført opp både under de enkelte sektorer og under "videreutdanninger mv". Disse utgjorde til sammen ca 300 mill i handlingsplanpe rioden. Departementet har søkt å kartlegge personell- og kompetansesituasjonen i sekto ren. Det er også etablert ulike tilskuddsordninger med sikte på å stimulere kompe tanseutvikling og opplæringstiltak i kommunesektoren. I dette arbeidet har fylkesmenn og fylkesleger gjort en stor innsats. Målgruppen for rapporten er alle som arbeider med rekruttering og opplæring av helse- og sosialpersonell i kommuner, fylkeskommuner, høgskoler, organisasjoner, a-etaten, m fl. Denne rapporten omfatter innsatsen i perioden Qf.rapport nr.l for perioden ) og beskriver i hovedsak de tiltak i handlingsplanen som angår kompetanseutvikling og opplæringstiltak i kommunene. Den bygger på rapporter fra fylkesmenn og fylkesleger og på utskrifter fra PAI-registeret til Kom munenes Sentralforbund (KS) og statistikk fra Statistisk sentralbyrå, (SSB). Den gir grunnlag for sammenlikning mellom fylkene for de 3 første årene av planperio den. Den vil bli fulgt opp med en sluttrapport i I rapporten er noen tabeller og alle figurene tatt inn fortløpende i teksten. Resten av tabellene er samlet i et eget vedlegg s. 62. Figurene har samme nummer som de tabellene de illustrerer. Datamaterialet vil kunne brukes til å lage tabeller som viser situasjonen for ulike yrkesgrupper og opplæringsaktiviteter i kommuner og fylkeskommuner, mv. Materialet er sammenstilt i en database av konsulent Hans Petter Hansvik, 7900 Rørvik. Spørsmål vedrørende tabeller og grafer kan rettes til han på tlf Kontaktperson for handlingsplanen i departementet er Erling Steen, tlf og (mobil).

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 2 SAMMENDRAG 6 1. PERSONELLSITUASJONEN Personellstatistikk for helse- og sosialsektoren Personellstatistikkprosjektet i SSB Personellsituasjonen Rekrutteringsplaner Personellutviklingen i kommuner og fylkeskommuner Forholdet plantall - resultattall for TILGANG OG AVGANG PÅ PERSONELL Forventet avgang Forventet tilgang fra videregående opplæring Forventet tilgang fra høgre utdanning HELSEMOD Oppsummering Import/innvandring Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til helse- og sosialutdanningene Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfagene i videregående opplæring Prosjektprogram rettet mot arbeidsmiljø og helse i pleie- og omsorgssektoren "Arbeid i andres hjem" Eldre arbeidstakere FORHOLDET MELLOM PERSONELLPLANEN OG PLANENE FOR ELDREOMSORGEN OG PSYKISK HELSEARBEID Opptrappingsplan for psykisk helse Handlingsplanen for eldreomsorgen Oppsummering KOMPETANSESITUASJONEN Generelt Utvikling i kompetansenivå

7 5 5. PERSONELLGRUPPENE Hjemmehjelper og assistenter - "ufaglært" personell Personell med videregående opplæring Personell med høgskoleutdanning Sykepleiere Andre grupper med høgskoleutdanning Leger/legespesialister Legemarkedet i Norden Psykologer Tannleger KVALIFISERINGSTILTAK Øremerkete tilskudd til opplæring Koordineringsgruppene Aktivitetsrapport Kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere Etter- og videreutdanning for personell med videregående opplæring (vgo) Fagskole for helsefagene Desentral sykepleierutdanning og oppgraderingskurs for sykepleiere Videreutdanning av høgskoleutdannet personell Videreutdanning i psykisk helsearbeid Videreutdanning av sykepleiere i sykehus Sammenfatning av opplæringsaktivitetene VEDLEGG: TABELLER 62

8 6 SAMMENDRAG Denne rapporten bygger bl.a. på materiale fra PAI-registeret og gir oversikt over personellsituasjonen i i kommuner og fylkeskommuner. Det var en vekst i utførte årsverk i pasient/klientrettet arbeid fra i 1997 til i Veksten fra 99 til 00 var noe lavere enn året før: 2,1% i kommunene og 2,3% i fylkeskommunene mot hhv 2,7% og 3,5% fra 98 til 99. Veksten var særlig sterk for høgskoleutdannet personell med hhv 4,0% og 3,2%, (4,6% og 5,3% 98-99) mens andelen assistenter og hjemmehjelpere gikk ned med 1,2% i kommunene og med 4,6% i fylkeskommunene (0,0% og -4,4% i 98-99). Plantall fra kommuner og fylkeskommuner 1 viser en gjennomsnittlig perso nellvekst på 3% pr år i , til sammen ca årsverk. Plantal lene er betydelig nedjustert fra i gor da man planla dobbelt så stor årlig vekst. Departementet stilte da spørsmål om det ville være økonomiske rammer og til strekkelig tilgang på personell til at de høye plantallene kunne innfris. Det er fylkeskommunene som forventer sterkest vekst og den vil særlig rette seg mot personell med universitets- og høgskoleutdanning. Både kommuner og fylkeskommuner vil etterspørre personell med fagopplæring på videregående nivå, samtidig som andelen ufaglært personell planlegges å være uendret Til tross for den betydelige nedjustering, tilsier kommunenes plantall at den historiske og planlagte veksten vil være tilstrekkelig til at målsettingene for eldreomsorgen og psykisk helsearbeid i kommunene kan nås uten at det skjer ved omdisponering fra den øvrige helse- og sosialsektoren. Det er gjennomført en kompetanseheving i helse- og sosialsektoren fra 1997 til 2000, først og fremst ved at andelen personell med høgskoleutdanning har økt fra 41% til 42,7 % og ventes å øke til 44% i Andelen ufaglærte ble redusert fra 17,7% i 1997 til 15,8% i 2000, og ventes redusert ytterligere til 14% i Men kompetansehevingen er nesten utelukkende kommet i fylkeskommu nene. Kompetanseutviklingen i primærkommunene er svak og ikke på linje med utviklingen i resten av samfunnet vil fortsatt over 20% av årsverkene utføres av personell uten formell fagutdanning. Andelen ufaglært arbeidskraft synker raskere i andre deler av arbeidsmarkedet enn i helse- og sosialsektoren. Det samlete antallet assistenter og hjemmehjelpere i kommunene var uendret fra 98 til 99 og ble redusert med 400 årsverk i Rekrutteringen av hjelpepleiere er svak. Det var kun 0,4% økning i hjelpepleierårsverk Tilgangen på hjelpepleiere er halvert i forhold til tidlig på 90-tallet og dette vil antakelig forsterkes i fremtiden fordi ungdommen i mindre grad søker helse- og sosialfag i videregående opplæring, og fordi tilbudet om hjelpepleierutdanning for voksne er trappet ned. Rekruttering av hjelpepleiere L Plantall for 14 fylkeskommuner. For resten er det lagt til grunn samme utvikling som

9 7 framstår som den største utfordringen for helse- og sosialsektoren i årene fram over. Rekrutteringen av sykepleiere og andre med høgskoleutdanning synes tilfredsstillende sett i forhold til tilgangen fra læresteder i Norge. likevel rapporterer samtlige fylkesleger om sykepleiermangel og rekrutterings vansker til pleie- og omsorgstjenestene. Rekrutteringen av leger vil fra 2002 bli noenlunde tilfredsstillende, selv om det fortsatt er mange små kommuner i distrik tene som sliter med åfå besatt sine legestillinger. De største problemene vil komme i tannhelsesektoren som følge av netto nedgang i antallet yrkesaktive tann leger. Tiltakene i handlingsplanen har utløst stor opplæringsaktivitet og større bevissthet om kompetanseplanlegging i kommuner og fylkeskom muner i har 84% av kommunene opplæringsplan mot 40% i Fylkesmenn og fylkesleger vil i løpet av planperioden ha fordelt 306 mill kr og ha ledet koordineringsgrupper i fylkene med til sammen 150 deltakere. Plan oppfyllelsen er rimelig tilfredsstillende; om lag 76% av den opplæringen som ble planlagt i 2000 ble gjennomført dette året. Samlet vil over ha deltatt i opplæring fram til 2004, de fleste vil ha fått kompetansegivende videreutdanning på minst 6 mndr. Det vil si at ca 35% av de som var tilsatt i helse- og sosialtjenesten i 2000 vil ha deltatt i opplæring i løpet av planperioden. Kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere vil omfatte over deltakere, hvorav i grunnopplæring og resten i kompetansegi vende fagopplæring. Over personell med videregående opplæring vil delta i etter- og videreutdanning, de fleste innen psykiatri og geriatri/eldreomsorg hjelpepleiere og 2200 sykepleiere vil ha deltatt i oppgraderingskurs. Nesten med høgskoleutdanning vil delta i videreutdanninger, de fleste i psykisk helsearbeid og anestesi, operasjon, mv for sykepleiere i sykehus. Til tross for denne store innsatsen, vil det også i 2004 være over årsverk som utføres av personell uten fagutdanning, de fleste i kommunenes pleie- og omsorgssektor. Det er en stor oppgave åfå flest mulig assistenter og hjemmehjelper til åta fagutdanning enten som omsorgsarbeider, hjelpepleier eller på annen måte få dokumentert sin realkompetanse. NOEN NØKKELTALL FOR PLANPERIODEN Deltakere Planoppn Bevilgn Kostn pr delt Ufaglærte % Persm/vgo % Høgre utd % Vid.utdhøgsk % Alle %

10 1. PERSONELLSITUASJONEN Personellstatistikk for helse- og sosialsektoren Da arbeidet med handlingsplanen startet i 1997, var det ikke mulig å fremskaffe pålitelige oversikter over totalbeholdningen av helse- og sosialpersonell i kli ent/pasient-rettet tjeneste finansiert over kommunale og fylkeskommunale planer. Personelldata er derfor i hovedsak hentet fra PAI-registeret til Kommunenes Sen tralforbund. Statistisk sentralbyrås personellstatistikk for den offentlige helse- og sosialsektoren var, og er fortsatt, ikke heldekkende. Men SSB har nå kunnet levere personellstatistikk som summering av gjennomgående personellkategorier fra følgende områder: Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten i kommunene Fylkeskommunale somatiske institusjoner Fylkeskommunale psykiatriske institusjoner Spesialister medfylkeskommunal driftsavtale Følgende tjenesteområder er ikke med: Tannhelsetjenesten, Rusomsorgen, Feng selshelsetjenesten. Tabell 1 Helse- og sosialsektoren Årsverk Vekst % %pr år Pleie og omsorgstj i komm ,8 % 3,9 % Kommunehelsetjenesten ,0 % 2,5 % Kommunal sosialtjeneste ,6% 2,3% Fylkeskomm somatikk *) ,2% 2,6% Fylkeskomm psykiatri *) ,3% 2,7% Sum ,5 % 3,3 % *)Spesialister med avtale er fordelt Figur 1 Helse- og sosialsektoren 2000 Fylkeskomm psykiatri 9% Fylkeskomm og omsorgstj i kommunene 29% Kommunehelsetjenesten ^--^^8 ni Pleie og omsorgstj i D Kommunal sosialtjeneste ' H kommunene D Fylkeskomm somatikk Kommunal sosialtjesl 52% Fylkeskomm psykiatri 2% ~^^^^^^^^^^^^^^^ Kommunehelsetjenesten J 8%

11 Personellstatistikkprosjektet i SSB En sentral målsetting for SHD er å utvikle en god personellstatistikk. SSB har derfor på oppdrag for SHD gjennomført et prosjekt for konkret bedring av perso nellstatistikken i helse- og sosialsektoren tilpasset de krav som stilles i HELSE MOD og KOSTRA. Som ledd i dette prosjektet er det inngått avtale med KS om utskrifter fra PAI-registeret for årene I lønns- og personalregistrene registreres opplysninger om arbeidsinnsats og utdanning. For yrker der det er identitet mellom stilling og utdanning, gir PAI oversikter over utførte årsverk utført av tilsatte i kommuner/fylkeskommuner som er medlem av KS. KS har en egen avtale med Oslo kommune som gir tilsvarende opplysninger for denne kom munen selv om den er et eget tariffområde. Utskriftene fra PAI omfatter kun årsverk/ansatte i pasient/klientrettet arbeid, ikke administrasjon og drift. Hensikten har vært å synliggjøre arbeidsinnsatsen i direkte tjenesteproduksjon. Det har i perioden vært organisatoriske endringer som har ført til bevegelser mellom private og offentlige tariffområder. Dette gjelder særlig endringer i avtale praksis i spesialisthelsetjenesten som har gitt flere leger og psykologer med drifts avtale, samt ulike former for privat drift av kommunale helse- og sosialtjenester. Fastlegereformen vil i 2001 medføre endringer i forholdet fastlønte/selvstendige leger i kommunehelsetjenesten. PAI-tallene er derfor supplert med opplysninger fra SSB om tilsatte i private virksomheter som er finansiert over offentlige helse og sosialbudsjetter som for eksempel Røde Kors sykehjem, Diakonhjemmet i Oslo, mfl og privatpraktiserende som har avtale med kommune/fylkeskommune. Utskriftene fra PAI, supplert med nevnte SSB-tall, er registrert på samme måte i hele planperioden. Vi har dermed en sammenliknbar tallrekke for årene Disse vil bli supplert med 2001-tall i sluttrapporten som kommer Personellstatistikkprosjektet vil bli avsluttet i løpet av SSB vil ta ansvaret for videreføringen. SSB vil etter dette kunne produsere offesiell personellstatistikk som gir oversikt over ulike grupper helse- og sosialpersonell; heldekkende eller fordelt på tjenesteområder innen primærkommunenes, fylkeskommunenes og statens ansvarsområder. De vil også kunne lage utskrifter for enkelt-kommuner, grupper av kommuner og fylker i tråd med opplegget i KOSTRA.

12 Personellsituasjonen Tabell 2 viser situasjonen de 3 første årene i planperioden for hhv kommuner, fyl keskommuner fordelt på yrkesgruppene. Vi har valgt å dele personellet inn i de 4 kompetansenivåene: Assistenter, hjemmehjelper, mfl- (personell uten formell fagutdanning) Personell med videregående opplæring (VGO), - hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, helsesekretærer, mfl Personell med høgskoleutdanning Personell med universitetsutdanning For nærmere omtale av de enkelte grupper, se kap.6. Tabell 2 Personalutviklingen Kommuner, fylkeskommuner og staten Årsverk fordelt på yrkesgrupper Tabellen viser at det i 2000 ble utført årsverk i klient/pasientrettet arbeid i helse- og sosialsektoren i Norge, ca 2800 flere enn i Bak årsverkene står ca tilsatte. Personellveksten har vært på ca 2% fra 99 til 00, mot 3% fra 98 til 99. Sterkest relativ vekst i fylkeskommunene med ca 1300 årsverk (2,3%, jf tab.2.2.i vedlegg), mens kommunene hadde en vekst på ca 1700 årsverk, (2,1%, jf tab.2.l i vedlegg). Veksten var lavere enn året før både i kommuner og fylkeskommuner. Ser vi 3-års perioden under ett, har den gjennomsnittlige årlige veksten i fyl keskommunene vært 3,3% og i kommunene 2,8%. Sterkest har veksten vært for universitets- og høgskoleutdannet personell med gjennomnsnitt på over 5% og 4%

13 11 Pr år, mens vekst i personell med fagopplæring fra videregående har vært 2,6% og årsverk utført av assistenter/hjemmehjelper er redusert med i gjennomsnitt 1% i året Rekrutteringsplaner Departementet har bedt kommuner og fylkeskommuner opplyse om sine planer for rekruttering av ulike personellgrupper i årene på skjema til fylkes mannen i det enkelte fylke. Det ble bedt om mest mulig presise oppgaver over det antall årsverk som de regner med faktisk kommer til å bli etterspurt innen de ulike yrkesgruppene. Det har vært en utfordring å få inn disse plantallene, særlig fra fyl keskommunene. Det er svake tradisjoner for personellplanlegging i kommunesek toren. KS har i et veiledningshefte fra juli 1999 gitt anbefalinger om å drive "Strategisk kompetanseplanlegging" men det er få kommuner og fylkeskommuner som har en gjennomarbeidet kompetanse/opplæringsplan som rulleres jevnlig. Det har imidlertid vært framskritt siden 1998, jf. tab. 28 s. 48. Både kommuner og fylkeskommuner har justert plantallene for betydelig ned i forhold til de som ble levert i 2000 for perioden Mens den samlete årlige veksten for var planlagt til 5,3% (jf rapport nr 1), er den gjennomsnitt lige planlagte årlige vekst på 2,9% for Plantallene er dermed kommet på linje med den historiske veksten Planene tilsier noe lavere etterspørsel etter uni versitets- og høgskoleutdannet personell enn tidligere antatt (2,9% og 3,9% pr år). Både kommunene og fylkeskommunene vil etterspørre personell med videregå ende opplæring i helse- og sosialfag i årene framover (hhv 3,5% og 1,6% pr år). Verken kommuner eller fylkeskommuner planlegger vesentlig reduksjon i andelen ufaglært personell. Det vil bli økende etterspørsel etter er omsorgsarbeidere, vernepleiere, barne vernspedagoger og speisialsykepleiere. Etterspørselen etter leger og sykepleiere uten spesialutdanning, ser ut til å avta i årene framover. Bare 142 av 19 fylkeskommuner har levert plantall vi har kunnet benytte. I denne rapporten vil vi bruke plantallene fra de som har levert. For de øvrige fremskriver vi utviklingen på grunnlag av utviklingen for den enkelte yrkesgruppe i respektive fylkeskommune for perioden De 5 fylkeskommunene som ikke har levert pr er Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

14 12 Tabell 3 Plantall for Plantall kommuner og fylkeskommuner For 5 fylkeskommuner, Vestfold, S-Tr.lag, N-Tr.lag, Nordland og Troms foreligger ikke plantall, her er plantall beregnet ut fra utviklingen i fylket i perioden for den enkelte yrkesgruppe. Resultat Plantall 2000 Ufaglærte Hjelpepleiere Omsorgsarbeidere 3902 Helsesekretærer 2875 Øvrige med videregående opplæring 2020 Sum pers, med videreg. opplæring Sykepleiere Vernepleiere 2146 Helsesøstre 1686 Jordmødre 1339 Fysioterapeuter 4841 Ergoterapeuter 1387 Barnevernpedagoger 691 Sosionomer 4505 Bioingeniører 2918 Radiografer 1060 Tannpleiere 292 Annet høgskoleutdannet personell 1769 Sykepleiere med spesialutdanning 7031 Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb Sum høgskoleutd. Personell Leger 7047 Legespesialister 4845 Tannleger 976 Psykologer 1571 Øvrig universitetsutdannet personell 0 Sum universitetsutdannet personell Sum årsverk gj.snitt årl økn. i % ,2 % ,9% ,1 % ,0% ,6 % ,0% % ,5 % ,3 % ,5 % ,7% ,6% 1 % ,3 % ,0 % ,9 % ,8% ,7% % ,3 % ,0% ,7 % ,0% ,9% ,1 % ,8 % ,2 % ,8 % ,9% ,9 % 1.5. Personellutviklingen i kommuner og fylkeskommuner Figur 4.1 Kommuner. Vekst i årsverk Planer for % vis økn % vis plani økn ,00% 0,00% 5,00% 10,00% 15,00% 20,00% 25,00% 30,00% 35,00%

15 Figur 4.2 Fylkeskommuner. Vekst årsverk Planer for Figurene viser store forskjeller mellom fylkene, både når det gjelder og plan lagt årlig vekst for årene fram til For de 7 årene er det samlet for kom muner og fylkeskommuner ventet en vekst på til sammen ca 20%, hvorav veksten i fylkeskommunene vil være sterkest. Fylker med sterk vekst i kommunene er Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Troms. Når det gjelder fyl keskommunene har Akershus, Oppland, Telemark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark hatt og planlegger fortsatt sterk vekst. Nord-Trøndelag, Oslo og Aust-Agder har svakest vekst i den kommunale helse- og sosialsektoren, mens Oslo, Aust-Agder og Møre og Romsdal har svakest vekst i fylkeskommunen. Merk at disse plantallene ble innhentet før statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten var vedtatt.

16 Forholdet plantall - resultattall for 2000 Tabell 5 Planoppfylling 2000, kommuner. Gjennomført og planlagt økning i årsverk, , fordelt på yrkesgrupper, primærkommuner. Plan 2000 er basert på innrapporterte plantall fra kommunene pr På grunn av manglende plantall fra 5 fylkeskommuner, er denne tabellen kun utar beidet for primærkommunene. Tabellen viser forholdet mellom plantall og resultattall for noen sentrale yrkes grupper. Vi ser at kommuner og fylkeskommuner har rekruttert 1/3 av de årsverk som var planlagt i Dette kan skyldes at plantallene var mer preget av ønsker og behov, enn en realistisk vurdering av faktisk rekruttering i Det kan også skyldes rekrutteringsproblemer i enkelte fylker. Vi ser også at plantallene for 2001 er betydelig nedjustert i forhold til de som ble rapportert ifjor. Fylkeskommune nen planla en vekst på 6,1% fra 1999 til 2000, mens veksten ble 2,3%, tilsvarende for kommunene var 6,2% og 2,1%. Tabellen viser også at rekrutteringen av fysioterapeuter og ergoterapeuter har vært i samsvar med planene, mens det kun er rekruttert under Va av de sykepleiere det var planer om. Rekrutteringen av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere utgjorde under halvparten av plantallene. Antallet ufaglærte er dermed ikke redusert så mye som planlagt.

17 15 2. TILGANG OG AVGANG PA PERSONELL Det store spørsmålet for sentrale myndigheter er om det vil være tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell til å gjennomføre de store helsesatsningene som ble vedtatt på 90-tallet. Gjennom denne rapporten forsøker vi bringe fram materiale som kan bidra til at vi kommer stykke nærmere et svar på dette spørsmålet. For å finne svar, må vi se noen år framover og beregne forventet avgang og vekst i forhold til mulig tilgang Forventet avgang Tabell 6 Avgang/tilgang på personell Avgang Tilgang Endring Assistent *) 20% 20% 0% 6190 Hjemmehjelp 13% 12% -1 % 7076 Hjelpepleier 10% 9% -1 % 7512Omsorgsarb 9% 19% 10% 7174 Sykepleier 12% 16% 4% 7667 Anestesisykepl 6% 10% 5% 7021 Avd.sykepleier 8 % 6 % -2 % 6209 Jordmor 9% 9% 0% Helsesøster 7 % 11 % 4 % 6455 Vernepleier 10 % 21 % 1 1 % 7066 Fysioterapeut 23 % 21 % -2 % 7442 Assistentlege II 14% 17% 3% 7447 Overlege 9 % 8 % -1 % 7311 Komm. lege II 16% 20% 4% 7301 Tannlege 1 8 % 14 % -4 % *)Korrigert ihht nye tabeller fra KS august Kilde: PAI, hovedoversikt tabell 28. Kolonnen for avgang viser hvor stor andel av dem som var fast tilsatt som ikke lenger var tilsatt Kolonnen for tilgang viser hvor stor andel som er nytilsatt i perioden Lav prosentandel i både avgang og tilgang er uttrykk for stabilitet og ingen vekst i yrkesgruppen. Tabellen viser at årlig avgang for helse- og sosialpersonell i kommunene varierer fra 6-10% for sykepleiere med videreutdanning, helsesøstre, jordmødre og vernepleiere til 14-20% for fysiotera peuter og leger. For personell uten fagutdanning er det stor turn-over i assistent gruppa med 20% per år. Dette skyldes antakelig et stort innslag av studenter og skoleelever. Det er ellers relativt stor stabilitet i pleiergruppene. Tabellen viser større tilgang enn avgang for de fleste grupper. Unntaket er tannle gene der avgangen har vært 4% større enn tilgangen fra 99 til Tabellen bekrefter at det har vært god tilgang fra 1999 til 2000 på vernepleiere, sykepleiere og omsorgsarbeidere. For hjemmehjelper og assistenter skjer en overgang til omsorgsarbeider etter hvert som mange av dem går opp til fagprøven.

18 16 For 2000 har vi fra PAI-registeret fått tabeller for den enkelte kommune og fylkes kommune som viser årsverk utført av personell over hhv. 55 og 60 år. Ut fra en for ventet gjennomsnittlig pensjonsalder, har kommunene grunnlag for å vurdere avgang innen de ulike yrkesgruppene for perioden fram til 2006/2011. Sammen med den planlagte veksten i årsverk og forventet yrkesinnsats og stillingsbrøk, vil de kunne anslå rekrutteringsbehovet innen de ulike yrkesgruppene i årene framover. Tabell 7 I flg PAI 2000 Andel personell over 55 og 60 år Vi ser at ca 15% av årsverkene i helse- og sosialsektoren utføres av tilsatte over 55 år og vel 5% av tilsatte over 60 år. Dette er på linje med gjennomsnittet i kommune sektoren. Det er imidlertid store forskjeller mellom yrkesgruppene. Assistenter og særlig hjemmehjelper er betydelig eldre enn gjennomsnittet med hhv 21% og 30% over 55 år. Dette vil utløse et stort erstatningsbehov i årene framover. Det samme gjelder legespesialister og tannleger, selv om disse gjennomsnittlig står lengre i stillingene. For leger er tilgangen såpass god at det neppe vil være rekrutterings problemer til spesialistutdanningene generelt, mens tannlegerekrutteringen vil bli kritisk i årene framover. Ellers er det verdt å merke seg at i de "nye" personell gruppene vernepleiere, barnevernspedagoger, omsorgsarbeidere, radiografer er det svært få over 60 år.

19 Forventet tilgang fra videregående opplæring Tabell 8 Fagprøvekandidater og avgangselever FAGPRØVEKANDIDATER OG AVGANGSELEVER HELSE- OG SOSIALFAG VGO KANDIDATER ETTER STUDIERETNING ÅRSGJENNOMSNITT 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Sum Hjelpepleier Omsorgsarbeider Helsesekretær Aktivitør Ambulansearbeider Fotterapeut Apotektekniker Tanntekniker Tannlegeassistent Andre Sum Barnepleier Barne- og ungd.arb Sum KANDIDATER ETTER STUDIEORDNING ÅRSGJENNOMSNITT 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Sum Kandidater vg.skole Ordinære fagprøver /Praksiskand VO-AMO-kurs Sum Tilgangen på personell med fagutdanning i helse- og sosialfag fra videregående opp læring har gått ned i løpet av 90-tallet. Barnepleierutdanningen er gått over i barne og ungdomsarbeiderfaget og rekrutterer i liten grad til helse- og sosialsektoren. Barne og ungdomsarbeidere går som regel til barnehager og skolefritidsordninger. Utenom barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderne, er den gjennomsnittlige årlige tilgangen redusert med 567 fra 5430 i til 4863 i Det har særlig vært nedgang i nye hjelpepleiere fra over 4000 i 1994 til 1600 i Denne nedgangen er i noen grad kompensert ved at det har vært en økning i at voksne med minst 5 års praksis tar fagprøve i ambulanse- og omsorgsarbeiderfagene. Figur 8.1. Kandidater helse- og sosialfag vgo etter studieretning Tannlegeass Tanntekniker Apotektekniker Fotterapeut Ambulansearb Akti\rtør Helsesekretær Omsorgsarbeider q Hjelpepleier 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00

20 18 Figuren illustrerer de store endringene som Reform 94 medførte for helse- og sosi alfagene i videregående opplæring. I figuren er ikke barnepleier/barne- og ung domsarbeiderutdanningene tatt med og økningen for omsorgsfaget og nedgangen for hjelpepleierutdanningen er spesielt synlig. Figur 8.2. Kandidater helse- og sosialfag vgo etter studieordning Figur 8.2 omfatter også barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderfaget. Den viser at det er skjedd en klar overgang fra skoleutdanningene til fagutdanningene i helse- og sosialfag. Før reform 94 var det 6570 avgangselever pr år, mens det kun var 2470 etter reformen. Dette er langt på vei kompensert ved fagprøve/praksis kandidatordningene som kom inn i helse- og sosialfagene med reform 94. Nedgangen ser ut til å fortsette fordi søkningen til helse- og sosialfagene i videre gående går ned. Mens det for skolerået 98/99 var 7941 søkere til grunnkurs helse og sosialfag og samlet til alle nivåer, var det for skoleåret 2001/02 redusert til 6242 søkere til grunnkurset og søkere samlet. Et lyspunkt er at søkertal let til grunnkurs siste året var omtrent det samme som året før. Flere elever velger studieretning helse- og sosialfag for andre formål enn en praktisk yrkesutdanning. Mange går fra videregående kurs I helse- og sosialfag over til allmennfag for å få studiekompetanse og for dermed å kunne søke helse- og sosialfagstudier ved uni versitet og høgskoler. Vi har med andre ord en utfordring, både når det gjelder rekruttering til helse- og sosialfagene i videregående opplæring og rekruttering til yrkene etter endt utdan ning.

21 Forventet tilgang fra høgre utdanning Det har vært en kraftig utbygging av høgre utdanning i Norge på 90-tallet. Dette har også kommet helse- og sosialfagene til gode, særlig høgskolefagene. Ut over 2000-tallet vil det hvert år komme over 4000 flere helse- og sosialarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning ut på arbeidsmarkedet enn på 90-tallet. En del av disse kommer fra praksis i sektoren og representerer ikke nye årsverk, men de fleste er ungdom. * Plantall Tabell 9 Opptak til helse- og sosialfag ved universitet og høgskoler Kilde: KUF * 90-01% 96-01% 98-01% BIOINGENIØRER % -11% -11% ORTOPEDIINGENIØRER % 0% 0% ERGOTERAPEUTER % 16% 10% FYSIOTERAPEUTER % -1 % -1 % RADIOGRAFER % 75% 57% SYKEPLEIERE % 22% 1% JORDMØDRE % 17% -13% HELSESØSTRE % -28% -30% VERNEPLEIERE % 52% 9% BARNEVERNSPEDAGOGER % -3% -7% SOSIONOMER % 3% -2% TANNPLEIERE % -20% -20% RESEPTARER % 81 % 5 % AUDIOGRAFER % -5% -5% OPTIKERE % TANNTEKNIKERE SUM HØGSKOLEUTD % 18% 1% LEGER % 22 % 1 % PSYKOLOGER % 5% 9% FARMASØYTER % 7% -3% TANNLEGER % -4% -3% ERNÆRINGSFYSIOLOGER % 0% 0% SUM PROFESJONSUTD/UNIV % 13% 2% HELSEFAG.SPLVIT, MV LAVERE GRAD % 30% -10% HØYERE GRAD % -7% -31% SUM % 8% -22% SUM UNIVERSITETSUTD % 12% -4% SUM TOTAL % 17% 0%

22 20 Figur 9 Opptak til helse- og sosialfag ved universitet og høgskoler Utviklingen i søkningen til helse- og sosialfag ved høgskolene er relativt god i forhold til andre fag har det vært en sterk tilstrømning av hjelpepleiere som søker opptak til sykepleierutdanningen på grunnlag av realkompetanse. For de fleste helse- og sosialstudiene er det godt med kvalifiserte søkere. Se ellers under HELSEMOD nedenfor for en vurdering av fremtidig tilgang/etterspørsel etter de ulike yrkesgruppene HELSEMOD SSB har i sin modell HELSEMOD alternative framskrivninger av den framtidige etterspørsel og tilgang på helse- og sosialpersonell fram til 2020 på landsbasis. Modellen er laget i ulike versjoner: H: høy tilgang og lav etterspørsel, M: mellom nivå tilgang og etterspørsel og L: lavest tilgang og høyest etterspørsel. Det er viktig å være klar over at HELSEMOD gir framskrivninger under bestemte vilkår og ikke prognoser for hvordan utviklingen vil bli. Det er lite sannsynlig at situasjoner med stor übalanse mellom tilgang og etterspør sel vil oppstå i den grad framskrivingene viser. Myndighetene vil kunne treffe tiltak slik at det blir bedre balanse i alle yrkesgrupper. Videre vil søkningen til utdannin gene påvirkes av yrkesmulighetene. Høgskolene får nå bedre mulighet til å dimen sjonere opptaket etter søkningen. Det vil kunne medføre at opptaket til utdannin ger der det er sannsynlighet for overskudd vil bli redusert, mens opptaket til utdanninger med bedre yrkesmuligheter vil kunne øke dersom søkningen er til stede.

23 21 Figur Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere Figur Sosionomer og vernepleiere

24 22 Figur Helsesøstre og fysio/ergoterapeuter Figur Leger, tannleger og psykologer Det er stor usikkerhet knyttet til disse fremskrivningene. Grafene viser derfor bare framskrivinger til For hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, helsesøstre, ergoterapeuter og tannleger varsler samtlige framskrivingsalternativer under skudd fram mot For ergoterapeuter vil underdekningen kunne kompenseres ved økt tilgang på fysioterapeuter, men for de andre gruppene vil det måtte settes i gang tiltak for å øke tilgangen. Dersom slike tiltak blir effektive, for eksempel ved at søkningen til helse- og sosial fag i videregående øker og at det også blir større overgang til yrkene for hjelpeplei ere og omsorgsarbeidere, vil framskrivingene i HELSEMOD få et annet forløp.

25 23 Når det gjelder assistenter, hjemmehjelper og annet ufaglært personell, er disse ikke tatt med i tabellen. Dersom en legger til grunn at en ved ny-tilsettinger primært ønsker fagutdannet personell i disse stillingene, vil etterspørselen bli langt større enn i grafene ovenfor. En relativt grov og usikker beregning kan tilsi at det vil trengs ytterligere årsverk (mange av disse antakelig hjelpeplei ere/omsorgsarbeidere) for å dekke dette behovet fram til Siden dette ikke er realistisk slik tilgangen er i dagens arbeidsmarked, vil de fleste kommuner opprett holde en stor andel personell uten fagutdanning i årene framover. Etter 2010 kommer den neste "eldrebølgen" med tilhørende vekst i behov for pleie og omsorgspersonell i perioden fram til 2020/2030. Dette må departementet komme tilbake til på et senere tidspunkt. En oppsummering av HELSEMOD tilsier at vi kan stå foran en udekket etterspør sel etter hjelpepleiere og annet personell med videregående opplæring. Tilgan gen vil ikke være stor nok til å dekke avgangen. Når det gjelder høgskoleutdannet personell vil det være overskudd for noen grupper og underskudd for andre. Det avgjørende for den fremtidige personellsi tuasjonen vil derfor være substitusjonsmulighetene, dvs i hvilken grad ledige stil linger for en yrkesgruppe kan dekkes av en annen med beslektet kompetanse. I grafene har vi stilt sammen noen grupper der vi antar at substitusjonsmulighe tene bør være gode. Det gjelder fysioterapeuter og ergoterapeuter som gir et samlet overskudd i Tilsvarende summering for sosionomer og verneplei ere vil også gi et overskudd i Det vil antakelig fortsatt i flere år være en underdekning av sykepleiere medmindre tilgangen økes betydelig f.eks. ved å øke yrkesaktiviteten, øke utdanningskapasiteten eller ved økt rekruttering fra utlandet. Innenfor psykisk helsearbeid er det ønskelig at sosionomer i større grad kan anset tes fremfor at det skjer en økning i antallet sykepleierstillinger. Dersom ikke opptaket til odontologi- og psykologistudiene øker, varsler HELSE MOD stor tannlegemangel, samt vedvarende underdekning på psykologer fram til 2010.

26 Oppsummering Anslaget for årlig vekst i kommunalt konsum som ble lagt til grunn i Nasjonalbud sjettet for er 2,6-2,7%. I helse- og sosialsektoren viser personellstatistikken for en årlig vekst i årsverk på ca 3 % og plantallene for en vekst på omtrent samme nivå. Spørsmålet er i hvilken grad denne vil kunne dekkes fullt ut av fagutdannet personell. Både HELSEMOD og forventet tilgang fra utdanningssystemet og utlandet viser at vi vil stå overfor underdekning på sentrale grupper fagpersonell i årene framover, særlig hjelpepleiere og tannleger -, mens det vil bli god tilgang på sosionomer, bar nevernspedagoger og fysioterapeuter. Ser en på antallet avgangselever og kandidater i det enkelte fylke, vil lærestedene - høgskoler og videregående skoler -, kunne vurdere i hvilken grad kommunenes og fylkeskommunenes planlagte vekst kan imøtekommes med eksisterende utdan ningskapasitet i fylket. HELSEMOD gir sammen med kommunenes og fylkeskommunenes rekruttte ringsplaner, KUF og SHD bedre grunnlag for å vurere endringer i opptakskapasi teten ved universitet og høgskoler Import/innvandring Tilstrømmingen av helsepersonell til Norge på 90-tallet har vært sterk, særlig fra Norden. En arbeidsgruppe satt ned av NOMESKO4 fant at over 8000 sykepleiere og over 4000 leger fra de andre nordiske land har fått godkjenning for arbeid i Norge i perioden , og særlig mange i Arbeidsgruppen antok at ca 25-30% blir i landet i flere år. Til sammen nesten personer er i følge tall fra Fyl keslegen i Oslo, godkjent for arbeid i Norge i perioden Dette er ca 3300 pr. år og tilsvarer 1/3 av antallet som er uteksaminert fra norske læresteder i den samme perioden. I følge en undersøkelse fra SSB har ca 40% av legene fra de andre nordiske land som fikk autorisasjon i årene tatt arbeid i Norge. (Kilde: Arbeidstakerregisteret og likningsregisteret). Mange av disse søker autorisasjon for å arbeide kort tid i Norge og mange søker ikke arbeid i det hele tatt. Det er også en del som ikke registreres som arbeidstakere i Norge fordi de er tilsatt i et vikarbyrå og leies ut til norske arbeidsgivere. 3 - Stmeld.nr.l (00-01). Nasjonalbudsjettet 2001, s Rapport 58:2000 fra NOMESKO; Nordisk Medicinal Statistisk Komite: Nordiske læger og sygeplejersker med autorisation i et andet nordisk land.

27 25 Innvandring representerer på ulike måter betydelig tilførsel av arbeidskraft til norsk helsesektor. Til nå har det særlig vært spesialister som er rekruttert på denne måten. Dersom ikke tilgangen av fagpersonell med helse- og sosialfag fra videregående opplæring øker i årene framover, vil innvandring også på dette fagni vået være et viktig bidrag til dekning av helse- og omsorgsektorens personellbe hov i årene framover Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til helse- og sosi alutdanningene Departementet støtter et prosjekt i Fjell kommune der siktemålet er å øke rekrut teringen av personer med innvandrer- og flyktningebakgrunn til helse- og sosial sektoren. Det gjennomføres og utprøves et konsept og en pedagogikk for å kvalifisere målgruppen til arbeid innenfor sektoren. Sentrale element i prosjektet er AMO-kurs, fadderveiledning - og kurs for teorilærere. Dette skjer i samarbeid med Fjell kommune, Ressurssenter for omstilling i kommunene, Kommunal Kom petanse og A-etat Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfagene i videregående opp læring For å styrke søkningen til grunnkurs i helse- og sosialfag, tok departementet våren 2000 initiativ til en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom generelt og 10.-klas singer spesielt. I forbindelse med denne kampanjen utførte OPINION en kartleg gingsundersøkelse, på oppdrag fra departementet, om ungdoms valg av utdanning: "Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfag ved videregående skoler: En kartleggingsundersøkelse". Som ett ledd i kampanjen ble det produsert en kinoreklame, som ble sendt på alle landets kinoer i des og feb. 2001, en radioreklame og en brosjyre som ble distribuert til alle landets grunnskoler med ungdomstrinn. Rekrutteringskampanjen vil strekke seg over 3 år, og den vil i løpet av 2001 også bli rettet mot voksne. I tillegg til reklamemateriell ble det gjennom magasinet UNG gitt informasjon om yrkesvalg og muligheter i forhold til helse- og sosialfag i vide regående opplæring Prosjektprogram rettet mot arbeidsmiljø og helse i pleie- og omsorgs sektoren Bakgrunnen for programmet er blant annet bekymring over utviklingen når det gjelder et tiltakende sykefravær og tidlig uførepensjonering i sektoren. Det ser ut som om sektoren har vansker med å ivareta sine arbeidstakere og det ser også ut som om det kan by på tiltakende problemer å få rekruttert personell. Målet med

28 26 prosjektprogrammet er å bidra til å utvikle gode arbeidsplasser, der arbeidsta kerne kan gis muligheter for en livslang karriere i fulltidsjobb. Arbeidsmiljøseminarer Gjennom prosjektet er det gjennomført seminarer i 5 fylker med deltakelse fra 24 kommunen Seminarene har vært en arena for kunnskapsspredning, utveksling av erfaringer og stimulans til å fortsette eller starte egne arbeidsmiljøtiltak med sikte på å utvikle gode modeller for arbeidsplasser som sikrer stabilitet og bidrar til å minske sykefraværet og tidlig uførepensjonering i sektoren, dvs. gir mulighet for livslang karriere i fulltidsjobb med minsket fare for å pådra seg helseskader. Gjennom seminarene har kommunene kommet i kontakt med hverandre, de har kunnet knytte kontakter med for eksempel Arbeidstilsynet, Trygdeetaten og Arbeidsmarkedsetaten og lokale kompetansemiljøer. Seminarer er gjennomført som et samarbeid mellom departementet ved Pleie- og omsorgsavdelingen, Kom munenes Sentralforbund og Ressurssenter for omstilling i kommunene. En viktig del av seminarene har vært å stimulere kommunene til å sette arbeidsmiljøet på dagsorden, etablere eller videreutvikle eksisterende tiltak. En ekstern forskningsinstans evaluerer seminarene og den videre arbeidsproses sen i og på tvers av kommunene. En foreløpig statusrapport fra prosjektet vil fore ligge i mai 2001 og sluttrapport i april "Arbeid i andres hjem" Bakgrunnen for prosjektet er bekymring for hjemmebaserte tjenesters ansatte med høy forekomst av belastningslidelser, tunge løft, vold/trusler og andre påkjen ninger. Gjennom prosjektet er det fokusert på hvilke arbeidsvilkår ansatte i hjem metjenesten tilbys, i tillegg er det utviklet verktøy og metoder som kan sikre arbeidstakerne et godt arbeidsmiljø. Et annet siktemål med prosjektet har vært å minimalisere problemer knyttet til motsetningsforhold mellom brukernes rettig heter og ansattes arbeidsmiljø i henhold til lov om helsetjenesten, lov om sosiale tjenester og arbeidsmiljøloven. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Levanger kommune. "LOK-prosjektet i Østfold" er et avsluttet prosjekt for å videreutvikle omsorgstje nestene til lærende og kompetanseutviklende organisasjonen Målet har vært å eta blere system for kompetanse- og kvalitetsutvikling i den daglige arbeidssituasjonen, og å tilrettelegge for læring på arbeidsplassen.

29 Eldre arbeidstakere Det pågår et europeisk samarbeidsprosjekt, for Norge deltar AFI, NOVA og Senter for Seniorplanlegging (SSP), om eldre arbeidstakeres læring i arbeidslivet. Pro sjektet skal gi kunnskap om hvordan utviklingstiltak for eldre ansatte kan bidra til økt yrkesdeltakelse og arbeidsmotivasjon. Sosial- og helsedepartementet og andre departementer bidrar med midler til utarbeidelse og gjennomføring av en hand lingsplan som SSP utarbeider med sikte på å satse på eldre arbeidstakere.

30 3. FORHOLDET MELLOM PERSONELLPIANEN OG PLANENE FOR ELDREOMSORGEN OG PSYKISK HELSEARBEID 28 Handlingsplanen for eldreomsorgen har som mål en vekst på årsverk i kom munenes pleie og omsorgstjeneste i perioden Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål en samlet økning på ca årsverk i psykisk helsearbeid i perioden , hvorav ca 2600 i kommunene. Det er forutsatt at den sterkeste veksten skal komme i siste halvdel av planperio den. Et sentralt spørsmål er hvordan veksten i utførte årsverk i PAI-registeret (+SSB for private) og plantallene for 2001/2004 som er innrapportert i forbindelse med personellplanen, står i forhold til måltallene i handlings/opptappingsplanene: / hvilken grad har veksten i eldreomsorgen og det psykiske helsearbeidet kommet ved omdisponering fra andre deler av helse- og sosialsektoren, eller er den kommet i tillegg? I rapporten fra i fjor slo vi fast at den historiske og planlagte veksten i kom munenes helse- og sosialtjeneste på det daværende tidspunkt så ut til å være til strekkelig til å realisere delplanene uten at det ville skje ved omdisponering av årsverk fra andre deler av tjenesten tallene tyder på at den samlete veksten er noe lavere enn året før Opptrappingsplan for psykisk helse Tabell 1 1 Måltall og resultattall for opptrappingsplan for psykisk helse Leger Psykologer Høgskoleutd pers Fylkeskom m Måltall Måltall Resultat Sum Årlig Vekst Vekst Vekst Sum årlig Særlig kvalifisert pers Kommuner Totalt Tab. 11 gjengir måltallene for de ulike gruppene fagutdannet personell innen psykisk helsearbeid fram til 2006, hva den gjennomsnittlige årlige økningen må være for at disse målene skal oppnås, og hva faktisk vekst for de samme gruppene har vært fra 1997 til Tallene er hentet fra rapporteringen fra kommunene. Den totale tilveksten av fagutdannede i er ca. 680 årsverk og noe under mål tallet på 709. Det er imidlertid ikke planlagt en jevn tilvekst i hele perioden. Den er

31 29 planlagt å være svakere i starten og sterkere mot slutten av perioden. For kommu nene ser det ut til at nye yrkesgrupper rekrutteres til dette feltet. Dette vil kunne styrke rekrutteringsgrunnlaget. Interessen for videreutdanning i psykisk helsear beid indikerer også at interessen for feltet er god, hvilket er positivt med tanke på rekruttering i framtida. Tilveksten av leger i lå over måltallene. Personellsituasjonen viste seg å være bedre i 1998, året før opptrappingsplanen startet, enn da planen ble vedtatt. For er det ikke spesifiserte oppgaver for de ulike yrkesgruppene. Det er imidlertid forventet vedvarende underskudd på psykologer i hele planperioden, se kap Handlingsplanen for eldreomsorgen Handlingsplanen for eldreomsorgen har som målsetting å styrke eldreomsorgen med nye årsverk i pleie og omsorgstjenesten. Kommunene rapporterer årlig til SSB om antall utførte årsverk i pleie og omsorgstjenesten. Handlingspla nen for eldreomsorgen benytter dette som grunnlag for å måle oppnådde resulta ter for det enkelte år. Målsettingene om vekst i utførte årsverk i henhold til handlingsplan for eldreom sorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse for perioden er til sammen ca årsverk i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. SSBs oversikter viser at det er etablert 9772 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av hand lingsplanenes tre første år. Opptrappingsplanen for psykisk helse har bidratt med 953 av disse. De resterende ca 8800 årsverk er finansiert ved øremerkete midler fra eldreplanen og kommunal egenfinansiering. Handlingsplanen for eldreomsor gen hadde for en målsetting om 9000 nye årsverk i pleie og omsorgstjenes ten. Dette innebærer at resultatet for landet samlet ligger litt under målsettingen i følge SSBs tall Oppsummering På grunn av organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene vil ikke alle kommuner kunne gi fullstendig opplysninger om hvilke stillinger som er finan siert gjennom midler fra eldreplanen eller opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er derfor mest hensiktsmessig å se om kommunene klarer å rekruttere det personellet de etterspør. M.h.t. psykisk helsearbeid er tilbakemeldingen fra de fleste kommuner at dette går relativt bra. Dog er det i en svakere vekst enn tidligere i følge SSBs pleie- og omsorgsta tistikk. Her framkommer en vekst på 2837 årsverk, ca 3,2%, mens en sammenstil ling av PAI/SSB-tall for personell i direkte pasient/klientrettet arbeid i hele helse-