Rett person på rett plass

Transkript

1 Rapport Rett person på rett plass Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Rapport nr. 2 Resultater og planer SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

2 Rapport Rett person på rett plass Handlingsplan for helse- og sosialpersonell Rapport nr. 2 Resultater og planer SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

3 2 FORORD Stortinget ba i 1995 departementet utarbeide en handlingsplan for utdanning av helsepersonell. Gjennom arbeidet med stortingsmeldingene om allmennlegetjenesten, sykehusene, psykisk helse og eldreomsorgen som ble lagt fram i 1997, Nasjonal kreftplan og Opptrappingsplanen for psykisk helse , samt ny felles helsepersonellov som ble lagt fram i 1998, kom Sosial- og helsedepartementet til at det ikke bare er behov for å utdanne mer helsepersonell. Det må arbeides systematisk med organisasjons- og personalspørsmål over en lengre periode for å møte de utfordringer sektoren som helhet står ovenfor. Handlingsplan for helseog sosialpersonell beskriver følgende utfordring i innledningen: Utfordringen er at helse- og sosialpersonell: Ikke utnyttes godt nok Ikke er fordelt godt nok Ikke samarbeider godt nok Dessuten har medisinske fremskritt og vekst i omsorgsbehovene sammen med generell økonomisk vekst, skapt større etterspørsel etter personell enn utdanningene har tilført Dette innebærer en erkjennelse av at de organisatoriske og ledelsesmessige utfordringene er minst like viktige som tilgangen på fagpersonell. Tiltakene i planen ble derfor forsøkt utformet slik at det personell som blir tilført fra utdanningssystemet og fra utlandet, blir utnyttet bedre, fordelt over hele landet og samarbeider bedre med det personell som allerede er tilsatt. Innledningsvis må det innrømmes at departementet ikke kan dokumentere vesentlige resultater på det organisatoriske området. Tiltakene i handlingsplanen har hatt størst effekt når det gjelder kompetanseutvikling. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over Sosial- og helsedepartementets tilskudd til personell- og kompetanseformål overfor den kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjeneste i perioden : Bevilgninger til personelltiltak (mill kr) SUM Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for sosialtjenesten Opptrappingsplan psykisk helse Nasjonal kreftplan Samisk helse- og sosialplan Primærhelsetjenesten Videreutdanninger, mv Andre tiltak Sum

4 3 De fleste tiltakene som finansieres av disse bevilgningene er beskrevet i Handlingsplan for helse- og sosialpersonell , 3.utgave. Kompetansetiltak innen psykisk helsearbeid er det største tiltaksområde. Mer detaljerte resultater av tiltakene innen denne sektoren vil bli behandlet i egen rapport som ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse I tabellen ovenfor er tilskudd til opplæring i kommunene ført opp både under de enkelte sektorer og under videreutdanninger mv. Disse utgjorde til sammen ca 300 mill i handlingsplanperioden. Departementet har søkt å kartlegge personell- og kompetansesituasjonen i sektoren. Det er også etablert ulike tilskuddsordninger med sikte på å stimulere kompetanseutvikling og opplæringstiltak i kommunesektoren. I dette arbeidet har fylkesmenn og fylkesleger gjort en stor innsats. Målgruppen for rapporten er alle som arbeider med rekruttering og opplæring av helse- og sosialpersonell i kommuner, fylkeskommuner, høgskoler, organisasjoner, a-etaten, m fl. Denne rapporten omfatter innsatsen i perioden (jf.rapport nr.1 for perioden ) og beskriver i hovedsak de tiltak i handlingsplanen som angår kompetanseutvikling og opplæringstiltak i kommunene. Den bygger på rapporter fra fylkesmenn og fylkesleger og på utskrifter fra PAI-registeret til Kommunenes Sentralforbund (KS) og statistikk fra Statistisk sentralbyrå, (SSB). Den gir grunnlag for sammenlikning mellom fylkene for de 3 første årene av planperioden. Den vil bli fulgt opp med en sluttrapport i I rapporten er noen tabeller og alle figurene tatt inn fortløpende i teksten. Resten av tabellene er samlet i et eget vedlegg s. 62. Figurene har samme nummer som de tabellene de illustrerer. Datamaterialet vil kunne brukes til å lage tabeller som viser situasjonen for ulike yrkesgrupper og opplæringsaktiviteter i kommuner og fylkeskommuner, mv. Materialet er sammenstilt i en database av konsulent Hans Petter Hansvik, 7900 Rørvik. Spørsmål vedrørende tabeller og grafer kan rettes til han på tlf Kontaktperson for handlingsplanen i departementet er Erling Steen, tlf og (mobil).

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...2 SAMMENDRAG PERSONELLSITUASJONEN Personellstatistikk for helse- og sosialsektoren Personellstatistikkprosjektet i SSB Personellsituasjonen Rekrutteringsplaner Personellutviklingen i kommuner og fylkeskommuner Forholdet plantall resultattall for TILGANG OG AVGANG PÅ PERSONELL Forventet avgang Forventet tilgang fra videregående opplæring Forventet tilgang fra høgre utdanning HELSEMOD Oppsummering Import/innvandring Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til helse- og sosialutdanningene Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfagene i videregående opplæring Prosjektprogram rettet mot arbeidsmiljø og helse i pleie- og omsorgssektoren Arbeid i andres hjem Eldre arbeidstakere FORHOLDET MELLOM PERSONELLPLANEN OG PLANENE FOR ELDREOMSORGEN OG PSYKISK HELSEARBEID Opptrappingsplan for psykisk helse Handlingsplanen for eldreomsorgen Oppsummering KOMPETANSESITUASJONEN Generelt Utvikling i kompetansenivå

6 5 5. PERSONELLGRUPPENE Hjemmehjelper og assistenter ufaglært personell Personell med videregående opplæring Personell med høgskoleutdanning Sykepleiere Andre grupper med høgskoleutdanning Leger/legespesialister Legemarkedet i Norden Psykologer Tannleger KVALIFISERINGSTILTAK Øremerkete tilskudd til opplæring Koordineringsgruppene Aktivitetsrapport Kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere Etter- og videreutdanning for personell med videregående opplæring (vgo) Fagskole for helsefagene Desentral sykepleierutdanning og oppgraderingskurs for sykepleiere Videreutdanning av høgskoleutdannet personell Videreutdanning i psykisk helsearbeid Videreutdanning av sykepleiere i sykehus Sammenfatning av opplæringsaktivitetene VEDLEGG: TABELLER... 62

7 6 SAMMENDRAG Denne rapporten bygger bl.a. på materiale fra PAI-registeret og gir oversikt over personellsituasjonen i i kommuner og fylkeskommuner. Det var en vekst i utførte årsverk i pasient/klientrettet arbeid fra i 1997 til i Veksten fra 99 til 00 var noe lavere enn året før: 2,1% i kommunene og 2,3% i fylkeskommunene mot hhv 2,7% og 3,5% fra 98 til 99. Veksten var særlig sterk for høgskoleutdannet personell med hhv 4,0% og 3,2%, (4,6% og 5,3% 98-99) mens andelen assistenter og hjemmehjelpere gikk ned med 1,2% i kommunene og med 4,6% i fylkeskommunene (0,0% og 4,4% i 98-99). Plantall fra kommuner og fylkeskommuner 1 viser en gjennomsnittlig personellvekst på 3% pr år i , til sammen ca årsverk. Plantallene er betydelig nedjustert fra i fjor da man planla dobbelt så stor årlig vekst. Departementet stilte da spørsmål om det ville være økonomiske rammer og tilstrekkelig tilgang på personell til at de høye plantallene kunne innfris. Det er fylkeskommunene som for venter sterkest vekst og den vil særlig rette seg mot personell med universitets- og høgskoleutdanning. Både kommuner og fylkeskommuner vil etterspørre personell med fagopplæring på videregående nivå, samtidig som andelen ufaglært personell planlegges å være uendret. Til tross for den betydelige nedjustering, tilsier kommunenes plantall at den historiske og planlagte veksten vil være tilstrekkelig til at målsettingene for eldreomsorgen og psykisk helsearbeid i kommunene kan nås uten at det skjer ved omdisponering fra den øvrige helse- og sosialsektoren. Det er gjennomført en kompetanseheving i helse- og sosialsektoren fra 1997 til 2000, først og fremst ved at andelen personell med høgskoleutdanning har økt fra 41% til 42,7 % og ventes å øke til 44% i Andelen ufaglærte ble redusert fra 17,7% i 1997 til 15,8% i 2000, og ventes redusert ytterligere til 14% i Men kompetansehevingen er nesten utelukkende kommet i fylkeskommunene. Kompetanseutviklingen i primærkommunene er svak og ikke på linje med utviklingen i resten av samfunnet. I 2004 vil fortsatt over 20% av årsverkene utføres av personell uten formell fagutdanning. Andelen ufaglært arbeidskraft synker raskere i andre deler av arbeidsmarkedet enn i helse- og sosialsektoren. Det samlete antallet assistenter og hjemmehjelpere i kommunene var uendret fra 98 til 99 og ble redusert med 400 årsverk i Rekrutteringen av hjelpepleiere er svak. Det var kun 0,4% økning i hjelpepleierårsverk Tilgangen på hjelpepleiere er halvert i forhold til tidlig på 90-tallet og dette vil antakelig forsterkes i fremtiden fordi ungdommen i mindre grad søker helse- og sosialfag i videregående opplæring, og fordi tilbudet om hjelpepleierutdanning for voksne er trappet ned. Rekruttering av hjelpepleiere 1. Plantall for 14 fylkeskommuner. For resten er det lagt til grunn samme utvikling som

8 7 framstår som den største utfordringen for helse- og sosialsektoren i årene framover. Rekrutteringen av sykepleiere og andre med høgskoleutdanning synes tilfredsstillende sett i forhold til tilgangen fra læresteder i Norge. Likevel rapporterer samtlige fylkesleger om sykepleiermangel og rekrutteringsvansker til pleie- og omsorgstjenestene. Rekrutteringen av leger vil fra 2002 bli noenlunde tilfredsstillende, selv om det fortsatt er mange små kommuner i distriktene som sliter med å få besatt sine legestillinger. De største problemene vil komme i tannhelsesektoren som følge av netto nedgang i antallet yrkesaktive tannleger. Tiltakene i handlingsplanen har utløst stor opplæringsaktivitet og større bevissthet om kompetanseplanlegging i kommuner og fylkeskommuner i I 2001 har 84% av kommunene opplæringsplan mot 40% i Fylkesmenn og fylkesleger vil i løpet av planperioden ha fordelt 306 mill kr og ha ledet koordineringsgrupper i fylkene med til sammen 150 deltakere. Planoppfyllelsen er rimelig tilfredsstillende; om lag 76% av den opplæringen som ble planlagt i 2000 ble gjennomført dette året. Samlet vil over ha deltatt i opplæring fram til 2004, de fleste vil ha fått kompetansegivende videreutdanning på minst 6 mndr. Det vil si at ca 35% av de som var tilsatt i helse- og sosialtjenesten i 2000 vil ha deltatt i opplæring i løpet av planperioden. Kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere vil omfatte over deltakere, hvorav i grunnopplæring og resten i kompetansegivende fagopplæring. Over personell med videregående opplæring vil delta i etter- og videreutdanning, de fleste innen psykiatri og geriatri/eldreomsorg hjelpepleiere og 2200 sykepleiere vil ha deltatt i oppgraderingskurs. Nesten med høgskoleutdanning vil delta i videreutdanninger, de fleste i psykisk helsearbeid og anestesi, operasjon, mv for sykepleiere i sykehus. Til tross for denne store innsatsen, vil det også i 2004 være over årsverk som utføres av personell uten fagutdanning, de fleste i kommunenes pleie- og omsorgssektor. Det er en stor oppgave å få flest mulig assistenter og hjemmehjelper til å ta fagutdanning enten som omsorgsarbeider, hjelpepleier eller på annen måte få dokumentert sin realkompetanse. NOEN NØKKELTALL FOR PLANPERIODEN Deltakere Planoppn. Bevilgn Kostn pr delt Ufaglærte % Pers m/vgo % Høgre utd % Vid.utd høgsk % Alle %

9 8 1. PERSONELLSITUASJONEN 1.1. Personellstatistikk for helse- og sosialsektoren Da arbeidet med handlingsplanen startet i 1997, var det ikke mulig å fremskaffe pålitelige oversikter over totalbeholdningen av helse- og sosialpersonell i klient/pasient-rettet tjeneste finansiert over kommunale og fylkeskommunale planer. Personelldata er derfor i hovedsak hentet fra PAI-registeret til Kommunenes Sentralforbund. Statistisk sentralbyrås personellstatistikk for den offentlige helse- og sosialsektoren var, og er fortsatt, ikke heldekkende. Men SSB har nå kunnet levere personellstatistikk som summering av gjennomgående personellkategorier fra følgende områder: Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten i kommunene Fylkeskommunale somatiske institusjoner Fylkeskommunale psykiatriske institusjoner Spesialister med fylkeskommunal driftsavtale Følgende tjenesteområder er ikke med: Tannhelsetjenesten, Rusomsorgen, Fengselshelsetjenesten. Tabell 1 Helse- og sosialsektoren Årsverk Vekst % % pr år Pleie og omsorgstj i komm ,8 % 3,9 % Kommunehelsetjenesten ,0 % 2,5 % Kommunal sosialtjeneste ,6 % 2,3 % Fylkeskomm somatikk *) ,2 % 2,6 % Fylkeskomm psykiatri *) ,3 % 2,7 % Sum ,5 % 3,3 % *)Spesialister med avtale er fordelt Figur 1 Helse- og sosialsektoren 2000 Fylkeskomm psykiatri 9 % Fylkeskomm somatikk 29 % Kommunal sosialtjeneste 2 % Kommunehelsetjenesten 8 % Pleie og omsorgstj i kommunene 52 % Pleie og omsorgstj i kommunene Kommunehelsetjenesten Kommunal sosialtjeneste Fylkeskomm somatikk Fylkeskomm psykiatri

10 Personellstatistikkprosjektet i SSB En sentral målsetting for SHD er å utvikle en god personellstatistikk. SSB har derfor på oppdrag for SHD gjennomført et prosjekt for konkret bedring av personellstatistikken i helse- og sosialsektoren tilpasset de krav som stilles i HELSE- MOD og KOSTRA. Som ledd i dette prosjektet er det inngått avtale med KS om utskrifter fra PAI-registeret for årene I lønns- og personellregistrene registreres opplysninger om arbeidsinnsats og utdanning. For yrker der det er identitet mellom stilling og utdanning, gir PAI oversikter over utførte årsverk utført av tilsatte i kommuner/fylkeskommuner som er medlem av KS. KS har en egen avtale med Oslo kommune som gir tilsvarende opplysninger for denne kommunen selv om den er et eget tariffområde. Utskriftene fra PAI omfatter kun årsverk/ansatte i pasient/klientrettet arbeid, ikke administrasjon og drift. Hensikten har vært å synliggjøre arbeidsinnsatsen i direkte tjenesteproduksjon. Det har i perioden vært organisatoriske endringer som har ført til bevegelser mellom private og offentlige tariffområder. Dette gjelder særlig endringer i avtalepraksis i spesialisthelsetjenesten som har gitt flere leger og psykologer med driftsavtale, samt ulike former for privat drift av kommunale helse- og sosialtjenester. Fastlegereformen vil i 2001 medføre endringer i forholdet fastlønte/selvstendige leger i kommunehelsetjenesten. PAI-tallene er derfor supplert med opplysninger fra SSB om tilsatte i private virksomheter som er finansiert over offentlige helseog sosialbudsjetter som for eksempel Røde Kors sykehjem, Diakonhjemmet i Oslo, mfl og privatpraktiserende som har avtale med kommune/fylkeskommune. Utskriftene fra PAI, supplert med nevnte SSB-tall, er registrert på samme måte i hele planperioden. Vi har dermed en sammenliknbar tallrekke for årene Disse vil bli supplert med 2001-tall i sluttrapporten som kommer Personellstatistikkprosjektet vil bli avsluttet i løpet av SSB vil ta ansvaret for videreføringen. SSB vil etter dette kunne produsere offesiell personellstatistikk som gir oversikt over ulike grupper helse- og sosialpersonell; heldekkende eller fordelt på tjenesteområder innen primærkommunenes, fylkeskommunenes og statens ansvarsområder. De vil også kunne lage utskrifter for enkelt-kommuner, grupper av kommuner og fylker i tråd med opplegget i KOSTRA.

11 Personellsituasjonen Tabell 2 viser situasjonen de 3 første årene i planperioden for hhv kommuner, fylkeskommuner fordelt på yrkesgruppene. Vi har valgt å dele personellet inn i de 4 kompetansenivåene: Assistenter, hjemmehjelper, mfl (personell uten formell fagutdanning) Personell med videregående opplæring (VGO), hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, helsesekretærer, mfl Personell med høgskoleutdanning Personell med universitetsutdanning For nærmere omtale av de enkelte grupper, se kap.6. Tabell 2 Personellutviklingen Kommuner, fylkeskommuner og staten Årsverk fordelt på yrkesgrupper Endr Endr Ufaglærte ,2 % -1,8 % Hjelpepleiere ,4 % 0,1 % Omsorgsarbeidere ,8 % 27,4 % Helsesekretærer ,0 % 6,2 % Øvrige med videregående opplæring ,1 % -5,0 % Sum pers. med videreg. opplæring ,7 % 2,2 % Sykepleiere ,4 % 0,2 % Vernepleiere ,1 % 17,1 % Helsesøstre ,5 % 2,8 % Jordmødre ,0 % 1,7 % Fysioterapeuter ,9 % 7,6 % Ergoterapeuter ,1 % 6,1 % Barnevernpedagoger ,7 % 18,1 % Sosionomer ,5 % 3,1 % Bioingeniører ,1 % 0,8 % Radiografer ,2 % 6,4 % Tannpleiere ,7 % 0,6 % Annet høgskoleutdannet personell ,5 % -1,0 % Sykepleiere med spesialutdanning ,4 % 8,1 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb ,3 % 6,1 % Sum høgskoleutd. Personell ,6 % 3,0 % Leger ,8 % 2,2 % Legespesialister ,7 % 3,9 % Tannleger ,6 % -4,0 % Psykologer ,2 % 6,3 % Sum universitetsutdannet personell ,4 % 2,7 % Sum årsverk ,7 % 2,0 % Tabellen viser at det i 2000 ble utført årsverk i klient/pasientrettet arbeid i helse- og sosialsektoren i Norge, ca 2800 flere enn i Bak årsverkene står ca tilsatte. Personellveksten har vært på ca 2% fra 99 til 00, mot 3% fra 98 til 99. Sterkest relativ vekst i fylkeskommunene med ca 1300 årsverk (2,3%, jf tab.2.2.i vedlegg), mens kommunene hadde en vekst på ca 1700 årsverk, (2,1%, jf tab.2.1 i vedlegg). Veksten var lavere enn året før både i kommuner og fylkeskommuner. Ser vi 3-års perioden under ett, har den gjennomsnittlige årlige veksten i fylkeskommunene vært 3,3% og i kommunene 2,8%. Sterkest har veksten vært for universitets- og høgskoleutdannet personell med gjennomnsnitt på over 5% og 4%

12 11 pr år, mens vekst i personell med fagopplæring fra videregående har vært 2,6% og årsverk utført av assistenter/hjemmehjelper er redusert med i gjennomsnitt 1% i året Rekrutteringsplaner Departementet har bedt kommuner og fylkeskommuner opplyse om sine planer for rekruttering av ulike personellgrupper i årene på skjema til fylkesmannen i det enkelte fylke. Det ble bedt om mest mulig presise oppgaver over det antall årsverk som de regner med faktisk kommer til å bli etterspurt innen de ulike yrkesgruppene. Det har vært en utfordring å få inn disse plantallene, særlig fra fylkeskommunene. Det er svake tradisjoner for personellplanlegging i kommunesektoren. KS har i et veiledningshefte fra juli 1999 gitt anbefalinger om å drive Strategisk kompetanseplanlegging men det er få kommuner og fylkeskommuner som har en gjennomarbeidet kompetanse/opplæringsplan som rulleres jevnlig. Det har imidlertid vært framskritt siden 1998, jf. tab. 28 s. 48. Både kommuner og fylkeskommuner har justert plantallene for betydelig ned i forhold til de som ble levert i 2000 for perioden Mens den samlete årlige veksten for var planlagt til 5,3% (jf rapport nr 1), er den gjennomsnittlige planlagte årlige vekst på 2,9% for Plantallene er dermed kommet på linje med den historiske veksten Planene tilsier noe lavere etterspørsel etter universitets- og høgskoleutdannet personell enn tidligere antatt (2,9% og 3,9% pr år). Både kommunene og fylkeskommunene vil etterspørre personell med videregående opplæring i helse- og sosialfag i årene framover (hhv 3,5% og 1,6% pr år). Verken kommuner eller fylkeskommuner planlegger vesentlig reduksjon i andelen ufaglært personell. Det vil bli økende etterspørsel etter er omsorgsarbeidere, vernepleiere, barnevernspedagoger og speisialsykepleiere. Etterspørselen etter leger og sykepleiere uten spesialutdanning, ser ut til å avta i årene framover. Bare 14 2 av 19 fylkeskommuner har levert plantall vi har kunnet benytte. I denne rapporten vil vi bruke plantallene fra de som har levert. For de øvrige fremskriver vi utviklingen på grunnlag av utviklingen for den enkelte yrkesgruppe i respektive fylkeskommune for perioden De 5 fylkeskommunene som ikke har levert pr er Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

13 12 Tabell 3 Plantall for Plantall kommuner og fylkeskommuner For 5 fylkeskommuner, Vestfold, S-Tr.lag, N-Tr.lag, Nordland og Troms foreligger ikke plantall, her er plantall beregnet ut fra utviklingen i fylket i perioden for den enkelte yrkesgruppe. Resultat Plantall gj.snitt årl økn. i % Ufaglærte ,2 % Hjelpepleiere ,9 % Omsorgsarbeidere ,1 % Helsesekretærer ,0 % Øvrige med videregående opplæring ,6 % Sum pers. med videreg. opplæring ,0 % Sykepleiere ,5 % Vernepleiere ,3 % Helsesøstre ,5 % Jordmødre ,7 % Fysioterapeuter ,6 % Ergoterapeuter ,3 % Barnevernpedagoger ,0 % Sosionomer ,9 % Bioingeniører ,8 % Radiografer ,7 % Tannpleiere ,3 % Annet høgskoleutdannet personell ,0 % Sykepleiere med spesialutdanning ,7 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb ,0 % Sum høgskoleutd. Personell ,9 % Leger ,1 % Legespesialister ,8 % Tannleger ,2 % Psykologer ,8 % Øvrig universitetsutdannet personell Sum universitetsutdannet personell ,9 % Sum årsverk ,9 % 1.5. Personellutviklingen i kommuner og fylkeskommuner Figur 4.1 Kommuner. Vekst i årsverk Planer for Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder % vis økn % vis planl økn Telemark Ves tfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -5,00 % 0,00 % 5,00 % 10,00 % 15,00 % 20,00 % 25,00 % 30,00 % 35,00 %

14 13 Figur 4.2 Fylkeskommuner. Vekst årsverk Planer for Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder % vis økn % vis planl økn Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figurene viser store forskjeller mellom fylkene, både når det gjelder og planlagt årlig vekst for årene fram til For de 7 årene er det samlet for kommuner og fylkeskommuner ventet en vekst på til sammen ca 20%, hvorav veksten i fylkeskommunene vil være sterkest. Fylker med sterk vekst i kommunene er Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Troms. Når det gjelder fylkeskommunene har Akershus, Oppland, Telemark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark hatt og planlegger fortsatt sterk vekst. Nord-Trøndelag, Oslo og Aust-Agder har svakest vekst i den kommunale helse- og sosialsektoren, mens Oslo, Aust-Agder og Møre og Romsdal har svakest vekst i fylkeskommunen. Merk at disse plantallene ble innhentet før statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten var vedtatt.

15 Forholdet plantall resultattall for 2000 Tabell 5 Planoppfylling 2000, kommuner. Gjennomført og planlagt økning i årsverk, , fordelt på yrkesgrupper, primærkommuner. Resultat Plan Resultat Planoppf i % Ufaglærte ,5 % Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ,6 % Helsesekretærer og øvrige med v.g.o ,9 % Sum pers. med videreg. opplæring ,4 % Sykepleiere, spesial- og psyk. sykepleiere ,5 % Vernepl., barnevernped.,sosionomer og andr. høgskoleutd ,9 % Helsesøstre og jordmødre ,0 % Fysioterapeuter og ergoterapeuter ,2 % Sum høgskoleutd. Personell ,7 % Leger og legespesialister ,6 % Sum universitetsutdannet personell ,1 % Sum årsverk ,3 % Plan 2000 er basert på innrapporterte plantall fra kommunene pr På grunn av manglende plantall fra 5 fylkeskommuner, er denne tabellen kun utarbeidet for primærkommunene. Tabellen viser forholdet mellom plantall og resultattall for noen sentrale yrkesgrupper. Vi ser at kommuner og fylkeskommuner har rekruttert 1/3 av de årsverk som var planlagt i Dette kan skyldes at plantallene var mer preget av ønsker og behov, enn en realistisk vurdering av faktisk rekruttering i Det kan også skyldes rekrutteringsproblemer i enkelte fylker. Vi ser også at plantallene for 2001 er betydelig nedjustert i forhold til de som ble rapportert ifjor. Fylkeskommunenen planla en vekst på 6,1% fra 1999 til 2000, mens veksten ble 2,3%, tilsvarende for kommunene var 6,2% og 2,1%. Tabellen viser også at rekrutteringen av fysioterapeuter og ergoterapeuter har vært i samsvar med planene, mens det kun er rekruttert under ¼ av de sykepleiere det var planer om. Rekrutteringen av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere utgjorde under halvparten av plantallene. Antallet ufaglærte er dermed ikke redusert så mye som planlagt.

16 15 2. TILGANG OG AVGANG PÅ PERSONELL Det store spørsmålet for sentrale myndigheter er om det vil være tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell til å gjennomføre de store helsesatsningene som ble vedtatt på 90-tallet. Gjennom denne rapporten forsøker vi bringe fram materiale som kan bidra til at vi kommer stykke nærmere et svar på dette spørsmålet. For å finne svar, må vi se noen år framover og beregne forventet avgang og vekst i forhold til mulig tilgang For ventet avgang Tabell 6 Avgang/tilgang på personell Avgang Tilgang Endring Assistent *) 20 % 20 % 0 % 6190 Hjemmehjelp 13 % 12 % -1 % 7076 Hjelpepleier 10 % 9 % -1 % 7512 Omsorgsarb 9 % 19 % 10 % 7174 Sykepleier 12 % 16 % 4 % 7667 Anestesisykepl 6 % 10 % 5 % 7021 Avd.sykepleier 8 % 6 % -2 % 6209 Jordmor 9 % 9 % 0 % 6185 Helsesøster 7 % 11 % 4 % 6455 Vernepleier 10 % 21 % 11 % 7066 Fysioterapeut 23 % 21 % -2 % 7442 Assistentlege II 14 % 17 % 3 % 7447 Overlege 9 % 8 % -1 % 7311 Komm.lege II 16 % 20 % 4 % 7301 Tannlege 18 % 14 % -4 % *)Korrigert ihht nye tabeller fra KS august Kilde: PAI, hovedoversikt tabell 28. Kolonnen for avgang viser hvor stor andel av dem som var fast tilsatt som ikke lenger var tilsatt Kolonnen for tilgang viser hvor stor andel som er nytilsatt i perioden Lav prosentandel i både avgang og tilgang er uttrykk for stabilitet og ingen vekst i yrkesgruppen. Tabellen viser at årlig avgang for helse- og sosialpersonell i kommunene varierer fra 6-10% for sykepleiere med videreutdanning, helsesøstre, jordmødre og vernepleiere til 14-20% for fysioterapeuter og leger. For personell uten fagutdanning er det stor turn-over i assistentgruppa med 20% per år. Dette skyldes antakelig et stort innslag av studenter og skoleelever. Det er ellers relativt stor stabilitet i pleiergruppene. Tabellen viser større tilgang enn avgang for de fleste grupper. Unntaket er tannlegene der avgangen har vært 4% større enn tilgangen fra 99 til Tabellen bekrefter at det har vært god tilgang fra 1999 til 2000 på vernepleiere, sykepleiere og omsorgsarbeidere. For hjemmehjelper og assistenter skjer en overgang til omsorgsarbeider etter hvert som mange av dem går opp til fagprøven.

17 16 For 2000 har vi fra PAI-registeret fått tabeller for den enkelte kommune og fylkeskommune som viser årsverk utført av personell over hhv. 55 og 60 år. Ut fra en forventet gjennomsnittlig pensjonsalder, har kommunene grunnlag for å vurdere avgang innen de ulike yrkesgruppene for perioden fram til 2006/2011. Sammen med den planlagte veksten i årsverk og forventet yrkesinnsats og stillingsbrøk, vil de kunne anslå rekrutteringsbehovet innen de ulike yrkesgruppene i årene framover. Tabell 7 Andel personell over 55 og 60 år I flg PAI 2000 Andel tilsatte Andel tilsatte over 55 år over 60 år Ufaglærte 24,2 % 10,6 % Hjelpepleiere 15,9 % 5,2 % Omsorgsarbeidere 10,5 % 2,9 % Helsesekretærer 14,1 % 5,3 % Øvrige med videregående opplæring 19,8 % 7,3 % Sum pers. med videreg. opplæring 15,5 % 5,1 % Sykepleiere 9,1 % 3,4 % Vernepleiere 3,5 % 0,8 % Helsesøstre 17,4 % 5,1 % Jordmødre 13,3 % 4,8 % Fysioterapeuter 9,0 % 3,2 % Ergoterapeuter 7,5 % 2,7 % Barnevernpedagoger 4,2 % 1,0 % Sosionomer 9,4 % 2,8 % Bioingeniører 8,1 % 2,5 % Radiografer 2,2 % 0,5 % Tannpleiere 7,5 % 3,1 % Annet høgskoleutdannet personell 4,2 % 1,3 % Sykepleiere med spesialutdanning 12,1 % 3,8 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb. 15,7 % 4,6 % Sum høgskoleutd. Personell 9,4 % 3,2 % Leger 4,9 % 1,7 % Legespesialister 29,1 % 13,9 % Tannleger 27,2 % 10,3 % Psykologer 9,5 % 2,4 % Sum universitetsutdannet personell 17,0 % 7,4 % Sum årsverk 14,5 % 5,4 % Vi ser at ca 15% av årsverkene i helse- og sosialsektoren utføres av tilsatte over 55 år og vel 5% av tilsatte over 60 år. Dette er på linje med gjennomsnittet i kommunesektoren. Det er imidlertid store forskjeller mellom yrkesgruppene. Assistenter og særlig hjemmehjelper er betydelig eldre enn gjennomsnittet med hhv 21% og 30% over 55 år. Dette vil utløse et stort erstatningsbehov i årene framover. Det samme gjelder legespesialister og tannleger, selv om disse gjennomsnittlig står lengre i stillingene. For leger er tilgangen såpass god at det neppe vil være rekrutteringsproblemer til spesialistutdanningene generelt, mens tannlegerekrutteringen vil bli kritisk i årene framover. Ellers er det verdt å merke seg at i de nye personellgruppene vernepleiere, barnevernspedagoger, omsorgsarbeidere, radiografer er det svært få over 60 år.

18 For ventet tilgang fra videregående opplæring Tabell 8 Fagprøvekandidater og avgangselever FAGPRØVEKANDIDATER OG AVGANGSELEVER HELSE- OG SOSIALFAG VGO KANDIDATER ETTER STUDIERETNING ÅRSGJENNOMSNITT 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Sum Hjelpepleier Omsorgsarbeider Helsesekretær Aktivitør Ambulansearbeider Fotterapeut Apotektekniker Tanntekniker Tannlegeassistent Andre Sum Barnepleier Barne- og ungd.arb Sum KANDIDATER ETTER STUDIEORDNING ÅRSGJENNOMSNITT 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Sum Kandidater vg.skole Ordinære fagprøver /Praksiskand VO-AMO-kurs Sum Tilgangen på personell med fagutdanning i helse- og sosialfag fra videregående opplæring har gått ned i løpet av 90-tallet. Barnepleierutdanningen er gått over i barneog ungdomsarbeiderfaget og rekrutterer i liten grad til helse- og sosialsektoren. Barne og ungdomsarbeidere går som regel til barnehager og skolefritidsordninger. Utenom barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderne, er den gjennomsnittlige årlige tilgangen redusert med 567 fra 5430 i til 4863 i Det har særlig vært nedgang i nye hjelpepleiere fra over 4000 i 1994 til 1600 i Denne nedgangen er i noen grad kompensert ved at det har vært en økning i at voksne med minst 5 års praksis tar fagprøve i ambulanse- og omsorgsarbeiderfagene. Figur 8.1. Kandidater helse- og sosialfag vgo etter studieretning Tannlegeass Tanntekniker Apotektekniker Fotterapeut Ambulansearb Aktivitør Helsesekretær Omsorgsarbeider Hjelpepleier /90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00

19 18 Figuren illustrerer de store endringene som Reform 94 medførte for helse- og sosialfagene i videregående opplæring. I figuren er ikke barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderutdanningene tatt med og økningen for omsorgsfaget og nedgangen for hjelpepleierutdanningen er spesielt synlig. Figur 8.2. Kandidater helse- og sosialfag vgo etter studieordning VO-AMO-kurs 20/Praksiskand Ordinære fagpr Kandidater vg.skole /90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 Figur 8.2 omfatter også barnepleier/barne- og ungdomsarbeiderfaget. Den viser at det er skjedd en klar overgang fra skoleutdanningene til fagutdanningene i helse- og sosialfag. Før reform 94 var det 6570 avgangselever pr år, mens det kun var 2470 etter reformen. Dette er langt på vei kompensert ved fagprøve/praksiskandidatordningene som kom inn i helse- og sosialfagene med reform 94. Nedgangen ser ut til å fortsette fordi søkningen til helse- og sosialfagene i videregående går ned. Mens det for skolerået 98/99 var 7941 søkere til grunnkurs helseog sosialfag og samlet til alle nivåer, var det for skoleåret 2001/02 redusert til 6242 søkere til grunnkurset og søkere samlet. Et lyspunkt er at søkertallet til grunnkurs siste året var omtrent det samme som året før. Flere elever velger studieretning helse- og sosialfag for andre formål enn en praktisk yrkesutdanning. Mange går fra videregående kurs I helse- og sosialfag over til allmennfag for å få studiekompetanse og for dermed å kunne søke helse- og sosialfagstudier ved universitet og høgskoler. Vi har med andre ord en utfordring, både når det gjelder rekruttering til helse- og sosialfagene i videregående opplæring og rekruttering til yrkene etter endt utdanning.

20 For ventet tilgang fra høgre utdanning Det har vært en kraftig utbygging av høgre utdanning i Norge på 90-tallet. Dette har også kommet helse- og sosialfagene til gode, særlig høgskolefagene. Ut over 2000-tallet vil det hvert år komme over 4000 flere helse- og sosialarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning ut på arbeidsmarkedet enn på 90-tallet. En del av disse kommer fra praksis i sektoren og representerer ikke nye årsverk, men de fleste er ungdom. Tabell 9 Opptak til helse- og sosialfag ved universitet og høgskoler Kilde: KUF * 90-01% 96-01% 98-01% BIOINGENIØRER % -11 % -11 % ORTOPEDIINGENIØRER % 0 % 0 % ERGOTERAPEUTER % 16 % 10 % FYSIOTERAPEUTER % -1 % -1 % RADIOGRAFER % 75 % 57 % SYKEPLEIERE % 22 % 1 % JORDMØDRE % 17 % -13 % HELSESØSTRE % -28 % -30 % VERNEPLEIERE % 52 % 9 % BARNEVERNSPEDAGOGER % -3 % -7 % SOSIONOMER % 3 % -2 % TANNPLEIERE % -20 % -20 % RESEPTARER % 81 % 5 % AUDIOGRAFER % -5 % -5 % OPTIKERE % TANNTEKNIKERE SUM HØGSKOLEUTD % 18 % 1 % LEGER % 22 % 1 % PSYKOLOGER % 5 % 9 % FARMASØYTER % 7 % -3 % TANNLEGER % -4 % -3 % ERNÆRINGSFYSIOLOGER % 0 % 0 % SUM PROFESJONSUTD/UNIV % 13 % 2 % HELSEFAG,SPL.VIT, MV LAVERE GRAD % 30 % -10 % HØYERE GRAD % -7 % -31 % SUM % 8 % -22 % SUM UNIVERSITETSUTD % 12 % -4 % SUM TOTAL % 17 % 0 % * Plantall

21 20 Figur 9 Opptak til helse- og sosialfag ved universitet og høgskoler FARMASØYTER PSYKOLOGER LEGER TANNLEGER TANNTEKNIKERE OPTIKERE AUDIOGRAFER RESEPTARER TANNPLEIERE SOSIONOMER BARNEVERNSPEDAGOGER VERNEPLEIERE HELSESØSTRE JORDMØDRE SYKEPLEIERE RADIOGRAFER FYSIOTERAPEUTER ERGOTERAPEUTER ORTOPEDIINGENIØRER BIOINGENIØRER * Utviklingen i søkningen til helse- og sosialfag ved høgskolene er relativt god i forhold til andre fag. I 2001 har det vært en sterk tilstrømning av hjelpepleiere som søker opptak til sykepleierutdanningen på grunnlag av realkompetanse. For de fleste helse- og sosialstudiene er det godt med kvalifiserte søkere. Se ellers under HELSEMOD nedenfor for en vurdering av fremtidig tilgang/etterspørsel etter de ulike yrkesgruppene HELSEMOD SSB har i sin modell HELSEMOD alternative framskrivninger av den framtidige etterspørsel og tilgang på helse- og sosialpersonell fram til 2020 på landsbasis. Modellen er laget i ulike versjoner: H: høy tilgang og lav etterspørsel, M: mellomnivå tilgang og etterspørsel og L: lavest tilgang og høyest etterspørsel. Det er viktig å være klar over at HELSEMOD gir framskrivninger under bestemte vilkår og ikke prognoser for hvordan utviklingen vil bli. Det er lite sannsynlig at situasjoner med stor ubalanse mellom tilgang og etterspørsel vil oppstå i den grad framskrivingene viser. Myndighetene vil kunne treffe tiltak slik at det blir bedre balanse i alle yrkesgrupper. Videre vil søkningen til utdanningene påvirkes av yrkesmulighetene. Høgskolene får nå bedre mulighet til å dimensjonere opptaket etter søkningen. Det vil kunne medføre at opptaket til utdanninger der det er sannsynlighet for overskudd vil bli redusert, mens opptaket til utdanninger med bedre yrkesmuligheter vil kunne øke dersom søkningen er tilstede.

22 21 Figur Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere Hjelpepl/oms.arb L Hjelpepl/oms.arb M Hjelpepl/oms.arb H Sykepleiere L Sykepleiere M Sykepleiere H Figur Sosionomer og vernepleiere Sosionomer L Sosionomer M Sosionomer H Vernepleiere L Vernepleiere M Vernepleiere H

23 22 Figur Helsesøstre og fysio/ergoterapeuter Helsesøstre L Helsesøstre M Helsesøstre H Fysio/ergoterap L Fysio/ergoterap M Fysio/ergoterap H Figur Leger, tannleger og psykologer Leger L Leger M Leder H Tannleger L Tannleger M Tannleger H Psykologer L Psykologer M Psykologer H Det er stor usikkerhet knyttet til disse fremskrivningene. Grafene viser derfor bare framskrivinger til For hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, helsesøstre, ergoterapeuter og tannleger varsler samtlige framskrivingsalternativer underskudd fram mot For ergoterapeuter vil underdekningen kunne kompenseres ved økt tilgang på fysioterapeuter, men for de andre gruppene vil det måtte settes i gang tiltak for å øke tilgangen. Dersom slike tiltak blir effektive, for eksempel ved at søkningen til helse- og sosialfag i videregående øker og at det også blir større overgang til yrkene for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, vil framskrivingene i HELSEMOD få et annet forløp.

24 23 Når det gjelder assistenter, hjemmehjelper og annet ufaglært personell, er disse ikke tatt med i tabellen. Dersom en legger til grunn at en ved ny-tilsettinger primært ønsker fagutdannet personell i disse stillingene, vil etterspørselen bli langt større enn i grafene ovenfor. En relativt grov og usikker beregning kan tilsi at det vil trengs ytterligere årsverk (mange av disse antakelig hjelpepleiere/omsorgsarbeidere) for å dekke dette behovet fram til Siden dette ikke er realistisk slik tilgangen er i dagens arbeidsmarked, vil de fleste kommuner opprettholde en stor andel personell uten fagutdanning i årene framover. Etter 2010 kommer den neste eldrebølgen med tilhørende vekst i behov for pleieog omsorgspersonell i perioden fram til 2020/2030. Dette må departementet komme tilbake til på et senere tidspunkt. En oppsummering av HELSEMOD tilsier at vi kan stå foran en udekket etterspørsel etter hjelpepleiere og annet personell med videregående opplæring. Tilgangen vil ikke være stor nok til å dekke avgangen. Når det gjelder høgskoleutdannet personell vil det være overskudd for noen grupper og underskudd for andre. Det avgjørende for den fremtidige personellsituasjonen vil derfor være substitusjonsmulighetene, dvs i hvilken grad ledige stillinger for en yrkesgruppe kan dekkes av en annen med beslektet kompetanse. I grafene har vi stilt sammen noen grupper der vi antar at substitusjonsmulighetene bør være gode. Det gjelder fysioterapeuter og ergoterapeuter som gir et samlet overskudd i Tilsvarende summering for sosionomer og vernepleiere vil også gi et overskudd i Det vil antakelig fortsatt i flere år være en underdekning av sykepleiere medmindre tilgangen økes betydelig f.eks. ved å øke yrkesaktiviteten, øke utdanningskapasiteten eller ved økt rekruttering fra utlandet. Innenfor psykisk helsearbeid er det ønskelig at sosionomer i større grad kan ansettes fremfor at det skjer en økning i antallet sykepleierstillinger. Dersom ikke opptaket til odontologi- og psykologistudiene øker, varsler HELSE- MOD stor tannlegemangel, samt vedvarende underdekning på psykologer fram til 2010.

25 Oppsummering Anslaget for årlig vekst i kommunalt konsum som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for er 2,6-2,7%. I helse- og sosialsektoren viser personellstatistikken for en årlig vekst i årsverk på ca 3 % og plantallene for en vekst på omtrent samme nivå. Spørsmålet er i hvilken grad denne vil kunne dekkes fullt ut av fagutdannet personell. Både HELSEMOD og for ventet tilgang fra utdanningssystemet og utlandet viser at vi vil stå overfor underdekning på sentrale grupper fagpersonell i årene framover, særlig hjelpepleiere og tannleger -, mens det vil bli god tilgang på sosionomer, barnevernspedagoger og fysioterapeuter. Ser en på antallet avgangselever og kandidater i det enkelte fylke, vil lærestedene høgskoler og videregående skoler -, kunne vurdere i hvilken grad kommunenes og fylkeskommunenes planlagte vekst kan imøtekommes med eksisterende utdanningskapasitet i fylket. HELSEMOD gir sammen med kommunenes og fylkeskommunenes rekruttteringsplaner, KUF og SHD bedre grunnlag for å vurere endringer i opptakskapasiteten ved universitet og høgskoler Import/innvandring Tilstrømmingen av helsepersonell til Norge på 90-tallet har vært sterk, særlig fra Norden. En arbeidsgruppe satt ned av NOMESKO 4 fant at over 8000 sykepleiere og over 4000 leger fra de andre nordiske land har fått godkjenning for arbeid i Norge i perioden , og særlig mange i Arbeidsgruppen antok at ca 25-30% blir i landet i flere år. Til sammen nesten personer er i følge tall fra Fylkeslegen i Oslo, godkjent for arbeid i Norge i perioden Dette er ca 3300 pr. år og tilsvarer 1/3 av antallet som er uteksaminert fra norske læresteder i den samme perioden. I følge en undersøkelse fra SSB har ca 40% av legene fra de andre nordiske land som fikk autorisasjon i årene tatt arbeid i Norge. (Kilde: Arbeidstakerregisteret og likningsregisteret). Mange av disse søker autorisasjon for å arbeide kort tid i Norge og mange søker ikke arbeid i det hele tatt. Det er også en del som ikke registreres som arbeidstakere i Norge fordi de er tilsatt i et vikarbyrå og leies ut til norske arbeidsgivere. 3. St.meld.nr.1 (00-01). Nasjonalbudsjettet 2001, s Rapport 58:2000 fra NOMESKO; Nordisk Medicinal Statistisk Komite: Nordiske læger og sygeplejersker med autorisation i et andet nordisk land.

26 25 Innvandring representerer på ulike måter betydelig tilførsel av arbeidskraft til norsk helsesektor. Til nå har det særlig vært spesialister som er rekruttert på denne måten. Dersom ikke tilgangen av fagpersonell med helse- og sosialfag fra videregående opplæring øker i årene framover, vil innvandring også på dette fagnivået være et viktig bidrag til dekning av helse- og omsorgsektorens personellbehov i årene framover Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til helse- og sosialutdanningene Departementet støtter et prosjekt i Fjell kommune der siktemålet er å øke rekrutteringen av personer med innvandrer- og flyktningebakgrunn til helse- og sosialsektoren. Det gjennomføres og utprøves et konsept og en pedagogikk for å kvalifisere målgruppen til arbeid innenfor sektoren. Sentrale element i prosjektet er AMO-kurs, fadderveiledning og kurs for teorilærere. Dette skjer i samarbeid med Fjell kommune, Ressurssenter for omstilling i kommunene, Kommunal Kompetanse og A-etat Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfagene i videregående opplæring For å styrke søkningen til grunnkurs i helse- og sosialfag, tok departementet våren 2000 initiativ til en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom generelt og 10.-klassinger spesielt. I forbindelse med denne kampanjen utførte OPINION en kartleggingsundersøkelse, på oppdrag fra departementet, om ungdoms valg av utdanning: "Rekruttering av ungdom til helse- og sosialfag ved videregående skoler: En kartleggingsundersøkelse". Som ett ledd i kampanjen ble det produsert en kinoreklame, som ble sendt på alle landets kinoer i des og feb. 2001, en radioreklame og en brosjyre som ble distribuert til alle landets grunnskoler med ungdomstrinn. Rekrutteringskampanjen vil strekke seg over 3 år, og den vil i løpet av 2001 også bli rettet mot voksne. I tillegg til reklamemateriell ble det gjennom magasinet UNG gitt informasjon om yrkesvalg og muligheter i forhold til helse- og sosialfag i videregående opplæring Prosjektprogram rettet mot arbeidsmiljø og helse i pleie- og omsorgssektoren Bakgrunnen for programmet er blant annet bekymring over utviklingen når det gjelder et tiltakende sykefravær og tidlig uførepensjonering i sektoren. Det ser ut som om sektoren har vansker med å ivareta sine arbeidstakere og det ser også ut som om det kan by på tiltakende problemer å få rekruttert personell. Målet med

27 26 prosjektprogrammet er å bidra til å utvikle gode arbeidsplasser, der arbeidstakerne kan gis muligheter for en livslang karriere i fulltidsjobb. Arbeidsmiljøseminarer Gjennom prosjektet er det gjennomført seminarer i 5 fylker med deltakelse fra 24 kommuner. Seminarene har vært en arena for kunnskapsspredning, utveksling av erfaringer og stimulans til å fortsette eller starte egne arbeidsmiljøtiltak med sikte på å utvikle gode modeller for arbeidsplasser som sikrer stabilitet og bidrar til å minske sykefraværet og tidlig uførepensjonering i sektoren, dvs. gir mulighet for livslang karriere i fulltidsjobb med minsket fare for å pådra seg helseskader. Gjennom seminarene har kommunene kommet i kontakt med hverandre, de har kunnet knytte kontakter med for eksempel Arbeidstilsynet, Tr ygdeetaten og Arbeidsmarkedsetaten og lokale kompetansemiljøer. Seminarer er gjennomført som et samarbeid mellom departementet ved Pleie- og omsorgsavdelingen, Kommunenes Sentralforbund og Ressurssenter for omstilling i kommunene. En viktig del av seminarene har vært å stimulere kommunene til å sette arbeidsmiljøet på dagsorden, etablere eller videreutvikle eksisterende tiltak. En ekstern forskningsinstans evaluerer seminarene og den videre arbeidsprosessen i og på tvers av kommunene. En foreløpig statusrapport fra prosjektet vil foreligge i mai 2001 og sluttrapport i april Arbeid i andres hjem Bakgrunnen for prosjektet er bekymring for hjemmebaserte tjenesters ansatte med høy forekomst av belastningslidelser, tunge løft, vold/trusler og andre påkjenninger. Gjennom prosjektet er det fokusert på hvilke arbeidsvilkår ansatte i hjemmetjenesten tilbys, i tillegg er det utviklet verktøy og metoder som kan sikre arbeidstakerne et godt arbeidsmiljø. Et annet siktemål med prosjektet har vært å minimalisere problemer knyttet til motsetningsforhold mellom brukernes rettigheter og ansattes arbeidsmiljø i henhold til lov om helsetjenesten, lov om sosiale tjenester og arbeidsmiljøloven. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Levanger kommune. LOK-prosjektet i Østfold er et avsluttet prosjekt for å videreutvikle omsorgstjenestene til lærende og kompetanseutviklende organisasjoner. Målet har vært å etablere system for kompetanse- og kvalitetsutvikling i den daglige arbeidssituasjonen, og å tilrettelegge for læring på arbeidsplassen.

28 Eldre arbeidstakere Det pågår et europeisk samarbeidsprosjekt, for Norge deltar AFI, NOVA og Senter for Seniorplanlegging (SSP), om eldre arbeidstakeres læring i arbeidslivet. Prosjektet skal gi kunnskap om hvordan utviklingstiltak for eldre ansatte kan bidra til økt yrkesdeltakelse og arbeidsmotivasjon. Sosial- og helsedepartementet og andre departementer bidrar med midler til utarbeidelse og gjennomføring av en handlingsplan som SSP utarbeider med sikte på å satse på eldre arbeidstakere.

29 28 3. FORHOLDET MELLOM PERSONELLPLANEN OG PLANENE FOR ELDREOMSORGEN OG PSYKISK HELSEARBEID Handlingsplanen for eldreomsorgen har som mål en vekst på årsverk i kommunenes pleie og omsorgstjeneste i perioden Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål en samlet økning på ca årsverk i psykisk helsearbeid i perioden , hvorav ca 2600 i kommunene. Det er forutsatt at den sterkeste veksten skal komme i siste halvdel av planperioden. Et sentralt spørsmål er hvordan veksten i utførte årsverk i PAI-registeret (+SSB for private) og plantallene for 2001/2004 som er innrapportert i forbindelse med personellplanen, står i forhold til måltallene i handlings/opptappingsplanene: I hvilken grad har veksten i eldreomsorgen og det psykiske helsearbeidet kommet ved omdisponering fra andre deler av helse- og sosialsektoren, eller er den kommet i tillegg? I rapporten fra i fjor slo vi fast at den historiske og planlagte veksten i kommunenes helse- og sosialtjeneste på det daværende tidspunkt så ut til å være tilstrekkelig til å realisere delplanene uten at det ville skje ved omdisponering av årsverk fra andre deler av tjenesten tallene tyder på at den samlete veksten er noe lavere enn året før Opptrappingsplan for psykisk helse Tabell 11 Måltall og resultattall for opptrappingsplan for psykisk helse Måltall Måltall Resultat Sum Årlig Vekst Vekst Vekst Sum årlig Leger Psykologer Høgskoleutd pers Fylkeskomm Særlig kvalifisert pers Kommuner Totalt Tab. 11 gjengir måltallene for de ulike gruppene fagutdannet personell innen psykisk helsearbeid fram til 2006, hva den gjennomsnittlige årlige økningen må være for at disse målene skal oppnås, og hva faktisk vekst for de samme gruppene har vært fra 1997 til Tallene er hentet fra rapporteringen fra kommunene. Den totale tilveksten av fagutdannede i er ca. 680 årsverk og noe under måltallet på 709. Det er imidlertid ikke planlagt en jevn tilvekst i hele perioden. Den er

30 29 planlagt å være svakere i starten og sterkere mot slutten av perioden. For kommunene ser det ut til at nye yrkesgrupper rekrutteres til dette feltet. Dette vil kunne styrke rekrutteringsgrunnlaget. Interessen for videreutdanning i psykisk helsearbeid indikerer også at interessen for feltet er god, hvilket er positivt med tanke på rekruttering i framtida. Tilveksten av leger i lå over måltallene. Personellsituasjonen viste seg å være bedre i 1998, året før opptrappingsplanen startet, enn da planen ble vedtatt. For er det ikke spesifiserte oppgaver for de ulike yrkesgruppene. Det er imidlertid forventet vedvarende underskudd på psykologer i hele planperioden, se kap Handlingsplanen for eldreomsorgen Handlingsplanen for eldreomsorgen har som målsetting å styrke eldreomsorgen med nye årsverk i pleie og omsorgstjenesten. Kommunene rapporterer årlig til SSB om antall utførte årsverk i pleie og omsorgstjenesten. Handlingsplanen for eldreomsorgen benytter dette som grunnlag for å måle oppnådde resultater for det enkelte år. Målsettingene om vekst i utførte årsverk i henhold til handlingsplan for eldreomsorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse for perioden er til sammen ca årsverk i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. SSBs oversikter viser at det er etablert 9772 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av handlingsplanenes tre første år. Opptrappingsplanen for psykisk helse har bidratt med 953 av disse. De resterende ca 8800 årsverk er finansiert ved øremerkete midler fra eldreplanen og kommunal egenfinansiering. Handlingsplanen for eldreomsorgen hadde for en målsetting om 9000 nye årsverk i pleie og omsorgstjenesten. Dette innebærer at resultatet for landet samlet ligger litt under målsettingen i følge SSBs tall Oppsummering På grunn av organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene vil ikke alle kommuner kunne gi fullstendig opplysninger om hvilke stillinger som er finansiert gjennom midler fra eldreplanen eller opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er derfor mest hensiktsmessig å se om kommunene klarer å rekruttere det personellet de etterspør. M.h.t. psykisk helsearbeid er tilbakemeldingen fra de fleste kommuner at dette går relativt bra. Dog er det i en svakere vekst enn tidligere i følge SSBs pleie- og omsorgstatistikk. Her framkommer en vekst på 2837 årsverk, ca 3,2%, mens en sammenstilling av PAI/SSB-tall for personell i direkte pasient/klientrettet arbeid i hele helse-

31 30 og sosialtjenesten i kommunene viser en vekst på 1694 årsverk, ca 2,0%. Det er derfor grunn til å anta at det skjer en viss omdisponering av personell til fordel for psykisk helsearbeid og eldreomsorgen, der det er krav om å dokumentere vekst for å utløse øremerkete tilskudd.

32 31 4. KOMPETANSESITUASJONEN 4.1. Generelt Rapportene fra kommuner og fylkeskommuner gir grunnlag for å vurdere kompetansesituasjonen i den enkelte kommune, fylke og på landsbasis. Statens helsetilsyn har i sine tilsynsmeldinger for 1998 og 1999 uttrykt bekymring for kvaliteten i helsetjenestetilbudet for eldre som følge av rekrutteringsproblemer i pleie og omsorgstjenesten. I meldingen for 2000 heter det: Paradoksalt nok er det fortsatt personellkrise tross flere år med økning i antall utførte årsverk i helsetjenesten.... Det er mangel på sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fylkeslegene melder om fortsatt stor sykepleiermangel i eldreomsorgen I denne sammenheng gir den kraftige reduksjonen i antall ungdommer som, i løpet av 90-årene avsluttet videregående opplæring med praktisk helse/omsorgsutdanning, grunn til bekymring. Etter 1994 har all ungdom og etter 2000 også voksne født før 1978, rett til opplæring på videregående nivå. En økende andel av befolkningen tar høgre utdanning. Dette tilsier at alle bransjer vil få en økende andel faglært personell i årene framover. Bransjer som har særlig behov for kompetanse, bør ha en kompetansevekst ut over gjennomsnittet. Dersom andelen ufaglærte minker mindre enn gjennomsnittet, er det uttrykk for at denne bransjen taper i konkurransen om kompetansen. Resultatet vil bli problemer med kvaliteten på tjenestetilbudet. Figur 12. Årlig endring i kompetansenivå, sosial- og helse og andre næringer (Prosent) 1,50 1,00 0,50 Prosent - Sosial og helse Forr.tjenester Alle næringer Ufaglært Videregående Høgsk/univ -0,50-1,00 Kilde: AKU/SSB

33 32 Figuren viser at kompetanseutviklingen i sosial- og helsesektoren er svakere enn gjennomsnittet i arbeidslivet og spesielt svakere enn i privat forretningsmessig tjenesteyting. I helse- og sosialsektoren økte andelen faglært personell med 0,6% pr år mot 0,8% pr år generelt i perioden En skal være forsiktig med å trekke konklusjoner på grunnlag av en så kort periode, men personellstatistikken for i tabell 2, viser den samme tendens. Antallet assistenter og hjemmehjelpere er nesten uendret i kommunene Utvikling i kompetansenivå Tabell 13 Personell etter utdanningsnivå, primærkommuner og fylkeskommuner /2004 Årsverk Resultat 1997 Resultat 2000 Plan 2004 %-vis økn %-vis økn Ufaglærte ,1 % -0,5 % Pers. med videregående opplæring ,8 % 12,2 % Høgskoleutd. personell ,3 % 16,7 % Universitetsutdannet personell ,1 % 12,6 % Sum årsverk ,0 % 12,1 % Figur 13. Personell etter utdanningsnivå, primærkommuner og fylkeskommuner /2004. Prosentvis endring. Sum årsverk Universitetsutdannet personell Høgskoleutd. personell %-vis økn %-vis økn Pers. med videregående opplæring Ufaglærte -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Tabellen og figuren viser utviklingen i kompetansesituasjonen helse- og sosialtjenesten i og planene for Av en samlet planlagt vekst på over 20% fram til 04, satses det sterkest på universitets- høgskoleutdannet personell med 30-35% vekst i perioden. Det er i liten grad ambisjoner om å redusere antallet assistenter og hjemmehjelpere mens det vil være en viss etterspørsel etter faglært personell på videregående nivå.

34 33 Figur 14. Personellsammensetningen i kommunene i 2000 etter utdanningsnivå og fylke Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Andel ufaglært Andel vg. oppl. Andel høgskole Andel universitet Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andelen faglært personell i 2000 varierer mellom 73% i Sogn og Fjordane og 83% i Aust-Agder. Ser vi på andelen med universitets- og høgskoleutdanning varierer andelen mellom 33% i Sogn og Fjordane og 43% i Rogaland.

35 34 5. PERSONELLGRUPPENE Figur Gjennomført og planlagt økning i årsverk noen yrkesgrupper i kommunene Prosent. Leger og legespesialister Sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere Sykepleier / spesialsykepleier / psyk. sykepleier Økning Planl. økn Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere Ufaglærte, (hjemmehjelpere og assistenter) -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Figur Gjennomført og planlagt økning i årsverk noen yrkesgrupper i fylkeskommunene Prosent. Leger og legespesialister Sykepleier / spesialsykepleier / psyk. sykepleier Økning Planl. økn Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere Ufaglærte, (hjemmehjelpere og assistenter) -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Ser vi nærmere på enkelte yrkesgrupper, vil den sterkeste etterspørselen i kommunene være etter sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere, mens sykehusene først og fremst vil etterspørre flere leger og spesialsykepleiere.

36 Hjemmehjelper og assistenter ufaglært personell Det er kommet en del kritikk for bruken av betegnelsen ufaglært for personell som ikke har formell fagutdanning i helse- og sosialfag. Dels er det hevdet at det er uheldig å benytte en negativ betegnelse som karakteriserer en gruppe ut fra en formell mangel og ikke ut fra hva de faktisk bidrar med, og dels er det hevdet å være en undervurdering av den realkompetanse svært mange av disse arbeidstakerne innehar. Siden de som er samlet under kategorien ufaglærte i utskriftene fra PAI-registeret i all hovedsak er tilsatt i stillingskodene 6190/7559 hjemmehjelp og 6572/7544 assistent, er vi kommet til at det mest korrekte er å bruke disse stillingsbetegnelsene i den generelle omtalen av personell uten formell fagutdanning. Tabell 16. Hjemmehjelper og assistenter , kommuner og fylkeskommuner Gjennomført Plantall Totalt Vekst i % -0,8 % -0,6 % -1,8 % 0,2 % -0,3 % -0,2 % -0,4 % Vekst i ant. Årsverk Tabellen viser at det samlet var en nedgang i antall ufaglærte på ca 3 prosent fra 97 til 00, (725 årsverk). Nedgangen var størst i fylkeskommunene med 13% (536 årsverk), mens nedgangen var liten i kommunene med 1% (189 årsverk). Med en gjennomsnittlig årlig reduksjon på ca 240 årsverk, - 1% -, vil det ta mange år før andelen ufaglærte er under 10%. Planene for viser at kommuner og fylkeskommuner nesten ikke planlegger noen reduksjon i årene framover. SHD har som mål at flest mulig assistenter og hjemmehjelpere tar fagopplæring, slik at andelen ufaglærte i kommunene kan bringes ned fra dagens nivå på 22,4% og som et minimum, ned på gjennomsnittet i norsk arbeidsliv som i 2000 var 13,1%.

37 36 Figur 17 Endring i andel ufaglærte, kommuner og Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Endring Planl. Endr Telemark Ves tfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % Kommunene i alle fylker utenom Akershus planlegger nedgang i personell uten fagutdanning i årene framover. Handlingsplan for helse- og sosialpersonell har utløst stor aktivitet mht kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere. Figuren viser at Vest-Agder og Hordaland planlegger å redusere andelen assistenter og hjemmehjelpere med over 1% i året, mens Akershus vil få en økning på 3,5% i perioden fram til De fleste fylkene vil få en nedgang på under 1% pr år. Hjemmehjelper og assistenter er personellgrupper med betydelig realkompetanse. Dels er det personell med lang omsorgserfaring som husmor, eller lignende. Dels er det studenter og elever som arbeider ved siden av studier og skolegang. I den grad dette er helse- og sosialfagstudenter, er disse ikke ufaglærte i egentlig forstand. I Oslo og andre innvandrerkommuner, utgjør innvandrerkvinner og menn et stort innslag i disse stillingsgruppene. Arbeidsgiverne har en stor utfordring i å organisere kvalifiseringsprogrammer der disse kan føres fram til fagprøven som omsorgsarbeider eller privatisteksamen som hjelpepleier. Mange bør også kunne tilbys sykepleie/vernepleiestudier på deltid. I kap 6 kommer vi tilbake til i hvilken grad kommuner og fylkeskommuner har tatt tak i denne utfordringen.

38 37 Figur 18. Andel assistenter og hjemmehjelper over 55 år. Kommuner og fylkeskommuner Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Fykom % vis andel Komm % vis andel Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % En fjerdedel av hjemmehjelpene og assistentene i kommunene er over 55 år og antakelig ikke aktuelle fagprøvekandidater. Andelen er størst i Nord-Trøndelag og Vest-Agder der 34% er over 55 år, mens kun 14% er over 55 år i Oslo. Dette kan tyde på at innslaget av studenter i disse stillingene er langt sterkere i Oslo enn i andre fylker. Andelen eldre arbeidstakere er mye lavere i fylkeksommunene ca 15% - og på linje med gjennomsnittet, men også her har Oslo den laveste andelen (sammen med Troms og N-Trøndelag) Personell med videregående opplæring Personell med videregående opplæring er en samlebetegnelse for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre som har tatt helse- og sosialfag på videregående nivå, enten som praksiskandidat, lærling eller elev. Gruppa omfatter tilsatte i stillinger som hjelpepleier, barnepleier/pleier, omsorgsarbeider, miljøarbeider, arbeidsterapeut, aktivitetsleder/aktivitør, fotterapeut, sosialassistent, ambulansearbeider, tannhelse- og helsesekretær. Tabell 19 Personell med videregående opplæring (vgo), årsverk , kommuner og fylkeskommuner. Gjennomført Plantall Hjelpepleiere Omsorgsarbeidere Helsesekretærer Øvrige med v.g.o Totalt Vekst i % 3,3 % 2,2 % 2,2 % 4,9 % 3,3 % 2,1 % 1,3 % Vekst i ant. Årsverk

39 38 Vi ser at tilveksten av hjelpepleiere har stanset opp i 1998, men at dette er kompensert ved økning i omsorgsarbeidergruppa. De fleste av disse er assistenter og hjemmehjelpere som har tatt fagprøven, men det er usikkert hvor stort rekrutteringspotensialet er. Antakelig vil assistenter og hjemmehjelpere over 55 år og elever/studenter som har slike jobber ved siden av studiene, være lite aktuelle for å gå opp til fagprøven. Stagnasjonen i rekrutteringen til hjelpepleiergruppa vil dermed kunne føre til rekrutteringsproblemer i pleie- og omsorgssektoren i de nærmeste årene. Fylkeskommunene reduserte antallet hjelpepleierårsverk fra 98 til 99 med 142, men økte med 60 årsverk fra 1999 til Dette viser at prosessen med omgjøring av hjelpepleierstillinger til sykepleierstillinger antakelig er stoppet opp. Dette er i samsvar med fylkeskommunenes planer for 2000 og Planene tyder på at fylkeskommunene vil etterspørre hjelpepleiere og være på samme nivå i 2004 som de var i 1997 når det gjelder utførte hjelpepleierårsverk. Tallene for fylkeskommunene viser også en raskt økende etterspørsel etter helsesekretærer og andre personellgrupper som kan avlaste legespesialister og spesialsykepleiere. Dette vil gjøre det mulig å utnytte spesialistenes kompetanse bedre.

40 39 Figur 20 Personell med videregående opplæring. Kommuner og fylkeskommuner. Vekst 97-00, plantall Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder %-vis vekst årsv %-vis vekst årsv Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -5,00 % 0,00 % 5,00 % 10,00 % 15,00 % 20,00 % 25,00 % 30,00 % 35,00 % 40,00 % 45,00 % Både kommuner og fylkeskommuner planlegger vekst i personell med fagutdanning på videregående nivå. Særlig Vest-Agder og Telemark vil etterspørre hjelpepleiere og omsorgsarbeidere de kommende år, mens Oslo, Nordland og Aust- Agder har lave plantall. Figur 21 Andel personell med vgo over 55 år. Kommuner og fylkeskommuner Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Ves tfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Fykom % vis andel Komm % vis andel 0,00 % 5,00 % 10,00 % 15,00 % 20,00 % 25,00 %

41 40 Ser vi på andelen personell med vgo over 55 år, er mønsteret det samme som for assistenter og hjemmehjelper, med størst andel i Nord-Trøndelag og lavest i Oslo Personell med høgskoleutdanning Tabell 22 Personell med høgskoleutdanning i kommuner og fylkeskommuner. Årsverk fordelt på yrkesgrupper Gjennomført Plantall Sykepleiere Vernepleiere Helsesøstre Jordmødre Fysioterapeuter Ergoterapeuter Barnevernpedagoger Sosionomer Bioingeniører Radiografer Tannpleiere Annet høgskutd. pers Sykepleiere med sp.utd Høgskoleutd. pers. m/ vutd. i psyk.helsearb Sum høgskoleutd. personell Vekst i % 4,2 % 5,0 % 3,5 % 4,9 % 4,0 % 3,2 % 2,5 % Vekst i ant. Årsverk Fra 1999 til 2000 var veksten i personell med høgskoleutdanning h.h.v. 4,0% i kommunene og 3,2% i fylkeskommunene og 3,5% samlet. Fra 1998 til 1999 var veksten hhv 4,6, 5,3 og 5% samlet. Unge yrkesgupper som for eksempel vernepleiere vokser raskest, da det foreløpig nesten ikke er avgang for aldersgrensen. Personellgrupper med høgre utdanning planlegges å øke i årene framover med ca 4% i gjennomsnitt pr år. Dette plantallet er halvert fra i fjor og viser at kommunenes og fylkeskommunenes planer er blitt mer nøkterne. Figur 23 Høgskoleutdannet personell i kommunene, vekst i årsverk etter fylke Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Gjennomført %-vis vekst årsv Planlagt %-vis vekst årsv ,00 % 10,00 % 20,00 % 30,00 % 40,00 % 50,00 % 60,00 %

42 41 Fylkene med sterkest vekst er Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hordaland. Hedmark og Vestfold planlegger sterkest vekst fram til Oslo og Finnmark har redusert sine rekrutterings-ambisjoner betydelig fra i fjor. I Oslo er det mange ledige sykepleierstillinger i 2000, og der vil man antakelig få store problemer med bare å få disse besatt i årene framover Sykepleiere Samlet har helse- og sosialsektoren rekruttert 3834 nye sykepleierårsverk fra 97 til 00, en økning på 10,3%, - i gjennomsnitt 3,4% pr år. Regner vi en gjennomsnittlig stillingsbrøk på 0,75 6, utgjør dette ca 5100 personer. Det gikk ut ca kandidater fra sykepleierutdanningene pr år i denne perioden og i følge PAI slutter omtrent det samme antallet 7 pr år. Når det likevel er netto økning, kan dette ha flere forklaringer. Den ene er at de fleste som tar sykepleierutdanning går direkte ut til arbeid i helse- og sosialsektoren. En annen forklaring er innvandret arbeidskraft, særlig fra de andre nordiske land. Det er også en del som kommer tilbake til yrket og det er mulig at en del har økt sin stillingsandel. En skal særlig merke seg at antallet spesialsykepleierårsverk økte med over 2200 på 3 år. Satsningen på videreutdanninger i psykisk helsearbeid, intensiv-, operasjonssykepleie mfl, har medvirket til denne økningen. Det rapporteres likevel fortsatt om stor mangel på sykepleiere i mange kommuner og sykehus. I følge A-etatens bedriftsundersøkelse meldte arbeidsgiverne i 2000 om et udekket behov for ca 3700 sykepleiere. I tilsvarende undersøkelse i 2001 var antallet Samlet planlegger kommuner og fylkeskommuner en sykepleier vekst på vel 25% i perioden HELSEMOD viser at med en opptakskapasitet til sykepleierutdanningen på ca 4100 pr år, vil det skje en gradvis bedring i sykepleiersituasjonen ut over mot Mange av disse stillingene blir besatt med innleid personell. Dette fanges imidlertid ikke opp av lønnstatistikken, da utgiftene faktureres til utleiebyrået. Det er en utfordring for statistikksystemet KOSTRA å sikre at også innleide/fakturerte årsverk blir regnet med i personellstatistikken. 6. I flg PAI var det tilsatt i stillingskode 7174 sykepleier pr De utførte årsverk. Dette gir en gjennomsnittlig stillingsbrøk på 0, Kilde: PAI. Hovedoversikten fra KS, tabell 28 viser at i kode 7174 sykepleier, var det en tilgang på 16% og en avgang på 12%. For avdelingssykepleier var det en avgang på 8%, for anestesi 6% og for spesialsykepleier 9%. På dette grunnlaget har vi beregnet at ca 10% av sykepleierne slutter pr år, noe som tilsvarer ca personer. Se også tabell 5.

43 42 Tabell 24 Sykepleiere, spesialsykepleiere, helsesøstre og jordmødre , årsverk i kommuner og fylkeskommuner Gjennomført Plantall Sykepleiere Helsesøstre Jordmødre Sykepleiere med sp.utd Psykiatriske sykepleiere Sum høgskoleutd. personell Vekst i % 3,3 % 4,3 % 2,4 % 4,9 % 4,1 % 3,4 % 2,6 % Vekst i ant. Årsverk Figur Sykepleiere i kommunene. Faktisk vekst Planer for Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold %-vis vekst årsv %-vis vekst årsv ,00 % 0,00 % 10,00 % 20,00 % 30,00 % 40,00 % 50,00 % 60,00 % Figur 25.2 Sykepleiere i fylkeskommunene. Faktisk vekst Planer for Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Gjennomført %-vis vekst årsv Planlagt %-vis vekst årsv % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

44 Andre grupper med høgskoleutdanning Det vil bli etterspørsel etter vernepleiere som følge av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede og forsterket innsats for funksjonshemmede i kommunene. Vernepleiere har bred kompetanse som kan nyttes både i eldreomsorg, omsorg for funksjonshemmede, rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser. Det er den yrkesgruppa med sterkest vekst. Selv uten noen aldersavgang de nærmeste årene, viser HELSEMOD at tilgangen bare så vidt vil være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Sosionomer og barnevernspedagoger arbeider gjerne sammen med vernepleiere i kommunenes sosialtjeneste, rusomsorg og barnevern. For disse gruppene viser HELSEMOD et stort overskudd i årene framover. Det vil dermed være rikelig tilgang på disse yrkesgrupper til opptrappingsplanen i psykisk helsearbeid. Helsesøstertjenesten planlegges bygget ut. HELSEMOD viser at det ikke vil være tilstrekkelig tilgang til å dekke aldersavgangen med dagens utdanningskapasitet. Fysioterapitjenesten har økt med over 1000 årsverk på de 3 årene Planene framover tyder på redusert etterspørsel til fordel for ergoterapeuter. Det kan derfor være aktuelt å omdisponere studieplasser mellom disse yrkesutdanningene. Radiografer er en nøkkelgruppe i kreftbehandlingen som også omfatter de med videreutdanning i stråleterapi. Kreftplanen forutsetter en økning på 160 årsverk av radiografer og stråleterapeuter innen SHD har derfor gitt særlige tilskudd til økning av grunnutdanningen av radiografer. Høgskoleutdannet personell med videreutdanning Flere helsepersonellgrupper har ulike typer videre/spesialutdanning. SHD har særlig stimulert videreutdanningene for sykepleiere i sykehus og videreutdanning i psykisk helsearbeid. Derfor er det innhentet resultat- og plantall for sykepleiere med spesialutdanning og personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Når det gjelder spesialsykepleiere var det en sterk vekst på over 2250 årsverk fra 97 til 00, (33%). Plantallene viser forventet sterk vekst i årene framover. Samlet planlagt vekst er 3387 årsverk fra 2000 til Veksten forventes å komme både i kommunene og sykehusene.

45 Leger/legespesialister Fra slutten av 80-tallet har legemarkedet vært søkt regulert med sikte på å få en rimelig geografisk fordeling av leger i Norge. På 90-tallet ble denne reguleringen ikke respektert av fylkeskommunene og det ble opprettet over 1000 grå stillinger i sykehusene. Fra og med 1999 har staten tatt et nytt grep om denne reguleringen ved at Sosial- og helsedepartementet etter råd fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning og legefordeling (NR) fastsetter rammer for: Antall nye legestillinger/hjemler i kommunehelsetjenesten fordelt etter objektive kriterier. Antall nye faste spesialiststillinger som kan opprettes per spesialitet og per helseregion, herunder statlig helsesektor. Antall nye utdanningsstillinger som må opprettes per spesialitet og per helseregion, herunder statlig helsesektor. Tabell 26 Legeårsverk i kommuner og fylkeskommuner og Gjennomført Plantall Leger Legespesialister Sum leger Vekst i % 9,7 % 3,7 % 3,0 % 3,7 % 2,1 % 1,8 % 1,6 % Vekst i ant. Årsverk Tabellen viser legeårsverk i kommuner og fylkeskommuner (inkl. avtaleleger) i samt planene for rekruttering i Til sammen ble det i 2000 utført 1741 flere legeårsverk enn i 1997, en samlet økning på 17,2%. Av denne veksten var 1563 årsverk i fylkeskommunene. Dette tilsvarer en vekst på 23,5% på disse 3 årene. For de neste 4 år planlegges en økning på ytterligere 12,4%, nye legeårsverk i det som blir statlig sykehussektor. I kommunehelsetjenesten har veksten vært lav, kun 178 årsverk (dvs. 5%). Det planlegges 134 nye legeårsverk fram til 2004, slik at samlet vekst over de 7 årene blir 9%. Både i 1999 og 2000 fordelte SHD etter råd fra NR 80 nye legestillinger til spesialisthelsetjenesten. Veksten i årsverk fra 1998 til 2000 var totalt på 660 årsverk. Av disse var ca 140 turnusleger. Netto vekst var dermed ca 520. Sammenholder vi dette med tildelt ramme for nye stillinger på 160, finner vi en vekst på ca 360 årsverk ut over tildelt ramme. Disse har gått til å besette ledige stillinger. Netto antall ledige stillinger gikk ned fra ca 600 årsskiftet 98/99 til 340 ved årsskiftet 00/01. I kommunehelsetjenesten er det i løpet av 1999 og 2000 tildelt 333 nye årsverk/hjemler. Det er først og fremst byer og større kommuner som har søkt og fått

46 45 godkjent etablering av nye legehjemler. Disse er i særlig grad gått til tidligere avtaleløse leger som nå har rett til fastlegeavtale. I 2000 fikk imidlertid ikke kommunene en vekst i årsverk som tilsvarer antallet nye hjemler. Fastlegeordningen har synliggjort behovet for å øke legedekningen for å gi innbyggerene tilfredsstillende fastlegetilbud. Fastlegeordningen ble innført Innbyggerne er fordelt på 3860 lister. Pr. oktober 2001 manglet navngitt lege for 173 av listene. 8 kommuner har så langt fått innvilget suspensjon fra fastlegeordningen. Kommunene vil arbeide aktivt med å rekruttere leger i tiden framover. Det har vært søkere til alle stillinger som har vært utlyst i På bakgrunn av dette forventes legedekningen i kommunene å bedres i løpet av de nærmeste par årene. Figur 27 Leger i kommunene og fylkeskommunene. Vekst Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Fylkeskommuner Kommuner Telemark Ves tfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Legemarkedet i Norden Legedekningen i Norge er i løpet av 90-tallet blitt bedre enn i de andre nordiske land: Leger i yrkesaktiv alder Økning % Norge % Sverige % Danmark % Finland %

47 46 Antall innbyggere pr lege Reduksjon % Norge % Sverige % Danmark % Finland % Kilde: Nordiska läkarfakta Norge har hatt den sterkeste veksten i legedekning på 90-tallet. Antall innbyggere pr. yrkesaktiv lege har gått ned fra 392 i 1990 til 280 i Det er fortsatt etterspørsel etter leger i Norge, spesielt i utkantkommuner. Opptaket til medisinstudiet er økt kraftig gjennom 90-tallet. Sammen med et økende antall norske medisinstudenter i utlandet, viser HELSEMOD at det blir balanse mellom tilgang og etterspørsel etter leger i Norge fram mot Psykologer Opptaket til psykologistudiet er økt fra 100 i 1990 til 220 i Uten en ytterligere økning vil det være underdekning av psykologer fram mot En bedret tilgang på leger og en økende andel av disse som spesialiserer seg i psykiatri, kan imidlertid delvis komme til å veie opp for mangelen på psykologer Tannleger Tannlegesituasjonen var preget av stabil årsverkinnsats på 90-tallet. Det ble utført ca 1100 årsverk i den offentlige tannlegetjenesten pr år. Fra 1997 til 2000 er det en nedgang på 141 årsverk, - 12,6%. Fylkeskommunenes planer for tilsier et nivå på 975 tannlegeårsverk i den offentlige tannhelsetjenesten i årene framover. På bakgrunn av økt pensjonering blant tannleger i årene fremover, har SHD foreslått en snarlig økning i opptaket til tannlegestudiet for å delvis kompensere en økende tannlegemangel fram mot 2010.

48 47 6. KVALIFISERINGSTILTAK Et sentralt element i Handlingsplan for helse- og sosialpersonell har vært å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å øke innsatsen for å kvalifisere sitt helse- og sosialpersonell. Formålet er først og fremst å bedre kvaliteten på tjenestene til brukere, pasienter og klienter. Formålet er også å bidra til fagutvikling og mer stabil personellsituasjon. Personell som er godt kvalifisert til oppgavene, trives bedre i arbeidssituasjonen og er mer tilbøyelig til å bli lenger i stillingene. Arbeidsgivers investering i kompetansetiltak vil ofte også innebære at personellet blir gode ambassadører for yrkene og arbeidsplassene overfor utenverdenen. Et personell som trives og snakker pent om sin arbeidsgiver, er de beste rekrutteringsagenter en kan få. Leif Moland og Marit Egge har gjennomført en spørreundersøkelsle i 12 kommuner/bydeler og skriver i Fafo-rapport 337 Kommunal sektor bedre enn sitt rykte? : Det ser ut som etter- og videreutdanning limer de ansatte til jobben hvis innsatsen gir uttelling i form av lønn og arbeidsoppgaver, men stimulerer til ønsket om å slutte hvis belønning uteblir. Den yrkesgruppa som får den beste avkastningen når det gjelder lønn og mer interessante oppgaver, er hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Funnene i denne undersøkelsen kan reflektere den store satsningen på fagprøve/praksiskandidat, og privatist-ordningene innen hjelpepleie- og omsorgsfag de senere år. Departementet har i sine stimuleringstilskudd lagt vekt på å styrke opplæringsaktiviteter som er kompetansegivende og av varighet 6 mndr eller mer, (med unntak for grunnopplæring av assistenter og hjemmehjelpere og oppgraderingskursene) og som er initiert/støttet av arbeidsgiver og tatt inn i kommunens/fylkeskommunens opplæringsplan. En rapport fra Nordlandsforskning nr 10/97 om kompetanseheving i kommunesektoren viste høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren når det gjelder opplæring. Opplæringsaktivitetene var imidlertid lite plan- og målstyrt og det var store variasjoner mellom kommuner og mellom tjenesteområder. Eldreomsorgen kom for eksempel dårlig ut ved at bare 27% av tjenestestedene hadde skriftlige opplæringsplaner mot et gjennomsnitt på 65% i kommunesektoren som helhet. Det har vært et mål for personellplanen å snu dette bildet. Fra og med 1999 er derfor kommunenes opplæringsplaner lagt til grunn når fylkesmannen/fylkeslegen fordeler tilskuddsmidler. Departementet har vist til hovedavtalens 15 og understreket betydningen av at kommunene prioriterer arbeidet med sine opplæ-

49 48 ringsplaner. Fra og med 2000 har det vært et vilkår for utbetaling av statstilskudd at kommunen/fylkeskommunen har laget en opplæringsplan. Tabell 28. Kommuner og fylkeskommuner med opplæringsplan 1998 % 2001 % Østfold % % Akershus % % Oslo*) % % Hedmark % % Oppland**) % % Buskerud % % Vestfold % Telemark % % A-Agder % % V-Agder % % Rogaland % Hordaland % % Sogn&Fj % Møre&R % % Sør-Trøndel % % Nord-Trøndel % % Nordland % % Troms % % Finnmark % % Sum % % *) Oslo hadde en plan under arbeid i 1998 **)Anslag Selv om det ikke foreligger opplysninger om 98-situasjonen fra alle fylker, viser tabellen at antallet kommuner med opplæringsplan er doblet i løpet av planperioden. Kvaliteten på planene varierer nok mye, men det synes utvilsomt at handlingsplanarbeidet har stimulert en prosess der kommunene er blitt mer bevisst sitt ansvar for kompetanseutvikling hos personellet i helse- og sosialsektoren Øremerkete tilskudd til opplæring SHD vil i forbindelse med handlingsplanen i løpet av de 4 årene ha bevilget til sammen ca 300 mill kr i tilskudd til opplæringsformål i fylkeskommuner og kommuner. Fra og med 1999 har fylkesmannen i samarbeid med fylkeslegen fordelt midlene til kommunene og fylkeskommunene etter en vurdering av deres opplæringsplaner og rekrutteringsbehov. Departementet har oppfordret fylkesmennene og fylkeslegene til å stimulere til samarbeidstiltak mellom kommuner, fylkeskommune og videregående skole og/eller høgskolen i fylket.

50 49 Tabell 29. Tilskudd til opplæring i kommuner og fylkeskommuner mill kr SUM Kvalifisering av ufaglærte E/vidutd av pers m vgo Vidutd høgskutd pers Videreutd i psyk.helse Bedriftsint videreutd Sum tilskudd Fylkesmenn og fylkesleger har rapportert til departementet om bruken av midlene og kompetansesituasjonen i fylket. Dette er også omtalt i de årlige meldingene fra fylkeslegene. Rapportene omfatter opplæringsaktiviteter der kommuner og fylkeskommuner bidrar som arbeidsgivere. Rapportene fra kommunene gir et grunnlag for sammenfatning, mens rapportene fra fylkeskommunene er mer mangelfulle Koordineringsgruppene Ved iverksettingen av handlingsplanen ved rundskriv I-29/98 forutsatte departementet at fylkesmannen og fylkeslegen i samarbeid etablerte fylkesvise koordineringsgrupper mellom statens representanter, Kommunenes Sentralforbund, kommunene i fylket, fylkeskommunene og organisasjonene. Koordineringsgruppene fikk i oppdrag å vurdere og drøfte de aktuelle delene av kommunenes og fylkeskommunens opplæringsplaner. Koordineringsgruppene har nå vært i arbeid et par år. Slik er deltakelsen i gruppene pr. februar 2001: Tabell 30. Koordineringsgruppene i fylkene. Deltakere Antall fylker Fylkesmenn 19 Fylkesleger 19 Statens utdanningskontor 16 A-etaten 6 Høgskolen(e) 10 Kommunenes Sentralforbund 18 Fylkeshelsesjef, e.tilsv. 9 Fylkesskolesjef, e.tilsv. 15 Norsk helse- og sosialforbund 19 Norsk kommuneforbund 17 Norsk sykepleierforbund 13 Sum 161

51 50 Til sammen er over 160 representanter aktive i dette arbeidet i fylkene. Ved siden av fylkesmanns- og fylkeslegekontorene, er det lokallagene til Norsk helse- og sosialforbund, Norsk kommuneforbund og Norsk sykepleierforbund, samt KS som er mest aktive i koordineringsgruppene. Det har vært vanskelig å trekke med fylkeskommunene og høgskolene. Etter hvert er også A-etaten kommet med i noen fylker. Også andre organisasjoner som Helse- og sosialsjeflaget, Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er med i enkelte fylker. Det er arbeidet i koordineringsgruppene som har utløst den store aktiviteten på opplæringsfeltet i mange fylker Aktivitetsrapport De følgende tabellene er satt opp på grunnlag av rapporter kommuner og fylkeskommuner har sendt inn til fylkesmann og fylkeslege. Vi mangler pr. sept-01, resultatrapporter fra 5 fylkeskommuner for 2000: Vestfold, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. For disse har vi ført opp plantallene for Rapportene omfatter opplæringsaktiviteter som: a. er initiert/støttet av arbeidsgiver og tatt inn i kommunens/fylkeskommunens opplæringsplan b. er kompetansegivende og av varighet 6 mndr eller mer, (med unntak for grunnopplæring av assistenter og hjemmehjelpere og oppgraderingskursene Begrunnelsen for dette utvalget er både at rapporteringen skal være noenlunde oversiktlig og med nøkkeltall som er sammenliknbare mellom kommuner og fylker, og et ønske om å synliggjøre den aktiviteten som arbeidsgiver på en planmessig måte har tatt initativ til. Tabellene viser derfor ikke kortere kurs som ikke utløster formell kompetanse i utdanningssystemet. Kommuner og fylkeskommuner som i mindre grad satser på å gi sine tilsatte formell utdanning, vil komme relativt svakere ut i oversiktene. Den samlete opplæringsaktiviteten er derfor langt større enn det som kommer fram i denne rapporten. Samlete opplæringstiltak Kommuner og fylkes- Tabell 31. kommuner. Gjennomført opplæring Plan gj.ført Andel av planl. Planlagt opplæring Totalt i % Ufaglærte % Pers. med v.g.o % Høgre utd % Vid.utd. høgskoleutd % Sum alle grupper % Tabellen viser at i følge kommunenes opplæringsplaner vil til sammen over ha deltatt i en av opplæringsaktivitetene som er prioritert i personellplanen i perioden fram til Rapportene for 2000 viser at 77% av den opplæringen som var planlagt i 2000 også faktisk ble gjennomført.

52 Kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere Helsesektoren har tradisjonelt hatt oppmerksomheten rettet mot mangel på fagpersonell. Personellplanen brakte inn et nytt perspektiv ved i større grad å se på hvilket personell som er tilgjengelig og hva kan gjøres for å kvalifisere disse til å dekke opp personell- og kompetansebehovet både i den tradisjonelle helsesektoren, men også i resten av omsorg- og sosialsektoren. Dette nye perspektivet førte bl.a. til at kvalifiseringstiltak for assistenter og hjemmehjelpere ble et høyt prioritert tiltaksområde i planen. Målsettingen har vært at alt personell som arbeider i forhold til pasienter og klienter skal ha en viss minimumsopplæring, en basis- eller grunnopplæring. I tillegg er målet å stimulere flest mulig til å ta fagprøven som omsorgsarbeider, hjelpepleierutdanning som voksenopplæring eller privatist, eller annen fagopplæring på videregående nivå (aktivitør, ambulansearbeider, helsesekretær, mv). Det var også et mål at de som ikke hadde planer om å ta fagbrev eller annen kompetansegivende opplæring i helse- og sosialfag, også skulle sikres en grunnopplæring. På dette området har personellplanen utløst stor aktivitet. Personellgrupper som tidligere ikke har fått tilbud om kurs og opplæring, har kommet i fokus gjennom dette programmet. Programmet ble iverksatt ved rundskrivene I-29/98, I-1/99 og I-1/00 med en ramme på 18 mill i 1998 og 19 mill i 1999, 2000 og Midlene er fordelt av fylkesmann/fylkeslege til kommunene og fylkeskommunene etter en vurdering av deres rekrutteringsbehov og innsendte opplæringsplaner. Rapporter fra fylkesmenn/fylkesleger viser følgende deltakertall for 1998, 1999 og 2000 og plantall for : Tabell 32. Deltakere i opplæringstiltak for assistenter og hjemmehjelpere, kommuner og fylkeskommuner Gjennomført opplæring Planlagt opplæring Totalt Tiltak for ufaglærte Grunnopplæring Omsorgsarbeider Hjelpepleier Annen v.g.o Sum deltakere Ca assistenter og hjemmehjelpere vil etter planen delta i ulike former for opplæring i løpet av planperioden og over fram til Ca halvparten vil få formell kompetanse som omsorgsarbeider, hjelpepleier eller annen videregående opplæring. Siden den gjennomsnittlige stillingsbrøken for disse grupper er ned mot 50%, utfører de antakelig ca årsverk. Det er også stor turnover i gruppa. Det er derfor langt igjen til alle assistenter og hjemmehjelpere får fagopplæring. Plantallene for årene framover tyder imidlertid på at kommunene har etablert nye og bedre rutiner på dette området slik at flere vil være sikret

53 52 minimum av opplæring i årene framover. Når plantallene går ned i 2003 og 2004, skyldes det i hovedsak at kommunene ikke legger faste planer for så lang tid framover. Det trenger ikke bety at aktivitetsnivået vil synke. Det er verdt å merke seg den store satsningen på å få voksne assistenter og hjemmehjelpere opp til fagprøven i omsorgsarbeiderfaget. Dette har bidratt til at det samlet er en vekst på 2880 omsorgsarbeiderårsverk fra 1997 til Det var ca 1000 omsorgsarbeiderårsverk i kommunene i I 2000 ble det utført 3861 årsverk og det er planlagt økning til over 5700 i I handlingsplanperioden er det bevilget til sammen 75 mill kr til kvalifisering av assistenter og hjemmehjelpere. Gjennomsnittlig statstilskudd pr deltaker i planperioden blir dermed 5000 kr. Figur 33. Deltakere i opplæringstiltak for assistenter og hjemmehjelper som andel av tilsatte uten fagutdanning etter fylke, kommuner Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Gjennomført Planlagt Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % Vi har sett nærmere på aktiviteten i fylkene i og for perioden fram til og med 2004 i forhold til antallet tilsatte i fylkene. Vi har beregnet antallet tilsatte ut fra rapporterte årsverk av assistenter og hjemmehjelpere i fylkene. I 1998, 1999 og 2000 har ca 29% av de tilsatte gjennomført opplæring. Aktiviteten i varierte sterkt mellom fylkene med Troms og Telemark på topp med en deltakelse på over 50% av de tilsatte, mens Oslo, Akershus og Nordland hadde under 20% deltakelse. Gjennomsnittlig planlegges at nesten 60% av de assistenter og hjemmehjelpere som var tilsatt i 2000, skal gjennomføre enten kompetansegivende videregående opplæring eller grunnopplæring i løpet av perioden fram til og med Sterkest

54 53 innsats planlegges i Troms og Telemark med over 100%. I Nordland og Oslo vil under 1/4 av de assistenter og hjemmehjelpere få tilbud om opplæring. Disse fylkene vil få klart lavest andel deltakere i løpet av perioden Selv om over assistenter og hjemmehjelpere planlegges å få kompetansegivende opplæring fram til 2004, viser plantallene at antallet årsverk utført av ufaglærte i kommunene samlet ikke vil gå ned tilsvarende. Dette skyldes at det er stor turn-over i disse yrkesgruppene. Årlig avgang for assistenter er ca 20% og for hjemmehjelper ca 13%, jf tabell 6, dette tilsvarer minst 4000 personer som skal erstattes med nytilsatte. Disse må som et minimum få grunnopplæring. Etter noen tids tilsetting, bør de også få tilbud om fagutdanning. Grunnopplæring/fagopplæring av 4000 tilsatte pr år tilsvarer ikke mer enn dagens aktivitetsnivå, jf tab 20. Konklusjonen er at det er behov for betydelig høyere aktivitet hvis en skal oppnå en vesentlig reduksjon i andelen ufaglærte i helse- og sosialsektoren og komme ned på nivå med gjennomsnittet i arbeidslivet i Norge Etter- og videreutdanning 8 for personell med videregående opplæring (vgo) Et annet sentralt tiltaksområde i handlingsplanen er etter- og videreutdanning for personell med videregående opplæring. Det er iverksatt en tilskuddsordning ved rundskriv I-29/98, I-1/99 og I-1/00 som har hatt en ramme på 11mill kr pr år. Tilskuddene er på samme måte som for ufaglærte fordelt av fylkesmann/fylkeslege etter en nærmere vurdering av kommunenes og fylkeskommunenes rekrutteringsbehov og opplæringsplaner. Tabell 34. Deltakere i etter- og videreutdanning for personell med videregående opplæring, kommuner og fylkeskommuner Gjennomført Plantall Totalt Psykiatri/psykisk helsearbeid Geriatri / eldreomsorg Miljøarb./vernepleie Spedbarn/barsel Rehabilitering Sum deltakere videreutd Annet Oppgrad i hj.pl Sum deltakere Etter reform 94 finnes det ikke formelt godkjente videreutdanninger på dette utdanningsnivå. Derfor er det formelt korrekt å betegne all opplæringsaktivitet på dette nivå som etterutdanning, selv om det dreier seg om opplæring av ½ års varighet og mer.

55 54 Ved siden av oppgraderingskursene for hjelpepleiere er dette videreutdanninger av en varighet på 6 mndr eller mer der arbeidsgiver bidrar helt eller delvis med støtte samt evt tilskudd fra staten. Den samlete aktiviteten er ikke registrert, og det er mange som deltar i slik opplæring på eget initiativ og for egen kostnad. Rapportene viser likevel sterk interesse fra arbeidsgiverne for kvalifiseringstiltak for personell med videregående opplæring. Til og med 2000 har over 3000 deltatt i videreutdanning på dette nivået med støtte fra arbeidsgiver og fram til 2004 vil ca 7700 ha deltatt. Fordeler vi de 44 mill som er gitt i tilskudd til videreutdanningene, vil kostnaden for staten pr deltaker ligge på ca 9500 kr. Tilskuddene gir mye kompetanse for pengene. Det er nesten like mange deltakere i videreutdanninger på dette nivået som blant personell med høgre utdanning der støtteordningene er langt bedre. I gjennomsnitt har 10% av de tilsatte med videregående opplæring i kommunene fått opplæring i de 3 første årene av handlingsplanperioden. Fram til 2004 vil ca 22% ha gjennomført opplæring dersom planene blir gjennomført. Aktiviteten varierer sterkt mellom fylkene. Mens kommunene i Finnmark vil gi tilbud til over 70% av de tilsatte, vil tilbudet i Østfold og Telemark være under 12% i perioden fram til Figur 35. Deltakere i opplæringstiltak for personell med videregående opplæring som andel av tilsatte i kommunene Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder And. Gjennomført opplæring Andel planlagt opplæring Telemark Ves tfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

56 Fagskole for helsefagene I St.meld.nr.42 ( ) Kompetansereformen som ble lagt fram av KUF 28/5-98, sto følgende: Den enkelte virksomhet, bransjene, etatene og fagdepartementene bør kunne stå for utvikling og godkjenning av moduler av varierende omfang som bygger på læreplaner i videregående opplæring. I samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har SHD invitert interesserte fylkeskommuner til å forestå utprøving av læreplaner for slike videreutdanninger. Det er bevilget 2 mill i 1998, 1999, 2000 og 2001 til økonomisk støtte til slik utprøving. SHD har gitt støtte til i alt 18 prosjekter med utprøving av læreplaner. Disse vil gi utprøving av både ½ og 1-årige utdanninger. Det er igangsatt i alt 26 kurs som fordeler seg slik: Tema Fylker Antall elever Miljøarbeid/vernepleie V-Agder 15 Geriatri/eldreomsorg Rog/M&R/Telem. 46 Rehabilitering Busk/Hord/S&Fj/Oppl. 60 Autismeomsorg Rogaland/Akershus 18 Yrkesfaglig veiledning Telemark 15 Barsel/barnesykepl Oppland 20 Psykiatri Rog/N-Tr/Busk/V+A-Agd/ Oppl/M&R/Nordl/Telem 211 Vid.utd for helsesekr i sykehus Østfold/Vestfold 15 Vid.utd. for ambulansepersonell Vest-Agder (ikke startet ennå) Vid utd for renholdsoperatører Opplæringsrådet ( ) Sum 400 I tillegg kommer en lang rekke kurs som ikke får støtte fra SHD. De aktuelle fylkeskommuner deltar i en sentral prosjektgruppe som følger opp utprøvingen og vurderer forslag til læreplaner. Det er også etablert en evalueringsgruppe som har oppsummert prosjektene og laget 2 læreplanutkast i psykisk helsearbeid og eldreomsorg. Det tas sikte på å gi en formell godkjenning av slike utdanninger etter høringsrunde. Når læreplanene er godkjent, vil de som har vært elever på utprøvingskursene, få konvertert sine utdanninger til de fastsatte læreplanene. Et utvalg nedsatt av KUF vurderte feltet mellom videregående opplæring og høyere utdanning, det sk mellomnivået som omfatter tekniske fagskoler, videreutdanninger i helsefagene, mv. Utvalget foreslo i utredningen Mellom barken og veden, NOU 2000:5, at all utdanning av 1-2 års varighet gis formell forankring i en ny lov om fagskoler. Utvalgets forslag ble behandlet i stortingsmelding nr 20 (00-01) Om korte yrkesrettete utdanninger etter videregående opplæring, fra KUF

57 56 desember Forslaget om en egen fagskolelov fikk tilslutning fra Stortingets flertall som vedtok å etablere en fagskole som et parallelt løp til høgre utdanning. KUF tar sikte på å legge fram et forslag til lov om fagskoler våren Læreplanene i videreutdanningene i helse- og sosialfag vil bli innpasset i fagskoleordningen når denne loven er vedtatt i Stortinget og har trådt i kraft Desentral sykepleierutdanning og oppgraderingskurs for sykepleiere For å bedre tilgangen på sykepleiere, særlig i distriktene, har SHD bevilget 5 mill i 2000 og 6 mill i 2001 til å øke kapasiteten i desentrale tilbud om sykepleierutdanning. Midlene overføres til KUF og fordeles til høgskolene som delvis dekning av deres merkostnader ved å gi studietilbud desentralt. Departementet har også oppfordret kommuner og fylkeskommuner til å benytte statstilskudd som gis i forbindelse med handlingsplan for eldreomsorgen til oppgraderingskurs for sykepleiere som ønsker å komme tilbake til yrket. Av studieplassene i sykepleie er 445, dvs 10%, opprettet som desentraliserte studietilbud. Fylkesmenn og fylkesleger rapporterer at de desentrale tilbudene er meget virksomme for å beholde kvalifisert personell og stabilisere personellsituasjonen i kommunehelsetjenesten. Tabell 36. Deltakere i desentral sykepleierutdanning og annen høgre utdanning. Kommuner og fylkeskommuner. Gjennomført utdanning Planlagt utdanning Totalt Desentral sykepl.utd Annen høgre utd Oppgrad. sykepl Sum deltakere I løpet av planperioden vil en gjennom disse tiltakene rekruttere innpå 5000 sykepleiere og annet høgskoleutdannet personell i tillegg til de som kommer gjennom det ordinære opptakene. Mange kommuner har ennå ikke (høst 01) lagt planer for 2003 og 2004, så det er grunn til å anta at aktiviteten blir høyere enn det denne tabellen viser Videreutdanning av høgskoleutdannet personell SHD har i flere år gitt tilskudd til videreutdanning av sykepleiere og annet høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell. I 1999 ble det til sammen bevilget 93 mill. og i mill til dette formålet. I 2001 ble bevilgningen til bedriftsintern videreutdanning i sykehus inndratt, slik at totalsummen i 2001 er 74,2 mill. Midlene fordeles dels direkte til høgskolene via KUF, dels til kommunene/fylkeskommunene av fylkesmann og fylkeslege i samarbeid og dels til kommuner/fylkeskommuner fra Statens helsetilsyn.

58 57 Tabell 37. Bevilgninger til videreutdanninger ved høgskolene * Til høgskolene via KUF: Etterutdanning i rehabilitering (HiO): 3,2 2,4 Stråleterapi for radiografer 4,8 8,2 12,8 12,8 Psykisk helsearbeid Andre fagområder 1,16 Sum: 38 41,76 42,8 42,8 Til kommuner og fylkeskommuner via fylkesmenn/fylkesleger: Geriatri/eldreomsorg, miljøarbeid, Rusmiddelomsorg og andre f 0 6,44 6,44 6,6 Anestesi, intensiv, operasjon, onkologisk og pediatrisk sykepleie 24 21,2 0 0 Til kommunene via Statens helsetilsyn/fylkeslegene: Tilskudd for tilsatte som tar tverrfaglig vid.utd i psykisk helse Til Helseregionene Kompetanseheving i nyfødtmedisin 8,4 10 Ambulansepersonell mv 3 Sum: 87 94,4 85,64 84,4 *)Fra st.prp.nr.1 Tabell 38. Deltakere i videreutdanning for høgskoleutdannet personell, kommuner og fylkeskommuner (ekskl. bedriftsintern videreutd. for sykepleiere, jf tab 25) Gjennomført utdanning Planlagt utdanning Totalt Psykisk helsearbeid Geriatri / eldreomsorg Miljøarbeid Kreftomsorg Rusmiddelomsorg Annen videreutdanning Sum deltakere Den samlete deltakelsen i videreutdanninger på dette nivå vil fram til 2004 bli nesten Helsesøster og jordmor-utdanningene er ikke inkludert i tabellen og regnes i denne sammenheng ikke som videreutdanninger, men som grunnutdanninger. Merk at rapportene som ligger til grunn for tabellen kun omfatter de deltakere som har støtte fra arbeidsgiver og er inne på fra kommunens/fylkeskommunens opplæringsplan. I tillegg kommer alle de som tar videreutdanning på eget initiativ uten støtte fra arbeidsgiver. Det foreligger ikke samlet oversikt over disse da høgskolene ikke rapporterer deltakere i videreutdanninger.

59 58 Figur 39. Høgskoleutdannet personell i kommunene. Andel med gjennomført og planlagt videreutdanning. Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Andel gjennomført Andel planlagt % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Til sammen har 10% av de tilsatte med høgskoleutdanning i kommunene i 2000 (fylkeskommunene og de bedriftsinterne videreutdanningene er ikke regnet med her) deltatt i videreutdanning i Ytterligere 14% vil ha deltatt fram til og med Til sammen vil ca 1/4 av de som var tilsatt i 2000 ha fått videreutdanning dersom planene blir realisert. Det er store variasjoner mellom fylkene. Mens Hordaland vil gi tilbud til nesten 3/4 av sine tilsatte i løpet av perioden, vil en rekke fylker gi tilbud til under 20%. Planoppnåelsen i 2000 var i gjennomsnitt på 84%, med store variasjoner mellom fylkene. Agderfylkene hadde langt flere deltakere enn planlagt i 2000, mens Østfold, Akershus og Buskerud hadde en gjennomføringsprosent på godt under 50. For Oslo kommune foreligger ikke rapport for Videreutdanning i psykisk helsearbeid SHD har iverksatt flere tiltak for å stimulere til at flere tar videreutdanning i psykisk helsearbeid: 1. Utdanningen er gjort tverrfaglig for å rekruttere nye grupper. 2. Antallet studieplasser er økt fra 260 til Kommunene stimuleres økonomisk til at tilsatte gjennomfører videreutdanningen. Fra og med 1996 er det overført 30 mill pr år fra SHD til KUF for å opprettholde et opptak på 840 studieplasser pr år. Tilbakemelding fra KUF om opptak viser at det i

60 ble tatt opp 939, i og i studenter til videreutdanning i psykisk helsearbeid. Variasjonen mellom årene skyldes at mange av videreutdanningene er organisert som deltidstilbud over 2 år. Gjennomsnittlig opptak har vært 815 pr år. Interessen for videreutdanningen øker og ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger har mottatt støtte i tillegg til sykepleiere. Mange av deltakerene får økonomisk støtte fra arbeidsgiver og fra staten som ledd i kommunens/fylkeskommunens opplæringsplan. Det er disse deltakerne som rapporteres i forbindelse med personellplanen til fylkesmann/fylkeslege det året de avslutter utdanningen. Tabellen viser hvor mange som er rapportert til fylkesmann/fylkeslege som deltakere i 1998, 1999 og 2000 og hvor mange kommunene planlegger å videreutdanne fram til og med I de 3 første årene av handlingsplanperioden har til sammen 1313 gjennomført utdanningen med støtte fra arbeidsgiver. Kommunene og fylkeskommunene har planer om at ytterligere 1858 skal gjennomføre i , til sammen over 3100 i perioden, eller ca 450 pr år. Bevilgningen fra SHD forutsetter et årlig opptak på 840 som utgjør til sammen over 6700 fram til 2006 som er sluttåret for Opptrappingsplan for psykisk helse. Dersom opptaket holdes på dette nivået, vil nesten 7000 ha gjennomført videreutdanning i psykisk helsearbeid i perioden 98-06, hvorav ca halvparten med støtte fra arbeidsgiver og staten, og resten for egen regning Videreutdanning av sykepleiere i sykehus SHD har bevilget hhv 23,2 og 21,2 mill i tilskudd i 1999 og 2000 til fylkeskommunene via fylkesmann/fylkeslege til disse videreutdanningene. I 2001 er bevilgningen omdisponert til tiltak i departementets regi. Formålet med bevilgningene har vært å videreføre nivået fra 1998 med en opptakskapasitet på 690. Med unntak for kreftomsorg er normert studietid for videreutdanningene 1 ½ år normalt 3 semestre. I løpet av perioden på 7 år fram til og med 2004, tilsier måltallet at 4 2/3 kull, dvs ca 3220 studenter skal ha gjennomført videreutdanningene. Til og med 2000 har 1421 gjennomført og ytterligere ca 2500 planlegges å ha gjennomført innen Til sammen vil da over 3900 ha tatt slik videreutdanning i løpet av 7-års perioden. Med 80% planoppnåelse også for de følgende år, vil en få et resultat godt innenfor måltallet. Se tab i vedlegget. Planoppnåelsen i 2000 var ca 83% i gjennomsnitt. Det er store variasjoner mellom fylkene, men også svak rapportering, slik at det er vanskelig å kommentere ulikhetene.

61 60 Tabell 40. sykehus Deltakere i videreutdanninger for sykepleiere i somatiske Gjennomført Antall gj.f. Planlagt Totalt Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Sum Stortinget vedtok å overføre de bedriftsinterne videreutdanninger til høgskolesystemet. Høgskolene har i alle fylker med unntak for Sør-Trøndelag og Akershus, inngått kontrakt med aktuelle fylkeskommuner om finansiering, dimensjonering og praktisk gjennomføring. Det har medført at høgskolene har overtatt det faglige og administrative ansvaret for hele utdanningsforløpet. Elevene har fått studentstatus med de rettigheter og plikter det medfører, og utdanningene har fått vekttall. Stortinget vedtok i forbindelse med budsjettet for 2001 at ordningen skal evalueres. KUF og SHD har fulgt opp dette vedtaket og rapport foreligger. Av budsjettet for 2002 fremgår at opptakskapasiteten ikke har gått ned og at det er for tidlig å vurdere om det nå utdannes dyktigere spesialsykepleiere. Samlet sett er det ikke hensiktsmessig å foreslå endringer på dette tidsunkt. Fra og med 2002 vil staten overta ansvaret for sykehusene og gå inn som oppdragsgiver overfor høgskolene når det gjelder disse utdanningene Sammenfatning av opplæringsaktivitetene Figur 41 Opplæringstiltak i kommunene Deltakere i forhold til antall tilsatte i Total Finnmark Troms Nordland Nord-tr.lag Sør-Tr.lag Møre- og Romsdal Sogn- og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Ves tfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Andel gjennomført Andel planlagt % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

62 61 Sammenfatter en alle opplæringsaktivitetene og ser dem i forhold til antallet tilsatte i 2000, finner en at ca 16% har deltatt til og med Fram til 2004 vil ytterligere 19% delta og det vil si at tilsammen 35% av de tilsatte vil ha deltatt i opplæring som er initiert av arbeidsgiver og forankret i kommunal/fylkeskommunal opplæringsplan. I Finnmark, Troms og Vestfold vil over halvparten av personalet delta, mens i Østfold, Aust-Agder og Nordland vil under 25% delta. Denne rapporten registrerer (med unntak for grunnopplæring av ufaglærte og oppdateringskurs for hjelpepleiere og sykepleiere) kompetansegivende opplæring på minst 6 mndr netto studietid. Når noen fylker har lav andel i tabellen ovenfor kan forklaringen være kommunene/fylkeskommunen i disse fylkene i større grad satser på kortvarig opplæring som ikke gir formell kompetanse innen utdanningssystemet. Bedriftsintern og arbeidsplassbasert opplæring som ikke omfattes av denne rapporten, kan være både kvalifiserende og motiverende for yrkesutøvelsen og ha positiv effekt på rekrutteringen av nye medarbeidere. En vurdering av den reelle situasjon i kommuner og fylkeskommuner når det gjelder kompetanseutvikling må derfor bygge på et bredere grunnlag enn kun kompetansegivende opplæring.

63 62 7. VEDLEGG: TABELLER Tabell 2.1 Personellutviklingen Kommuner. Årsverk fordelt på yrkesgrupper Endr Endr Ufaglærte ,0 % -1,2 % Hjelpepleiere ,6 % -0,1 % Omsorgsarbeidere ,7 % 27,4 % Helsesekretærer ,2 % 5,6 % Øvrige med videregående opplæring ,4 % -2,8 % Sum pers. med videreg. opplæring ,2 % 2,4 % Sykepleiere ,1 % 1,4 % Vernepleiere ,5 % 16,7 % Helsesøstre ,4 % 2,9 % Jordmødre ,9 % 5,1 % Fysioterapeuter ,1 % 5,0 % Ergoterapeuter ,1 % 3,6 % Barnevernpedagoger ,6 % 15,8 % Sosionomer ,0 % 2,3 % Bioingeniører ,1 % 0,4 % Radiografer ,8 % 22,3 % Tannpleiere Annet høgskoleutdannet personell ,7 % 2,3 % Sykepleiere med spesialutdanning ,0 % 24,5 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb ,5 % 6,2 % Sum høgskoleutd. Personell ,6 % 4,0 % Leger ,4 % 0,5 % Legespesialister ,8 % 86,0 % Tannleger Psykologer ,9 % 23,1 % Sum universitetsutdannet personell ,5 % 2,2 % Sum årsverk ,3 % 2,1 % Tabell 2.2 Personellutviklingen Fylkeskommuner. Årsverk fordelt på yrkesgrupper Endr Endr Ufaglærte ,8 % -4,6 % Hjelpepleiere ,1 % 0,8 % Omsorgsarbeidere ,6 % 34,0 % Helsesekretærer ,3 % 6,4 % Øvrige med videregående opplæring ,3 % -9,5 % Sum pers. med videreg. opplæring ,1 % 1,4 % Sykepleiere ,7 % 0,5 % Vernepleiere ,7 % 19,5 % Helsesøstre ,1 % -10,7 % Jordmødre ,9 % 1,4 % Fysioterapeuter ,4 % 21,1 % Ergoterapeuter ,5 % 8,0 % Barnevernpedagoger ,8 % 21,0 % Sosionomer ,8 % 4,9 % Bioingeniører ,2 % 1,6 % Radiografer ,6 % 4,0 % Tannpleiere ,7 % 0,6 % Annet høgskoleutdannet personell ,1 % -0,4 % Sykepleiere med spesialutdanning ,5 % 6,4 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb ,6 % 6,3 % Sum høgskoleutd. Personell ,0 % 3,2 % Leger ,2 % 4,5 % Legespesialister ,9 % 2,6 % Tannleger ,6 % -4,0 % Psykologer ,9 % 6,0 % Sum universitetsutdannet personell ,8 % 3,0 % Sum årsverk ,0 % 2,3 %

64 63 Tabell 2.3 Personellutviklingen Staten. Årsverk fordelt på yrkesgrupper Endr Endr Ufaglærte ,7 % -14,5 % Hjelpepleiere ,4 % 6,7 % Omsorgsarbeidere Helsesekretærer Øvrige med videregående opplæring ,0 % -100,0 % Sum pers. med videreg. opplæring ,2 % 4,2 % Sykepleiere ,3 % -9,8 % Vernepleiere ,9 % 0,0 % Helsesøstre Jordmødre ,2 % -10,3 % Fysioterapeuter ,0 % -19,0 % Ergoterapeuter ,1 % 50,0 % Barnevernpedagoger ,0 % Sosionomer ,0 % 36,4 % Bioingeniører ,4 % -7,5 % Radiografer ,5 % 23,3 % Tannpleiere Annet høgskoleutdannet personell ,0 % -87,0 % Sykepleiere med spesialutdanning Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb ,0 % -2,6 % Sum høgskoleutd. Personell ,1 % -8,6 % Leger ,8 % 0,1 % Legespesialister ,0 % 175,0 % Tannleger Psykologer ,6 % -0,8 % Sum universitetsutdannet personell ,7 % 1,0 % Sum årsverk ,0 % -5,8 % Tabell 3.1 Plantall kommuner Årsverk fordelt på yrkesgrupper Resultat Plantall gj.snitt årl økn. i % Ufaglærte ,1 % Hjelpepleiere ,2 % Omsorgsarbeidere ,0 % Helsesekretærer ,9 % Øvrige med videregående opplæring ,4 % Sum pers. med videreg. opplæring ,5 % Sykepleiere ,3 % Vernepleiere ,6 % Helsesøstre ,6 % Jordmødre ,8 % Fysioterapeuter ,8 % Ergoterapeuter ,3 % Barnevernpedagoger ,8 % Sosionomer ,8 % Bioingeniører ,0 % Radiografer ,2 % Tannpleiere Annet høgskoleutdannet personell ,5 % Sykepleiere med spesialutdanning ,9 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb ,2 % Sum høgskoleutd. Personell ,7 % Leger ,9 % Legespesialister ,0 % Tannleger Psykologer ,9 % Sum universitetsutdannet personell ,1 % Sum årsverk ,7 %

65 64 Tabell 3.2 Plantall fylkeskommuner For 5 fylkeskommuner, Vestfold, S-Tr.lag, N-Tr.lag, Nordland og Troms foreligger ikke plantall, her er plantall beregnet ut fra utviklingen i fylket i perioden for den enkelte yrkesgruppe. Resultat Plantall gj.snitt årl økn. i % Ufaglærte ,6 % Hjelpepleiere ,7 % Omsorgsarbeidere ,4 % Helsesekretærer ,3 % Øvrige med videregående opplæring ,5 % Sum pers. med videreg. opplæring ,6 % Sykepleiere ,9 % Vernepleiere ,6 % Helsesøstre ,0 % Jordmødre ,6 % Fysioterapeuter ,6 % Ergoterapeuter ,7 % Barnevernpedagoger ,7 % Sosionomer ,3 % Bioingeniører ,9 % Radiografer ,5 % Tannpleiere ,2 % Annet høgskoleutdannet personell ,8 % Sykepleiere med spesialutdanning ,0 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb ,9 % Sum høgskoleutd. Personell ,0 % Leger ,3 % Legespesialister ,8 % Tannleger ,3 % Psykologer ,8 % Øvrig universitetsutdannet personell Sum universitetsutdannet personell ,5 % Sum årsverk ,2 % Tabell 4.1 Personellutviklingen alle yrkesgrupper, og planlagt utvikling , primærkommuner Kilde PAI /SSB og plantall fra kommunene. Resultat Plan % vis økn % vis økn % vis planl økn Østfold ,6 % 2,5 % 6,6 % Akershus ,2 % 1,8 % 17,3 % Oslo ,9 % -5,3 % 2,1 % Hedmark ,5 % 2,2 % 20,6 % Oppland ,0 % 3,8 % 10,8 % Buskerud ,0 % 6,7 % 13,0 % Vestfold ,0 % -0,4 % 17,8 % Telemark ,0 % 3,5 % 14,2 % Aust-Agder ,3 % -5,8 % 7,2 % Vest-Agder ,0 % 3,6 % 12,8 % Rogaland ,3 % 0,3 % 13,7 % Hordaland ,1 % 4,1 % 11,3 % Sogn- og Fjordane ,3 % 9,1 % 9,8 % Møre- og Romsdal ,9 % 5,7 % 8,7 % Sør-Tr.lag ,4 % 1,7 % 8,0 % Nord-tr.lag ,6 % 0,7 % 9,4 % Nordland ,6 % 4,2 % 3,9 % Troms ,4 % 3,0 % 11,4 % Finnmark ,8 % 5,7 % 7,8 % Total ,3 % 2,1 % 10,6 %

66 Tabell 4.2 Personellutviklingen alle yrkesgrupper, og planlagt utvikling , fylkeskommuner 65 Kilde PAI /SSB og plantall, (for Vestfold, S-Tr.lag, N-Tr.lag, Nordland foreligger ikke plantall, her er det gjort en framskr. Tilsv Resultat Plan % vis økn % vis økn % vis planl økn Østfold ,5 % 4,9 % 4,5 % Akershus ,2 % 8,0 % 5,0 % Oslo ,5 % -1,9 % 13,7 % Hedmark ,7 % 4,2 % 12,9 % Oppland ,9 % 6,1 % 21,8 % Buskerud ,4 % 6,4 % 19,5 % Vestfold ,2 % -6,1 % 6,7 % Telemark ,1 % 3,2 % 21,5 % Aust-Agder ,8 % -2,5 % 13,3 % Vest-Agder ,0 % -2,7 % 19,3 % Rogaland ,4 % 4,2 % 18,0 % Hordaland ,4 % 4,6 % 11,9 % Sogn- og Fjordane ,1 % 6,3 % 17,9 % Møre- og Romsdal ,5 % -3,4 % 4,7 % Sør-Tr.lag ,9 % 5,2 % 14,4 % Nord-tr.lag ,2 % 5,0 % 10,9 % Nordland ,6 % 2,3 % 7,1 % Troms ,1 % 1,1 % 11,6 % Finnmark ,1 % -0,5 % 23,2 % Total ,0 % 2,3 % 12,7 % Tabell 7.1 Andel av årsverk i kommuner som utføres av tilsatte over 55 år og 60 år. I flg PAI 2000 Andel tilsatte Andel tilsatte over 55 år over 60 år Ufaglærte 24,6 % 11,0 % Hjelpepleiere 14,4 % 4,6 % Omsorgsarbeidere 9,7 % 2,6 % Helsesekretærer 9,7 % 3,3 % Øvrige med videregående opplæring 15,6 % 5,4 % Sum pers. med videreg. opplæring 13,8 % 4,3 % Sykepleiere 11,2 % 4,5 % Vernepleiere 3,6 % 0,8 % Helsesøstre 17,4 % 5,1 % Jordmødre 14,7 % 5,6 % Fysioterapeuter 8,7 % 2,9 % Ergoterapeuter 8,2 % 2,7 % Barnevernpedagoger 4,4 % 0,5 % Sosionomer 7,3 % 2,3 % Bioingeniører 10,8 % 5,1 % Annet høgskoleutdannet personell 4,7 % 1,5 % Sykepleiere med spesialutdanning 18,7 % 6,9 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb. 18,1 % 5,0 % Sum høgskoleutd. Personell 10,3 % 3,7 % Leger 12,7 % 4,5 % Legespesialister 18,4 % 10,5 % Psykologer 19,2 % 7,9 % Sum universitetsutdannet personell 13,5 % 5,3 % Sum årsverk 15,2 % 5,7 %

67 66 Tabell 7.2 Andel av årsverk i fylkeskommuner som utføres av tilsatte over 55 år og 60 år. I flg PAI 2000 Andel tilsatte Andel tilsatte over 55 år over 60 år Ufaglærte 22,0 % 8,6 % Hjelpepleiere 21,7 % 7,3 % Omsorgsarbeidere 86,5 % 32,5 % Helsesekretærer 15,3 % 5,8 % Øvrige med videregående opplæring 31,0 % 12,2 % Sum pers. med videreg. opplæring 21,0 % 7,3 % Sykepleiere 7,5 % 2,6 % Vernepleiere 3,2 % 0,9 % Helsesøstre 27,5 % 9,2 % Jordmødre 12,9 % 4,6 % Fysioterapeuter 9,3 % 3,6 % Ergoterapeuter 6,3 % 2,9 % Barnevernpedagoger 3,9 % 1,5 % Sosionomer 16,2 % 4,5 % Bioingeniører 8,0 % 2,4 % Radiografer 2,2 % 0,5 % Tannpleiere 7,5 % 3,1 % Annet høgskoleutdannet personell 3,0 % 0,9 % Sykepleiere med spesialutdanning 11,4 % 3,5 % Høgskoleutd. pers. med v.utd. i psyk.helsearb. 14,4 % 4,3 % Sum høgskoleutd. Personell 8,8 % 2,9 % Leger 2,4 % 0,8 % Legespesialister 29,4 % 14,0 % Tannleger 27,2 % 10,3 % Psykologer 9,0 % 2,2 % Sum universitetsutdannet personell 17,5 % 7,7 % Sum årsverk 13,4 % 4,9 %

68 67 Tabell 10 HELSEMOD 2001 ALT L, M OG H Hjelpepl/oms.arb L Hjelpepl/oms.arb M Hjelpepl/oms.arb H Sykepleiere L Sykepleiere M Sykepleiere H Helsesøstre L Helsesøstre M Helsesøstre H Fysio/ergoterap L Fysio/ergoterap M Fysio/ergoterap H Sosionomer L Sosionomer M Sosionomer H Vernepleiere L Vernepleiere M Vernepleiere H Leger L Leger M Leder H Tannleger L Tannleger M Tannleger H Psykologer L Psykologer M Psykologer H Tabell 13.1 Personell etter utdanningsnivå, primærkommuner og planlagt i Årsverk Resultat 1997 Resultat 2000 Plan 2004 %-vis økn %-vis økn Ufaglærte ,0 % -0,3 % Pers. med videregående opplæring ,2 % 13,9 % Høgskoleutd. personell ,6 % 14,9 % Universitetsutdannet personell ,5 % 4,4 % Sum årsverk ,3 % 10,6 % Tabell 13.2 Personell etter utdanningsnivå, fylkeskommuner, og planlagt i 2004 Årsverk Resultat 1997 Resultat 2000 Plan 2004 %-vis økn %-vis økn Ufaglærte ,8 % -1,6 % Pers. med videregående opplæring ,1 % 6,8 % Høgskoleutd. personell ,0 % 18,2 % Universitetsutdannet personell ,8 % 15,5 % Sum årsverk ,0 % 14,3 %

69 68 Tabell 14 Personellsammensetningen i primærkommunene, fylkesvis i 2000, andel årsverk etter utdanningsnivå Andel Andel Andel Andel ufaglært vg. oppl. høgskole universitet Østfold 21,1 % 40,3 % 34,3 % 4,3 % Akershus 26,0 % 35,0 % 33,9 % 5,2 % Oslo 24,9 % 37,0 % 34,0 % 4,1 % Hedmark 20,9 % 44,9 % 30,1 % 4,1 % Oppland 21,0 % 44,6 % 29,9 % 4,4 % Buskerud 25,5 % 40,8 % 29,5 % 4,2 % Vestfold 22,9 % 39,7 % 33,1 % 4,3 % Telemark 21,1 % 44,6 % 30,1 % 4,2 % Aust-Agder 16,8 % 41,9 % 36,6 % 4,7 % Vest-Agder 18,6 % 40,1 % 36,1 % 5,2 % Rogaland 21,9 % 35,6 % 37,6 % 4,9 % Hordaland 24,5 % 39,6 % 31,6 % 4,3 % Sogn- og Fjordane 26,7 % 40,0 % 29,0 % 4,3 % Møre- og Romsdal 20,8 % 41,9 % 32,7 % 4,6 % Sør-Tr.lag 20,4 % 42,9 % 32,2 % 4,6 % Nord-tr.lag 18,6 % 41,3 % 36,0 % 4,1 % Nordland 20,5 % 44,8 % 30,8 % 3,9 % Troms 19,7 % 41,4 % 33,9 % 5,0 % Finnmark 24,2 % 36,9 % 33,8 % 5,2 % Total 22,4 % 40,3 % 32,8 % 4,5 % Tabell 15.1 Gjennomført og planlagt økning Enkelte yrkesgrupper i kommunene Økning Planl. økn Ufaglærte, (hjemmehjelpere og assistenter) -1,0 % -0,3 % Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere 11,6 % 13,6 % Sykepleier / spesialsykepleier / psyk. sykepleier 9,0 % 17,1 % Sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere 19,5 % 17,9 % Leger og legespesialister 5,1 % 3,6 % Tabell 15.1 Gjennomført og planlagt økning Enkelte yrkesgrupper i fylkeskommunene Økning Planl. økn Ufaglærte, (hjemmehjelpere og assistenter) -12,8 % -2,5 % Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere -2,6 % 3,2 % Sykepleier / spesialsykepleier / psyk. sykepleier 11,4 % 15,6 % Sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere 14,4 % 13,4 % Leger og legespesialister 23,5 % 12,2 %

70 69 Tabell 16.1 Ufaglærte, (hjemmehjelpere og assistenter), , kommuner Gjennomført Plantall Totalt Vekst i % 0,1 % 0,1 % -1,2 % 0,3 % -0,3 % -0,1 % -0,2 % Vekst i ant. Årsverk Tabell 16.2 Ufaglærte, (hjemmehjelpere og assistenter), , fylkeskommuner Gjennomført Plantall Totalt Vekst i % -4,6 % -4,2 % -4,6 % -0,2 % -0,7 % -0,8 % -0,9 % Vekst i ant. Årsverk Tabell 16.3 Ufaglærte, utvikling i årsverk i kommuner , plantall Resultat årsverk Planlagt årsverk %-vis vekst %-vis vekst årsv årsv Østfold ,6 % -7,0 % Akershus ,0 % 23,5 % Oslo ,6 % -5,0 % Hedmark ,2 % -3,5 % Oppland ,1 % -4,3 % Buskerud ,4 % 5,7 % Vestfold ,2 % 1,9 % Telemark ,7 % -1,9 % Aust-Agder ,1 % -1,2 % Vest-Agder ,9 % -5,9 % Rogaland ,9 % -2,6 % Hordaland ,9 % -0,9 % Sogn- og Fjordane ,2 % -6,8 % Møre- og Romsdal ,6 % -3,8 % Sør-Tr.lag ,8 % -1,6 % Nord-tr.lag ,5 % -3,7 % Nordland ,9 % -6,0 % Troms ,7 % -0,2 % Finnmark ,1 % -6,9 % Total ,0 % -0,3 % Tabell 17 Andel ufaglærte av totale årsverk, , Kommuner Andel Andel Andel Andel Andel Andel Andel Andel Endring Planl. Endr. ufaglært 97 ufaglært 98 ufaglært 99 ufaglært 00 ufaglært 01 ufaglært 02 ufaglært 03 ufaglært Østfold 21,7 % 21,0 % 21,1 % 21,1 % 20,2 % 19,4 % 18,7 % 18,4 % -0,6 % -2,7 % Akershus 23,8 % 25,4 % 25,8 % 26,0 % 26,6 % 27,0 % 27,2 % 27,3 % 2,1 % 1,4 % Oslo 25,0 % 24,5 % 25,9 % 24,9 % 23,9 % 23,5 % 23,3 % 23,1 % -0,2 % -1,7 % Hedmark 25,8 % 23,4 % 22,9 % 20,9 % 19,6 % 18,2 % 17,3 % 16,8 % -4,9 % -4,2 % Oppland 23,7 % 22,7 % 21,0 % 21,0 % 20,1 % 19,1 % 18,6 % 18,2 % -2,7 % -2,9 % Buskerud 25,9 % 24,6 % 24,8 % 25,5 % 25,0 % 24,5 % 24,2 % 23,9 % -0,4 % -1,6 % Vestfold 26,3 % 25,4 % 24,1 % 22,9 % 22,0 % 21,1 % 20,3 % 19,8 % -3,4 % -3,1 % Telemark 24,1 % 23,0 % 22,6 % 21,1 % 20,0 % 19,1 % 18,5 % 18,1 % -3,0 % -3,0 % Aust-Agder 21,8 % 19,3 % 17,7 % 16,8 % 16,3 % 15,9 % 15,6 % 15,5 % -5,0 % -1,3 % Vest-Agder 23,5 % 22,4 % 20,8 % 18,6 % 16,7 % 16,1 % 15,8 % 15,5 % -5,0 % -3,1 % Rogaland 24,2 % 23,7 % 23,1 % 21,9 % 20,8 % 19,7 % 19,2 % 18,8 % -2,3 % -3,1 % Hordaland 29,3 % 28,4 % 25,4 % 24,5 % 23,6 % 22,8 % 22,2 % 21,8 % -4,8 % -2,7 % Sogn- og Fjordane 27,4 % 26,6 % 26,1 % 26,7 % 25,5 % 24,5 % 23,3 % 22,7 % -0,7 % -4,0 % Møre- og Romsdal 24,7 % 23,6 % 21,9 % 20,8 % 19,6 % 18,9 % 18,6 % 18,4 % -3,8 % -2,4 % Sør-Tr.lag 21,1 % 20,8 % 21,2 % 20,4 % 19,7 % 19,2 % 18,8 % 18,6 % -0,7 % -1,8 % Nord-tr.lag 23,1 % 21,4 % 20,2 % 18,6 % 17,7 % 16,9 % 16,6 % 16,3 % -4,6 % -2,2 % Nordland 22,2 % 21,4 % 20,9 % 20,5 % 19,9 % 19,2 % 18,7 % 18,5 % -1,7 % -1,9 % Troms 22,0 % 20,5 % 20,3 % 19,7 % 19,0 % 18,3 % 17,8 % 17,7 % -2,3 % -2,0 % Finnmark 24,8 % 23,9 % 24,0 % 24,2 % 22,9 % 21,6 % 21,2 % 20,9 % -0,6 % -3,3 % Total 24,5 % 23,7 % 23,1 % 22,4 % 21,6 % 20,9 % 20,5 % 20,2 % -2,1 % -2,2 %

71 Tabell 18 Årsverk utført av ufaglærte, andel over 55 år i 2000, kommuner og fylkeskommuner, fylkesvis Komm Fykom % vis andel % vis andel Østfold 23,3 % 20,0 % Akershus 22,7 % 12,9 % Oslo 14,2 % 11,4 % Hedmark 28,0 % 18,8 % Oppland 27,6 % 15,0 % Buskerud 22,3 % 18,4 % Vestfold 21,3 % 14,7 % Telemark 23,9 % 16,2 % Aust-Agder 29,2 % 16,5 % Vest-Agder 33,9 % 16,2 % Rogaland 25,8 % 16,0 % Hordaland 26,0 % 15,4 % Sogn- og Fjordane 25,0 % 17,5 % Møre- og Romsdal 30,1 % 17,4 % Sør-Tr.lag 24,3 % 15,0 % Nord-tr.lag 33,9 % 13,0 % Nordland 28,1 % 19,4 % Troms 23,8 % 11,3 % Finnmark 24,1 % 20,2 % Total 24,6 % 15,3 % 70 Tabell 19.1 Personell med videregående opplæring , kommuner Gjennomført Plantall Hjelpepleiere Omsorgsarbeidere Helsesekretærer Øvrige med v.g.o Totalt Vekst i % 4,6 % 2,9 % 2,4 % 5,5 % 3,8 % 2,5 % 1,5 % Vekst i ant. Årsverk Tabell 19.2 Personell med videregående opplæring , fylkeskommuner Gjennomført Plantall Hjelpepleiere Omsorgsarbeidere Helsesekretærer Øvrige med v.g.o Totalt Vekst i % -0,4 % 0,1 % 1,4 % 2,7 % 1,9 % 1,1 % 0,7 % Vekst i ant. Årsverk

72 71 Tabell 20 Personell med videregående opplæring, utvikling i årsverk i kommuner , plantall Resultat årsverk Planlagt årsverk %-vis vekst %-vis vekst årsv årsv Østfold ,1 % 13,1 % Akershus ,7 % 17,4 % Oslo ,4 % 5,6 % Hedmark ,4 % 23,6 % Oppland ,3 % 14,2 % Buskerud ,9 % 16,5 % Vestfold ,5 % 21,8 % Telemark ,1 % 20,5 % Aust-Agder ,6 % 8,3 % Vest-Agder ,3 % 19,2 % Rogaland ,3 % 18,3 % Hordaland ,7 % 14,5 % Sogn- og Fjordane ,0 % 15,2 % Møre- og Romsdal ,8 % 11,3 % Sør-Tr.lag ,9 % 10,0 % Nord-tr.lag ,2 % 11,3 % Nordland ,9 % 5,7 % Troms ,9 % 13,4 % Finnmark ,4 % 12,6 % Total ,2 % 13,9 % Tabell 21 Årsverk utført av pers. med v.g.o., andel over 55 år i 2000, kommuner og fylkeskommuner, fylkesvis Komm Fykom % vis andel % vis andel Østfold 12,0 % 16,2 % Akershus 14,5 % 13,4 % Oslo 9,9 % 11,7 % Hedmark 16,1 % 16,5 % Oppland 13,6 % 13,9 % Buskerud 11,9 % 18,1 % Vestfold 14,0 % 15,4 % Telemark 11,5 % 14,6 % Aust-Agder 13,3 % 12,8 % Vest-Agder 13,3 % 17,2 % Rogaland 12,4 % 16,0 % Hordaland 13,6 % 18,9 % Sogn- og Fjordane 15,8 % 14,2 % Møre- og Romsdal 15,7 % 17,5 % Sør-Tr.lag 15,1 % 16,5 % Nord-tr.lag 17,0 % 20,3 % Nordland 16,2 % 18,2 % Troms 15,1 % 14,6 % Finnmark 14,3 % 17,1 % Total 13,8 % 15,8 %

73 Tabell 22.1 Personell med høgskoleutdanning, , kommuner 72 Gjennomført Plantall Sykepleiere Vernepleiere Helsesøstre Jordmødre Fysioterapeuter Ergoterapeuter Barnevernpedagoger Sosionomer Bioingeniører Radiografer Tannpleiere Annet høgskutd. pers Sykepleiere med sp.utd Høgskoleutd. pers. m/ vutd. i psyk.helsearb Sum høgskoleutd. personell Vekst i % 4,3 % 4,8 % 4,0 % 4,9 % 4,4 % 3,0 % 1,9 % Vekst i ant. Årsverk Tabell 22.2 Personell med høgskoleutdanning, , fylkeskommuner Gjennomført Plantall Sykepleiere Vernepleiere Helsesøstre Jordmødre Fysioterapeuter Ergoterapeuter Barnevernpedagoger Sosionomer Bioingeniører Radiografer Tannpleiere Annet høgskutd. pers Sykepleiere med sp.utd Høgskoleutd. pers. m/ vutd. i psyk.helsearb Sum høgskoleutd. personell Vekst i % 4,1 % 5,2 % 3,2 % 5,0 % 3,7 % 3,5 % 3,0 % Vekst i ant. Årsverk Tabell 23 Personell med høgskoleutdanning, utvikling i årsverk i kommuner, , plantall Resultat årsverk Planlagt årsverk %-vis vekst %-vis vekst årsv årsv Østfold ,0 % 8,4 % Akershus ,6 % 14,4 % Oslo ,1 % 3,6 % Hedmark ,8 % 34,1 % Oppland ,8 % 17,5 % Buskerud ,3 % 16,3 % Vestfold ,0 % 24,9 % Telemark ,7 % 16,8 % Aust-Agder ,7 % 10,3 % Vest-Agder ,0 % 16,8 % Rogaland ,6 % 20,0 % Hordaland ,2 % 17,7 % Sogn- og Fjordane ,1 % 18,8 % Møre- og Romsdal ,7 % 14,1 % Sør-Tr.lag ,1 % 11,8 % Nord-tr.lag ,5 % 14,4 % Nordland ,1 % 7,7 % Troms ,2 % 15,9 % Finnmark ,1 % 13,8 % Total ,6 % 14,9 %

74 73 Tabell 25.1 Sykepleiere, inkl. sykepleiere med spesial- og videreutdanninger, utvikling i årsverk i kommuner, , plantall , fylkesvis Resultat årsverk Planlagt årsverk %-vis vekst %-vis vekst årsv årsv Østfold ,7 % 10,7 % Akershus ,8 % 14,7 % Oslo ,5 % 4,1 % Hedmark ,9 % 39,7 % Oppland ,8 % 19,6 % Buskerud ,4 % 16,2 % Vestfold ,4 % 23,3 % Telemark ,2 % 15,1 % Aust-Agder ,6 % 10,0 % Vest-Agder ,0 % 19,6 % Rogaland ,4 % 22,6 % Hordaland ,5 % 17,1 % Sogn- og Fjordane ,7 % 14,1 % Møre- og Romsdal ,4 % 15,3 % Sør-Tr.lag ,5 % 12,1 % Nord-tr.lag ,2 % 15,0 % Nordland ,0 % 8,2 % Troms ,7 % 16,3 % Finnmark ,2 % 13,4 % Total ,0 % 15,8 % Tabell 25.2 Sykepleiere, inkl. sykepleiere med spesial- og videreutdanninger, utvikling i årsverk i fylkeskommuner, , plantall Resultat årsverk Planlagt årsverk %-vis vekst %-vis vekst årsv årsv Østfold ,3 % 6,0 % Akershus ,9 % 4,2 % Oslo ,4 % 21,1 % Hedmark ,1 % 19,5 % Oppland ,0 % 24,4 % Buskerud ,1 % 22,6 % Vestfold ,3 % 10,2 % Telemark ,6 % 27,3 % Aust-Agder ,2 % 16,5 % Vest-Agder ,4 % 17,9 % Rogaland ,3 % 16,9 % Hordaland ,8 % 15,3 % Sogn- og Fjordane ,4 % 18,5 % Møre- og Romsdal ,1 % 4,7 % Sør-Tr.lag ,8 % 17,2 % Nord-tr.lag ,7 % 13,6 % Nordland ,2 % 10,1 % Troms ,6 % 7,9 % Finnmark ,1 % 23,6 % Total ,2 % 15,2 %

75 74 Tabell 27.1 Leger og legespesialister, utvikling i årsverk i kommuner , plantall Resultat årsverk Planlagt årsverk Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn- og Fjordane Møre- og Romsdal Sør-Tr.lag Nord-tr.lag Nordland Troms Finnmark Total Tabell 27.2 Leger og legespesialister, utvikling i årsverk i fylkeskommuner , plantall Resultat årsverk Planlagt årsverk Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn- og Fjordane Møre- og Romsdal Sør-Tr.lag Nord-tr.lag Nordland Troms Finnmark Total

76 Tabell 33 Ufaglærte, andel av tilsatte i kommunene med gjennomført opplæring og planlagt opplæring Gjennomført Planlagt Østfold 21 % 22 % Akershus 19 % 32 % Oslo 18 % 7 % Hedmark 36 % 45 % Oppland 37 % 41 % Buskerud 23 % 25 % Vestfold 28 % 43 % Telemark 56 % 57 % Aust-Agder 33 % 16 % Vest-Agder 39 % 21 % Rogaland 24 % 19 % Hordaland 30 % 19 % Sogn- og Fjordane 27 % 20 % Møre- og Romsdal 36 % 36 % Sør-Tr.lag 24 % 33 % Nord-tr.lag 28 % 36 % Nordland 16 % 17 % Troms 59 % 60 % Finnmark 40 % 44 % Total 29 % 28 % Tabell 35 Personell med videregående opplæring. Antall deltakere i gjennomført og planlagt etter- og videreutdanning i kommunene og som andel av tilsatte med v.g.o. i 2000 Gjennomført opplæring Planoppnåelse Planlagt opplæring Andel Andel i % gj.ført pl.lagt Østfold % % 7 % Akershus % % 7 % Oslo % % 7 % Hedmark % % 15 % Oppland % % 11 % Buskerud % % 14 % Vestfold % % 25 % Telemark % % 3 % Aust-Agder % % 11 % Vest-Agder % % 14 % Rogaland ,5 62 % 84, % 10 % Hordaland % % 18 % Sogn- og Fjor % % 13 % Møre- og Rom % % 11 % Sør-Tr.lag % % 11 % Nord-tr.lag % % 11 % Nordland % % 6 % Troms % % 17 % Finnmark % % 40 % Total % % 12 %

77 76 Tabell 39 Personell med høgskoleutdanning. Antall deltakere med gjennomført og planlagt videreutdanning i kommunene og som andel av tilsatte med høgskoleutdanning i 2000 Gjennomført Planoppnåelse Planlagt Andel Andel gj.ført planl Østfold % % 11 % Akershus % % 5 % Oslo % % 4 % Hedmark % % 17 % Oppland % % 17 % Buskerud % % 7 % Vestfold % % 16 % Telemark % , % 12 % Aust-Agder % % 8 % Vest-Agder % % 8 % Rogaland % % 12 % Hordaland % % 27 % Sogn- og Fjordane % % 12 % Møre- og Romsdal % % 11 % Sør-Tr.lag % % 8 % Nord-tr.lag % % 20 % Nordland % % 10 % Troms % % 11 % Finnmark % % 14 % Total % % 12 % Tabell 40.1 Deltakere i videreutdanninger for sykepleiere i somatiske sykehus Østfold Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Sum Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Akershus Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Oslo Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Hedmark Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Oppland Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Buskerud Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år %

78 77 Tabell 40.1 forts. Vestfold Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Telemark Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Aust-agder Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Vest-agder Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Rogaland Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Hordaland Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Sogn-og Fjordane Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Møre- og Romsdal Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Sør-trøndelag Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Nord-trøndelag Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år

79 78 Tabell 40.1 forts. Nordland Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Troms Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Finnmark Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år Samlet Plan 2000 Gj.ført 2000 Plan 2001 Plan 2002 Plan 2003 Plan 2004 Planoppfylling Pediatri Anestesi Operasjon Intensiv Onkologi Totalt pr. år % Vestfold, Sør- og Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark har ikke levert rapport for For Vestfold, Sør-Trøndelag og Troms har vi lagt til grunn at plantallene for 2000 er oppfylt For Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark har vi ikke plantall eller rapport for Tabell 41 Gjennomførte og planlagte opplæringstiltak i kommunene, alle utdanningsgrupper, som andel av antall tilsatte i Andel gjennomført Andel planlagt Antall ansatte Østfold 9 % 14 % 6647 Akershus 10 % 16 % 8843 Oslo 19 % 6 % 8501 Hedmark 22 % 25 % 5431 Oppland 20 % 22 % 5625 Buskerud 12 % 17 % 6198 Vestfold 21 % 32 % 5141 Telemark 23 % 21 % 4884 Aust-Agder 12 % 11 % 2996 Vest-Agder 17 % 17 % 4140 Rogaland 12 % 14 % 8835 Hordaland 20 % 21 % Sogn- og Fjordane 16 % 17 % 3721 Møre- og Romsdal 15 % 21 % 7427 Sør-Tr.lag 14 % 17 % 6545 Nord-tr.lag 15 % 21 % 3850 Nordland 10 % 11 % 7410 Troms 26 % 31 % 4300 Finnmark 29 % 40 % 1970 Total 16 % 18 %

80 Utgitt av: Sosial- og helsedepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjon fra: Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo E-post: Telefaks: Oppgi publikasjonskode: I-1008 B Trykk: 11/ ny utgave