Invivo. aktivt hus med mange rom. Fokus på vekst- og attføringsbedrifter. Landsmøtet Inspirert av Ledernes kurs. Attføringsbedriften.

Transkript

1 Lederne sept Fokus på vekst- og attføringsbedrifter Landsmøtet 2008 Inspirert av Ledernes kurs Invivo Attføringsbedriften aktivt hus med mange rom Lederne september

2 Om Lederne Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fag organisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger. Innhold 4 Leder 5 Ledernes landsmøte 8 Invivo - aktivt hus med Invivo -aktivt hus med mange rom 6 8 Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. mange rom 11 Godt arbeidsmiljø på fargerik arbeidsplass 12 Vekst og attføringsbedrifter: Der menneskene er i sentrum Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Henrik Ibsensgt 100 Tlf , fax Hjemmesider: 15 Sterke reaksjoner etter flertall for lovendringer om hjemfall 16 Imponert over Ledernes kompetansetilbud 18 Oljepioneren ConocoPhillips 18 Oljepioneren ConocoPhillips Ansvarlig Redaktør Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre.hov@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: bm@4349.no 20 Større kjemikalieåpenhet i ConocoPhillips 22 Kjemikalieskader også i StatoilHydro Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan Uke 49 Opplag : Layout : Lokomotiv.no 23 Ledelsesbarometer for olje- og gassindustrien og barnehager 26 Gisle Hannemyr 30 Gode tider og sterk vekst i Agder 34 Leder på kort kontrakt 36 Profil: Hans Døvik, Yara 30 Gode tider og sterk vekst i Agder Trykk: Bryne Offset 38 Nypolert krom - forelsket i Harley-Davidson ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) 40 Bli med på forsikringen! 41 Lederne aktuelt Annonser ADD Media AS v/rune Wold E-post: rune@addmedia.no Tlf Innstikk/bilag Lokomotiv Media AS v/reidun Risøy Heyerdahl E-post: reidun@lokomotiv.no Tlf Nå er også barnehagene fusjonert 48 Leserbrev 50 Vår glitrende naboby 53 Setter stor pris på Lederne 54 nye medlemssider! Nå er også barnehagene fusjonert 46 Forside foto: Ragnar Årsland. Lederne september

3 Leder Lederne er rustet for fremtiden En medvind organisasjon i Årets landsmøte er avsluttet. Det viste en organisasjon i større harmoni enn på lenge, og gjør oss i stand til å ha fokus der det skal være: Å yte profesjonell service til våre medlemmer. Jan Olav Brekke, Forbundsleder Jeg ønsker å takke for tilliten jeg gjennom gjenvalget er blitt vist, og gleder meg til å ta fatt på en ny fireårsperiode som forbundsleder for Lederne Det arbeides meget bra i hele organisasjonen. Flere melder seg inn og færre melder seg ut, noe som gir en netto tilgang som er den beste vi noen gang har hatt. Det fører igjen til at økonomien går med et pent overskudd, og gjør oss i stand til å øke aktiviteten til beste for våre medlemmer. På bakgrunn av forskningsrapporten som har vært gjennomført, har vi fått økt synlighet i det offentlige rom. Dette er noe som i tur skaper interesse for hvem og hva Lederne er. Vi er inne i en svært positiv trend. På landsmøtet i Oslo for fire år siden var vi i en meget turbulent situasjon, både hva angikk medlemsutvikling, økonomi og indre spenninger i organisasjonen. Det var nødvendig å foreta relativt dyptgripende endringer i vår organisasjon, og det er hyggelig å se at samtlige av våre mål for perioden er oppnådd. Det skal alle tillitsvalgte og engasjerte medlemmer ha æren for. Det har vært et kollektivt løft som det står respekt av. Men ingenting er så bra at det ikke kan gjøres bedre. Vi må hele tiden ha søkelys på alle deler av vår drift og våre medlemstilbud. Vi vet at vi står overfor store utfordringer i de nærmeste årene ved at mange medlemmer går ut av arbeidslivet som pensjonister. Det er derfor helt avgjørende at vi holder et sterkt fokus på medlemsrekruttering og medlemsservice. Den beste garanti for fortsatt vekst er at vi har fornøyde medlemmer. De dårligste ambassadørene vil være de som melder seg ut på grunn av misnøye med hvordan organisasjonen arbeider og fungerer. Vi har i noen år sett oss om etter nytt forbundskontor, som også kan fungere som et kurssenter. Flere alternativer har vært vurdert, men har av ulike årsaker blitt forkastet. Våre nåværende lokaliteter er lite egnet til vårt formål. Vi har nå funnet nye og moderne lokaler like ved der vi er i dag som tilfredsstiller kravene til kontorer, møtevirksomhet og kurs. I tillegg vil vi dele adresse med en organisasjon som er en av de toneangivende på lederutvikling samt kurs- og kompetanseutvikling her til lands. Vi tror at dette skal bidra til en videreutvikling av våre tilbud. Jeg ønsker å takke for tilliten jeg gjennom gjenvalget er blitt vist, og gleder meg til å ta fatt på en ny fireårsperiode som forbundsleder for Lederne. Jeg er ydmyk overfor utfordringene vi står overfor. Men med det solide laget av tillitsvalgte og ansatte som organisasjonen nå har, føler jeg meg trygg på at vi skal løse utfordringene og bidra til at Lederne blir en enda mer synlig samfunnsaktør til beste for medlemmene. Skal styre skuta i fire nye år: På fredags kveld var landsmøtet på tur med M/S Salten inn Lysefjorden. Forbundsleder Jan Olav Brekke (t.v.) og nestleder Tor Hæhre (t.h.) ble enstemmig gjenvalgt av landsmøtet for fire nye år. Lederne september

4 Ledernes landsmøte Det var en organisasjon i sterk medvind som avholdt sitt landsmøte i Stavanger 12. og 13. september. De fleste piler peker oppover, og Jan Olav Brekke og nestleder Tor Hæhre ble gjenvalgt til fire nye år ved akklamasjon. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Medlemsutviklingen i landsmøteperioden viser en svært positiv netto vekst, særlig de siste årene Forbundsstyrets forslag til å utrede muligheten for å etablere en egen serviceorganisasjon organisert som et aksjeselskap ble vedtatt mot tolv stemmer. Hensikten med forslaget er å oppnå besparelser ved å kreve fradrag for inngående moms. Det foreslås også at selskapet skal kunne yte tjenester til andre enn Lederne. Ledernes region Sokkel stod som arrangør for landsmøtet som samlet 100 delegater, æresmedlemmer, forbundsstyremedlemmer, ansatte og gjester. Det ble et svært vellykket arrangement. Forbundsleder Jan Olav Brekke og Stavangers varaordfører Bjørg Tysdal åpnet landsmøtet, og Lars Larsen fikk under landsmøtets festmiddag æresmedlemskap i Lederne, forbundets høyeste utmerkelse for enestående og banebrytende arbeid gjennom en årrekke for organisasjonen. Det ble også delt ut hedersmerker under festmiddagen. Medlemsutviklingen i landsmøteperioden viser en svært positiv netto vekst, særlig de siste årene. Organisasjonens regnskap og beretning for 2007 ble enstemmig vedtatt med en debatt som viste at organisasjonen har årvåkne tillitsvalgte som følger dens ulike vedtak med argusøyne. Det er en styrke som utvilsomt bidrar til den positive utviklingen som Lederne er i. Det ble et enstemmig vedtak uten debatt om endringer i kontingenten, som betyr at forbundets kjøpekraft opprettholdes med tanke på lønnsutvikling og å følge konsumprisindeksen på de varer og tjenester som Lederne kjøper inn. Også budsjett for 2009 og 5 års langtidsbudsjett ble enstemmig vedtatt uten debatt. Forbundsstyrets innstilling til Ledernes nye lover ble gjennomgått, og den etterfølgende debatten ga uttrykk for at lovene trenger en gjennomgang men at det er nødvendig med en enda bredere organisatorisk behandling. Distrikt Oslo/Akershus la frem et utsettelsesforslag som ble enstemmig vedtatt. Det innebærer at det lages et debattopplegg med utgangspunkt i det nye lovforslaget, og at nytt lovforslag legges frem for kongressen i Region FLF foreslo at det nedsettes nytt lovutvalg med ett medlem fra hver region og én representant fra Ledernes ansatte, som får til oppgave å sørge for bred forankring av ny lovtekst lokalt. Forslaget fra region FLF ble vedtatt mot syv stemmer. I forbundsstyret erstattes Rita Hustad (region Nord) av Kjell Bogstrand. Fridtjov Jensen (region Vest) erstattes av Jan Roald Nysæther. Marit Garmannslund (ansatterepresentant) erstattes av Trond Jakobsen. Ellers blir det ingen endringer blant forbundsstyremedlemmene i kommende periode. Forsker Bitten Nordrik orienterte om ledelsesundersøkelsen hun har utført på vegne av Lederne, med særlig fokus på utbrenthet. Jan Spurkeland, forfatter av bøker og artikler innen ledelse og organisasjonsutvikling, ledet landsmøtet og bidro til den gode rammen rundt arrangementet. Region Sokkel sørget, i nært samarbeid med Päivi Tervonen ved Radisson SAS Atlantic Hotel, for å lose arrangementet prikkfritt i havn. Rita Hustad, Arild Undheim, Leif Sundstrøm, Even Rønes, Terje Torp og Steinar Moen som fikk utdelt hedersmerker av Jan Olav Brekke og Tor Hæhre. Lars Larsen fikk tildelt forbundets æresmedlemskap av forbundsleder Jan Olav Brekke og nestleder Tor Hæhre (t.v.). Administrasjonsleder Kjetil Haave la blant annet frem regnskap og budsjett for landsmøtet. Lederne september

5 Vekst og attføring Invivo aktivt hus med mange rom Attføringsbedriften Navnet ble valgt for å påpeke at vi i et aktivt arbeidsmiljø alltid står klar til å løse nye oppgaver Du merker den gode tonen allerede i resepsjonen hos Invivo AS, Stavanger-bedriften som per definisjon er en attføringsbedrift, men som likevel fremstår som en helt vanlig bedrift. Her er det stor aktivitet, arbeidsglede og et stimulerende arbeidsmiljø der hver enkelt ansatt er en vinner som spiller en viktig rolle slik at Invivo fremstår som en pålitelig leverandør og aktiv samarbeidspartner for sine mange kunder i næringslivet. Tekst & foto: Ragnar Åsland Bedriften ble etablert som verksted og vernet bedrift i I 1995 fikk den ny logo og navnet Invivo, som er latin og betyr levende. Navnet ble valgt for å påpeke at vi i et aktivt arbeidsmiljø alltid står klar til å løse nye oppgaver, forteller administrerende direktør Kurt I. Gjerde. Invivo AS eies av Stavanger kommune, og har for tiden cirka 160 ansatte. 112 er arbeidstakere gjennom NAV-systemet. Resten er funksjonærer og jobbkonsulenter. Jobbkonsulentene har blant annet ansvar for å følge opp 150 arbeidstakere i andre bedrifter, over en tre-års periode. Fra skruepakkeavdelingen. Fra venstre Peter Kim Falck, Burak Øcal, Rune Nilsen, Eivind Opsanger og Tom Erik Olsen. Dagens Invivo er videreutviklet og kommet mange skritt videre fra den gang vernet bedrift begrepet fortsatt var rådende, men som i dag oppfattes som stigmatiserende. Vi ønsket å være i forkant av utviklingen, navnevalget Invivo ( levende ) er derfor med å forsterke dette, sier Kurt Gjerde. Invivo tenker bedrift, med generalforsamling, styre og organisasjonskart og har en profesjonell holdning til arbeidsoppgavene. De ansatte får lønn, det arrangeres julebord på et av byens hoteller, bedriften har arbeidsmiljøutvalg, diverse velferdstilbud, bedriftskunstforening og HMS-arbeidet har høyeste prioritet. Vi tjener penger, men ingen får utbytte, sier Gjerde. Derimot har vi en bonusordning, hvor det resultatet som er høyere enn budsjettet deles De ansatte setter pris på litt ekstra, mener han. Sammen med direktøren får vi en omvisning i huset med de mange rom, som de kaller seg. Vi har et mangfold, og i uttrykket ligger både hjerterom og fysiske arbeidsrom der det arbeides hardt og der takhøyden er stor, forklarer Gjerde når vi går gjennom pakkeavdeling, mekanisk avdeling og andre rom der dagens gjøremål utføres, enten det består i å pakke skruer i små plastposer, eller brette brosjyrer Abdolhosin Mazraeavi arbeider med montering og kopling av elvarmovner. og legge dem i konvolutter. Fra mekanisk verksted høres tonene fra skjærebrennere og sveiseapparater. Arbeidstakerne vi møter i de forskjellige avdelingene er selvsagt på fornavn med sjefen. Og Kurt har en replikk og kommentar til de vi møter. Noen er utålmodige og venter på nye oppgaver. For de ansatte er pliktoppfyllende, liker å ha det travelt og vil gjerne yte sitt aller beste. Unnasluntring er ikke noe tema, og de har bestemte kjøreregler å forholde seg til der klare tilbakemeldinger, på godt og vondt må tåles. Men selve grunntanken er respekt for enkeltmennesket. Dette ligger i bunn, fordi et positivt menneskesyn blir for- Lederne september

6 Vekst og attføring fargerik Godt arbeidsmiljø på arbeidsplass Tone Høyland og Geir I. Piel er begge ansatt i bedriften Invivo AS og medlemmer i Lederne. I alt har Lederne per i dag 12 medlemmer og får ett nytt medlem i løpet av august. Tekst & foto: Ragnar Åsland Arbeidsleder Alv Svela i bedriftens nye adresseringsanlegg. Geir I. Piel jobber til daglig i tiltaket Studier Det er en fargerik arbeidsplass, vi repre- Invivo er vi ikke lønnsvinnere, jeg skulle med bistand, der det tilbys støtte og opp- senterer et mangfold. Det gir en ekstra- ønske vi hadde anledning å legge lønning- sterket når de ansatte blir del av et Personalforening. skal pakkes og distribueres til næringslivet. følging til studenter ved Universitetet og bonus ved å jobbe her. Dessuten er vi litt ene noe høyere, mener Tone Høyland. normalt arbeidsliv. Arbeidstakere som Vi har folk med ulik type funksjons- I forbindelse med kommunevalget sist, ble høgskoler i Rogaland. Han er tillitsvalgt for uhøytidelige, så det blir nokså personlig å Hun synes bedriften kunne sette litt mer i før ble stuet vekk er blitt verdiskapere hemming hos oss, sier Gjerde. 13 av det gjennomført en storstilt dugnad da Lederne og ivaretar forhandlingene på være en del av dette fellesskapet, mener system hvilke type prosesser/endringer de for samfunnet, mener Gjerde. Bedriften arbeidstakerne har vært her i 25 år. Mange seks politiske partier skulle ha pakket all vegne av fagforbundet. I den senere tid er hun. tillitsvalgte blir involvert i for å kunne ytre har fått til mye med små ressurser, og har sitt nettverk her. De kommer klokken informasjon som sitt eget parti i én konvo- det vervet fire nye medlemmer. Det gir Tone Høyland synes kursing for tillitsvalgte noe på vegne av medlemmene. vant i 2007 en HR-pris fra Rogaland 7.20 om morgenen, inntar sin frokost og lutt. Halvannen million enkeltpapirer (11 oss litt tyngde i forhold til Forbundet for i Lederne som forberedelse til lønnsforhan- går til arbeidet med entusiasme og glede. tonn papir) ble pakket i konvolutter ledere og teknikere (FLT), som har dobbelt dlinger hadde vært bra. I en bedrift som Formålet er å utvikle og tilrettelegge og jobben ble utført på 10 dager, forteller så mange medlemmer, mener Piel. Han varierte arbeidsplasser for mennesker som Kurt Gjerde. skal forhandle på vegne av Lederne når har en yrkeshemming, for på den måten å lønnsforhandlingene tar til i september/ stimulere den enkeltes utviklingsmulighet, Med dyktige arbeidsledere, gode rutiner oktober i høst med ledelsen i bedriften. forklarer han. Invivo har per i dag fem som ivaretar kvalitet og sikkerhet får vi til Tone Høyland er kontorleder og økonomi- avdelinger med ulike arbeidsoppgaver og det meste, mener Gjerde som har inntrykk ansvarlig i Invivo AS. Hun har vært ansatt i ett datterselskap, Elvarm, som produserer/ av at attføringsbedriftene i Rogaland seks og et halvt år. Like lenge har hun vært selger design varmelister. I mekanisk kanskje er blant de beste i landet, ikke medlem i Lederne. Tone har benyttet seg avdeling utføres varierte oppdrag for små minst siden man har en profesjonell av støtteordningen til utdanning og har tatt og store bedrifter i distriktet. En maskin- holdning både overfor kunder og bedrift- deltidsstudier ved siden av jobben. Invivo park står til disposisjon når de mange enes egne ansatte. Gjennom deltakelse i som arbeidsplass beskriver hun som et operasjoner skal utføres, enten det dreier ressursgrupper og på studieturer til øvrige trivelig sted med godt arbeidsmiljø. seg om montering av gatelys, vaskekar til nordiske land og til bedrifter i Norge er det Fra stanseavdelingen, driftsleder Thor Moen (t.v.) og Helge Odland. sykehus eller konsoll til radar/datamaskiner. Også pakkeavdelingen har mange oppgaver, innen pakking og adressering. Blader, brevark og trykksaker også flere gode arenaer der bedriftene kan lære av hverandre og videreutvikle hverandre, fremholder Kurt Gjerde i Invivo AS. Representanter for Lederne i bedriften Invivo AS. Fra venstre Geir I. Piel, Elin Skjæveland, Ilze Amata (foreløpig ikke medlem), Asgeir Krokvik, Tone Høyland og Marit Kaardal Johannessen. Lederne september

7 Vekst og attføring Vekst- og attføringsbedriftene:. sentrum Der menneskene er i Selv om de driver industrivirksomhet og produserer for flere hundretalls millioner kroner årlig, er likevel den viktigste oppgaven for landets mange vekst- og attføringsbedrifter å utvikle og kvalifisere mennesker slik at de kan få og beholde et arbeid. Tekst & foto: Ragnar Åsland Bedriftene er godkjente tiltaksarrangører for ulike arbeidsmarkedstiltak. NAV er bedriftenes hovedkunde. De tilbyr også tjenester til andre. Hovedmålet er å bistå mennesker slik at de kan få og beholde et arbeid. Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av den enkelte deltakers kvalifiseringsplan. For noen er veien frem til en ordinær jobb lang, mens andre kun trenger litt starthjelp. Bedriftene har ulike programmer som tilpasses deltakerne slik at de kan nå sine mål. Arbeidet med dette foregår både internt i bedriften og hos eksterne samarbeidspartnere. For de deltakerne som har nedsatt arbeids- og yteevne, men som likevel har Hovedhensikten med VTA er å skape en god og trygg arbeidsplass for den enkelte hvor fokus er på vedlikehold, vekst og utvikling av arbeidstakeren en arbeidsevne, er VTA ( varig tilrettelagt arbeid) et arbeidstilbud. Her får deltakeren status som arbeidstaker med en kontrakt. Hovedhensikten med VTA er å skape en god og trygg arbeidsplass for den enkelte hvor fokus er på vedlikehold, vekst og utvikling av arbeidstakeren. Tiltaket har krav til inntjening og arbeidet foregår på mange ulike arenaer internt i bedriften og eksternt. I alle landets fylker er det i dag totalt cirka 350 vekst- og attføringsbedrifter. Samlet har disse bedriftene over sysselsatte personer. Det er stor spennvidde i produkter og tjenester som omfatter både produkter for industri, trevare og husflid. Men bedriftene driver også service og yter tjenester innen transport, grønt anlegg, kantiner og kafeer, på eldresentre og sykehjem. Mange bedrifter lager også svært avanserte produkter. Eksempler på dette er styredeler til bilindustrien, elektroniske komponenter til bruk i offshoreindustrien og romfartsteknologi. De mange og i enkelte tilfeller avanserte produktene som bedriftene lager blir imidlertid bare hjelpemidler for det egentlige målet, å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i sine jobbvalg, muligheter til å leve et aktivt yrkesliv, i stedet for å passiveres på trygd. Bedriftene har gjennom mange år måttet tilpasse seg de føringer, regler og forskrifter som blir stilt dem fra offentlige myndigheter og de behovene samfunnet stiller. Alle virkemidler bedriftene har er arbeidsrelaterte og arenaene er mange. I bedriftene kan de ansatte blant annet få avklart sin arbeidsevne, få hjelp til sin personlige økonomi, hjelp til endret kosthold for å komme i bedre fysisk form, de kan ta fagbrev og ulike kurs som for eksempel truckførerkurs. Tidligere ble Vekst og Attføringsbedriftene forbundet med industriproduksjon. Arenaene i dag dreier seg mer og mer mot tjeneste- og service oppdrag for barnehager, kantiner og kafeer, vaskerier, bakerier og dagligvarebutikker. De yter også tjenester innen transport, grønt anlegg på eldresentre og sykehjem. Hver enkelt bedrift besitter en unik tverrfaglig kompetanse av jobbveiledere med ulik teoretisk og praktisk bakgrunn. Lederne september

8 Vekst og attføring Hydro Aluminiums metallverk på Karmøy. Norsk Hydro. Kreativ kommunikasjon Vekstbedriftene skal kontinuerlig utvikle metoder og virkemidler slik at de brukerne som henvises til dem får et så godt tilpasset tilbud som mulig. Et samarbeid mellom ASVL og Høgskolen i Akershus tilbyr nå et deltidsstudium innen Kreativ kommunikasjon. Studiet er rettet spesielt mot personer med opplærings- og veiledningsfunksjoner som er ansatt i NAV og i private og offentlige virksomheter som NAV samarbeider med. Studiet går over ett år og gir 30 studiepoeng. I ASVL har vi jobbet med ulike programmer inn mot ulike målgrupper. I oktober 2007 presenterte NAV et Kvalifiseringsprogram som et tilbud til sine sosialhjelpmottakere. Vekstbedriftene har god kjennskap til målgruppen til Kvalifiseringsprogrammet. Vi har mye kompetanse og mange ulike arenaer å tilby og ønsker å være en aktiv medspiller i programmet der motivasjon står sentralt. sier Lise Oppegaard, fagkonsulent i ASVL. Vi ønsker å gi studentene konkrete handlingsverktøy ved at de gjør erfaringer med billedskaping, modellering, kreativ skriving, drama, bevegelse og lyd. Jeg håper at mange ser nytten av å hente denne type kompetanse inn i bedriften, sier Lise Oppegaard. I samarbeid med ulike høgskoler utvikler ASVL utdanningstilbud og kurs som skal gi kompetanseheving. I 2005 startet Bedriftspedagogikk for ansatte i arbeidsmarkedstiltak, ett deltidsstudie over to år og som gir 60 studiepoeng. I samarbeid med Libra Helse og kosthold, NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) og Populus (studieforbund folkeopplysning) er det utviklet et helse- og kostholdskurs. Kurset retter seg mot utviklingshemmede. Til dette kurset er det utviklet et e-læringsverktøy som skal bidra til å opprettholde interessen og sikre endring. Kurset gir også økt digital kompetanse. Mer om disse kursene finner du på ASVLs hjemmeside Fakta Vekst bedrifter og attføringsbedrifter er to organisasjoner som er godkjente tiltaksarrangører for ulike arbeidsmarkedstiltak. Attføringsbedriftene har cirka 100 medlemsbedrifter og Vekst bedriftene har 231 medlemsbedrifter. Arbeidssamvirkes Landsforening (ASVL) er arbeidsgiverorganisasjon for Vekst bedriftene. Det rød-grønne flertallet på Stortinget sikrer flertall for regjeringens forslag til lovendringer om hjemfallsretten på vannkraft. I forslaget tar regjeringen bort bindingen mellom kraft og dens anvendelse i kraftkrevende industri på Vestlandet. Industrien og organisasjonene protesterer. Tekst: Sverre Simen Hov De geografiske og industrielle bindingene til Vestlandet gjelder store kraftvolum GWH er i dag juridisk bundet opp til bruk i kraftkrevende industri på Vestlandet. Det er disse juridiske bindingene regjeringen ønsker å fjerne. Den store taperen blir Vestlandsfylkene som nyter godt av 85 prosent av denne kraften gjennom industriproduksjon i Bremanger, Årdal, Høyanger, Sunndalsøra og på Karmøy. All kraft skal i fremtiden, ifølge regjeringens lovendringsforslag, disponeres av det offentlige. Flere organisasjoner, blant annet Ledernes avdeling 117 på Hydro Karmøy, reagerer sterkt på regjeringens forslag. Terje Friestad, leder for sentralt samarbeidsråd bestående av Lederne, Tekna og NITO i Hydro, var i juni klar i sitt syn på regjeringens forslag. - Dersom dette vedtas slik det foreligger, vil det kanskje være regjeringens klareste valgbløff så langt. I forbindelse med valgkampen i 2005 gikk Arbeiderpartiet til valg på at de garanterte en industrikraftløsning dersom de vant valget. Etter gjentatte utsettelser og vurderinger har den rødgrønne regjeringen nå lagt opp sin politikk ut fra et ideologisk standpunkt, uten å fortelle Sterke reaksjoner etter flertall for lovendringer om hjemfall om konsekvensene til velgerne, sier Friestad. - En justering av forslaget, hvor kraften disponeres av aktørene så lenge den brukes til industriell virksomhet, ville både for samfunnet og næringen selv vært en mye bedre løsning enn det regjeringen nå foreslår. En slik justering ville også vært gjennomførbar fordi den tok hensyn til ESAs vurderinger i forhold til EU på en ikke diskriminerende måte. Det beste rådet vi kan gi regjeringen er at de justerer lovforslaget, slik at resultatet blir at prosessindustrien ivaretas med de nødvendige rammevilkår for å ha en positiv teknologisk og teknisk utvikling også i Norge, fremholdt Friestad. Saken berører i særlig grad Hydro Karmøy og det største vannkraftanlegget Røldal-Suldal, som er heleid av Hydro. Staten foreslår en ordning hvor private aktører ikke kan eie mer enn en tredel av rettighetene. Det betyr at Hydro etter 2020 må selge to deler av anlegget som i dag utelukkende leverer sin kraft til Prebake-anlegget på Karmøy. Dette kan også få konsekvenser for Hydros beslutning om erstatning av Søderberg-ovnene på Karmøy, en investering på opp mot syv milliarder kroner. Rundt 600 arbeidsplasser står på spill. Hydro har sagt at de vil bygge nytt, men at de trenger nye kraftkontrakter for å sette i gang. Konserndirektør Jørgen C. Arentz Rostrup sier at Hydro er svært skuffet over regjeringspartiene. - Ingen andre ordninger kan erstatte egenprodusert kraft, sier han, og legger til at det nå spøker for planene om utbygging av aluminiumsverket på Karmøy i Rogaland. - Med mindre det kommer nye momenter som sikrer kraft til prosjektet - og vi ser ingen slike momenter - så er det svært vanskelig, for ikke å si umulig, med noe Karmøy-prosjekt, sier Rostrup. - Regjeringen bruker sitt knappe flertall til å trumfe gjennom en industrifiendtlig ordning. Gjentatte forsøk på dialog og kompromiss med regjeringen har ikke ført fram, sier KrFs energipolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal til NTB. Flere hundre industriarbeidere går en usikker fremtid i møte, mener hun. Den rød-grønne seieren i striden om hjemfall kan uansett bli kortvarig. Et borgerlig flertall etter valget neste høst vil trolig kreve omkamp, melder NTB. Lederne september

9 Kurs i Lederne Inspirert etter kurs med Lederne F.v. Lena Hellevang, daglig leder for Banktjørnhaugen barnehage, Grethe Nymark Mikkelsen, daglig leder for Hegglandsdalen barnehage og Tone Fjeldstad, daglig leder for Varhaug barnehage på Os utenfor Bergen, som er svært fornøyde med kompetanseutviklingen Lederne tilbyr de. Tre daglige ledere for barnehager på Os utenfor Bergen deltok i 2006 på Ledernes ledelseskurs. Dette var så inspirerende og lærerikt at de i samarbeid med Ledernes kurspartner, Nike Konsult, fulgte opp med kurs og seminar for hele personalet samt egen lederutvikling for mellomlederne i barnehagene. Tekst & foto: Sverre Simen Hov - Ledernes kompetansetilbud er et unikt og utvikling av lag/team. Prismessig var tilbud som man knapt finner maken til. ikke forskjellen stor i forhold til å legge De tre er klare i sin tale. Lena Hellevang, kurset i Norge, men ansatte som ikke reiser daglig leder for Banktjørnhaugen mye i jobben ble knyttet nærmere hverandre. I et trangt arbeidsmarked synliggjør barnehage, Tone Fjeldstad, daglig leder for Varhaug barnehage og Grethe Nymark dessuten de tre barnehagene at de satser Mikkelsen, daglig leder for Hegglandsdalen på alle sine ansatte. barnehage, tar, i tillegg til Ledernes sentrale kurs, videreutdanning innen master Etter studieturen startet arbeidet i ledelse ved Universitetet i Agder. De får med å øke mellomledernes kompetanse, støtte til dette gjennom Ledernes etter- og der de i samarbeid med Nike Konsult fikk videreutdanningsfond. De opplever en gjennomføre et spesialtilpasset kurs av personlig kompetanseheving som er til Bedre arbeidsledelse. På våren 2007 fordel også for bedriftene de leder. startet dessuten alle de tre daglige lederne på videreutdanningsprogrammet som skal Det var i 2006 at ballen begynte å rulle. munne ut i en master i ledelse. Da deltok de tre sammen med blant - Kursopplegget har utviklet oss og våre annet andre barnehageledere og ledere fra ansatte på en positiv måte. Lederne blir olje og industri på Ledernes kurs Bedre målt og får en veldig konstruktiv evaluering arbeidsledelse. De var svært fornøyde med og analyse i etterkant. Det har bidratt til kurset, og ønsket å fortsette arbeidet i egne å skape forståelse for de ulike mennesketypene vi er avhengige av å ha i våre bed- barnehager. Ledernes kurspartner, Nike Konsult, skreddersydde et kursopplegg. rifter. Samtidig har det at vi gjorde dette - Dette opplegget kan på det sterkeste i fellesskap bidratt til bedre kjennskap til anbefales til andre bedrifter. Vi ser svært hverandre både innad i hver barnehage og gode resultater og de ansatte er svært mellom de tre barnehagene, understreker fornøyde, forteller de tre daglige lederne. de. Kravene til fornyelse og endring er - Ledere blir lett sittende ensomme på stadig økende i barnehagesektoren, og det hver sin tue uten å få tilbakemeldinger. For var derfor viktig å få hele personalgruppen oss har derfor nettverksbyggingen på tvers med. De tre barnehagene er konkurrenter av bransjer vært en kjempefordel med i det samme markedet, men besluttet at Ledernes kurs. Å ta utdanning ved siden de ville samarbeide om kompetanse- av jobben krever mye, men samtidig øker utviklingen. De har sammen utarbeidet en kravene hvert år til hva barnehagene skal kompetanseplan som omfatter felles kurs, tilby. Som ledere må vi hele tiden være på felles studietur og felles satsing på leder- hugget og noen skritt foran utviklingen, vi opplæring. I mars 2007 reiste alle ansatte kan ikke stå stille og se utviklingen løpe fra i de tre barnehagene på studietur til oss. Selv om vi har lang jobberfaring gir Barcelona, der temaene var egenutvikling kompetanseutviklingen som Lederne tilbyr Fakta om Ledernes kurs og etter- og videreutdanningsprogram: Alle sentrale kurs er gratis for medlemmer av Lederne. Dette inkluderer kurset, reise, kost og losji. Sentrale kurs er Bedre arbeidsledelse, Coaching, LØFT Løsningsfokusert tilnærming, Tale-, debatt- og møteteknikk, Jus i hverdagen, Forhandlinger og forhandlingsteknikk og Lederen i omstillingsprosesser. Det arrangeres også lokale kurs i regionene. Medlemmer av Lederne har rett til økonomisk støtte til etter- og videreutdanning. Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med inntil kr , deltidsutdanning med inntil kr og korte kurs o.l. med inntil kr Se for mer informasjon. mer tyngde i jobben, understreker de. Tall fra Nike Konsult som magasinet Lederne nr. 2/07 (side 24-26) offentliggjorde viser at ledere i barnehager har unike lederegenskaper. De er en litt glemt ledergruppe som gjerne avskrives som tanter. De er imidlertid ledere som forvalter Norges fremtid, og undersøkelsen viser at barnehageledere scorer markant høyere enn andre typer ledere på områder som lederstil, lagbygging, kulturbygging og å levere som forventet. - Vårt opplegg har vært så vellykket at vi oppfordrer andre bedrifter til også å ta et kompetanseløft. Billy Åsjord og Odd Leiv Andersen hos Ledernes kurspartner Nike Konsult har vært veldig profesjonelle hele veien. Men vi kan ikke hvile på laurbærene, bedriftene våre er levende og må stadig utvikles. Kompetanseutvikling er et kontinuerlig arbeid. Vi har planer også fremover, avslutter de tre entusiastiske barnehagelederne på Os. Lederne september

10 Næringsliv Ekofisk-feltet og Ekofisk-senteret. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips. Oljepioneren ConocoPhillips ConocoPhillips er operatør for feltene i Ekofisk som gjorde Norge til en oljenasjon. Nesten 20 prosent av Norges totale olje- og gassproduksjon har kommet fra Ekofisk. Teks: Sverre Simen Hov Arne Reidar Danielsen (t.v.) er leder for Ledernes avdeling i ConocoPhillips, mens Rune Rekkedal (t.h.) er styremedlem. Danielsen har arbeidet i selskapet siden 1979, Rekkedal siden ConocoPhillips er det tredje største integrerte energiselskapet i USA, det sjette største offentlig eide energiselskapet i verden basert på olje- og gass, og det femte største raffineringsselskapet. Selskapet har hovedkontor i Houston, Texas, er i nesten 40 land og har ansatte. Målt i antall ansatte er ConocoPhillips Norge den største forretningsenheten i selskapet utenfor USA. Selskapet er største utenlandske operatør på norsk sokkel, og med en daglig snittproduk- sjon i 2007 på rundt fat olje står selskapet for rundt 10 prosent av olje- og gassproduksjonen i det globale selskapet. ConocoPhillips Norge har hovedkontor i Tananger utenfor Stavanger, og sysselsetter rundt personer. Produksjonen på Ekofisk startet 9. juni 1971, etter at feltet ble oppdaget høsten Fra 1975 er oljen blitt fraktet gjennom rørledning til Teesside i Storbritannia, og gassen er fra 1977 blitt ilandført gjennom rørledning til Emden i Tyskland. Det er fire felt i produksjon i Ekofisk-området: Ekofisk-feltet, Eldfisk-feltet, Tor-feltet og Embla-feltet. Området ligger sørvest for Stavanger i den sørlige delen av Nordsjøen. Ekofisk-feltet er et av verdens 10 største offshore oljefelt, og det feltet på norsk sokkel som har mest gjenværende oljereserver. I tillegg er Eldfisk-feltet nummer tre på Oljedirektoratets liste over gjenværende norske oljereserver. Havdybden i Ekofisk-området er på mellom 70 og 75 meter. På grunn av trykkfall har det gjennom årene foregått en innsynkning av havbunnen, og etter strenge krav fra myndighetene begynte arbeidet i 1985 med å sikre plattformene mot effektene av innsynkningen. Samtlige ni stålplattformer på Ekofisk-senteret ble jekket opp seks meter i en gigantisk operasjon i 1987, og i 1989 ble det installert en beskyttelsesvegg rundt Ekofisk-tanken. Dette er den største industrielle enkeltoperasjonen som noensinne er utført i Norge. En ny plan for utbygging og drift av Ekofisk-feltet (Ekofisk II) ble vedtatt i 1994, samtidig som Ekofisk-lisensens konsesjonstid ble forlenget til Et nytt Ekofisk-senter med tre nye plattformer er installert på feltet, og er beregnet for produksjon de neste 30 årene. Målet er å øke utvinningen av olje og gass, samt å øke prosesskapasiteten og påliteligheten. Nylig offentliggjorde ConocoPhillips at Ekofisk-området de neste årene står foran norgeshistoriens største industriinvestering. Da skal opptil 100 milliarder kroner brukes på nye plattformer, brønner og vanninjeksjon. Dermed dukes det også for et helt nytt Eldfisk med en eller to nye, store plattformer. Ekofisk-området blir det viktigste området for norsk leverandørindustri - 40 år etter oppstarten. ConocoPhillips har også eierandeler i felt hvor det ikke er operatør, blant annet Heidrun, Statfjord, Visund, Oseberg, Grane, Troll og Huldra. I 2006 var produksjonen her daglig på rundt fat olje, eller ca. 44 prosent av samlet produksjon for ConocoPhillips Norge. Lederne september

11 Kjemikaliesaken Større kjemikalieåpenhet i Conoco Phillips Det har vært mye oppmerksomhet om kjemikalieskadene på Ekofiskfeltet. Leder for Ledernes avdeling i ConocoPhillips, Arne Reidar Danielsen, mener at selskapet valgte feil strategi ved ikke å uttale seg til pressen, og derfor med rette ble kritisert. Han mener at det praktiseres en langt større åpenhet nå. Tekst: Sverre Simen Hov hele 29 plattformer. Det er derfor et ConocoPhillips har sin øverste ledelse enormt arbeid å kartlegge skader fra denne i USA, noe som kan ha bidratt til at det tok 95 tidligere Ekofiskarbeidere er med i en virksomheten, og de skadene som er tid før den norske ledelsen i selskapet kom utredning hvor skadene kartlegges. registrert skriver seg fra 70- og 80-tallet. på banen. Mye av informasjonen i disse - Selskapets strategi om å tie skapte Man hadde også da fokus på sikkerhet, sakene er også taushetsbelagt. usikkerhet og var feil. Det skapte inntrykk men ikke de samme kunnskapene som - Vi er likevel fornøyd med at selskapet av at man hadde noe å skjule og ikke var i dag. Alle oljeselskaper har bedre prose- nå viser at dette tas på alvor, og bidrar interessert i å hjelpe de tidligere ansatte. dyrer og bedre verneutstyr i dag enn for til at utredningen blir så god som mulig. Vi opplever nå en større åpenhet og 20 år siden. Ledernes avdeling i ConocoPhillips har stilt tilgjengelighet; selskapet har tatt kritikken sine arkiver til disposisjon for represen- på alvor. Gruppen med tidligere ansatte - Over 100 personer har fått skader tanter fra kjemikaliegruppen, forteller han. og deres representanter får tilgang til alle av å jobbe med oljer og kjemikalier på dokumenter og informasjon som måtte ha Ekofisk. Det er helt uakseptabelt, og det interesse for saken. Det samme gjelder er derfor viktig at skadene utredes. Det legene som staten bruker i slike saker, for- bør allikevel nevnes at det i den perioden teller Danielsen. vi snakker om har arbeidet over mennesker på Ekofisk. Prosentvis har vi Magasinet Lederne har i flere artikler få skader, man finner høyere skadetall i satt fokus på de svært alvorlige kjemikalie- kjemisk industri og verkstedindustrien skadene i ConocoPhillips. Det er regis- på land. Resultatene fra utredningen som trert over 20 kreftsyke og 114 uføre som nå foretas, vil bidra til å unngå lignende har forbindelse med kjemikalieskader. skader i framtiden. Vi har også fått Ekofisk-feltet og Ekofisk-senteret. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips. Ekofiskfeltet har eksistert i 40 år, er eldst på norsk sokkel og omfattet på det meste bedre innsikt i forsikringsordninger, sier Danielsen. Arne Reidar Danielsen i kontrollrommet på Ekofisk. Lederne september

12 Kjemikaliesaken BYGDE OLJE-NORGE ble varig uføre flere er døde Tekst & foto: Sverre Simen Hov Selskapet holdt giftinformasjon hemmelig 32 er døde. 22 har utviklet kreft. 114 er uføre i en gjennomsnittlig alder av 49 år. Alle jobbet på plattform i Nordsjøen og var eksponert for høye konsentrasjoner av kjemiske stoffer. Arbeidsgiver, ConocoPhillips, har unndratt seg sitt ansvar for eksponeringen og i tillegg gitt villedende informasjon til sykehusene og forsikringsselskapene. De uføre faller mellom alle stoler. Tekst & foto: Sverre Simen Hov F.v. advokat Kjell Inge Ambjørndalen, Helge Wiik, Jan-Erik Tandberg, Jan Terje Biktjørn og Ledernes forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen. LEDERNE SEPTEMBER Eksponering for blant annet radioaktive stoffer ved fjerning av avleiringer i tanker og rør skjedde når prosessutstyr ble åpnet. På laboratoriet på Statfjord B der Sundet og kollegene i begynnelsen analyserte råoljeprøver på kvelds- og nattskift, ble de ved innånding og hudkontakt eksponert for flyktige enkeltstoffer som toluen, som ikke lukter vondt og som de derfor ikke reagerte på der og da. Som boredekksarbeider i 1973 og 1974 sprutet det ofte mud, og beskyttelsesutstyret var langt fra tilstrekkelig. I dag har Sundet store problemer med magen, han tåler ikke kaffe og melkeprodukter, og han har nettopp gjennomgått en tøff periode med strålebehandling på Radiumhospitalet. I tillegg har han revmatisme som beveger seg i kroppen. Øynene har stadig svie og irritasjon, og han har konstant senebetennelse. Sundet mistenker at sykdomsforløpet har sammenheng med kjemikalieeksponeringen han ble utsatt for i løpet av årene offshore. Legene vil imidlertid ikke konkludere med en årsakssammenheng i forhold til eksponeringen på plattformene, på grunn av et vagt dokumentasjonsmateriale. Det er stort sett presseoppslag i media som understøtter forholdet mellom eksponeringen og sykdomsforløpet. Magasinet Lederne har i flere utgaver satt fokus på de mange kjemikalieskadete arbeiderne på ConocoPhillips Ekofisk-plattform. Der er det registrert 32 døde, 22 som har Kjemikalieskader også i StatoilHydro I løpet av en lang arbeidskarriere, for det meste på StatoilHydros Statfjordplattformer, ble han eksponert for blant annet radioaktive stoffer, råoljedamp og flyktige kjemikalier. I dag behandles Egil Sundet for prostatakreft, og flere av hans tidligere kolleger er døde av kreft. utviklet kreft og 114 som er uføre i en gjennomsnittlig alder av 49 år. Ekofisk var den første plattformen på norsk sokkel, så det er ikke overraskende at det nå rapporteres om stadig flere saker også fra StatoilHydros plattformer. Magasinet Teknisk Ukeblad (nr. 22/08) har fortalt historien om Harry Stiegler Brevik som daglig pustet inn nervegass på StatoilHydros Statfjord A-plattform, og som nå kjemper mot Multippel Sklerose (MS). For noen år siden hjalp Lederne Jan Lundin, som ble skadet for livet av råoljedamp på Statfjord A-plattformen. Sundet startet sin arbeidskarriere offshore på boreskipet Havdrill i Dette var i vill vesttiden. Det skjedde ofte at jeg stod på boredekket gjennombløt av mud og regn, og denne miksen ble jeg ikke kvitt før etter et døgn, siden arbeidstøyet ofte måtte tørkes på lugaren, forteller han. I 1974 begynte han på riggen Nordjarl, før han fikk jobb på vinylkloridfabrikken til Hydro på Rafnes ved oppstarten i Sundet begynte på Statfjord B i 1982, og var med på oppstarten av Statfjord C som driftsleder. I 1993 ble han produksjonsleder på land under oppbyggingen av Heidrun. I 1995 gikk han over i prosjektgruppen for Norne, og i I løpet av en lang arbeidskarriere, for det meste på StatoilHydros Statfjordplattformer, ble Egil Sundet eksponert for blant annet radioaktive stoffer, råoljedamp og kjemikalier brukt i produksjonsprosessen begynte han på Kongsberg for Statoil Subsea. Her var han til 2001, da han ble uføretrygdet. - Jeg håper at min historie bidrar til at andre står frem. Det har vært vanskelig å få ut informasjon fra Statoils bedriftshelsetjeneste. Min opplevelse er at de ikke ser helheten av alle skadene, sier Sundet. Bildet av kjemikalieeksponeringen offshore fremstår stadig tydeligere, og arbeids- og inkluderingsdepartementet stiller nå harde krav til industrien. Mange av oljeselskapene har inntil nylig ikke gjort nok for å fremskaffe pålitelige eksponeringsdata. Ledelsesbarometer for olje- og gassindustrien og barnehager tidspresset Ledere merker Ledere i olje- og gassindustrien merker det høye arbeidstempoet og at det stilles strenge krav til dem i jobbutførelsen. De er i likhet med andre ledere i en tidsklemme som gjør at de ikke får avsette nok tid til nødvendig etter- og videreutdanning som de føler de trenger for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Arbeidssituasjonen påvirkes også av nye ledelsesmodeller. Tekst: Ragnar Åsland En tung trend er såkalt flat struktur som skal gjøre store organisasjoner mer fleksible. Parallelt innføres også desentraliseringsstrategier som etter sigende skal gi de ansatte mer ansvar og myndighet. Frihet og autonomi, eller mulighet for innflytelse på egen arbeidssituasjon regnes som én blant flere viktige faktorer når det gjelder arbeidstakeres opplevelse av sin egen arbeidssituasjon. Men dette gir ikke nødvendigvis ansatte større påvirkningsmuligheter. For eksempel er det mange ledere som opplever at de får mer oppgaver og ansvar enn reell makt og medinnflytelse. Ledere i barnehager sier de har større frihet og autonomi enn ledere i olje- og gassektoren som kommer dårligere ut på noen spørsmål som berører det temaet. Dette er noen hovedinntrykk som forsker Bitten Nordrik i De Facto (kunnskapssenter for fagorganiserte) sitter igjen med etter at hun har analysert resultatene fra forskningsrapporten for Ledernes medlemmer innen olje- og gassindustrien og i barnehager. Bitten Nordrik er engasjert av Lederne til å ta pulsen på lederskap i Norge gjennom en bredt anlagt forskningsrapport, for å kartlegge norske ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte. I forrige nummer av Lederne ble noen resultater presentert, blant annet for butikksjefer i Coop. Mye av den samme trenden som vi finner der gjelder også for ledere i olje- og gassindustrien. For eksempel det som gjelder høyt arbeidstempo, krav til ledere og overtid. Butikksjefer i Coop anslår antall arbeidstimer per uke til å ligge oppunder 50 timer. Dette er et betydelig antall utover normal arbeidstid som en bør være ekstra oppmerksom på hvorvidt det utgjør eller kan komme til å utgjøre en helserisiko på lengre sikt. Noe som ifølge Bitten Nordrik gjelder alle de fleste ledergrupper, er at de kommer i en slags risikosone for sykdom om de opplever at de mister kontroll med egen arbeidssituasjon. En professor ved Karolinska Instituttet i Sverige har uttalt at den viktigste faktoren i en arbeidssituasjon er hverdagsmakt den verst tenkelige kombinasjonen er høye krav kombinert med med liten innflytelse på arbeidet, for eksempel over tempo og hvordan jobben skal gjøres. Risikoen øker ytterligere om de også mangler støtte fra ledelse og /eller kolleger, belønning og anerkjennelse. I en stor amerikansk studie ble det påvist at personer som jobbet overtid hadde så mye som 61 prosent høyere risiko for arbeidsrelaterte skader og sykdom. Her fant man og at de som jobbet minst 50 timer i uken hadde 37 prosent høyere risiko, mens de som jobbet minst 60 timer hadde 23 prosent høyere risiko. Blant butikksjefene i Coop svarte 78,5 prosent av de spurte at det ofte eller svært ofte er nødvendig å arbeide i et høyt tempo. Så mange som 73,5 prosent av de spurte innen olje- og gassektoren oppgir at de ganske ofte/ofte eller svært ofte må arbeide i et høyt tempo. 69,5 prosent oppgir at de ofte/ganske ofte/svært ofte har for mye å gjøre, og 63,2 prosent av de spurte oppgir også at de ofte/ ganske ofte/eller svært ofte jobber mye overtid. Innen olje og gass svarer 60,3 prosent at de ganske ofte/ofte/svært ofte må utføre arbeidsoppgaver de føler de trenger mer opplæring for å gjøre. Det indikerer høye krav og at kravene kanskje også har økt de Lederne september

13 Ledelsesbarometeret senere årene. Så mange som 42,2 prosent oppgir at de har relativt dårlige muligheter for å få dekket etter- og videreutdanning av arbeidsgiver. I sin rapport kommer Bitten Nordrik inn på innføring av nye modeller og strategier som nødvendige grep, nærmest fremprovosert av forhold i omgivelsene som toppledelsen i en bedrift ikke har kontroll over. Organisasjons- og ledelsesfeltet er preget av samtidens idemessige strømninger. Modellene som til enhver tid dominerer kan derfor leses som trender, eller en slags sosialt skapt enighet om hva som er riktig organisering. Siden midten av 1970-tallet har det nærmest vært et angrep mot de tidligere byråkratiske virksomhetsmodeller ettersom de ble påstått å være rigide. De nye modellenes fortreffelighet ble gjerne begrunnet med en påstått fleksibilitet. I dag er såkalt flat struktur en så tung trend at det finnes forskere som mener dens popularitet nærmest har karakter av en folkebevegelse. I sin rapport fremholder Bitten Nordrik at modeller og strategier for gjennomføring av flatere strukturer, er politiske og villede valg fra toppledelsens side. Det finnes ikke empiriske studier som entydig peker i retning av at flatter is better, sett i forhold til de vanligste studerte effektivitetsvariablene som jobbtilfredshet, motivasjon og produktivitet. Dette innebærer ifølge Nordrik at en organisajon ikke må ledes etter et slikt prinsipp. De organisasjons- og ledelsesmodeller som arbeidstakere i dag stilles overfor, lanseres med en tilsynelatende vitenskapelighet som gjør at arbeidstakere/tillitsvalgte ofte finner det vanskelig å argumentere mot. I den sammenheng kan det vær nyttig å følge ulike modeller/strategier som innføres i de ulike bransjer og bedrifter, og hvike utslat de får på indikatorene som er benyttet i Lederundersøkelsen, poengterer Bitten Nordrik. Desentralisering av ansvar og myndighet er en annen tung trend, mener forskeren. I siste tiår tyder imidlertid stadig flere studier på at mange yrkesgrupper erfarer en vesentlig densentralisering av oppgaver og ansvar uten tilsvarende økning i myndighet. Dette synes å forekomme så ofte at det som fenomen har fått et eget begrep: sentralisert desentralisme. I dag finnes det ifølge Bitten Nordrik, forskere som mener at hierarkiene krymper både vertikalt og horisontalt uten at det nødvendigvis har ført til at fotfolket har fått mer makt. Faktisk er det de som mener at avbyråkratiseringen, blant annet gjennom fjerning av mellomledernivåer, har gjort det lettere å sentralisere makt og (gjen)innføre styringsmodeller som de ansatte i mindre grad gis adgang til å påvirke. Slike styringsmodeller er ofte svært rasjonelt og teknologisk begrunnet og top down drevet. Bitten Nordrik mener det er betimelig å stille spørsmål om det er tilfelle i den såkalte integrasjonsprosessen i StatoilHydro. I den forbindelse er det etter forskerens mening interessant å måle om Ledernes medlemmer i den virksomheten opplever at muligheten for å påvirke egen arbeidssituasjon reduseres. En hovedforskjell mellom ledere innen oljeog gassektoren og ledere i barnehager er nettopp at medlemsgruppen i olje og gass har mindre innflytelse enn eksempelvis lederne i barnehager til å påvirke egen arbeidssituasjon. Dette vil være en av de utfordringene som medlemmene innen olje og gass i særlig grad vil bli stilt overfor, mener forsker Bitten Nordrik. Sannsynligvis kan dette relateres til de respektive gruppers posisjon i hierarkiet. Ledere i barnehagesektoren sitter gjennomsnittlig i en høyere lederposisjon enn ledere innen eksempelvis industri og olje, noe som gir dem mer reell hverdagsmakt. Fra tidligere studier vet man at frihet og autonomi øker proporsjonalt med ledernivå. Endringer for medlemmer i StatoilHydro I disse dager er det varslet store endringer for medlemmene innen StatoilHydro. Av de 2832 medlemmene i Lederne som er organisert innen olje og gass, er hele 1118 av medlemmene fra vårt største olje- og gasselskap. Det blir derfor svært viktig å følge utviklingen i dette selskapet. Dersom Lederne bestemmer seg for å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse neste år, kan det være naturlig å fokusere på denne gruppen. Da vil vi også gå mer konkret inn på de styringsstrategiene som iverksettes og hvilke konsekvenser det får for medlemmenes arbeidsoppgaver og deres rammebetingelser, opplyser Bitten Nordrik. Lederne september

14 Gisle Hannemyr Nysgjerrig på data gjennom hele livet Gisle Hannemyr er forsker, forfatter og universitetslektor. Han er en av landets fremste kompetansepersoner innen data og informasjonsteknologi. Likevel misliker han sterkt å bli kalt guru. Selv beskriver han seg som åpen, nysgjerrig, ustrukturert og en smule utålmodig. Omtaler fra andre som han setter pris på, er de som er sammenfallende med hans egenoppfatning: en åpen og udogmatisk person som stiller spørsmål ved ting. Tekst og bilder: Ragnar Åsland Og nettopp denne nysgjerrigheten på data som ble vakt i tidlige ungdomsår, har preget livet til arbeidersønnen fra Porsgrunn i Telemark. Gisle Hannemyr er egentlig født i Hammerfest, men ettersom faren var anleggsarbeider, har Gisle bodd overalt der det var anleggsvirksomhet, som i Skjold, Tromsø, Bønsdalen og Porsgrunn der Norsk Hydro etter hvert ble arbeidsgiver for hans far. Jeg har én bror, og vi bestemte oss for å finne på noe annet enn å bli innlemmet i Hydroklanen. Min bror var med å bygge opp og videreutvikle Grenland friteater. Han er i dag produsent ved Grenland teater, sier Gisle Hannemyr, som selv blant annet liker William Shakespeare og gjerne får med seg teateroppsettinger av de tidløse klassikerne fra den verdensberømte britiske forfatteren. I tidlige ungdomsår var Gisle også fascinert av science-fiction og intelligente romvesener, kanskje gnisten som fikk han til å fatte en brennende interesse for datateknologi, da dette fortsatt var på steinalderstadiet, den gang, i slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, da verden fortsatt kjøpte vinylplater med The Beatles og flower-power generasjonen hadde nok med å feste blomster i håret, mens dagens unge fester propper i ørene fullstappet av musikk nedlastet på siste i-pod modell. Man hadde ennå ikke stiftet bekjentskap med harddisker, blogger, facebook og Internett. Men amerikanerne sendte folk til månen, så noe begynte likevel å skje på teknologifronten og foran dataskjermene. Vi hadde en teknisk skole vegg i vegg med gymnaset der jeg gikk. Der hadde de en liten Data General NOVA, den ble kalt en minimaskin og hadde en kapasitet som er en brøkdel av det en lommekalkulator har i dag, minnes Hannemyr. Likevel var basic en tilstrekkelig til at den unge Hannemyr kunne simulere modeller av fysikkpensum å få til en visualisering, riktignok på papir, men det var en god begynnelse. Siden gymnastiden har jeg aldri vært i tvil om at data var tingen for meg, sier han. Så valgte han å bli akademiker, som den første i familien, og dro til University of Manchester i 1973 der han studerte datamaskinarkitektur og hardware, mens han overlot til andre å heie på byens røde og blå fotballhelter i United og City. Gisle startet å jobbe med elektronikk og hardware. Dermed fikk han også erfaring med den praktiske siden av datateknologien. Mot slutten av 1970-tallet, da oljealderen slo innover Nordsjøen og norskekysten med full tyngde, jobbet han noen år i Brown & Root, et amerikansk engineeringselskap som blant annet hadde oppdrag for Mobil Exploration Norway Inc., operatør av Statfjord-feltet i utbyggingsfasen og den tidlige driftsperioden. Hannemyr jobbet både på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen og senere Statfjord B, mens sistnevnte lå i Vats i Ryfylke, før utslep til feltet. Arbeidet hans bestod i installasjon og testing av måleinstrumentering og telemetri. Arbeidet ble utført med datidens teknologi, på små isolerte datamaskiner. En kort periode var han ansatt i selskapet Sønnico og hadde forskjellige stillinger i næringslivet. Lederne Lederne september juni

15 Gisle Hannemyr Om Gisle Hannemyr Så fikk Hannemyr en lektorstilling ved Universitetet i Tromsø. I dag er han universitetslektor i informatikk ved Universitetet i Oslo, og har sitt daglige arbeid i Forskningsparken på Blindern der han underviser studenter i ett kurs på mastergrad og medvirker til at nye kull får innsikt i å konstruere store, komplekse datasystemer. Hannemyr er forfatter og medforfatter og har skrevet en rekke bøker om teknologi. Hans siste bok, Hva er Internett, kom ut i november Er så Internett det viktigste som har skjedd innenfor data noensinne? Det er riktignok min greie, men Internett er mer et mediefenomen. Det viktigste innenfor data er definitivt oppdagelsen av objektorientert programmering som har resultert i at vi kan lage komplekse programmer, der Internett er en følgeeffekt av det. Internett har større innflytelse på samfunnet enn informatikk og data. Samfunnet ville ha sett annerledes ut uten Internett, mener Hannemyr. Han er også veldig klar på Internetts mange sider, både de positive og negative sidene med misbruk av nettet. Gjennom prosjektarbeid har Gisle Hannemyr sett på Det mest positive er at Internett har åpnet opp medierommet. Det er et massemedium, et skribentunivers som åpner opp for ytringer for en langt større gruppe mennesker enn noe annet medium hvordan informasjon som ligger der ute arter seg, hvordan folk kan finne frem, og om kvalitet og edruelighet på nettsteder. Det mest positive er at Internett har åpnet opp medierommet. Det er et massemedium, et skribentunivers som åpner opp for ytringer for en langt større gruppe mennesker enn noe annet medium. I stedet for å sitte som passive mottakere av budskap der eliten uttaler seg, kan folk delta selv. I bloggosfæren kan alle være berømt i 15 minutter, sier Hannemyr. På de mange spesielle nettstedene kan frimerkesamlere finne sin site, den reiselystne kan finne frem til den koselige, anbefalte familierestauranten i Irland, som andre har besøkt og gitt sin kommentar til. Motstandere av totale regimer kan finne nettsteder som ivaretar deres interesser og dele synspunkter med andre likesinnede. Baksiden av den samme medaljen er imidlertid at Internett også åpner opp for ekstreme ytringer, både av politisk og religiøs karakter, mobbing og sjikane, men han mener de lyse sidene tross alt overskygger de mørke sidene av Internett, som vi da heller får leve med. Selv om de fleste av oss i dagens moderne teknologisamfunn finner det meste på nettsteder, er Hannemyr likevel glad i å lese to dagsaviser som han abonnerer på, i papirformat. Han tror derfor verken bøker eller blader og tidsskrifter forsvinner med det første. Trykksaker kan etter hvert bli gjort tilgjengelig på gjenbrukbart elektronisk papir, og dersom trær kan spares gjennom redusert papirbruk, betyr det en miljøgevinst for oss alle. Ifølge Hannemyr har Chris Anderson, redaktør i tidsskriftet Wired, lansert et nytt begrep på Internett, kalt long tail, den lange halen. The Long Tail er det fenomen som mange Internettbaserte virksomheter, med Google i spissen, tjener gode penger på, blant annet via reklameinntekter. The Long Tail er en benevnelse på publiserte artikler, blogger, aviser som kun publiseres på Internett og som i utgangspunktet har et smalere publikum enn mer publikumsvennlige trykksaker som bøker av kjente forfattere og populære aviser. Gisle Hannemyr har også klare tanker om IKT-bransjen generelt og i hvilken retning bransjen vil gå i fremtiden. IKT-bransjen er ekstremt sammensatt. Fortsatt driver deler av bransjen vellykket som for 40 år siden med lønn, regnskap, skatt. De grunnleggende funksjonene er fortsatt de samme som for 40 år siden, men dagens systemer er mer effektive og tilbyr selvsagt også en rekke nye og nyttige funksjoner. Andre deler av IKT jobber med portaler og ulike former for samarbeidsverktøy som vi i dag finner i bedrifter overalt og i det offentlige. Jeg er overbevist om at vi allerede lever i et informasjonelt samfunn, slik den spanske sosiologen Manuell Castells beskriver det i tre-bindsverket The Information Age. Med det mener Castells et samfunn hvor informasjonsteknologien er den viktigste økonomiske drivkraften. Det betyr ikke at korn på åkeren skal erstattes med giga-bits. Alle tradisjonelle næringer vil fortsatt være der, men produktiviteten og lønnsomheten vil bli mer avhengig av effektiv utnyttelse av IKT. Landbruk og fiske er i dag blant de næringer som er mest automatisert, men bedrifter som ikke er dyktige til å utnytte informasjonsteknologi risikerer å bli utkonkurrert. Tapere blir de som har høye kostnader og lav inntjening. Selv om du driver en liten kiosk på hjørnet vil du etter hvert bli avhengig av en effektiv logistikk-kjede for å kunne drive lønnsomt. Gisle Hannemyr tror vi allerede nå nærmer oss toppen av den galopperende utviklingen vi har sett de senere år innen databransjen. Han tror ikke den trenden vil fortsette. Det er vanskelig å få fatt i fagfolk, og Hannemyr mener utviklingen i finansmarkedet i USA også etter hvert vil få følger for oss i Europa og Norge. Hvis USA får lungebetennelse, får vi forkjølelse, kanskje til og med bronkitt, sier han. Ettersom Gisle Hannemyr er arbeidersønn med røtter i arbeiderbevegelsen, der han i hvert fall har fått inn fagforeningsarbeid med morsmelka, er det naturlig å spørre om han har gjort seg opp noen tanker om fagorganisering for ansatte som jobber i databedrifter? Jeg tror det er viktig at man er organisert, nettopp fordi det er et tøfft press i bransjen med effektiviseringer og rasjonaliseringer Jeg tror det er viktig at man er organisert, nettopp fordi det er et tøfft press i bransjen med effektiviseringer og rasjonaliseringer. Står du alene er det lettere å bli skvist ut. Også ledere og mellomledere trenger noen å være solidariske med. Det skjer restruktureringer i arbeidslivet og flere og flere ledere i mellomledersjiktet er i dag utsatt for å bli sjefen for de dårlige tider med press fra sine overordnede, noe som igjen fører til motpress nedenfra. De må være forberedt å takle mange utfordringer det gjør at man ofte føler seg alene. I en slik hverdag er det bra med støtte, mener Hannemyr. Dataekspert Hannemyr sitter ikke foran pc en store deler av døgnet, men mye av tiden på jobben tilbringes foran dataskjermen. Han deltar også i såkalte nettsøk, Facebook og er ivrig fotograf med interesse for digital fototeknologi. Han leser bøker, går i teater ( prøver å få med det som er av Shakespeare ) og er fristet til å bruke kontaktannonse-klisjeen turer i skog og mark om seg selv. En harddisk opptaker gjør at TV-hverdagen velges bevisst, noe som gjør at han ser mindre fjernsyn nå enn før. Som ivrig debattant og deltaker i den offentlige debatten er det mange ting Hannemyr brenner for. Personvern og datasikkerhet er noe han er opptatt av, likedan intellektuell eiendomsrett. At noen skal ta betaling for å benytte helt banal datateknologi, synes han er uhørt. I USA finnes eksempler på selskaper som har patentrettigheter på noe så enkelt som et museklikk, noe som gjør at det kan forlanges betaling for dette. Dette mener Hannemyr det bør gjøres noe med. Han er derimot ikke for legalisering av pirat nedlasting fra nettet ( filmer, musikk), og mener de som skaper ting bør ha rett til å få betalt for det. Og apropos, filmer, bøker og TV-serier. Vi spør Hannemyr om han selv er flink nok hacker til å ta seg inn i databaser og harddisker, slik vi ofte får fremstilt gjennom filmer og bøker, som med figuren Lisbeth Salander i bøkene til den avdøde svenske forfatteren Stieg Larsson. Hun som elegant tar seg inn gjennom alle brannmurer? Nei, datasnoking er ikke noe som jeg beskjeftiger meg med. Og Lisbeth Salander er nok bare en romanfigur, svarer Gisle Hannemyr, som finner nok spenning og utfordringer i hverdagen og som trives med jobben sin i Forskningsparken på Blindern. Gisle Hannemyr er forsker og forfatter med særlig interesse for bruk og design av Internett-baserte tjenester. Ved siden av å være universitetslektor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, sitter han i regjeringens personvernkommisjon, og er medlem av arbeidsgruppen som tar fram Creative Commons i Norge. Hans forskningsinteresser omfatter konvergens, teknologi og samfunn, e- handel, datasikkerhet, rettsinformatikk informasjonsarkitektur, digitale medier, IKT-standardisering, åpne systemer, fri programvare, åpen aksess, informasjonsinfrastruktur, og ressursoppdagelse i store informasjonsrom. Hannemyr opptrer sporadisk med en spalte om bruk og liv på Internett i tidsskriftet PC World Norge. Lederne Lederne september juni

16 Næring i Agder Gode tider arbeidskraft som blir stående utenfor arbeidsmarkedet på grunn av ulike former for yrkeshemming. Undersøkelser gjort av arbeids- og velferdsdirektoratet indikerer at årsverk gikk tapt på Agder i 2007, som følge av arbeidsledighet eller periodisk eller permanent nedsatt arbeidsevne. En utfordring for Agderfylkene er derfor å sikre hvordan man kan tilrettelegge forholdene slik at den kompetansen til de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet faktisk kan tas i bruk. Likedan hva som gjøres for å holde fast på den kompetansen som eldre arbeidstakere representerer. Til tross for lette skyer i horisonten og en utflating av den globale veksten, har ikke dette slått ut negativt på bedriftene i Agder som fortsatt venter vekst i inneværende år. Vel halvparten av bedriftene som ble spurt har hatt planer om å øke bemanningen og de venter også økt lønnsomhet i Men spørreundersøkelsen ble foretatt før nedgangen i boligprisene i store deler av landet, og før den siste tids uro på børsen inntraff. Konjunkturbarometeret har også sett nærmere på norsk og internasjonal økonoog sterk vekst i Agder De gode internasjonale konjunkturene har ført til usedvanlig høy vekst for eksportindustrien på Agder samtidig som høye oljeinvesteringer fører til gode tider for oljerelatert industri Agder går så det suser, og i en tid hvor konjunkturene har vært oppadgående i lang tid gir Konjunkturbarometeret for 2008 grunn til fortsatt optimisme selv om verden omkring er preget av noe mer usikkerhet. Næringslivet trenger enda flere folk, Agder er i nasjonal topp når det gjelder eksport. Det er høy aktivitet innen olje- og gass samt høyt forbruk i hulsholdningene, og både næringslivet og kommunene melder om gode tider og vekst. Tekst og bilder: Ragnar Åsland Dette er noen av høydedragene som Konjunkturbarometeret 2008 innleder med i sin beskrivelse av næringsutviklingen i regionen. Men den sterke veksten som skaper store verdier stiller samtidig krav. Mangel på arbeidskraft er Agder-bedriftenes kanskje største utfordring. I 2006 og 2007 hadde Agder lagt bak seg to år med sterk sysselsettingsvekst, og landsdelen fikk da anslagsvis 8500 nye arbeidsplasser. Ved inngangen til 2008 hadde næringslivet behov for 4000 nye ansatte og nærmere 30 prosent av bedriftene som deltok i en undersøkelse i forkant av barometeret for 2008 fortalte at de benyttet arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsinnvandring har derfor vært en forutsetning for å kunne ta unna økt etterspørsel, men i rapporten pekes det også på at konjunkturer og andre forhold internasjonalt, samt hvor godt integreringen i det norske samfunnet fungerer, kan føre til at mang av dem setter kursen hjemover igjen. En av Agder-bedriftene som tenker kreativt i forhold til slike scenarier er Ugland Industrier. For å sikre fortsatt vekst og utvikling, har bedriften vært selektiv i satsingen på markeder og produkter. Bedriften har dessuten gått nye veier for å sikre tilgangen på kunnskap ved å opprette et eget bemanningsbyrå samt en ingeniøravdeling i Polen. I tillegg er det satset tungt på kunnskapsutvikling hjemme, blant annet i samarbeid med Blakstad videregående skole. De gode internasjonale konjunkturene har ført til usedvanlig høy vekst for eksportindustrien på Agder samtidig som høye oljeinvesteringer fører til gode tider for oljerelatert industri. Agder er landets største eksportør av tradisjonelle varer utenom brenselstoffer (oljeprodukter). Eksporten fra Agder, som i 2007 kom opp i 40,6 milliarder kroner, kommer hovedsakelig fra bearbeidede varer av ulik art. Landdelen har flere av de største eksportbedriftene i Norge som Xstrata Nikkelverk og Aker Kværner MH. Men Konjunkturbarometeret 2008 viser at kampen om arbeidskraften hardner til. Innenfor transport, bygg og anlegg og deler av industrien har over halvparten av bedriftene ubesatte stillinger. Bedriftenes evne til å tiltrekke seg den rette kompetansen er kritisk for fortsatt vekst og utvikling. Samtidig finnes det kompetent Lederne september

17 Næring i Agder mi. Mens den globale veksten ser ut til å svekkes, ventes det fortsatt sterk vekst i Norge. Smartere arbeidsformer har ført til økt produktivitet og større kapasitet i norsk økonomi enn tidligere antatt. Konjunkturoppgangens styrke og varighet har imidlertid ført til flaskehalser i arbeidsmarkedet. Petroleumsinvesteringene fortsetter å gi vekstimpulser til norsk fastlandsøkonomi. Rapporten peker på at norsk økonomi er inne i en fase med svært høy aktivitet og en meget god markedssituasjon. Norge er nå inne i det fjerde året på rad med sterkere etterspørselsvekst enn langtidstrenden på 2,5 prosent. Totalt var det i tredje kvartal flere i arbeid enn ett år tidligere. Den registrerte ledigheten var under personer ved utgangen av november Ifølge konjunkturbarometeret er det et godt arbeidsmarked i Agderfylkene Ifølge konjunkturbarometeret er det et godt arbeidsmarked i Agder-fylkene. I løpet av 2007 ble det 1000 færre arbeidsledige på Agder. Nedgangen omfatter nesten alle yrkesgrupper. Arbeidsmarkedet er blitt stadig strammere og mangel på kvalifisert arbeidskraft blir sannsynligvis det største hinderet for fortsatt vekst for mange bedrifter i landsdelen. Forklaringen på den positive utviklingen i Agder-fylkene har sammenheng med flere faktorer. Den viktigste forklaringsfaktor vil likevel være at fylkene har dyktige industri- og servicebedrifter som er nært knyttet til en olje- og gassektor med betydelige investeringsbehov. Sentrale bedrifter i dette markedet har mangedoblet ordrereservene og flere har ordrebøkene fulle frem til Innen offentlig sektor har situasjonen endret seg fra å være preget av noe stram drift, spesielt i enkeltkommuner og ved sykehusene, til fornyet aktivitet. Statsbudsjettene for 2006 og 2007 har gitt rom for en bedring i kommuneøkonomien og sysselsettingen i offentlig sektor øker igjen, særlig gjelder det innen helse, pleie og omsorg. Bedriftsundersøkelse som ble gjennomført før Konjunkturbarometeret viser at industrien på Agder er inne i en positiv utvikling. Det var sterk sysselsettingsvekst i 2007, og kapasitetsutnyttelsen både i 2006 og 2007 lå på et svært høyt nivå. Bedriftsledere som var med i undersøkelsen ga imidlertid uttrykk for en mer moderat vekst i Industrien sysselsetter 6500 personer i Aust-Agder og personer i Vest- Agder og står for 15 prosent av sysselsettingen i landsdelen. Mekanisk industri, produksjon av metallvarer og trelast og trevareproduksjon er de største industrigrenene. Bygg- og anleggsbransjen i Vest-Agder lå sammen med Rogaland på landstoppen målt i byggeaktivitet per oktober 2007, mens BA-næringen i Aust-Agder ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Prognoser tyder på at bransjen må ta et hvileskjær når det gjelder igangsetting av bygg i 2008, men bedriftene venter likevel at den gode markedssituasjonen vil gi økt omsetning og bedret lønnsomhet i 2008, går det fram av Konjunkturbarometeret. Landbruket på Agder står under press i en tid med stadig økende krav til effektivisering. Nedgangen i antall gårdsbruk var imidlertid klart lavere i 2007 enn man har sett de senere år. Primærnæringene sysselsetter snaut 1400 personer i Aust-Agder og snaut 2100 i Vest-Agder. Transportarbeidet innenfor både gods- og persontransport er økende. På Agder venter seks av ti transportbedrifter økt omsetning i Transportnæringen sysselsetter 2500 personer i Aust-Agder og vel 3800 personer i Vest-Agder. Kjevik var blant de mellomstore flyplassene i landet som hadde størst trafikkvekst i 2007, og i 2008 er det ventet at et bedre rute-tilbud mot hovedstaden vil komme både næringslivet og privatpersoner i landsdelen til gode. Også bank, finans og forsikring venter videre vekst i SpareBank 1 SR-Bank har vært med å etablere fem stiftelser i fem forskjellige regioner, blant annet på Sørlandet/Agder. Formålet er å stimulere nyetableringer i regionen. Det er satt av ni millioner kroner i hver stiftelse. Varehandelen på Agder hadde et godt år i 2007 og særlig har veksten vært sterk i engroshandelen. Den samme trenden er ventet i inneværende år, der halvparten av varehandelsbedriftene planlegger å øke bemanningen, går det fram av Konjunkturbarometeret som også viser at Konjunkturbarometeret som også viser at den høye aktiviteten i næringslivet slår positivt ut for hotell- og restaurantnæringen på Agder den høye aktiviteten i næringslivet slår positivt ut for hotell- og restaurantnæringen på Agder. I likhet med de andre bransjene Konjunkturbarometeret har sett nærmere på, har både hotellene og restaurantene stor tro på at den positive utviklingen vil fortsette. Et samarbeidsprosjekt Konjunkturbarometeret for Agder er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene i Vest-Agder og Aust-Agder, SpareBank 1 SR-Bank, LO i Vest-Agder og LO i Aust-Agder, Innovasjon Norge Agder, NAV Aust-Agder og NAV Vest-Agder og NHO Agder. Konjunkturbarometeret 2008 er utarbeidet av Asplan Analyse. Grunnlag for Konjunkturbarometeret: Bedriftsundersøkelse som er besvart av 400 bedrifter på Agder med til sammen ansatte. Kommuneundersøkelse som er besvart av 12 kommuner som står for snaut 60 prosent av befolkningen på Agder. Offentlig statistikk. Intervju av næringslivsledere og andre sentrale aktører. Lederne september

18 Ledelse kort kontrakt Leder på Midlertidige ledere i norske bedrifter er et relativt nytt fenomen, men mye tyder på at det vil bli vanligere her som i flere andre land. Snuoperasjoner, fusjonsprosesser og økt behov for fleksibilitet både hos bedrifter og hos den enkelte leder er noen av årsakene til at selskapet InterimLeder AS dobler omsetningen fra Tekst: Sverre Simen Hov - Vi tror at yrket interimleder vil vokse frem som et nytt yrke. Da vi startet opp var begrepet helt ukjent i Norge. Nå kommer vi etter andre land i Europa, og midlertidige, innleide ledere blir stadig vanligere, forteller gründer og daglig leder Silke Holen. Sammen med sin ektemann, Sverre Holen, har hun bygget opp selskapet InterimLeder AS, som formidler midlertidige ledere til private og offentlige virksomheter. I 2007 omsatte selskapet for 16,6 millioner kroner, og selskapet har 850 potensielle ledere å velge blant. Dagens arbeidsmarked gjør det vanskelig å få tak i dyktige ledere på kort varsel. Stadig raskere endringstakt skaper situasjoner hvor en bedrift trenger spisskompetanse i ledelsen for en avgrenset periode. For eksempel kan dette være nyttig i en snuoperasjon eller en fusjonsprosess, dersom man skal inn på et nytt marked eller utvide med nye produkter. - Fra å være en kriseløsning kommer interimledelse til å bli et strategisk valg, tror Holen. - Trolig vil styrene i flere bedrifter vedta at en viss prosent av ledergruppen til enhver tid skal bestå av personer som er innleid. På den måten får man kontinuerlig tilførsel av frisk kompetanse og mennesker som ser virksomheten med nye øyne, mener hun. - Hovedtyngden av personene i vår database er over 50 år med 15 til 20 års erfaring fra operativ ledelse. Mange av dem er i en livssituasjon der de i stor grad driver med egne prosjekter og investeringer, samtidig som de søker spennende utfordringer i avgrensede perioder. Rollen som interimleder er krevende, og passer slett ikke for alle. Det er en forutsetning at man fortsatt er sulten og liker å gå løs på nye utfordringer. I tillegg er det greit å ha en brukbar økonomi, da man her er garantert noen fast lønnsinntekt hver måned. Hun forteller at mange bedrifter virker skeptiske til selv å ansette personer over 50 år, men at når de skal leie en leder vil de helst ha en person fra denne aldersgruppen. InterimLeder AS skal i utgangspunktet få en person på plass hos oppdragsgiver før det er gått to uker. Slike prosesser må ofte skje raskt, for eksempel om en ansatt leder har blitt sykmeldt eller må gå på dagen etter å ha blitt ansatt hos konkurrenten. Når interimlederoppdraget er definert i samarbeid med bedriften, blir dette formidlet ut i nettverket av ledere. Av interesserte interimledere blir tre fem valgt ut som mest egnet og presentert for kunden, som selv foretar det endelige valget. De formidlede interimlederne blir hos oppdragsgiveren i perioder som spenner fra tre måneder til to år. I gjennomsnitt varer oppdragene i seks til ni måneder. For bedriften er det liten risiko knyttet til å ha en leder på innleie, da personen kan sies opp med en ukes varsel. Interimlederen er derimot forpliktet til å bli værende avtaleperioden ut. Fakta InterimLeder AS: InterimLeder AS har spesialisert seg på raskt å finne folk som kan gå inn som midlertidige ledere på alle nivåer i offentlige og private virksomheter. Selskapet er det eneste i sitt slag i Norge. Alle ledere i selskapets database er selvstendig næringsdrivende. InterimLeder AS samarbeider med de ledende interimselskapene i Norden (Nordic Interim Partners). Gjennom dette samarbeidet har man tilgang på over ledere som kan ta oppdrag i hele Norden. For mer informasjon, se F.v. Sverre Holen fra InterimLeder AS, Poul Larsen fra Nexus Interim Management i Danmark og Silke Holen fra InterimLeder AS. (Foto: InterimLeder AS). Lederne september

19 Profil Tekst: Tom K. Andersen, Yara Porsgrunn Skiftlederen må vite hva en skal gjøre i møte opp. Jeg synes altfor mange, særlig - Det har vært mange harde tak og mang vanskelige situasjoner og kunne gi de rette yngre, lar vær å møte opp, særlig hvis de en god krangel om sak. Men det har vært ordrene. må bruke fritida. Jeg liker dårlig at heltids- høyt under taket. Noen av mine argeste ansatte tillitsvalgte blir betalt av bedriften. motstandere og kritikere er jeg i dag gode Hans er kjent for å ha meningers mot venner med. Vi kan snakke godt sammen. - Ja, jeg er ikke redd for det og tåler - Hva betyr 1. mai for deg? kritikk. Jeg har vel levd litt farlig, men er - De som styrer arbeiderbevegelsen i dag Hans Døvik har mang en gang pådratt seg vel blitt mykere med åra. har jeg ikke så mye til overs for. De har ledelsens vrede. Og blitt truet med sparken Et eksempel var forandringen av arbeids- rasert Gerhardsens sosiale boligbygging. flere ganger. tida på skift og innføring av seksskift. Det Jeg feirer 1. mai for å hedre de som bygde - Jeg har stått for det jeg har ment, men satt langt inne, men da Lederne fikk gjen- landet vårt og for de fundamentale lutter Hans Døvik, Yara: etter nesten 50 år det har vel kanskje vært tilfeller hvor det underliggende ikke er blitt helt forstått. Som da jeg ble buet ut i kantina etter å ha fått medieoppslag på at de like gjerne kunne legge ned magnesiumfabrikken i Det skulle man ikke si, men det jeg mente var at hvis ikke Hydro satset nytt i Porsgrunn, så var det ikke liv laga. Jeg var ikke motstander av magnesiumproduksjonen, men den trengte fornyelse. Mine argumenter blei ikke forstått. Og vi så hvordan det gikk. Per Wold i HAF sa til meg 10 år etterpå. Du var for tidlig ute, Hans. - Tror du på framtida for ammoniakkproduksjonen? - Jeg mener at hele Yara Porsgrunn er avhengig av NII. nomslag, kom de andre etter. Det glemmer jeg ikke. Men taktikken og tanken var; at de andre kom etter, hvis de trodde at de sto for det. Og jeg satte i gang streik, en rettigheter arbeidsfolk fikk med 8-timersdagen. Når jeg hører unge i dag si at de ikke er interessert i regulert arbeidstid, sier jeg bare at de ikke forstår noen ting. Vi skal ikke åpne for rovdrift på folk. - Er det noen forskjell på Hydro Agri og Yara? - Det var romsligere før. I Yara er det et tøft kostnadspress og mindre rom for diskusjoner i rekkene, både i ledelsen og ute blant folk. Men som arbeidsgiver, har både Hydro og Yara høy standard. Og lønninga har aldri vært et kvarter forsinka! Tilbake i god form - Jeg trives med livet og tror og håper jeg får ei fin tid som pensjonist. Jeg har vært langt nede en periode og lå sju måneder på I dag foregår ammoniakk- sykehus for forskjellige forhold. produksjonen lenger og lenger Men jeg har sagt til meg selv at unna Herøya, og transport av jeg skal opp igjen. I dag føler alt vi trenger, vil bli en stor jeg meg forholdsvis sprek. Jeg kostnad. Jeg tror den har ei går turer med gode kamerater. framtid, men selskapet må Til og med to turer om dagen stadig investere og oppgradere. Og spontan sit-down aksjon, for å få en kan det bli. kommer gassen i rør til Grenland, noe jeg anstendig avtale ved nedbemanning i NII. - Kommer du til å lengte tilbake? ikke tror før jeg ser det, så betyr dette Det var, uten å ta for mye i, vår fortjeneste - Jeg tror ikke det. Nå har jeg vært borte trygghet for produksjonen. i Lederne at vi fikk avtale om at folk kunne en tid, men kommet i gang med å rydde få jobb i Nordsjøen. Da blei det fart i etter meg, ikke så fort kanskje, men jeg Må vite hva en gjør sakene. Det var begynnelsen på er i gang. Livet endrer seg og jeg er nå - Det jeg reagerer på nå er den lave rekrutteringa til olja for prosessfolk fra innstilt på å fokusere på helsa mi, men bemanninga og mangel på erfaring hos Grenland i 80 og 90 åra. kommer nok ikke utenom politikken. Jeg mange i fabrikken. Det er en komplisert skal aldri si at jeg ikke skal noe. Jeg vil - Skulle jeg startet på nytt måtte det blitt det samme om igjen, tror jeg. Jeg har trivdes så utrolig bra her på Herøya, sier Hans Døvik, som nå slutter etter nesten 50 år. Han har i mange år vært et aktivt medlem av Lederne. fabrikk, der vi behandler gasser fra minus 200 grader til pluss 750. En skal vite hva en gjør og ikke alltid stole blindt på instrumentene. Manuell regulering er også viktig. Men det krever lang erfaring. Og Han har vært lokal leder i flere perioder i Lederne. Siste periode var han nestleder inntil i år. - Jeg hadde lyst til å komme tilbake og engasjerte meg igjen. Med alt det som være med i kulissene. Og kanskje kommer det en og annen skarp meningsytring i avisene eller i andre fora. Det er nok av saker å mene noe om i Skien for tida. Fritidsparken, Mælaskolen, kommunale jeg vil med trykk si at skiftlederne må ha skjedde etter 2000, så følte jeg at det investeringer osv. For du skjønner; jeg er detaljkjennskap til fabrikken. Ledelse her var viktig å være med. Det er viktig å ikke kverulant, men når jeg tror på noe, er noe mer enn bare å administrere folk. engasjere seg. Er du tillitsvalgt må du skyr jeg ikke noe. Lederne september

20 Profil Tekst & foto: Sverre Simen Hov forelsket Nypolert krom i Harley-Davidson Han er primus motor for Norges største treff for Harley-Davidson-frelste og lidenskapelig opptatt av Liverpool og det norske fotballandslaget. Svend Kristian Kenna Torkildsen arbeider på Gullfaks B og er et aktivt medlem av Lederne. Jeg treffer Kenna på kafé i Lyngdal, et par dager etter at han har avviklet Norges største Harley-Davidson-treff på Valle i Setesdal. Sykkelen, en Harley-Davidson Roadking, står utenfor. Det er dagen etter EM-kampen der Nederland slo Italia 3-0. Kenna er oppglødd, han har sansen for Nederland. Og Liverpool. Og det norske landslaget. Under EM i 2000 så han sin landskamp nr. 25, da Norge slo Spania. Over 20 ganger har han vært på Anfield, Liverpools stadion. Han sitter i styret for den landsdekkende Harley-Davidson-organisasjonen H-DOCN. De har flere ganger merket medias sensasjonshunger når miljøet fremstilles som kriminelt. Kenna understreker at det tas totalt avstand fra kriminalitet. Målet er å ha det fint sammen. - Folk blir tiltrukket av det sterke kameratskapet og samholdet. Vi drar på turer sammen og stiller opp for hverandre. TV2 laget i 2006 sensasjonspregede nyhetssaker fra vårt SuperRally på Vinstra i Gudbrandsdalen, der over H-Dfantaster fra hele Europa deltok. De fokuserte på Bandidos og Hells Angels, og prøvde å gi inntrykk av at vi alle er kriminelle. Det er så fjernt fra vår virkelighet som det går an å komme. Hos oss skal man oppføre seg som folk, og som ellers i samfunnet har vi alle typer mennesker. Lyngdal har lenge hatt et stort og aktivt MC-miljø, blant annet med den religiøse MC-klubben Holy Riders. Vi liker alle, og håper de fleste liker oss, smiler Kenna. Kenna er aktivt medlem av Lederne, og i 2003 representerte han organisasjonen i det såkalte Gullfaks 2007-prosjektet, som hadde som mål at Gullfaksplattformene skulle spare 650 millioner kroner fra 2001 til Han har jobbet skift på Gullfaks B siden 1997, dit han kom etter 11 år på Ekofisk. Han setter stor pris på rapporten om helkontinuerlige skiftordninger som Lederne fikk mye oppmerksomhet om i fjor høst. - Det er et slit å snu både til og fra perioder med skiftarbeid. Den første natten på skift går vi nesten i svime, og det hjelper lite at helikopteret går fra Flesland klokken 13. Det gir oss ikke mye hvile før første skift. Stemningen på Gullfaks B beskriver han som uvirkelig om dagen. Folk kan ikke tro at StatoilHydros ledelse med Tore Torvund i spissen tør å gå i gang med prosjektet der de ansatte mister plattformtilhørigheten. Kenna mener det er viktig å kjenne plattformen ut og inn for å kunne utføre riktig vedlikehold. - Prinsipp og prestisje går foran sunn fornuft. Det Tore Torvund driver med nå må StatoilHydro nesten garantert gå tilbake på om noen år, mener han, og påpeker at det mistes utrolig mye kompetanse med de som går av med pensjon fra 58 år. - Vedlikeholdsmodellen fra Gullfaks har vist seg å fungere etter hensikten. Det er galskap å endre denne, understreker Kenna, før han hiver seg på sykkelen for å vise undertegnede klubbhuset til Harley Riders Lyngdal som han er så stolt av. Klubbhuset, som er bygd på dugnad og som er lokalisert i samme bygg som Norges største spesialforretning for Harley-Davidson, er et av de eldste H-Dklubbhusene i Norge. Det er et imponerende bygg. Her er ti soverom, toalett- og vaskefasiliteter, pub, et lite verksted og stort forsamlingslokale som leies ut til blant annet konfirmasjoner og bursdagsfeiringer. Overnatting her er basert på 100 prosent tillit. Folk på gjennomreise legger igjen litt penger til strøm og vedlikehold, og idrettslag på tur i området leier seg ofte inn her. Klubbhuset er spesialtilpasset for rullestolbrukere. Den ene av klubbens to rullestolbrukerne døde i mars, og Kenna beskriver det som den tristeste tiden i klubbens historie siden oppstarten i I Norge finnes det rundt Harley- Davidson-sykler. Kenna er kjempefornøyd med de to H-D Roadkingene han har eid. Hvert år klokker han kilometer på sykkelen, som har en motor på kubikk og som han kjøpte i fjor. Litt brydd må han innrømme at jo da, han eier også en Audi. Bilen kjøres riktignok mindre enn sykkelen og brukes kun om vinteren. Når dette leses er trolig hans neste store prosjekt over. - Norway Run kjøres i juli fra Lyngdal til Tromsø, og jeg har ansvar for overnatting og guiding mellom Lyngdal og Bergen. Her deltar mange norske, svenske og danske H-D-fantaster. Det blir en fantastisk mulighet til å vise frem landet vårt, forteller Kenna entusiastisk, før han kaster seg på sykkelen. Dagen etter er det tilbake til hverdagen og skiftarbeidet på Gullfaks B. Fakta Harley-Davidson Owners Club Norway (H-DOCN) H-DOCN er ikke en MC-klubb, men en interesseorganisasjon for alle som eier og kjører Harley-Davidson og Buell i Norge. H-DOCN har ca medlemmer og er dermed Norges største merkeklubb. Organisasjonen arrangerer nasjonale og internasjonale samlinger, og gir ut medlemsmagasinet Harley-News. Den eneste betingelsen for å bli medlem i H-DOCN er at du eier en Harley-Davidson. Se for mer informasjon. Kenna på sin Harley-Davidson Roadking som han hvert år klokker kilometer på. (Foto: Privat.) Fakta Harley-Davidson: Harley-Davidson Motor Company er en amerikansk produsent av motorsykler med hovedkontor i Milwaukee, Wisconsin. Selskapet er verdens eldste motorsykkelselskap, grunnlagt i Firmaet ble stiftet av William S. Harley og Arthur Davidson etter at William som 21-åring i 1901 hadde tegnet en motor som passet i en tråsykkel. Walter Davidson, Arthurs bror, slo seg sammen med de to litt senere. Den første sykkelen var en racer med 79,375 mm boring og 88,9 mm slag-lengde, og Harley-Davidson ble snart kjent for sin høye driftsikkerhet. I 1909 ble den første tosylindrede motoren produsert. Den var på 811 kubikk og hadde sylindrene plassert i en V med 45 graders vinkel. Dette var en holdbar sylindervinkel som fortsatt brukes. Harley-Davidsons motorsykler er kjent for sin særegne motorlyd og klassiske design. (Kilde: no.wikipedia.org.) Lederne september

21 Forsikring Lederne aktuelt Liv-Toril Moen har stadig plass til medlemmer som ønsker å bli med på de gode medlemsforsikringene. Forsikringskontoret svarer Bonus Hei! Jeg skal kjøpe bil nr to. Denne skal brukes av meg og min sønn som akkurat har fått førerkort. Har 70 % 3. år på bilen jeg nå har. Hvilken bonus får jeg på den nye bilen? - Bil nummer to kan få samme bonus som bil nr 1, men maks 50 %. Om du tidligere har hatt en bil nr 2 som i løpet av de siste tre årene er solgt eller avregistrert kan det være at du har en ventende bonus. En bonus kan nemlig ligge og vente i 3 år før den forsvinner, forteller Liv-Toril Moen på Ledernes forsikringskontor. - Om det er så at din sønn skal være hovedbruker av bilen, bør du vurdere å registrere bilen på ham. Dette innebærer riktignok at han må starte på 20 %, men siden bonus ikke kan arves må barna før eller siden starte på bunn. Og kjører han skadefritt de kommende årene er han etter 5 år oppe i 70 % bonus. Dessverre kan ikke vi tegne forsikring på sønnen din, vi kan bare forsikre medlemmenes biler, sier Moen. Reglene for bonusberegning er like i alle bilforsikringsselskap i Norge. Derfor kan du også enkelt bytte selskap om du finner et gunstigere tilbud en annen plass. - Det har vi mange tilfeller av på Ledernes forsikringskontor, og de fleste bytter til våre avtaler, sier Liv-Toril Moen med et smil. Bli med på forsikringen! I 2005 innførte Lederne en obligatorisk livsforsikring på kr og en uføreforsikring på kr Medlemmer som ikke vil ha forsikringen kan reservere seg. - Veldig mange ble med på forsikringen ingen samordning eller avkortning av da den startet, og nye medlemmer som dekningene på disse forsikringene, understreker hun. er kommet til de siste årene har sett at vi har gode og veldig rimelige medlemsforsikringer. Særlig gjelder dette livs- og Behovsanalyse uføreforsikringen. Vi har klart å holde prisen På Ledernes hjemmeside om forsikring på samme kronebeløp kr 180 per måned finnes en elektronisk behovsanalyse. Der helt siden starten. Dette er særdeles kan du legge inn inntekt og gjeld. De rimelig, og når du dessuten kan bli med livs- og uføreforsikringene du er dekket av uten å levere helseerklæring, er dette et gjennom Lederne vil automatisk komme knallgodt tilbud til alle nye medlemmer. opp. Kalkulatoren vil beregne om du har Det er Liv-Toril Moen på Ledernes tilstrekkelig forsikringsdekning. forsikringskontor som snakker så varmt for - Prøv gjerne denne behovsanalysen, sier medlemsforsikringene. Moen. Med kontingenten Helseerklæring Premien på kr 180 per måned trekkes sammen med kontingenten, og dermed vises det bli med på de obligatoriske forsikringene nå? Har du tidligere reservert deg, men ønsker å knapt i husholdningsregnskapet. Da kan du levere en helseerklæring som skal - Vi merker dette ved at flere ikke er klar godkjennes av forsikringsselskapet. Skjema over at de er med på forsikringene før vi finner du på Ledernes forsikringssider. gjør dem oppmerksomme på det, fremholder Moen. særlig gjelder dette medlemmer som e - Det er stadig noen som melder seg på, - Men det gjør ikke noe om medlemmene tablerer seg og får ansvar og økonomiske har flere forsikringer, f eks gjennom forpliktelser ut over det singeltilværelsen arbeidsavtalen eller i tariffavtalen. Det er bydde på. Coop Veteranklubb i Buskerud, på Vestfold tur og Telemark Vi var 31 forventningsfulle veteraner i Ledernes veteranklubb for tidligere Coopledere i Buskerud, Vestfold og Telemark som med buss la ut på tur til Stavanger. Her gikk vi om bord i Queen of Scandinavia som tok oss til Newcastle. Tekst & foto: Aslaug Sandvik Bakken Fra Newcastle gikk turen nordover til Edinburgh med stopp ved grensen og ved ruinene av den gamle katedralen i Jedburgh. I Edinburgh møtte vi guiden Maria, som var svensk og meget dyktig. Hun tok oss med på rundtur i byen med buss og vi besøkte Edinburgh Castle. Hun var også med oss da vi kjørte nordover til slottet Blair Atholl i Pitlochy, og vi besøkte et av Skottlands minste whiskydistillerier. Videre gikk turen i flotte omgivelser via sjøene Loch Tay og Loch Lomond. Sistnevnte er Skottlands første naturpark, som kalles dronningen blant skotske innsjøer. Vi hadde flere stopp for fotografering og spiste i en koselig kro i landsbyen Killin, før vi kjørte til hotellet i Glasgow. Så langt hadde været vært rufsete og kaldt, men nå tittet solen fram. Maria guidet oss på utflukt i byen, og vi besøkte Glasgow Cathedral med sin flotte til Skottland gotiske arkitektur. På turen sørøstover stoppet vi ved besøkssenteret for Hadrians Wall fra romerrikets tid. Tilbake i Newcastle tok vi båten tilbake til Stavanger. Herfra kjørte vi til Byrkjedalstunet, hvor vi overnattet i kopier av idylliske hus fra 1800-tallet, men med moderne komfort. Gammeldagse møbler og tradisjonell norsk mat skapte en spesiell atmosfære. Turen hjem gikk bra i fantastisk natur. Vi kan se tilbake på åtte innholdsrike dager. Skottland har mye gammel historie, fin natur og hyggelige mennesker. Leder for veteranklubben, tidligere direktør for Coop Vestfold og Telemark, Ivar Stensheim, loset oss sammen med bussjåføren trygt gjennom turen. Lederne september

22 Lederne aktuelt Veteranklubben av FLF Nordenfjeldske på sommertur 36 av klubbens medlemmer deltok på Ledernes veteranklubb av FLF Nordenfjeldskes sommertur juni. Tekst & foto: Alf Gangstad Olav, Ottar og Kåre hadde sørget for at turen ble meget vellykket. Vi ble innlosjert på Snåsa Hotell for to netter, og hadde omvisning på Snåsa første dag. Vi besøkte blant annet museet, krigsminnesmerket ved Jørstad bru og Snåsa kirke. Neste dag var lagt opp med busstur til Lierne lefsefabrikk hvor bedriften spanderte lunsj. Etter en grundig orientering av bedriftens direktør John Helge Inderdal, fikk vi omvisning i bedriftens produksjonslokaler. Hele opplegget, og bedriften, var imponerende. Dagen ble avsluttet med et kort besøk i Namsskogan Dyrepark. Dagen ble avsluttet med en bedre middag og en samling av deltakerne for å diskutere klubbens videre framtid. Spesielt var klubbens økonomi et sentralt tema. Etter frokost dag på dag tre skiltes vi med mange gode og trivelige minner. Ledernes veteranklubb av FLF Nordenfjeldske på sommertur til Snåsa. Veterantreff nær Russland grense Veteranklubben Nord, som omfatter pensjonerte ledere fra Coop i Troms og Finnmark, hadde sitt årlige treff på Kirkenes i dagene 17. og 18. juni. Det møtte totalt opp 31 stk. inkludert ledsagere. Vertskap for treffet var Coop Finnmark. Tekst & foto: Kjell T. Pedersen Etter åpningen, hvor lederen Kjell T. Pedersen leste diktet Juni, orienterte styreleder i Coop Finnmark, Nils Edvard Olsen, om samvirkelaget. Han tok for seg utviklingen etter sammenslutningen og skisserte mange oppgaver som står klar til å bli realisert. Vår konklusjon er at Coop Finnmark er et godt drevet lag og med klare ambisjoner for framtida. Etter dette guidet Olsen oss gjennom Hesseng, Bjørnevatn og opp gjennom Pasvikdalen til Svanhov Miljøsenter, hvor vi spiste lunch og tok en gjennomgang av museet. Turen fortsatte så til 96-høyden hvor vi kunne se over til Nikel der vi så utslippene fra fabrikken. Deretter fortsatte vi ned til Kirkenes sentrum, hvor vi kjørte litt rundt. Under turen orienterte Olsen oss om alt som hadde skjedd fra AS Syd-Varanger ble nedlagt og til nå, hvor det snart blir oppstart i gruvene i Bjørnevatn igjen. Med sin bakgrunn fra politikken og administrasjonen i Sør- Varanger kommune, samt sin fortid som styreleder i Coop NKL, var han en utmerket guide for oss. Om kvelden var det middag, fortsatt med Coop Finnmark som vertskap. Det ble en flott aften med god mat, litt sang, noen historier, taler og trekkspillmusikk. Og med utsikt over Jentevannet mot Storskogen grensestasjon fra restaurant Gapahuken ble kvelden perfekt. Neste dag var det ordinært årsmøte i klubben. Her gjennomgikk vi som vanlig utviklingen i Coop i året som er gått, i tillegg til vanlige årsmøtesaker. avviste SAMFO avtalekrav fra Lederne Etter at SAMFO avviste Ledernes krav om avtaler for salgsledere i store varehus og mellomledere i samvirkelagenes administrasjon som ikke rapporterer direkte til daglig leder, har Lederne oversendt et nytt brev til SAMFO der de i tråd med Hovedavtalen ber om forhandlinger om opprettelse av tariffavtale. Tekst: Sverre Simen Hov Samvirkelagene er i forandring og omorganiseringer skjer nesten daglig. Ledere landsoverenskomsten for våre medlem- - Det vi muligens vil oppnå her, er å få i administrasjonen som rapporterer direkte mer. Vi må da vurdere om vi skal godta til daglig leder blir færre, samtidig som dette, eller om vi skal si opp arbeidsflere og flere får selvstendige stillinger kontraktene til våre medlemmer og eller ledende stillinger som naturlig hører streike inn en avtale. Det må i så fall opp hjemme i Lederne. Samtidig har salgsledere i store varehus (nivået under salgs- det alvorlige skrittet. Dette er en alvorlig til diskusjon i Ledernes styre før vi går til sjefer) eget budsjett- og personalansvar. sak for våre medlemmer. Samvirkelagene er i stadig endring og mange av våre Lederne har i dag mellom 50 og 60 medlemmer innenfor region FLF som ikke har direkte til daglig leder. Flere og flere kan medlemmer rapporterer ikke lenger avtaler. Dette er salgsledere i store varehus og mellomledere i samvirkelagenes som melder seg inn hos vil ikke få noen miste overenskomsten og flere og flere administrasjon som ikke rapporterer avtale, presiserer hun. direkte til daglig leder. Lederne sendte et krav om avtale for disse til SAMFO, og fikk Regionutvalget for Ledernes region FLF den 16. juni svar om at de ikke vil opprette er enige med forbundssekretæren. avtaler for disse medlemmene. Om SAMFO - Dette er en alvorlig sak. Det er utrolig ikke kommer med innrømmelser kan det viktig at vi får til gode avtaler, og det blir aktuelt for Lederne å gå til tvist og la burde også samvirkelagene forstå at de saken gå til en nemndbehandling, eller å si er tjent med. Arbeidsmarkedet fremover opp arbeidskontraktene til medlemmene, blir ikke noe enklere i forhold til å få for så å streike inn en avtale for disse kvalifisert arbeidskraft og samvirkelagene ledergruppene. bør satse på å få til gode avtaler som appellerer til de eksisterende lederne Forbundssekretær Susanne Persson og potensielle ledere. Vi har jo tidligere er klar på at Lederne bør opprettholde sitt påpekt svakheten i teksten rapporterer krav, og i så fall må ta avtalekravet opp til daglig leder - og den store faren i at til et tvistemøte i SAMFO og så videre til man blir organisert bort - hvilket også har Arbeidsretten. skjedd i praksis. FLF Finnmark, oppløst søker til CLF Nord-Norge Avdelingen FLF Finnmark i Ledernes region FLF holdt årsmøte i Alta 28.mai Her ble avdelingen oppløst, før man vedtok å søke tilslutning til den nyopprettete avdelingen for Coops administrative ledere i Nord- Norge, CLF Nord-Norge. Tekst: Samuel Hætta Møtet ble åpnet av leder Bjørn Hansen (Coop Hammerfest BA) som ønsket deltakerne velkommen. Årsmøtet konstituerte seg ved at Jan Thomassen ble valgt til møteleder med Ingeborg Simonsen som sekretær og Samuel Hætta som referent. Årsmeldingen for 2007 ble fremlagt av Bjørn Hansen. Avdelingen har 35 medlemmer fordelt på 6 forretningsførere, 15 butikksjefer, 11 fratrådte og 3 andre. Deretter orienterte forbundssekretær Christen Wallekjær Olsen under tittelen Bli kjent med lederne om Lederne. Spesielt ble forsikringsordningene, juridisk bistand og økonomiske støtteordninger viet stor oppmerksomhet. Den høye komagbåndordenens fremtid etter sammenslutningen med CLF Nord- Norge engasjerte årsmøtet. Dette er en ridderorden som ble etablert på 1970-tallet, og dens synlige bevis er komagbånd og samekniv, samt ordensbevis utstedt av dets kansleri. Seremonien avsluttes med at den nyslåtte ridder må innta en viss mengde hjemmebrent blandet med reinsdyrblod i midnattsol, alt innenfor Finnmarks grenser. Ledernes veteranklubb av FLF Nord i Kirkenes Lederne september

23 Lederne aktuelt Styremøte i Ledernes Osloavdeling Styret i Ledernes avdeling 16 Oslo avholdt 19. august møte i avdelingens lokaler i Geitmyrsveien 23 i Oslo. På sakslisten stod blant annet landsmøtesaker og informasjon fra forbundet sentralt ved forbundsssekretær Einar Mortensen og informasjonsleder Sverre Simen Hov. På bildet er møtedeltakerne samlet foran avdelingens lokaler. F.v. forbundssekretær Einar Mortensen, kasserer John Eriksen, observatør Nils- Ole Vollan, leder Steinar Eriksen, styremedlem Reidun Liavaag, styremedlem Paul Storsveen, kongress-vararepresentant Sven Nilsson, faktorforeningens Erik Mathiesen, styremedlem Ralph Kittilsen (delvis skjult) og varamedlem Thor Magnus. Tidligere og nåværende avdelingsledere, forbundssekretærer og forbundsstyremedlemmer som var til stede på jubileumsfeiringen. F.v. Bjørn Gravdahl (tidl. forbundssekretær), Geir Småvik (tidl. avd.leder), Erling Sneeggen (tidl. avd.leder), Kjell Knarbakk (tidl. forbundsstyremedlem), Arvid Sivertsen (tidl. avd.leder), Arne Berdal (tidl. avd.leder), Jan Olav Brekke (forbundsleder), Tore Brodahl (distriktsleder Trøndelag) og Knut Selnæs som var dagens hovedperson og avtroppende avdelingsleder. Foran f.v. Aud Grytten (nåværende forbundsstyremedlem) og Marit Garmannslund (dagens forbundsekretær for region Midt-Norge). Ledernes avdeling Trondheim 100 år! Avdeling Trondheim feiret 100-års jubileum fredag 29. august 2008 i Trondheim. Avdelingsstyret hadde gjort en fremragende jobb og laget en flott ramme rundt jubileumsarrangementet. Region Midt-Norge avholdt sitt årlige regionmøte samme dag, og ble invitert til å være med i feiringen av jubileet. Tekst: Marit Garmannslund Foto: Tore Brodahl Flere av veteranene i avdelingen var invitert til 100-årsjubileet, og blant dem, Erling Sneeggen, som har vært aktivt med i styret i avdeling Trondheim i 51 år. Han er trolig den med lengst aktivt arbeid i styresammenheng i Lederne gjennom tidene, og ble hyllet for sin innsats og trofaste engasjement. Han har tidligere fått tildelt Hedersmerke. Tidligere avdelingsleder, Knut Selnæs fikk tildelt Hedersmerke av forbundsleder Jan Olav Brekke, som holdt en flott tale om det aktive og gode arbeidet som Knut har lagt ned i avdelingen gjennom mange år. Toastmaster for kvelden var avdelingsleder Tore Kristiansen. Han åpnet jubileumsfeiringen med en hyggelig tale, og inviterte til en skål for avdelingen, før vi fikk besøk av Nils-Arne Eggen-look-alike, som redegjorde i brede ordelag om ledelse og de viktigste prinsippene rundt lederskap. Innslaget fikk på muntert vis gjort oss oppmerksom på ulike begreper rundt ledelse. Deretter var det servering av nydelig middag med gode viner, før toastmaster tok fram talerlisten. Forbundsleder Jan Olav Brekke holdt en lang og god tale til avdelingen, hvor han blant annet trakk fram flere historiske detaljer fra avdelingens 100-årige historie. Tidligere forbundssekretær i regionen, Bjørn Gravdahl, holdt en fin tale med tilbakeblikk og gode historier fra hans tid og virke rundt i avdelingene i regionen. Deretter ble det taler, hilsninger og gaveoverrekkelser fra lokalavdelinger, begge distriktene i region Midt-Norge, samt regionsutvalget, før kvelden ble rundet av med dans og moro til langt ut i de små timer. Regionog distriktsmøte i region Sokkel Region- og distriktsmøte i region Sokkel ( sokkelkonferansen ) ble arrangert i Stavanger 21. og 22. august Her ble det blant annet foretatt valg av nye forbundsstyremedlemmer og kongressdelegater for den neste landsmøteperioden. Fullstendig referat fra konferansen kan lastes ned på no/sokkel. Hele 60 deltakere deltok på konferansen. Representanter fra forbundet sentralt informerte blant annet om økonomi, medlemsutvikling, nytt hovedkontor, regionkontoret i Stavanger, lovutvalgets forslag til nye lover, og film til landsmøtet som region Sokkel arrangerer i høst. Det ble også informert om strategi- og motivasjonskonferansen som regionen arrangerer i København denne høsten. Forsker Bitten Nordrik informerte om arbeidet med Ledernes forskningsrapport, og mulighetene for kommende år. Fra distrikt ledere og entreprenører ble Hallstein Tonning (StatoilHydro) valgt til forbundsstyremedlem og Ove Benjaminson (KCADeutag Drilling) til hans vara i kommende landsmøteperiode. For distrikt teknikere ble Per Helge Ødegård valgt til forbundsstyremedlem og Nils Helland til hans vara. Tore Egil Olsen (Nymo) er gått bort Tore Egil Olsen er gått bort, 72 år gammel. Han var født og oppvokst på Kloppene i Arendal, men flyttet tidlig til Grimstad. Han ble ansatt på Nymo 11. april 1961, og gikk av med pensjon ved juletider i Han var med andre ord ansatt ved samme bedrift i nesten 42 år. Tore Egil var i flere år formann i bedriftsgruppen til Lederne (NALF som det het tidligere), og satt i styret til avdeling 57 Arendal i flere år. Han hadde 39 års medlemskap i organisasjonen, og var en pålitelig og dyktig medarbeider og en gledespreder som alle satte veldig stor pris på. Fredag 6. juni 2008 ble hans siste dag sammen med mange gode venner. Da arrangerte bedriftsgruppen sin årlige båttur til Hesnesøy og her var han med hele dagen og rigget til fest. Vi var 40 deltakere på turen, hvorav fem pensjonister. Alle koste seg i det fine sommerværet. I vår var han med Lederne på tur til Danmark. Tore Egil var en av de trofaste som alltid stilte opp. Den sosiale biten satte han veldig stor pris på og han engasjerte seg i det meste. Tore Egil etterlot seg tre barn og 11 barnebarn. For Lederne ved A/S Nymo, Øyvind Larsen Lederne september

24 StatoilHydro - Det er litt tungt, sier Maria og Eve når de bærer barnehagens fane opp en bratt bakke. Barna i både Furuholtet og Sandsli barnehage bruker skogen ofte. barnehagene Nå er også Det ble en storstilt feiring da barna tok skrittet som foreldrene allerede har tatt. Nå er Statoil og Hydro sine barnehager fusjonert. fusjonert Tekst & foto: Laila Borge, Fanaposten Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet ble fusjonert 1. oktober i fjor. I mai hadde turen kommet til barnehagene. To av konsernets fire barnehager ligger på Sandsli i Bergen, og nyheten om fusjonen gikk ikke barna hus forbi. De hadde blant annet øvet inn en sang om fusjoneringen. For barna i Statoils Sandsli barnehage startet dagen med å gå i tog til Hydros Furuholtet barnehage. Der ble alle barna samlet, før de ledet av to buekorpsgutter gikk i tog tilbake til Sandsli barnehage. Turen gikk forbi foreldrenes arbeidsplasser på både tidligere Hydro og tidligere Sandsli, og gjennom skogen mellom de to beliggenhetene. Skogen blir brukt av både Furuholtet og Sandsli barnehage. Nå skal de få felles leirsted i skogen. Blir klappet sammen - Hva betyr det at barnehagene blir fusjonert? - De blir klappet sammen, forklarer Martine Haaland (4). - Det er gøy, legger Emma Birkeland (4 1/2) til. Hun forteller at en av jentene i Furuholtet barnehage allerede kjenner en jente i Sandsli barnehage. Nå kan kanskje flere av barna knytte vennskapsbånd mellom de to barnehagene. Fusjon er et velkjent ord på Sandsli. Når styrer Magnhild Brekke i Sandsli barnehage spør om barna har hørt om fusjon, svarer de et unisont - Jaa! Brekke, som er medlem av Lederne, forteller likevel en liten historie for å forklare hva fusjonen innebærer. Hun plasserer to plaststoler foran barna. - I denne stolen sitter en bestefar som heter Hydro. Han har 50 barnebarn. Kan dere gjette hvem som sitter i den andre stolen? - Bestemor, svarer barna. Bestemor er Statoil, som har til sammen 200 barn. 70 av disse holder til i Sandsli barnehage, mens de andre går på to barnehager i Stavanger. - Bestemor og bestefar fant ut at det var litt ensomt å sitte på hver sin haug, og bestemte seg for å samle seg på midten. De skal fortsatt bli på samme sted, men de skal lage et felles uteområde i skogen mellom haugene. Det skal ungene få være med på å planlegge, forteller Brekke. Deretter ble det fest med trylling, sang, lek og god mat. Lederne september

25 Leserbrev Velkommen til Kulturrevolusjonen i StatoilHydro Vi skriver 2008, det er 42 år siden (1966) den kjente utrenskningen i Kina startet. Den gang var hovedtanken bak den store proletære kulturrevolusjon likhet. Alt skulle organiseres likt, enten det var å drive en gård eller det var en av de mange statskontrollerte fabrikkene. Gårdene skulle drives av et landsdelsråd og ha samme drivestruktur om den lå i det kystnære lavlandet Fujian provinsen eller i den stupbratte innlandsprovinsen Hubei. Nå kan det se ut som om generasjonen fra 60-tallet har tatt med seg barnelærdommen inn i sine lederroller i StatoilHydro. Nå skal alle plattformer drives likt av et landråd. Akkurat slik maoistene i sentralkomiteene i sin tid delte inn kollektivene basert på virkelighetsfjerne parametere, skal vi nå dele inn plattformene våre i parametrene liten, middels og stor plattform. Disse skal drives prikk likt og basert på parametere bestemt av en sentral komité. Våre ledere er bare en tanke blåere og dannet nok til å kalle det en integrasjonsprosess. Som sine kinesiske kolleger, maoistene, kan det se ut som at de lukker øynene for det faktum at det finnes infrastrukturelle fysiske og produksjonsmessige forskjeller som vil gjøre dette, om ikke umulig, men til en skivebom av de sjeldne. Maoistene fjernet i sin tid alle spurvene siden de spiste for mye av kornet de sådde. Våre maoister fjerner nøkkelpersonell som driftsingeniører og digitalingeniør fra plattformene og tror at de skal være like effektive og tilgjengelige på land. Alle med en viss tilknytning til virkeligheten vet hvor viktige spurvene var og er for næringskjeden. Alle med en viss tilknytning til offshorevirksomhet vet hvor viktig nøkkelpersonell er for å drive effektivt og sikkert. Dårskapen i Kina førte som kjent til at kollektivene på landsbygda ikke kunne produsere mat og derved hungersnød. Det førte igjen til at de sentrale komiteene forfulgte alle i kollektivene og beskyldte dem for sabotasje. Nå vil nok ikke StatoilHydro oppleve noen nød med dagens oljepriser. Men mang en leder vil få på pukkelen for at de ikke leverer. Kinesiske ledere innså etter hvert tabben det var å ikke høre på bøndene som de kalte illojale og kastet i fengsel. Han (Mao) tok grep og fortalte sentralkomiteene at de var på villspor og forbød fanging av spurv/ småfugl. Vi får høre det samme: De som opportunerer mot prosessen er illojale. Forskjellen er at vår Mao ikke ser ut til å reagere. Det kan hende at han ikke er godt nok informert. Kina anno 1966 og dets naive ledere og StatoilHydros integrasjonsprosess anno 2008 har forbløffende mange likhetstrekk. Hvilken risiko våre maoister er villige til å ta og hva de er villige til å ofre på likhetens alter ser ut til å bli ditt og mitt problem. Jeg tror sentralkomiteen er overbevist om at de nå legger til rette for at vi skal kunne levere. Det er bestandig rom for justeringer og forbedringer i alle organisasjoner, men hvor kommer det fra at alt skal være så forbannet likt overalt? Samme WR, WD, totalt uten mulighet for lokale tilpasninger som gjør det sikrere og smartere å jobbe i ditt lokale kollektiv (les gjerne plattform) offshore. Samme antall mennesker, lik mat, samme meny, likt antall rundstykker på brettet til ni-kaffen. Det gjør det ikke akkurat forlokkende å flytte til et annet kollektiv. Hvorfor skal du flytte på deg når alt er likt overalt og hvor er da den såkalte nye utfordringen? Høsten nærmer seg og vi i StatoilHydro feirer kulturevolusjonens 42-årsdag med å organisere oss i like kollektiver på plattformene. Bedriftsdemokratiet sa vi farvel til når ny leder ble utpekt. Det at lederen er under etterforskning for korrupsjon er i god diktatorisk ånd og ser ikke ut til affisere de sentrale komiteer. Et visdomsord fra Kina: Vær forsiktig med hva du ønsker deg, du kan risikere å få det. Owe Ingemann Waltherzøe Påtroppende hovedverneombud på Gullfakskollektivet. galt Hva er med Coop Øst? I en årrekke, ja faktisk så langt tilbake som jeg kan huske, har Coop Øst, tidligere Forbrukersamvirket Øst, levert dårlige resultater. Ja så dårlig at ansatte og tillitsvalgte ikke har fortalt hvor de var ansatt eller hvilket lag de var tillitsvalgt i. saldert ved å selge eiendom eller ved direkte økonomisk bidrag fra fellesorganisasjonen (Coop NKL). Siste administrerende direktør Geir Olav Opheim greide, i tillegg til total mangel på annen innsikt og kompetanse, å ta bort daglig leder (butikksjefen) for den enkelte Coop trerende direktør og som følge av at styret av egen vilje valgte å gå av har Coop Øst nå også fått nytt styre med Torill Johnsen som styreleder. Det er å håpe at disse lykkes. Men en forutsetning for at laget skal lykkes er at den nye toppsjefen skjønner sin oppgave, at styret gjør sin Allikevel - samvirkelag etter samvirkelag er blitt innkorporert i denne råtne kolossen. Oslo Samvirkelag, Romerike Samvirkelag (Lillestrøm, Strømmen), Lørenskog Samvirkelag, Follo Samvirkelag og Råde Samvirkelag, flere av dem ble styrt inn med fødselshjelp og betydelige økonomiske bidrag fra Coop NKL. Det til tross for Forbrukersamvirket Østs bedrøvelige økonomi og rykte. Hva er grunnen til og hvem har ansvaret for de varige misserene? Megabutikk, hver butikksjef fikk fra tre til fem butikker å drifte. Selvfølgelig helt mislykket og heldigvis er forsøket avviklet. Det sørgelige er at lagets styre ikke er sin oppgave voksen og griper inn overfor ansatt leder. Gang på gang ser vi at administrerende direktør blir i jobben til han selv velger å si opp! Merkelig nok valgte det siste styret å gå av selv samtidig med at Opheim sa opp for å tiltre ny stilling, denne gang i bondesamvirket Gilde/Nortura. Det som forbauser oss jobb og at representantskapet i sin tur setter de krav til drift som eierne forventer. Et utbytte til eierne/medlemmene på én prosent er latterlig lite; to prosent bør være minimum og tre prosent et naturlig mål hvis vi (medlemmene) i lengden skal bry oss med å levere medlemskortet i kassa for registrering av medlemskjøp. Toralf Augestad Tidl. direktør for Coop Follo I første omgang den ansatte ledelse. Den som er ansatt til jobben som øverste leder skal sørge for budsjetter og at budsjettene nås. Personen skal sørge for utvikling av ansatte, av laget, av butikker og av eiendommene. Så vidt jeg kan se har ingen av disse områdene blitt tilnærmelsesvis godt nok ivaretatt. År etter år har driftsresultatet vært slik at man enten har eiere i Coop Øst er hvordan lagets representantskap (representantskapet er medlemmenes/eiernes direktevalgte representanter som ivaretar eiernes interesser) godkjenner årsberetning og regnskap og dermed godtar styret og ledelses disposisjoner. Fra januar i år har laget fått ny adminis- og styreleder for FLF Lederne september

26 Reiser Church on Spilled Blood ligger rett ved en av byens mange kanaler. Den ble bygget av tsar Aleksander III på stedet der faren ble drept. Stalins planer om å rive kirken ble heldigvis stoppet da andre verdenskrig brøt ut. glitrende Vår naboby Byen startet en revolusjon som endret verdenshistorien, har et eventyrlig utvalg av kultur og arkitektur, og overlevde ubeskrivelige lidelser. Den klassiske storbyen med fem millioner innbyggere ligger like langt fra Gardermoen som Tromsø. Allikevel kan de færreste av oss si at vi virkelig kjenner byen. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Peter den Stores gedigne bidrag til verdens kulturarv glitrer forlokkende på deltaet der elven Neva renner ut i Finskebukta. Byens 44 øyer og 300 broer én for hvert år byen har eksistert oversvømmes av unik arkitektur og kultur. Russlands hovedstad i tsartiden har beholdt sin opprinnelige prakt til tross for forrige århundres ubeskrivelige grusomheter. I dag begynner resten av verden å oppdage den enkle sannheten: St. Petersburg er en av verdens vakreste byer. I løpet av kun 300 år har St. Petersburg gitt verden kulturelle storheter som Dostojevskij, Sjostakovitsj, Pusjkin, Prokofiev, Rachmaninoff, Ustinov og Stravinskij. I den enorme Eremitasjen (med tsarens Vinterpalass som den mest kjente delen), kan du sammenligne Picasso og Rembrandt. Nærmest hvert bygg i byens sentrum har en unik historie og arkitektur. Ingen av byggene er høyere enn syv etasjer, noe som gir en spesiell estetisk opplevelse. Byen preges av sterke kontraster. Innbyggerne er svært stolte av byen sin, men mange synes livet er hardt. Gjennomsnittlig månedslønn er rubler (1.500 kroner), og gjennomsnittlig månedspensjon er rubler (650 kroner). Gjennom hovedgaten Nevskij Prospekt kjører slitne Ladaer og dyre BMW-er om hverandre. På fasjonable Hotel Europa eksisterer en luksus og overdådighet som overgår det meste man opplever i Vest-Europa. De fleste av byens innbyggere vil mene at livet har blitt bedre de siste årene, ikke minst takket være byens tidligere viseordfører, Vladimir Putin. St. Petersburgs 300-årsjubileum i 2003 markerte starten på en bølge av investeringer og nyvunnen selvtillit blant byens innbyggere. Gjennom hele det forrige århundre ble byen kraftig nedprioritert av de kommunistiske makthaverne. Lenin flyttet hovedstaden herfra til Moskva i 1918, Stalin konsentrerte sin ubeskrivelige terror her, og til slutt kom Hitler, fast bestemt på å utslette byen fra jordens overflate (av 3 millioner innbyggere i 1940 var igjen i 1945). Men med Putin ved Russland ror har ting snudd. Nå pøses enorme summer inn for å bevare og restaurere de fantastiske byggene og palassene. Verden har kunstgallerier og fantastiske museer, men kun én Eremitasj. Her finner man en samling av kunstskatter som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det overdådige Vinterpalasset, med sine 1057 rom og 117 trappeoppganger, er en del av Eremitasjen, som bør være hovedfokus for ethvert besøk til St. Petersburg. Bygget er så stort og inneholder så mye at man bør ta en guidet tur. Lederne september

27 Reiser Den mest berømte statuen av Peter den Store ble udødeliggjort i Aleksandr Pusjkins dikt Bronserytteren. Den enorme statuen står ved elven Neva, og har blitt et viktig symbol på byens nye selvtillit. Oslo St. Petersburg Moskva stor - Setter pris på Lederne Jan Vrabel har flere tiår bak seg på norsk og engelsk sokkel, men diabetes 2 gjorde at han for noen år siden mistet helsesertifikatet. Han priser seg lykkelig over å ha hatt Lederne i ryggen. Ledernes advokater og tillitsvalgte ordner hele tiden opp, sier han. Fakta St. Petersburg: St. Petersburg er Russlands nest største og Europas tredje største by etter Moskva og London (kilde wikipedia.org). Det sies at St. Petersburg er Russlands mest europeiske by. Blant byer i verden med over en million innbyggere, er St. Petersburg den nordligste. Byen blir noen ganger henvist til i Russland som Tekst & foto: Sverre Simen Hov F.v. Marit Vrabel, Jan Vrabel, barnebarnet Atle Vrabel og sønnen Bjørn Vrabel, som også er medlem av Lederne. den nordlige hovedstad. Han trekker særlig frem Per Helge Ødegård, er mange tidligere StatoilHydro-ansatte jeg Reisene til og fra plattformen gjøres på Tidligere ble byen kalt Petrograd (1914 Nils Helland (begge Ledernetillitsvalgte) og gjerne skulle hatt mer kontakt med, sier fritiden, så det ble ikke mange dagene med 1924) og Leningrad ( ). Byen var Magda Frøyland (tidligere på PO) som alfa og han. fri. Han sier det var takket være organi- hovedstad i det russiske tsardømmet i mer omega for de sokkelansattes sasjonene at det først ble 10 dager på og 10 enn to hundre år ( , ). arbeidsmiljø og helse. Vrabel jobbet skift i 30 år, for det meste dager av, deretter 14 dager på og 21 dager St. Petersburgs historiske senter er oppført - Per Helge og Nils fortjener all den ros de på Statfjordplattformene. Han har fortsatt av. Nå har man 14 dager på og 28 dager av. Byen sees best fra en kanalbåt, og St. Petersburg og Russland som helhet op- på UNESCOs verdensarvliste. kan få, de tør å si fra og er ærlige overfor søvnproblemer etter 30 år med skiftarbeid, turistbåtene finner du på kanalene som plever en økonomisk vekst som kommer Sankt Petersburg regnes som Russlands StatoilHydro. Det er utrolig viktig. Jeg har og berømmer konen for innsatsen hun la Det mange av hans tidligere arbeids krysses av hovedgaten Nevskij Prospekt. brede lag av befolkningen til gode. kulturhovedstad, og er en viktig russisk også fått mye juridisk hjelp fra Lederne og ned på hjemmebane. Konen Marit, som selv kolleger ikke er klar over er den svært Hotellstandarden er god og forholdsvis St. Petersburg er på vei dit Peter den Store havneby forbundet med det baltiske hav. deres advokatforbindelse Norman & Co, jobbet kortere nattskift på sykehjem i flere spesielle oppveksten hans. Da han var to år rimelig. Det samme gjelder maten. Den siktet for tre århundrer siden, som en av Norwegian flyr direkte til og fra St. og setter enormt pris på alt Lederne har år, forteller om familielivet med en mann rømte familien fra Tsjekkoslovakia da kom- russiske tradisjonen med å drikke liten verdens kulturelle perler. Med to timers Petersburg to eller tre ganger i uken, gjort for meg, forteller Vrabel. Han mener som jobbet skift på sokkelen. Han hadde munistene overtok, og etter fire år i Øst- vann, eller vodka, er velkjent. Det er bare flytur fra Gardermoen er det ingen avhengig av sesongen. at Lederne som organisasjon har realistiske uregelmessig døgnrytme, og en uke etter at Tyskland kom han til Norge som seksåring. å glemme vår uvane med å mikse vodka unnskyldning for ikke å oppdage vår Se mål som de klarer å oppnå. han kom hjem var han mentalt fortsatt på De fleste av søskenflokken på tolv er bosatt med tonic, juice eller brus russisk vodka nærmeste virkelige storby. Nordmenn trenger visum for å besøke plattformen. Jan og Marit har vært gift i Norge. Mange harde opplevelser i barn- drikkes iskald fra et shotglass. Og viktigst Russland. Dette ordnes som regel greit, - Jeg er ikke sikker på om Ledernes i 40 år. dommen satte dype spor i oppveksten hans, av alt: Spis snacks mellom vodkarundene. men beregn god tid da ambassaden er medlemmer er klar over hvor unikt og - Det var vanskelig for ham å koble over til men nå er han bosatt i fredelige Lyngdal Russere sverger man da aldri blir full svært nøye med at alle dokumenter er omfattende Ledernes tilbud er. Særlig hjemmemodus etter å ha vært ute, og det med familien. Jan og Marit har tre barn og korrekt innlevert. Se den russiske støtten til etter- og videreutdanning. Dette var ikke helt greit å skulle ha ansvaret for syv barnebarn som de er svært stolte av. Etter hundre år med forfall og lidelser ambassadens websider på er et enestående tilbud som bør benyttes tre barn mens han var ute, forteller hun. Et av barna har fulgt i fars fotspor og er St. Petersburg gjenfødt og klar for å for mer informasjon. av alle medlemmer med ønske om å utvikle jobber i Nordsjøen, mens sønnen Bjørn som gjenerobre sin plass i verdens bevissthet. For mer informasjon om byen, se egen karriere. Det eneste jeg savner er Når Jan begynte i Nordsjøen for 30 år enhetsleder for ambulansene i Lyngdal er Man kan si mye om Putins demokratiske og veteranklubber med pensjonerte medlem- siden var skiftene en uke på og en uke medlem av Lederne. sinnelag, men det er liten tvil om at mer, slik Coops ledere har i Lederne. Det av, noe han betegner som umenneskelig. Lederne september

28 MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på For bestilling gå inn på Vårt mobile bredbånd fungerer like bra på fjellet som i stuen hjemme Den eneste aktøren som tilbyr en kombinasjon av dekningen fra det gamle NMT-nettet og hastigheten fra CDMA. Ice-nettet dekker i tillegg til byer og tettsteder store deler av kysten og fjellområdene du kan derfor lett surfe fra både hytte og båt med Ice Mobilt Bredbånd. Full dekning Opptil 2 Mbps SPESIALTILBUD Til alle medlemmer Bruk Mobil bredbåndstilknytning med fri bruk * Hastigheten varierer med avstanden til sendere hele døgnet og rådende - hele året. terreng. Typiske nedlastingshastigheter ligger i dag på mellom 300 Kbps og 2 Mbps opplastingshastigheter på mellom Kbps. Ice Etablering 199,- nettet bygges ut kontinuerlig og den gjennomsnittlige hastigheten øker i takt med dette. 349,- pr. mnd. i de 12 første månedene Ordinærpris 399,- USB-modemet er det perfekte mobile modemet for deg som vil kunne koble deg opp på nettet der du befinner deg. USB-modemet har innebygget antenne og lar deg surfe trådløst i hele Norge der hvor vi har dekning. Modemet kobles til datamaskinens USB-port og kan derfor brukes av så vel bærbare som stasjonære datamaskiner. Med USB Avtaletid med 12 måneders binding, får du sterkt redusert pris på modemet! Modemene fra Ice er enkle å bruke. Både USB & WLAN er plug & play og det tar bare noen minutter å installere. Ice deler ikke nett med andre. vi har et helt eget nett som innebærer at vi kan utvikle tjenester i tråd med kundenes ønsker. *) Som i alle mobile bredbåndsnett vil faktisk hastighet variere i forhold til dekning, avstand til antennemaster, topografi og lignende. Opplevd hastighet vil normalt være et sted fra 300 kbps opptil 2Mbps nedlasting og 200 kbps til 500 kbps opplasting. USB-modem Månedsavgift 495,- inkl. mva. 349,- inkl. mva. Maksimal hastighet Bindingstid Inntil 3.1 Mbps* Avtaletid 12 måneder fra startdato, deretter løpende abonnement med 1 mnd oppsigelse. Totalkost 12 mnd. inkl. modem, frakt og etablering 4881,- For bestilling gå inn på Lederne september

29 MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på Forsikringer og medlemsfordeler i Lederne For mer informasjon om medlemsfordelene kontakt Lederne på telefon eller se For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikringskontor på tlf tast 2 eller se Forsikringer i Lederne Alle kontingentbetalende medlemmer har livs- og familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive medlemmer blir også med i en omfattende livs- og uføreforsikring som ikke krever helseerklæring. Denne kan man reservere seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkes- og livs- og uføreforsikringer. Vi har også prisgaranti på en del andre private skadeforsikringer. Sjekk no/forsikringer for ytterligere informasjon. Støtte til etterog videreutdanning Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med inntil kr , deltidsutdanning med inntil kr og korte kurs o.l. med inntil kr Forutsetter ett års betalt medlemskap. Andre fordeler nettverk blant ledere i alle bransjer (totalt medlemmer). Omfattende kurs og kompetanseutvikling for tillitsvalgte. Svært gode og omfattende forsikringsordninger (kontakt Ledernes forsikringskontor på tlf tast 2). Stønader i Lederne Begravelsesbidrag Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år og fram til og med det året man fyller 75 år utbetales følgende begravelsesbidrag: Ved medlemmets død utbetales det kr Ved medlemmets ektefelle/samboers død utbetales det kr Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbetales følgende beløp: Ved medlemmets død utbetales kr Ved ektefelle/samboers død utbetales kr Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ektefelle/samboer eller til avdødes barn. Utbetaling ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge medlemmet er i live. Hvor medlemmet ikke har ektefelle/samboer eller barn utbetales det kr Stønad under arbeidsledighet Aktive medlemmer som er arbeidsføre og som uforskyldt blir arbeidsledige, ytes økonomisk stønad fra forbundet etter søknad. Det ytes kr. 100 pr. dag i stønad i inntil 100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 dagers ledighet kan medlemmet søke om å få redusert kontingent så lenge man går arbeidsledig slik at det i den perioden kun betales forsikring/adm. kontingent. Julebidrag Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har fått utbetalt maksimal arbeidsledighetsstønad og fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt julebidrag. Bidraget er på kr års medlemskap Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uavbrutt fullt betalende medlemskap er berettiget til en gave på kr fra forbundets stønadskasse. Juridisk bistand Medlem og grupper av medlemmer som på grunn av forhold knyttet til sine lønns-, arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juridisk råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre saksforhold. Kontakt din regionale forbundssekretær for nærmere informasjon. Medlemsavtale med Statoil Medlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med Statoil Personkort eller Statoil Mastercard: Ingen års- eller fakturagebyr. innfil 36 øre rabatt pr. liter bensin og diesel på alle Statoilstasjoner i Norge det første året. Etter 12 måneder er rabattene 15 øre over 750 liter - 28 øre over 1500 liter og 36 øre over 2000 liter pr. år. 45 dager rentefri betalingsutsettelse med mulighet til å fordele tilbakebetaling over tid. Hver 6. vask gratis (hver 5. vask gratis for gullmedlemmer - gullkortet får de som har benyttet kortet for varekjøp og drivstoff for mer enn kr ,- i løpet av de 12 siste måneder). Opptil 100 prosent bilfinansiering til gunstige betingelser for de som innehar Gullkort. Se for detaljer. Netcom telefonabonnement Du får et rimelig mobilabonnement med gratis intern ringing til andre som er med på denne avtalen. Familiemedlemmer kan også tegne abonnement slik at de oppnår de samme fordeler. Gratis innmelding og ingen bindingstid, lave ringe- og meldingspriser også til andre operatører. Se for detaljer. FORDELSKORT/medlemskort For mer informasjon kontakt TIL MEDLEMMER Lederne på tlf AV 22 LEDERNE Ligger / vedlagt nr. 1/08 Eurocard Gold og Diners Club Ledernes medlemmer får en redusert årsavgift på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645). Gebyrfritt ved kjøp av varer og ved fakturering. Kjøp av dekk og felger Ledernes medlemmer tilbys avtale på kjøp av dekk og felger med en rabatt på fra 50 til 60 prosent ved kjøp fra et av Megahjul sine dekkvarehus i Oslo, Sarpsborg, Bergen, Stavanger eller Tromsø. Se fordeler for detaljer. Billigere strøm Lederne har avtale med SIG Capital/Enøk som gir deg som medlem billigere strøm. I desember, januar og februar har Ledernes medlemmer fastpris. Kraften for disse tre vintermånedene kjøpes på sommerhalvåret når prisen er lavest. Resten av året betaler du spotpris med et påslag på 2 øre/kwh, inkl. mva. + fastbeløp på kr 25,- pr. mnd. inkl. mva. Se for detaljer. Feriereiser til Hellas og Bulgaria Lederne har avtale med Lilleput Reiser som tilbyr utsøkte, greske og bulgarske reisemål. Ledernes medlemmer får en rabatt på 5 prosent. Se for detaljer. Avtale om leie av hytter Hyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved porten til Hardangervidda med nydelig turterreng og bare 200 meter til alpinsenter med skiskole. Det er også tilbud på jakt og fiske. Jakttilbud: Småvilt fra kr Hyttene er utstyrt med dusj og toalett og noen også med badstue og kabel TV. Se for detaljer. Hotellavtaler Hotellavtalen med Choicehotellene Comfort, Quality og Clarion i Norden gir: prosent rabatt på overnatting, oppgradert rom ved ledig kapasitet, de beste rabatter hos Hertz på leiebil i Norden/Europa, samt rabatter på svært gunstige ferie/fritidspriser i verden for øvrig, 15 prosent rabatt på både hvite og grønne avganger hos NSB, bedre valutakurs enn den ordinære dagskurs hos FOREX vekslingskontor. Søknadsskjema for Choicekort fås ved henvendelse til forbundskontoret. Høyrentekonto med rentegaranti og uten uttaksbegrensninger Som medlem i Lederene kan du benytte deg av Plasseringskonto i Bank2 med rentegaranti. Plasseringskonto er en høyrentekonto som sikrer deg høy rente på dine innskudd til enhver tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger. Bank2 garanterer at dine betingelser er blant de tre beste på Norsk Familieøkonomi sitt høyrentebarometer på no. Garantien måles ut fra innestående beløp på henholdsvis kroner og kroner, og beregnes på løpende rente. Se for detaljer. For mer informasjon om medlemsfordelene kontakt Lederne på telefon eller se For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikringskontor på tlf tast 2 eller se Advokattjenester Individuell juridisk bistand % RABATT For bestilling gå inn på Programvare Rabatt på da Tax programmer. 20% RABATT For bestilling gå inn på Lederne september

30 MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på Maling/interiør/jernvare Rabatt på alle veiledende priser, utleiemaskiner og Baron eksteriørprodukter. HÅR - HUD - PARfYMEARTIKLER Rabatt på varer og behandlinger! LEGE, PLASTISK KIRURGI Spesialister i plastisk kirurgi. Gratis konsultasjon og rabatt på samtlige behandlinger. Ledernes forbundsledelse og ansatte 5 20% RABATT 10% RABATT 12% RABATT Postadresse: Forbundssekretær Region Vest: Forbundssekretær Region FLF Postboks 2523 Solli Norvald P. Holte (Sogn og Susanne Persson (Lederne i Coop) 0202 OSLO Fjordane/Hordaland med Mobiltlf: Bergen/Rogaland) Epost: TORSHOV Elektro Elektriske installasjoner og materiell. 5 20% RABATT Gjelder kun Oslo City, Lillestrøm og Vinterbro Storsenter Varmepumpe Mitsubishi varmepumper leveres ferdig montert. RABATT på utvalgte modeller Inntil kr hotell Norlandia Saga, Norlandia Karl Johan i Oslo, Norlandia Oslo Airport Hotell på Gardermoen: Ukedager 15 29%, Gode tilbud i weekender % RABATT Besøksadresse: Henrik Ibsensgt 100, Oslo Telefon: Telefaks: Epost: lederne@lederne.no Regionkontor Stavanger: Skagen 37, Stavanger Forbundsleder: Jan Olav Brekke Epost: Epost: norvald.holte@lederne.no Mobiltlf: Forbundssekretær Region Nord: Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/ Nordland/Svalbard) Mobiltlf: Epos: trond.jakobsen@lederne.no Forbundssekretær Region Midt Norge: Marit Garmannslund (Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ Møre og Romsdal) susanne.persson@lederne.no Forbundssekretær Region Sør: Christen Wallekjær Olsen (Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder) Mobiltlf: Epost: christen.wallekjaer.olsen@lederne.no Sekretær: Kurs/kompetanse: Karin Backer Epost: karin.backer@lederne.no Mobiltlf: jan.olav.brekke@lederne.no Mobiltlf: Mobiltlf: Epost: Bærum og Oslo BENSIS OG DIESEL 36 øre i rabatt pr. ltr. på pumpeprisen! Eget statoil kort enkelt og greit! Kortet kan også fungere som et ordinært MasterCard. DIVERSE BYGGEVARER Mørtelprodukter, lecaprodukter og teglstein. Parkett. TAKTEKKING/ BLIKKENSLAGER Betongtakstein, takrenner, takpapp og shingel, takstiger, snefangere m.m. Nestleder: Tor Hæhre Epost: tor.haehre@lederne.no Mobiltlf: marit.garmannslund@lederne.no Forbundssekretær Region Øst: Einar Mortensen (Østfold, Akershus, Oppland, Oslo og Hedmark) Mobiltlf: Sekretær: Inger Haave Mobiltlf: Epost: inger.haave@lederne.no Medlemssekretær: Inntil 36 øre RABATT 10 30% RABATT 5 50% RABATT Administrasjonsleder: Kjetil Haave Epost: kjetil.haave@lederne.no Mobiltlf: Epost: einar.mortensen@lederne.no Forbundssekretær Region Sokkel (Ansatte i olje og gassvirksom- Ann-Christin Lauten Mobiltlf: Epost: christin.lauten@lederne.no heten samt direkte tilsluttede BILUTLEIE I Norge og hele Europa 15% Andre kontinent 10% Ragnar Næss, Stabekk Klær til menn Høy kvalitet, kjente merkevarer. farvehandelmalermester Rabatt på alle varer i butikken! Informasjonsleder: Sverre Simen Hov Epost: sverre.hov@lederne.no Mobiltlf: medlemmer) Gudmund Gulbrandsen Mobiltlf: Epost: gudmund.gulbrandsen@lederne.no Sjekk også våre nettsider % RABATT 15% RABATT 5 25% RABATT 4 butikker i Oslo Oslo For bestilling gå inn på Lederne september

31 B-blad Returadresse: Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice postboks 4, 4349 Bryne Bedre råd. Enklere hverdag Få bedre økonomi! Bli medlem i Norsk Familieøkonomi! Som medlem i Norsk Familieøkonomi vil du kunne benytte våre medlemsavtaler og spare tusenvis av kroner på ditt husholdningsbudsjett. Vi reforhandler kontinuerlig avtalene, slik at du som er medlem slipper å tenke på å undersøke hvem som til enhver tid er billigst på strøm, telefoni, bank osv. Dette ordner vi for deg! Våre medlemmer har også tilgang til økonomisk rådgivning innenfor privatøkonomiske og juridiske forhold og du får tilgang til vårt økonomistyringsprogram. Du får tilsendt magasinet Norsk Familieøkonomi 6 ganger i året som inneholder nyttige tips og råd. Ring eller gå inn på vår hjemmeside Oddveig Thu Krogenes - Norsk Familieøkonomi