Bygdekvinner. Entreprenørskap hva er det? Side 14. Bygdekvinnelaget åpner bygda side 10 Reise i lokal mat side 16. nr 1.11

Transkript

1 Bygdekvinner nr 1.11 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Bygdekvinnelaget åpner bygda side 10 Reise i lokal mat side 16 Entreprenørskap hva er det? Side 14

2 Frå redaksjonen Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 24 cm ISSN Redaksjonsnemnd: Sigrun Farstad Gregori Kathrine Kleveland Siri Bruem Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb Grønland, 0135 Oslo E-postadresse: postnbk@bygdekvinnelaget.no Internettadresse: Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: (sentralbord) Faks: Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Prosjektleder: Ingrid Grene Henriksen Kommunikasjonsrådgiver/ journalist: Sigrun Farstad Gregori Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Organisasjonskonsulent: Brita Brekke Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. Framside: Kjersti Myhre i Lev Landlig Foto: Kari Finngaard Frist til Bygdekvinner nr. 2/11: 10. april Tema: Miljø Kjære leser Ingrid Grene Henriksen har gått over til en ny stilling i Bygdekvinnelaget etter 10 år som bladsnekker og det er jeg som skal ta hånd om Bygdekvinner framover. Etter tre uker i Norges Bygdekvinnelag er jeg inspirert av - og ydmyk overfor den enorme innsats som legges ned i det ganske land av dere bygdekvinner. Norge hadde ikke vært det samme uten Bygdekvinnelagets medlemmer! Bygdekvinner er sammen med nettsidene den viktigste kommunikasjonskanalen i Norges Bygdekvinnelag. Det er her vi skal utveksle informasjon og stå i forbindelse med hverandre. Vi ønsker å satse mer på bladet i året som kommer. Målet er å lage et enda bedre blad for deg som leser. Fra neste nummer kan du glede deg til et større blad (A4), flere artikler, noen færre kommentarspalter og flere sider med stoff fra lokallag og fylkeslag. Jeg håper at dere fortsetter å sende inn tekst og bilder fra arrangementer dere har. Husk bare at bildene som skal brukes i bladet må være høyoppløste (høy kvalitet - 1MB). Dere er også hjertelig velkommen til å gi meg tips om noen eller noe jeg kan skrive om, eller sende meg tilbakemeldinger på hva dere liker og ikke liker. Det er viktig for meg å være i dialog med deg som leser bladet, det er jo for deg vi lager det. Ta kontakt med meg på e-post: sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no Jeg gleder meg til å jobbe med Bygdekvinner og håper dere blir fornøyde med utviklingen. Med ønske om en strålende vinterdag! Sigrun Farstad Gregori 2 Bygdekvinner nr. 1.11

3 Innhold Raus, open og inkluderande d S 10 Raus Open Inkluderande er orda Bygdekvinnelaget sine medlemar skal kjenne og øve på, leve etter, lære og ikkje minst lære bort gjennom tiltak og aktivitetar som er inspirert av prosjektet Bygdekvinnelaget åpnar bygda Les Ingrid Grene Henriksen sin omtale om Bygdekvinnelagets nye prosjekt. Gründersøstre Pensjonsreformen S 12 S 22 Møt søstrene Vorum fra Trøndelag som Har du satt deg inn i hva pensjonsreformen betyr for deg? Ikke alt som alle har startet egen virksomhet. Marie satser på økologisk honningproduksjon. formidles i mediene om pensjon er korrekt. Torunn Dillan Pedersen har Stemning, som tilbyr dekorering og forfattet noen punkter som er ekstra pynting i store og små rom for alle viktig for deg som kvinne å kjenne til. anledninger. Jorid tilbyr underholdning og opplæring i ulike varianter gjennom 4 Leder 5 Fra styret 6 Inspirasjonsseminar 7 Optimisten 8 Nye medarbeidere 9 Fra Schweigaardsgata 10 Bygdekvinnelaget åpner bygda 12 Gründersøstre 14 Entreprenørskap hva er det? 15 Ola Nordmann og Miss Universe 16 Reise i lokal mat 18 Liv i laga 22 Hva betyr pensjonsreformen for deg? 23 Om fylkeslaga 25 Godt å gi bort 27 Idémyldring 29 Vi gratulerer! 30 Fremtinas pensjon og gull av ull 31 Skrivekonkurranse 33 Årets Damebedrift Verving 36 NBK-butikken 39 Tavla 40 Ord til ettertanke Bygdekvinner nr

4 Bygdekvinnelaget vil mer Gode lokallag og enkeltmedlemmer er ryggraden i Norges Bygdekvinnelag, og er det viktigste i organisasjonen vår. Jeg imponeres og inspireres stadig over aktiviteter av ulike slag som lokallagene driver med. De tar opp aktuelle temaer, er en påvirker i lokalsamfunnet, får og tar samfunnsansvar og driver med opplæring. Som en bonus av dette engasjementet kommer de gode opplevelsene av kvinnefellesskap og følelsen av samfunnspåvirkning. Bygde-Norge trenger målbevisste damer som kjemper for distriktsarbeidsplasser, bedre infrastruktur, matsikkerhet, håndbåren kunnskap, jordvern og gode møteplasser. Jeg tror på verdiene i og resultatene av frivillig arbeid, og ser stadig gode eksempler: Norges største bygdekvinnelag, Bjerkreim Bygdekvinnelag, hadde krimoppsetning i Svelaskogen. Med kommunal hjelp lyssatte de tre tablåer i Vivestad Bygdekvinnelag inviterte til både spinning og spinning Nes og Helgøya Bygdekvinnelags vellykkede kurs Kvinneliv på tvers av kulturer kan du lese mer om under liv i laga (side 20). Mitt eget lokallag, Hillestad Bygdekvinnelag, hadde 30 medlemmer på åttitallet, så begynte en jevn tilstrømning av medlemmer, damer i alle aldre ble med, nå er medlemstallet tredoblet og vi er Vestfolds største. «Bygde-Norge trenger målbevisste damer som kjemper for distriktsarbeidsplasser, bedre infrastruktur, matsikkerhet, håndbåren kunnskap, jordvern og gode møteplasser.» Idemyldringsheftet før jul, det er et godt hjelpemiddel for å tenke nytt og forbedre det som allerede er bra. Bli inspirert, få med deg 4 Bygdekvinner nr. 1.11

5 Fra styret Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinne-perspektivet inn i samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker, og styremedlemmar skriv leser- og debattinnlegg. Dette vert lagt ut på Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta. 11. november 2010 Dagens gjest i Nationen «Bygdekvinnelaget vil videre» Jeg vil at medlemmene skal være synlige og ta plass! At de skal vise hvilke mål de har for hjemstedet sitt og være tydelige på hva vil de kjempe for, skrev Kathrine Kleveland. 18.desember 2010 Dagens gjest i Nationen Tida har nok til alle «Maten vi serverer i et av verdens beste land å bo i skal helst være to ting: Billigst mulig og ta minst mulig tid å lage. Begge deler bekymrer meg. I hverdagen er matlaging blitt salderingspost. Å lage mat til noen er på sitt beste en kjærlighetshandling. Akkurat nå går vi inn i juleukene som er unntaket, der vi faktisk både tar oss tid til å lage mat og nyte bordfellesskap», skrev Kathrine Kleveland bl.a. som Dagens gjest i Nationen. Når så mange stadig er på farta, og strever møteplasser i det offentlige rom. Men husk hvor viktige disse møteplassene er. De gir hjemstedene våre nødvendig liv. Jeg vil fortsette å kjempe for vi tar en prat med naboen vi ellers bare hilser på fra bilen. 10. januar Dagens gjest i Nationen Sånn er jeg og sånn er det Jeg har alltid likt dokumentarer med mulighet for ettertanke og næring til egen innsats, skriver Kathrine Kleveland, og trekker fram tre programserier som gikk på NRK og som Styret i Norges Bygdekvinnelag. F.v: Solveig Linge Stakkestad, Jorunn Olsen, Katrine Kleveland, Kirsten Inga Kamrud, Siri Bruem, Hanne Strøm, Siss Ågedal og Margun Nedrebø alene er verdt lisenspengene mine skriver hun. Programserien «Sånn er jeg og sånn er det» handler om norske herlige unger med handikap og spesielle utfordringer gir godt innblikk i hverdagen til disse barna. I programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu besøker Oddgeir Bruaset små og forlatte pletter av Norge der folk klamrer seg fast og velger å bo. - Med sin rolige og gode dialekt forteller Bruaset om hvorfor de bor der. Det gir meg ro i sjelen og forsterker mitt ønske om at hele Norge fortsatt kan bebos, skriver Kathrine Kleveland. Den tredje serien hun trekker fram er Det globale matfatet fra BBC. - Grisebonden og hvordan bøndene i framtida kan gi alle nok mat, i følge Kleveland. Doherty besøkte ulike deler av verden, så ulike produksjonsmåter, og satte ulike dyrkingsmåter opp mot hverandre, med eller uten GMO osv, han lot oss se urettferdighet, dilemmaer og muligheter. Bygdekvinner nr

6 Inspirasjonsseminar samvær med andre kvinner, kunnskap om flytting hvor hvem hva hvorfor, verktøy å ta med hjem til eget lag og bygd og glede, humor og kanskje litt galskap? Med hjartet på rette staden I september blir det inspirasjonsseminar for rausere, åpnere og mer inkluderende bygder! I lag med andre kvinner skal du få idéer og faglig påfyll til arbeidet i eget lokallag og i bygda. Erfaringsutveksling, kunnskap og mye trivsel og moro skal gi deg inspirasjon og nye verktøy til arbeidet med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygdene og folket som bor der er rause, åpne og inkluderende - til felles glede og nytte for både fastboende og nye innbyggere. Møt kvinnesterke! det bli seminar i på hotell Rica Hell i Trondheim september og på Rica Dyreparken Hotell i Kristiansand september. Begge seminarene går fra lunsj en dag til over lunsj dagen etter. Seminaret koster kr 1750,- i dobbeltrom inkludert måltider. Bygdekvinnelaget betaler konferansekostnadene. Programmet er under utarbeidelse. Det kommer mer informasjon til lokallagene senest 1.april, på Bygdekvinnelagets nettsider og i Bygdekvinner nr. 2. Følg med følg med! Du kan delta der det passer best, og ta gjerne med noen som ikke er medlemmer. Så langt kan vi love hvor hvem hva hvorfor, verktøy å ta med hjem til eget lag og bygd og glede, humor og kanskje litt galskap? Et seminar i rekken I løpet av de siste årene har det vært arrangert mange seminar til inspirasjon og glede og for å bygge kunnskap og nettverk. De tidligere treffene har hatt ulike former: Latter og læring i Loen; Distriktsvise kurs; to seminar på ferja til Kiel og sist i 2009 var det seminar på ferja til København. Til dette! Seminaret Med hjartet på rette staden blir enda ett i rekka. DU kommer vel? Det håper vi! Siri Bruem Fagansvarlig for Bygdekvinnelaget åpner bygda 6 Bygdekvinner nr. 1.11

7 Rom for håp med byliv var det først og fremst tilgang på areal jeg opplevde som den store forskjellen i livskvalitet. Areal i form av natur, hage og frisk luft, men også i rene kvadratmeter, både inn- og uthus. Jeg opplever at det å ha god plass, både ute og inne, i seg selv er inspirerende. Som praktiserende bonderomantiker på et nedlagt gårdstun på Hadeland, fryder jeg meg over å ha både bryggerkjeller med bakerovn, stabbur, kårbolig og gammel låve tilgjengelig. Og som uforbederlig dagdrømmer fyller jeg arealet stadig med nye Ubrukt rom, ikke nødvendigvis i form av store ballsaler og parkanlegg, men like gjerne et lite eldhus eller den nedlagte nærbutikken, åpner for muligheter for den som har ideer og pågangsmot. I vårt fylke skal nå gamle låver som har fått nytt liv kartlegges for å inspirere andre til å ta vare på sine gamle bygg og fylle dem med nytt innhold. I Lev Landlig får vi daglig inn tips om nytenking på bygda; om gründere, håndverkere, overnattingssteder, nisjebutikker og småskalaprodusenter som leserne våre mener vi bør skrive om. Begeistringen for hvordan det spirer og gror er stor. Og da vi i høst inviterte leserne til å stemme på sin landlige favorittbutikk, tok responsen helt av. landsbygda, og svært mange av dem i det som tidligere var tomme bygninger på gardsbruk. kombinerte kafeer og butikker, noen driver med interiør, andre selger lokal mat og håndverk, og mange gjør begge deler. Dette er lavterskel Kjersti Myhre, foto: Kari Finngaard «Jeg opplever at det å ha god plass, både ute og inne, i seg selv er inspirerende.» møteplasser for folk i nærområdet. Men også sugne på ekte opplevelser i omgivelser som ikke nødvendigvis har vært tilgjengelige for hvermannsen. Slike møteplasser evner å spre smitte videre i form av økende engasjement og tro på at det går an også på bygda. Glitrende gründerhistorier som avsidesliggende Skafferiet på Helgøya i Hedmark og Holtan Interiør i knøttlille Verrabotn gir tro og håp: Jeg kan også ta i bruk ubrukt rom og skape noe for andre! Så få vi nå se da, om det blir interiørbutikk, sømverksted skråstrek kafé eller om jeg skal bli økologisk hønsebonde med galleri på låven. Kjersti Myhre Bygdekvinner nr

8 To nye medarbeidere ved hovedkontoret Bygdekvinnelagets hovedkontor har fått to nye medarbeidere. Sigrun Farstad Gregori, som skal jobbe med kommunikasjonsarbeid, og Brita Brekke, som skal være organisasjonskonsulent, de gleder seg til å ta fatt på sine arbeidsoppgaver. Sigrun Farstad Gregori (44) har jobbet med kommunikasjonsarbeid i Landsforeningen uventet barnedød og i bistandsorganisasjonen Star of Hope International i til sammen ni år. I tillegg har hun jobbet som lærer i samfunnskunnskap, historie og tysk ved to videregående skoler, samt at hun har mange års erfaring som frilansjournalist for ulike aviser og tidskrifter mens hun var bosatt i Sveits på 90-tallet. I Norges Bygdekvinnelag skal hun i hovedsak være nettsideredaktør og ta hånd om medlemsbladet Bygdekvinner. Sigrun har statsvitenskap, historie, journalistikk og pedagogikk i fagkretsen. Sigrun er født i Molde, men er oppvokst i havgapet på Farstad ved Hustadvika. Hun har bodd 10 år i utlandet, nærmere bestemt i England, Sveits og Tyskland. - Min utenlandserfaring gjør at jeg setter enda mer pris på de gode sidene ved Norge. En av grunnene til at jeg ønsker å jobbe i Norges Bygdekvinnelag, er at jeg ønsker å bidra til at vi tar vare på det unike ved vår norske kultur. Samtidig er det viktig at norske kvinner føler solidaritet over landegrensene med kvinner som ikke er så privilegerte som vi er. Det vet jeg at Bygdekvinnelaget er opptatt av, sier Sigrun. Sigrun Farstad Gregori skal jobbe med nettsider og Bygdekvinner. Brita Brekke (24) kommer fra Nes i Akershus, og har en Bachelor i Internasjonale Utviklingsstudier fra Universitetet i Ås. Gjennom hele studietiden har hun arbeidet frivillig i Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, og har fått mye god organisasjonserfaring derfra. Hun tar nå over for Ellen Klynderud. Brita starter opp som sekretær for Organisasjonsutvalget, Kultur-og bygdepolitisk utvalg og Mat- og miljøutvalget. I tillegg til det organisatoriske arbeidet kommer hun til å jobbe med GMO, og andre politiske saker som Bygdekvinnelaget er engasjert i. Selv om engasjementet for Bygdekvinnelagets saker startet internasjonalt, gjennom møte med mennesker på bygda i India, agronomistudenter fra Latin-Amerika og bønder i Øst-Afrika, er hun veldig motivert for å arbeide med nasjonale saker i Bygdekvinnelaget. - Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre for fremtiden er å ta vare på det vi synes er bra ved kulturen vår for å sikre mangfold og sikkerhet, både for mennesker og natur. Bygdekvinnelaget er en av de viktigste organisasjonene i landet på disse områdene, og å få jobbe med nærmere sterke kvinner i hele landet for å holde bygdene, jordbruket og mattradisjonene levende er utrolig inspirerende, sier Brita. Brita Brekke skal jobbe som organisasjonskonsulent. 8 Bygdekvinner nr. 1.11

9 Fra Schweigaardsgate 34 F Velkommen til Bygdekvinnelaget, Brita og Sigrun! Bygdekvinnelaget har fått to nye medarbeidere. Brita Brekke er ansatt som organisasjonskonsulent etter Ellen Klynderud og Sigrun Gregori Farstad vikarierer som kommunikasjonsmedarbeider for Ingrid Grene Henriksen. Sigrun og Brita er godt i gang med sine nye arbeidsoppgaver og tilfører allerede organisasjonen viktig kompetanse. Ta med Bygdekvinnelagtes medlemskort på handletur, det kan lønne seg! Medlemmer i Norges Bygekvinnelag har fått tilgang til 35 rabattavtaler gjennom Agrol. Agrol har som formål å framforhandle avtaler som gir gunstigere priser og betingelser på kjøp av varer og tjenester. Agrolavtalen gir deg rabatt på Brilleland, hotell, bil, strøm, dekk og bilrekvisita, byggevarer, tele- og PC- utstyr, tak- og byggelementer, skadedyrbekjempelse, leiebil og installasjonstjenester. Anskaffer du deg AgriCard (gjennom Agrol) får du dessuten rabatt på bensin hos Statoil og Shell. Om du ønsker mer informasjon om avtalene kan du gå inn på eller ta kontakt med NBK-kontoret og få tilsendt Agrols informasjonsbrosjyre. Andre økonomiske medlemsfordeler; Nyhet! Bygdekvinnelagets medlemmer får 10 % rabatt på utvalgte produkter ved besøk på Hadeland Glassverk. Sju nummer/årsabonnement av livsstilsmagasinet Lev Landlig for kr (ordinær pris kr 365.-). 20 % rabatt på Riksteaterets forestillinger. Og gode rentevilkår ved bruk av Landkreditts sparekonto Bruk avtalene til å redusere din families kostnader. Husk også at medlemsfordelene er et godt verveargument. Hjelp oss å informere om juridisk hjelpetelefon! Hjelpetelefonen er en tjeneste er for alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag, og alle de som driver gårdsbruk. Du kan stille spørsmål om alt fra arv, skilsmisse til ektepakter og samboeravtaler. De som ønsker å benytte seg av hjelpetelefonen ringer Norges Bygdekvinnelag tlf for å få telefonnummeret til rådgiveren. Hjelpefondet betaler første samtale til hjelpetelefonen. Bygdekvinner nr

10 PROSJEKT Bygdekvinnelaget nela åpner bygda Ta sjansen! Velkomen til nabolaget! Ta kontakt dersom de treng hjelp eller lurar på noko. Slik var den hyggelege meldinga vi fann i postkassa da vi kom til det nye huset og nabolaget. Sjølsagt fortalde naboen kven ho og mannen var. Mens kom ho over med smakfull lunsj. Sidan vart vi Naboen vår tok sjansen på at vi var vener som ikkje hadde møtt kvarandre enno. Og det var vi og er det framleis. Velkomen-hit-haldning Bygdekvinnelaget åpner bygda er at lokale bygdekvinnelag skal vere motorar for å skape ein velkomen-hit-haldning land med eit anna språk og ein annan kultur. Men - bygd eller ein annan by eller til eit anna bustadfelt eller ein annan gard i same bygda. Kvar plass har sin kultur som ein må bli kjent med når ein kjem ta deg med på det som skjer og be deg heim så du kan få møte familie og vener og få nye vener. Helseminister Velkomen-hit-haldning kan for eksempel skapast med å ha ein helseminister i bygda slik dei gjorde i fristaten Lucky Næroset i Ringsaker i Hedmark. Helseministeren reiser rundt og helsar på alle nye i bygda På bokmål vil det bli hilseminister men det blir liksom ikkje heilt den same forviklinga og humoren og undringa over det. Så helseminister er ordet! Kva med å ha ein helseminister i laget? Det beste er om eg og du og alle blir ein helseminister. Det var det huset vi budde i. 10 Bygdekvinner nr Raus Open Inkluderande Dette er orda Bygdekvinnelaget sine medlemar skal kjenne og øve på, leve etter, lære og ikkje minst lære bort gjennom tiltak og aktivitetar som er inspirert av prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Saman med andre lag og foreningar, politikarar, kommuneadministra sjonen, lokalavisa og alle som vil vere med, skal det lokale bygdekvinnelaget vere motoren som skal dra det heile i gang eller styrke det

11 arbeidet som blir gjort for at nye skal trivast. Kva gjer andre lag? Kva gjer kommunen for at orda raus open inkluderande skal vere ein del av kulturen i bygda når seg orda jo før jo heller R O I eller R Å I. Nye kvinner i Noreg Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane inviterte medlemmar og nye damer i bygda til førjulstreff. 15 damer i alderen 19 til 75 frå sju land møttest. Avslutning med sjølbaka nordlandslefser og gløgg gjorde kvelden fullkomen! Vi vil tru praten gjekk på mange språk både med ord og teikn og med mange tema på tapetet. I Bygdekvinner 2/10 vart det lyst ut ein konkurranse Kvinne og ny i Norge? der Bygdekvinnelagets medlemmar vart oppfordra til å invitere kvinner frå andre land til å fortelje om erfaringar frå arbeidslivet. Ny frist for innlevering er 1.juni så inviter nye kvinner til å bli med i konkurransen! Les om konkurransen på side 31 i dette bladet. Dele og inspirere Vi veit det skjer mykje rundt om. Send inn historien om tiltak i bygdekvinnelaget eller andre lag. Vi tek i mot kort eller lang tekst, med hand eller på data, bilete, i brev eller på e-post eller gje oss ei internettadresse der vi kan hente historien. Dette blir ein bank der ein kan hente idéar når ein sjøl er litt tom. I neste nummer av Bygdekvinner reknar vi med å ha mange gode historiar å dele med lesaren. Og du du blir vel med på inspirasjonsseminar i september? Lykke til med arbeidet! Ingrid Grene Henriksen Prosjektleiar Kommunal- og regionaldepartementet gav tillit og midlar til det to-årige prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Adresse til prosjektet: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland 0135 Oslo eller ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no Har du lyst å lese meir om Lucky Næroset? Bygdekvinner nr

12 Gründersøstre Vår distrikts- og regionalpolitikk legger til rette for økt verdiskaping, mellom anna med å oppfordre til nyskaping. Attraktiviteten i våre lokalsamfunn styrkes med større mangfold i tjeneste- og opplevelsestilbudet. Vi oppfordres alle til å bidra til dette, men ikke alle tar utfordringen. Vi har truffet tre søstre som alle har startet egen virksomhet. Marie (36), Jorid og Randi (begge 33) Vorum vokste opp i trygge omgivelser på gård med melkeog kornproduksjon i Steinkjer. Ingenting i deres oppvekst tilsa vel egentlig at de skulle starte egen næringsvirksomhet. Som veloppdragne, snille og forsiktige jenter var det ikke grensesprengende adferd som kjennetegnet dem. Men en ting er de enige om kan ha hatt betydning. Hele familien var svært sosiale og aktive, så det ble helt naturlig å like å være sammen med folk. Og det kommer godt med når en skal ut å selge seg selv. Marie tok over gården sammen med mannen sin. De satser nå stort på økologisk honningproduksjon og har utviklet nye produkter med smakstilsatt honning og sjokoladekonfekt med honning. Randi Stil og Stemning, som tilbyr dekorering og pynting i store og små rom for alle anledninger. Jorid er førskolelærer og musiker, og tilbyr underholdning Spillerom. Ett av hennes produkter er musikk med trio, som består av henne selv og de to søstrene. Jorid og Randi har jobb ved siden av egen virksomhet. De mener dette gir trygghet som er god å ha og en mulighet til å holde fast ved det de selv vil, selv om det også fører til at ting tar lengre tid fordi de ikke kan bruke all tiden sin til å utvikle virksomheten sin. Hva er det beste med å drive for seg selv? Andres anerkjennelse, andres oppmerksomhet på det at de har startet for seg selv er inspirerende. Å bli betraktet som tøff og modig kjennes godt for meg som av natur er veldig forsiktig, sier Randi. Å være egen herre, egen sjef betyr også mye. Det betyr ikke at det ikke er mye å gjøre. Men en styrer tida si i større grad selv enn både som ansatt eller som melkebonde. Marie sier at selv om hele sommersesongen er travel med honningproduksjon har hun og mannen i større grad styring med rekkefølgen av arbeidsoppgavene nå enn før. I tillegg setter både hun og ungene pris på å ha mulighet til at hele familien mer kan være til stede i hverdagen, og dermed greie å tilpasse arbeidsdagen med et ønsket familieliv. Randi sier at forskjellen på å jobbe som blomster- er at hun i mye større grad får den spenningen og utfordringene hun mener hun trenger for å utvikle seg. Jorid framhever mulighetene for variasjon i arbeidsoppgaver som viktig for seg i fritt spillerom. Hva er de største utfordringene med å drive for seg selv? Alle tre er ennå i oppstartsfasen og deres virksomheter er i stadig utvikling. De henvender seg til ett nytt marked alle tre, der varene og tjenestene de leverer er nye og eksklusive. Rike på penger har ingen av dem blitt foreløpig. Men de er overbevist om at tiden jobber for dem. Framover tror de folk vil være villige til å bruke mer penger på kvalitetsprodukter og nye tjenester. Når de tillater seg å se bakover har allerede mye skjedd i det siste på dette området. De innrømmer at det er utfordrende å ha penger 12 Bygdekvinner nr. 1.11

13 Gründersøstrene fra venstre: Marie Vorum, Randi Vorum og Jorid Vorum. De to førstnevnte er også med i Sparbu Bygdekvinnelag. nok til å utvikle virksomhetene, for eksempel er markedsføring vanskelig. God markedsføring er nødvendig, men hva er den beste måten å markedsføre seg på? På dette området skjer det stadig noe nytt, og det er viktig å være på og hele tiden tenke nytt. mye tid en har å bruke på egen virksomhet og lønnet arbeid er en utfordring. Oppmuntring og tillitt Søstrene har bare godt å si om ulike typer offentlige stimuleringer til næringsutvikling, og anbefaler alle Jorid har deltatt på Innovasjon Norges satsing på unge etablerere gjennom opplegget Alkymisten, og Marie har gått på Etablereropplæring. Å jobbe målbevisst med egen forretningsplan gir et godt grunnlag for å komme i gang og den er en rettesnor for det videre utviklingsarbeidet. Økonomisk støtte symboliserer at noen tror på deg og har tillitt til at du skal få til noe, og det er viktig. Hjelp og støtte henter de også med å delta i ulike nettverk. Både etablerergrupper og nettverkskreditt reditt har de erfaring med. Å treffe andre og å diskutere problemstillinger med andre i samme situasjon betyr mye. I en travel hverdag er det ikke hos hverandre de henter inspirasjon og støtte, men Jorid sier at det hadde betydning for henne at begge søstrene allerede var i gang når hun startet opp. Flere bør ta sjansen Søstrene er entusiastiske når de forteller om livet som næringsutviklere og etablerere. De oppfordrer Selv føler de at de har tatt tak i noe i seg selv, basert på noe de kunne og ville. Og spennende er det, og utrolig lærerikt og utviklende for en selv. Når dette leses, er NM på ski vel over i Steinkjer, og da har Marie levert konfekt til Kongemiddagen hvor Randi har stått for dekorering av lokalene og pyntet bordene. Siri Bruem Bygdekvinner nr

14 Entreprenørskap hva er det? Begrepet entreprenørskap møter til stadighet og det kan brukes synonymt med gründervirksomhet. Det handler om å etablere ny virksomhet, og om evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem. Entreprenørskapskompetanse er relevant for alle områder i arbeids- og næringslivet, både innenfor nye og etablerte virksomheter. I tillegg er blant annet frivillige organisasjoner, bistands- og utviklingsarbeid og kultursektoren viktige samfunnsområder hvor entreprenørskap og innovasjonsprosesser er aktuelt. Ungt Entreprenørskap (UE) Ungt Entreprenørskap arbeider med entreprenørskap i utdanning og tilbyr ulike programmer fra grunnskole til høyere utdanning. Organisasjonen opererer i skjæringspunktet mellom skole og næringsliv, og offentlig og privat sektor. Pedagogikk og programmer er tuftet på metoden «Lære ved å gjøre». Entreprenørskap i skolen legger vekt på at kreativitet kan læres og øves, og alle programmene involverer miljøer utenfor skoleverket. Som eksempel kan nevnes at mange elevbedrifter er bygget opp som en del av opplæring i Ungt Entreprenørskap. Et av mange mål er å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Opplæringen skal bl.a. også fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet. Forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet står også på planen, og samhandlingen mellom lokalsamfunnet, nærings- og arbeidslivet og skolene skal styrkes. Ved å stimulere til samarbeid over landegrensene får opplæringen et internasjonalt perspektiv, og inspirasjon til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng er også et tema. Sist, men ikke minst skal opplæringen utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Sosialt entreprenørskap (SE) - Vilje til endring løsninger på samfunnets sosiale problemer. Ved hjelp av forretningsmessige metoder skapes sosial endring og forbedring av enkeltmenneskers og gruppers livsvilkår. Sosialt entreprenørskap er motivert av å spre både sosial og økonomisk verdiskapning. Verden står overfor utfordringer på områder som bl.a. miljø, klima, fattigdom, helse og utdanning. Mange mener sosialt entreprenørskap tenner et nytt håp om at man kan klare å løse slike problemer ved å arbeide som eller støtte sosiale entreprenører. Det ta utdanning innen Sosialt Entreprenørskap. SE i nærmiljøet? Det er mange som har etablert seg som sosiale entreprenører, men de er ikke alltid så synlige. Finnes det en butikk med et etisk perspektiv? Er det noen som driver et hjelpeprosjekt i inn- eller utland? Noen som har en bedrift med miljøperspektiv? Sosiale entreprenører fortjener å få støtte, så hvorfor ikke invitere dem til et møte i bygdekvinnelaget så de kan få fortelle om sitt engasjement. Ingrid Grene Henriksen Kilder: - Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Wikipedia - Vilje til endring Sosialt Entreprenørskap på norsk; Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig (red.) 14 Bygdekvinner nr. 1.11

15 Ola Nordmann og Miss Universe Tenk deg at du er frå eit fattig land, at du kanskje er enke eller åleinemor. kanskje sjansen og dreg. Du har eit håp om å overleva, skaffe barna dine ei betre framtid og kanskje sende pengar til gamle foreldre i heimlandet. Då godtek du kanskje at mannen er halvgamal og at du oftast blir buande der det er langt mellom postkassene. Men så viser det seg at mannen ikkje er den godhjarta forsørgjaren du hadde ynskt deg. Du utnytta som arbeidshjelp, bli fråteken løna di, ungane dine blir mishandla, alt er rett og slett eit helvete. Du kan ikkje norsk, du har ikkje noko nettverk, ingen sjølvstendig økonomi, og om du går din veg vil du bli sendt ut av verdas beste land. For slike kvinner og slike barn fortener ikkje å bli verande i vårt humane, likestilte og rettskafne samfunn. Du må nemleg ha vore gift med den norske draumeprinsen i tre år før du kan få opphaldsløyve, sjølv om det at viste seg at prinsen vart ein svært ekkel og slem frosk då du kyssa han. nettbruder er valdelege, utnyttande og stygge. Eg seier heller ikkje at alle ikkje-vestlege koner er undertrykte, mishandla og lettlurte. Men eg meiner at regelverket må endrast. Slik det er no, bryt det med menneskerettane. Alle kvinner som oppheld seg i vårt land har rett til å vera omfatta og beskytta av menneskerettane og grunnleggande fridomar. Utlendingsforskrifta opnar for at kvinner som mishandlast likevel kan få opphaldsløyve utan å ha vore gift i tre år fyrst. Dette blir bestemt etter skjønn og er avhengig av at utlendingsmyndigheitene trur på kvinna og historia hennar. Det er uklart kva som i praksis skal til for at kvinner få lov til å bli og det fører sjølvsagt til usikkerheit om kva for rettar og muligheiter desse kvinnene har. Konsekvensen blir at kvinnene blir verande i valdelege og krenkande ekteskap. Kva kan du gjera? Du kan vera nabokjerringa og nettverket. Du kan støtte bygdekvinnelaget ved å vera medlem og med det hjelpe organisasjonen til å arbeide på sentralt plan. Det er systersolidaritet i praksis. Kirsten Inga Kamrud Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er ein viktig markeringsdag der det blir sett fokus på kvinner sin situasjon og posisjon i samfunnet, og på kvinner sine rettigheiter. Norges Bygdekvinnelag har vedteke å sette fokus på utanlandske kvinner sine rettigheiter i Norge: Norges Bygdekvinnelag arbeider for å ivareta kvinners økonomiske, sosiale og kulturelle inviteres inn i fellesskapet. Les meir på Bygdekvinnelaget sine nettsider under Alle kvinner i Norge må ha like muligheter og rettigheter! Bygdekvinner nr

16 EI REISE I LOKALE SMAKAR Gloppen Hotell i Sandane vant Ganefart i Kokk og kjøkkensjef Bodil Fjellestad Eikrem er en av primusmotorene bak lokalmatprosjektet som har gjort hotellet til prisvinner. Vi har vært så heldige at vi får presentere en av oppskriftene hennes i Bygdekvinner. Men først litt om kvinnen bak suksessen. Ungjenta som revolusjonerte kjøkkenet ved Gloppen Hotell Bodil begynte å jobbe som ryddehjelp ved Gloppen hotell allerede som 14-åring, og da bestemte hun seg for å utdanne seg til kokk. - Eg har alltid likt og lage mat og styre på kjøkkenet. Det skal mi mor óg ha litt av æra for, sidan eg har vekst opp med god heimelaga husmannskost, nysteikte brød, kaker og alle dei mest fantastiske luktene frå kjøkkenet kvar ein dag heime. Bodil reiste til Oslo som 17-åring for å bli - Der fekk eg vel alt som skal til av inspirasjon og mot til og fortsette som kokk, her var ingen som helst tvil, eg hadde valt rett yrke! Etter to år og oppnådd fagbrev reiste hun til Bergen og jobbet på Spisekroken i seks år. - Ein av Norges mest sjarmerande restaurantar spør du meg, sier Bodil. Etter dette ønsket hun seg tilbake til Sandane og hun hadde planen klar. Hun ønsket å bruke de lokale ressursene til å lage lokal mat. - Lokal mat er viktig for meg. Det å bruke gode gamle oppskrifter, å ha gardsadressa eller namnet på bonden på menyen som syner kor maten kjem bær direkte frå åkeren kvar einaste dag i sesongen, 16 Bygdekvinner nr. 1.11

17 lokale poteter og grønsaker, fantastisk frukt, økologiske lokale urter og alt eg bare kunne drøyme om. Lokalsamfunnet i Gloppen ble interessert i hva - Sambygdingar er den aller viktigaste kundegruppa vi har og dei skal vi ta vare på, mener Bodil. I oktober 2008 bygde de et produksjonslokale for kjøtt, hvor Bodil ble medeier og daglig leder. Hun inngikk avtaler med lokale bønder slik at hotellet får hele dyreskrotter direkte. De betaler bøndene litt ekstra for å få dette til. Alt blir tilberedt fra bunnen av. - Vi skjærer ned dyra og møyrnar kjøttet godt. Vi lagar heimelaga pålegg, bacon og lignende til frokosten. Til jul lagar vi eige pinnekjøtt, pølser, svineribbe, sylte, lammerull og alt som høyrer til. Tørkinga av spekematen skjer i hotellets gamle stabbur frå 1821, som ligg på eigedommen. Kjøttet som blir produsert i Sandane har sitt eget varemerke: Edelgris frå Fjellbygda, Angus okse frå Rauset, Fjordlam frå Gloppen, Hjort direkte frå jegeren. Bodil forteller at hotellet har merket lokalmatsatsningen positivt. Allerede i 2008 ble Gloppen hotell regionsvinner for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i Ganefart. Gloppen hotell har økt omsetningen sin med en million kroner i året etter at de la om til kun å satse på lokal mat. Gleden over å gå til topps i Ganefart var stor. - Dette er den største prisen eg har vore med på i mi karriere som kokk. Eg er fantastisk glad og stolt over denne prisen. No skal eg bare bevise at vi er verd prisen og halde standaren oppe. Men suksessen har krevd sin kvinne. Det er mye arbeid som ligger bak. Men Bodil er ydmyk og sier at dåkke bygdekvinner har nok eg mykje og lære av. I tillegg skryter hun av de som jobber ved Gloppen hotell. - Eg har med meg ein fantastisk gjeng både i serveringa, på kjøkkenet og i leiinga. Alle har jobba knallhardt for at vi skulle lykkes. Sigrun Farstad Gregori STRUDEL AV GLOPPENEPLER - 8 pers Deig : 1/2 kg hvetemel 2 dl vatn 1 dl olje 1/2 ts salt Ha alt i ei eltemaskin og kjør i ca 10 min. Legg deigen i ein bolle og dekk med matolje og sett kjølig med plast over i min. 1 døgn. Eplefyll: 500 gr epler 50 gr rosiner 50 gr sukker 1 kanelstang 1 stjerneanis med krydder og sukker. Lat dei surre til dei er møyre. Dynk så eit kjøkkenhåndkled i olje og strekk deigen ut over dette. Pass på at deigen blir så tynn så mulig, du skal nesten kunne sjå gjennom den. Ha så på eplefyllet og rull saman som ei rullekake. Strudel steikes i ovnen ved 200 gr i ca min. Strudelen deles i biter på ca 10 cm og serverast lun med vaniljeis og gjerne litt bærcoli. -VELBEKOMME på: Bygdekvinner nr

18 Liv i laga er spalten der lokallagene forteller om sine aktiviteter. Målet er å dele idéer og inspirere til åpne og gode tiltak i laget! Dessverre er det ikke plass til alle som sender inn, men lagrer det vi får tilsendt. Mange lokallag har nettsider. Gå inn på Finn laget under Velg lokallag. Frist for innsending til Bygdekvinner nr. 2/11: 10. april Tema: Miljø Valle Bygdekvinnelag, Aust-Agder, Eventyrkveld i skogen I kulturveka i haust skipa Valle bygdekvinnelag til ein eventyrkveld i skogen. Det er tredje år på rad at bygdekvinnene har kledd dramatisert eit eventyr. I år var det Gullhår og dei tre bjørnane. Dette er den tilskipinga i kulturveka som er mest populær. Små og store går ein halvtimes tid før dei kjem opp til eventyrskogen. Undervegs har dei då treft på Reveenka, Prinsessa på erta, Raudhette, Askeladden og Katten med støvlane. Etter framsyninga vart det bjørnebollar og bamsesaft. Lisbeth Dalquist Homme Valldal Bygdekvinnelag, Møre og Romsdal Alt frå eiga bygd Gåserud Myrum, Ingunn Mosdøl Viki, Malmfrid Nyborg Homme, Kristine Jore, Gunnlaug Tveiten og Lisbeth Dalquist Homme. kommunalt kurs for skule- og barnehagetilsette med bare mat frå eiga og poteter. Heile dagen kunne dei òg nyte nyplukka pærer, plommer,eple og agurkbitar. og kantine. Kommentarane strøymde på: So god mat og heilt annleis Vi har avtale med skulen om markering av havreåret. Elevane får først litt teori om havren. So kjem bygdekvinnene og lagar havrebasert mat saman med elevane. Til slutt har heile mellomsteget eit felles måltid. Lærerikt og sosialt. Astrid Bakke Andersen Nokre av damene som gjorde innsats på kjøkenet 18 Bygdekvinner nr Bygdekvinner nr. 1.11

19 Efteløt Bygdekvinnelag, Buskerud Til seters Efteløt Bygdekvinnelag arrangerte i august kulturarrangementet Til seters i samarbeid med Ytre Sandsvær Historielag. På østsiden av Numedalslågen stilte Tove og Terje Bakke Marstein setervei og stulle til rådighet. Takket være en håndfull spreke karer ble den delvis gjen grodde gamle setervegen ryddet og klar til begiven heten på toppen ble de møtt av nykomponert lokk og lur av Efteløt skole korps. Marit Bjerknes tar i mot kløven med mat fra bygda seter effekter, samt seterbilder. Det ble servert rømmegrøt, bakerovns brød, ost, spekekjøtt, blåbærsyltetøy, kaffe og nykjernet smør. Strikkekoner, hulder og trollunger gjestet stullen. en ridetur på hesten frøken Beate. Det var dans til musikk av Hælmstubben, og selveste budeia over alle budeier, Ingeborg Tanberg, hadde oppvisning i dans og kinning av smør. Viggo Finnerud fortalte hvordan det var å være barn på setra i 40- åra. og høre eventyr. Hestene kom opp lia, ledet av Øyvin Rogstad, med kløv av matvarer. Dyra på stullen gjorde dagen livaktig og var til stor glede, og med spillemenn og seterjenter var de 250 frammøtte svært fornøyde. Inger Ulleberg Ingeborg Tannberg, bygdas eldste opprinnelige seterjente Tove og Terje Bakke Marstein blir takket for lånet av seterstul Bygdekvinner nr Bygdekvinner nr

20 Hodalen Bygdekvinnelag, Hedmark Strikkeutstilling forsamlingslokalet Fjelly. Det ble samlet strikkeplagg fra liten og stor. tidligere bygdekvinner har gjort. I tillegg til strikkeutstillingen hadde en av våre medlemmer, Rachel Haarseth, salgsutstilling av akvareller. Hun har hentet et motiver fra bygda og omegn. Solveig Aas Rye var gjesteutstiller med glasskunst, og stilte blant annet ut smykker, uroer og lekre e fat. Det var mange besøkende. Slik ble de besøkende ønsket velkommen på trappa. Nes og Helgøya Bygdekvinnelag, Hedmark Kvinneliv på tvers av kulturer Nes og Helgøya Bygdekvinnelag har hatt kurs over to kvelder under overskriften Kvinneliv på tvers av kulturer. Den første kvelden var det fokus på Etiopia, hvor Marit Bakke fortalte om My Sisters et kvinnenettverk i Etiopia. Nydelig etiopisk mat ble servert av etiopiske Almaz som bor på Hamar, og det ble Den andre kvelden var mange lokale kvinner med en annen etnisk opprinnelse invitert til å fortelle om sitt fødeland, og gi oss en smak i form av en matrett. Kvinner fra Thailand, Filippinene, Tyskland, Nederland, Tyrkia og USA formidlet mye interessant. I tillegg hadde vi både danske og russiske kvinner blant de frammøtte. Kurset samlet 30 deltakere begge gangene, og vi ser på det som så vellykket at vi ønsker å gjenta det. Ragnfrid Granerud Kvinner fra hele verden fortalte om sitt fødeland 20 Bygdekvinner nr. 1.11