DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT. St.meld. nr. 51 ( ) Helikopter i politiet. NB Bana Dsrpottablioteket 8605 Moi Rana

Transkript

1 DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT St.meld. nr. 51 ( ) NB Bana Dsrpottablioteket 8605 Moi Rana

2

3 Innhold 1 Innledning og sammendrag Innledning og bakgrunn for meldingen Sammendrag Hovedkonklusjoner 7 2 Erfaringer mcd bruk av helikopter innen politiet Erfaringer mcd helikopter i politiet i Norge Bruk av politihelikopter i andre land 8 3 Politiets behov for helikopterstøtte Resultater fra høring om politihelikopter Funksjoner som gjør helikopter egnet til bruk i politiarbeid Oppdragsvolum Geografisk dekning Beredskap, reaksjonstid og effektivitetskrav 14 4 Krav til politihelikopterfunksjonen 17 5 Helikopterressurser til politioppdrag Helikopterressursene i Norge Redningstjenesten - redningshelikoptere Forsvaret Luftambulansen - ambulansehelikoptere Andre stadige helikopterressurser Alternative løsninger for sikring av politiets behov for helikopterstøtte Egen politihelikoptertjeneste Leie av helikoptertjeneste fra sivilt selskap og eventuelle andre samarbeidsmodeller Dagens ordning, der rekvirenten betaler for bruken av helikopterressurser 24 6 Kostnadsberegninger av ulike alternativer Elementene i kostnadsbildet Kostnader ved politihelikopterfunksjon Kostnader ved egen politihelikoptertjeneste Kostnader ved kontrakts alternativet 28 7 Departementets vurderinger 30 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser Administrative konsekvenser 31 9 Bakgrunnsmateriale og kilder... 32

4 Tabeller 3.1 Aktuelle oppdrag for politi helikopter samt politihelikopterets funksjon i disse oppdragene En mulig fordeling av brukstid for politihelikopter pr. oppdragstype Effektivitetskrav for politihelikopter pr. oppdragstype Sammenstilling av krav til politihelikopter pr. oppdragstype Militære helikoptere i Norge Fire varianter av egen helikoptertjeneste i politiet Kostnader ved egen politihelikoptertjeneste med eid helikopter Kostnader ved egen politihelikoptertjeneste med innleid Geaset) helikopter Kostnader ved etablering og drift av egen politihelikoptertjeneste over en 8-årsperiode, eid helikopter sammenlignet med leaset helikopter Kostnader ved kontraktsalternativet over en 8-årsperiode 28 Figurer 3.1 Rekkevidde innen 1, 2og 3 timer for helikopter med marsjfart ca. 220 km pr. time stasjoner i Osloområdet Akkumulerte kostnader (nåverdi) over en 8-årsperiode ved egen politihelikoptertjeneste (eid helikopter og leaset helikopter) samt kontraktsalternativet Akkumulerte kostnader (nåverdi) over en 8-årsperiode ved egen politihelikoptertjeneste (eid helikopter og leaset helikopter) samt kontraktsalternativet 29

5 DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT St.meld. nr. 51 ( ) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 8. juni 2001, godkjent i statsråd samme dag. 1 Innledning og sammendrag 1.1 Innledning og bakgrunn for meldingen Justisdepartementet fremlegger med dette en stor tingsmelding som vurderer politiets behov for helikopterstøtte og hvilke krav som stilles til et eventuelt politihelikopter. Meldingen gir videre oversikt over aktuelle helikopterressurser og hvor dan politiet kan få dekket sitt behov for helikop terstøtte. Forslaget om å etablere en egen helikoptertje neste i politiet har vært tatt opp flere ganger de siste årene. Hovedtrekkene i saken kan oppsum meres slik: 1. Stortingsrepresentant Roy N. Wetterstad frem met i Dok 8:88 ( ) forslag om etablering av fast helikoptertjeneste i politiet. 2. I Innst. S. nr. 107 ( ) fikk regjeringen oversendt forslag om etablering av fast helikop tertjeneste i politiet til utredning og uttalelse. Utredningen skulle vurdere spørsmålet om det burde gjennomføres et prøveprosjekt med heli koptertjeneste i politiet. 3. I tråd med Stortingets vedtak pekte Justisde partementet ut en intern arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere. 4. I Stprp. nr. 1 ( ) uttalte Justisdeparte mentet at det ikke er behov for å gjennomføre et særskilt prøveprosjekt for helikoptertjeneste i politiet. Anbefalingen fra departementet var at praksis med leie av helikopter burde videre føres og forbedres. Det burde arbeides bl.a. med sikte på å inngå rammeavtaler med aktuel le utleiere om helikoptertjeneste til politiet. 5. I tilknytning til Budsjett-innst. S. nr. 4 ( ) ble det vedtatt å igangsettes et 2-årig prøve prosjekt med helikoptertjeneste i politiet med oppstart i løpet av Stortinget bevilget 5 millioner kroner til prosjektet. 6. Justisdepartementet ga 19. februar 1997 lands delspolitimesteren for Østlandet i oppdrag å gjennomføre prøveprosjektet. Landsdelspoliti mesteren inngikk avtale med et ervervsmessig luftfartsselskap som stod operativt og teknisk ansvarlig for driften av fartøyet. Det var politiut dannet personell som var flygere. 7. I St.prp. nr. 1 ( ) ble det redegjort for prøveprosjektet og evalueringen av dette og konkludert med at innleie ved behov var det beste alternativet. 8. I forbindelse med behandlingen av Budsjett innst. S. nr. 4 ( ) ble det vedtatt å

6 6 St.meld. nr foreta en ny gjennomgang av kost/nytteeffek ten ved egen helikoptertjeneste i politiet, uten at det belastes det ordinære driftsbudsjettet, og forelegge dette for Stortinget. 9.1 tråd med Stortingets vedtak pekte Justisde partementet ut en intern arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere St.prp. nr. 1 ( ) ble det redegjort for arbeidet med å vurdere kost-nytteeffekten ved egen politihelikoptertjeneste i politiet. Det ble anbefalt å ikke opprette egen helikoptertjenes te nå. Det burde settes i gang arbeid som så på mulighetene for konkrete avtaler med sivilt luftfartsselskap. I tillegg burde det tas initiativ til å utrede mulighetene for et bedre struktu rert samarbeid mellom forsvaret og politiet Budsjett-innst. S. nr. 4 ( ) ble det bedt om at departementet, i egen sak til Stortin get i løpet av våren 2001, vurderte ulike alterna tiver for å dekke politiets behov for helikop terstøtte. I Budsjett-innst. S. nr. 4 ( ) sier justisko miteen: «Komiteen viser til at justiskomiteen i Budsjett innst. S. nr. 4 ( ) ba departementet foreta en ny gjennomgang av kost-nytteeffek ten ved egen helikoptertjeneste i politiet, uten at dette belastes det ordinære driftsbudsjettet. Komiteen peker her også på muligheten for samarbeid med andre offentlige etater. Komite en registrerer at arbeidsgruppen som har utre det dette har beregnet kostnadene i etable ringsåret ved en egen helikoptertjeneste i politiet til å være 17 mill. kroner (leie) til 34 mill. kroner (eie). Komiteen merker seg at departementet et ter en helhetsvurdering ikke anbefaler oppret tet en egen helikoptertjeneste nå, men først vil vurdere andre alternativer for å dekke de vik tigste behovene politiet har. Det pekes her på mulighetene for konkrete avtaler med sivile selskaper eller et fastere samarbeid mellom forsvaret og politiet når det gjelder helikopter støtte; det siste er noe Sårbarhetsutvalget tar til orde for. Komiteen ber om at departementet i egen sak til Stortinget i løpet av våren 2001, vurderer ulike alternativer for å dekke politiets behov for helikopterstøtte. Departementet bes vurdere bl.a. behov for døgnberedskap og ulike poli tioppdrag knyttet til for eksempel ran, biljakt og smugling. Komiteen vil også ha belyst mu ligheter for samarbeid med andre offentlige etater, for eksempel Forsvaret og samferdsels etater». 1.2 Sammendrag Kapittel 1 redegjør for bakgrunnen for stortings meldingen og departementets hovedkonklusjoner. Det gis videre en kortfattet oversikt over innholdet i de enkelte kapitler. Kapittel 2 omhandler erfaringer fra tidligere bruk av helikopter til løsning av politioppdrag i Norge. Kapitlet tar for seg erfaringer gjort under politiets prøveprosjekt med eget helikopter i I kapittel 3 gjøres det en analyse av hvilket behov politiet i dag har for helikopterstøtte ut fra ulike oppdragstyper, oppdragsvolum, behovet for geografisk dekning, krav til beredskap, reaksjons tid og effektivitet. Kapitlet beskriver oppdragsty per der bruk av helikopter er særlig aktuelt, med vekt på helikopterets oppgåver og funksjon i opp draget. Det redegjøres også for uttalelser fra en gruppe politimestere, som ble anmodet om å gi uttalelse om kost-nytteeffekten ved egen politiheli koptertjeneste. Kapittel 4 tar for seg hvilke krav som må stilles til helikopterets yteevne, utstyr, beredskap, base lokaliteter og bemanning. Det forutsettes her at en eventuell helikoptertjeneste i politiet skal oppfylle norsk luftfarts krav til sikkerhet, samt gjeldende europeiske krav som Norge har sluttet seg til. Det te krever bl.a bruk av to-motors helikopter for fly ging så vel dagtid som nattetid, samt ved flyging over vann. Helikopteret må utstyres med utrust ning som gjør det hensiktsmessig for de oppdrags typer det er klarert for. Helikopterressursene i Norge kan deles i en sivil og en militær del. En oversikt over disse, samt hvordan et samarbeid med offentlige instanser og sivile selskaper kan dekke politiets behov for heli kopterstøtte, er det gjort rede for i kapittel 5. Det finnes i praksis tre hovedmodeller for heli kopterstøtte til norsk politi: 1. Dagens ordning, som innebærer at rekvirenten leier og betaler for helikopter etter behov. Heli kopteret som leies, vil normalt ikke være politiutstyrt. 2. En forbedring av dagens ordning gjennom samarbeidsavtaler med andre offentlige instan ser, eventuelt også med sivile helikopterselska per. Dette vil gjøre det mulig at helikopteret tilpasses politiets utstyrsmessige behov. 3. Egen organisert politihelikoptertjeneste med politiutstyrt helikopter og sentral styring/prio ritering av oppdragsforespørsler. Dette alterna tivet kan omfatte både kjøp og leie av helikop ter, driftsorganisasjon og teknisk tjeneste. Eta-

7 St.meld. nr blering av en egen politihelikoptertjeneste har det lengste tidsaspektet før tjenesten er opera tiv. Kapittel 7 inneholder departementets vurderinger av hvordan politiets behov for helikopterstøtte kan sikres mest mulig kosteffektiv. I kapittel 8 behandles økonomiske, organisato riske og administrative konsekvenser av departe mentets forslag. Kapittel 9 er en oversikt over bakgrunnsmateri ale. 1.3 Hovedkonklusjoner Et helikopter betraktes av de aktuelle rekvirentene (politidistriktene og politiets særorganer) som et helt nødvendig redskap kun i et fåtall situasjoner/ oppdragstyper, men som en svært nyttig tilleggs ressurs ved løsning av forskjellige politioppdrag. Oppdragstypene er nærmere gjennomgått under pkt Dersom man ønsker å styrke politiets helikop terstøtte i forhold til dagens sitasjon, kan dette enten gjøres ved å etablere en egen politihelikoptertjeneste eller ved å inngå formalisert leieavtale med ett eller flere sivile selskaper. Justisdepartementet legger til grunn at en egen politihelikoptertjeneste ville gitt en god løsning for politiet, men er, i likhet med flertallet av de politi mestre som har uttalt seg, i sterk tvil om binding av beløp i størrelsesorden millioner kroner pr. år over et lengre tidsrom vil gi den ønskede effekten i forhold til investeringene. Etter departementets syn bør det i stedet eta bleres en løsning som baserer seg på en formali sert leieavtale med ett eller flere sivile selskaper og eventuelt samarbeidsordninger med andre offent lige aktører som benytter helikopter. Dette be grunnes med at en slik løsning gir et tilbud til et større geografisk område for en kostnad som vil være lavere enn for en egen politihelikoptertjenes te som ut fra bl.a. kostnadene vil måtte begrenses til ett helikopter stasjonert på Østlandet. I tillegg vil en slik ordning innebære fleksibilitet i forhold til hvilke ressurser som blir valgt benyttet på heli koptertjeneste, og vil dermed gi politiets ledelse mulighet til å vurdere til enhver tid hvilke tiltak og virkemidler som er mest hensiktsmessige for å nå etatens målsettinger.

8 8 St.meld. nr Erfaringer med bruk av helikopter innen politiet 2.1 Erfaringer med helikopter i politiet i Norge Stortinget bevilget i 1996 fem millioner kroner til et prøveprosjekt med politihelikopter på Østlan det. Oppgåvene som skulle legges til helikopteret var «søk etter savnede og ettersøkte personer, tra fikkovervaking, overvaking i forbindelse med statsbe søk og andre store arrangementer, eller andre formål som det er naturlig å benytte et slikt helikopter til». I samarbeid med Luftfartsverket og på bakgrunn av prosjektets rammebetingelser, ble det utarbeidet en kravspesifikasjon med sikte på å inngå en avtale med et ervervsmessig luftfartsselskap, og etter gjennomført anbudsrunde slik ble det inngått en kontrakt om gjennomføring av et prøveprosjekt fram til 1. mai Operativ drift av helikopteret startet 12. desem ber 1997 med base på Oslo Lufthavn, Fornebu med senere flytting til Gardermoen. Helikopteret hadde beredskap/tjenestetid alle hverdager mellom kl Planlagte oppdrag utenom denne ti den og i helgene ble gjennomført etter nærmere avtale med operatørselskapet. I perioden juni juli 1998 og februar-april 1999 ble det gjennomført døgnberedskap. Reaksjonstid (tiden fra oppdraget er mottatt, vurdert og til helikopteret er i lufta) var sått til 15 minutter i tidsrommet kl og 60 minut ter mellom kl I prøveperioden ble det gjennomført 393 opp drag fordelt på 654 flytimer. Størst andel oppdrag var knyttet til trafikkontroll med 53 oppdrag og 107 flytimer. I alt ble 111 forespørsler om bistand fra politihelikopteret avvist, i hovedsak på grunn av at oppdraget lå utenom beredskapstid eller at opp draget ble funnet uegnet for politihelikopter. Prøveprosjektets egen prosjektgruppe utarbei det en evaluering der det blir påpekt at helikop teroppdragene representerte en kvalitetsheving gjennom «økt effektivitet, ressursbesparelser og bedre utført polititjeneste». Gruppen konkluderte med at det bør etableres en fast helikoptertjeneste i politi et, og at denne primært bør etableres ved at politiet leier (leaser) helikopteret, leier den tekniske tje nesten, men etablerer egen driftsorganisasjon. I tillegg til erfaringene fra prøveprosjektet, har politiet også vunnet erfaring gjennom bruk av heli kopter for å overvake og kontrollere trafikken, pu blikumstilstrømning, VIP-transporter og objekto vervåking (arenaer, hoteller, tele-, kraft- og vann forsyning 0.a.) i forbindelse med OL på Lilleham mer i Helikopterstøtten bidro med riktig informasjon til rett tid til politiets hovedkvarter gjennom varmesøkende kamera/videoopptak og overføring av videobilder slik at politiets ledelse lettere kunne vurdere og analysere utviklingen ved å observere situasjonene løpende. Gjennom sambandsutrustning og annet funksjonelt utstyr, var helikopteret forberedt til å være en framskutt kommandoplass/ledelsesplattform. Ved statsbesøk og tilsvarende oppdrag hvor de besøkende trenger spesielle beskyttelsestiltak, har politiet god erfaring fra bruk av helikopter. Det er benyttet leid helikopter fra sivilt selskap og/ eller fra Forsvaret. Innleide sivile eller Forsvarets helikoptere har ikke vært utstyrt fullt ut med den tekniske utrustningen som er ønskelig for denne oppdragstypen. 2.2 Bruk av politihelikopter i andre land Sverige Politiet i Sverige etablerte allerede i 1964 Polis flyget, under navnet Rikspolisstyrelsens Flygverk samhet. I dag har Polisflyget 7 helikopter fordelt på 5 baser (4 i Sør Sverige og 1 i Nord Sverige). Tjenesten utfører oppdrag knyttet til ettersøking av savnede personer (redningstjeneste), som platt form for observasjon og radiosamband ved bran ner, trafikkovervåking, forfølgelse og lignende. Tidligere var Polisflyget også ansvarlig for ambu lanseflyging. Dette er nå organisert i egen virk somhet. Polisflyget har egen flyskole som gir en 10 må neders utdannelse rettet mot tjeneste på politiheli kopter. Politiet eier seiv sine helikopter, og har på bakgrunn av strengere krav til sikkerhet i framtidi ge nye felles europeiske luftfartsbestemmelser, bl.a. for flygning over tettbebygd område og i mør ke, bestilt 6 nye to-motors helikopter. Disse heli koptrene vil være utstyrt med varmesøkende ka-

9 St.meld. nr mera. I dag disponerer Polisflyget to varmesøken de kamera som må transporteres og monteres ved behov. I starten utgjorde trafikkontroll en vesentlig del av oppdragene for politihelikoptertjenesten i Sveri ge. Trafikkoppdragene har etter hvert fått lav prio ritet, og antallet slike oppdrag har sunket drastisk. Dette har sammenheng med at andre, alternative kontrollmetoder og -hjelpemidler som har vist seg mer kostnadseffektive. Det har derimot vært en økning i oppdrag knyttet til spaning, som utgjør 20 % av alle oppdrag. Andre oppdragstyper som har økt er søk/redning av savnede personer og over vaking av verditransporter. Til forskjell fra Norge har politiet i Sverige an svar for fjellredning. Dette er en tjeneste som i Norge utføres av Redningstjenesten. Svensk politi har ikke et formalisert samarbeide med Forsvaret tilsvarende det man har i Norge (jf- Instruks for Forsvarets bistand til politiet i fred, fastsatt ved kgl. res. 13. februar 1998). Danmark Politiet i Danmark har ikke etablert egen tjeneste med politihelikopter. Politiets behov for helikop terstøtte dekkes primært ved bistand fra forsvarets luftfartøyer. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom forsvaret og Rigspolitichefen om bistan den, som reguleres etter relativt detaljerte ret ningslinjer. Rigspolitichefen avsetter ca. 1.5 millioner dans ke kroner i sentrale midler som dekker politidistriktenes kostnader når de rekvirerer bistand fra Forsvaret. I følge Rigspolitichefen fungerer ord ningen tilfredsstillende. Det er for øvrig bestemt at Rigspolitichefen in nen utgangen av år 2002 skal utarbeide en analyse av fordeler, ulemper og økonomiske konsekvenser ved at politiet etablerer og opererer en egen heli kopterenhet. Andre land Egen fly-/helikopteravdeling innen politiet finnes bl.a. i følgende europeiske land (antall helikoptere i parentes): Nederland (6), Belgia (6), Frankrike (42), Tsjekkia (8), Storbritannia (28), Tyskland (209, hvorav 109 i Bundesgrenzschutz) og Spania (16). Sveits har ikke egen politihelikoptertjeneste. Den mest vanlige modellen for helikopterstøtte til politiet er eide helikoptere med nødvendig poli tiutstyr organisert i en egen tjeneste. Helikoptrene blir bemannet med politiutdannede flygere og bi sittere. Det er blitt gjort forsøk med sivile flygere bl.a. i Belgia og Nederland, men erfaringen var at disse måtte gis tilleggsutdannelse for å utføre poli tiflyging og politioppdrag. Storbritannia benytter sivile flygere som under oppdrag har ansvar for maskinen og det flyteknis ke. Flygeren har ikke noen politifaglige oppgåver og kan konsentrere seg om å fly helikopteret frem for å være en politibetjent på oppdrag. Deres erfa ring fra delingen av ansvaret er god og ordningen vurderes ikke som konfliktskapende.

10 10 St.meld. nr Politiets behov for helikopterstøtte 3.1 Resultater fra høring om politihelikopter Politidirektoratet sendte den 1. februar 2001 ut hø ringsbrev til et representativt utvalg av politimes tere 1. Hovedspørsmålet var «om politimestrene an ser at opprettelse av en permanent helikoptertjeneste i politiet vurderes slik at nytteverdien kan forsvare de budsjettmessige kostnader». Det innkom svar fra 12 politimestere, og resul tatet kan oppsummeres slik: Kun 3 politimestre ønsker en egen helikopter tjeneste i politiet ut fra en vurdering av behov i fremtidig polititjeneste, men en er i tvil om det er riktig tidspunkt å etablere helikoptertjeneste nå. To politimestre mener at bistand fra Forsvaret langt på vei dekker deres behov, gitt at den er tilgjengelig. Hele 7 politimestre mener at opprettel sen av en permanent helikoptertjeneste i politiet ikke har en nytte som kan forsvare kostnadene. I høringsuttalelsene ble behovet for bruk av helikopter til utøvelse av tjenesten beskrevet slik : - Utrykning over lange distanser i distriktene. - Hasteoppdrag som krever styrking av perso nell. - Forfølgelse av forbrytere som flykter i motor kjøretøy. - Økning av den følte oppdagelsesrisiko. - Søk etter savnet person på land. - Dagens ordning med bruk av Forsvaret eller sivilt selskap er tilfredsstillende. - Samfunnet forventer at politiet har en helikop tertjeneste i kriminalitetsbekjempelsen. - Allmennpreventivt virkemiddel innenfor flere kriminalitetsområder, ikke minst de alvorligste narkotika- og vinningskriminelle. - Allmennpreventivt overfor «verstinger» i trafik ken. - Grensekriminalitet, med bistand fra helikopter ved spaningsoppdrag. I vurdering av hvor ett eller flere helikopterbaser skal plasseres er utgangspunktet for uttalelsene 1 Oslo, Halden, Fredrikstad, Hamar, Asker og Bærum, Nord- Jarlsberg, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og Sør-Varanger forskjellig. Politimestrene fra Østlandsområdet på peker at det største behovet ligger der, mens and re henviser til større avstander ved hasteoppdrag med forflytning av materiell og utstyr. Flere påpe ker at et mer formalisert og forenklet samarbeid med Forsvaret og/eller lokale, sivile selskaper, i stor grad vil dekke deres behov for helikopterstøt te i distriktene. Flere påpeker at kostnadene knyt tet til bruk av redningstjenestens helikopter ved søk etter savnede personer er så store at det bør finnes rimeligere alternativer. Samtlige høringsvar uttrykker bekymring mht. finansieringen av en eventuell egen helikoptertje neste i politiet, og da spesielt om kostnader knyttet til denne tjenesten over tid blir tatt fra politiets ordinære driftsbudsjetter uten at overføringene øker tilsvarende. Politimesteren i Oslo uttaler at «overfor de områder som politiet skal priorite re - en trygghetsskapende uniformert polititje neste så nær publikum som mulig og en høyere kvalitet og fart på etterforskningen - synes ikke helikopter særlig formålstjenlig. Man vil kunne oppnå betydelig større effekt av disse midlene ved å benytte andre polititiltak». Flertallet av høringsuttalelsene peker på at det oppstår situasjoner hvor det er hensiktsmessig og ressursbesparende å benytte helikopter, men at det er relativt sett få oppdrag hvor løsningen av oppdraget krever bruk av helikopter. Samtidig et terlyser flere en avklaring på hvor og når politiet kan innhente eksterne helikopterressurser, samt en enklere avtale mellom politiet og Forsvaret/ Redningstjenesten. 3.2 Funksjoner som gjør helikopter egnet til bruk i politiarbeid Nytteverdien av et helikopter som redskap for politiet vil være knyttet til dets anvendelse ved: - Visuell observasjon (generell rekognosering og overvaking). - Teknisk rekognosering, overvaking og doku mentasjon (filming, fotografering, bildeoverfø ring etc).

11 St.meld. nr Transport av materiell og personer. Forebygging av kriminelle/uønskede handlin ger og hendelser gjennom synlighet og tilgjen gelighet. Operativ kontroll og ledelse av politiaksjoner. En arbeidsgruppe som avgå innstilling 3. septem ber 2000 om kost/nytteeffekten ved en egen heli koptertjeneste i politiet, skisserte følgende forut setninger som vilkår for en full utnyttelse og effek tiv bruk av helikopter i et bredt spekter av politioppdrag: - Helikopteret må være av typen to-motors, og med tilstrekkelig ytelse for flyging med én mo tor ved maksimal last. - Helikopteret må ha en flytid på minimum 2 timer 30 minutter, låstet med 500 kg nyttelast/ personlast. - Helikopteret må være forlagt på en base ikke mer enn ca. 10 minutters flytid fra oppdrag med akuttpreg. - Helikopteret må ha full politiutrustning, inkl. noe redningsutstyr. - Reaksjonstiden (tiden fra oppdraget er mottatt og til helikopteret er i lufta) på dag og kveld må være 5 minutter, og på nattetid 15 minutter. Hvis disse forutsetningene ikke er oppfylt, vil heli kopter ha en mer begrenset rolle i forhold til aktuelle oppdrag. Arbeidsgruppen vurderte at nytteeffekten av politihelikopter med stor sannsynlighet vil inntreffe i forhold til følgende oppdragstyper: - Søk/redning etter savnet/forsvunnet person før eller der det ikke er aktuelt å sette inn red ningshelikopter. Nytteeffekten vil primært be stå i økt sannsynlighet for å finne/lokalisere savnede personer raskt. - Spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet. Nytteeffektene av politihelikopter er økt trygg het for politiets bakkemannskapene i operativ virksomhet, samt kvalitetsheving på gjennom føring og forbedret bevissikring. - Kontroll/oppsyn/utrykning i forbindelse med natur/miljø/miljøkriminalitet (kyst, fjell, indu stri). Nytteeffekten vil være et mer effektivt oppsyn over større områder i natur/miljøover våkingsoppdragene. - Kontroll/overvaking i forbindelse med masse ansamlinger/-forflytninger (idrettsarrangemen ter, demonstrasjoner, etc). Nytteeffektene vil først og fremst være en forbedret operativ le delse i oppdrag knyttet til masseansamling av mennesker, og bedre direkte kommunikasjon/ meldinger til demonstranter/folkemassen/ personer på bakken. For de øvrige oppdragstypene som er vurdert, hev der arbeidsgruppen at det er mindre sannsynlig at politihelikopter tilfører politiet en vesentlig nytte. Nytteeffektene vil være tydelige bare for et begren set antall oppdragstyper, og dermed også et rela tivt lite antall oppdrag. Videre vil ikke politihelikopter nødvendigvis medføre styrking av de oppdragstypene der det er viktigst at politiet forbedrer sin evne til effektiv handtering (med unntak av oppdragstypen «Søk/ redning etter savnet/forsvunnet person»). Tabell 3.1 gir en skjematisk oversikt over aktu elle politioppdrag (oppdragstyper) og hvilke funk sjoner politihelikopteret forutsettes å ha. Hvilke av disse hovedfunksjonene som er mest framtreden de vil variere med ulike politioppdragstyper, og framgår av tabellen. Det er oppdragstyper i tabelloversikten, som er avhengig av flere forutsetninger for å få til et vel lykket resultat med bruk av helikopter (for eksem pel ved ran - hendelsen inntreffer plutselig og inn satsen lar seg ikke planlegge på forhånd. Ran av post, bank og verditransporter utføres raskt og sy nes ofte å være godt planlagt. Ranet er ofte over i løpet av noen få minutter. Det legges opp til raskt å skifte biler, forkledning og andre tiltak som for søker å vanskeliggjøre politiets arbeide for å få til en vellykket flukt). Helikopteret må først og fremst være tilgjenge lig og i rimelig nærhet av åstedet. Politiet må fra første stund vite på hvilken måte gjerningsmenne ne har tatt seg fra åstedet og været må være til fredsstillende. Det er departementets vurdering at disse forut setninger sjelden vil være oppfylt og at ett helikop ters nytteverdi derfor lett vil bli overvurdert. 3.3 Oppdragsvolum Det er forbundet med store vansker å kunne gi et sikkert anslag på hva som er et riktig eller optimalt antall brukstimer for et politihelikopter i Norge. Dette vil videre være avhengig av kriminalitetsbil det, befolkningsmessige og geografiske forhold, dekningsområder m.m. I det følgende er det foretatt en vurdering av aktuelt oppdragsvolum ut fra tre tilnærminger: - Omfanget av rekvirering av helikopter før Prøveprosjektet med politihelikopter i 1998/ Volum og egnethet for politihelikopterinnsats

12 12 St.meld. nr CU Q o cd bæ 3 bæ.ti v f, ;=3 e ± cu <u -g cu i J2^ tu cu v- t» X X! XXX X X X X X X cu o, CL) C CD cn ro CL CL O cu c c =3 un a> +-> Cl O '+-1 o CL +-1 ra m i 1 Q. O "o Q. CL Q. O _ai "ai å < cn ai X!."3 Jf O *j Js <u "cw1 "oj -a s > >s "o Jr ill ud a > 75 o a^ c cu o E cu CU 3 11 CU M CU Q 6 8Pu. ill 22 <U >-, gg, c do 1 <*> I *i3.? i i ill 11*.s o u c.s 0) q «cd w 5" > 11 Z cfl (U O > g s5s I -a a. a O XXXXX XX XXX rs rs rs rs rs rs rs?s rs rs rs rs rs rs k> >s> sx' txr* bx?4 hxr* b»^1 b*4 rs ('S rs rs rs rs rs rs rs r*s k*s i^s : : : : : i : cd : & : : i : i ' : i uiiilfi il i il i i fli i i i Illllllililtlllillltllll i-5 c\i co <& iri odos o i-ic\ioo^l6c 5 T ( i!«i O : cu : i- : T3 : a d : S i T3 : C : 3 j.5f i cn : en : <u : a! en : a : C : s i a : ca : bæ : o3 : 5-, : & ' O aj 0) cn CD g CO.9

13 St.meld. nr anslått med utgangspunkt i politiets oppdrags typer. Ut fra disse tilnærminger kan det skjønnsmessig konkluderes vedrørende et sannsynlig framtidig oppdragsvolum for helikopterbruk i politiet i Nor ge. Det eksakte omfang av bruken av politihelikop ter i Norge før prøveprosjektet med politihelikop ter er det ikke mulig å finne sikre tall for. Det har vært gjort forsøk på å kvantifisere dette, men det finnes ikke underlagsmateriale som gjør det prak tisk mulig. I prøveprosjektet ble det, med politihelikopte ret, fløyet til sammen ca. 600 timer over ca. 16 måneder, altså ca. 450 timer i året. I tillegg kom mer et mindre antall timer innleid helikopterbis tand, først og fremst fra Forsvaret i forbindelse med statsbesøk, etc. De fleste politidistriktene som hadde støtte av helikopteret oppgir at dette innebar en hyppigere bruk enn det som hadde vært vanlig tidligere. Der for er det sannsynlig at forbruket før 1998 har lig get godt i underkant av 400 timer pr. år for hele landet. Prøveprosjektets evalueringsgruppe la til grunn anskaffelse av ett politihelikopter. Dette vil le, slik man da vurderte situasjonen, dekke det vesentligste av politiets behov, også i forhold til hva som var et realistisk nivå på en framtidig politi helikoptertjeneste. Ett politihelikopter innebærer i praksis en flytid på i størrelsesorden inntil 1000 timer pr. år. Evalueringsgruppen vurderer behovet noe an nerledes enn brukerne seiv. Dette skyldes flere forhold: - Det har tidligere (før prøveprosjektet) sann synligvis vært et lavere uttak av helikoptertje nester enn det optimale, basert på en kvalifisert vurdering av egnethet og kostnader. Grunnen til dette er at politiet ikke har hatt den nødven dige erfaring og kunnskap med denne type ressurser for å gjøre en fullgod vurdering. - Det har vært lite tradisjon for å benytte helikop ter i de fleste politidistrikter (unntatt i red ningsoperasjoner og visse sjeldent forekom mende oppdragstyper som anti-terroroperasjoner og statsbesøk/vip-besøk). - Politimestrene har av budsjettmessige årsaker i liten grad sett rom for å frigjøre midler til leie av helikopter. Det er derfor naturlig å anta at politiet kan ha hatt et visst «underforbruk» av denne type ressurser og at oppdragsvolumet for et fremtidig helikopter vil ligge noe høyere enn det politidistriktenes tilbake meldinger tilsier. Legges det imidlertid opp til at helikopterbruken skal dekkes av det enkelte polti distrikt innenfor ordinære budsjettrammer, må oppdragsvolumet imidlertid påregnes vesentlig re dusert i forhold til erfaringene fra prøveperioden. Arbeidsgruppen bak rapporten «Kost/nytteef fekten ved egen helikoptertjeneste i politiet» fore tok en gjennomgang av i alt 11 politioppdragstyper og en mulig bruk av helikopter i disse. Gruppen tok utgangspunkt i en situasjon med eget politihe likopter plassert sentralt i Østlandsområdet, og med muligheter til å dekke opp planlagte oppdrag også i andre deler av landet. Gjennomgangen indikerer et totalt behov på i overkant av 1000 timer flytid for de oppdragstyper som ble evaluert. I tillegg vil det være et mindre antall oppdrag knyttet til objektovervåking, red ning, søk etter omkommet person, fangetransport og lignende. Forutsatt at de estimerte oppdragene utgjør 80 % av det sannsynlige oppdragsvolumet er totalt antall timer for politioppdrag ca I til legg kommer nødvendige treningstimer for mannskapene. Forutsatt at arbeidsgruppens anslag vedrørende frekvens (hyppighet) og/eller flytid for oppdragene ikke er overvurdert, er det totale behovet ca timer pr. år. Gruppens antakelser om volum og fordeling av helikopterbruken er angitt i tabell 3.2. Ulike innfallsvinkler gir ulike anslag for hva som er det riktige antall brukstimer for politiheli kopter i Norge. En kompliserende faktor er kravet til dekningsområde. Prøveprosjektet med politihe likopter var i stor grad knyttet til Østlandsområdet, men hadde noe dekning også i resten av landet. En endring i kriminalitetsbildet påvirker, og kan gi et økende behov også i de store byene utenfor Øst landsområdet. En annen faktor er finansieringsformen og måten kostnadene blir synliggjort på overfor bru kere og rekvirenter. Hvis bruken av helikopter skjer uten at det belastes det ordinære driftsbud sjettet for politidistriktet, vil det medføre et annet volum enn om helikopterbruken belaster distrik tets budsjett direkte. Dette kan i noen grad balan seres ved at en sentral ledelse av politihelikopter ressursene vurderer og prioriterer forespørslene fra rekvirentene. Hvis brukerne oppfatter politihelikopter som en fritt tilgjengelig ressurs som ikke belaster deres egne budsjetter (jf- prøveprosjektet), vil naturlig nok tilbudte og tilgjengelige ressurser bli utnyttet fullt ut.

14 14 St.meld. nr Tabell 3.2 En mulig fordeling av brukstid for politihelikopter pr. oppdragstype (Skjønnsmessig vurdering foretatt av arbeidsgruppen bak rapporten «Kost-nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i politiet»). Oppdrag Antall Flytid Samlet oppdrag (i timer) flytid pr. år pr. opp- i timer dragstype 1. Spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet (f.eks. narkotika, MC-kriminalitet) 40 4, Utrykning og pågripelse ved grovt tyveri/innbrudd, forfølgelse av kjøretøy, rømning, promillekjøring etc 100 0, Utrykning og pågripelse ved ran (post, bank, pengetransport, minibank, bensinstasjon, butikk, etc.) 100 0, Utrykning ved store ulykker/katastrofer 5 3, Søk/redning etter savnet/forsvunnet person før eller der det ikke er aktuelt å sette inn redningshelikopter 50 2, Trafikkontroll 100 2, Kontroll/oppsyn/utrykning i forbindelse med natur/miljø/ miljøkriminalitet (kyst, fjell, industri) 50 4, Statsbesøk/VIP-besøk 12 15, Anti-terroroperasjoner som gisselredning, pågripelse av farlig(e) person(er), bombetrusler 3 3, Kontroll/overvaking i forbindelse med masseansamlinger/- forflytninger (idrettsarrangementer, demonstrasjoner, etc.).. 8 3, Grensekontroll 9 1, Objektovervåking ved beredskap/trusler 13. Redning ved ulykker/uhell 14. Søk etter omkommet person Ikke estimert 15. Bevissikring (ulykker, forbrytelser, miljøkriminalitet) 16. Fangetransport Totalt for politihelikopter 477 2, Geografisk dekning Behovet for helikopterstøtte til politiet er størst i det sentrale Østlandsområdet. Primærområdet for politiets bruk av helikopter vil derfor være Oslo, med Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Bus kerud, Vestfold og Telemark som naturlig nær meste omland. Et større, to-motors helikopter sta sjonert i Oslo-området vil også kunne dekke hele Hardangervidda, Jotunheimen, Dovre og Fe mundsmarka med tilliggende nasjonalparker, og fremdeles tilfredsstille effektivitetskravet (reak sjonstid pluss flytid) for aktuelle oppdragstyper i disse områdene (se figur 3.1). Et helikopter basert på Østlandet kan operere på landsbasis ved spesielt forhåndsplanlagte ope rasjoner/aksjoner. Dersom andre og større deler av landet skal ha helikopterbistand i akuttoppdrag på samme måte som Oslo- og Østlandsområdet, krever det utrykning fra andre stasjoneringer. På grunn av geografiske avstander vil dette betinge flere helikoptere. 3.5 Beredskap, reaksjonstid og effektivitetskrav Reaksjonstid er tiden fra oppdraget er mottatt og det sikkerhetsmessige er vurdert, og til et helikopter er i lufta. Med effektivitetskrav menes tiden fra alarmering av politihelikopteret til helikopteret er på/ved det aktuelle stedet/situasjonen, det vil si reaksjonstid pluss flytid. Effektivitetskravet vil variere med de ulike oppdragstypene.

15 / St.meld. nr Figur 3.1: Rekkevidde innen 1, 2 og 3 timer for helikopter med marsjfart ca. 220 km pr. time stasjonert i Osloområdet.

16 16 St.meld. nr Oppdragstyper vil i noen grad avgjøre/avhen ge av politiets innsats fordelt på døgnet. Trafikkon troller vil f.eks. stort sett måtte finne sted i dagslys. Imidlertid vil såvel forfølgelses- og søksoppdrag kunne finne sted om natten. Det fremgår av oppstillingen i tabell 3.3 at der som det ikke tas sikte på bruk av helikopter ved utrykning og pågripelse (pkt. 2 og 3), kan kravet til reaksjonstid reduseres vesentlig. Tabell 3.3 Effektivitetskrav for politihelikopter pr. oppdragstype Oppdragstype 1. Spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet (f.eks. narkotika, MC-kriminalitet) 2. Utrykning og pågripelse ved grovt tyveri/ innbrudd, forfølgelse av kjøretøy, rømning, promillekjøring etc. 3. Utrykning og pågripelse ved ran (post, bank, pengetransport, minibank, bensinstasjon, butikk, etc). 4. Utrykning ved store ulykker/katastrofer. 5. Søk/redning etter savnet/forsvunnet person før eller der det ikke er aktuelt å sette inn redningshelikopter. 6. Trafikkontroll. 7. Kontroll/oppsyn/utrykning i forbindelse med natur/miljø/miljøkriminalitet. 8. Statsbesøk/VIP-besøk. 9. Anti-terroroperasjoner som gisselredning, pågripelse av farlig(e) person (er), bombetrus ler. 10. Kontroll/overvaking i forbindelse med masse ansamlinger/-forflytninger (idrettsarrange menter, demonstrasjoner, etc). 11. Grensekontroll. 12. Objektovervåking ved beredskap/trusler. 13. Redning ved ulykker/uhell. 14. Søk etter omkommet person. 15. Bevissikring (ulykker, forbrytelser, miljøkriminalitet). 16. Fangetransport. Effektivitetskrav Ingen spesielle. De fleste oppdrag vil være forhåndsplanlagt. Noe utrykning vil likevel forekomme. Fra 3-5 minutter til minutter, avhengig av oppdragets innhold. 3-5 minutter minutter. Politihelikopterets innsats er begrenset til lokalisering/transport/oversikt, øvrig innsats må skje ved hjelp av bakkemann skaper, redningshelikopter, ambulansehelikopter etc minutter. Ingen spesielle, da dette er planlagte oppdrag minutter. Ved planlagte oppdrag: Ingen spesielle. Ingen spesielle, da dette er planlagte oppdrag. Fra 30 minutter og oppover. Ingen spesielle, da dette er planlagte oppdrag. Ingen spesielle, da dette er planlagte oppdrag. Ingen spesielle, da dette er planlagte oppdrag. Dette er oppdrag der Hovedredningssentralen har et hovedansvar, og oppgåvene til et politi helikopter evt. vil kunne bistå med transport av materiell og personer, rekognosering, over vaking og dokumentasjon. Ingen spesielle, da dette er planlagte oppdrag. I stor grad planlagte oppdrag. Ingen spesielle, da dette er planlagte oppdrag.

17 St.meld. nr Krav til politihelikopterfunksjonen I Europa finnes det et organ for felles europeiske lufttransportbestemmelser - Joint Aviation Autho rities, JAA. Luftfartsreglene samles i JAR - Joint Aviation Regulation, der bestemmelser knyttet til helikoptertrafikk behandles i JAR OPS-3 og JAR OPS-4. JAR OPS-3 gjelder for kommersiell flyging med passasjerer eller last. Militær- og politiflyging er unntatt fra disse bestemmelsene, men bestem melsene fra JAR OPS-3 vil bli videreført i JAR OPS - 4, som vil omfatte all yrkesmessig flyging. Siden JAR OPS-4 forventes å tre i kraft i løpet av 2002, må all flyging for politiet oppfylle de kravene som her blir stilt. Videre inndeles helikoptrene i kategori A og B, der kategori A QAR 27) klasse 1, med heli kopter under 2720 kilo med to motorer er den aktuelle typen i bruk for en politihelikoptertjenes te. En relevant spesifikasjon for en helikopterfunk sjon til støtte for politiet må basere seg på vurderin ger av de ulike oppdragstyper der politiet ser det hensiktsmessig å anvende helikopterstøtte. De viktigste kravene er i hovedsak knyttet til fire kategorier: - Selve helikopteret (tekniske/ytelsesmessige krav vedrørende rekkevidde, hastighet, flytid, løfteevne, etc). - Politimessig utstyr og utrustning. - Beredskap (reaksjonstid, effektivitetskrav). - Personell og kompetanse. I tillegg må det settes opp spesifikasjoner for base fasiliteter, lokalisering, organisatoriske og admini strative forhold, inklusive dokumentasjons- og kva litetssystemer, som også vil bli nærmere behand let i det følgende. Nøyaktige og etterprøvbare spe sifikasjoner vil måtte utarbeides i forbindelse med anbudsinnbydelser for anskaffelse av aktuelle tje nester og utstyr. For å gi en samlet, overordnet framstilling av de viktigste kravene til en helikopterfunksjon in nen politiet, er det gjort tabellarisk oppstilling, jf. tabell 4.1. Tabell 4.1 beskriver de krav som må dekkes forutsatt at en velger å følge opp alle typer oppdrag der politiet eventuelt skal benytte helikopter. For de fleste og viktigste oppdragstyper er det behov for et middels stort to-motors helikopter med høy beredskap, og full eller middels politi messig utrustning. Dette gjelder seiv om flere av operasjonene vil være planlagte oppgåver. Det forutsettes at helikopter som skal benyttes av norsk politi oppfyller alle krav til sikkerhet stilt av norske luftfartsmyndigheter, samt gjeldende felles-europeiske krav som Norge har sluttet seg til. For å tilfredsstille hovedtyngden av oppdrag vil det være behov for to-motors helikopter med til strekkelig ytelse for flyging med én motor ved maksimal last. Et slikt helikopter skal oppfylle krav for godkjente politioppdrag så vel på dagtid som på nattetid samt flyging over vann. Helikopteret må dekke de politimessige krav med operasjonsmulig het uten restriksjoner og med høy sikkerhet. Videre må helikopteret kunne flys i tre timer sammenhengende. Det skal kunne lastes med 500 kg nyttelast, eller kunne medbringe fire fullt ut styrte polititjenestemenn og da fly minimum 2 ti mer og 30 minutter. Flyhastigheten skal være minimum 220 km/t. En eventuell egen politihelikoptertjeneste vil komme inn under JAR OPS-4 (felles europeiske forskrifter om luftfart) som forventes å tre i kraft i løpet av De fleste politihelikopteravdelingene i Europa og USA benytter seg av egne politiflygere. I Euro pa er det bare England som benytter sivile flygere i noen utstrekning. Sivile flygere skal ha gyldig CPL-H (trafikkfly ger - helikopter), og velges ut ved hjelp av prose dyrer som kartlegger reell flygererfaring/kompe tanse for å ivareta politiets spesielle behov. Sivile mannskapene må gjennomgå opplæring og god kjennes i organisasjon og polititaktikk. Politiflygere bør ha bred politierfaring, og skal ha opplæring til CPL-H (trafikkflyger-helikopter). Rekruttering og utdannelse av bisittere bør skje i politiets egen regi og være basert på erfarin ger fra prøveprosjektet. Bisitterne skal ha bred politierfaring, skal gis utdanning i operativ ledelse, og skal gjennomgå opplæring som besetnings medlemmer. Dersom man skal etablere en egen helikop tertjeneste i politiet vil det først og fremst være på bakgrunn av kostnadene, men også ut fra hen-

18 18 St.meld. nr QJ CL >N +-' cn 2 CL Cl O Cl Q. O '+-; o CL '+-> > 2 > ra en "4 ' LO c aj E ro LO <3"' CD a te Jat v> c e 3 Q. o M S 55 «S 3 43 M 3 O o. is -3 1 S.2, CQ cu c7) x g x x, "cu i i 3 I «II C/3 o E c Cd js G il "I c h be Si 3.S be '-i3 c cu 03 en ill a. s S1 "o S Uh 3 Of C8 (X O d K "i.s to c II 03 MS i a. O x x xx xx Qx xx x x g xg a x g x g gg xx x x xx xg xx x xxxxx g g 8 g g X XXX XXXXX XXX XXX x x xx x xxx x xx? x : x i x x x i:!.,::!!! g :: II ij II L «111 L i«fil 111 if fl jf- jli \ i? i{ Ulf liii i! j Mil i ti lill il i lllifilil} lij Kil f!«lilililiflliiiililllijiiilll! t J evj co cxj d o x a3 l_ V a 2 C/3 is 1 en 0) C o C/5 W* o 1 o t: o co I 0) CQ _cj CU 3.. fei v- aj o. bc O --3 ss "aj Æ at 3 "«O -a i- fa <u -a c fc I Sl 1 e a s!" -III -a jz * «-^^ 2 «" ' c«a; <u P v> - 1 S r-

19 St.meld. nr synene til geografisk dekning og beredskap kun være aktuelt aktuelt med én helikopterbase. Som en konsekvens av dette bør en eventuell base ha en beliggenhet innen en radius på 10 min flytid fra Oslo sentrum. Ved å etablere depoter og/eller av taler om stasjoner for drivstoffpåfylling og utstyr slagring kan tjenestens dekningsområde utvides. Basen skal inneholde hangar for teknisk vedli kehold, parkering av helikopter og oppbevaring av materiell for helikopterdrift, kontorfasiliteter for flyoperativt personell og teknisk avdeling. En base kan eventuelt samordnes med andre helikopter operatører for å utnytte fellesfunksjonen Basens beliggenhet må ivareta sikkerhet for mannskap og mot sabotasje rettet mot maskiner, utstyr etc. Både for etablering av egen politihelikoptertje neste og ved inngåelse av faste avtaler med f.eks. sivile selskaper vil det bli stilt opp ytterligere krav innenfor områder som formelle tillatelser/lisen ser, kvalitetssystemer, dokumentasjon/håndbø ker/prosedyremanualer, forsikringsavtaler etc.

20 20 St.meld. nr Helikopterressurser til politioppdrag 5.1 Helikopterressursene i Norge Helikopterressursene i Norge kan deles i en sivil og en militær del. De sivile helikoptrene er regist rert i Norges luftfartøyregister, til sammen 136 si vile maskiner pr. 1. januar I tillegg til disse 136 sivile maskinene finnes 36 militære helikopte re. De statlige helikopterressurser i Norge omfat ter helikopter både i den sivile og militære sektor. I det følgende er det gjort rede for de offentlige etater og instanser som har en permanent ordning med bruk av helikopter. I tillegg er det naturlig for en del offentlige institusjoner i noen grad å leie inn helikopter som støtte i sin virksomhet. Det er sær lig aktuelt for Direktoratet for brann- og eksplo sjonsvern og Vegdirektoratet, men vil også kunne gjelde flere, f. eks. Tollvesenet. Da disse ikke ope rerer helikopter permanent, verken som egen tje neste eller på innleid basis, er de lite aktuelle som supplerende ressurs for politiet Redningstjenestenredningshelikoptere Justisdepartementet har ansvaret for den admini strative samordningen av redningstjenesten i Nor ge. Hovedredningssentralene (HRS) og de lokale redningssentralene (LRS - dvs. politiet) har ansva ret for den operative samordningen av redningsinnsatsen. Redningstjenesten utøves som et sam virke mellom en rekke offentlige etater, frivillige hjelpeorganisasjoner og private selskaper med eg nede ressurser til redningsinnsats. Tjenesten er integrert, dvs. at den omfatter alle typer rednings aksjoner (sjø-, land- og livredning). Forsvaret er hovedleverandør av helikopterres surser til redningstjenesten, bl.a. med 12 Sea King redningshelikoptere fra 330-skvadronen fordelt på flystasjonene Sola, Ørland, Bodø, Banak og Rygge Forsvaret Forsvaret har 18 Bell 412SP helikoptere fordelt på Rygge, Bodø og Bardufoss som skal yte transport støtte til Hæren, men benyttes også til søke-, red nings- og ambulanseflyginger. 720-skvadronen på Rygge kan utstyre helikoptrene med pansring ved særskilte behov. Luftforsvarets Lynx-helikoptre flyr for Kystvak ten. Helikoptrene opererer fra kystvaktskip i Nord kapp-klassen, og utfører rekognosering, overva king og inspeksjoner for Kystvakten innenfor norsk territorialfarvann så vel som søke- rednings og ambulansetjeneste. To av disse helikoptrene er på tokt med Nordkapp-klassen kystvaktfartøy mes teparten av året. Tabell 5.1 Militære helikoptere i Norge (Kilde: Forsvarets overkommando/forsvarsnett) Helikoptertype Ant Oppgave Data Skvadron Stasjon Bell 412 SP 18 Transport Tar 9-13 passasjerer 339 Bardufoss 719 Bodø 720 Rygge 330 Bodø Sea King Mk Redningshelikopter Kan frakte inntil 20 nødstedte Lynx Mk 86 6 Kystvakthelikopter Kan frakte inntil personer Banak Ørland Sola Rygge Bardufoss

21 St.meld. nr Luftambulansenambulansehelikoptere Rikstrygdeverket ved Statens luftambulansetjenes te disponerer totalt 11 ambulansehelikoptere på 11 baser i Norge. I tillegg kommer 6 baser med am bulansefly. Rikstrygdeverket har besluttet ikke å opprette egen ambulansetjeneste. Hovedbegrunnelsen er at dette i dag er det rimeligste alternativet og gir en sikrere beredskap/dekning. Videre er det opplyst at dette gir større fleksibilitet ved at operatøren har totalansvaret for flyvirksomheten. Det kommer trolig nye ytelseskrav i nær framtid, mellom 2005 og Det innebærer at dagens helikoptere må oppgraderes. Rikstrygdeverket ved Statens luftambulanse har inngått avtale med 3 operatører for perioden 1. januar desember 2004 med opsjon for forlengelse fram til I avtalen fremgår det at kan være aktuelt å bruke ambulansehelikoptere til andre samfunnsmessige oppgåver, som deltagelse i søk- og redningsoperasjoner, transport av politi, elektrisitetspersonell etc Andre statlige helikopterressurser Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) leier i sommerhalvåret inn ett helikopter for bered skap ved eventuelt slokking av skogbrann. Heli kopteret plasseres på Øst- eller Vestlandet avhen gig av hvor faren for skogbrann vurderes størst. Forsvarets Bell 412 SP har ved enkelte situasjoner bistått DBE ved skogbrannslokking. Sysselmannen på Svalbard har innleid 2 heli koptere fra et sivilt helikopterselskap med hen blikk på polititjeneste i alminnelighet og rednings tjeneste i særdeleshet. Det ene er et søk- og red ningsutrustet AS 332LSuper Puma helikopter og det andre et Bell 212 helikopter. 5.2 Alternative løsninger for sikring av politiets behov for helikopterstøtte Det finnes i praksis tre tenkelige hovedmodeller for sikring av politiets behov for helikopterstøtte: 1. Egen politihelikoptertjeneste med sentral styring/prioritering av oppdragsforespørsler, og fullt politiutstyrt helikopter (pkt ). Dette alternativet kan ha ulike kombinasjoner eie/leie når det gjelder helikopteret, driftsorga nisasjon (flygesjef og flygere) og teknisk tje neste. 2. Innleie av helikopterbistand gjennom formali serte avtaler med ett eller flere sivile selskaper helikopterbistand og eventuelt gjennom samar beidsavtaler med andre offentlige instanser, jf. dagens luftambulanse-ordning (pkt ). 3. Dagens ordning, som innebærer at politiet leier helikopter ved behov og at helikopteret ikke er politiutstyrt (pkt ) Egen politihelikoptertjeneste (Hovedmodell 1) En egen helikoptertjeneste for politiet kan etable res etter forskjellige modeller med hensyn til driftsorganisasjon, teknisk tjeneste og eierforhold. I tabell 5.2 er det vist hvordan de tilhørende tekniske og organisatoriske ressurser knyttes til tjenesten. Videre er det beskrevet fire ulike organi satoriske varianter for egen helikoptertjeneste i politiet Det er ingen grunn til å etablere en teknisk tjeneste for politihelikopter, både fordi en egen politihelikoptertjenesten som helikoptervirksom het vil være liten, og fordi det er uproblematisk å kjøpe tekniske tjenester hos kompetente leveran dører. Driftsorganisasjon kan også kjøpes Qeies). Som tidligere nevnt, har andre lands politi hoved sakelig valgt å ha egne, politiutdannede piloter. Dette innebærer fordeler når det gjelder kjenn skap til politiets ansvar og oppgåver, polititaktiske prinsipper, terminologi etc. Også innenfor en modell med egen politiheli koptertjeneste, kan tjenesten baseres på et innleid helikopter. Det avgjørende for valget mellom kjøp og leie vil være kostnadsprofil og ønsket om fleksi bilitet. Et leid helikopter innebærer stor forutsig barhet når det gjelder kostnader, og innebærer stor fleksibilitet, innenfor rammene av inngåtte leieavtaler. Endringer i behovet vil f.eks. kunne ivaretas gjennom leieavtalen. Kjøp av eget helikop ter innebærer en tung engangsinvestering i opp startsåret og tilsvarende lavere kostnader deretter. Et leiealternativ innebærer en mindre kostnad skrevende igangsetting, men desto høyere kostna der i påfølgende år. Ved innleie av helikopter vil ikke staten ha ansvar for vedlikehold og oppgrade ring av helikopteret Leie av helikoptertjeneste fra sivilt selskap og eventuelle andre samarbeidsmodeller (Hovedmodell 2) En formalisert leieavtale kan ta utgangspunkt i samme mønster som Rikstrygdeverkets opplegg