INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv"

Transkript

1 INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv Kilde: ungis.org Forelesning MEVIT sept 2009

2 Informasjonssamfunnet (1) Ideen om informasjonssamfunnet - sirkulert lenge, og i mange varianter kunnskapssamfunnet, nettverkssamfunnet, informasjonsøkonomien Sosiologiske betydningen Knyttet til dyptgående endringer av den samfunnsmessige struktur der informasjon er fundamentet for endring og aktivitet. samt en overbygning for andre begrep; økonomi (knowledge economy) teknologisk endring (information age) prosesser (network society) Kunnskapsøkonomien; Økonomiske motsatsen til informasjonssamfunnet - der verdi skapes på grunnlag av kunnskap produsert med tilgengelig informasjon. Mao: utnyttelse av informasjon genererer verdi og velferd for samfunnet som helhet. OECDs definisjon av informasjonssamfunnet; Et samfunn der mer enn halvparten av BNP produseres gjennom, og mer enn halvparten av arbeidsstokken jobber innenfor, informasjonsøkonomien Konsummål?

3 Informasjonssamfunnet (2) Deltakere i informasjonssamfunnet; Digitale borgere eller e-borgere med informasjonsteknologi for hånden Hva med e-forbrukeren? Hvilke digitale utfordringer støter norske forbrukere i informasjonssamfunnet? Hvilke forutsetninger har norske forbrukere for å håndtere informasjonshverdagen? Paradoks med teknologien skapt muligheter for enormt datatilfang og produkttilbud, trengs stadig nye teknologier og applikasjoner for å håndtere informasjonen og synliggjøre relevante produkt- /tjenestetilbud. De endrete forutsetninger i informasjonssamfunnet legger stort press på den enkelte forbruker krav til reflekterte, informerte, kompetente, involverte, motiverte, og miljø- og etikkbevisste forbrukere.

4 Forutsetninger: Tilgang bruk kompetanse Teknologitilgang og bruk: Informasjonssamfunnet - relativt teknologioptimistisk tatt for gitt politisk at det er et gode å ha tilgang til teknologi. alle skal delta. Tilgang og bruk økende for alle samfunnsgrupper Men enkelte relative forskjeller Samtidig utgjør medieteknologi en viktigere og større del av forbruket; Tidsbruk, andel husholdsbudsjett, kommunikasjon, handel/forbruk Dermed fokus på kompetanse knyttet til en rekke forbruksaspekter i den digitale hverdagen: Forberedelse til kjøp Kjøpsprosessen Bruken Avhending

5 Digital kompetanse Digital kompetanse er rolle- og sektoroverskridende, derfor: Behov for helhetlig tilnærming. Digital kompetanse: Mål på digital kompetanse fokus på kunnskap og utfordringer når man først er på nett. men også relevante problemstillinger i forkant og etterkant av dette. Krav til digital kompetanse skiller i liten grad på ulike rollenivåer (borger; arbeidstaker, elev, forbruker, etc.). Dermed; digital kompetanse på forbrukerarenaen sterk bidragsyter til helhetlig digital kompetanse.

6 Tilgang Fig. 1 (SSB) Fig. 2 (SSB)

7 Bruk Fig. 3: (SSB) SSB: Norsk mediebarometer SSB: Internettmålinga SSB: IKT i husholdningene:

8 Kompetanse Fig. 4: (VOX) VOX: Borger og bruker 2008: - Hvordan utvikles ferdigheter? - Hindringer for utvikling av kompetanse? - Motivasjonsfaktorer? - Digitale ferdigheter målt på 34 indikatorer

9 Digitale skiller Demokratisk prinsipp: Alle har lik rett til informasjon (digital) derfor må alle ha tilgang til digitale verktøy. Fokuset på tilgang og bruk ikke nok men meningsfull (kompetent) bruk Marginaliserte grupper (eldre, fattige, handikappede, innvandrere): Ikke tilgang (adgang) men tilgjengelighet (evne å ta i bruk, forstå) Fare for dobbel marginalisering Web 2.0-fasen (brukergenerert innhold og sosiale nettsamfunn) Nytt skille: enkle brukere (digitale konsumenter) og avanserte brukere (digitale konsumenter og produsenter). Absolutt kompetanse øker, men mer hos sterke grupper enn hos svake dermed et økende relativt gap (heve generell komp. eller tette gapet?) Samtidig: økende absolutt kompetanse: medfører at kommersielle og offentlige aktører oppjusterer forventinger teknologi og tjenester blir mer avanserte.

10 Informasjonsmarkedet Informasjon: større verdi i markedet i og med digitaliseringen Informasjon innhentes, sorteres, systematiseres, endres, lagres, analyseres og distribueres stort verdiskapingspotensiale / nye forretningsmodeller Digitaliseringen: konvergerende krefter i markedet infrastruktur/nettverk, terminaler, informasjon/tjenester og markeder smelter sammen. men også divergens. Tidligere helheter splittes opp i mer eller mindre delelementer, som i seg selv blir selvstendige produkt. Forbrukerrollen: aktiveres gjennom tilgangen og muligheten til å utnytte informasjon nye muligheter, problemstillinger og utfordringer av markedsmessig karakter

11 Mange relaterte begreper: Informasjonsoverflod (1) Information abundance informasjonsoverflod Information overload informasjonsoverbelastning Også relevant i forbrukersammenheng. Enorme mengder (strukturert og ustrukturert informasjon) i digital form. Større flyt av informasjon i.o.m. digitaliseringen Fragmentering av informasjon; rykkes ut av en kontekst og plasseres i en annen. global spredning av informasjon på sekunder. Med dreining mot web 2.0 langt mer personlig informasjon (i form av tekst, bilder, video) og alle typer genre. IDC: Informasjon som produseres i digital form vil seksdobles fra , til ca milliarder gigabyte. Bredbånd og digitalisering av tungt innhold som bilder, film, musikk og telefoni drivere. 20% av dagens informasjon har restriksjoner. 95% av digital informasjon er ustrukturerte data vanskelig tilgjengelig for forbrukere.

12 Informasjonsoverflod (2) Informasjonsoverfloden har en direkte kostnadsside: Funn fra USA (Basex 2007)* relatert til bedrifter: Unødvendige avbrytelser koster bedrifter $588 milliarder per år. fra mange kilder; instant messaging, spam , telefon og internett. 28 prosent av arbeideres arbeidsdag kastes bort. SPAM ytterste innen informasjonsforurensning - Aggregatet av - avbrytelser, overbelastning, oppmerksomhetssvikt - vil medføre enorme - bedriftsøkonomiske, personlige og samfunnsmessige kostnader - Information management - informasjonskultur - Grunnlag for oppmerksomhetsøkonomien : Oppmerksomhet; knapp ressurs - må prissettes Basert på ideen om at informasjonsrikdom (information wealth) gir oppmerksomhetsfattigdom (attention poverty) Målsetning; ikke skaffe mer informasjon, men filtrere ut irrelevant informasjon.

13 Stadig mer informasjon: Informasjonskvalitet Vanskeligere å vurdere informasjonens kvalitet Større risiko for apati hos forbruker Studie: - Selv med høy kvalitet og relevans kan for mye informasjon lamme forbruker. - Følelse av frihet redusert ved mange valg, mye informasjon. - Mindre tid til å vurdere hvert produkt redusert kunnskap om enkeltprodukter. Utfordring digital-analog informasjon: - Problem dersom man kun ser digital informasjon som relevant informasjon - Digital informasjon lar seg enkelt hente frem, navigere i og sammenstille - Disse kvalitetene har ikke analog informasjon. - Dermed vil analog informasjon i praksis ikke eksistere, eller defineres som irrelevant for mange forbrukere.

14 Informasjonsmakt (1) Markedsmakt Kan likestilles med informasjonsmakt i informasjonssamfunnet Forbrukere kan sikres markedsmakt på linje med bedrifter og ekspertvelde Forskyvningen av informasjonsmakt Kan endre selve markedet (mekanismer, struktur) Bidra til i maktforskyvning fra bedrift til enkeltindivid / grupper Bidra til rolleendringer Individ kan skape seg selv som informasjonsprodukt med verdi i markedet. Internett Hjulpet forbrukere å overkomme informasjonsasymmetrien i relasjon til ekspertveldet Bidratt til økende transparens i markedet Mulighet for organisering av interesser til lave kostnader Gitt forbrukere mulighet til å benytte sanksjonsformene exit og voice - Exit; pga lave byttekostnader, god tilgang til alternative tilbydere - Voice; utrykke misnøye gjennom ulike fora; blogger, review, direkte, sosiale nettverk Gitt forbruker mulighet til å delta dypere i verdikjeden; fra pris-, kvalitet-, og produktspesifisering til deltakelse i selve produksjonslinjen

15 Informasjonsmakt (2) Forutsetninger for reell maktutøvelse hos forbruker: krav til digital teknologi og kompetanse krav om aktiv og deltakende forbruker. Enkelte; kjøper fra første og beste butikk (forenkling), eller fra butikker de kjenner (tillit, lojalitet). Sub-optimalt fra markedsperspektiv / rasjonell-aktør-modell Eksterne forutsetninger: Behov for kyndig forbrukerveiledning i informasjonsoverfloden (tredjeparter, offentlige) Gode teknologiske navigeringsverktøy for forenkling, sammenstilling (utviklere, bedrifter) Videre utvikling mot perfekt markedstransparens fullt ut informerte aktører i digitalbaserte markeder tilbydere underbyr hverandre på pris til likevektspris etableres. Men; studier viser ofte at dette ikke stemmer stor prisspredning på standardiserte produkter. Fokus så langt ift. markedstransparens: Pris (prisreduksjon) øke forbrukers velferd Fremover andre relevante aspekter: bedre rettigheter (som forbruker og produsent ) mer tilpassede produkter, service, markedsføring, salgsbetingelser, miljø- og etikk

16 Informasjonskontroll Viktig aspekt ved informasjons- og markedsmakt Kontroll med, og riktig håndtering av egen informasjon Personlig informasjon om forbrukere svært verdifullt for markedsaktører Eie en profil som kan bygges på og et samtykke til å bruke data skreddersydde produkter målrettet markedsføring sikre lojalitet Spesielt prissammenlikning og tastetrykket unna gjør det vanskelig å holde kundene lojale. Persondata + personlig generert innhold fra forbrukere gjennom sosiale medier Får en egenverdi som det bygges nye forretningsmodeller rundt. CRM-systemer bygget på sosiale medier (eller dets logikk): Rom for mer personlig kundepleie fra bedrifter mer karakter av jevnbyrdighet. Visker ut skiller personlig relasjoner og kunderelasjoner Problematisk?

17 Nye markedsforutsetninger (1) Utstrakt selvbetjening blant forbrukere med digitale verktøy Forventning forbruker skal utføre hele handelen selv v/ digital betjening Private/offentlige aktører straffer forbrukere: ved økt prising bruk av fysisk handel gir fordeler ved netthåndtering gebyrlegger analog kundeservice Effektivisering; forbruker erstatter mellomledd; gir effektivisering og logistikkgevinst. Mindre lager, færre utsalgssteder, mindre personell. Men; forkludrer ideen om arbeidsdelingsprinsipp og komparative fortrinn? Blir forbrukere middelmådige ekspeditører? Tas effektiviseringsgevinster ut hos forbruker?

18 Nye markedsforutsetninger (2) Dypere involvering i verdikjeden Forbruker beveger seg fra passiv kjøper til aktivt forhandlende både på pris og produktspesifikasjoner. Deltar også i produksjon og dermed i verdikjeden gjennom eks feedbackprosesser, beta-testing, wiki-relatert arbeid. Problem: kommersielle aktører overføring av ansvar til forbruker pga. dypere involvering i verdikjede og produktutvikling? Men; størstedelen av vårt forbruk relatert til fysiske, standardiserte varer med få krav til skreddersøm (eks matvarer) [ordinary consumption] Derfor; et aktivt og involvert forhold til enhver kjøpssituasjon: Unødvendig, komplekst, overbelastende og utmattende. Relevant kun for visse produktgrupper (gjerne digitalt baserte)

19 Nye markedsforutsetninger (3) Tilnærmet uendelig produkttilbud Basert på Chris Andersons (2006) Long Tail-teori: Internett: global tilgang og nedslagsfelt for en rekke varer og tjenester. Selv nisjeprodukter som selges i små kvanta vil generere gevinst. Dermed; ingen knapphet på produkter og svært lave formidlings-, distribusjons-, og lagringskostnader. Bedrifter; går vekk fra å satse på de 20% av produktene som genererer 80% av omsetning. Igjen; mest relevant for digitale produkter der lagringskostnader og marginalkostnader ved produksjon av én ekstra enhet er tilnærmet null.

20 Digitale tjenester for forbrukerstøtte (1) Behov for flere og mer avanserte tjenester for forbrukerstøtte Mange typer tredjepartstjenester, helt eller delvis basert på forbrukerinvolvering Søkemotorer, infomediaries: prissammenliknings- (shopbots) og rådsagenter, amatørtestsider, blogger, boikott-/buycott-sider, gruppekjøps- (powerbuy) sammenslutninger, si-din-pris-sider, auksjonsmodeller, forbrukersider med pris- og kvalitetstester. Bedrifters tjenester: brukerforum der forbrukerne diskuterer produkter + utvikling/oppdatering produkter og forbedring av service. beta-brukere tester produkter når lansering av et produkt er nært forestående. Slike tjenester: skal bidra til å heve relevans og redusere søkekostnader for forbrukere (antakelse; mange bedrifter ønsker å øke søkekostnadene, og benytter forvirringsstrategier til dette)

21 Digitale tjenester for forbrukerstøtte (2) Tillit viktig element for troverdighet til søkeresultat. Infomediaries: Hvem står bak, hvem legger inn/ikke inn, hvor ofte oppdateres tilbudene, kan mellomleddet garantere for troverdigheten til bidragsytere? Tillit til anbefalinger; test viser at i 70% av tilfellene anbefalte prisagentene ulike butikker (kelkoo.no, dinpris.no, hardware.no) Problem; enkelte store leverandører ønsker ikke å delta (eks. Elkjøp på elektronikk, Ryanair på fly, etc) Søkemotorer: søk basert på opplenking til nettsider, men; link farming, link spamming, betaling for plassering (annonsører), etc. Post- og teletilsynets Telepriser og Forbrukerrådets Finansportalen kan sette standard for slike tjenester, og disse kan bygges videre på verd å inkludere nye parametre. Forbrukere som informatører Feedback - som vurderinger, terningkast, stemmegivning påkalles oftere og aggregeres til ulike formål. Kumulering av subjektive vurderinger forbrukere ses som nøytrale og ærlige markedsførere Men tjenester kan manipuleres gjennom crowd-hacking (fremme egne, sverte andre bedrifters produkter) + grupper selger støtte. Tillit og troverdigheten svekkes

22 Tillit i informasjonssamfunnet Tillit: Jo mer komplekst samfunnet blir, desto mer sentralt vil tillit bli som mekanisme for reduksjon av usikkerhet og kompleksitet hos forbrukerne. Nye teknologiske systemer reduserer muligheten for å skape relasjoner basert på personlig tillit derfor systemtillit gir rom for å utvide tillitsrelasjoner. Komplekse systemer fungerer ikke kun ved teknologi, juridiske bindinger og kontrakter tillit må være tilstede på alle nivå. The social turn i teknologiutviklingen: bør tillitsrelasjoner analyseres ift. både system- og personlig tillit? Tillit ift bedrifters bruk av ny teknologi (f.eks gjennom netthandel): internett eller netthandel som fenomen og betalingssystemene Bedriftenes tekniske kompetanse (evne til å beskytte brukerens data) Bedriftenes intensjoner (fare for svindel) Forbrukerens egen kompetanse

23 Netthandel (1) Netthandelen: Markant modning og økning i transaksjonsvolum etter dotcom-døden i år Nye produktgrupper har kommet til (fysiske prod./ordinær distr.) Etablerte aktører inn i nettmarkedet Flere grupper forbrukere benytter netthandelskanalen. Andelen kvinner og eldre som netthandler viser også kraftigere vekst enn gjennomsnittet. I tiden fremover: Netthandel alminneliggjøres. netthandelsbegrepet vil i større grad vil forsvinne mer avansert multi-kanalt handelsbegrep. Omfanget av nettsvindelsforsøk er voksende: Problem av internasjonal karakter ettersom forbrukerne i større grad foretar transaksjoner globalt. Derfor samarbeid nasjonalt og internasjonalt: Forum Stopp nettsvindel, informasjonssider som nettvett.no, tillitsmerking av nettselskaper, shopping assistenter, styrking av ECC-nettverket, utvikling og spredning av sikker teknologi

24 Netthandel (2) Netthandel alle (de som har netthandlet siste 12 mnd). 2 kv (SSB) Reiser og innkvartering Prosent Billetter til ulike begivenheter Klær, sportsartikler Bøker, magasiner, læremateriale Film og musikk Elektronisk utstyr 20 Husholdningsvarer 0 PC software Kategorier Kjøp av aksjer og finansielle tjenester Fig. 5 (SSB-tall) Fig. 6 (SSB) Netthandel etter kjønn (de som har netthandlet siste 12. mnd) 2. kv (SSB) Prosent innkvartering ulike begivenheter Reiser og Billetter til Klær, Bøker, magasiner, sportsartikler læremateriale utstyr finansielle tjenester Film og musikk Elektronisk Husholdningsvarer PC softw are Kjøp av aksjer og Menn Kvinner Fig. 7 (SSB-tall)

25 Ny teknologi og nye tjenester (1) Enorm utviklings- og omsetningshastighet av forbrukerteknologi, applikasjoner og tjenester: Utfordring for forbrukere: Rask turnover (produkter byttes ut etter kort tid spesielt mobiltelefoner) Stadig nye modeller, eller krav til oppgradering Uviklingshastigheten på bekostning av kvaliteten på både produkt og service Kontinuerlig krig om standarder og formater: Teknologiske plattformer forsvinner (innholdet låst til plattformen)» VHS-filmer DVD-plater Blue-Ray» Musikk-kassetter CD-er Mp3-filer Produkttesting- og sammenlikning: vanskeligere jo mer funksjonalitet som puttes i teknologien:» Teste enkeltfunksjoner eller terminal som helhet?» Hva med prisvurdering?» Sårbare for svikt i enkeltfunksjoner

26 Ny teknologi og nye tjenester (2) Sammensatte produkter mer fremtredende Kombinasjon vare-, tjeneste-, og service/support-elementer Typisk; varer gis bort, mens man betaler for tjenester (gjerne med bindinger [abonnement].) Bidrar til komplekse produkter ofte vertikalt integrerte leverandører Vanskelig å vurdere pris og kvalitet opp mot andre produkt Fordel helintegrerte tjenester (som Triple Play). ett kontaktpunkt - tillit hos én aktør Del-/ikke-integrerte tjenester blir fort kasteball blant underleverandører. Service/support har økt i aktualitet. Men; forbrukeres forventninger og bedriftenes strategier sammenfaller ofte ikke. Kommersielle selskaper; burde se konkurransefortrinnet i å yte god service/support Overgang fra varebasert til tjenestebasert samfunn? Ofte overdrevet fokus; fleste produkter enkle hverdagsprodukter.

27 Digitale problemstillinger: Digitale forbrukerproblemstillinger Teknisk og avtalemessig binding av brukere (DRM/kopisperrer, EULAer) Bedrifter kan styre eller legge begrensninger på brukerne. Avtaler: ansvarsfraskrivelse, lange og uoversiktlige, lite lesbare forbrukere aksepterer uten å lese. Vertikal integrasjon, bundling av tjenester, innlåsing av forbrukere, proprietære systemer. Lite digitaltilpasset regelverk fører til at selskapene i større grad får kontroll med både tjenesteutforming og avtalevilkår. Dersom selskapene får regjere store mengde særavtaler for hvert kjøp som gjøres. Mindre tillit til grunnleggende forbrukerrettigheter (eks. lisensavtaler med et stort antall selskaper vanskelig med forvaltning av disse). Digitale ytelser-problematikken synliggjør behovet for å innlemme innholds-, overførings-, og mottakskvalitet inn i produktkravene (ikke er regulert av forbrukerkjøpsloven). Nettnøytralitets-debatten Forbrukernes posisjon ambivalent fordi det både er ønskelig med et nøytralitetsprinsipp, men samtidig vil forbrukernes kvalitetskrav øke ift. til de tjenester de mottar.

28 Digitale sikkerhetsutfordringer Personverns- og sikkerhetsutfordringene i større grad relaterte til utøvelsen av forbrukerrollen Personvern Enorme mengder data individer legger igjen Av interesse for et økende antall kommersielle aktører. Tilsynelatende ufarlige data men kan sammenstilles og skape ny kunnskap. Krevende for forbrukeren å se potensielle konsekvenser av omfattende spredning av persondata. Forbrukeren deltar på mange og globale digitale arenaer oversikt over omfanget av innsamling umulig. Både bedrifter og offentlige viser ofte sviktende rutiner og manglende kunnskap om personvern. Sikkerhet og risiko Viktig element i den elektroniske hverdagen forbrukere ofte overlatt til seg selv uten et sikkerhetsregime (som i mange bedrifter). Kompetanse avgjørende. Sikkerhet; en kombinasjon av teknologiske og menneskelige faktorer (svakeste ledd avgjør) usikre systemer og dårlige sikkerhetsrutiner. Forbrukere; slappe med oppdateringer, forenkler hverdagen med enkle pin-koder som benyttes til alt. Økende andel profesjonelle kriminelle, og nye måter og svindle / fiske data på. Ofte avveining mellom sikkerhet og brukervennlighet. Høyere sikkerhet lavere brukervennlighet.

29 Det offentlige og forbruket Privatisering: Betydelig opptrapping av forbrukerrollen. Glidende overgang mellom borger- og forbrukerrollen (deregulering, markedsretting av off. tjenester) Krever en mer allsidig kompetanse til å håndtere dagens forbrukerrolle et ansvar som mange ikke ønsker. Kommersialisering av offentlig generert innhold: Problemstillinger knyttes her til viderebruk og foredling av offentlig innhold versus avveiningen mot borgernes frie tilgang til denne type skattefinansiert innhold. Fordrer også klare retningslinjer for når offentlig sektor skal være: tilrettelegger for offentlig generert innhold markedsaktør (næringsdrivende). Digitalisering av bakkenett / radionett: Lavterskelteknologier teknologivegrere føler seg kompetente. Teknologiskifter medfører blant annet nye kompetansekrav. Offentlig initiert teknologiskifte som påtvinges brukeren aktivering av forbrukerrollen Utfordring i å få informert godt nok om det nye tilbudet og om alternative tilbud. Mange er vant til å være passive Må investeres i nytt teknologisk utstyr. Ergo; informasjonsformidling og brukerhensyn avgjørende ved offentlig initierte teknologiskifter Funksjonshemmede og eldre (krav til utvidet informasjons- og servicetilbud) Økonomisk vanskeligstilte (støtteordninger).

30 I nærmeste fremtid Aktivering av forbrukerrollen - (og ansvarliggjøring) Selvbetjening, deltakende i verdikjeden, bidrag til støttetjenester, flere felt blir privatisert/kommersialisert. Nye trekk i informasjonssamfunnet sosiale nettverk Web 2.0 og Consumer 2.0. Mer aktiv, involvert og produserende forbruker en prosumer. Passivisering av forbrukerrollen - (hva med ansvar her?) Teknologi infiltrerer hverdagslivet i større grad, samtidig som den forsvinner ut av syne (og dermed ut av sinn) RFID kommunikasjon mellom teknologier/omgivelser og mennesker Robotisering datachips i forbruksprodukter. Teknologisk overstyring eks. smarte hus, smarte biler Mange beslutninger fattes ikke av mennesker færre aktive valg: teknologi tilpasser seg omgivelser. avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål. avhengighetsrelasjon til teknologien.

31 Konklusjoner Generelle trekk: Ser en utvidelse av forbrukerrollen Spesielt viktig i og med teknologi- og informasjonsutviklingen Digitale forbruksaktiviteter: store utfordringer men kan vise vei for generell kompetanse tilpasset informasjonssamfunnet. Kompleksiteten i informasjonssamfunnet: Stiller krav til en svært dyp og vid refleksjon hos borgerne/forbrukerne. Fordrer en meta-kompetanse som er teknologiuavhengig men likevel sterkt forankret i de digitale utfordringer informasjonssamfunnet skaper.

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET Presentasjon til internseminar Barne- og likestillingsdepartementet Forbrukeravdelingen 30. oktober 2007 Målsetning: Avdekke, kartlegge og vurdere: en rekke

Detaljer

Forbrukeren i informasjonssamfunnet

Forbrukeren i informasjonssamfunnet Forbrukeren i informasjonssamfunnet Forelesning IMK 26.01.2011 MEVIT 4114 Forsker/stipendiat SIFO Phd-kandidat IMK, UiO dag.slettemeas@sifo.no Bakgrunn Basert på utredning for BLD: Forbrukernes stilling

Detaljer

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås RISIKO 2040 Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015 Utgangspunkt - Hvilke tre teknologiske utviklinger kan bli viktige de neste 20-30 årene? - Hvilke nye muligheter

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Oslo, august 2013 Ole A. Hagen, Kommunikasjons- og Markedsdirektør, Tollpost Globe. Om e-barometeret

Oslo, august 2013 Ole A. Hagen, Kommunikasjons- og Markedsdirektør, Tollpost Globe. Om e-barometeret E-barometer Q2 2013 Status netthandel i Norge Q2 2013 E-handelen er i en rivende utvikling, i form av omsetningsvekst, populære varegrupper og ikke minst netthandelskanaler. Enkelhet er viktigste årsak

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel

ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel ehandel 2015 trender, trusler og muligheter 1 Forstå forbrukeren 2 Den der netthandel går nok snart over igjen 3 Gi kundene det

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Forord Vi netthandlet varer for hele 6,6 mrd. kroner i løpet av 2. kvartal 2015, en økning på hele 15,5 prosent fra samme periode i fjor.

Detaljer

Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet Oppdragsrapport nr. 15-2007 Dag Slettemeås Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet SIFO 2007 Oppdragsrapport nr.15 2007 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg?

Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg? Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg? Statens institutt for forbruksforskning Sosiologiske betraktninger om merking Kjøreplan Hva innebærer merking? Stadig mer merking Perspektiver på hvorfor

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 3. kvartal 2014. For første gang presenterer vi utviklingen fra samme kvartal

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

eborgerseminaret 2009

eborgerseminaret 2009 eborgerseminaret 2009 Forbrukerperspektivet; borgerne blir egne saksbehandlere og ekspeditører ønsker vi det? I regi av VOX 9. oktober 2009 Kilde: http://fixotek.com/services/imga.jpg Informasjonssamfunnet

Detaljer

Virkes e-handelsbarometer. 1. kvartal 2014

Virkes e-handelsbarometer. 1. kvartal 2014 5 Virkes e-handelsbarometer 1. kvartal 2014 2 Velkommen Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 1. kvartal 2014. Her finner du svar på spørsmål som hvor mye vi handlet på nett i årets første

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Big Data Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør Et ufattelig stort hav av data: 90 prosent av verdens data er produsert de to siste årene alene 247 milliarder eposter daglig 193

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender

Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender Frokostseminar om e-handel Eirik Norman Hansen og John Aurtande Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

«Ny teknologi, nye muligheter, bedre beslutninger»

«Ny teknologi, nye muligheter, bedre beslutninger» «Ny teknologi, nye muligheter, bedre beslutninger» Terje Myrseth, Managing Partner Stian Davidsen, Senior Manager Gdansk - September 2015 1 Ny teknologi, nye muligheter, bedre beslutninger! Integrasjon

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Sak- og portaldagene 2014 Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Bård Jørgen Haaland Direktør, Løsninger Offentlig sektor EVRY EVRY`s rolle som samfunnsaktør. Kort om digitalisering

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Kanalstrategi og kanalvalg

Kanalstrategi og kanalvalg Veien videre Kanalstrategi og kanalvalg Espen Sunde kanalsjef NAV John Andrew Firing kommunikasjonssjef/virksomhetsleder Askim kommune Servicekonferansen 2014 Bakgrunn Ingen strukturert tilnærming til

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer - Q2 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 1. kvartal 2014. Her finner du svar på spørsmål som hvor mye vi handlet

Detaljer

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Produktsammenbinding

Produktsammenbinding Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter

Detaljer

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen Difi prioriterte oppgaver Medvirke til gode omstillingsprosesser i staten. Følge opp den nye statlige kommunikasjonspolitikken. Være med på

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

NFC city og potensial for mobile tilbud

NFC city og potensial for mobile tilbud NFC city og potensial for mobile tilbud mobil i tet 2011 Innovasjonskonferansen for ITS og kollektivtransport Oslo, 19.-20.10.2011 Sigmund Akselsen Bakgrunn NFC teknologi muliggjør nye tjenester Vranglås

Detaljer

Public 360 KDRS 20.11.2012

Public 360 KDRS 20.11.2012 Public 360 KDRS 20.11.2012 Tema for dagen Bevaring Avlevering Agenda 1 Tema for dagen, forventninger 2 Hvem vi er 3 Hensyn som må tas, litt om Public 360 4 Bevaring 5 Avlevering 6 Oppsummering Hvem er

Detaljer

Forretningsorientering av BankID. Finans Norges Betalingsformidlingskonferanse 2013 Odd Erling Håberget, BankID Norge 29.10.2013

Forretningsorientering av BankID. Finans Norges Betalingsformidlingskonferanse 2013 Odd Erling Håberget, BankID Norge 29.10.2013 Forretningsorientering av BankID Finans Norges Betalingsformidlingskonferanse 2013 Odd Erling Håberget, BankID Norge 29.10.2013 2 Næringen ønsker en mer forretnings- og markedsmessig tilnærming til aktiviteter

Detaljer

Selskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte.

Selskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte. MOBIL BOLIGJAKT Therese Frogner Sverre Leder forretningsutvikling DnB NOR Eiendom 1 Kort om DnB NOR Eiendom DnB NOR Eiendom er landets største eiendomsmeglerforetak, og tilbyr tjenester innen salg av bolig,

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Superbrukere som kunnskapsaktivister

Superbrukere som kunnskapsaktivister Superbrukere som kunnskapsaktivister - suksess for bedrift, ansatte og kunder Seminar HSH 21. september 2005 av Kine Dahl Visma ASA Holding selskap Visma Software ERP CRM E-commerce Visma Services Regnskap

Detaljer

Reimplementering av edocs DM hos Kluge

Reimplementering av edocs DM hos Kluge Reimplementering av edocs DM hos Kluge Gunn Kristin Saltvik for Eigil Olsen Om Kluge Tradisjonsrikt advokatfirma med kontor i Stavanger, Oslo og Bergen. 145 medarbeidere, hvorav 110 advokater og advokatfullmektiger

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Consumer Commerce Barometer

Consumer Commerce Barometer Consumer Commerce Barometer Verktøyet Consumer Commerce Barometer (CCB) som tilgjengeliggjør statistikk fra IAB Europe i samarbeid med Google er en verdifull kilde til statistikk rundt adferd og ehandel.

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold WE ARE MEDIA Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold "ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud", "privat bruk av nettet vil være marginalt", "og mengden

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Mediepresentasjon 2014

Mediepresentasjon 2014 Mediepresentasjon 2014 Fakta om Teknisk Ukeblad Media Teknisk Ukeblad er Norges viktigste magasin og nettsted innen teknologi og næringsliv Teknisk Ukeblad har 302.000 lesere pr. utgave 79 000 ledere leser

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene?

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Hva skjer internasjonalt? Hvilke muligheter og utfordringer gir kontaktløse kort for kortutstedende banker? Hva skal til for at bankene skal kunne tilby sine

Detaljer

Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer?

Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer? Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer? PULS Prosjektledersamling Gardermoen, 20. 21. april 2004 Dr. polit., førsteamanuensis Institutt

Detaljer

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett!

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett! NYHET! nå er det enkelt å være på nett! Med ThinkPage får du alt du trenger for å lage dine egne nettsider; som privatperson, bedrift og butikk. Store idéer kan komme fra små steder Du trenger ikke kunne

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og

Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og Hendelsesbasert kundedialog - er du klar for det? Foredrag i Sørlandets kunnskapspark, 9. oktober 2008 av seniorrådgiver i ScanForum AS og førstelektor ved Handelshøyskolen BI Gorm Kunøe. gorm.kunoe@bi.no

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel Hvordan komme i gang med e-handel Hvordan hente gevinster HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

1. Preferanser. 2. Tillit

1. Preferanser. 2. Tillit - 1 - - 2 - Modellen vår er lagt opp etter en konsumentside-studie som tar mål av seg å måle komperative tilfredshetsforskjeller i e-handel og fysiske utsalg, i en søken etter å finne de variabler som

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Reiseliv (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Service og Samferdsel Planlegging Kode: SSA1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Hva vet appen om deg? Catharina Nes, seniorrådgiver i Datatilsynet

Hva vet appen om deg? Catharina Nes, seniorrådgiver i Datatilsynet Hva vet appen om deg? Kartlegging av personvernutfordringer knyttet til mobilapplikasjoner Catharina Nes, seniorrådgiver i Datatilsynet Hvorfor en undersøkelse om apper? Bruk av mobilapplikasjoner øker

Detaljer

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene? Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene? - Noen betraktninger fra et pågående forskningsprosjekt Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Hva skal vi igjennom?

Hva skal vi igjennom? Velkommen! Hva skal vi igjennom? - Litt repetisjon, strategi - Gjennomgang av den digitale verktøykassen - Drøfte kjøpe vs gjøre selv - Litt om leverandørmarkedet - Kravspekk - Viktigheten av å ha en

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

The Golden Mobile age. 1. Tilgjengelig. 2. Brukervennlig. 3. Personlig. 4. Realtid

The Golden Mobile age. 1. Tilgjengelig. 2. Brukervennlig. 3. Personlig. 4. Realtid GOLDEN MOBILE The Golden Mobile age 1. Tilgjengelig 2. Brukervennlig 3. Personlig 4. Realtid The Golden Mobile age 1. Kundeopplevelser 2. Digital transformasjon 3. Samle Informasjon 4. Skape verdi av innsikt

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger

Detaljer

Åpne data og juridiske problemstillinger

Åpne data og juridiske problemstillinger Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og

Detaljer