Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet"

Transkript

1 Oppdragsrapport nr Dag Slettemeås Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

2 SIFO 2007 Oppdragsrapport nr STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporten er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.

3 Oppdragsrapport nr Tittel Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet Title The Consumers Position in the Information Society Forfatter(e) Dag Slettemeås Antall sider 179 ISBN Prosjektnummer Date ISSN Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver Barne- og likestillingsdepartementet Sammendrag Forbrukeren får i dag tilgang til et bredt spekter av teknologi som medierer et større utvalg av tjenester og innhold. Naturlig nok er det ønskelig med mest mulig informasjon for å sikre velfunderte valg, og et størst mulig utvalg av for eksempel teknologi og tjenester. Frihet til å velge er likevel ikke helt uproblematisk i informasjonssamfunnet; store mengder ustrukturert informasjon og et stort produkttilbud kan medføre en reelt sett dårligere valgsituasjon for forbrukeren. Dette krever evne til å navigere i informasjonsoverfloden og til å nyttiggjøre seg relevant informasjon. Dermed øker behovet for gode tjenester for forbrukerstøtte, som prisagenter, blogger, informasjons- og rådgivningstjenester. Disse bidrar til at forbrukere kan øke sin makt i markedet, og erfaringsutveksling forbrukere imellom erstatter den klassiske dominansen fra et ensidig kommersielt ekspertvelde. Samtidig utfordres forbrukernes valgfrihet på en annen måte; av større markedsaktører (spesielt vertikalt integrerte) som styrer forbrukeres omgang med teknologi og innhold gjennom begrensende avtaler, bundling av tjenester og DRM. Digital teknologi og nye tjenester utfordrer barns roller og reguleringen av aktiviteter rettet mot barn. Barn opptrer tidligere som forbrukere og er svært aktive i sin omgang med digitalteknologien. Dermed er omfattende digital kompetanse, kritisk tenkning og gode risikovurderinger viktige momenter ved barnas oppvekst. Forbruksaspektet aktualiseres både ved barns påvirkning på familiens kjøp av teknologier, de innholdstjenester de bestiller (spesielt via mobilen), og gjennom den omfattende og komplekse markedsføringen som rettes mot barna. Personvern er i høyeste grad et relevant aspekt ved barns oppvekst fordi barn i en digital hverdag kan lures til å gi fra seg personlig informasjon eller bilder (markedsføring, jevnaldernettverk, grooming-prosesser). Barn er også selv aktive i å dele informasjon med omver-denen etter eget initiativ (personlige nettsider, ungdoms-nettsider, SMS-TV). Dermed er kompetanse knyttet til kritisk evaluering og personvern svært viktige elementer i relasjon til barns og foreldres digitalkompetanse. Nye teknologiske produkter er gjerne mer sammensatte enn tidligere og kan bestå av ulike kombinasjoner av varer, tjenester, og servicekomponenter. I vertikalt integrerte tjenester (Triple Play, ipod/itunes og i større grad digital-tv-markedet) kan det oppstå uheldige bindinger som påvirker brukerens handlefrihet, samt konkurranse og mobilitet i markedet. Men her har forbruker gjerne ett kontaktpunkt å forholde seg til, noe som forenkler tjenestehåndteringen dersom problemer skulle oppstå. Trenden går mot en større grad av selvbetjening og forbruker trekkes dypere inn i verdikjeden. Dermed må flere og mer selvstendige valg tas og aktive relasjoner bygges. Forbrukerrollen aktiveres dermed i større grad enn tidligere. Dessuten er det flere områder der forbruker på en måte tvinges over i en forbrukerrolle, som ved statlig initierte teknologiskifter med et hel- eller delkommersielt preg (bredbåndsinfrastruktur, digitalt bakkenett). Her blandes borger- og forbrukerrollen, noe som kan skape forvirring rundt eierskap, ansvarsforhold, kompe-tansespørsmål og økonomiske aspekter. Jo dypere forbrukeren trekkes inn i verdikjeden, desto større er muligheten for å delta i produksjonslinjen. En slik rolleblanding er særlig synlig i utviklingen av digitale tjenester, programvare og underholdningsrelatert innhold. Dette fører oss til de nye trekkene i informasjonssamfunnet som Web 2.0 og Consumer 2.0. Her signaliseres det at digitale kanaler og sosial nettverkstankegang bidrar til en mer aktiv, involvert og produserende forbruker en prosumer. Dette gir nye markedsmessige muligheter, men også utfordringer relatert til eierskap, opphavsrett, kommersielle muligheter vs. digital commons, samt beskyttelse av personvernet. Dessuten aktualiserer slike omfattende sosiale nettverk nye problemstillinger; brukere advares mot å legge ut informasjon om seg selv i slike nettverk, mens nettverkene selv er avhengige av denne informasjonen for at tjenestene skal fungere. Samtidig ønsker både kommersielle og statlige (les: FAD) aktører å benytte, eller lære av, mekanismene i nettverkene. Nettverkene kan nyttes til utvidet kunderelasjonshåndtering, mens myndigheter ønsker å kopiere suksessen over til offentlig nettsatsing, for å bedre kontakten med borgere og forbedre brukertjenestene. På samme tid som prosumption og selvbetjening er diagnoser som peker i retning av en aktiv og ansvarliggjort forbruker, trekker automatisering, robotisering, og sensor-/rfid-teknologi i retning av en form for passivisering av forbrukeren. Allestedsnærværende teknologi bidrar til at forbrukeren tar færre selvstendige og aktive valg, samtidig som teknologien i seg selv forsvinner ut av bevisstheten. Teknologisk overstyring og teknologiens tilpasning til omgivelser og handlinger, uten forbrukerens inngripen, reiser også her spørsmål om ansvarliggjøring. Dessuten kan avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål vurderes som problematisk, mens forbrukere trekkes inn i en avhengighetsrelasjon til teknologien. Fremtidige forbrukerkrav kan i så måte fokuseres rundt valgfriheten til å feile og overskride eller til å gjøre ikke-optimale valg. Teknologien blir allestedsnærværende og alltid tilgjengelig for forbrukeren, som selv blir allestedsnærværende gjennom teknologiens muligheter for umiddelbart å kople individet til ulike kontekster, uavhengig av tid og rom. Denne kompleksiteten stiller krav til en svært dyp og vid refleksjon hos borgerne/forbrukerne, en meta-kompetanse som er teknologiuavhengig men likevel sterkt forankret i de digitale utfordringer informasjonssamfunnet skaper. Stikkord Forbrukere, informasjonssamfunnet, informasjonsmakt, markedstransparens, digital teknologi, IKT, kompetanse, digitale skiller, personvern, tillit, sikkerhet, netthandel, selvbetjening, The Long Tail, bredbånd, Triple Play, DRM, åndsverk, nettnøytralitet, DAB, digitalt bakkenett, digitale ytelser, mobilt innhold, markedsføring, RFID, roboter, ubiquitous computing, wikinomics, prosumer, proams, Web 2.0, Consumer 2.0, virtuelle verdener, bærekraftighet.

4 2 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

5 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet av Dag Slettemeås 2007 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING postboks 4682 Nydalen, 0405 Oslo

6 4 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

7 Forord Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har ønsket en utredning knyttet til forbrukernes stilling i det nye digitale informasjonssamfunnet. 11. mai 2006 sendte departementet ut et bakgrunnsnotat (ferdigstilt 19. januar 2006) som skisserte noen aktuelle problemstillinger, samt departementets ønske om en handlingsorientert utredning. Utredningen skulle blant annet bidra til å identifisere relevante problemstillinger og danne grunnlaget for utforming av forbrukerpolitiske mål, tiltak og prioriteringer. Et første møte ble avholdt 1. juni 2006 der etatene Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Forbrukerrådet (FR) og Forbrukerombudet (FO) var innkalt. Etatene uttrykte interesse for en slik utredning og SIFO påtok seg ansvaret for å utforme et mandat, en prosjektplan og forslag til referansegruppe. BLD, SIFO, FR og FO ønsket å delta i referansegruppen, og videre ble Teknologirådet foreslått som deltaker. SIFOs prosjektbeskrivelse (av 23. juni 2006) ble godkjent av BLD (30. juni 2006) og Dag Slettemeås (SIFO) fikk prosjektansvaret for utredningen. Utredningens struktur ble skissert på følgende måte: Kartlegging av relevante forbrukerproblemstillinger relatert til digitale/elektroniske tjenester og tjenester som påvirkes av den digitale utviklingen. Se på samspill og konvergens mellom teknologi, innhold, tjenesteområder og sektorer. Digitalisering av teknologier visker ut tradisjonelle skillelinjer og denne utviklingen må reflekteres på området forbruk/teknologi. Utredningen vil avgrense problemfeltet til forbrukerproblemstillinger og forbrukernes rolle i informasjonssamfunnet, men likevel se disse problemstillingene i sammenheng med andre områder for å sikre oversikt over et komplekst digitalt landskap. Noen problemstillinger er overordnete og generelle, andre underordnete og spesifikke. Eksempelvis er digital kompetanse et viktig felt i forbrukersammenheng, men det er også et felt som i sterk grad er koplet mot borgerspørsmål, generell deltakelse i samfunnet, skole og utdanning, arbeidsmarked, etc. Referansegruppen som ble foreslått var følgende: Prosjektleder: Dag Slettemeås (SIFO). Gruppemedlemmer: Jo Helle-Valle (SIFO), Eivind Gram-Johannessen (BLD), Lisbet Bjone (BLD), Bente Øverli (FO), Frode Elton Haug (FO), Torgeir Waterhouse (FR), Lars Grøndal (FR) og Christine Hafskjold (Teknologirådet). Referansegruppemøter ble avholdt ved tre anledninger; 11. november 2006, 5. mars 2007 og 27. august Videre ble det avholdt et separat møte mellom prosjektleder og FO den 10. september Utover de nevnte i referansegruppen har følgende personer bidratt i referansegruppemøter og med muntlige og skriftlige innspill til utredningen; Ole-Erik Yrvin (BLD), Geir Jørgensen (BLD), Ingrid Kjørstad (SIFO), Harald Throne-Holst (SIFO), Ragnhild Olin Amdam (FR), Benedicte Bergseng Mælan (FR), Thomas Nortvedt (FR), Hans Marius Graasvold (FR), Jo Singstad (FR), Lars Helgesen (FO), Petter Ravne Bugten (FO) og Anna Charlotte Amdal Neumayer (FO). Arbeidet med utredningen ble igangsatt høsten 2006 og rapport ferdigstilt høsten Oslo, oktober 2007 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

8 6 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

9 Innhold Forord... 5 Innhold... 7 Sammendrag Innledning Forbruk av IKT og medieteknologi i hverdagen Tilgang til og bruk av teknologi Digitalisering og konvergens Forbrukerrelaterte utfordringer Digital kompetanse i informasjonssamfunnet Digital kompetanse Digitale skiller Forbrukere med funksjonhemminger Eldre forbrukere Innvandrere og økonomisk vanskeligstilte forbrukergrupper Forbrukerrelaterte utfordringer Informasjonsmarkedet Informasjonsmakt Informasjonsflyt og -overflod Informasjonstyper Produkt- og forbrukerrelvant informasjon Offentlig informasjon Personinformasjon Forbrukerrelaterte utfordringer Nye markedsforutsetninger Selvbetjeningssamfunnet Forbrukeren i verdikjeden Den lange halen Forbrukerrelaterte utfordringer Digitale tjenester som forbrukerstøtte Prisagenter Forbrukere som informatører Forbruker-voice som maktmiddel Miljø og bærekraftighet Forbrukerrelaterte utfordringer Barn, forbruk og digital kompetanse Digital kompetanse i skolen Barn som forbrukere i den digitale hverdagen Forbrukerrelaterte utfordringer Personvern og sikkerhet Personvern og databeskyttelse Organisasjoners og individers forhold til data og personvern Sikkerhet og risiko... 74

10 8 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet 8.4 Digitale signaturer og elektronisk ID (PKI) Forbrukerrelaterte utfordringer Tillit i informasjonssamfunnet Tillitsbegrepet Tillit til nettbedrifter Forbrukerrelaterte utfordringer Netthandel Faktisk netthandel og forbrukernes holdninger Momenter ved netthandel Merkeordninger Forbruker til forbruker handel Forbrukerrelaterte utfordringer Digitale forbrukerproblemstillinger Opphavsrett og DRM Piratkopiering og fildeling Innlåsing og proprietære standarder Avtalevilkår og lesbarhet Digitale ytelser Nettnøytralitet Forbrukerrelaterte utfordringer Ny teknologi og nye tjenester Teknologi i full fart Produkt vare, tjeneste og/eller service Service/support Mange aktører i ikke-integrerte tjenester Medie- og underholdningstjenester Triple Play Bredbåndstjenester Bredbåndstelefoni Mobiltelefoni Mobilt innhold Mobilitet i mobilmarkedet Pris- og betalingsforhold Lokasjonsbaserte tjenester Forbrukerrelaterte utfordringer Det offentlige og forbruket Privatisering og kommersialisering Digitalt bakkenett og digital radio Forbrukerrelaterte utfordringer Digital markedsføring Digitale markedsføringsformer Markedsføring i spill Digital markedsføring og barn Tiltak og reguleringer Barns oppfatning av digital markedsføring Forbrukerrelaterte utfordringer I nærmeste fremtid Allestedsnærværende teknologi RFID-teknologi Roboter som forbruksprodukt og vice versa Teknologisk overstyring Allestedsnærværende forbruker Wikinomics og Web Prosumption og Consumer Virtual Prosumers

11 Innhold 9 16 Konklusjoner Litteratur

12 10 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

13 Sammendrag Dette sammendraget er basert på utredningens konklusjonskapittel: Forbrukeren får i dag tilgang til et bredt spekter av teknologi som medierer et større utvalg av tjenester og innhold. Naturlig nok er det ønskelig med mest mulig informasjon for å sikre velfunderte valg, og et størst mulig utvalg av for eksempel teknologi og tjenester. Frihet til å velge er likevel ikke helt uproblematisk i informasjonssamfunnet; store mengder ustrukturert informasjon og et stort produkttilbud kan medføre en reelt sett dårligere valgsituasjon for forbrukeren. Dette krever evne til å navigere i informasjonsoverfloden og til å nyttiggjøre seg relevant informasjon. Det å ha informasjonstilgang er ikke tilstrekkelig i et overfylt informasjonsmagasin. Det må det skilles på potensiell og faktisk informasjonstransparens det vil si at tilgjengelig informasjon faktisk må benyttes på en relevant måte. Dermed øker behovet for gode tjenester for forbrukerstøtte, som prisagenter, blogger, informasjons- og rådgivningstjenester. Disse bidrar til at forbrukere kan øke sin makt i markedet, og erfaringsutveksling forbrukere imellom erstatter den klassiske dominansen fra et ensidig kommersielt ekspertvelde. Samtidig utfordres forbrukernes valgfrihet på en annen måte; av større markedsaktører (spesielt vertikalt integrerte) som styrer forbrukeres omgang med teknologi og innhold gjennom begrensende avtaler, bundling av tjenester og DRM. Digital teknologi og nye tjenester utfordrer barns roller og reguleringen av aktiviteter rettet mot barn. Barn opptrer tidligere som forbrukere og er svært aktive i sin omgang med digitalteknologien. Dermed er omfattende digital kompetanse, kritisk tenkning og gode risikovurderinger viktige momenter ved barnas oppvekst. Forbruksaspektet aktualiseres både ved barns påvirkning på familiens kjøp av teknologier, de innholdstjenester de bestiller (spesielt via mobilen), og gjennom den omfattende og komplekse markedsføringen som rettes mot barna. Personvern er i høyeste grad et relevant aspekt ved barns oppvekst fordi barn i en digital hverdag kan lures til å gi fra seg personlig informasjon eller bilder (markedsføring, jevnaldernettverk, grooming-prosesser). Barn er også selv aktive i å dele informasjon med omverdenen etter eget initiativ (personlige nettsider, ungdoms-nettsider, SMS-TV). Dermed er kompetanse knyttet til kritisk evaluering og personvern svært viktige elementer i relasjon til barns og foreldres digitalkompetanse. Nye teknologiske produkter er gjerne mer sammensatte enn tidligere og kan bestå av ulike kombinasjoner av varer, tjenester, og servicekomponenter. I vertikalt integrerte tjenester (Triple Play, ipod/itunes og i større grad digital-tv-markedet) kan det oppstå uheldige bindinger som påvirker brukerens handlefrihet, samt konkurransen og mobiliteten i markedet. Men her har forbruker gjerne ett kontaktpunkt å forholde seg til, noe som forenkler tjenestehåndteringen dersom problemer skulle oppstå. Feilsøking og håndtering av ikke-integrerte tjenester er derimot langt vanskeligere å forholde seg til for forbruker fordi hun selv må stå for tjenestesammenkoplingen. Trenden går mot en større grad av selvbetjening og forbruker trekkes dypere inn i verdikjeden. Dermed må flere og mer selvstendige valg tas og aktive relasjoner bygges. Forbrukerrollen aktiveres dermed i større grad enn tidligere. Dessuten er det flere områder der forbruker

14 12 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet på en måte tvinges over i en forbrukerrolle, som ved statlig initierte teknologiskifter med et hel- eller delkommersielt preg (bredbåndsinfrastuktur, digitalt bakkenett). Her blandes borger- og forbrukerrollen, noe som kan skape forvirring rundt eierskap, ansvarsforhold, kompetansespørsmål og økonomiske aspekter. Jo dypere forbrukeren trekkes inn i verdikjeden, desto større er muligheten for å delta i produksjonslinjen. En slik rolleblanding er særlig synlig i utviklingen av digitale tjenester, programvare og underholdningsrelatert innhold. Dette fører oss til de nye trekkene i informasjonsamfunnet som Web 2.0 og Consumer 2.0. Her signaliseres det at digitale kanaler og sosial nettverkstankegang bidrar til en mer aktiv, involvert og produserende forbruker en prosumer. Dette gir nye markedsmessige muligheter, men også utfordringer relatert til eierskap, opphavsrett, kommersielle muligheter vs. digital commons, samt beskyttelse av personvernet. Dessuten aktualiserer slike omfattende sosiale nettverk nye problemstillinger; brukere advares mot å legge ut informasjon om seg selv i slike nettverk, mens nettverkene selv er avhengige av denne informasjonen for at tjenestene skal fungere. Samtidig ønsker både kommersielle og statlige (les: FAD) aktører å benytte, eller lære av, mekanismene i nettverkene. Nettverkene kan nyttes til utvidet kunderelasjonshåndtering, mens myndigheter ønsker å kopiere suksessen over til offentlig nettsatsing, for å bedre kontakten med borgere og forbedre brukertjenestene. Samtidig som prosumption og selvbetjening er diagnoser som peker i retning av en aktiv og ansvarliggjort forbruker, trekker automatisering, robotisering, og sensor-/rfid-teknologi i retning av en form for passivisering av forbrukeren. Allestedsnærværende teknologi bidrar til at forbrukeren tar færre selvstendige og aktive valg, samtidig som teknologien i seg selv forsvinner ut av bevisstheten. Teknologisk overstyring og teknologiens tilpasning til omgivelser og handlinger, uten forbrukerens inngripen, reiser også her spørsmål om ansvarliggjøring. Dessuten kan avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål vurderes som problematisk, mens forbrukere trekkes inn i en avhengighetsrelasjon til teknologien. Fremtidige forbrukerkrav kan i så måte fokuseres rundt valgfriheten til å feile og overskride eller til å gjøre ikke-optimale valg. Teknologien blir allestedsnærværende og alltid tilgjengelig for forbrukeren, som selv blir allestedsnærværende gjennom teknologiens muligheter for umiddelbart å kople individet til ulike kontekster, uavhengig av tid og rom. Denne kompleksiteten stiller krav til en svært dyp og vid refleksjon hos borgerne/forbrukerne, en meta-kompetanse som er teknologiuavhengig men likevel sterkt forankret i de digitale utfordringer informasjonssamfunnet skaper.

15 1 Innledning Denne utredningen har som målsetning å avdekke en rekke digitale utfordringer norske forbrukere støter på, eller vil støte på, i dagens og morgendagens informasjonssamfunn. Den skal dermed bidra til å kartlegge og gi et innblikk i de samfunnsmessige og teknologiske utviklingstrekk som påvirker forbrukeren i hverdagen. Mindre endringer og større omveltninger bidrar sammen til at tradisjonelle forståelser og rammer som er relevante for forbrukersektoren forvitrer. Myndigheter, forskere og forbrukere må derfor forholde seg til en lang rekke utfordringer knyttet til det tradisjonelle begrepsapparatet. Dette gjelder blant annet begrepspar som analog/digital, borger/forbruker, privat/offentlig, produksjon/konsum, virkelig/virtuell og global/lokal. De endrete forutsetninger som følger med utviklingen av informasjonssamfunnet legger i tillegg et enormt press på den enkelte forbruker fordi kravet til reflekterte, informerte, involverte, motiverte, og miljø- og etikkbevisste forbrukere tiltar i og med den informasjons- og teknologiintensiviteten vi er vitne til. Formålet med utredningen er ikke å stille en konkret diagnose på samfunnstilstanden, eller å stille teknologi, marked eller det offentlige til ansvar for avgrensete problemstillinger som fremkommer som resultat av den teknologiske utviklingen. En hovedmålsetning er derimot å kartlegge norske forbrukeres forutsetninger for å håndtere informasjonshverdagen ved å se på en rekke felt der digitale forbrukeraspekt gjør seg gjeldende. Det er vanskelig å avgrense et såpass stort og diffust felt som informasjonssamfunnet ettersom det i og for seg innbefatter hele det samfunnsmessige liv. Informasjonssamfunnet er gjennomtrengende, altomfattende og allestedsnærværende, blant annet muliggjort av digitalteknologien og bedrifters, organisasjoners, myndigheters og forbrukeres kreative bruk av og omgang med denne teknologien. * * * Moderne teknologi, tjenester og innhold preger forbrukerhverdagen vår i stadig sterkere grad. Internett og mobiltelefon er blitt viktige verktøy for kommunikasjon, informasjon og handel. Utviklingen av nye typer tjenester og innhold tilpasses og medieres gjennom avanserte terminaler. Teknologien er blitt mer personlig og mobil, i den forstand at hver enkelt forbruker besitter et større antall teknologiske nyvinninger som er bærbare, og dermed mulig å ha med seg i vesker og lommer til enhver tid. Tidligere tiders forbrukerteknologi var gjerne knyttet til husstanden og ble delt mellom husstandsmedlemmer. Dette er også tilfellet i dag, men tendensen til en spredning av personlige og mobile, digitale terminaler er tiltakende. Videre er dagens teknologi svært avansert og dermed også mer sårbar. Når teknologien i tillegg benyttes overalt, både i tid og rom, blir forbrukeren i større grad avhengig av funksjonaliteten teknologien legger til rette for, samtidig som teknologien i seg selv utsettes for mer intensiv bruk og vær og vind. Dette krever både en teknologisk robusthet og en forbrukermessig forsiktighet i omgang med teknologien. Det hevdes også at tilfanget av informasjon kompliserer hverdagen og at vi trenger mer kunnskap og bedre verktøy for å håndtere denne kompleksiteten. Det er en interessant ambivalens at teknologien har skapt muligheter for et enormt datatilfang og datadistribusjon, mens man i fortsettelsen vil trenge teknologi og applikasjoner som kan systematisere og forenkle dette tilfanget. Dermed er teknologien selv-

16 14 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet forsterkende den gjør seg uunnværlig. Det oppstår en avhengighetsrelasjon som gjør teknologien til en kritisk og avgjørende komponent for at samfunnet i det hele tatt skal kunne fungere. Sekkebetegnelsen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har beveget seg fra å være beregnet på bedrifter og institusjoner til å bli tilpasset husholdsbruk. Størrelses- og prisnivået på slik teknologi reduseres stadig og industrien oppnår imponerende salgsvolum som igjen presser prisene ned. Ettersom produktene blir rimeligere kjøper vi dessuten større mengder forbrukerelektronikk og medieteknologi. Privat og offentlig sektor følger på og presser et større og mer avansert tjenestetilbud inn i digitalt format. Dette aktiverer forbrukeraspektet i hele sin bredde og dybde. Rapporten vil rette fokus både på utfordringer og muligheter for forbrukerne, og når det gjelder teknologikomponenten avgrenser vi dette til å gjelde typisk forbrukerelektronikk, IKT, medieteknologi og tilhørende tjenester. Grunnen til at medieteknologi fokuseres spesielt i denne rapporten er denne teknologiens særegne egenskaper som bidrar til å skape spesielle forbrukerutfordringer. Medieteknologien innebærer et kommunikasjonselement; den er både et konkret produkt et forbruksobjekt, samtidig som den medierer innhold, tjenester, verdier og kulturelle trekk som er relevante i en forbrukssammenheng. Dermed impliserer forbruket av medieteknologien en dobbel artikulering (Silverstone & Hirsch 1992, Silverstone 1994); et forbruk av men samtidig gjennom mediekanalene. Dette gjør den kompleks og vanskelig å håndtere, både begrepsmessig og i forhold til konkrete forbrukerproblemstillinger. Derfor velger vi både å se på teknologien som teknologi, og på det innholdet teknologien medierer, samt det servicetilbudet som knyttes til varen/tjenesten. En grunnforutsetning for et velfungerende informasjonsamfunn er at deltakerne (både som borgere og forbrukere) lærer seg, og forstår, den digitale teknologiens logikk, bruksmåter, muligheter, begrensninger og farer; med andre ord kreves en helheltig kompetanse eller en metakompetanse som går ut over enkel verktøykunnskap. De digitale problestillingene er dessuten sektor- og rolleoverskridende og dermed fordres en kompetanse som er altomfattende. * * * Vi vil innlede rapporten ved å se på tilgang til og forbruk av ny medieteknologi, samt skissere utfordringer knyttet til digitalisering og konvergens (kap.2). Deretter gis en generell tilnærming til informasjonssamfunnet, digital kompetanse og faren for digitale skiller (kap.3). Videre vil informasjon adresseres som en sentral forbrukerutfordring i informasjonsamfunnet, både med hensyn til informasjonsoverflod og de potensielle maktskifter som digitalseringen bidrar til (kap.4). Digitaliseringen medfører også nye markedsforutsetninger. Dette være seg utvidelsen og forsterkningen av selvbetjeningssamfunnet, potensialet for å trekke forbrukeren dypere inn i verdikjeden og produksjonslinjen, samt muligheten for et tilnærmet uendelig produktutbud som endrer forutsetningene for den klassiske etterspørselskurven (kap.5). I forlengelsen av nye markedsforutsetninger tar vi for oss digitale tjenester for forbrukerstøtte. Dette kan være prisagenter, forbrukerblogger, forbrukerevalueringer/-tester, osv. Her vurderes det hvordan disse tjenestene hjelper forbrukere og gir dem makt både som brukere av, og bidragsytere til, slike tjenester (kap.6). Barn trekkes inn som et eget kapittel fordi denne gruppen er sentral mht. kompetansespørsmålet og de spesielle utfordringer digitaliseringen skaper (kap.7). Personvern, databeskyttelse, sikkerhet og risiko er alle elementer som aktualiseres når forbrukere kommer i inngrep med avansert teknologi og aktører de ikke kan evaluere ansikt til ansikt. Dette fordrer en utstrakt kompetanse, gode risikovurderinger, samt sikre rutiner hos kommersielle og offentlige aktører (kap.8). Tillit står sentralt i informasjonssamfunnet spesielt begrepet systemtillit som aktualiseres når vi skal etablere helt nye relasjoner i en samfunnsomveltende, teknologisk virkelighet (kap.9).

17 Innledning 15 Netthandel er en kjernetjeneste tilrettelagt gjennom internett og samtidig en tjenestekategori som produserer mange muligheter og utfordringer for forbrukeren (kap.10). Det er dessuten mange nye problemstillinger som dukker opp i forbindelse med digitaliseringen og vi forsøker her å systematisere disse. Aktuelle problemfelt er opphavsrett/åndsverk, DRM/kopisperrer, piratkopiering/fildeling (som indirekte påvirker forbrukere gjennom industriens mottiltak), innlåsing/proprietære standarder, samt lovstridige avtaler og kritikkverdig lesbarhet knyttet til avtalevilkår og manualer. Digitale ytelser og nettnøytralitet diskuteres også i dette kapitlet (kap.11). Videre ser vi på implikasjoner av rask produktintroduksjon i forbrukermarkedet og hvordan krigen mellom ulike formater kan påvirke forbrukere på en uheldig måte. Det diskuteres også hva et produkt impliserer i en digital sammenheng, og skillet mellom forbrukeres og bedrifters forventinger til service-begrepet. Nye bredbånds- og mobiltelefonitjenester diskuteres også i dette kapitlet (kap.12). Vi skisserte innledningsvis borger-forbrukerproblematikken; vi vil her se på hvordan deregulering, privatisering, markedsutsetting av tjenester, og kommersialiseringstendenser bidrar til forvirring rundt forbruker- og borgerrollen. Utviklingen av det digitale bakkenettet og DAB-radio diskuteres som eksempler (kap.13). Digital markedsføring skaper også nye utfordringer, og vi tar for oss de nye formene for markedsføring som har oppstått og hvordan de kan påvirke forbrukere, spesielt barn (kap.14). Avslutningsvis tar vi et blikk inn i den nærmeste fremtiden ved å se på tendenser og trender vi ser konturene av i dag. Vi deler inn diskusjonen i den allestedsnærværende teknologien og den allestedsnærværende forbruker. Her er sentrale begrep RFIDteknologi, robotisering, kunstig intelligens, samt begreper som wikinomics, Web 2.0, prosumption, proams og Consumer 2.0 (kap.15). Hvert hovedkapittel vil avsluttes med et oppsummerende underkapittel som tar for seg forbrukerrelaterte utfordringer knyttet til de aktuelle problemfeltene. I kapittel 15 utelates utfordringskapitlet fordi konklusjonskapitlet tar den overordnete oppsummeringen (kap.16). De skisserte utfordringene er ikke formet etter en stringent mal grunnet forskjelligheten i kapitlenes oppbygning (fra større samfunns- og teknologiendringer til mer konkrete forbrukeraspekter). En avgrensing i rapporten er gjort i forhold til juridiske eller regulatoriske vurderinger. De ulike lovverk og reguleringer som er knyttet til utfordringene i informasjonssamfunnet er mange, kompliserte og flere av disse er under revisjon. Digitalisering og konvergens bidrar til en regulatorisk konvergens, som på mange måter innbyr til teknologinøytralitet og samordning på tvers. En gjennomgang av relevante juridiske forhold vil derfor utelates i denne utredningen.

18 16 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

19 2 Forbruk av IKT og medieteknologi i hverdagen 2.1 Tilgang til og bruk av teknologi Norske husstander ligger langt fremme når det gjelder teknologitilgang og innbyggernes bruk av teknologi er på topp i verdenssammenheng. Det finnes gjerne flere fjernsynsapparater og radiomottakere i husstandene i tillegg til både stasjonære og bærbare PC-er med internettilgang. Videre er det snart normalen at hvert husstandsmedlem har sin egen mobiltelefon samtidig som gjennomsnittsalderen for å besitte en slik telefon synker for hvert år som går. I følge SSB hadde 75 prosent av norske husstander PC i andre kvartal 2006, der 66 prosent benyttet datamaskinen daglig prosent hadde internettilgang og 80 prosent av tilgangene var bredbåndsforbindelse (57 prosent for befolkningen som helhet). Regjeringen Stoltenberg IIs mål er full bredbåndsdekning i Norge ved utgangen av I Teleplans rapport om bredbåndsdekning, gjennomført for FAD (juli 2007), er dekningsestimatet for landet som helhet på 98,3 prosent, inkludert mobilt bredbånd (Teleplan 2007). Dette er da den potensielle bredbåndstilgangen som enda ikke er realisert. I det europeiske forskningsprosjektet Citizen Media 2, der blant annet SINTEF deltar, har man avdekket at Norge har en stor gruppe avanserte IKT-brukere sammenliknet med flere andre europeiske land. Her er 11 prosent såkalte avanserte brukere som bruker alle former for data, og 80 prosent av disse er menn. Andre grupper er underholdningsbrukere (14%), nyttebrukere (23%), gjennomsnittsbrukere (27%) og ikkebrukere (25%). E-handel fikk en treg start rundt årtusenskiftet men har økt kraftig de siste årene. 40 prosent av befolkningen oppga at de hadde kjøpt en vare eller tjeneste til privat bruk over nettet i løpet av 2005 (MMI). I følge SSB (andre kvartal ) hadde 61 prosent av befolkningen kjøpt eller bestilt varer til privat bruk i løpet av de siste 12 måneder. Tall fra Post- og teletilsynet (2007) 4 viser til en mobilpenetrasjonen på mer enn ett abonnement per privatperson i Norge; det vil si at det i 2005 var mobilabonnement i Norge og penetrasjonen økte med 6 prosent til abonnement i Mange av disse abonnementene er knyttet til bedrifts- eller institusjonsavtaler. Likevel gir det et bilde av Norge som et relativt mettet mobilmarked. SSBs tall for norsk mediebruk (Vaage 2007) viser en mobiltilgang på 94 prosent for befolkningen som helhet. 1 SSB (2006): IKT i husholdningene. Ref: 2 Ref: 3 Ibid. 4 Post- og teletilsynet (2007): Det norske ekommarkedet Ref.:

20 18 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet Tall fra Elektronikkbransjen 5 viser at norske forbrukere i gjennomsnitt brukte over 6000 kroner hver på forbrukerelektronikk og husholdningsapparater i Med andre ord en total omsetning på ca 28,5 milliarder kroner, og en økning på over 12 prosent fra Det ble totalt sett solgt TV-apparat, satelittanlegg, DVD 6 -spillere (en nedgang fra i 2005), kun 4000 VHS 7 -maskiner (mot i 2002) og hele mp3 8 -spillere (mot 4000 i 2002). Det ble omsatt 1,52 millioner GSM 9 -telefoner og UMTS 10 -telefoner i 2006, mot 2,23 millioner GSM- og UMTS-telefoner i Bærbare navigasjonsenheter (med GPS 11 ) økte fra 1000 solgte i 2002, til 6000 solgte i 2005, og videre til hele solgte i Dette er de grove tilgangs- og omsetningstallene for den type teknologi vi her fokuserer på; informasjons-, kommunikasjons- og medieteknologi. Nedenfor skisserer vi kort bruken av denne teknologien, kategorisert etter de viktigste mediene; fjernsyn, PC, internett (samt nettbank/e-handel), musikkteknologi, filmteknologi og radio. Tallene nedenfor er basert på SSBs Norsk mediebarometer 2006 (Vaage 2007): Fjernsyn Tallene fra mediebarometeret viser at 83 prosent av befolkningen ser på fjernsyn en gjennomsnittsdag (en nedgang fra 85 prosent i 2005), med en seertid på 2 timer og 28 minutter daglig. De yngste har den høyeste seeroppslutningen (90 prosent for aldersgruppen 9-15 år), mens de eldre bruker mest tid på fjernsynstitting (3 timer og 8 minutter for aldergruppen år). Fjernsynsbruk vil i tiden fremover bli vanskelig å måle ettersom spesielt unge går over til web-tv samtidig som andre kryssmediale løsninger befester seg i befolkningen. Tendensen viser også til en viss nedgang i fjernsynsseeing for enkelte grupper, spesielt de unge. Dette har engasjert annonsørene som vurderer andre plattformer for annonsering (f.eks internett). Hjemme-PC Halve befolkningen (51%) benytter hjemme-pc i løpet av en gjennomsnittsdag, en relativt kraftig økning fra foregående år (36% i 2004 og 47% i 2005). Målt i tid brukte vi 50 minutter på hjemme-pc-en på en normal dag. Dette er tall for hele befolkningen. Hvis man kun ser på PC-brukere er tidsbruken på hele 1 time og 38 minutter per dag. Her er forskjellen på menn og kvinner stor selv om økningen har skjedd for begge kjønn. Menn bruker 1 time og 52 minutter bak PC-en mens kvinner bruker 1 time og 20 minutter. Disse tallene sier lite om hva man faktisk bruker PC-en til, eller hvor effektiv eller kompetent man er i sine PC-relaterte gjøremål. Internett De siste årene har internett blitt en naturlig del av hverdagen for de fleste. Hele 60 prosent av befolkningen (eller 89% blant internettbrukere) brukte internett på en gjennomsnittsdag i 2006 (mot 55% i 2005 og 44% i 2004). Samtidig får stadig flere brukere bredbåndstilgang. Dette bidrar til å øke hastigheten eller kapasiteten i nettet og dermed utvides også bruksområdet for internett. Som for PC-bruk er unge menn de største internettbrukerne, i tillegg til en overvekt av høyt utdannede. Befolkningen som helhet brukte 53 minutter på internett daglig, mens bruken var på 1 time og 29 minutter for internettbrukere. Blant internettbrukere benyttet menn internett i 1 time og 40 minutter mot kvinnenes 1 time og 14 minutter. De som bruker 5 Elektronikkbransjen DVD = Digital Versatile Disc 7 VHS = Video Home System 8 Mp3 = LP MPEG-1 Audio Layer 3 9 GSM = Global System for Mobile communications (opprinnelig: Groupe Spéciale Mobile) 10 UMTS = Universal Mobile Telecommunications System 11 GPS = Global Positioning System

21 Forbruk av IKT og medieteknologi i hverdagen 19 mest tid på internett en normaldag er unge i aldersgruppen år (2 timer og 3 minutter) og menn i alderen år (2 timer 11 minutter). Av de eldste (67-79 år) benytter kun 17 prosent internett på en gjennonsittsdag og gjennomsnittsesjonen varer i 10 minutter. Nettbank og e-handel Med henblikk på nettbanktjenester og vare-/tjenestekjøp over internett viser SSB-tallene at 32 prosent av internettbrukerne har foretatt seg dette på en gjennomsnittsdag (31% for menn og 33% for kvinner). Aldersmessig var det de på år (blant brukere) som kunne vise til den største andelen brukere av nettbank eller netthandelstjenester for sin gruppe (39%). Regionsvis er andelen som benytter slike tjenester høyest blant de i Oslo/Akershus (35%), mens Agder/Rogaland og Trøndelag har lavest andel (30%). De med høyest utdannelse rangerer også høyest med tanke på netthandel og nettbankbruk. Musikkteknologi 43 prosent av befolkningen lyttet til plater, kassetter, CD-er eller mp3-filer på en gjennomsnittsdag i 2006 (41 minutter per dag i snitt for alle, eller 96 minutter blant lyttere). Kjønnsforskjellen er liten mens alder gir store utslag; 70 prosent blant unge i aldersgruppen år lytter til musikk i løpet av en normaldag mot 14 prosent for de eldste (67-79 år) blant lyttere. Hele 86 prosent av lytterne benytter CD-er på en hverdag men denne andelen har gått noe ned i senere tid, antakeligvis pga konkurrenten mp3. 31 prosent av musikklytterne benyttet mp3 på en gjennomsnittsdag i 2006, mot 26 prosent i 2005 og 12 prosent i prosent i aldersgruppen år lyttet mot 0 prosent for de i gruppen år. Bruksendringen i forhold til avspillerteknologi gjenspeiles tydelig i salgstallene til Elektronikkbransjen 12. Bærbare kassettspillere ble redusert fra omsatte enheter i 2002 til 1000 i Bærbare CD-spillere ble redusert fra solgte enheter i 2002 til i 2006, mens salget av MiniDisc-er gikk fra i 2002 til 0 i På den annen side økte salget av mp3-spillere fra 4000 i 2002 til hele solgte enheter i Filmteknologi 10 prosent av befolkningen så video i løpet av en gjennomsnittsdag i 2006 og denne trenden har vært stabil de siste ti til femten år. Kjønnsforskjellene er små mens andelen unge som har sett video/dvd en gjennomsnittsdag er større enn andelen blant de eldre (25% i alderen år mot 1% i alderen år). De aller fleste (77%) ser kjøpe-/leie-dvd, mens kun 6 prosent ser kjøpe-/leie-vhs. 12 prosent ser opptak fra TV og 7 prosent ser på egenprodusert video. Radio Når det gjelder radio så lyttet 54 prosent av befolkningen til dette på en gjennomsnittsdag i 2006, og de godt voksne lyttet mest. Her har det vært en liten nedgang, så en utflating de siste årene. Gjennomsnittlig lyttetid var på 1 time og 23 minutter i 2006, eller 2 timer og 35 minutter blant lyttere. I de yngste aldersgruppene viser lytteprosenten seg å være lav (26% for 9-15 år og 45% for år), mens den er langt høyere for de eldre gruppene (61% for år og 54% for år). Det er usikkert hvorvidt tallene reflekterer lytting til nettradio, podcast og radio kringkastet over digitalisert fjernsynsinfrastruktur. Det kan antas at langt flere og mer varierte brukergrupper benytter radio enn de som kun fanges opp ved å se på lytting til analoge og DAB 13 -radio signaler. Spesielt gjelder dette de unge. Nedenfor har vi oppsummert tilgangen til ulike teknologier i perioden 1995 til 2006, basert på tall fra Norsk Mediebarometer 2006 (Vaage 2007), og plassert disse i fire kategorier: 12 Elektronikkbransjen DAB = Digital Audio Broadcast

22 20 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet Tilgang til TV-relaterte medier Prosent Fjernsyn (NRK1) VHS-spiller DVD-spiller TV-spill Figur 1: Andel som har tilgang til fjernsynsrelaterte medier i hjemmet. Prosent. Tilgang til musikkrelaterte medier Prosent Kassettspiller CD-spiller Minidisc-spiller MP3-spiller Figur 2: Andel som har tilgang til musikkrelaterte medier i hjemmet. Prosent

23 Forbruk av IKT og medieteknologi i hverdagen 21 Tilgang til PC-relaterte medier og mobil Prosent Hjemme-PC Internett Bredbånd Mobiltelefon Figur 3: Andel som har tilgang til PC-relaterte medier og mobil i hjemmet. Prosent. Tilgang til teknologi for TV-mottak Prosent Privat parabol Kabel-TV Fellesantenne Privat antenne Figur 4: Andel som har tilgang til teknologi for TV-mottak i hjemmet. Prosent. Den generelle tendensen er økt tilgang til og bruk av informasjons-, kommunikasjons- og medieteknologi. Medieteknologi utgjør en stadig viktigere del av vårt forbruk, både med hen-

24 22 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet syn til tidsbruk, husholdningsbudsjetter og som nye mellomledd for kontakt og transaksjon med omgivelser utenfor husholdet. Her er både forberedelsene til kjøp (markedsføring, informasjon, kjøpepress, etc), kjøpsprosessen (avtaler, vilkår, etc), installasjon og tilkopling (kompleksitet, service, etc), bruken (kommunikasjon, handel, rettigheter, sikkerhet, fakturering, etc), samt avhendingen (kast eller oppgraderinger, rask turnover, miljøhensyn, etc) viktige faktorer som knyttes sammen i komplekse og omfattende relasjoner. Digitaliseringen og utbredelsen av internett kan vurderes å ha konvergerende krefter i seg, ved at infrastruktur, terminaler, informasjon og tjenester får samme byggestener (de binære tallene 1 og 0). Samtidig er de digitale kreftene fragmenterende og sentrifugale i karakter; de splitter opp helheter til delelementer som i større grad blir selvstendige produkter. Aviser splittes opp i artikler, filmer blir småklipp og CD-er forsvinner til fordel for enkeltsanger 14. Bruken av ny digitalisert teknologi påvirker også forbrukere og familier på nye måter. En undersøkelse gjennomført av Kvasir og Eniro Norge i 2006, foretatt blant 4287 norske nettbrukere, viste at 80 prosent av brukerne var på nettet daglig og at 19 prosent av disse tilbragte mer enn fire timer ved PC-en hver dag. 13 prosent hevdet at utstrakt nettbruk hadde påvirket forholdet til ektefelle/samboer på en negativ måte og 16 prosent hadde forsøkt å trappe ned på eget nettbruk som en konsekvens av denne erkjennelsen. 31 prosent fant det i tillegg problematisk å være borte fra nettet flere dager på rad. Enkelte andre antakelser, som at menn er mer teknologitilbøyelige enn kvinner ser fremdeles ut til å holde stand, i alle fall til en viss grad. Det er fortsatt slik at menn dominerer innkjøp av elektronikk og elektroniske tjenester, i følge en undersøkelse utført av Norstat for Elektronikkbransjen. Denne undersøkelsen viser at flesteparten av kvinner fremdeles overlater teknologifeltet til menn, med unntak av mobiltelefonfeltet. Kun 27 prosent av kvinnene setter seg inn i tekniske spesifikasjoner for det elektroniske produktet de kjøper mens rundt 50 prosent av menn gjør det samme. 48 prosent av menn følger med på nyheter innen elektronikk mens 29 prosent av kvinnene gjør det samme. Over tre ganger flere kvinner enn menn lar butikken klargjøre produktene de kjøper med seg hjem. Ettersom nordmenn handler inn over ti millioner elektroniske produkter til sine hjem hvert år til en verdi av rundt 25 milliarder kroner, er dette feltet stort og på alle måter relevant når det gjelder å ta inn over seg både forbruksmønster og relevante forbrukerproblemstillinger. En måte å få oversikt over hva som bør prioriteres mht. forbrukerrelatert teknologi er å ta for seg Forbrukerrådets klagestatistikk. For 2006 ser listen ut som følger (antall henvendelser i parantes medieteknologi i kursiv): - Biler (11 525) - Mobiltelefoner (6 125) - PC, Mac, datautstyr (hardware) (5 783) - Leie/utleie av bolig (5 663) - Markedsføring (4 697) - Internett (3 383) - Selveierbolig (3 183) - TV, video, videokassetter (3 118) - Energi (2 936) Den største økningen ser ut til å komme for teknologi og tjenester som er relevant for denne utredningen; altså forbrukerelektronikk, PC-utstyr og tilhørende teletjenester. Forbrukerrådet 14 Wired: Here Comes Trouble. Ref.:

25 Forbruk av IKT og medieteknologi i hverdagen 23 mottok ca klager i 2006 der henvendelser gjaldt IKT-relaterte problemer, en økning på 16 prosent fra året før. Økningen i antall klager generelt sett var på 4 prosent. Ettersom et større antall henvendelser gjelder digitale innholdsprodukter (eller digitale ytelser ) har Forbrukerrådet ønsket at forbrukerkjøpsloven skal utvides til å inkludere slike ytelser. Slik sett ville forbrukerne i større grad fått gjennomslag for sine klager (jf. kapittel 10.5 om digitale ytelser). 2.2 Digitalisering og konvergens Tradisjonelt har sektorer som IT- (programvare, elektronisk utstyr), medie- (særlig kringkasting) og telesektoren (kommunikasjonstjenester, infrastruktur) vært atskilte med forskjellige verdikjeder, tjenester og teknologisk basis (NOU 1999:26) 15. I og med digitaliseringen er disse sektorskillene i ferd med å forvitre og man får en bransjeglidning og en delvis sammensmelting av alle disse sektorene. Digitalteknologien ble utviklet på 1950-tallet, og på tallet begynte en gryende diskusjon om mulig konvergens mellom IT og telesektorene. Likevel er det først de siste årene at konvergens har vist seg samfunnsmessig og forbrukerrelevant og samtidig sterkt samfunnsendrende. Tradisjonelt sett har ikke IT-sektoren vært regulert i større grad, med få krav til utforming av terminaler og tjenester. Bransjen har vært preget av global konkurranse og dominerende aktører som Microsoft, Apple og Google. På den andre siden har telesektoren vært relativt tungt regulert med monopolsituasjon i utgangspunkte, men med en gradvis liberalisering fra slutten av 1980-tallet, frem til full deregulering i 1998 og dermed en nyvunnen og friere konkurransesituasjon. Denne liberaliseringen skulle komme forbrukerne til gode. Den tredje sektoren, kringkastingen, har blitt gradvis liberalisert i takt med inntoget av nye distribusjonskanaler som satellitt og kabel 16. Denne sektoren har blitt enda mer forbrukerrelevant i og med digitalieringen av kringkastingsnettet (det digitale bakkenettet). Liberalisering og deregulering har igjen medført økt interesse for investeringer i distribusjonsnett (jordbundne telenett, mobilnett, satellittnett og kabel-tv anlegg) blant private aktører og det offentlige, men der det offentlige primært har ønsket å bidra til å drive frem tilbudet gjennom etterspørsel etter tjenester og innhold. Uansett er det en erkjennelse at digitaliseringen og internettprotokollen (IP) 17 står i sentrum for denne utviklingen. Nedenfor skisseres disse forutsetningene kort: Digitalisering: Rent teknisk innebærer digitalisering at alle typer opplysninger som lyd, bilde og tekst kan representeres ved binære tegn (0/1; hull/ikke-hull i hullkort; lys/ikke-lys i fiberoptisk kabel; eller magnetisert flekk/ikke-magnetisert flekk på en magnetplate). Det vanligste er at digital informasjon er basert på det binære tallsystemet med sifrene 1 og 0, der dette to-tallet ( 1 eller 0 ) refereres til som bit. Fortrinnet med digital i forhold til analog representasjon er at det gir fordeler i databehandlingen; alle typer digitalisert info kan i prinsippet lagres, manipuleres og transporteres på samme måte med forskjellige typer utstyr (NOU 1999:26; 24-25). 15 NOU 1999:26 Konvergens. Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene 16 Nærradio har vært full-liberalisert i lengre tid. 17 Kommunikasjonsprotokoll med sett av regler for hvordan man koder, strukturerer og behandler info i et kommunikasjonsnettverk bla definering av grensesnitt mellom nett og de tjenestene nettet skal formidle.

26 24 Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet Internettprotokollen: Internettprotokollen har muliggjort sammenknytning av ulike typer fysiske nett og infrastrukturer i større sammenhengende infrastrukturer (NOU 1999:26; 27). Internett er derfor ingen egen fysisk infrastruktur men et tjenestenett basert på ulike infrastrukturer. Det er likevel et logisk nett slik at det for brukere fremstår som et enhetlig nett. World Wide Web på sin side fremstår som et enhetlig grafisk grensesnitt for forbrukerne og gjør det enkelt å kombinere tekst, bilde, video og lyd og tilrettelegge for interaktivitet over internettinfrastrukturen. Internett har blitt en viktig drivkraft i utviklingen av informasjonssamfunnet fordi plattformen er basert på åpne standarder og dermed gjøres tilgjengelig for de fleste som ønsker å knytte seg til infrastrukturen. Dermed har teknologien diffundert i befolkningen relativt raskt. Rogers (1995) hevder at diffusjonsraten for en interaktiv innovasjon er raskere (eller at adopsjonskurven er brattere) enn for en vanlig innovasjon, og at den kjennetegnes av en kritisk masse brukere som igjen bidrar til å aksellerere diffusjonsprosessen. Internett er definitivt en innovasjon som kan plasseres i kategorien interaktiv. Ser vi på de tradisjonelle sektorene var tele og kringkasting i tidlige faser fullstendig basert på analog teknikk, mens IT hele veien har hatt en tradisjon for digital teknikk. Gjennom digitaliseringen vil alle sektorene få en teknologisk sett lik basis, og dermed blir blant annet bruken og den medfølgende reguleringen av disse områdene utfordret. Forbrukernes praksis vil uansett bidra til å forme de stadig mer digitaliserte og sammensmeltede sektorene. Konvergensutvalget som har stått bak NOU 1999:26 har identifisert fire dimensjoner ved konvergens som fremdeles kan være relevante å forholde seg til, blant annet for å sortere og lette vurderingen av begrepet i diskusjonen av informasjonssamfunnet og forbrukernes stilling. De dimensjonene som er identifisert er; tjenestekonvergens, nettverkskonvergens, terminalkonvergens og markedskonvergens: Tjenestekonvergens: Tjenester henter formelementer fra hverandre og smelter sammen eller fører til nye hybride tjenester. Medfører også en fremvekst av interaktive informasjonstjenester der brukerne har større innflytelse på tjenesteutformingen. Eks: Googles tjeneste- og applikasjonspakke. Nettverkskonvergens: Infrastrukturer kan understøtte alle typer digitale informasjons- og kommunikasjonstjenester, og er ikke forbeholdt spesifikke tjenester som tidligere. Distribusjonsnettene kan dessuten utbygges med returkapasitet, samtidig som parallelle nett kan benyttes med returmulighet for kommunikasjon med tjenestetilbyderne. Eks: digitalt bakkenett, digitale kabelnett, fiberoptiske nett, xdsl 18 -nett. Terminalkonvergens: Flere mottakerapparat digitaliseres og dermed blir disse mer fleksible i forhold til tjenesteleveranser og de åpner for interaktivitet. Dessuten utvikles nye typer terminaler som er spesielt tilpasset alle typer digitaliserte tjenester. Eks: mobiltelefoner, PDA 19 -er, håndholdte spillterminaler. Markedskonvergens: 18 DSL = Digital Subscriber Line 19 PDA = Personal Digital Assistant

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET Presentasjon av utredningen: FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET For barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Ramin-Osmundsen 4. desember 2007 Utarbeidet og ferdigstilt av Statens institutt

Detaljer

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET Presentasjon til internseminar Barne- og likestillingsdepartementet Forbrukeravdelingen 30. oktober 2007 Målsetning: Avdekke, kartlegge og vurdere: en rekke

Detaljer

Tilgang til ulike medier

Tilgang til ulike medier 95 prosent kan se TV 2, 88 prosent kan se NRK2. 1,8 fjernsynsapparater per husholdning. Stadig flere skaffer seg DVD-spiller. 87 prosent av de unge og 3 prosent av de eldre har MP3- spiller. 63 prosent

Detaljer

Tilgang til ulike medier

Tilgang til ulike medier Norsk mediebarometer 200 92 prosent kan se NRK2, og 90 prosent kan se NRK3. Vi har gjennomsnittlig,9 TV-apparater hjemme. 38 prosent har harddiskopptaker. 2 prosent har DAB-radio. 84 prosent har Internett

Detaljer

Tilgang til ulike medier

Tilgang til ulike medier 93 prosent kan se TV 2, 87 prosent kan se NRK2. Vi har gjennomsnittlig,9 TV-apparater hjemme. 24 prosent har harddiskopptaker. 89 prosent av de unge og 3 prosent av de eldre har MP3- spiller. 7 prosent

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale

Detaljer

Mer Internett-bruk og boklesing

Mer Internett-bruk og boklesing Mediebarometeret 2005 Mer Internett-bruk og boklesing Hele 55 prosent av befolkningen brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette er 11 prosentpoeng mer enn i 2004. Stadig flere har blitt tilknyttet

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Noen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent

Noen hovedresultater. kassetter, plater og MP3-spillere, har sunket litt. I 2004 var andelen brukere per dag på 47 prosent. Dette sank til 45 prosent Noen hovedresultater Internett-bruken øker 55 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2005. Dette var en økning fra 44 prosent i 2004. Tiden vi bruker på Internett

Detaljer

Tilgang til ulike medier

Tilgang til ulike medier 90 prosent kan se NRK2 og 8 prosent kan se NRK3. Vi har gjennomsnittlig,9 -apparater hjemme. 26 prosent har harddiskopptaker. 8 prosent har DAB-radio. 72 prosent har Internett via bredbånd hjemme. 72 prosent

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås RISIKO 2040 Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015 Utgangspunkt - Hvilke tre teknologiske utviklinger kan bli viktige de neste 20-30 årene? - Hvilke nye muligheter

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken?

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken? Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken? Fremdeles mange som står igjen Vox 2011 Norsk Mediebarometer SSB, 2012 Bredbåndsdekning 2013 FAD, 2013 IKT i husholdningen SSB/Eurostat 2013 Program

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Anne, anneho@ifi.uio.no Lise, lisevi@ifi.uio.no Karl-Erik,karlerir@ifi.uio.no Petter, petteha@ifi.uio.no DIGITAL TV I NORGE...1 KONSESJON OG

Detaljer

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek 0000101010001010101010100001010110001010000101010010010001010100101001010 1010000100101010010001010101011011001000100000101111111110100010101010000 Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter:

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Tilgang til ulike medier

Tilgang til ulike medier 96 prosent kan se NRKs -kanaler. Vi har gjennomsnittlig 1,8 -apparater hjemme. 41 prosent har harddiskopptaker. 22 prosent har tilgang til DAB-radio hjemme. 92 prosent har Internett hjemme. 68 prosent

Detaljer

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne?

EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 1 EU Copyright Directive (EUCD) Hva vil vi miste? Den digitale esperanto Produktovervåkning Hvem hjelper politikerne? 2 1 og 0 den digitale esperanto? «Enkelt sagt betyr dette at den industrielle revolusjon,

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer - Q2 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 1. kvartal 2014. Her finner du svar på spørsmål som hvor mye vi handlet

Detaljer

Barn på smarttelefon og nettbrett

Barn på smarttelefon og nettbrett Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens

Detaljer

Seniornettkonferansen 2005

Seniornettkonferansen 2005 Norwegian Ministry of Modernisation Seniornettkonferansen 2005 statssekretær Eirik Lae Solberg (H) 20. mai 2005 1 Store utfordringer for Norge Utviklingstrekk: Flere eldre som lever lenger Pensjonsforpliktelsene

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

4. Medietilbud og mediebruk

4. Medietilbud og mediebruk Kultur- og mediebruk i forandring Medietilbud og mediebruk 4. Medietilbud og mediebruk 4.1. Tilgang til ulike medier Kassettspilleren dominerte på 199- tallet I løpet av de siste 2 åra har det skjedd store

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

BankAxept i en ny digital virkelighet. - og hvor er bransjen om 2år? BETALINGSFORMIDLING 2018

BankAxept i en ny digital virkelighet. - og hvor er bransjen om 2år? BETALINGSFORMIDLING 2018 BankAxept i en ny digital virkelighet - og hvor er bransjen om 2år? BETALINGSFORMIDLING 2018 Ny-renessanse for Norges nasjonale betalingssystem? HVA ER VI I DAG? HVORDAN BEVEGER INDUSTRIEN SEG? HVILKEN

Detaljer

Hvordan ser bankene på fintech? Christoffer O.

Hvordan ser bankene på fintech? Christoffer O. Hvordan ser bankene på fintech? Christoffer O. Hernæs @hernaes Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres 1 2 3 4 Dampmaskinen 1784 Masseproduksjon 1870 IT 1970 Smarte maskiner 2016 Det gjelder å følge

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN 978-82-7724-154-8 Grafisk produksjon:

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2009

Radio. Norsk mediebarometer 2009 Norsk mediebarometer 2009 53 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

NAVs omverdensanalyse 2019

NAVs omverdensanalyse 2019 NAVs omverdensanalyse 2019 Meetup Innovation@Altinn // 27. februar 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Hvorfor trenger vi en omverdensanalyse? Samfunnet endrer seg raskt NAVs tjenester

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt

Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt MBLs markedsdager 10. mars 2014 Lise K. Olsen Mobil- og tabletansvarlig, E24 Nicolas Tidhammar Daglig leder og partner, Whydentify Mobilen tar stadig

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

Faglig seminar: Teknologi og miljø

Faglig seminar: Teknologi og miljø Faglig seminar: Teknologi og miljø For forbrukerapparatet (BFD, FO, FR og SIFO) Avholdt ved SIFO 13. april 2005 Av Global teknologi Lokal bruk Global teknologi lokal bruk Utgangspunkt multinasjonale selskaper

Detaljer

Mediekonvergens. Den klassiske konvergensmodellen. En offisiell versjon. Jon Hoem forelesning Medieteknologi 14.11.03. con vergere

Mediekonvergens. Den klassiske konvergensmodellen. En offisiell versjon. Jon Hoem forelesning Medieteknologi 14.11.03. con vergere Jon Hoem forelesning Medieteknologi 14.11.03 Mediekonvergens con vergere - «å løpe sammen, nærmer seg hverandre» Konvergent utvikling - strukturer med forskjellig utgangspunkt begynner å ligne hverandre

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk

Detaljer

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag».

Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag». Forord Hensikten med denne rapporten er å formidle kunnskap og opplevelser som vi har tilegnet oss gjennom prosjektet «Synshemmede i den digitale hverdag». Prosjektet er et rehabiliteringsprosjekt, hvor

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Forord Vi netthandlet varer for hele 6,6 mrd. kroner i løpet av 2. kvartal 2015, en økning på hele 15,5 prosent fra samme periode i fjor.

Detaljer

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2015

Virkes ehandelsbarometer Q3 2015 Virkes ehandelsbarometer Q3 2015 Om ehandelsbarometeret Metode Virkes ehandelsbarometer følger netthandelen til 1 000 personer som hver 14. dag rapporterer inn hva de har handlet på nett av varer og en

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010 Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2004

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2004 Noen hovedresultater Økt bruk av Internett Andelen av befolkningen i alderen 9-79 år som bruker PC hjemme en gjennomsnittsdag var i 2004 på 36 prosent, det samme som i 2003. Andelen Internettbrukere per

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Kan ny mobilteknologi bidra til at flere reiser miljøvennlig i byen? Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Hva har skjedd med reiseopplevelsen? Film/TV Samtaler... Nyheter Reiseinformasjon

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media 22.01.17 Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Tilgang og bruk av digitalt radioutstyr fra DigitalRadioUndersøkelsen (DRU) 3. De offisielle

Detaljer

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8 Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 15/2074-1 12.10.2015 Saksbehandler: Ida Småge Breidablikk Dir.tlf: 45 21 22 78 Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6,

Detaljer

Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006

Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006 Prosjektnotat nr.5-2006 Ragnhild Brusdal Boligalarm Sifo-survey hurtigstatistikk 2006 Prosjektnotat. 5-2006 Tittel Boligalarm Forfatter(e) Ragnhild Brusdal Antall sider 21 Prosjektnummer 11-2004-45 Dato

Detaljer

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE!

DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! KANALENES EFFEKT MÅ MÅLES! Mediemarkedet har aldri tidligere vært så fragmentert Flater og innhold smelter sammen, Nye direkte kanaler kommer til men tar de over for de

Detaljer

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017 Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media 20.10.17 3. Kvartal 2017 Innhold 1. Bakgrunn og formål 2. Tilgang og bruk av digitalt radioutstyr fra DigitalRadioUndersøkelsen

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

SØK som en del av mediemixen

SØK som en del av mediemixen SØK som en del av mediemixen veien til dine varer og tjenester! 20. november 2008 Ingrid Støver Jensen - Kvasir Hvem er jeg? Ingrid Støver Jensen Leder Kvasirs produktavdeling Flyttet fingrene fra tangentene

Detaljer

Høringssvar fra IKT- Norge - Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok- og matrikkelinformasjon

Høringssvar fra IKT- Norge - Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok- og matrikkelinformasjon Oscarsgt. 20 0352 Oslo Tlf: 22 54 27 40 Org.nr.: 971 037 296 MVA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 12.08.2012 Høringssvar fra IKT- Norge - Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok-

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2010

Radio. Norsk mediebarometer 2010 Norsk mediebarometer 2010 56 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne Radio Norge og Bauer Media vil med dette benytte anledningen til å avgi høringssvar

Detaljer

Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007

Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007 Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007 Hvem er vi? Hva gjør vi? Konsesjonspålagt forskning utført av Telenor Research and Innovation Avtale mellom Samferdselsdep. og Telenor ASA Basert på Ekomloven kap.

Detaljer

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 2006/02304 ME/ME3 LPØ:elt. Vår ref: 2009 SBL/TAK. Tromsø 26. januar 2009 Utredningen om muligheten for individuelt

Detaljer

Digitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag

Digitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag Kommunal- og moderniseringsdepartementet Digitalisering for verdiskaping, deltagelse, sikkerhet - og en enklere hverdag Nye muligheter for kraftbransjen sett i lys av økt digitalisering Statssekretær Paul

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2008

Radio. Norsk mediebarometer 2008 Norsk mediebarometer 2008 54 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Digital mestring - internett og bredbånd Sifo-survey hurtigstatistikk 2008

Digital mestring - internett og bredbånd Sifo-survey hurtigstatistikk 2008 Prosjektnotat nr.2-8 Dag Slettemeås & Ingrid Kjørstad Digital mestring - internett og bredbånd Sifo-survey hurtigstatistikk 8 SIFO 8 Prosjektnotat nr.2 8 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien

Detaljer

Our Mobile Planet: Norge

Our Mobile Planet: Norge Our Mobile Planet: Norge Forstå mobilbrukeren Mai 2012 Konfidensiell og og proprietær Google-informasjon Sammendrag Smarttelefoner har blitt en uunnværlig del av dagliglivene våre. Rundt 54% av befolkningen

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen Beat for beat, Østfold, 2013 1 2 Kilde: IKT-Norge 2012 3 Kilde: IKT-Norge 2012 Ønsket måte å levere

Detaljer

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS 1 Den digitale revolusjonen En trussel eller en mulighet for den etablerte bilbransjen? Verden er ikke som før Detaljhandelen 2013: Hver nordmann handlet i snitt for kr. 75 000,- Unge norske menn handlet

Detaljer

Den digitale NAV hverdagen

Den digitale NAV hverdagen Den digitale NAV hverdagen Generasjonskonferansen 2019 Stig Eivind Moldjord NAVs omverdensanalyse 2019 Hovedkonklusjoner Folk flytter og eldes velferdsstaten utfordres Raskere omstillingstakt Nye forventninger

Detaljer

Omsetning og investeringer

Omsetning og investeringer Ekommarkedet 2016 Nkom publiserer tall for utviklingene i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester på nettstedet «Ekomstatistikken». Der vil hovedtallene være lett tilgjengelig, og datasett for

Detaljer

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD Bredbånd er nyttig Økt konkurranseevne for næringslivet i hele landet Effektivisering

Detaljer