Forbrukeren i informasjonssamfunnet
|
|
- Johanna Hetland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forbrukeren i informasjonssamfunnet Forelesning IMK MEVIT 4114 Forsker/stipendiat SIFO Phd-kandidat IMK, UiO dag.slettemeas@sifo.no
2 Bakgrunn Basert på utredning for BLD: Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet (SIFO-rapport 2007) handlingsorientert dokument for politiske prioriteringer innen forbruksfeltet med spesielt henblikk på IKT-relaterte utfordringer ingen sosiologisk samfunnsanalyse Endringer siden 2007 (nye fenomener eller akselerert utbredelse) Facebook og sosiale medier Lokasjonstjenester og geososiale nettverk Utbredelsen av smarttelefoner og app s Debatten om DLD Streaming-stjenester (Spotify) Wikileaks Flere kanaler og tilgangsmuligheter Mer personlig informasjon og data på nett
3 Oppbygning Informasjonssamfunnet og politikken Informasjonssamfunnet utfordringer, definisjon og betydning Noen grunnleggende digitale problemstillinger Nye aspekter knyttet til utøvelsen av forbrukerrollen Informasjonens rolle i det digitale forbruket Nye markedsforutsetninger og tjenester for forbrukerstøtte Ny teknologi rask utviklingshastighet Sammensatte produkter Markedslogikk i det offentlige Aktivert eller passivisert forbruker? Oppsummering
4 Informasjonssamfunnet og politikken
5 EU og informasjonssamfunnet Europakommisjonen: EU har satt en Digital agenda Europas strategi for en blomstrende digital økonomi innen 2020 Politikk og handling for å maksimere fordelen den digitale revolusjonen kan gi for alle Teknologioptimistisk Hindringer kan redusere hastigheten i utrullingen av Informasjonssamfunnet Derfor viktig å sikre at: IKT gir fordeler for alle innbyggere Utvikler bedre offentlige tjenester Forbedrer livskvaliteten til innbyggerne DG Information Society & Media: Ansvaret for å redusere mulige hindringer og uønskete konsekvenser i kjølvannet av strategier knyttet til informasjonssamfunnet Forarbeider, EUs informasjonsamfunn fra 1997 (FAIR prosjektet) harnessing advanced communication technologies and services will enhance economic growth, accelerate job creation and contribute to a 'second European renaissance' in cultural, political and social life.
6 Norge og informasjonssamfunnet St.meld.nr 17 ( ) : Eit informasjonssamfunn for alle IKT-politikken er grenseoverskridende helhetlig politikk Utfordring;» teknologisk utvikling rask» beslutningsprosesser knyttet til ny politikk og nytt regelverk trege Fordel Norge i verdenstoppen i utbredelse av IKT i samfunnet Derfor Godt utgangspunkt for deltakelse og inkludering ved hjelp av IKT Visjon for forbrukerrollen? IKT til å effektivisere næringslivet For forbrukere i stor grad personvern og IKT-sikkerhet. Indirekte digital kompetanse. FAD ansvarlig departement for IKT-området BLD, FO og FR ansvarlig for forbrukerområdet
7 ANEC The European consumer voice in standardisation: Behov for standarder, for å skape tilstrekkelig Trygghet Informasjonssikkerhet Interoperabilitet Tigang/tilgjengelighet til alle forbrukergrupper Rapport om Consumer Requirements in Standardisation relating to the Information Society Identifiserer og beskriver blant annet generiske forbrukerkrav som må tas hensyn til når IKTstandarder produseres: Accessibility /Design for all Consistent user interface Ease of use Environmental issues Interoperability and compatibility Quality of service Child safety issues Cost transparency Privacy and security of information System reliability and durability
8 Informasjonssamfunnet utfordringer, definisjon og betydning
9 Informasjonssamfunnet overordnete utfordringer Teknologien blir i større grad: Allestedsnærværende Gjennomgripende Påtrengende Den bidrar til: Transparent samfunn Tid-sted kompresjon Redusert menneskelig kontroll Menneske-teknologi hybridisering Overvåkning og utfordret personvern Forvitres kollektiv offentlighet, felles referanser? Fragmenterte og personaliserte arenaer og innsikter? kontrast til ideen om informasjonssamfunnet? eller vil begge former eksistere parallelt, trekke på og utfylle hverandre?
10 Informasjonssamfunnet analytiske utfordringer Radikal samfunnsendring eller naturlig og glidende overgang? Tradisjonelt begrepsapparat utfordret Spesielt enkelte begrepspar:» Analog-digital» Borger-forbruker» Privat-offentlig» Produksjon-konsum» Virkelig-virtuell» Global-lokal
11 Informasjonssamfunnet definisjon og betydning Informasjonssamfunnet mange tilnærminger Ingen gode og universelle definisjoner - mangetydig Andre: kunnskapssamfunnet, nettverkssamfunnet, informasjonsøkonomien Sosiologisk betydning dyptgående endringer av samfunnsmessig struktur informasjon er fundamentet for endring og aktivitet. Kunnskapsøkonomien; Økonomiske motsatsen til informasjonssamfunnet Verdi skapes på grunnlag av kunnskap produsert med tilgengelig informasjon. Mao: utnyttelse av informasjon genererer verdi og velferd for samfunnet som helhet. Politisk idé om informasjonssamfunnet; mer overfladisk utgangspunkt i IKT-utviklingen (internett/medier), ikke i samfunnsmessige problemstillinger OECDs definisjon av informasjonssamfunnet; Et samfunn der mer enn halvparten av BNP produseres gjennom, og mer enn halvparten av arbeidsstokken jobber innenfor, informasjonsøkonomien
12 Informasjonssamfunnet deltakelse Deltakere i informasjonssamfunnet; Digitale borgere eller e-borgere Informasjonsteknologi integrert i rollebeskrivelsen Hva med e-forbrukeren? Hvilke digitale utfordringer støter norske forbrukere i informasjonssamfunnet? Hvilke forutsetninger har norske forbrukere for å håndtere informasjonshverdagen? Teknologiens paradoks og selvopprettholdelse Teknologi skaper muligheter for enormt datatilfang og produkttilbud, Behov for stadig nye teknologier og applikasjoner for å håndtere dette De endrete forutsetninger i informasjonssamfunnet legger stort press på den enkelte forbruker
13 Noen grunnleggende digitale problemstillinger
14 Digital tilgang og bruk Teknologitilgang og -bruk: Tilgang og bruk økende for alle samfunnsgrupper Enkelte relative forskjeller Likevel; Norge i tetskiktet i Europa på de fleste områder; - PC-eierskap, mobiltetthet, bredbånds- og nettilgang, netthandelsaktivitet, bruk av sosiale medier, tilgang til rimelig forbrukerelektronikk, etc Samtidig utgjør teknologien en viktigere og større del av forbruket; I tidsbruk, andel husholdsbudsjett, til kommunikasjon, til handelsformål Kompetanse knyttet til en rekke forbruksaspekter i den digitale hverdagen: - Forberedelse til kjøp - Kjøpsprosessen - Bruken - Avhending
15 Digitale kompetanse og skiller Demokratisk prinsipp: Alle har lik rett til informasjon (digital?) derfor må alle ha tilgang til digitale verktøy. Fokuset på tilgang og bruk ikke nok men meningsfull (kompetent) bruk Marginaliserte grupper (eldre, fattige, handikappede, innvandrere): - Tilgang (adgang) ikke nok men tilgjengelighet (evne å ta i bruk, forstå) - Fare for dobbel marginalisering Absolutt kompetanse øker, men mer hos sterke grupper enn hos svake - dermed et økende relativt gap. Likevel: absolutt kompetanse grunnlaget for at kommersielle og offentlige aktører oppjusterer forventninger til innbyggerne, tilbyr mer avanserte tjenester og teknologi
16 Nye aspekter knyttet til forbrukerrollen og forbrukerarenaen
17 Informasjonssamfunnet forbruksareaen Gryende endringer på forbruksarenaen: nedleggelse av fysiske filialer oppblomstring av rene nettjenester og økende hjemmehandel globalisert handelsvirksomhet nye forretningsmodeller økt grad av automatisering og selvbetjening større interaksjon mellom kommersielle tilbydere og forbrukere endring i makt- og kommunikasjonskonstellasjoner
18 1. Delings- og gratiskultur Holdninger til eierskap og opphavsrett utfordres av digitaliseringen Gratis- og delingskulturen stått sterkt fra begynnelsen av informasjonsrevolusjonen. Dagens digitalt innfødte vokst inn i en uavklart situasjon der regulering og normer er i spill» (eks: kopiering og distribusjon av opphavsrettslig sikret materiale) Normativ og regulatorisk debatt på politisk nivå og blant særinteressene mens unge brukere praktiserer egen forståelse av hva som er rett og galt. Gratis, deling/bytte, samproduksjon blir viktig del i forståelsen av fremtidig forbruk.
19 2. Informasjons- og tilbudsoverflod Tilgangen til informasjon og kunnskap skaper dilemmaer: Den enkelte må være grundig og bevisst når valg av kilder og tjenestetilbydere skal foretas.» Ikke all informasjon er redaksjonelt gjennomgått.» Antallet useriøse tjenestetilbydere er enormt I og med informasjonsoverfloden ideen om oppmerksomhetsøkonomi gjort seg gjeldende.» Til grunn ligger tesen om at informasjonsrikdom skaper oppmerksomhetsfattigdom.» Forbrukere (bør) kompenseres for å vie kommersielle budskap sin oppmerksomhet, som vurderes som en knapp ressurs.» Forbrukere bør være seg bevisste slike ressursforhold.
20 3. Forbrukeres markedsverdi Oppmerksomhetsøkonomien og andre utviklingstrekk Behov for at forbrukeren forstår sin rolle som informasjonsprodukt. Bedrifter ønsker lojale kunder. Må sikre seg mest mulig oppmerksomhet og persondata for å kunne opprette profiler og markedsføre skreddersydde produkter. Bedrifter orienterer seg i større grad mot sosiale medier og nettverkslogikk for å sikre nærere og dypere relasjoner til kundene skape nye kommunikasjonskanaler og arenaer. Fordrer bevissthet rundt skillet mellom kommersielle og personlige relasjoner og budskap, og viktigheten av sunt personvern og krav til bedre personlig informasjons- og identitetshåndtering
21 4. Trygge rutiner og transaksjoner Økende ansvar for å håndtere økonomiske opplysninger og sensitive persondata (off. og priv.) i digitale systemer: Fordrer en sterk tillits- og sikkerhetskjede der forbrukeren og husholdsteknologien er kjerneutfordringer. Forbrukeren må:» Utvise nettvett» Installere og oppdatere nye sikkerhetsløsninger» Ta back-up av data og programvare» Lage sikrere pinkoder» Håndtere krypterte og ukrypterte sider» Vurdere troverdigheten til nettilbydere,» Unngå forbrukerfiendtlige avtaler og kontrakter» Sette seg inn i hvordan man kan unngå malware, phishing og mulig identitetstyveri. En forbruker i tradisjonell butikk har langt færre vurderinger å ta enn ved digitalt baserte transaksjoner.
22 5. Informerte og riktige valg Internett åpner for at produkter og bedrifter kan sammenstilles og vurderes etter mange ulike parametre Fremdeles; sammenlikningstjenester for pristilbud det mest vanlige. Videre; kan trekke på forbrukererfaringer fra nettforum, der produkter vurderes gjennom» individuelle brukererfaringer (ekspertbrukere)» eller gjennom aggregerte erfaringer fra mange brukere» ulike tester fra tredjeparter Oversikt over sikkerhetsløsninger og kjøpsavtaler» Behov for mer forenkling og standardisering
23 6. Maktforskyvninger Større tilgjengelighet til informasjon og andre brukeres erfaringer bidrar også til endringer i maktforholdet mellom markedsaktørene. Tidligere; bedrifter eksperter på egne produkter, kunne skape myter om disse gjennom branding og markedsføringsteknikker Forbrukere; i større grad sett på som passive, villedede og utnyttede mottakere Potensiell endring i digitalsamfunnet der alle typer informasjonskilder kan benyttes og forbrukere kan selv bidra med egen innsikt Produsentene må forsvare seg, mytene brytes ned Informasjons- og maktasymmetrien viskes ut eller snus i favør forbrukerne
24 7. Forbrukerdeltakelse Samproduksjon, delproduksjon, testing og andre bidrag fra forbrukere blir mer vanlig i produksjonsprosessen: Forbrukere deltar i ulik grad og dybde i verdikjeden. Forbrukere kan innvirke på produkter og få mer kontroll med prosessene i forkant av produksjon (inkludert miljøhensyn og etiske aspekter). Samtidig kan i større grad bli ansvarliggjort for produksjonsfeil, feilslåtte lanseringer, eller etiske overtramp. Reklamasjonsprosesser kan bli problematiske dersom forbrukere har vært bidragsytere til produksjonen. Spørsmål om gevinstoverføring til forbruker ved profitable produktlanseringer. Skal forbrukere kompenseres for sin arbeidsinnsats eller forbli gratis arbeidskraft? Generelt må forbrukere ta inn over seg nye kompensasjons- og forretningsmodeller, markedsmekanismer og aktørkonstellasjoner.
25 8. Markedsføring Markedsføringen blir mindre synlig og typisk Dominerende forretningsmodell på nett er den annonsebaserte. Annonsene finansierer tjenestene som tilbys. Annonseringen er mangfoldig og kreativ, og i større grad blandet med redaksjonelt innhold hos tradisjonelle medieaktører.» Eks viral markedsføring snutter, konkurranser, spam formidlet via venner og kjente. En annen og ny markedsføring: rosabloggere» Trendsettere og opinionsledere når det gjelder kommersielle produkter.» Slike blogger fremstår som en blanding av private og kommersielle ytringer. Bidrar til en utvisking av skillet mellom betalt annonsering, produktanmeldelser, og fri uhildet produktvurdering.
26 Informasjonens rolle i det digitale forbruket
27 Informasjonsoverflod Flere relaterte begreper: Information abundance - informasjonsoverflod Information overload - informasjonsoverbelastning Det siste en konsekvens av det første Enorme mengder (strukturert og ustrukturert informasjon) i digital form. Hentes inn fra individer det offentlige, sensorer, ting, lokasjoner, etc Større flyt av informasjon i.o.m. digitaliseringen Fragmentering av informasjon; rykkes ut av en kontekst og plasseres i en annen. global spredning av informasjon på sekunder. Web 2.0 langt mer personlig informasjon (i form av tekst, bilder, video) Tingenes internett informasjon om ting - egenskaper ved produkter samles og analyseres digitalt (opprinnelse, sensoriske data, etc) IDC: Informasjon som produseres i digital form vil seksdobles fra , til ca milliarder gigabyte. Bredbånd og digitalisering av tungt innhold som bilder, film, musikk og telefoni drivere. 20% av dagens informasjon har restriksjoner. 95% av digital informasjon er ustrukturerte data vanskelig tilgjengelig for forbrukere Kilde: IDC,
28 Stadig mer informasjon: Informasjonskvalitet Vanskeligere å vurdere informasjonens kvalitet Større risiko for apati hos forbruker Må kunne håndtere informasjonen Studie: - Selv med høy kvalitet og relevans kan for mye informasjon lamme forbruker. - Følelse av frihet reduseres ved mange valg, mye informasjon. - Mindre tid til å vurdere hvert produkt redusert kunnskap om enkeltprodukter. Utfordring digital-analog informasjon: - Problem dersom man kun ser digital informasjon som relevant informasjon - Digital informasjon lar seg enkelt hente frem, navigere i og sammenstille - Disse kvalitetene har ikke analog informasjon. - Dermed vil analog informasjon i praksis ikke eksistere, eller defineres som irrelevant for mange forbrukere.
29 Informasjonsmakt Markedsmakt Kan likestilles med informasjonsmakt i informasjonssamfunnet Mulighet og evne til å tilegne, nyttiggjøre og kommunisere (formidle) informasjon Forbrukere kan sikres markedsmakt på linje med bedrifter og ekspertvelde Forskyvningen av informasjonsmakt Kan endre selve markedet (mekanismer, struktur) Bidra til i maktforskyvning fra bedrift til enkeltindivid / grupper Bidra til rolleendringer Internett Hjulpet forbrukere å overkomme informasjonsasymmetrien i relasjon til ekspertveldet Bidratt til økende transparens i markedet Google er portvakten til relevant informasjon Mulighet for organisering av interesser til lave kostnader Gitt forbrukere mulighet til å benytte sanksjonsformene exit og voice - Exit; pga lave byttekostnader, god tilgang til alternative tilbydere - Voice; utrykke misnøye - gjennom ulike fora; blogger, review, direkte, sosiale nettverk Samtidig motsatt tendens: Store, vertikalt integrerte konsern blir monopolister Portvakter til klarert innhold og applikasjoner Styrer forretningsmodeller
30 Nye markedsforutsetninger og tjenester for forbrukerstøtte
31 Nye markedsforutsetninger (1) Utstrakt selvbetjening blant forbrukere med digitale verktøy Forventning forbruker skal utføre hele handelen selv v/ digital betjening Private/offentlige aktører straffer forbrukere: - ved økt prising bruk av fysisk handel - gir fordeler ved netthåndtering - gebyrlegger analog kundeservice Effektivisering; forbruker erstatter mellomledd; gir effektivisering og logistikkgevinst. - Mindre lager, færre utsalgssteder, mindre personell. Men; forkludrer ideen om arbeidsdelingsprinsipp og komparative fortrinn? Blir forbrukere middelmådige ekspeditører? Tas effektiviseringsgevinster ut hos forbruker?
32 Dypere involvering i verdikjeden Nye markedsforutsetninger (2) Forbruker beveger seg fra passiv kjøper til aktivt forhandlende både på pris og produktspesifikasjoner. Deltar også i produksjon og dermed i verdikjeden gjennom eks feedbackprosesser, beta-testing, wiki-relatert arbeid. Problem: kommersielle aktører overføring av ansvar til forbruker pga. dypere involvering i verdikjede og produktutvikling? * * * Men; størstedelen av forbruk relatert til fysiske, standardiserte varer - med få krav til skreddersøm (eks matvarer) [ordinary consumption] Derfor; et aktivt og involvert forhold til enhver kjøpssituasjon: - Unødvendig, komplekst, overbelastende og utmattende. Relevant kun for visse (gjerne digitalt baserte) produktgrupper
33 Digitale tjenester for forbrukerstøtte (1) Økt behov for avanserte tjenester for forbrukerstøtte Mange typer tredjepartstjenester, delvis basert på forbrukerinvolvering Søkemotorer, infomediaries: prissammenliknings- (shopbots) og rådsagenter, amatørtestsider, blogger, boikott-/buycott-sider, gruppekjøps- (powerbuy) sammenslutninger, si-din-pris-sider, auksjonsmodeller, forbrukersider med pris- og kvalitetstester, råd via Facebook/Twitter Bedrifters tjenester: brukerforum - der forbrukerne diskuterer produkter + utvikling/oppdatering produkter og forbedring av service. beta-brukere - tester produkter når lansering av et produkt er nært forestående. Slike tjenester: skal bidra til å heve relevans og redusere søkekostnader for forbrukere antakelse; mange bedrifter ønsker å øke søkekostnadene (eks: mobilabonnementer)
34 Digitale tjenester for forbrukerstøtte (2) Troverdighet til råd og søketreff fra tredjepartstjenester: Tillit Hvem står bak, hvem legger inn/ikke inn, hvor ofte oppdateres tilbudene, kan mellomleddet garantere for troverdigheten til bidragsytere? Prisagentene anbefaler ofte ulike butikker/produkter. Kan man stole på anbefalingene? Søkemotorer søk basert på opplenking til nettsider, men; link farming, link spamming, betaling for plassering (annonsører). Offentlige tjenester høy tillit (Telepriser Finansportalen) Forbrukere som informatører: Feedback - som vurderinger, terningkast, stemmegivning påkalles oftere og aggregeres til ulike formål. Kumulering av subjektive vurderinger forbrukere ses som nøytrale og ærlige markedsførere Men tjenester kan manipuleres gjennom crowd-hacking fremmer egne, sverter andre bedrifters produkter selger sin stemme, støtte
35 Ny teknologi høy utviklingshastighet Rask utviklings- og omsetningshastighet utfordring for forbrukere: Rask turnover (produkter byttes ut etter kort tid - spesielt mobiltelefoner) Stadig nye modeller (eller krav til oppgradering) Uviklingshastigheten går på bekostning av kvaliteten på både produkt og service Kontinuerlig krig om standarder og formater: - Teknologiske plattformer forsvinner (innholdet låst til plattformen)» VHS-filmer DVD-plater Blue-Ray» Musikk-kassetter CD-er Mp3-filer
36 Sammensatte produkter Kombinasjon av vare, tjeneste, support/service Typisk; varer gis bort, mens man betaler for tjenester (gjerne med bindinger eks: abonnement) Bidrar til komplekse produkter - ofte vertikalt integrerte leverandører Vanskelig å vurdere pris og kvalitet opp mot andre produkt Fordel helintegrerte tjenester (som Triple Play). ett kontaktpunkt - tillit hos én aktør ikke kasteball blant underleverandører Service/support har økt i aktualitet.
37 Markedslogikk i det offentlige Privatisering: Opptrapping av forbrukerrollen og forbrukerlogikk Glidende overgang borger-forbruker (deregulering / markedsretting av off. tjenester) Allsidighet og bevissthet i forbrukerkompetansen Kommersialisering: Videreforbruk og foredling av off. finansiert innhold Fri tilgang for alle? Eller skal videreforedling koste? (aktører som får tilgang til innholdet og utvikler kommersielle tjenester) Digitalisering av infrastruktur Nytt digitalt bakkenett for fjernsyn og DAB-radio Store teknologiskifter av lavterskelteknologier Nytt og dyrt tilleggsutstyr Forbrukerrolle der mange ønsker borgerrollen
38 Aktivert eller passivisert forbruker? Aktivering av forbrukerrollen - (økt ansvarliggjøring?) Selvbetjening, deltakende i verdikjeden, bidrag til støttetjenester, flere felt blir privatisert/kommersialisert. Nye trekk i informasjonssamfunnet - sosiale nettverk - Web 2.0 og Consumer 2.0 Mer aktiv, involvert og produserende forbruker - en prosumer. Passivisering av (i) forbrukerrollen - (hva med ansvar her?) Teknologi infiltrerer hverdagslivet og blir mer usynlig RFID kommunikasjon mellom teknologier/omgivelser og mennesker Robotisering datachips styrer forbruksprodukter. Teknologisk overstyring eks. smarte hus, smarte biler Mange beslutninger tas ikke lenger av mennesker - færre aktive valg: teknologi tilpasser seg omgivelser. avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål. avhengighetsrelasjon til teknologien. Trekker i begge retninger både aktiv og passiv
39 Oppsummering Kravene til bevissthet rundt flere og flere valg på forbruksarenaen kan fremstå som en formidabel oppgave for forbrukeren. Den enkelte blir mer aktiv og deltakende, men får også større ansvar for egne valg og bidrag. Forbrukeren skal i større grad betjene seg selv gjennom digitaliserte og automatiserte systemer, samtidig som forbrukerollen delvis utvides gjennom liberalisering, kommersialisering og forbrukerretting av offentlige tjenester og innhold. Markedet forventer videre at forbrukeren skal være oppdatert både med tanke på kunnskap og systemer, og stadig mer avanserte løsninger lanseres på dette grunnlag. Dette gir stort manøvreringsrom for den enkelte, men også et betydelig potensiale for økte skiller mellom de som har evne og vilje til å utnytte dette og de som mangler et slikt ressursgrunnlag. Umiddelbar tilgang til et uendelig produkttilbud, gjennom et vell av personlige, digitale transaksjons- og distribusjonskanaler, til enhver tid krever også stor evne til selvkontroll. Utfordrer delvis den politiske teknologioptimismen knyttet til informasjonssamfunnets fremvekst
FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET
Presentasjon av utredningen: FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET For barne- og likestillingsdepartementet og statsråd Ramin-Osmundsen 4. desember 2007 Utarbeidet og ferdigstilt av Statens institutt
DetaljerINFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv
INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv Kilde: ungis.org Forelesning MEVIT 4114 23. sept 2009 Informasjonssamfunnet (1) Ideen om informasjonssamfunnet - sirkulert lenge, og i mange varianter kunnskapssamfunnet,
DetaljerFORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET
FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET Presentasjon til internseminar Barne- og likestillingsdepartementet Forbrukeravdelingen 30. oktober 2007 Målsetning: Avdekke, kartlegge og vurdere: en rekke
DetaljerRISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås
RISIKO 2040 Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015 Utgangspunkt - Hvilke tre teknologiske utviklinger kan bli viktige de neste 20-30 årene? - Hvilke nye muligheter
DetaljerFORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE. Ole Petter Nyhaug, Opinion
FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE Ole Petter Nyhaug, Opinion 4 TRENDER MULIGHETER FORVENTNINGER 3-5 ÅR IT S NOT THE STRONGEST OF THE SPECIES THAT SURVIVES, NOR THE MOST
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
DetaljerCanon Business Services
Canon Business Services Utvikle virksomheten din Canon Business Services Kunders endrede adferd påvirker hvordan alle virksomheter må drive i fremtiden, derfor endres måten organisasjoner bygger og selger
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
DetaljerEr merking veien til tillit og riktige forbrukervalg?
Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg? Statens institutt for forbruksforskning Sosiologiske betraktninger om merking Kjøreplan Hva innebærer merking? Stadig mer merking Perspektiver på hvorfor
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerHvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS
Hvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS Kristoffer.hjorth@markant.no Introduksjon til digital markedsføring Nettsiden Søk Google Sosiale medier
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerBli en bedre kursprodusent!
Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerSOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online
SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide
DetaljerKampen om oppmerksomheten. Drammen
1 Kampen om oppmerksomheten Drammen - 27.09.2017 2 Mediebilde i endring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Internett; 90 TV; 72 Mobilt medieinnhold; 65 Papiraviser Radio TV Internett Blader/Magasiner Mobilt
DetaljerVille ikt anno 2016 ha hjulpet Guro?
Ville ikt anno 2016 ha hjulpet Guro? Er helse- og omsorgssektoren i posisjon for digitalisering? Peter Hidas, Gartner ehelse konferansen April 2016 Vi er på vei inn i den tredje store ikt-epoken Internett
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerSikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13
Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerBli en bedre bestiller Telemark Online 2017
Bli en bedre bestiller Telemark Online 2017 Hva skal vi igjennom? - En litt mer komplisert verden - Mål/strategi/plan - metode - Den digitale verktøykassen - Case: finne rett kanalmiks - Gjøre selv eller
DetaljerDanningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag
Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen
DetaljerDisruptive innovasjoner og konkurranse. Hva er utfordringene?
Disruptive innovasjoner og konkurranse Hva er utfordringene? Kjell J. Sunnevåg Konkurransetilsynet TØI Seminar Litteraturhuset 20.11.2018 Spørsmål Disruptive innovasjoner - hva er det? Ikke noe nytt under
DetaljerDigitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:
Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere
DetaljerHelhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler
Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan
DetaljerArkiv i en digital forvaltning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkiv i en digital forvaltning Katarina de Brisis 8. April 2019 Nye muligheter Regjeringens digitale plattform - Granavolden o Tempoet i digitaliseringen av offentlig
Detaljer3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:
3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerPersonvernforordning i EU Nok en ny lov eller nye muligheter?
Personvernforordning i EU Nok en ny lov eller nye muligheter? Nok en ny lov eller nye muligheter? - Økt beskyttelse av persondata - Forbedre individets datarettigheter - Større mobilitet I det indre marked
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerVerktøy for forretningsmodellering
Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook
DetaljerPlaner og meldinger 2018/6. Tall som forteller. Kommunikasjonsstrategi for Statistisk sentralbyrå
Planer og meldinger 2018/6 Tall som forteller Kommunikasjonsstrategi for Statistisk sentralbyrå 2017-2020 Strategien skal revideres underveis i strategiperioden, første gang i 2018 Revidert 2018 1 Innledning
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 4.11.2008 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerFÅ BEDRE KONTROLL MED EN STYREPORTAL
W W W. A D M I N C O N T R O L. C O M admin LOGG PÅ MED EN STYREPORTAL SIKKERT SAMARBEID Teknologien påvirker nesten alle aspekter av våre liv. Men selv om våre personlige liv har endret seg radikalt,
DetaljerBI strategi rasjonale og metode. Fred Anda. Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016
BI strategi rasjonale og metode Fred Anda Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016 Agenda Hva kjennetegner BI i 2016? BI-strategi hva er det og hvorfor trenger vi det? BI-strategi hvordan
DetaljerDigitalisering hvilken kompetanse trenger vi?
Digitalisering hvilken kompetanse trenger vi? Generasjonskonferanse 2019 i Bodø Hanne Størset seksjonsleder for analyse Spørsmål Gå til sli.do Bruk # generasjon Still spørsmål underveis Stem på spørsmål
DetaljerMoss Industri og næringsforening
Moss Industri og næringsforening Jens Haviken Vice President Services and Solutions Dustin Group AGENDA Moss Industri- og næringsforening 28. mars 2017 Fakta om Dustin Markedssituasjon Strategi Rolle i
DetaljerEuropeiske initiativer, eforvaltning og innovasjon i utdanning. NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet
Europeiske initiativer, eforvaltning og innovasjon i utdanning NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Dagens tekst (JOH 28.10) Europeiske initiativer norske utfordringer eforvaltning i utdanningssektoren:
DetaljerTok ansvar for hvordan vi fremstår digitalt Men kommer aldri i mål
Tok ansvar for hvordan vi fremstår digitalt Men kommer aldri i mål 2 3 Hva var vårt utgangspunkt? Mange meninger internt Ingen klare retningslinjer Flere som utførte samme handling Mange forskjellige beslutningstakere/byråer
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? Forelesninger 6.11.2012 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter,
DetaljerKommunikasjon og PR i fremtiden: Hva skjer når digitaliseringen kommer og tar oss?
Kommunikasjon og PR i fremtiden: Hva skjer når digitaliseringen kommer og tar oss? @bentekk @triggeroslo Hvorfor endre seg når alt går i riktig retning? Trigger er det stedet Noe er i ferd med å skje
DetaljerNye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no
Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOm søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"
Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis
DetaljerIntroduksjon til marked, markedsføring og produktutvikling
Introduksjon til marked, markedsføring og produktutvikling Asle Fagerstrøm, PhD i Markedsføring 13.02.2018 1 Hvilken funksjon har markedsføring? Støtteaktiviteter Primæraktiviteter (Porter, 1996) 13.02.2018
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerBli en samarbeidspartner!
Distriktsansvarlig NumberShopper i Akershus, Oppland og Hedmark Arne Georg Westberg Tlf. +47 940 98 008 Epost: a.g.westberg@numbershopper.com Ønsker du at din butikk/tjenesteyting skal oppnå: Sterkere
DetaljerHvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?
Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?
DetaljerDataforvaltning og digitalisering. Stein Ivar Rødland IT-sjef Stavanger kommune
Dataforvaltning og digitalisering Stein Ivar Rødland IT-sjef Stavanger kommune Digitalisering i kommunen Ny IKT strategi i Stavanger Mer fokus på data: Informasjonsmodell og masterdata Integrasjoner og
DetaljerHVA ER INNHOLDS- MARKEDSFØRING
HVA ER INNHOLDS- MARKEDSFØRING Hvorfor? Kjøpsprosessen til den moderne forbruker er noe helt annet enn hva den var før. Forbruker benytter seg sjeldnere av butikkpersonalets ekspertise, men søker seg frem
DetaljerDRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?
Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet
DetaljerNår Big Data blir Big Business. Foredrag ved Standard Morgen 11.Desember 2017 Arne Dulsrud Forskningssjef SIFO
Når Big Data blir Big Business Foredrag ved Standard Morgen 11.Desember 2017 Arne Dulsrud Forskningssjef SIFO Big data utfordrer Standarder og forskning en viktig del av forbrukerpolitikken Plan 1. Nye
DetaljerForretningsutvikling. Anders Linga og Paul Sverre Røe, Proneo AS
Forretningsutvikling Anders Linga og Paul Sverre Røe, Proneo AS Temaer vi skal gjennom Hvordan tilnærme seg et marked? Markedsstrategier Forretningsmodell praktisk arbeid og diskusjoner i fellesskap Noen
DetaljerGründertrening. kursinnhold, uke for uke
Gründertrening kursinnhold, uke for uke UKE 1 Bygg ditt livsverk og sett spor! Om veivalg, tidsbruk og fokus GRÜNDER, JEG? Få tankesettet til en profesjonell gründer. Hvordan du får ut ditt potensiale
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerTeknologi, politikk og organisasjon i en digital tidsalder Det digitale håpet? Digitalisering av offentlig sektor fra et sosiologisk perspektiv
Teknologi, politikk og organisasjon i en digital tidsalder Det digitale håpet? Digitalisering av offentlig sektor fra et sosiologisk perspektiv Førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet Campus Rena Bakgrunn
DetaljerFunksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?
Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? 27. mai 2015 1 2015 Deloitte AS Agenda 1.Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbank
DetaljerSamordning, samarbeid og samhandling
Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-
DetaljerFintech fra et bankperspektiv
Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen
DetaljerHavnelederforum Effekter og utfordringer ved digitalisering. Trond Utne, Director Business Consulting Trondheim
Havnelederforum 2017 Effekter og utfordringer ved digitalisering Trond Utne, Director Business Consulting Trondheim Delivering Transformation. Together. Sopra Steria Hvem er vi? En europeisk leder i digital
DetaljerDisrupsjon, digitalisering og Connected Cars. Bente Sollid Storehaug, CEO ESV Digital, Nordic
Disrupsjon, digitalisering og Connected Cars Bente Sollid Storehaug, CEO ESV Digital, Nordic Twitter @bentesollid Hva skjer? Endret kundeadferd Nye partnerskap Digital transformasjon Digitalisering endrer
DetaljerInnholdsmarkedsføring - Venn eller fiende?
Innholdsmarkedsføring - Venn eller fiende? Jorunn Flydal MEDIALOUNGE Fra masse- til nisjekommunikasjon Content marketing er en markedsføringsdisiplin med fokus på å levere verdiskapende og nyttig innhold,
DetaljerGuide. Valg av regnskapsprogram
Guide Valg av regnskapsprogram Trenger du et regnskapsprogram for din bedrift? Det er mye å tenke på når man sammenligner ulike tilbud. Hva er dine faktiske behov, hva er sluttprisen for en løsning, og
DetaljerKanal- og servicestrategi
www.drammen.kommune.no Kanal- og servicestrategi STRATEGIENS OMFANG OG FORMÅL Kanal- og servicestrategien beskriver hvordan og gjennom hvilke kanaler Drammen kommune kommuniserer med sine brukere. Strategien
DetaljerDifi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet
Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
DetaljerDigitalisering av offentlig sektor
Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser
Detaljer2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul
2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring
DetaljerKommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:
Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt
DetaljerHva vil forbrukerne ha?
Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerHvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi
Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon
DetaljerKommunal informasjon. Prosjekt i regi av MBL og innovasjonsnettverket Nxtmedia. Eirik Meling, Sunnmørsposten.
Kommunal informasjon Prosjekt i regi av MBL og innovasjonsnettverket Nxtmedia. Eirik Meling, Sunnmørsposten. 22.000 abonnenter 240.000 ukentlige brukere på nett Kommunal informasjon 2 Hurtigarbeidende
DetaljerConsuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts
Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap
DetaljerKommunikasjons- virkemidler
Kommunikasjons- virkemidler En gjennomgang av de tradisjonelle- og digitale kommunikasjonsvirkemidlene vi kan benytte for å løse våre kommunikasjonsoppgaver og nå våre mål. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt
DetaljerVeikart Standardiseringsrådet
Veikart Standardiseringsrådet 17.03.2016 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT Avdeling for digital forvaltning Seksjon for nasjonal arkitektur Mål (endepunkt) Følgende mål er foreslått for
DetaljerKanal- og servicestrategi. Partssammensatt samarbeidsutvalg 16. oktober 2017
Kanal- og servicestrategi Partssammensatt samarbeidsutvalg 16. oktober 2017 17.10.2017 Bakgrunn Tiltak (digital selvbetjening): Det utarbeides en kanal- og servicestrategi 17.10.2017 2 Hva er en kanal-
DetaljerSOSIALE MEDIER ADVANCED
SOSIALE MEDIER ADVANCED Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online AGENDA «Facebook Advanced» Planlegging Facebook-annonsering Analyse Case: «Fra 0 til 1.000 likere» YouTube Snapchat
DetaljerProduktsammenbinding
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler
DetaljerSelskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte.
MOBIL BOLIGJAKT Therese Frogner Sverre Leder forretningsutvikling DnB NOR Eiendom 1 Kort om DnB NOR Eiendom DnB NOR Eiendom er landets største eiendomsmeglerforetak, og tilbyr tjenester innen salg av bolig,
DetaljerYeboo - oversikt - jan 2011. yeboo. den levende annonse. fra ide til marked. Per Steinar Osmundnes, Josef Noll CFO, CTO Yeboo AS Oslo, Norway
Yeboo - oversikt - jan 2011 yeboo den levende annonse fra ide til marked Per Steinar Osmundnes, Josef Noll CFO, CTO Yeboo AS Oslo, Norway Innhold Yeboo, den levende annonse kommunikasjon med kundens kunder
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerHvordan komme i gang med sosiale medier. Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no
Hvordan komme i gang med sosiale medier Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no www.twitter.com/daghsorensen (kilde: Ledernett.no) Sosiale medier Web 1.0 Monolog - En til mange (tradisjonell markedsføring)
DetaljerHvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender
Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender Frokostseminar om e-handel Eirik Norman Hansen og John Aurtande Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale
DetaljerTrygghetsfølelse og risikohåndtering i den digitale og den fysiske verden gjør norsk skole nok? Janne Hagen
Trygghetsfølelse og risikohåndtering i den digitale og den fysiske verden gjør norsk skole nok? Janne Hagen janne.hagen@ffi.no Hva er skillet mellom digital og analog? Et spørsmål om informasjonsmengder
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
18 LÆRINGSMÅL I DIGITALE FERDIGHETER Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på
DetaljerPraktisk info. Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema
Velkommen! Praktisk info Tidsramme Pause Toalett 1 til 1-veiledning Spør undervegs! Deltagerskjema Mål for dagen Danne et godt utgangspunkt for å bruke digitale kanaler på en målrettet måte som skaper
DetaljerVille ikt anno 2016 ha hjulpet Guro?
Ville ikt anno 2016 ha hjulpet Guro? Er helse- og omsorgssektoren i posisjon for digitalisering? Peter Hidas, Gartner ehelse konferansen April 2016 Vi er på vei inn i den tredje store ikt-epoken Internett
DetaljerDigitalisering (av arkiv) muligheter for bedre samhandling
Digitalisering (av arkiv) muligheter for bedre samhandling Astrid Øksenvåg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS kommunesektorens organisasjon har fire roller Interessepolitisk aktør Arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato Deres dato Vår referanse 16.1 BW Deres referanse 14/7126
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato 19.10.2017 Deres dato Vår referanse 16.1 BW Deres referanse 14/7126 Høringsuttalelse - Retningslinjer for statens annonsering i dagspressen Vi viser til
DetaljerProgramområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSeniornettkonferansen 2005
Norwegian Ministry of Modernisation Seniornettkonferansen 2005 statssekretær Eirik Lae Solberg (H) 20. mai 2005 1 Store utfordringer for Norge Utviklingstrekk: Flere eldre som lever lenger Pensjonsforpliktelsene
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
Detaljer