FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET"

Transkript

1 FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET Presentasjon til internseminar Barne- og likestillingsdepartementet Forbrukeravdelingen 30. oktober 2007

2 Målsetning: Avdekke, kartlegge og vurdere: en rekke digitale utfordringer norske forbrukere støter på, eller vil støte på, i dagens og morgendagens informasjonssamfunn. samfunnsmessige og teknologiske utviklingstrekk som påvirker forbrukeren i hverdagen, både mindre endringer og større omveltninger. norske forbrukeres forutsetninger for å håndtere informasjonshverdagen. utfordringer knyttet til det tradisjonelle begrepsapparatet og begrepspar som analog/digital, borger/forbruker, privat/offentlig, produksjon/konsum, virkelig/virtuell og global/lokal. De endrete forutsetninger i informasjonssamfunnet legger stort press på den enkelte forbruker fordi kravet til reflekterte, informerte, involverte, motiverte, og miljø- og etikkbevisste forbrukere tiltar i og med den informasjons- og teknologiintensiviteten vi er vitne til.

3 Kap. 2: Forbruk av IKT og medieteknologi i hverdagen Teknologitilgang og -bruk jevnt stigende for alle samfunnsgrupper. Store teknologiendringer som digitalisering og konvergens. Informasjonssamfunnet - relativt teknologioptimistisk tatt for gitt politisk at det er et gode å ha tilgang til teknologi. Fremdeles forskjeller i befolkningen mht. tilgang og spesielt bruk. Selv om absolutt tilgang øker fremdeles relative forskjeller i teknologitilgang, teknologibruk og incitamenter/motivasjon til å ta i bruk teknologi. Spores en sterk tendens til konvergens langs flere dimensjoner, muliggjort av digitaliseringen (nettverk, terminal, tjeneste, marked) Samtidig tendens til divergerende krefter samt motkrefter (eks. proprietære systemer og bundling av tjenester).

4 Kap. 3: Digital kompetanse i informasjonssamfunnet Digital kompetanse er rolle- og sektoroverskridende, derfor: Behov for helhetlig tilnærming. Digital kompetanse Krav til digital kompetanse skiller i liten grad på ulike rollenivåer (borger; arbeidstaker, elev, forbruker, etc.) Digital kompetanse på forbrukerarenaen bidragsyter til helhetlig digital kompetanse. Behov for å rette fokus mot enkelte gruppers kunnskaps- og bistandsbehov, selv om tendens til universialisering. Vanskelig å tilnærme seg et slikt komplekst problemfelt uten kategorisering eller gruppering av befolkningen. Digitale skiller Fokuset på tilgang ikke nok men bruk og meningsfull bruk er avgjørende for motivasjon. Ytterligere skille: Web 2.0-fasen (brukergenerert innhold og sosiale nettsamfunn) mellom enkle brukere (digitale konsumenter) og avanserte brukere (digitale konsumenter og produsenter). Videre er det viktig å støtte opp om brukernes følelse av mestring, både når det gjelder teknologi og hverdagsliv særs relevant for marginaliserte grupper.

5 Kap. 4: Informasjonsmarkedet Informasjonsmakt Økende informasjonshav i og med digitalisering. Maktfordeling/maktforskyvning i forhold til hvem som har tilgang til og forstår informasjon. Gjennomsiktighet og tilgang til systematisert informasjon en av de viktigste forbrukerutfordringene. Digitalbaserte markeder ikke nådd idealet om perfekt markedstransparens med fullt ut informerte aktører. Forbrukerne: må overkomme den tradisjonelle informasjonsasymmetrien (ekspertveldet) Behov for systematisering, promotering og kvalitetssikring av forbrukerrelevante informasjonskilder. Mål: alle forbrukergrupper skal kunne oppleve at potensiell informasjonstransparens konverteres til faktisk informasjonstransparens. Informasjonsflyt og -overflod Enorme mengder (ustrukturert informasjon) i digital form. Større flyt av informasjon. Gjennom digitalisering av infrastruktur global spredning av informasjon på sekunder. Eierskapet til informasjon og informasjonens opprinnelse utfordres; det deles, lånes, stjeles og skapes ny informasjon av de fragmenter som ligger tilgjengelig i systemet. Informasjonstyper Produktinformasjon, offentlig informasjon, personinformasjon Generelle problemstillinger: - Forbrukere; vil over tid kun vurdere informasjon tilgjengelig i digitale kanaler som reell og relevant informasjon. - Forbrukerne har selv manglende kunnskap om hvilke krav de bør stille til informasjonshåndtering. - Enorme mengder persondata over tid i globalt spredte databaser forbrukerne mister oversikt.

6 Kap. 5: Nye markedsforutsetninger Utstrakt selvbetjening blant forbrukere med digitale verktøy Dypere involvering i verdikjeden (innsikt, delvis deltakende i produksjon ) Bortimot uendelig produkttilbud pga. lave presentasjons-, lagrings-, og distribusjonskostnader (The Long Tail-teorien) Problemstillinger: Kommersielle aktører overføring av ansvar til forbruker siden denne blir dypere involvert i verdikjede og produktutvikling. Forbrukerne bidrar med arbeidsinnsats i markedet, eller involveres i verdikjeden. Hvilke alternative former for betjening (utover selvbetjening) vil eksistere i tiden fremover? Vurdere ansvarliggjøringen effekt av aktivering av forbrukerrollen. Synliggjøre hvordan eventuelle effektiviseringsgevinster tas ut slik at forbrukere kan forhandle om større grad av gevinstoverføring til forbruker.

7 Kap. 6: Digitale tjenester som forbrukerstøtte I tiden fremover: flere og mer avanserte tjenester for forbrukerstøtte Ufordring: avdekke de beste og mest nøytrale tjenestene. Post- og teletilsynets Telepriser og Forbrukerrådets Finansportalen kan sette standard for slike tjenester, og disse kan bygges videre på verd å inkludere nye parametre. Mange typer tredjepartstjenester, helt eller delvis basert på forbrukerinvolvering infomediaries, prisagenter, amatørtestsider, blogger, boikottsider, powerbuysammenslutninger Bedrifters tjenester: brukerforum der forbrukerne diskuterer produkter + utvikling/oppdatering produkter og forbedring av service. beta-brukere til å teste produkter når lansering av et produkt er nært forestående. Hansen, Rezabakhsh og Bornemann (2005): Tjenester for forbrukerstøtte er avgjørende for å øke markedstransparensen. Mange forbrukere benytter ikke internetts muligheter mangler kompetanse. Dermed: markedstransparensen realiseres ikke. Forbrukerne mindre rasjonelle og kalkulerende enn antatt, mens affektiv og impulsiv informasjonssøking er vanlig. Dermed: markedstransparens i mindre grad realisert.

8 Kap. 7: Barn, forbruk og digital kompetanse Barn: spesielle utfrodringer mht. bruk av digital teknologi og forbruk Store forskjeller i barns digitale praksis og hva foreldrene og skole tror om denne praksisen. Barn: tar i større grad tar selv ansvar for nettbruken. Foreldre relativt positive til at barn legger ut bilder/opplysning om seg selv på nett. Internett er en viktigere kilde enn skolebøker når barn skal gjøre lekser. Mange barn lærer seg digital verktøykunnskap på egen hånd, eller ved hjelp av venner og kjente. (Kilde: SAFT). Derfor; Foreldre/skole bør i større grad utvise kreativitet i sin tilnærming til barna + vise oppriktig interesse for barnas aktiviteter og ikke kun fremstå som bekymret eller overvåkende. Mangfold av elektroniske støtte- og informasjonstjenester for lærere og foreldre og Men behov for mer systematisert informasjon og opplæring. Forbrukerombudet har etablert en samarbeidsgruppe med SAFT, Barneombudet, Barnevakten og Forbrukerrådet som har samkjørt og oppdatert de litt over 20 versjonene av nettvettregler som finnes per i dag. Barn og unge har i tiden fremover en unik mulighet til å: bli kompetente forbrukere av digital teknologi benytte digitalteknologien til å utøve forbrukerrollen på en kompetent og fornuftig måte

9 Kap. 8: Personvern og sikkerhet Personverns- og sikkerhetsutfordringene i større grad relaterte til utøvelsen av forbrukerrollen Personvern Større spørsmål: Hvorvidt enkeltmennesket har rett til å ferdes anonymt. Individets rettigheter i avveining mot større samfunnsinteresser som kriminalitets- og terrorbekjempelse. Enorme mengder data individer legger igjen: Av interesse for et økende antall kommersielle aktører. Tilsynelatende ufarlige data men kan sammenstilles og skape ny kunnskap. Krevende for forbrukeren å se potensielle konsekvenser av omfattende spredning av persondata. Forbrukeren deltar på mange og globale digitale arenaer oversikt over omfanget av innsamling umulig. Både bedrifter og offentlige viser ofte sviktende rutiner og manglende kunnskap om personvern. Sikkerhet Ofte avveining mellom sikkerhet og brukervennlighet. Høyere sikkerhet lavere brukervennlighet. Arbeid med utfylling av data og oversendelser overføres til forbrukerne men prisgitt bankers og kommersielle selskapers tekniske systemer. Tastefeil-saken viser at forbrukeren ikke er godt nok sikret i omgangen med komplekse tekniske systemer. Sikkerhetslæring: eks. VG-NorSIS Sikkerhetsskolen lavterskel-sikkerhetstilbud for nettbrukere. Symantec: sosiale nettverksmiljøer spesielt sårbare fordi de samler mange mennesker som stoler på hverandre utveksler ofte sensitiv informasjon.

10 Kap. 9: Tillit i informasjonssamfunnet Tillitsbegrepet: Jo mer komplekst samfunnet blir, desto mer sentralt vil tillit bli som en mekanisme for reduksjon av usikkerhet og kompleksitet hos forbrukerne. Mennesker, teknologi og samfunn jobber sammen i store sammenvevde systemer og det fordres tillit på mange nivåer for at systemene skal fungere. Tillit er ikke alltid rasjonelt betinget og kan være basert på en magefølelse. Der forbrukeren står overfor helt nye og svært komplekse systemer (som internett), der teknologi, lovverk eller atferd ikke er modnet må mange nye tillitsrelasjoner etableres. Dessuten: Nye utfordringer som var ikke-eksisterende for ti år siden har dukket opp. Avansert/profesjonell hacking, misbruk av persondata, økende kredittkortsvindel, nettbanksvindel, modemkidnapping, tilbud om å flytte penger, lotteri- og reisegevinster, etc.

11 Kap. 10: Netthandel Netthandelen: markant modning og økning i transaksjonsvolum etter dotcom-døden i år Nye produktgrupper har kommet til. Flere grupper forbrukere benytter netthandelskanalen. Andelen kvinner og eldre som netthandler viser også kraftigere vekst enn gjennomsnittet. I tiden fremover: - Netthandel alminneliggjøres. - netthandelsbegrepet vil i større grad vil forsvinne mer avansert multikanalt handelsbegrep. - Skiller ikke på det digitale/virtuelle og det analoge/tradisjonelle. Rettighetsproblematikk i netthandelen: Eurobarometeret (2006): rettigheter best beskyttet gjennom tydelig og transparent prising og retten til å returnere varer. I norsk sammenheng: antar at den generelle tilliten til norske myndigheter og spesielt til forbrukermyndigheter, vil rangere høyt. Omfanget av nettsvindelsforsøk er voksende: Problem av internasjonal karakter ettersom forbrukerne i større grad foretar transaksjoner globalt. Derfor samarbeid nasjonalt og internasjonalt: Forum Stopp nettsvindel, informasjonssider som nettvett.no, tillitsmerking av nettselskaper, shopping assistenter, styrking av ECC-nettverket, utvikling og spredning av teknologi og informasjon om trygge transaksjonsmåter.

12 Kap. 11: Digitale forbrukerproblemstillinger Digitale problemstillinger: Teknisk og avtalemessig binding av brukere (DRM/kopisperrer, EULAer) Bedrifter kan styre eller legge begrensninger på brukerne. Avtaler: ansvarsfraskrivelse, lange og uoversiktlige, lite lesbare forbrukere aksepterer uten å lese. Vertikal integrasjon, bundling av tjenester, innlåsing av forbrukere, proprietære systemer. Lite digitaltilpasset regelverk fører til at selskapene i større grad får kontroll med både tjenesteutforming og avtalevilkår. Dersom selskapene får regjere store mengde særavtaler for hvert kjøp som gjøres. I mindre grad tillit til grunnleggende forbrukerrettigheter (eks. lisensavtaler med et stort antall selskaper vanskelig med forvaltning av disse). Samtidig må brukere informeres om at piratkopiering / ulovlig fildeling faktisk er ulovlig påvirker alle brukere gjennom industriens mottiltak. Digitale ytelser-problematikken synliggjør behovet for å innlemme innholds-, overførings-, og mottakskvalitet inn i produktkravene (ikke er regulert av forbrukerkjøpsloven). Nettnøytralitets-debatten Forbrukernes posisjon ambivalent fordi det både er ønskelig med et nøytralitetsprinsipp, men samtidig vil forbrukernes kvalitetskrav øke ift. til de tjenester de mottar.

13 Kap. 12: Ny teknologi og nye tjenester Enorm utviklingshastighet. Rask turnover: Ofte går utviklingshastigheten på bekostning av kvaliteten på både produkt og service forbruker mer sårbar. Avansert teknologi: Behov for oversettelse av tekniske termer til faktisk funksjonalitet dersom forbruker skal velge optimalt. Sammensatte produkter, som innholder vare-, tjeneste-, og service-komponenter blir mer fremtredende: Bidrar til at mange relasjoner må etableres til et avansert produkt. Helintegrerte tjenester (som Triple Play) har gjerne ett kontaktpunkt (fraværende for del- og ikke-integrerte tjenester). Fordel tilliten kan bygges og plasseres hos én aktør. Blir ikke kasteball blant underleverandører. Service har økt i aktualitet. Forbrukeres forventninger og bedriftenes strategier sammenfaller ofte ikke. Kommersielle selskaper burde likevel se det potensielle konkurransefortrinnet som ligger i å yte god service/support Bredbåndsmarkedet (i ferd med å mettes, modnes): Bredbåndsinfrastruktur trekker nye tjenester som TV og telefoni fordi kapasiteten tillater det. De store dominerende aktørene, ofte vertikalt integrerte aksess- og innholdskontroll (digitale portvakter. Likevel er forventningen at bredbåndsnett åpnes opp over tid forbrukerne kan velge det tilbudet de ønsker. Barnesykdommer i ferd med å forsvinne (installasjonsproblemer, nedetid, lav hastighet, dårlig kundeservice). Mobilmarkedet (mettet, modnet): Parallell teknisk utvikling av mobiltelefoner og infrastruktur for mobiltelefoni - radikal økning i antall tjenester. Mobilmarkedet opplever sterk priskonkurranse og er en suksess. Benyttes både av forbrukere og markedsaktører. Problemstillinger rundt mobiltelefoni gjerne knyttet til barn pga. utstrakt bruk av både tale-, SMS- og innholdstjenester.

14 Privatisering: Betydelig opptrapping av forbrukerrollen. Kap. 13: Det offentlige og forbruket Krever en mer allsidig kompetanse til å håndtere dagens forbrukerrolle et ansvar som mange ikke ønsker. Kommersialisering av offentlig generert innhold: Problemstillinger knyttes her til viderebruk og foredling av offentlig innhold versus avveiningen mot borgernes frie tilgang til denne type skattefinansiert innhold. Fordrer også klare retningslinjer for når offentlig sektor skal være: tilrettelegger for offentlig generert innhold markedsaktør (næringsdrivende). Digitalisering av bakkenett / radionett: Lavterskelteknologier teknologivegrere føler seg kompetente. Teknologiskifter medfører blant annet nye kompetansekrav. Offentlig initiert teknologiskifte som påtvinges brukeren aktivering av forbrukerrollen Utfordring i å få informert godt nok om det nye tilbudet og om alternative tilbud. Må investeres i nytt teknologisk utstyr. Ergo; informasjonsformidling og brukerhensyn avgjørende ved offentlig initierte teknologiskifter Funksjonshemmede og eldre (krav til utvidet informasjons- og servicetilbud) Økonomisk vanskeligstilte (støtteordninger).

15 Kap. 14: Digital markedsføring Digital markedsføring: Mer allestedsnærværende i og med digitalisering og elektronisk basert distribusjon. Mer påtrengende direkte, skreddersydd og personlig kommer i tillegg til de tradisjonelle markedsføringsformene - (økt belasting). Vanskelig å skille markedsføring fra andre former for budskap: skjult eller delvis innvevd i redaksjonelt innhold fremstår som underholdning forbrukere benyttes som distribusjonskanal (eks spam eller virale reklamevideoer). Barn og digital markedsføring: Digital markedsføring utfordrer spesielt barn og beskyttelsen av barn mot påvirkning, kommersielt press og skjulte former for reklame. Prinsippet om at markedsføringen tydelig skal fremstå som markedsføring utfordres. Samtidig viser barn seg å være relativt dyktige til å avkode budskap og identifisere reklame. Foreldre tillater barna sine å delta i ulike konkurranser samt gi fra seg personopplysninger kan bunne i manglende innsikt (barns aktiviteter + hvordan den digitale markedsføringen fungerer.) Uansett det økende antallet kanaler for markedsføring, nye konsepter, nytt innhold gjør det svært vanskelig å regulere dette feltet.

16 Aktivering av forbrukerrollen - (og ansvarliggjøring ) Kap. 15: I nærmeste fremtid Selvbetjening, deltakende i verdikjeden, bidrag til støttetjenester, flere felt blir privatisert/kommersialisert Produksjon-konsum: Rolleblanding er særlig synlig i utviklingen av digitale tjenester, programvare og underholdningsrelatert innhold. Dette fører oss til de nye trekkene i informasjonssamfunnet som Web 2.0 og Consumer 2.0. Digitale kanaler og sosial nettverkstankegang mer aktiv, involvert og produserende forbruker en prosumer. Passivisering av forbrukerrollen - (hva med ansvar her?) Teknologi infiltrerer hverdagslivet i større grad samtidig som den forsvinner ut av syne (og dermed ut av sinn) RFID kommunikasjon mellom teknologier/omgivelser og mennesker. Robotisering datachips i forbruksprodukter. Teknologisk overstyring eks. smarte hus, smarte biler Mange beslutninger fattes ikke av mennesker færre aktive valg. mikroprosessorer overtar. teknologi tilpasser seg omgivelser. avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål. avhengighetsrelasjon til teknologien. Allestedsnærværende teknologi allestedsnærværende forbruker Teknologien blir allestedsnærværende og alltid tilgjengelig for forbrukeren, mens forbrukeren selv blir allestedsnærværende gjennom teknologiens muligheter for umiddelbart å kople forbrukeren til ulike kontekster, uavhengig av tid og rom.

17 Kap. 16: Konklusjoner FAD koordinerer IKT-politikk og digital kompetanse. Men; manglende fokus på forbrukerrollen i informasjonssamfunnet. Generelle trekk: Ser en utvidelse av forbrukerrollen Spesielt viktig i og med teknologiutviklingen Digitale forbruksaktiviteter kan vise vei for generell kompetanse Kompleksiteten i informasjonssamfunnet: Stiller krav til en svært dyp og vid refleksjon hos borgerne/forbrukerne. Fordrer en meta-kompetanse som er teknologiuavhengig men likevel sterkt forankret i de digitale utfordringer informasjonssamfunnet skaper.

INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv

INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv Kilde: ungis.org Forelesning MEVIT 4114 23. sept 2009 Informasjonssamfunnet (1) Ideen om informasjonssamfunnet - sirkulert lenge, og i mange varianter kunnskapssamfunnet,

Detaljer

Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet Oppdragsrapport nr. 15-2007 Dag Slettemeås Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet SIFO 2007 Oppdragsrapport nr.15 2007 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks

Detaljer

Forbrukeren i informasjonssamfunnet

Forbrukeren i informasjonssamfunnet Forbrukeren i informasjonssamfunnet Forelesning IMK 26.01.2011 MEVIT 4114 Forsker/stipendiat SIFO Phd-kandidat IMK, UiO dag.slettemeas@sifo.no Bakgrunn Basert på utredning for BLD: Forbrukernes stilling

Detaljer

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås RISIKO 2040 Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015 Utgangspunkt - Hvilke tre teknologiske utviklinger kan bli viktige de neste 20-30 årene? - Hvilke nye muligheter

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? 27. mai 2015 1 2015 Deloitte AS Agenda 1.Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbank

Detaljer

«Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo

«Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo «Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo Quart-festivalen Sponsormediets korte reise Den første perioden dreide seg om å støtte

Detaljer

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek 0000101010001010101010100001010110001010000101010010010001010100101001010 1010000100101010010001010101011011001000100000101111111110100010101010000 Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter:

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Bli en bedre kursprodusent!

Bli en bedre kursprodusent! Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg

Detaljer

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8 Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 15/2074-1 12.10.2015 Saksbehandler: Ida Småge Breidablikk Dir.tlf: 45 21 22 78 Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6,

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Annonsering på Internett

Annonsering på Internett Juni 2002, endret november 2005 Forbrukerombudets retningslinjer for Annonsering på Internett OM RETNINGSLINJENE: Bakgrunn Høsten 2001 stilte Forbrukerombudet spørsmål ved et annonseformat på Internett.

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON

DIGITAL KOMMUNIKASJON DIGITAL KOMMUNIKASJON EIRIK NORMAN HANSEN 99 52 35 57 "Good evening. Today is Good Friday. There is no news today." AGENDA Hva vet vi nå? Hva handler det om? Verdiøkning i kontaktpunktene Digital

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

NFC city og potensial for mobile tilbud

NFC city og potensial for mobile tilbud NFC city og potensial for mobile tilbud mobil i tet 2011 Innovasjonskonferansen for ITS og kollektivtransport Oslo, 19.-20.10.2011 Sigmund Akselsen Bakgrunn NFC teknologi muliggjør nye tjenester Vranglås

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Janne Hagen utvalgsmedlem i Digitalt Sårbarhetsutvalg 1 Før i tida 2 Nå. Telefonen er datamaskin Apper Wearables Intelligente «dingser»

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Mer enn flåteadministrasjon

Mer enn flåteadministrasjon Mer enn flåteadministrasjon www.toyota-forklifts.no Hvordan kan jeg øke sikkerheten i truckflåten? Hvordan reduserer jeg skadekostnadene? Hva er den optimale størrelsen på truckflåten? Hvem kan jeg diskutere

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS 1 Noen definisjoner Identitetstyveri Uautorisert innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering

Detaljer

Du er herved advart: du kan låne penger!

Du er herved advart: du kan låne penger! Du er herved advart: du kan låne penger! Regulering av kredittmarkedet ved bruk av dulting Christian Poppe, Unni Kjærnes, Jo Helle Valle Statens institutt for forbruksforskning Hushold i regulering av

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm. Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.no, 930 45 010 Agenda Fakta om GPRS Fordeler med GPRS AMR nettverksløsninger

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Transport og logistikk (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Service og Samferdsel Planlegging Kode: SSA1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Frokostmøte: Barn og reklame. 16. september 2014 GRY NERGÅRD, FORBRUKEROMBUD

Frokostmøte: Barn og reklame. 16. september 2014 GRY NERGÅRD, FORBRUKEROMBUD Frokostmøte: Barn og reklame 16. september 2014 GRY NERGÅRD, FORBRUKEROMBUD Tema i dag Om Forbrukerombudet og markedsføringsloven Markedsføringsloven Regler om urimelig handelspraksis Forbud mot direkte

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Reiseliv (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Service og Samferdsel Planlegging Kode: SSA1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden»

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Ansvarlig: NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag, Trondheim NAV Hjelpemiddelsentral

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer?

Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer? Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer? PULS Prosjektledersamling Gardermoen, 20. 21. april 2004 Dr. polit., førsteamanuensis Institutt

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Generell Feide-arkitektur

Generell Feide-arkitektur Generell Feide-arkitektur Introduksjon Feide er i stor grad innført i universitets- og høgskolesektoren, og blir nå innført i grunnopplæringen. Samtlige fylkeskommuner er enten ferdige eller godt i gang

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene?

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Hva skjer internasjonalt? Hvilke muligheter og utfordringer gir kontaktløse kort for kortutstedende banker? Hva skal til for at bankene skal kunne tilby sine

Detaljer

Faglig seminar: Teknologi og miljø

Faglig seminar: Teknologi og miljø Faglig seminar: Teknologi og miljø For forbrukerapparatet (BFD, FO, FR og SIFO) Avholdt ved SIFO 13. april 2005 Av Global teknologi Lokal bruk Global teknologi lokal bruk Utgangspunkt multinasjonale selskaper

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

Big data, medier og forventninger

Big data, medier og forventninger Big data, medier og forventninger Digitalforum 16. april 2015 Finn Lützow-Holm Myrstad Fagdirektør, digitale tjenester Twitter: finnmyrstad Finn.myrstad@forbrukerradet.no Disposisjon To hovedbudskap i

Detaljer

Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender

Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender Frokostseminar om e-handel Eirik Norman Hansen og John Aurtande Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Tekniske erfaringer med fellesføring

Tekniske erfaringer med fellesføring Tekniske erfaringer med fellesføring - Synspunkt fra en ekom-aktør Frank A. Olsen Telenor Norge, Network Engineering 7. februar 2012 Agenda 1. Telenor Norge - våre planer 2. Hvordan oppleves det enkelte

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Innbyggere ønsker selvbetjening gjennom digitale kanaler også app er Mobile arbeidsverktøy ute i felt er

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer