FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET"

Transkript

1 FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET Presentasjon til internseminar Barne- og likestillingsdepartementet Forbrukeravdelingen 30. oktober 2007

2 Målsetning: Avdekke, kartlegge og vurdere: en rekke digitale utfordringer norske forbrukere støter på, eller vil støte på, i dagens og morgendagens informasjonssamfunn. samfunnsmessige og teknologiske utviklingstrekk som påvirker forbrukeren i hverdagen, både mindre endringer og større omveltninger. norske forbrukeres forutsetninger for å håndtere informasjonshverdagen. utfordringer knyttet til det tradisjonelle begrepsapparatet og begrepspar som analog/digital, borger/forbruker, privat/offentlig, produksjon/konsum, virkelig/virtuell og global/lokal. De endrete forutsetninger i informasjonssamfunnet legger stort press på den enkelte forbruker fordi kravet til reflekterte, informerte, involverte, motiverte, og miljø- og etikkbevisste forbrukere tiltar i og med den informasjons- og teknologiintensiviteten vi er vitne til.

3 Kap. 2: Forbruk av IKT og medieteknologi i hverdagen Teknologitilgang og -bruk jevnt stigende for alle samfunnsgrupper. Store teknologiendringer som digitalisering og konvergens. Informasjonssamfunnet - relativt teknologioptimistisk tatt for gitt politisk at det er et gode å ha tilgang til teknologi. Fremdeles forskjeller i befolkningen mht. tilgang og spesielt bruk. Selv om absolutt tilgang øker fremdeles relative forskjeller i teknologitilgang, teknologibruk og incitamenter/motivasjon til å ta i bruk teknologi. Spores en sterk tendens til konvergens langs flere dimensjoner, muliggjort av digitaliseringen (nettverk, terminal, tjeneste, marked) Samtidig tendens til divergerende krefter samt motkrefter (eks. proprietære systemer og bundling av tjenester).

4 Kap. 3: Digital kompetanse i informasjonssamfunnet Digital kompetanse er rolle- og sektoroverskridende, derfor: Behov for helhetlig tilnærming. Digital kompetanse Krav til digital kompetanse skiller i liten grad på ulike rollenivåer (borger; arbeidstaker, elev, forbruker, etc.) Digital kompetanse på forbrukerarenaen bidragsyter til helhetlig digital kompetanse. Behov for å rette fokus mot enkelte gruppers kunnskaps- og bistandsbehov, selv om tendens til universialisering. Vanskelig å tilnærme seg et slikt komplekst problemfelt uten kategorisering eller gruppering av befolkningen. Digitale skiller Fokuset på tilgang ikke nok men bruk og meningsfull bruk er avgjørende for motivasjon. Ytterligere skille: Web 2.0-fasen (brukergenerert innhold og sosiale nettsamfunn) mellom enkle brukere (digitale konsumenter) og avanserte brukere (digitale konsumenter og produsenter). Videre er det viktig å støtte opp om brukernes følelse av mestring, både når det gjelder teknologi og hverdagsliv særs relevant for marginaliserte grupper.

5 Kap. 4: Informasjonsmarkedet Informasjonsmakt Økende informasjonshav i og med digitalisering. Maktfordeling/maktforskyvning i forhold til hvem som har tilgang til og forstår informasjon. Gjennomsiktighet og tilgang til systematisert informasjon en av de viktigste forbrukerutfordringene. Digitalbaserte markeder ikke nådd idealet om perfekt markedstransparens med fullt ut informerte aktører. Forbrukerne: må overkomme den tradisjonelle informasjonsasymmetrien (ekspertveldet) Behov for systematisering, promotering og kvalitetssikring av forbrukerrelevante informasjonskilder. Mål: alle forbrukergrupper skal kunne oppleve at potensiell informasjonstransparens konverteres til faktisk informasjonstransparens. Informasjonsflyt og -overflod Enorme mengder (ustrukturert informasjon) i digital form. Større flyt av informasjon. Gjennom digitalisering av infrastruktur global spredning av informasjon på sekunder. Eierskapet til informasjon og informasjonens opprinnelse utfordres; det deles, lånes, stjeles og skapes ny informasjon av de fragmenter som ligger tilgjengelig i systemet. Informasjonstyper Produktinformasjon, offentlig informasjon, personinformasjon Generelle problemstillinger: - Forbrukere; vil over tid kun vurdere informasjon tilgjengelig i digitale kanaler som reell og relevant informasjon. - Forbrukerne har selv manglende kunnskap om hvilke krav de bør stille til informasjonshåndtering. - Enorme mengder persondata over tid i globalt spredte databaser forbrukerne mister oversikt.

6 Kap. 5: Nye markedsforutsetninger Utstrakt selvbetjening blant forbrukere med digitale verktøy Dypere involvering i verdikjeden (innsikt, delvis deltakende i produksjon ) Bortimot uendelig produkttilbud pga. lave presentasjons-, lagrings-, og distribusjonskostnader (The Long Tail-teorien) Problemstillinger: Kommersielle aktører overføring av ansvar til forbruker siden denne blir dypere involvert i verdikjede og produktutvikling. Forbrukerne bidrar med arbeidsinnsats i markedet, eller involveres i verdikjeden. Hvilke alternative former for betjening (utover selvbetjening) vil eksistere i tiden fremover? Vurdere ansvarliggjøringen effekt av aktivering av forbrukerrollen. Synliggjøre hvordan eventuelle effektiviseringsgevinster tas ut slik at forbrukere kan forhandle om større grad av gevinstoverføring til forbruker.

7 Kap. 6: Digitale tjenester som forbrukerstøtte I tiden fremover: flere og mer avanserte tjenester for forbrukerstøtte Ufordring: avdekke de beste og mest nøytrale tjenestene. Post- og teletilsynets Telepriser og Forbrukerrådets Finansportalen kan sette standard for slike tjenester, og disse kan bygges videre på verd å inkludere nye parametre. Mange typer tredjepartstjenester, helt eller delvis basert på forbrukerinvolvering infomediaries, prisagenter, amatørtestsider, blogger, boikottsider, powerbuysammenslutninger Bedrifters tjenester: brukerforum der forbrukerne diskuterer produkter + utvikling/oppdatering produkter og forbedring av service. beta-brukere til å teste produkter når lansering av et produkt er nært forestående. Hansen, Rezabakhsh og Bornemann (2005): Tjenester for forbrukerstøtte er avgjørende for å øke markedstransparensen. Mange forbrukere benytter ikke internetts muligheter mangler kompetanse. Dermed: markedstransparensen realiseres ikke. Forbrukerne mindre rasjonelle og kalkulerende enn antatt, mens affektiv og impulsiv informasjonssøking er vanlig. Dermed: markedstransparens i mindre grad realisert.

8 Kap. 7: Barn, forbruk og digital kompetanse Barn: spesielle utfrodringer mht. bruk av digital teknologi og forbruk Store forskjeller i barns digitale praksis og hva foreldrene og skole tror om denne praksisen. Barn: tar i større grad tar selv ansvar for nettbruken. Foreldre relativt positive til at barn legger ut bilder/opplysning om seg selv på nett. Internett er en viktigere kilde enn skolebøker når barn skal gjøre lekser. Mange barn lærer seg digital verktøykunnskap på egen hånd, eller ved hjelp av venner og kjente. (Kilde: SAFT). Derfor; Foreldre/skole bør i større grad utvise kreativitet i sin tilnærming til barna + vise oppriktig interesse for barnas aktiviteter og ikke kun fremstå som bekymret eller overvåkende. Mangfold av elektroniske støtte- og informasjonstjenester for lærere og foreldre og Men behov for mer systematisert informasjon og opplæring. Forbrukerombudet har etablert en samarbeidsgruppe med SAFT, Barneombudet, Barnevakten og Forbrukerrådet som har samkjørt og oppdatert de litt over 20 versjonene av nettvettregler som finnes per i dag. Barn og unge har i tiden fremover en unik mulighet til å: bli kompetente forbrukere av digital teknologi benytte digitalteknologien til å utøve forbrukerrollen på en kompetent og fornuftig måte

9 Kap. 8: Personvern og sikkerhet Personverns- og sikkerhetsutfordringene i større grad relaterte til utøvelsen av forbrukerrollen Personvern Større spørsmål: Hvorvidt enkeltmennesket har rett til å ferdes anonymt. Individets rettigheter i avveining mot større samfunnsinteresser som kriminalitets- og terrorbekjempelse. Enorme mengder data individer legger igjen: Av interesse for et økende antall kommersielle aktører. Tilsynelatende ufarlige data men kan sammenstilles og skape ny kunnskap. Krevende for forbrukeren å se potensielle konsekvenser av omfattende spredning av persondata. Forbrukeren deltar på mange og globale digitale arenaer oversikt over omfanget av innsamling umulig. Både bedrifter og offentlige viser ofte sviktende rutiner og manglende kunnskap om personvern. Sikkerhet Ofte avveining mellom sikkerhet og brukervennlighet. Høyere sikkerhet lavere brukervennlighet. Arbeid med utfylling av data og oversendelser overføres til forbrukerne men prisgitt bankers og kommersielle selskapers tekniske systemer. Tastefeil-saken viser at forbrukeren ikke er godt nok sikret i omgangen med komplekse tekniske systemer. Sikkerhetslæring: eks. VG-NorSIS Sikkerhetsskolen lavterskel-sikkerhetstilbud for nettbrukere. Symantec: sosiale nettverksmiljøer spesielt sårbare fordi de samler mange mennesker som stoler på hverandre utveksler ofte sensitiv informasjon.

10 Kap. 9: Tillit i informasjonssamfunnet Tillitsbegrepet: Jo mer komplekst samfunnet blir, desto mer sentralt vil tillit bli som en mekanisme for reduksjon av usikkerhet og kompleksitet hos forbrukerne. Mennesker, teknologi og samfunn jobber sammen i store sammenvevde systemer og det fordres tillit på mange nivåer for at systemene skal fungere. Tillit er ikke alltid rasjonelt betinget og kan være basert på en magefølelse. Der forbrukeren står overfor helt nye og svært komplekse systemer (som internett), der teknologi, lovverk eller atferd ikke er modnet må mange nye tillitsrelasjoner etableres. Dessuten: Nye utfordringer som var ikke-eksisterende for ti år siden har dukket opp. Avansert/profesjonell hacking, misbruk av persondata, økende kredittkortsvindel, nettbanksvindel, modemkidnapping, tilbud om å flytte penger, lotteri- og reisegevinster, etc.

11 Kap. 10: Netthandel Netthandelen: markant modning og økning i transaksjonsvolum etter dotcom-døden i år Nye produktgrupper har kommet til. Flere grupper forbrukere benytter netthandelskanalen. Andelen kvinner og eldre som netthandler viser også kraftigere vekst enn gjennomsnittet. I tiden fremover: - Netthandel alminneliggjøres. - netthandelsbegrepet vil i større grad vil forsvinne mer avansert multikanalt handelsbegrep. - Skiller ikke på det digitale/virtuelle og det analoge/tradisjonelle. Rettighetsproblematikk i netthandelen: Eurobarometeret (2006): rettigheter best beskyttet gjennom tydelig og transparent prising og retten til å returnere varer. I norsk sammenheng: antar at den generelle tilliten til norske myndigheter og spesielt til forbrukermyndigheter, vil rangere høyt. Omfanget av nettsvindelsforsøk er voksende: Problem av internasjonal karakter ettersom forbrukerne i større grad foretar transaksjoner globalt. Derfor samarbeid nasjonalt og internasjonalt: Forum Stopp nettsvindel, informasjonssider som nettvett.no, tillitsmerking av nettselskaper, shopping assistenter, styrking av ECC-nettverket, utvikling og spredning av teknologi og informasjon om trygge transaksjonsmåter.

12 Kap. 11: Digitale forbrukerproblemstillinger Digitale problemstillinger: Teknisk og avtalemessig binding av brukere (DRM/kopisperrer, EULAer) Bedrifter kan styre eller legge begrensninger på brukerne. Avtaler: ansvarsfraskrivelse, lange og uoversiktlige, lite lesbare forbrukere aksepterer uten å lese. Vertikal integrasjon, bundling av tjenester, innlåsing av forbrukere, proprietære systemer. Lite digitaltilpasset regelverk fører til at selskapene i større grad får kontroll med både tjenesteutforming og avtalevilkår. Dersom selskapene får regjere store mengde særavtaler for hvert kjøp som gjøres. I mindre grad tillit til grunnleggende forbrukerrettigheter (eks. lisensavtaler med et stort antall selskaper vanskelig med forvaltning av disse). Samtidig må brukere informeres om at piratkopiering / ulovlig fildeling faktisk er ulovlig påvirker alle brukere gjennom industriens mottiltak. Digitale ytelser-problematikken synliggjør behovet for å innlemme innholds-, overførings-, og mottakskvalitet inn i produktkravene (ikke er regulert av forbrukerkjøpsloven). Nettnøytralitets-debatten Forbrukernes posisjon ambivalent fordi det både er ønskelig med et nøytralitetsprinsipp, men samtidig vil forbrukernes kvalitetskrav øke ift. til de tjenester de mottar.

13 Kap. 12: Ny teknologi og nye tjenester Enorm utviklingshastighet. Rask turnover: Ofte går utviklingshastigheten på bekostning av kvaliteten på både produkt og service forbruker mer sårbar. Avansert teknologi: Behov for oversettelse av tekniske termer til faktisk funksjonalitet dersom forbruker skal velge optimalt. Sammensatte produkter, som innholder vare-, tjeneste-, og service-komponenter blir mer fremtredende: Bidrar til at mange relasjoner må etableres til et avansert produkt. Helintegrerte tjenester (som Triple Play) har gjerne ett kontaktpunkt (fraværende for del- og ikke-integrerte tjenester). Fordel tilliten kan bygges og plasseres hos én aktør. Blir ikke kasteball blant underleverandører. Service har økt i aktualitet. Forbrukeres forventninger og bedriftenes strategier sammenfaller ofte ikke. Kommersielle selskaper burde likevel se det potensielle konkurransefortrinnet som ligger i å yte god service/support Bredbåndsmarkedet (i ferd med å mettes, modnes): Bredbåndsinfrastruktur trekker nye tjenester som TV og telefoni fordi kapasiteten tillater det. De store dominerende aktørene, ofte vertikalt integrerte aksess- og innholdskontroll (digitale portvakter. Likevel er forventningen at bredbåndsnett åpnes opp over tid forbrukerne kan velge det tilbudet de ønsker. Barnesykdommer i ferd med å forsvinne (installasjonsproblemer, nedetid, lav hastighet, dårlig kundeservice). Mobilmarkedet (mettet, modnet): Parallell teknisk utvikling av mobiltelefoner og infrastruktur for mobiltelefoni - radikal økning i antall tjenester. Mobilmarkedet opplever sterk priskonkurranse og er en suksess. Benyttes både av forbrukere og markedsaktører. Problemstillinger rundt mobiltelefoni gjerne knyttet til barn pga. utstrakt bruk av både tale-, SMS- og innholdstjenester.

14 Privatisering: Betydelig opptrapping av forbrukerrollen. Kap. 13: Det offentlige og forbruket Krever en mer allsidig kompetanse til å håndtere dagens forbrukerrolle et ansvar som mange ikke ønsker. Kommersialisering av offentlig generert innhold: Problemstillinger knyttes her til viderebruk og foredling av offentlig innhold versus avveiningen mot borgernes frie tilgang til denne type skattefinansiert innhold. Fordrer også klare retningslinjer for når offentlig sektor skal være: tilrettelegger for offentlig generert innhold markedsaktør (næringsdrivende). Digitalisering av bakkenett / radionett: Lavterskelteknologier teknologivegrere føler seg kompetente. Teknologiskifter medfører blant annet nye kompetansekrav. Offentlig initiert teknologiskifte som påtvinges brukeren aktivering av forbrukerrollen Utfordring i å få informert godt nok om det nye tilbudet og om alternative tilbud. Må investeres i nytt teknologisk utstyr. Ergo; informasjonsformidling og brukerhensyn avgjørende ved offentlig initierte teknologiskifter Funksjonshemmede og eldre (krav til utvidet informasjons- og servicetilbud) Økonomisk vanskeligstilte (støtteordninger).

15 Kap. 14: Digital markedsføring Digital markedsføring: Mer allestedsnærværende i og med digitalisering og elektronisk basert distribusjon. Mer påtrengende direkte, skreddersydd og personlig kommer i tillegg til de tradisjonelle markedsføringsformene - (økt belasting). Vanskelig å skille markedsføring fra andre former for budskap: skjult eller delvis innvevd i redaksjonelt innhold fremstår som underholdning forbrukere benyttes som distribusjonskanal (eks spam eller virale reklamevideoer). Barn og digital markedsføring: Digital markedsføring utfordrer spesielt barn og beskyttelsen av barn mot påvirkning, kommersielt press og skjulte former for reklame. Prinsippet om at markedsføringen tydelig skal fremstå som markedsføring utfordres. Samtidig viser barn seg å være relativt dyktige til å avkode budskap og identifisere reklame. Foreldre tillater barna sine å delta i ulike konkurranser samt gi fra seg personopplysninger kan bunne i manglende innsikt (barns aktiviteter + hvordan den digitale markedsføringen fungerer.) Uansett det økende antallet kanaler for markedsføring, nye konsepter, nytt innhold gjør det svært vanskelig å regulere dette feltet.

16 Aktivering av forbrukerrollen - (og ansvarliggjøring ) Kap. 15: I nærmeste fremtid Selvbetjening, deltakende i verdikjeden, bidrag til støttetjenester, flere felt blir privatisert/kommersialisert Produksjon-konsum: Rolleblanding er særlig synlig i utviklingen av digitale tjenester, programvare og underholdningsrelatert innhold. Dette fører oss til de nye trekkene i informasjonssamfunnet som Web 2.0 og Consumer 2.0. Digitale kanaler og sosial nettverkstankegang mer aktiv, involvert og produserende forbruker en prosumer. Passivisering av forbrukerrollen - (hva med ansvar her?) Teknologi infiltrerer hverdagslivet i større grad samtidig som den forsvinner ut av syne (og dermed ut av sinn) RFID kommunikasjon mellom teknologier/omgivelser og mennesker. Robotisering datachips i forbruksprodukter. Teknologisk overstyring eks. smarte hus, smarte biler Mange beslutninger fattes ikke av mennesker færre aktive valg. mikroprosessorer overtar. teknologi tilpasser seg omgivelser. avlæring av analoge teknikker for håndtering av hverdagslige gjøremål. avhengighetsrelasjon til teknologien. Allestedsnærværende teknologi allestedsnærværende forbruker Teknologien blir allestedsnærværende og alltid tilgjengelig for forbrukeren, mens forbrukeren selv blir allestedsnærværende gjennom teknologiens muligheter for umiddelbart å kople forbrukeren til ulike kontekster, uavhengig av tid og rom.

17 Kap. 16: Konklusjoner FAD koordinerer IKT-politikk og digital kompetanse. Men; manglende fokus på forbrukerrollen i informasjonssamfunnet. Generelle trekk: Ser en utvidelse av forbrukerrollen Spesielt viktig i og med teknologiutviklingen Digitale forbruksaktiviteter kan vise vei for generell kompetanse Kompleksiteten i informasjonssamfunnet: Stiller krav til en svært dyp og vid refleksjon hos borgerne/forbrukerne. Fordrer en meta-kompetanse som er teknologiuavhengig men likevel sterkt forankret i de digitale utfordringer informasjonssamfunnet skaper.

INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv

INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv INFORMASJONSSAMFUNNET - et forbrukerperspektiv Kilde: ungis.org Forelesning MEVIT 4114 23. sept 2009 Informasjonssamfunnet (1) Ideen om informasjonssamfunnet - sirkulert lenge, og i mange varianter kunnskapssamfunnet,

Detaljer

Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet

Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet Oppdragsrapport nr. 15-2007 Dag Slettemeås Forbrukernes stilling i informasjonssamfunnet SIFO 2007 Oppdragsrapport nr.15 2007 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks

Detaljer

Forbrukeren i informasjonssamfunnet

Forbrukeren i informasjonssamfunnet Forbrukeren i informasjonssamfunnet Forelesning IMK 26.01.2011 MEVIT 4114 Forsker/stipendiat SIFO Phd-kandidat IMK, UiO dag.slettemeas@sifo.no Bakgrunn Basert på utredning for BLD: Forbrukernes stilling

Detaljer

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås

RISIKO 2040. Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015. Dag Slettemeås RISIKO 2040 Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar 2015 Utgangspunkt - Hvilke tre teknologiske utviklinger kan bli viktige de neste 20-30 årene? - Hvilke nye muligheter

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Hvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS

Hvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS Hvordan markedsføre seg på nett? Hva bør dere tenke på? Kristoffer Hjorth, 36 år Markant Norge AS Kristoffer.hjorth@markant.no Introduksjon til digital markedsføring Nettsiden Søk Google Sosiale medier

Detaljer

FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE. Ole Petter Nyhaug, Opinion

FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE. Ole Petter Nyhaug, Opinion FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE Ole Petter Nyhaug, Opinion 4 TRENDER MULIGHETER FORVENTNINGER 3-5 ÅR IT S NOT THE STRONGEST OF THE SPECIES THAT SURVIVES, NOR THE MOST

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13

Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Sikkerhet på akkord med personvernet? NOU 2015: 13 Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden ISACA 10.02.2015 Utvalgsmedlemmer Olav Lysne (leder) Janne Hagen Fredrik Manne Sofie Nystrøm

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Ville ikt anno 2016 ha hjulpet Guro?

Ville ikt anno 2016 ha hjulpet Guro? Ville ikt anno 2016 ha hjulpet Guro? Er helse- og omsorgssektoren i posisjon for digitalisering? Peter Hidas, Gartner ehelse konferansen April 2016 Vi er på vei inn i den tredje store ikt-epoken Internett

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer. Olav Lysne

Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer. Olav Lysne Digitale sårbarheter - internasjonale utfordringer Olav Lysne Robuste Nett Senteret Simula Research Laboratory AS 2 3 Mobil betaling - et tenkt eksempel Betalingsapp for mobil Mobiltelefon Mobil tjenesteleverandør

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? 27. mai 2015 1 2015 Deloitte AS Agenda 1.Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbank

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 30.10.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s. 3 2. Tolga kommunes kommunikasjon skal være «Åpen», «aktiv» og «kompetent s.

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

Annonsering på Internett

Annonsering på Internett Juni 2002, endret november 2005 Forbrukerombudets retningslinjer for Annonsering på Internett OM RETNINGSLINJENE: Bakgrunn Høsten 2001 stilte Forbrukerombudet spørsmål ved et annonseformat på Internett.

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Digitalt sårbare elever. Fredrik Manne Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen

Digitalt sårbare elever. Fredrik Manne Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen Digitalt sårbare elever Fredrik Manne Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen fredrikm@ii.uib.no Oversikt Den digitale hverdagen gir nye sårbarheter Lysneutvalget IKT-undervisning i dagens skole

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

Trygghetsfølelse og risikohåndtering i den digitale og den fysiske verden gjør norsk skole nok? Janne Hagen

Trygghetsfølelse og risikohåndtering i den digitale og den fysiske verden gjør norsk skole nok? Janne Hagen Trygghetsfølelse og risikohåndtering i den digitale og den fysiske verden gjør norsk skole nok? Janne Hagen janne.hagen@ffi.no Hva er skillet mellom digital og analog? Et spørsmål om informasjonsmengder

Detaljer

Bli en bedre kursprodusent!

Bli en bedre kursprodusent! Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg

Detaljer

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8 Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 15/2074-1 12.10.2015 Saksbehandler: Ida Småge Breidablikk Dir.tlf: 45 21 22 78 Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6,

Detaljer

«Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo

«Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo «Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo Quart-festivalen Sponsormediets korte reise Den første perioden dreide seg om å støtte

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek 0000101010001010101010100001010110001010000101010010010001010100101001010 1010000100101010010001010101011011001000100000101111111110100010101010000 Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter:

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

NFC city og potensial for mobile tilbud

NFC city og potensial for mobile tilbud NFC city og potensial for mobile tilbud mobil i tet 2011 Innovasjonskonferansen for ITS og kollektivtransport Oslo, 19.-20.10.2011 Sigmund Akselsen Bakgrunn NFC teknologi muliggjør nye tjenester Vranglås

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON

DIGITAL KOMMUNIKASJON DIGITAL KOMMUNIKASJON EIRIK NORMAN HANSEN 99 52 35 57 "Good evening. Today is Good Friday. There is no news today." AGENDA Hva vet vi nå? Hva handler det om? Verdiøkning i kontaktpunktene Digital

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål

Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Lysneutvalget 2014-2015 Vår digitale sårbarhet teknologi og åpne spørsmål Janne Hagen utvalgsmedlem i Digitalt Sårbarhetsutvalg 1 Før i tida 2 Nå. Telefonen er datamaskin Apper Wearables Intelligente «dingser»

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Lysneutvalget

Lysneutvalget Lysneutvalget 2014-2015 Lysneutvalget Digitale sårbarheter og Fredrik Manne Medlem av Lysneutvalget Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen 1 Lysneutvalget - Digitale sårbarheter og 2 Lysneutvalget

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

Bakgrunn. Den digitale historieforteller. www.tfou.no. HiNT 10.6.2013

Bakgrunn. Den digitale historieforteller. www.tfou.no. HiNT 10.6.2013 Den digitale historieforteller HiNT 10.6.2013 Bakgrunn Mulighetene knytte til lokasjonsbasert innhold og turisme har vært kjent lenge I dot com tiden var det mange som trodde dette var next big thing I

Detaljer

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD MATTILSYNETS STRATEGI 2010 2014 FORORD Mattilsynets strategi tar utgangspunkt i utviklingstrekk i samfunnet og de utfordringene vi ser for oss i perioden 2010 2014. Strategien peker ut retning for hvordan

Detaljer

Digitale sårbarhet og risiko i det norske samfunnet. Olav Lysne

Digitale sårbarhet og risiko i det norske samfunnet. Olav Lysne Digitale sårbarhet og risiko i det norske samfunnet Olav Lysne Professor Robuste Nett Senteret Simula Research Laboratory AS 2 3 Mobil betaling - et tenkt eksempel Betalingsapp for mobil Mobiltelefon Mobil

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kan vi har tillit til sosiale medier?

Kan vi har tillit til sosiale medier? Kan vi har tillit til sosiale medier? Seminar om håndtering av tillit i elektronisk samvirke SINTEF 5.november, 2009 Petter Bae Brandtzæg SINTEF IKT, UiO @petterbb Hva er sosiale medier? Sosiale medier

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene?

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Hva skjer internasjonalt? Hvilke muligheter og utfordringer gir kontaktløse kort for kortutstedende banker? Hva skal til for at bankene skal kunne tilby sine

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Du er herved advart: du kan låne penger!

Du er herved advart: du kan låne penger! Du er herved advart: du kan låne penger! Regulering av kredittmarkedet ved bruk av dulting Christian Poppe, Unni Kjærnes, Jo Helle Valle Statens institutt for forbruksforskning Hushold i regulering av

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune. Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Smart Kommune digitalisering og mobilitet i din kommune Evenes, 19. november 2015 Stein C. Tømmer Innbyggere ønsker selvbetjening gjennom digitale kanaler også app er Mobile arbeidsverktøy ute i felt er

Detaljer

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm. Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.no, 930 45 010 Agenda Fakta om GPRS Fordeler med GPRS AMR nettverksløsninger

Detaljer

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag FORBRUKEROMBUDET FOR EN ENKLERE OG TRYGGERE FORBRUKERHVERDAG 1 Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Internett: Utfordringer fremover

Internett: Utfordringer fremover Internett: Utfordringer fremover Forelesning/diskusjonsopplegg, 3. november 2010 Hvor går Internett? Teknisk Innholdet og kulturen Organisatorisk Rettslig regulering Politisk styring I hvilken grad har

Detaljer