Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET. Karl Arne Utgård. Mekling i barnesaker side Kollegaveiledning s.

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Karl Arne Utgård Mekling i barnesaker side Kollegaveiledning s

2 INNSyN og ÅpeNHet Domstoladministrasjonen (DA) mottar mange innsynsforespørsler. Og vi sier ja til de aller fleste. Vi mener at meroffentlighet er viktig. Derfor praktiserer vi det. Kommuni- Leder kasjonen med DA, i hvert fall den skriftlige, er i utgangspunktet offentlig. 1.juni ble DA med i internettportalen for statlige postkasser, det som heter Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Tidligere la vi ut vår postjournal på vårt eget nettsted. Etter at vi ble med i OEP har antall innsynsforespørsler økt kraftig. Hittil i år har vi 221 forespørsler om innsyn, i hele 2010 var tallet blir all time high. Dette krever stor arbeidsinnsats i DA. StAtIStIKK OEP har gjort vår postjournal mer tilgjengelig. De som ber om innsyn er hovedsakelig journalister, men også domstoler, fagforeninger i domstolene, advokater og privatpersoner gjør det. Mange journalister bruker håv: Søker om likt og ulikt, med håp om å finne noe interessant. Av og til gjør de det. Mange avisartikler blir skrevet om domstolene og DA på bakgrunn av innsyn i postjournal. Noen aviser har journalister som har postjournaler som arbeidsoppgave. De dyktigste får til mange spaltemillimeter. DA har som vedtatt policy å være raske: Henvendelser fra pressen skal besvares innen en time, og innsynsforespørsler som kommer før kl. 12 skal besvares samme dag. Vi har også som policy å være åpne: Av 221 innsynsforespørsler hittil i år er det fem avslag, i fjor var det ett avslag på 140 forespørsler. Det er i hovedsak personalsaker og anbudssaker vi avslår innsyn i. Tallene viser en meget stor grad av åpenhet. I hovedsak holder vi også våre egne strenge krav til frister. Offentligheten kikker oss i kortene. Det er som det bør være. OEP er nettopp et virkemiddel for å gjøre statens postkasser mer tilgjengelige. Etter hvert vil det også bli strengere krav til domstolenes arkivering av administrativ post, og til innsyn i den. DA vil være i dialog med domstolene om hvordan dette skal organiseres. 8. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstol.no Andel lagrettemedlemmer som anser at fagdommerne tar i betraktning det øvrige meddommere sier I meget stor grad 15,6 % I stor grad 45,5 % I noen grad 30,9 % I liten grad 4,0 % Vet ikke 4,0 % redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstol.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstol.no Markus Iestra markus.iestra@domstol.no Layout: Scanpartner AS trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Karl Arne Utgård fotografert av Mads Kalland. Fra lekdommerundersøkelsen gjort i forbindelse med NOU 2011:13 Juryutvalget Når sant skal skrives. 2

3 Innhold 2 Leder 4 5 Kraftig vekst i dommeravhør kan bli tatt ut av domstolene Ressurssvake når ikke fram i retten 6 7 Juryutvalgets NOU på høring: Bør vekke debatt 8 9 Bør domstolenes dømmende virksomhet spisses? Mekling i barnesaker Rapport om mekling: De vanskelige sakene går fra familievernkontoret til domstolen 13 Halvårsstatistikken: Tvistesakene har økt med 24 prosent Kollegaveiledning Observasjon og tilbakemelding Ser fram til å møte dommere 17 Frå flatt kart til kupert terreng 18 Forslag på høring: Åremål for ledere i domstolene Portrettet: Karl Arne Utgård Domstoler Norge rundt Hedmarken tingrett Internasjonalt domstolsarbeid DA bidrar til domstolutvikling i Litauen, Polen og Romania 28 Ingen jentebølge i jordskiftedomstolene Blikkfang for aktuelle jordskiftedommerfullmektiger 29 Utsyn: Sett fra Moldova NORLAM: Hva er de konkrete resultatene i Moldova? Plikt til å henvise EØS-saker til EFTA-domstolen? Kronikk: Forsker phd. Lars-Jonas Nygard Justisministeren og juryordningen Innlegg Kst. tingrettsdommer Johan Berg Dommeren og media 35 Innlegg Avdelingsdirektør Willy Nesset, DA Ressursgruppedommernes tjenestegjøring i lagmannsrettene 36 Innlegg Ole Texmo, Forum for menn og omsorg Demokratisk underskudd i barnelovsaker 37 Innlegg Tingrettsdommer Knut Erik Strøm Domstolsstrukturen i Oslo-regionen og vernetingsreglene Med lov skal landet Boslodd 40 Brulis tips & triks: Microsoft Office Nytt om navn Aktuell På den sikre siden Alarmen går 44 Nytt fra TU 45 Direktøren Dystre utsikter for 2013? De yngste barna vitner bedre enn antatt 46 Rett på Hvordan fungerer vitnestøtteordningen, Bernt Bahr? 47 Anbefalingen Sorenskriveren 3

4 Kraftig vekst i dommeravhør kan bli tatt ut av domstolene I Norge gjennomføres det nå gjennomsnittlig mer enn ti dommeravhør hver arbeidsdag året rundt. På to år har antallet slike avhør med dommere til stede vokst fra 1599 til Nå kan oppgaven bli tatt ut av domstolene. Av Iwar Arnstad På bare to år, fra 2009 til 2011, økte antallet dommeravhør med nesten 50 prosent. Det er flere årsaker til at antallet slike saker har vokst. I 2008 ble det en lov- og forskriftsendring slik at avhør omfatter barn opp til 16 år. Tidligere gikk grensen ved 14 år. En annen er at barn som er vitner til vold i nære relasjoner siden 2008 ble ansett som fornærmet. Antall anmeldte seksualforbrytelser mot barn øker raskt. Kraftig vekst i anmeldt mishandling i familieforhold. Dommeravhør er tidkrevende da dommeren skal være til stede under hele avhøret samt at det ofte medfører reise. I tillegg, etter avhøret skal domstolen lage en utskrift av hele avhøret. Tingrettsdommer Rune Lium kjenner igjen statistikken fra egen domstol: I Sør-Trøndelag tingrett har vi de siste to årene hatt en kraftig økning i antall dommeravhør. Fra 2009 til 2010 hadde vi en økning på 26 prosent. I 2011 har vi opplevd en ytterligere økning. Pr 30. september 2011 var det registrert 96 saker, hvilket er flere enn for hele Kan bli tatt ut av domstolene Et barneavhørsutvalg skal før 1. november i år komme med forslag til endringer i regelverket før dommeravhør. Et viktig tema blir om avhørene i fremtiden skal gå i regi av domstolene. Domstoladministrasjonens regelutvalg, med sterk representasjon fra domstolene, foreslo i 2009 at oppgaven tas ut av domstolene. Dette er også DAs forslag og har vært tema i et notat om dømmende oppgaver som DA har bedt domstolene om synspunkter på. Domstolenes svar viser at det er delt syn på om oppgaven skal ligge til domstolene. Skal ikke delta i etterforskning Gode grunner taler for å ta dommeravhørene ut av domstolene, ettersom dommerdeltakelse i utenrettslig etterforskning kan reise vanskelige problemer, skriver Asker og Bærum tingrett i sitt svar. Lignende innvendinger har Stavanger, Nordmøre og Sør-Trøndelag tingretter, og Sunnmøre tingrett og Kristiansand tingrett mener oppgaven bør overføres til politiet. Nord-Troms tingrett er enige og uttaler at dommere kan tilkalles hvis det skal foretas gjentatt avhør for å sikre bevis som kan brukes i retten. lyd og bilde forandrer behov Øvre Romerike tingrett peker på at når dommeravhørene normalt tas opp med lyd og bilder, ser de ingen grunn til at disse skal ligge under domstolen. Eiker, Modum og Sigdal tingrett viser til at Regelutvalgets vurdering har mye for seg. På den annen side gjelder barneavhør Antall dommeravhør i domstolene (estimert for 2011) Antallet dommeravhør har økt med nesten 50 prosent på to år. Nå går Domstoladministrasjonens styre inn for at oppgaven tas ut av domstolene. Kilde: Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa. Det er usikkerhet knyttet til tallene fra 2008, da en del saker kan ha blitt feilført. 4

5 Ressurssvake når ikke frem i retten sikring av bevis av sentral betydning for selve straffesaken. Det er da avgjørende ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn at det finnes en objektiv instans som sikrer at prosessen rundt barneavhørene er betryggende. Dette kan skje gjennom de ulike aktørenes tilstedeværelse, men vil trolig bli best ivaretatt av domstolene som naturlig instans. Bergen tingrett sier at så lenge man anser dommeravhør som bevisopptak, bør oppgaven fortsatt ligge i domstolene. Dommeravhør kan imidlertid gjennom lovendring omdefineres til politiavhør, som kan fremlegges/vises for den dømmende rett. Rettssikkerhet taler for dommeravhør Sarpsborg tingrett uttaler at hensynet til rettssikkerheten tilsier at det overordnede ansvaret for avhør av barn og vitner med psykisk utviklingshemming mv. fortsatt bør ligge hos dommeren. Avhør gjennomføres som oftest på et tidlig stadium i etterforskningsfasen, og vil senere kunne utgjøre et sentralt og avgjørende bevis i en alvorlig straffesak. Det er derfor særlig viktig at avhør avvikles på en måte som er egnet til å skape tillit både hos siktede og hos fornærmede. Fjordane tingrett, Hedmarken tingrett, Heggen og Frøland tingrett og Romsdal tingrett mener alle at oppgaven bør ligge i domstolene. Rune Lium i Sør-Trøndelag tingrett heller til at dagens regler om dommeravhør bør endres. Riksadvokaten har foreslått at politiet skal gis anledning til å holde innledende avhør, noe jeg tror vil være en god idé. I dag tar det for lang tid fra anmeldelse til avhøret gjennomføres. Mange avhør fører ikke til noe, og det er ikke nødvendig at tingretten involveres. Misvisende begrep Han mener også at begrepet dommeravhør er litt misvisende. Vi dommere har begrenset mulighet til å påvirke gjennomføringen av avhøret. Reelt er det avhøreren, som politiet peker ut, som er helt avgjørende for kvaliteten. Det er bra at departementet evaluerer dagens ordning, mener han. DAs styre behandlet i september spørsmålet og gikk sterkt inn for at oppgaven med dommeravhør bør tas ut av domstolene. Dommeravhør Dommeravhør er en form for bevisopptak, bortsett fra at dommeren her mottar forklaringen utenfor rettsmøte. Dommere har et overordnet ansvar for avhør av vitner under 16 år og vitner med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt i sedelighetssaker, jf straffeprosessloven 239 og forskrift om dommeravhør og observasjon. I sedelighetssaker innebærer det at den som avhøres normalt ikke behøver å innkalles som vitne under hovedforhandlingen. Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt i følge forskning.no. Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf. Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge. Der som du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk. Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. Mange trenger hjelp Stadig større deler av samfunnslivet i landet vårt reguleres gjennom lover og direktiver. I landet vårt er det de siste tiårene vedtatt en rekke lover som rettighetsfester krav til helsetjenester, velferd og utdanning. Rettslige organers beslutningskompetanse øker på bekostning av politikk og forvaltning. For å håndtere og navigere i dette stadig mer komplekse rettighetssamfunnet er kunnskap og ressurser nødvendig. I de fleste tilfeller også advokathjelp. Mange av oss må ha hjelp for å nå frem i rettsapparatet. Så er spørsmålet om du har den hjelpen når du trenger den. Mange har ikke det. Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på. De samme gruppene mennesker blir også behandlet veldig ulikt fra fylke til fylke. Dette tegner et bilde av at vi ikke lever i et land hvor retten anvendes likt, forteller Papendorf. Hvem er de «rettsfjerne»? Rapporten tyder på at de som har størst problemer med å mobilisere retten og nå frem med søksmål er mennesker som gjerne også faller inn under fattigdomsgrensa i Norge. Mange er innvandrere, rusmiddelbrukere, alenemødre eller mennesker som er avhengig av sosialhjelp. Men også personer som blir alvorlig syke og faller ut av arbeidslivet sliter. Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene. Rettssituasjonen for denne gruppen kjennetegnes av at de sliter med å nå frem til retten, og mangler kunnskap som kan bidra til å knytte egne problemer til rettslige løsningsstrategier. I tillegg har de begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf. Også ressurssterke mennesker har problemer med å mobilisere retten fordi samfunnet er blitt mye mer komplekst. Det å ha kunnskap om at mitt problem kan knyttes til en rettslig løsning krever kunnskap. Mangel på kunnskap kan i så måte være hovedgrunnen til at man ikke når frem. Noen av problemene kan løses ved en omfattende landsdekkende utbygging av den oppsøkende rettshjelpen, etter modell av for eksempel Gatejuristen. En slik løsning vil kunne bedre tilgangen til retten for ressursfattige betydelig. Oppsøkende rettshjelp er imidlertid i dag det store unntaket, sier Papendorf til forskning.no. 5

6 Juryutvalgets NOU på høring: Foto: Knut Egil Wang Bør vekke debatt Lagdommer Per Jordal har ledet jurytvalgets arbeid som førte til en delt innstilling i spørsmålet om juryen skal bestå. NOUen inneholder funn og viktige forslag som utvalget håper engasjerer i høringsrunden som nå pågår, sier Jordal. Per Jordal er spent på mottakelsen av forslagene til Jurutvalget. Av Tage Borøchstein Jurydiskusjonen har bestandig vært omgitt av en rekke forestillinger om hva som preger juryens virke. Dette har dere gått nærmere inn på? Et samlet utvalg har i NOU`en egentlig nøytralisert mange av de gamle velkjente argumentene i jurydebatten. Vi har gått nærmere inn på en rekke av de forestillingene som har vært framhevet og funnet at det er lite belegg for de fleste av dem. Lekdommerundersøkelsen vi foretok er veldig interessant, både fordi deltakelsen var høy, men òg fordi det med ett unntak er lite entydige svar. Det kan tyde på at lekdommere synes at dagens rettsystem fungerer relativt bra, og det får vi glede oss over. Det ene unntaket der svaret er entydig går på anonymitet omkring stemmegivning i jurysaker. 53,5 prosent mener anonymitet er en fordel, og 6,4 prosent mener det er en ulempe. Dette til tross for at det i svært liten grad er funn som tyder på at lekdommere har vært truet eller kjent seg truet. Ellers var vi i mandatet bedt om å se særlig på sakene om grov korrupsjon, og hvorvidt disse egner seg for jury. Vi foretok derfor en svært grundig gjennomgang av så godt som alle de grove korrupsjonssakene som har gått for lagrette, og fant ingen holdepunkt for at disse sakene egner seg mindre for jury enn andre saker. Mange har vel oppfattet det som opplest og vedtatt at disse sakene har vært spesielt lite egnet for jury. Dette er antatt å være kompliserte saker, de går over lang tid og har omfattende bevisførsel. Da har man forutsatt at dette blir for vanskelig for juryen, med for mye revisjon og regnskap. Den myten oppfatter jeg altså som avlivet i NOU`en. Et eksempel er vannverkssaken på Romerike som gikk over flere måneder. Det er ingen holdepunkt for at den har vært håndtert uheldig. Vi var i Eidsivating og snakket med dommerne som hadde den saken. De hadde ikke opplevd noen særlige problemer i forhold til at saken gikk for lagrette, men det forutsatte selvsagt at de blant annet hadde jobbet med spørsmålsskrift lang tid i forveien og var godt forberedt. Dette var ikke noe de tok tak i rett før juryen trakk seg tilbake. Retten understreket at juryordningen forutsetter pedagogikk. Argumentene til partene må brytes ned og gjøres forståelig og salgbart. Dess mer komplisert sak, jo vanskeligere og samtidig mer påkrevd er det. Heller ikke på andre områder fant vi tunge argument for å unnta særskilte saker. Det at noen saker gjerne blir oppfattet særlig vanskelige handler gjerne om at bevisføringen er særlig utfordrende, noe som gjelder uavhengig av prosessform. Hva skiller lekdommeren i 2011 fra lekdommeren i 1887? Mye er annerledes, men noe er likt. Det som er likt er at lekdommeren ikke har den utdanningen, språket og erfaringen som fagdommeren har i forhold til å håndtere straffesaker. Noe entydig om hva dette har å bety lar seg ikke lese ut av NOU`en. Jeg for min del mener nok at i 2011 vet vi at ulik bakgrunn gir helt ulike forutsetninger i møte mellom fagdommere og lekdommere. Jeg tror vi tjener på å erkjenne dette, selv om vi formelt i prosessen likestiller de to dommergruppene. Så trenger ikke dette nødvendigvis være avgjørende for valget av prosessform, men jeg tror vi gjør det for lett for oss selv hvis man ikke ser at det er en ubalanse i møtet mellom lekdommere og fagdommere som er et høyst reelt hensyn i jurydiskusjonen. 6

7 Førsteamanuensis Eivind Kolflaath ved Universitet i Bergen, har som en del av sitt arbeid med juridisk bevisvurdering, observert domskonferanser i meddomsrettsaker i lagmannsretten. Hans arbeid er ikke avsluttet, men for juryutvalget har han framhevet at det som særpreger domskonferansen er at den i liten grad er rettslig regulert, at den skjer bak lukkede dører og at det ikke føres referat. Vi i lagrettefraksjonen har tatt til orde at det blir gitt rammer for rådslagning og domskonferanser, og har kommet med utkast til instruksjon til bruk både i meddomsrett og lagrette. Min egen erfaring med domskonferanser har vært forskjellig. Jeg er spent på tilbakemeldingene på dette spørsmålet, for dette er et utfordrende tema, like mye i meddomsrett som i lagrette. Det har ikke vært noe fokus på dette så langt i jurydiskusjonen men problemstillingen bør engasjere i alle leirer. Hva er dine egne erfaringer med jurysaker og spørsmålet om dommeres overkjøring av lekdommerne? Jeg har ikke opplevd noe overkjøring, og noe annet skulle da bare mangle. Men det er jo ikke spørsmålet om overkjøring som er det kritiske spørsmålet. Dette er et spørsmål om mer subtile forhold enn som så. Overtaket i situasjonen er selvsagt sterkere jo mindre tydelig det er for den som er underlegen. Og her tror jeg alle dommere må nikke gjenkjennende til at vi fagdommere normalt vet hvilke knapper vi skal trykke på for å nå fram i diskusjon med andre dommere, både fagdommere og lekdommere. Det er i alle fall viktig at vi unngår premissen om at alt er betryggende ivaretatt så lenge fag- og meddommere er formelt likestilt. Mange lagdommere vil hevde at det er tvert motsatt, at den moderne lekdommer er meningssterk og absolutt ikke har noen autoritetsangst? Det finnes helt sikkert eksempel på dette også, men det er ikke dette som er systemutfordringen. Likevel er det en del av bildet og noe vi må ha med oss videre. I de fleste andre land med juryordning, er denne i første instans. Hvorfor har ikke dere vurdert dette? Vi var i mandatet bedt om å vurdere lekdommerinnslaget når de mest alvorlige straffesakene ble behandlet i lagmannsretten, og fant at det lå klart utenfor vårt mandat å vurdere jury i første instans. Vi har således ikke vurdert dette. For egen del tenker jeg vel at skal først lovgiver mobilisere et særlig tungt lekdommerinnslag, er det nærliggende at dette er med i ankerunden, uavhengig av hvordan vi organiserer første instans. For øvrig vil jeg sterkt anbefale folk å lese fremstillingen i NOU`en om prosessordninger i andre land. Veldig nyttig og inspirerende. I dag kommer juryen inn og skal være folkets korrektiv til fagdommerne i de alvorligste sakene. Disse kan imidlertid være ukompliserte bevismessig. Kunne man tenkt seg et system hvor juryen heller ble brukt i de vanskelige sakene? I dag er 6-årssakene sikret ny prøving for lagmannsretten. De fleste andre ankesaker siles, slik at saker der det er uklart om anken vil føre fram, skal fremmes. Vi kunne selvsagt brukt den sistnevnte ordningen på alle ankesaker, men strafferammen sier noe om alvoret, særlig for tiltalte, og alvoret tilsier en lavere terskel for rett til ny prøving. Juryordningen i Norge er gammel og har vært debattert siden innføringen. Likevel er forskning på området nærmest fraværende? Forskningen om jury er omfattende i USA, men i vårt nærområde er det med en del unntak relativt lite. Utvalget engasjerte førsteamanuensis Magne Strandberg ved Universitetet i Bergen til å gi en oversikt over empirisk forskning om lekdommere. Dette er vedlegg til NOU`en og nyttig å gjennomgå, ikke minst for å se hvor lite entydige funn som finnes. Jeg tror alle vi i utvalget erkjenner at det er verdistandpunkt som gjerne slår gjennom i jurydiskusjonen, og at forskningen slik sett kommer noe til kort som løsningsstrategi. Utvalget ble delt i juryspørsmålet. Hva tror du om den videre prosessen? Jeg håper det blir rom for debatt og at ulike aktører melder seg i høringsrunden. Personlig synes jeg det hadde vært veldig konstruktivt om fagfolk ga innspill på hvordan ulike element kan organiseres. Det er mange flere måter å gjøre dette på enn det vi i utvalget har foreslått. Når det gjelder fagdommerne, er jeg særlig spent på hva de vil mene om forslaget fra meddomsrettsfraksjonen om to fagdommere og fem lekdommere. Dette er jo et svært radikalt forslag i forhold til den tradisjonelle bruken av fagdommere i lagmannsretten, med den ringvirkning en slik organisering kan få i andre saker. STORE FORSKJELLER Førsteamanuensis Eivind Kolflaath ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, har forsket på bevisbedømmelse og observert 105 domskonferanser i meddomsrettssaker fordelt på fem av landets seks lagmannsretter. Det er store variasjoner, blant annet når det gjelder lengden på fagdommerens innledning og om rettens formann kommer med sin konklusjon først eller ikke. I enkelte tilfeller ble utkast til dom skrevet før alle hadde bestemt seg, men da var det allerede avklart om utfallet ville bli domfellelse og frifinnelse. Formålet må klargjøres Domskonferansene var i all hovedsak preget av en gemyttlig tone og av at retten fungerte som et kollegium. Det var likevel situasjoner hvor fagdommerne diskuterte seg imellom når de var uenige, uten at meddommerne ble innviet i hva spørsmålet dreide seg om, eller hva uenigheten besto i. Enkelte tilfeller av at en fagdommer har opptrådt på en måte som mange trolig ville oppfatte som autoritær har det også vært, uten at dette har vært rettet mot meddommerne spesielt, sier forskeren. Han mener at man i diskusjoner om domskonferanser og forholdet mellom fagdommere og meddommere bør klargjøre hvilke formål domskonferansen skal ha. Hva som er akseptabel opptreden under en domskonferanse, vil for eksempel avhenge av om formålet med domskonferansen først og fremst er å registrere de standpunktene dommerne har nå de kommer til domskonferansen, eller om domskonferansen i stedet skal være en arena for etterprøving av den enkeltes bevisbedømmelse. Den siste oppfatningen vil i høyere grad enn den første tilsi at rettens medlemmer kan utfordre hverandre i diskusjonen på dommerrommet. Dette er spørsmål som i liten grad er blitt diskutert, sier Kolflaath. Fakta NOU 2011:13 Når sant skal skrives Overlevert Regjeringen i juni Utvalget anbefalte blant annet at skyldspørsmålet må grunngis også i jurysaker. Utvalget var delt i synet på om lagretteordningen skal bestå eller erstattes med meddomsrett (en "meddomsrettsfraksjon" og en "lagrettefraksjon"). Høringsfristen er mars

8 Dommerne vil bare dømme Domstoladministrasjonen (DA) har reist spørsmål om det bør arbeides for å ta ikke-dømmende oppgaver ut av domstolene - og i tilfelle hvilke. Domstolene ble invitert til å gi innspill, og spørsmålet ble drøftet på DAs styremøte i september. Foto: DA Av Markus Iestra I styremøtet ga styret uttrykk for at målet på lang sikt vil være en konsentrasjon om den dømmende virksomheten, og at det på kort sikt bør arbeides for å ta dommeravhør ut av domstolene (se egen artikkel side 4). Bedt om innspill DA sendte i april i år et brev til alle tingrettene, lagmannsrettene og fagorganisasjonene hvor de ble spurte om innspill i forhold til dette. Uttalelsene dannet grunnlaget for drøftingssaken i styret. Vi har bedt om innspill for å danne et best mulig grunnlag for en overordnet diskusjon i styret, sier seniorrådgiver i DA, Gro Helland. De store vil dømme Det har kommet innspill fra 35 tingretter, Den norske Dommerforening, NTL og Parat. Uttalelsene viser at oppfatningen om domstolenes ansvar for ikke-dømmende oppgaver er delte. Tendensen er at de større tingrettene er mer positiv i forhold til en rendyrking av dømmende virksomhet enn de små tingrettene. Videre at dommerne er mer åpne for å fjerne oppgaver fra domstolene enn saksbehandlerne, forteller Helland. Hun forteller også at de fleste tingrettene har behandlet spørsmålene som DA har reist i kontormøter, og at både dommere og saksbehandlere har deltatt. Spissing av dømmende virksomhet Flere tingretter har kommet med innspill om at det bør arbeides generelt med spissing av dømmende virksomhet i domstolene. De viser hovedsakelig til et ønske om økt fokus på domstolens kjerneoppgaver. De trekker også fram at antallet omfattende og kompliserte tvistesaker og straffesaker har økt den siste tiden, og at fokuset på effektivitet og service har blitt betydelig større. Noen tingretter peker også på at domstoler skal være uavhengige fra utøvende og lovgivende myndighet. Dette innebærer i prinsippet at domstolene skal løse tvister og avgjøre straffesaker, og at såkalte forvaltningsoppgaver bør behandles utenfor domstolsapparatet, sier Helland. Hun er likevel snar med å poengtere at norske domstoler har lang tradisjon Gro Helland med å utføre ikke-dømmende gjøremål i tillegg til den dømmende virksomheten, og at denne kombinasjonen ikke har vært ansett for å stride mot uavhengighetskravet. Det må likevel være en forutsetning at forvaltningsoppgavene ikke er av en slik art eller omfang at utføring av oppgavene går på bekostning av den dømmende virksomheten, sier Helland. Overveiende flertall skeptisk Et overveiende flertall er skeptisk til å fjerne mange oppgaver fra domstolene. Mange av innspillene viser at flere tingretter er bekymret for blant annet de personalmessige følgene en rendyrking av de dømmende oppgavene kan føre til. De fremhever at ikkedømmende oppgaver innebærer mange attraktive arbeidsoppgaver for saksbehandlere, og at dette gir mulighet til spesialisering. I tillegg frykter mange at det i fremtiden ikke vil være grunnlag for en mer desentralisert domstolstruktur. Dersom flere forvaltningsoppgaver skal flyttes ut av domstolen, vil dette etter vår mening få store personalmessige konsekvenser. Dette kan igjen skape utrygghet. I verste fall vil kompetente medarbeidere søke andre stillinger utenfor domstolene, og medarbeidere med solid faglig kompetanse og erfaring går dermed tapt, sier blant annet Sarpsborg tingrett i sin uttalelse. NTL utdyper i sin uttalelse at å flytte ut en del av de ikkedømmende oppgavene vil utvilsomt gi en økonomisk besparelse 8

9 for domstolene, men de påpeker at dette neppe vil være av en slik størrelsesorden at det lar seg gjøre å ansette betydelig flere dommere. I likhet med andre påpeker Valdres tingrett at man i domstolene per i dag har kvalifisert personale til å utføre de ikke-dømmende oppgavene. De er skeptiske til å flytte denne kompetansen til andre organ. Det er en styrke i forhold til å sikre at lover og regler blir fulgt, at domstolene med kvalifisert personale har ansvaret for oppgavene. Det er også en fordel at ikke alle arbeidsoppgaver i domstolene er like krevende, slik at man får noe variasjon i arbeidshverdagen, skriver blant annet Valdres tingrett i sin uttalelse. Et annet poeng som kommer frem av noen uttalelser er at det for omdømmet og tilliten til domstolene er viktig at publikum også kan forholde seg til domstolene i mer positive situasjoner enn ved straffesaker og vanlige tvistesaker. Vielser bør ut De fleste som har uttalt seg mener likevel at enkelte oppgaver bør tas ut av domstolene. Nevnte oppgaver er blant annet vielser, dommeravhør, fastsetting av arveavgift under offentlig skifte, saker om farskap og klagebehandling av gebyr/tilleggsavgift etter vegtrafikkloven, sier Helland. Vielseseremonien har ingen krav til juridisk kompetanse og i en del tingretter er det saksbehandlere som utfører seremonien. Flere tingretter bemerker at tilgjengligheten for publikum vil bli bedre ved å flytte vielser ut av tingrettene. Dagens ordning med at kun vielsen foretas i tingretten bør opphøre. Tingretten utsteder med dagens ordning kun en midlertidig vielsesattest som erstattes med en attest fra folkeregisteret, noe som også viser at tingrettens oppgaver ved vielser ikke har noen betydning utover det seremonielle. Oppgaven med vielser bør for eksempel kunne overføres til kommunen. Dette gir også publikum større nærhet og tilgjengelighet, skriver Heggen og Frøland tingrett i sin uttalelse. Det er et rådhus på nesten hvert et nes, men ikke en domstol, skriver Nordmøre tingrett tydelig i sin uttalelse. Noen tingretter mener uansett at vielser bør beholdes i tingretten. Moss tingrett påpeker at man ikke skal undervurdere den seremonielle og emosjonelle betydning det har for partene at tingretten er stedet for en vielse. De bemerker også at de som foretar vielsene har glede av det. som gjøres med pålegg om blodprøvetaking. Dette er en oppgave som like gjerne kunne være utført av for eksempel NAV. I noen få saker må det imidlertid foretas juridiske vurderinger, og der dette er nødvendig, er det av sentral betydning å kjenne til gjeldende rett ogrettspraksis. I slike tilfeller kunne NAV ha adgang til å overføre saken til domstolen for endelig vurdering og avgjørelse, foreslår Eiker, Modum og Sigdal tingrett i sin uttalelse. De får støtte av blant annet Hedmarken tingrett som poengterer at NAV allerede i dag har en sentral oppgave for å avklare farskap. Forvaltning over domstol Selv om noen tingretter spekulerer i at det å flytte arveavgiftsfastsettelsen i offentlige skifter ut av domstolene vil innebære et forsinkende ledd i saksbehandlingen, mener mange at oppgaven med fordel kan tillegges et annet organ. Arveavgiftsberegning under offentlig skiftebehandling som i dag ligger i domstolene, bør absolutt flyttes til Skatteetaten. Domstolene er ikke skattemyndighet. Dagens ordning innebærer at domstolens beslutninger overprøves av en forvaltningsmyndighet (Skattedirektoratet), skriver Drammen tingrett i sin uttalelse. De får også støtte i Bergen tingrett sin uttalelse. Fastsetting av arveavgift er en oppgave som naturlig hører inn under Skatteetaten. Forslaget i NOU 2000:8 Arveavgift bør derfor følges opp, understreker de. Fartsbøter på vei vekk Klage over gebyr eller tilleggsavgift gitt med hjemmel i Vegtrafikkloven er det også stor enighet i om at kan flyttes ut av domstolene. Og noen tingretter forslår at i alle fall de mindre gebyrene kan behandles av Vegdirektoratet. Helland redegjorde også for disse innspillene på en regional samling for domstolene i Oppland som ble avholdt i Lom i høst. Jeg synes det er positivt at dette temaet ble tatt opp på den regionale domstolssamlingen i Oppland. Spørsmålet om domstolenes ansvar for ikke-dømmende oppgaver er noe som engasjerer både saksbehandlere og dommere, sier hun. Hun appellerer videre til en konstruktiv diskusjon om i hvilken utstrekning domstolene bør bruke sine ressurser på ikke-dømmende oppgaver i fremtiden og hvilken organisering som gir et mest hensiktsmessig tilbud til publikum. Ønsker farskapssaker ut Saker om farskap er det også mange som mener kan behandles utenfor domstolene. Primært sett er behandling av farskapssaker en enkel oppgave 9

10 MeKLING I BArNeSAKer Foto: DA Tre av fire saker ved familievernkontorene ender med avtale, viser en ny rapport. Det innebærer at en fjerdedel kan ende opp som barnefordelingssaker i domstolene. Disse sakene skiller seg ut ved å preges av svært høyt konfliktnivå, sier Marian Ådnanes ved SINTEF. Marian Ådnanes Rapport om mekling: De vanskeligste sakene går fra familievernkontoret til domstolen Av Tage Borøchstein Marian Ådnanes har ledet arbeidet som har undersøkt meklingene ved alle landets familievernkontor. 22 prosent av parene som bruker kun den obligatoriske timen med mekling, ender opp uten avtale. Det er viktig at dommerne har i mente at så lite tid innebærer at ingenting egentlig er gjort i en sak som kan ha mye tung historikk og involvere mange andre hjelpeinstanser, sier Marian Ådnanes som er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn. Det å nå fram til de konfliktfylte familiene er den største utfordringen ved familievernkontorenes mekling. Mekleren har ingen verktøy for å fortsette meklingen hvis foreldrene vil avslutte når den obligatoriske timen er omme. Selv mener meklerne at mer tid til mekling kunne hjulpet i halvparten av sakene som avsluttes uten avtale, går det fram av en undersøkelse som SINTEF og NTNU Samfunnsforskning har gjennomført. Kan ikke nå alle Det vil imidlertid aldri være et realistisk mål at alle par skal komme i mål gjennom mekling. Tidligere forskning viser at rundt ti prosent av sakene ikke er egnet for løsning i meklingsrommet, fordi saken preges av tung problematikk som vold og overgrep. Her blir gjerne rettssak uunngåelig, sier Ådnanes. 10

11 Rapporten konkluderer også med at en høy andel foreldre i vanskelige saker der man likevel oppnådde en avtale, mente meklingen var avgjørende for avtalen. Her er foreldre med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, yngre og de med lav utdanning overrepresentert. Av materialet vårt ser vi at meklingen ga avtaler i 39 prosent av sakene som hadde kurs for rettsapparatet. Et fellestrekk ved mange av disse sakene var at de brukte mer enn den ene meklingstimen som er obligatorisk. Det er en overraskende høy andel, når man i starten var så uenige at man heller ville la en domstol bestemme, sier Ådnanes. Hun mener at dette kan tale for en differensiert ordning der mekleren kan fortsette meklingen i to timer før saken kan bringes for retten. Ulike konflikter i ulike saker I familievernkontorenes barnefordelingssaker er konflikt om fast bosted det som først og fremst hindrer avtale. I samboersakene er imidlertid konflikt om samværsordning det sentrale. I ekteskapssakene var både fast bosted, samvær, økonomi sentralt. Sintef antar at forskjellene blant annet skyldes at samboerforeldre har en kortere historie som par, i mindre grad er etablert og at de har yngre barn. I rapporten forklares dette med at en lang fartstid i parforholdet gjerne gir felles økonomiske forpliktelser. Rapporten samsvarer på dette punktet med debatten på en seminarrekke om evaluering av barneloven. Også her ble det trukket fram at økonomi er et tabuområde i barnefordelingssaker. Retten skal ikke blande seg i økonomien, men hvis boet ikke er oppgjort, får man heller ikke til en god avtale om omsorgen for barna, oppsummerte man blant annet på et seminar mellom domstoler, sakkyndige og familievernkontor i september Trenger en rettslig prosess Barnefordelingssakene kjennetegnes av at det oftere er snakk om psykiske vansker, trusler og trakassering enn i andre sakstyper. Mange meklere mener at disse sakene ikke nødvendigvis er egnet for mekling, men at det kreves en rettsprosess der sakkyndige belyser saken. Samtidig peker rapporten på at forskning tilsier at mekling kan gi gevinster i slike saker. Problemet er at meklerne ikke rekker å motivere foreldrene i løpet av den obligatoriske timen. Barnas beste ivaretas Evalueringen viser til at barnas beste i stor grad er ivaretatt, og dette er et viktig tema i meklingene. Foreldrene er også positive til obligatorisk mekling. Saker med mye konflikter er likevel en utfordring, særlig i barnefordelingssakene. I nesten en tredel av disse sakene som endte med avtale, mente mekleren at flere timer hadde vært en fordel og at barnas beste i mindre grad var ivaretatt. Mekleren kommer i en skvis fordi det er nødvendig å jobbe med foreldrenes konflikt før man konkretiserer hva som er barnas beste. Det er interessant å merke seg at flere velger delt bosted nå enn før. Iblant også for barn under to år, selv om det både fra meklere og forskerhold advares mot dette. men tolkes forskjellig Samtidig mener mange meklere at begrepet barnas beste mangler klare retningslinjer. Ikke minst er begrepet kulturavhengig og kan dermed føre til misforståelser i saker med ikke-norske foreldre, sier Ådnanes. Rapporten viser også at etnisk norske foreldre I større grad oppnår avtale enn personer med annen etnisk bakgrunn. Tidligere forskning peker på at foreldremekling oppleves som en ny og fremmed ordning for den sistnevnte gruppen. Dette kan være alt fra kulturelle forutsetninger til at bruk av tolk gir et annet klima i meklingen, sier Ådnanes. I rapporten kommer det også fram at mekling med ikke-vestlige er det temaet flest meklere ønsker mer kompetanse om. Bare 3 prosent av de spurte har ikke et ønske om faglig påfyll om dette emnet. Ønsker endringer Flertallet av meklerne mener det trengs endringer som gjør at man får par til å mekle videre, i stedet for å avslutte etter en time. En måte å gjøre dette på kan være trekke ut eksempelvis høykonfliktsakene eller de som skal fremmes for retten. Rapporten peker da også på at foreldre i saker med høy konflikt var mest positive til at meklingen er obligatorisk, dette kan tolkes som at de som trenger meklingen mest også i størst grad er de som ser behovet for ordningen. Problemet er åpenbart de sakene der det kun er den ene forelderen som har dette synet. Veien videre Rapporten har flere forslag for å oppnå en meklingsordning som både favner de vanskelige sakene, barnas beste og som foreldrene ser nytten av. I tillegg til forslagene om å skille mellom saker eller øke antallet meklingstimer, anbefales det også at man kan utvikle eller spesialisere kompetansen innenfor dagens ordning ved at spesialiserte meklere kan ta barnefordelingssaker og andre meklinger med høy konflikt, heter det i rapporten. BUF-etat: Domstolene må anbefale en ny meklingsrunde Til tross for at domstolene har anledning til å sende saker tilbake til familievernkontorene, gjøres dette i bare en promille av sakene. Vi mener dette gjøres i for liten grad. Det sa avdelingsdirektør i Bufetat region øst, Sverre Shetelig, på et evalueringsseminar for barneloven i september. I løpet av fikk hans region totalt 6 saker fra domstolene. Det er flere typer saker som egner seg for en ny runde i familievernkontoret. Et eksempel er der meklingsinstituttet ikke er utnyttet fordi man kun har brukt en time eller bare en av partene har møtt. Andre eksempler er saker hvor det ikke er særskilte forhold som krever annen kompetanse eller utredning, sa Shetelig. 11

12 MeKLING I BArNeSAKer Evalueringen viser at meklingsordningen fungerer godt for det store flertallet av foreldre. Det sier Ingvild Vesterdal i Barne-, likestillings- og inkluderingsepartementet. Foto: DA Avtaleoppnåelsen etter gjennomført mekling ligger på om lag samme nivå som tidligere, 75 prosent til tross for at tidsbruken under mekling er vesentlig redusert. Foreldrene er i stor grad fornøyde med meklerne og meklingsordningen. Hun mener hovedutfordringen er å få flere foreldre med særlig høyt konfliktnivå til å bruke det frivillige meklingstilbudet som alternativ til rettssak. - Samtidig er det som rapporten påpeker en del av sakene som er best egnet for domstolsbehandling, sier hun. Hva kan gjøres der en part ikke ønsker videre mekling? Vi arbeider bredt med tiltak som kan bidra til at flere bruker familievernkontorenes gratis lavterskeltilbud til familier med høyt konfliktnivå, hjelp til foreldresamarbeid, samtalegrupper og terapi. Et eksempel er informasjons- og holdningsskapende tiltak overfor foreldre og profesjonelle (advokater og dommere) for å markedsføre tilbudet. Samtidig er informasjon om hvordan domstolene og advokatene kan bruke familievernet fast tema på de regionale seminarene om behandlingen av barnelovsaker for dommere, advokater og sakkyndige, sier Vesterdal. Videre arbeides det med å øke meklernes kompetanse og tilnærming inn i mot høykonfliktsakene. Departementet har også gitt Barne-, ungdoms- og familieetaten i oppdrag å sette i gang et utviklingsprosjekt i barnelovsaker med høyt konfliktnivå. Dette skal gi en beste praksis slik at egnede saker løses på et tidlig stadium. Dette er en oppfølgning av anbefalingene til arbeidsgruppen som har vurdert tiltak for å redusere antall saker for domstolen (rapport av mars 2011.) Vi vil ellers vurdere behovet for å endre meklingsordningen på bakgrunn av Sintefs rapport, sier Ingvild Vesterdal. Ingvild Vesterdal i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Sintef-evalueringen Evalueringen av mekling etter ekteskapslov og barnelov er gjort av Sintef på oppdrag fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Norsk senter for barneforskning NOSEB ved NTNU Samfunnsforskning har vært sammen med SINTEF om evalueringen. En spørreundersøkelse gikk til foreldre og meklere ved 1460 meklinger. Undersøkelsen skulle avdekke hvorvidt meklingen er tilstrekkelig innrettet mot de vanskelige sakene, om foreldrene opplever mekling som nyttig og barnets beste en rettesnor for avtalen. Den norske meklingsordningen Den norske meklingsordningen er en av de mest omfattende i Europa. Den skiller seg fra andre lands ordninger ved at den er obligatorisk og at ansvaret for barnas beste dermed er lagt på samfunnsnivå. Foreldre med barn under 16 år som skiller lag, skal ha en times obligatorisk mekling. Meklingen omhandler foreldreansvar, samværsrett og barnas fast bostedsadresse. Fra 2007 ble antallet obligatoriske meklingstimer redusert fra en til tre, mens det totale tilbudet ble utvidet fra fem til syv timer. Dette skulle gi større fleksibilitet til å skille mellom enkle og vanskelige saker. Undersøkelsen om foreldremekling 25 prosent av parene i undersøkelsen oppnådde ikke avtale gjennom meklingen. 22 prosent av parene som avsluttet meklingen etter den obligatoriske en-times-meklingen, fikk ikke til noen avtale. Av de 75 prosentene som oppnådde en avtale, sier hver sjette til sjuende av foreldrene at meklingen fikk avgjørende betydning for innholdet i avtalen. 83 prosent av foreldrene mente at meklingen bidro til gode måter å ordne daglig omsorg og samvær på. 90 prosent var tilfreds med at ordningen er obligatorisk. 12

13 Halvårsstatistikken: tvistesakene har økt med 24 prosent Norske tingretter og lagmannsretter behandler saker raskere enn sine europeiske kollegaer, men nå forventes saksbehandlingstiden å bli lengre på grunn av økt saksinngang. I Borgarting lagmannsrett berammes rettsmøter i sivile saker ca. ett og et halvt år fram i tid. Av Markus Iestra På landsbasis har antallet tvistesaker økt med 24 prosent på fem år. Dette viser domstolstatistikken for første halvår I Kristiansand tingrett har det vært en økning på hele 40 prosent. Selv om det har vært en nedgang i behandlede tvistesaker siden første halvdel av fjoråret har tingrettene behandlet 20 prosent flere tvistesaker i 2011 enn i På grunn av at det kommer inn så mange tvister til tingrettene har beholdningen likevel økt noe de siste årene. Tallene viser at beholdningen av tvistesaker i noen av de mindre tingrettene er redusert, mens hos de større tingrettene øker beholdningen noe. Saksbehandlingstiden for tvistesakene er redusert de siste fem årene, og landsgjennomsnittet ligger nå på 4,8 måneder. Mye tyder nå likevel på at saksbehandlingstiden igjen vil bli lengre med tanke på at beholdningene øker. Innkommende tvistesaker til tingrettene første halvår 8500 Meddomsrettssaker 8000 Når det gjelder meddomsrettssaker har det vært noe nedgang i 7500 antallet innkommende og behandlede saker i tingrettene sammenlignet med tidligere år. Beholdningene er stabil I Oslo tingrett er det likevel sterk vekst i antall meddomsrettssaker. Der var det 15 prosent flere i årets første seks måneder sammenlignet med fjoråret. På tross av at de har behandlet flere 5000 meddomsrettssaker enn første halvdel 2010, har beholdningen økt. Oslo 2007 tingrett har 2008 redusert saksbehandlingstiden fra måneder i første Innkommet halvdel av Beholdning 2010 til 2,7 måneder i første halvdel av Denne saksbehandlingstiden tilsvarer gjennomsnittet for landet. lagmannsrettene Statistikken for første halvdel av 2011 viser at det har kommet inn 13 prosent flere anker over dom i sivile saker til lagmannsrettene i forhold til første halvdel av Dette kan tyde på at tidligere års saksvekst i tingrettene har forplantet seg videre i lagmannsrettene. Beholdningen av sivile saker har, antakeligvis av denne årsak, økt med 25 prosent. Det er naturlig å tro at dette vil føre til at saksbehandlingstiden vil øke betraktelig fremover. Saksbehandlingstiden for anke over dom i sivile saker har også blitt noe lengre og er nå på 5,9 måneder på landsbasis. Borgarting lagmannsrett varsler nå at berammingshorisonten på ikke prioriterte saker er på et og et halvt år. For straffesakene derimot er det ingen store forandringer i forhold til tidligere år. Jordskifte I første halvdel av 2011 løste jordskifterettene 426 tvister og hadde 1553 rettsfastsettende vedtak. Begge summene er høyere enn fjoråret. I sammenheng med dette viser statistikken at restansene øker. I en vurdering av halvårsstatistikken for 2011 skriver jordskifterettsleder Ivar Øygard at halvårstatistikken for 2010 viste at restansene hadde øket med 8,6 prosent i første halvdel av Man antar at dette indikerte at restansene også ville øke på årsbasis, men årsresultatet viste den gang faktisk en nedgang på 4 prosent. Halvårstatistikken for 2011 viser likevel at restansene i jordskifterettene har økt med 9,5 prosent siden årsskiftet. Det antas at restansene vil øke på årsbasis. Dette vil være første gang siden Les hele halvårsstatistikken på Anke over dom i sivile saker første halvår Innkommende tvistesaker til tingrettene første halvår Innkommet Beholdning Innkommet Beholdning 13

14 KoLLeGAveILeDNING Foto: DA observasjon og tilbakemelding For første gang kan dommere bli observert, få tilbakemelding og diskutere hvordan kommunikasjonen fungerer i rettssalen av skolerte domstolskolleger. Åtte av landets dommere skolerer seg i høst i observasjons- og tilbakemeldingsferdigheter, og er om få måneder klare til å bistå domstolene som kollegaveiledere. Av Åste R. Ruud Gjennom høsten 2011 deltar åtte dommere i et opplæringskonsept for kollegaveiledning med observasjon og videoanalyse som metode. Målet til Domstoladministrasjonen (DA) er å utvikle veilederkompetanse hos et utvalg dommere som skal inngå et ressursteam for domstolene. I prosjektgruppen sitter sorenskriver Jon Høyland, seniorrådgiver og prosjektkoordinator Bjørg Næss Frost fra DA og ekstern konsulent Per Johansen. Virksomt virkemiddel Vi er ikke de første som har kommet på at dommere kan gi hverandre tilbakemeldinger. Flere domstoler har gjort dette, med og uten ekstern bistand. Typisk for dommerfullmektiger er at dommer eller domstolleder har vært til stede i rettssalen og gitt tilbakemelding, sier sorenskriver Jon Høyland. Tidligere har vi drøftet med dommerne på stedet og gjennomført kollegaveiledning uten at vi hadde utdannelse. Nå gjør vi en systematisk opplæring av utvalgte dommere som skal være kollegaveiledere. Det blir altså noe annet når vi både har mer systematisk opplæring og at vi tar videofilm av dommer i retten. Det er et mer virksomt virkemiddel, sier Høyland. Norske dommere kan dette Det vi har sett på tidligere pilotprosjekt er at norske dommere er gode til å lede rettsmøter og at det meste av tilbakemeldingene er en bekreftelse på at framgangsmåten er god. Vi har sett at partene både forstår og har tillit til det som foregår i rettssalen og at det skapes en god kommunikasjon. Det er allikevel alltid noe å lære av å se seg selv som administrator i retten, mener Høyland. Vi kan av og til forbauses over egen atferd. Og noen får aha-opplevelser på at de blir opplevd nokså annerledes enn de har forestilt seg. Opplever entusiasme Det ligger noen utfordringer i et satsningsområde som kollegaveiledning: Alle dommere føler nok en uro ved å bli sett og bli tatt film av i en 14

15 Fra venstre: Per Johansen, Anne Gro Aanesen Kleven, Trond Magne Movik, Anne Horn, Karsten Øvretveit, Åsne Julsrud, Arne Fanebust, Jon Høyland, Trine Standal og Svein Dag Midtsund. Bjørg Næss Frost gjennomgår bruk av kamera. Prosjektgruppen som har utviklet konseptet for kollegaveiledning i domstolene er sorenskriver Jon Høyland, seniorrådgiver i DA Bjørg Næss Frost og konsulent Per Johansen. Foto: DA situasjon der man blir eksponert. Det er en overvinnelse å gi seg inn på å bli kollegaveiledet på denne måten. Men dette vil jo gjelde alle, ikke bare dommere. Jeg opplever at dommerne har vært veldig entusiastiske for slik tilbakemelding og sett behovet for det. Nyttig å delta En annen utfordring Høyland ser er knyttet til forventninger. - Vi har sett at mye fungerer veldig bra og at det er mange som ikke vil føle behov for å gjøre store justeringer i atferden. Men det er jo akkurat sånn det bør være. En veiledning som konkret og direkte gjør det klart for dommeren nettopp hva han eller hun gjør bra, gir dommeren trygghet og mulighet til enda bedre å utnytte det positive, sier han. Metodikk Per Johansen har tilbakemelding, observasjon og videoanalyse som ett av sine hovedarbeidsområder. Metodikken vi bruker i opplæringen av veilederne varierer mellom samtaler, bruk av teknisk utstyr og tilbakemelding. Vi har også laget en veileder som skal videreutvikles i prosjektperioden, forteller Johansen. Dommerne som får opplæring i kollegaveiledning deltar på fire samlinger. Samlingene favner blant annet hvordan å gi tilbakemelding, observasjon og analyse, kamerabruk og utprøving domstol. Domstolene som får besøk av teamet denne høsten er Haugalandet- og Sunnhordaland jordskifterett, Kristiansand tingrett og Nedre Romerike tingrett. Utgangspunktet for veiledningen er områder den enkelte ønsker tilbakemelding på, sier Johansen. Både i forkant og underveis vil veilederne være opptatt av dette. Videoopptak gir mulighet til å se nærmere på tilbakemeldingene som ble gitt. Hva var det for eksempel som bidro til at vitnet opplevde trygghet? Ved å gjøre opptak har vi anledning til å se ting presist. Viktig med tid og rom Det er viktig å skape en positiv atmosfære og å sørge for at det er tid og rom både til å se nærmere på opptakene og å diskutere det man ser. Metoden vi bruker er positivt orientert, men tar på alvor å arbeide med utfordringer og forbedringspunkter. Gruppen som skal bli kollegaveiledere er engasjerte og tilegner seg raskt både kunnskap og ferdigheter. De tok også utfordringen i å kombinere fagfeltet veiledningsmetodikk med sitt eget fagfelt på en svært god måte, sier Johansen. Veiledningsteamet består av: Anne gro Aanesen Kleven, sorenskriver, Aust-Agder tingrett Magne Movik, jordskiftedommer, Nedre Telemark Anne Horn, tingrettsdommer, Bergen tingrett Karsten Øvretveit, tingrettsdommer, Drammen tingrett Arne Fanebust, tingrettsdommer, Gulating lagmannsrett Trine Standal, tingrettsdommer, Asker og Bærum tingrett Svein Dag Midtsund, jordskifterettsleder, Øvre Telemark (Åsne Julsrud, tingrettsdommer, Drammen tingrett var også i gruppen, men trådte ut av gruppen da hun har permisjon pga sekretariatsfunksjon i 22. juli-kommisjonen.) 15

16 KoLLeGAveILeDNING Ser fram til å møte dommere Trond Magne Movik og Trine Standal er to av dommerne som skoleres i kollegaveiledning. De ser fram til både å veilede kolleger og å møte dyktige dommere. Skoleringen vi går gjennom nå inneholder både informasjon, diskusjoner, rollespill og erfaring med å filme både oss selv og andre. Jeg håper det vil gi oss et godt grunnlag for å få til gode samtaler med dem vi i neste omgang skal reise ut og veilede. Dette sier jordskifterettsleder Trond Magne Movik. Så langt har det vært interessant, og det er en fin gruppe som jobber sammen. Når vi får startet opp i domstolene ser jeg også fram til å møte mange flinke dommere, og til interessante samtaler. Så håper jeg de vi møter vil oppleve det å se seg selv, og å prate om det sammen med en veileder, som en positiv opplevelse som kan gi økt selvinnsikt. Dette skal bare være positivt Jeg synes jeg er flott at domstolene får dette tilbudet. Jeg tror det kan bidra til at både domstoler og de enkelte dommerne får et mer reflektert forhold til egen praksis, sier han. Jeg håper også det vil medføre noe overføring av erfaring mellom domstoler. Så tenker jeg at det er viktig at mange melder seg på også de som i første omgang kanskje ikke har så lyst. Dette skal bare være positivt! Bidra til at saken opplyses bedre Tingrettsdommer Trine Standal ser også fram til å lære om egen opptreden. Jeg håper at samlingene vil kunne bevisstgjøre min egen opptreden i retten plukke bort uvaner og opptreden som gjør de andre aktørene usikre og ubekvemme. Jeg ønsker å kunne bidra til at saken opplyses bedre og gjennomføring av rettsmøtene glir smidigere. For å oppnå dette må en kanskje lære seg noen teknikker, men først og fremst få kunnskap om hvordan en faktisk fremstår og styrer rettsmøter, samt hvordan egen opptreden påvirker de andre aktørene. godt tilbud Selv ville jeg tatt imot et tilbud om kollegaveiledning, nettopp i håp om å kunne bedre min administrasjon av rettsmøter. Jeg synes det er et veldig godt tilbud, så lenge det er basert på reell frivillighet. Som kollegaveileder er det min ambisjon å kunne bidra til bevisstgjøring rundt egen opptreden i retten. Jeg regner dessuten med at jeg gjennom observasjon av flinke dommere selv vil kunne tilegne meg teknikker og måter å håndtere uforutsette situasjoner på. Bestille kollegaveiledning Kontaktperson i Domstoladministrasjonen: Bjørg Næss Frost, bjorg.frost@domstol.no Bakgrunnen for prosjektet I 2010 gjennomførte Aust-Agder tingrett dommerobservasjoner. Flere andre domstoler har også gjennomført opplegg med tilbakemelding. Etter ønske og interesse fra flere domstoler ble kollegaveiledning et av satsningsområdene i Kompetansestrategi for domstolene og DA. Domstolene har selv kommet med forslag til dommere som kunne være egnet eller ønsket å jobbe med dette temaet. Hensikten vår har vært å utvikle et konsept for kollegaveiledning, med observasjon og videoanalyse som metode, sier Bjørg Næss Frost. Teamet skal trenes både i observasjons- og i tilbakemeldingsferdigheter. Gjennom dette bidrar vi til å sikre en god rettsprosess og sikrer den betydningen kommunikasjon og adferd har. Dommerne som ønsker kollegaveiledning bidrar til sikre at en rettssak blir belyst best mulig, at det er gode rammer for tillit, trygghet, ivaretakelse og respekt. Vær ute i god tid Veilederteamet er tilgjengelige fra Næss Frost ber domstolene bestille teamet i god tid. Både dommere i teamet og den enkelte domstol må ha tid til forberedelser. Domstolen skal rekke å forberede seg og å beramme saker som egner seg til kollegaveiledning. Domstolen selv setter opp hvilke dommere som skal bli observert, sier hun. Sakene som egner seg for kollegaveiledning er korte saker hvor dommerne er aktive for eksempel meddommersaker og enedommersaker. Foto: DA 16

17 Frå flatt kart til kupert terreng Eigedomsfag på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) valte å leggje eit av hovudkursa sine til Trøndelag. Formålet var at studentane skulle få møte partar i marka og sjå nærare på ulike saker i Sør-Trøndelag jordskifterett. Av Åste R. Ruud I samråd med UMB fann Sør-Trøndelag jordskifterett fram til saker og rettsbøker det var aktuelt å sjå på, og kven av partane studentane burde møte. Studentane vart så orientert om saksgangen og korleis jordskifteretten hadde behandla sakene. Frå teori til praksis Cathrine Liss Hoddevik er ein av studentane Cathrine Liss Hoddevik som var fem dagar i marka saman med lærarar, jordskiftedommerar og partar. Det var godt å kome frå klasserommet og ut til verkelegheita. Vi styrte alt sjølv, kontakta partane i forkant og gjorde intervju. Sakene vi følgde opp, var i hovudsak jordskiftesaker kravd etter 2 i jordskiftelova. Alle partane hadde ulike synspunkt på jordskiftesaka, og det var viktig at vi kom fram til saken si kjerne. Gruppa mi såg på jordskifteretten si vurdering og korleis partane har oppfatta saken. Dette var interessant og lærerikt. Gjennom opplæringsplanen får jordskiftedommarfullmektigane vite kva for krav og forventningar som vert stilt til dei og kva plikter den lokale domstolen har ovafor dei som tilsette. I samband med oppstarten av hovudkurset her i Trondheim fekk vi i DA høve til å fortelja om den nye opplæringsplanen, og korleis ein karriere i jordskiftedomstolen kan arte seg. Eg håpar vi på denne måten lukkast i å fange interesse for ein framtidig karriere i jordskiftedomstolen, seier Moen. Dei jordskiftedomstolane som tilset ein jordskiftedommarfullmektig, må forplikte seg til å følgje den vedtekne opplæringsplanen. Kandidatane som følgjer denne, vil få eit godt grunnlag for seinare jobb i jordskiftedomstolane og en verdfull erfaring som og vil vere attraktivt for andre arbeidsgivarar, seier Moen. Fornuftig opplæringsform Eg satt att med mange inntrykk, og totalinntrykket var at kombinasjonen med teori og praksis er ein fornuftig opplæringsform, seier Hoddevik. Det var godt å kome ut i marka framfor berre å sjå på eit flatt kart. Vi spurte om hjelp når vi trengde det, og vi var godt nøgd med at lærarane elles haldt seg i bakgrunnen. Hoddevik har permisjon frå Gulating jordskifteoverrett der ho jobbar som utgreiar. Eg likte godt presentasjonen vi fekk om opplæringsplanen for jordskiftedommarfullmektigar, og etter utdanninga freistar det ekstra å kome tilbake, seier Hoddevik. Ho legg til at det og var god tilbakemelding på opplæringsplanen frå studentane i klassen. Opplæringsplan for jordskiftedommarfullmektigar Som ledd i arbeidet med rekruttering til jordskiftedomstolane, har Domstoladministrasjonen (DA) eit tett samarbeid med UMB på Ås. Føremålet med samarbeidet er å synleggjere jordskifteretten, bidra til at framtidas kandidatar har ønska kompetanse for ein jobb i jordskiftedomstolane, marknadsføre muligheitene for ein jobb og ikkje minst marknadsføre den nyleg vedtekne opplæringsplanen for jordskiftedommarfullmektigar, fortel Solveig Moen i DA. Lærarar og studentar frå Eigedomsfag på UMB. 15 potensielle søkarar til stillingar som jordskiftedommarfullmektigar i jordskiftedomstolane. 17

18 Forslag på høring: Åremål for ledere i domstolene Domstoladministrasjonen (DA) foreslår åremål for domstolledere. I dag regnes en domstolleders funksjoner som dommer og leder som en helhet. Med den nye ordningen vil dommerdelen være en uavsettelig embetsstilling som i dag, mens lederdelen blir på åremål i ni år uten mulighet for forlengelse. Ordningen skal gjelde høyesterettsjustiatiarius, førstelagmenn og sorenskrivere i de største tingrettene. Forslaget er nå ute på høring i domstolene. Av Erling Moe Høringen skal skaffe et bredere grunnlag for å vurdere om en åremålsordning er ønskelig, og hvordan den i tilfelle skal utformes. Styret vil behandle åremålsspørsmålet på nytt i første styremøte i Justisdepartementet iverksetter høsten 2011 etter all sannsynlighet en gjennomgang av domstolloven med sikte på totalrevisjon. Domstoladministrasjonen vil foreslå en rekke endrings- og reformbehov i dette arbeidet, blant annet behovet for revisjon av reglene om offentlighet i rettspleien. Det kan også være aktuelt å ta opp spørsmålet om åremålsordning for domstollederstillinger. embetsvern Forslaget fra DA tar utgangspunkt i at det er uavhengighetshensyn som ligger bak dommernes sterke embetsvern. DA mener at disse hensynene er absolutt når det gjelder de dømmende oppgavene, men at det ikke er like relevant for lederfunksjonene. Det sterke embetsvernet begrenser mulighetene for utvikling av domstolene innenfor dagens struktur. Både domstolene og samfunnet er i sterk endring, og det er viktig å ha fleksibilitet når det gjelder organisering og drift av den enkelte domstol, sier avdelingsdirektør Willy Nesset i DA.. Vi ønsker også synspunkter på den skisserte ordningens innhold, og forslag til endringer eller forbedringer i skissen. Det er av særlig interesse å få høringsinstansenes synspunkter på hvilke lederembeter som bør omfattes av en eventuell ordning, og på åremålsperiodens lengde og gjenoppnevningsadgangen, sier Willy Nesset. lederkriterier Willy Nesset viser til styret i DA har vedtatt kriterier for ledere i domstolene. Det fremgår av lederkriteriene at utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes for domstolene. Styrking av ledelse og lederrollen er derfor et viktig satsingsområde, sier han. For å oppfylle disse kravene må både domstolene og domstollederne være fleksible og utviklingsorienterte. Utviklingen av domstolene kan gjøre det nødvendig å skifte ut ledere. Den lederkandidat som var riktig ved utnevnelsen trenger ikke å være den riktige lederen ti år senere. Kravene til ledelse endrer seg over tid, sier Willy Nesset. Han mener at behovet for å kunne gjøre strategiske endringer er et argument mot dagens sterke embetsvern for lederfunksjonene. Større domstoler DA mener at behovet for en åremålsordning er større i store domstoler enn i små. Lederutfordringene er større i store domstoler, det vil være vanskeligere for en leder å gå tilbake til dommerstilling i en liten domstol og det vil også påvirke rekrutteringssituasjonen i negativ retning om det blir åremål for ledere i små domstoler, sier Nesset. Han sier at alle de seks lagmannsrettene er store nok til å omfattes av åremålsordningen. Når det gjelder sorenskriverembetene må det skje en avgrensning. Som utgangspunkt kan det være naturlig å gjøre ordningen gjeldende i de 10 til 20 største førsteinstansdomstolene, sier Willy Nesset. Han mener at det må være fleksibilitet knyttet til hvilke domstoler som skal omfattes av ordningen og at dette ikke lovbestemmes, men fastsettes av DA. Willy Nesset sier at dersom en åremålsordning blir vedtatt må den gjøres gjeldende etter hvert som embeter blir ledige og skal besettes på nytt. Det kan selvsagt ikke utelukkes at enkelte embetsledere frivillig kan ønske å gå over på en åremålsordning, ved å bli fritatt for lederfunksjonen og samtidig fortsette som alminnelig dommer, sier Nesset. Nesset sier at lederkriteriene og domstolenes rammebetingelser stiller høye krav til lederskap. 18

19 portrettet: KARl ARNe UTgåRD Alle foto: Mads Kalland Styrer mot større og papirløse domstoler 19

20 portrettet: KArL ArNe UtGÅrD en gang var han sentral for å få utbygget NrKs distriktskontorer. Nå ønsker han en omfattende reduksjon i antall tingretter. Domstoladministrasjonens styreleder er personlig ivrig på ny teknologi og er bestemt på at It-systemer og utstyr i domstolene må få et løft. Av Iwar Arnstad Når høyesterettsdommer Karl Arne Utgård ser på domstolene om år, regner han med at det har skjedd noen viktige endringer: Færre domstoler i første instans, kanskje 30 istedenfor dagens 66. Gode IT-systemer og ny teknologi gjør at papirene er nesten vekk fra domstolene. I rettsmøtene veksler vi mellom å bruke skjerm, videolink og papir. Generalistkompetansen blant dommere er utviklet samtidig som vi har fått en form for delvis spesialisering. Det kan gjelde sakstyper, men også for eksempel at det finnes dommere som er spesialisert på å gjennomføre store straffesaker. Flere oppgaver er blitt overført til utredere og saksbehandlere. Veksten i dommere er stanset slik at antallet er omtrent det samme som i dag. Det er innført åremål for domstolledere i de største domstolene. Det er ikke så lite han har tenkt å få til, så vi må gå litt mer i detalj. Større domstoler vil være en fordel og med en viss størrelse bor kvaliteten i veggene. Det finnes kompetanse på huset som man kan bruke og man blir mindre sårbar. Jeg tror vi bør lande på ca. 30 domstoler i første instans. Ikke distriktspolitikk Endringen bør i hovedsak skje der avstandene er kortest. Jeg vegrer meg for at det skulle være et distriktspolitisk spørsmål å redusere antallet domstoler i Østfold, Vestfold eller sentrale deler av Buskerud. Det er derimot en lokaliseringsdiskusjon, som også er komplisert. Samtidig ønsker ikke Utgård for store domstoler: I Oslo-området ser jeg det som naturlig at domsogn blir justert slik at tingrettene blir noe mer lik i størrelse. I praksis vil det bety at domstolene i Akershus vil ta over noe av arbeidet som i dag ligger til Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Dette er for øvrig et arbeid som er godt i gang med en arbeidsgruppe der de aktuelle domstolene deltar. Samlokalisering med jordskiftedomstoler Utgård peker også på at jordskiftedomstolene er i en presset situasjon, økonomisk og ressursmessig. De er preget av at de er små enheter. Jeg ser for meg at vi får flere samlokaliseringer mellom jordskifteretter og tingretter, men også at domstolene samarbeider om å løse noen saker om fast eiendom. I en omfattende eiendomstvist kan retten kanskje settes med både en jordskiftedommer, en tingrettsdommer og en lekdommer? Ikke vekst i tallet på dommere for enhver pris I 1990 var det ca. 290 embetsdommere i de alminnelige domstolene i Norge, nå er det ca Utgård ser ikke for seg at det bør bli så mange flere. Så lenge vi stiller krav om at vi skal rekruttere de beste, er det nok begrenset hvor store domstolen bør bli. Kanskje kan vi finne andre løsninger enn stadig flere dommere for å møte saksveksten. Færre dommere i enkelte saker i lagmannsretten er nå under diskusjon. Utredere kan kanskje løse flere oppgaver i lagmannsrettene og også komme inn i tingrettene? Kanskje kan vi utvide muligheten til forelegg, slik at dette eksempelvis også gjelder visse saker med straff av betinget fengsel? Vi bør uansett se videre på hvordan vi kan stanse den kraftige veksten i dommerårsverk, sier han. ledere på åremål DA har et forslag om åremål for domstolledere som nå er sendt ut på høring. Forslaget har to varianter; en med et åremål på seks år med mulighet til forlengelse for ytterligere én periode - og en på 8-9 år uten mulighet til forlengelse. Utgård synes at det er en god idé, men ønsker å vite om det passer for domstolene. Etter år som leder vil noen ha brukt opp kreativitet og kraft. Andre vil fungere godt, men jeg tror det er bedre at vi sier at det var synd at de måtte slutte enn om vi i andre tilfeller sier at det ar synd at de ikke har sluttet. I høringen får vi se om det kommer alvorlige innvendninger eller om vi fortsatt mener det er ønskelig. Det er uansett bare aktuelt for alminnelige domstoler med en viss størrelse, men kan der være aktuelt i alle tre instanser. Uavhengigheten DAs styre består i dag av ni medlemmer hvorav fire er dommere. To utpekes av Stortinget og resterende av Kongen i statsråd. Dommerforeningen har tatt til orde for at styret burde ha en majoritet av dommere og at disse skal velges av dommerne. Samtlige dommerrepresentanter i dag er oppnevnt etter forslag fra Den norske Dommerforening. Det bør nok være normalordningen for oppnevnelser, men det bør samtidig ivaretas en variasjon i bakgrunnen til de som foreslås. Utgård sier at det kan være vanskelig for et dommerutnevnt styre å ta stilling i saker om å prioritere i lønnsspørsmål eller å ta et klart standpunkt for færre og større domstoler. Det er også en sammenheng mellom bredden i sammensetningen av et styre og hvilke saker styret befatter seg med. Det må være riktig å si at styret i DA har et videre arbeidsfelt til også å omfatte rettspolitiske og samfunnspolitiske spørsmål, enn det som er tilfelle for domstoladministrasjoner i andre land som har en tydelig dommermajoritet. Det grunnleggende er uavhengige dommere og uavhengige domstoler. Men vi skal også ha en uavhengig domstoladministrasjon med betydelig styrke. Når det gjelder for eksempel domstolstruktur synes jeg Stortinget kunne vedta overordnede prinsipper og DA ha ansvaret for å avgjøre de konkrete strukturendringer. Jeg registrerer at noen har prinsipielle innvendninger ved organiseringen av DA. Men i det konkrete arbeidet møter jeg ikke de samme innvendningene. Det er viktig og nyttig med diskusjon og drøftinger, og ikke alle kan være enige i det DA foretar seg. For min del opplever jeg dialogen med domstolledere og dommere ellers som god og konstruktiv. Kompetanse og kvalitet Utgård viser til at selv om enkeltdomstoler sliter med saksbehandlingstiden så må perspektivet nå være bredere. Vi kan ikke si effektivitet, vi må si effektivitet og kvalitet. Arbeidet i domstolen bør skje ut fra kvalitetssynspunkter. Det er bare da et så kostbart og komplisert tvisteløsningssystem som domstolene kan forsvares. Ser vi rundt oss i Europa, gjør de samme tankene seg gjeldende overalt. Kompetanse er en del av dette som det er helt nødvendig med en 20