Årsmelding 2011 SKOGBRUKSSJEFEN I FINNMARK. FINNMARK TREFORUM Skog- og trenæringa i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2011 SKOGBRUKSSJEFEN I FINNMARK. FINNMARK TREFORUM Skog- og trenæringa i Finnmark"

Transkript

1 Årsmelding 2011 SKOGBRUKSSJEFEN I FINNMARK FINNMARK TREFORUM Skog- og trenæringa i Finnmark

2 Lederen har ordet Også i 2011 har arbeidet for å implementere «Strategiprosess for Skogselskapet» vært hovedarbeidsområdet for sentral- og lokalleddet. For vår del har vi gjort nødvendige vedtak for hvilke områder sentralleddet skal overta og hva som fortsatt skal være lokallagets ansvar. For vår del har vi overlatt medlemsregistrering og kontingentinnkrevinga til sentralleddet. I og med at vi ikke har noen fast ansatte, blir det øvrige som før hos oss. Daglig leder har god kontakt med Det norske Skogselskap og Skogbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark. Når det gjelder vår økonomi, viser jeg til regnskapet for Vi har god økonomi og et godt fundament for videre drift. Med bakgrunn i tidligere drøftinger i styret og årsmøte, har vi fulgt opp saken om å selge deler av vår eiendom ved Alta sentrum. Vi er ikke fornøyd med pristilbudet fra kommunen, og styret har stilt saken i bero, da vi ikke har presserende behov for å selge deler av eiendommen. Styret mener at tida arbeider for oss når det gjelder prisutvikling i et så sentralt område på Alta sentrum. Ingen kan vel ha unngått å ha fått med seg at skogen i klimasammenheng har fått stor oppmerksomhet og kan gi nye muligheter i skogbruket. Jeg oppfatter bl.a. at en fra politisk hold i Landbruksdepartementet gjennom klimameldingen har oppdaget at skogen i den sammenhengen er viktig og vil være viktig i videre satsing som en del av klimapolitikken. Ikke alle er klar over at skogen er med på å binde opp CO2. For oss som organisasjon og enkeltmennesker er det viktig å få fram dette. Skogen som ressurs i et miljøperspektiv vil være viktig i årene framover. Skogen gir mulighet for utvikling av arbeidsplasser. I Alta-området er det spesielt Arctic Bio AS som har vært i front med å ta ut virke til fjernvarmeanlegget i Alta sentrum. Arctic Bio AS har fått store utfordringer med drifta, etter at fjernvarmeanlegget som den suverent største kunde gikk konkurs nå i vår. Det er å håpe at alle gode krefter bidrar slik at de ikke må avvikle. Det er viktig at selskapet lykkes som en ny aktør innenfor feltet «biovarme». Det er en utfordring at subsidiert energi legger føringer for alternativ fornybar energi. Vi må være synlig i debatten om «biovarme». Så langt jeg har oversikt, ser det ut til at biovarme i Sør-Varanger (Kirkenes) går i riktig retning. Vi ser også i ulike utredninger at skogens betydning vektlegges sterkere i helse og psykisk sammenheng. Jeg takker alle for samarbeidet i 2011 og ser fram til fortsatt samarbeid for skogsaken. Alta, juni 2012 Jan Henning Pettersen/leder 2

3 Skogdag og årsmøte i Alta kommune Sted: Sandfallet v/hoppbakken Dato: Lørdag 2. september 2012 Kl.: 11:00 Tema for dagen: Urbant skogbruk i Finnmark! Nordlandsbåten og nord-norsk trebruk. Årsmøte i Finnmark skogselskap: Sted: Altafjord kystlag sitt naust, Amtmannsnes Dato: Lørdag 2. september 2012 Kl.: 14:00 Program: Åpning v/lederen 1. Årsberetning for Regnskap Budsjett Medlemskontingent 5. Arbeidsoppgaver Valg Middag (på naustet) Ta med tilsendte årsmelding. Vel møtt! Med hilsen Tor Håvard Sund Daglig leder Forsidebilde: Elin Waaler var ivrig med kongleplukking. Foto: Rune Waaler. Baksidebilde: Småplanter av furu på en av resultatkontrollflatene, Sukkeråsen i Pasvik. Foto: Helge Molvig. 3

4 Årsmelding 2011 FORORD Årsmeldinga er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, kommunal skogbrukssjef i Finnmark, Finnmark skogselskap og Finnmark treforum og skal gi et bilde av deres virksomhet. Foruten å være en dokumentasjon for året 2011, nyttes årsmeldinga til informasjon om skogbruket og skogbruksvirksomheten i fylket. Navn i Finnmarksskogbruket: Torhild Gjølme Landbruksdirektør/fylkesskogsjef Helge Molvig Fylkesskogmester og sekretær i Finnmark treforum Tor Håvard Sund Skogbrukssjef i Finnmark og daglig leder i FS Jon Meløy Direktør Finnmarkseiendommen Ole Andre Hestmo Skogforvalter Finnmarkseiendommen Einar Asbjørnsen Utmarkssjef Finnmarkseiendommen Jan H. Pettersen Leder i Finnmark skogselskap Erik Malterud Leder i Finnmark treforum INNHOLD: Skogdager Side 5 Hogststatistikk 7 Skogkultur 9 NMSK midler - statistikk 10 Skogsvegbygging 11 Skogbruksplanlegging 11 Skogareal 11 Milebrenning 13 Resultatkontroll 13 Finnmark Treforum Studietur 14 Sagbrukskurs 15 Kirketømmer 16 Prosjekter Utsiktsrydding 17 Forskningsprosjekt, hogst av skadd skog 18 Aktivt skogbruk 19 Tapte skogarealer Alta 19 Finnmark skogselskap Styret 21 Status, tap og vinning 22 Planteprosjektet i Nikel 23 Møtevirksomhet 24 Æresmedlemmer og diplomer 26 4

5 Skogdager Skogdag i Alta I forbindelse med den årlige miljøuka og som en innledning til FNs internasjonale skogår ble det den 7. juni arrangert skogdag på Heimdal gård i Alta. Øyvind Stranna Larsen fra Norsk ved kom til Alta for å holde et foredrag om vedproduksjon. Heimdal gård hadde stilt deres redskapsbygg/ flislager til disposisjon dersom værgudene ikke viste seg fra sin beste side og det gjorde de ikke. Med regn og yr var det godt å ha tak over hodet. Stranna Larsen tok for seg generell informasjon om hogst av ved, brennverdier osv. og svarte i tillegg på spørsmål fra de frammøtte. Felleskjøpet og Mathisen landbruksservice demonstrerte vedmaskiner, motorsager, enkle vedklyvere og andre hjelpemidler i forbindelse med vedhogsten. De hadde også tilbud på deres varer denne dagen. I tillegg kom det representanter fra Stihl Norge, de demonstrerte verneutstyr og la stor vekt på sikkerheten ved hogst i vedskogen. Beskjeden var helt tydelig og ikke til å ta feil av! Innkjøp av godkjent verneutstyr er den billigste forsikringen man har dersom man skulle være uheldig med motorsaga. Alle frammøtte var enige om at det var en fin dag. Kaffe og wienerbrød ble som vanlig servert. Sekkekanaler for småsekker var flere interessert i. Foto: Øyvind Stranna Larsen. 5

6 Skogdag i Vadsø Lørdag 20. august ble det avholdt skogdag i Vestre Jakobselv i Vadsø kommune. Været i Øst-Finnmark viste seg fra sin aller beste side. Temaet for skogdagen var ved til brensel. De 11 frammøtte fikk god informasjon om temaet fra fylkesskogmester Helge Molvig som åpnet skogdagen med markering om at det i 2011 er FN`s internasjonale skogår med informasjon om skogens betydning lokalt og globalt. Store deler av bjørkeskogen i Øst-Finnmark har vært utsatt for lauvmakkangrep gjentatte ganger i årene Arealet er beregnet til å utgjøre om lag 2 millioner daa der skog er skadd eller drept. Det er stort behov for informasjon om hva som kan gjøres for å begrense skadene og hvordan utnytte skog som har vært angrepet. Mange var interessert i få vite om det går an å bruke «lauvmakkskog» til brensel. Konklusjonen er at det gjør det, så lenge den hogges før råtesopper har startet nedbrytinga av treet. Erfaring viser at skadd bjørk bruker flere år på dø. I den perioden går veden over fra å ha en frisk og hvit ved, til brunfarget. Så lenge råtesoppene ikke har kommet så langt at vedstrukturen er nedbrutt, har den tilnærmet like god brennverdi. Men fuktighetsnivået i slik ved er høyere enn i fersk ved og den må kappes, kløyves og tørkes under tak for å bli optimal. En av deltakerne på skogdagen var skogeier, Kjetil Bjørkli fra Nesseby. Han fortalte at på hans eiendom var 80% av bjørka død som følge av gjentatt år med angrep. Likevel hadde han god erfaring med å bruke virket til brensel og oppfordret andre til å være mer aktive i å utnytte skogen. Sikker hogst Mange i Finnmark hogger ved til eget bruk. Bruken av verneutstyr er dessverre litt mangelfull. På skogdagen i Vadsø, ble det derfor demonstrert personlig verneutstyr egnet for vedhoggere. Det var skogsarbeider Roland Jonsson fra Nesseby som viste og forklarte. Det vanlige trikset med å tre en vernebukse på en stokk og så sette saga i denne med fullt turtall gjorde nok en gang inntrykk. Roland har lang erfaring som manuell skogsarbeider både i Sverige og i Troms og Finnmark. Tema for skogdagen var det internasjonale skogåret og hogst av skadd skog. Foto: Tor H. Sund. 6

7 Roland Jonsson demonstrerte sikker hogst på skogdagen. Foto: Helge Molvig. Hogst 2011 Furuhogster og tynning Det utføres tynningshogster i furu i kommunene Alta og Sør-Varanger. Dette er maskinell avvirkning, der virket går til energiformål, men noe sagtømmer kommer også fram i driftene. I tillegg blir det også «spesialvirke» som lavvostenger og hjellmaterialer. Barka furustranger til å tørke fisk på er et sortiment som det er en viss avsetning på i Finnmark. Finnmark miljøvarme som drifter flisfyringsanlegget i Alta kjøpte deler av året furuvirke fra Pasvik til sitt anlegg. Det er lite volum på rotsalg av hogstmoden furu i Finnmark, men det kommer fram en del skurtømmer i tynningsdriftene. Kommune Volum slutthogst Volum tynning Areal tynning Sør-Varanger 64 m m daa Alta 170 m m daa Karasjok 35 m Sum 269 m m daa 7

8 Vedhogst I bygdene er det fortsatt mange som hogger sin egen ved, selv om antallet har gått noe ned de siste åra. Billig strøm kombinert med økt salg av varmepumper må nok ta noe av skylda for mindre selvhogst, i tillegg har den generelle velstandsøkningen gjort at flere tar seg råd til å kjøpe den veden de trenger. Fefo har åpnet for fri hogst på skog som er skadd eller drept av lauvmakk. Dette er gjort i et forsøk på å utnytte ressurser som ellers vil råtne, og for å bedre gjenveksten. De fleste som rydder skadd skog, gjør det i nærområdet til hyttene sine. FeFo Ved til eget bruk: Alle i Finnmark har rett til å hogge lauvvirke til eget bruk på Finnmarkseiendommens grunn. De som hogger får tildelt tre-årige teiger. Vedteigen er på inntil 7 m 3 der søkeren betaler et utvisningsgebyr på 250, NOK. Det er nå 3164 aktive vedteiger på Fefogrunn i fylket. Disse har årlig rett til å ta ut totalt m 3 lauvskog, men det hogges ikke så mye. I 2004 var gjennomsnittlig hogstkvantum 3,8 m 3, med tilsvarende mengde hogd ved i 2011 tilsvarer dette ca m 3. Salgsutvisning: De som hogger skog for videresalg inngår avtaler med FeFo om det. Her er det et stort potensiale for økt uttak.i Karasjok ble det hogd 130 m 3 Porsanger 202 m 3 og i Lebesby 190 m 3. Til sammen utgjør salgsutvisningen 522 m 3. Private Det oppleves at flere private grunneiere hogger og rydder langs jorder og i private skoger. I 2004 ble det hogd 2200 m 3, for 2011 antas det at det er at dette er økt til 2500 m 3. Samlet vedhogst for 2011 er estimert til m 3. Juletrær I 2011 ble det solgt ca 500 juletrær på rot fra FeFos grunn, henholdsvis 330 i Karasjok og 169 i Sør-Varanger. Hogsten foregår som skogkultur altså avstandsregulering av yngre skog. I Alta ble det hogd på rot ca 80 grantrær og 20 furutrær på Finnmark skogselskaps eiendom i Borraslia. Dette er en årlig seanse. 8

9 Skogkultur Det er stort behov for investering i skogkultur i fylket, særlig tynning i barskogområdene. Tildelingen til skogkultur gjennom NMSK var på kr ,. I tillegg fikk vi omdisponert kr , fra kystskogmidlene til NMSK slik at vi totalt hadde kr , til disposisjon. Kr , er utbetalt i Totalt er det satt ut planter i 2011, av furu og gran og det meste av dette er skogreising. Planteaktiviteten er lav, men det henger sammen med at naturlig foryngelse brukes i stor utstrekning etter slutthogster. Forholdene for naturlig foryngelse er relativt gode på våre boniteter som for det meste er lavfuruskog. Det er gjort ungskogpleie på totalt 34 daa, manuell tynning på 162 daa og maskinelle tynning på 1080 daa. Tynningsaktiviteten utgjør en vesentlig del av aktiviteten for tida. Det er hovedsaklig maskinell tynning i barskog i Alta og Sør-Varanger. Tilskuddsoversikt Tiltak tildeling utbetalt Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogbruksplanlegging Skogsvegbygging/vedlikehold Kystskogbrukstiltak Energiflistilskudd sentral pott Sum Tabell: Skogtilskudd 2011, tildeling er det som er gitt fra SLF i årsramme. I tillegg kommer overførte midler fra Uttak av energiflis Totalt er det godkjent tilskudd for uttak av skogsflis for kr , i Alta og kr , i Sør- Varanger, totalt flistilskudd i Finnmark 2011 er ,. Energiflispotten sentralt strakk ikke til i 2011, og en søknad ble overført til Flistilskuddet har vist seg å være en viktig faktor for å få økonomi i driftene der det har vært tynna i furu og gjør at skogsflis til bioenergi er lønnsomt. Det er derfor viktig at dette økes og ikke reduseres i tida framover. Bioenergi er et nytt sortiment i Finnmark som det krever tid, kompetanse og statlig støtte for å bli en stabil leveranse. 9

10 Skogkultur NMSK midler

11 Skogsvegbygging Det er ikke bygd nye skogsbilveger dette året, men opprusting av eksisterende veger har vært gjort i Sør-Varanger. Totalt er det utbetalt kr til opprusting. Det er gitt støtte til et veganlegg i Tana og flere i Pasvik. En større opprusting av vegen inn til Sameti ble fullført dette året. Det ble også satt opp bommer på de fleste av skogsbilvegene i Pasvik. Formålet er å kunne stenge vegene for trafikk i vårløsningen. I tillegg er det gjort et arbeid med å oppdatere skogsvegbasen i regi av prosjekt kystskogbruket. Dette arbeidet kom i mål i 2011, og neste punkt er nå å lage en hovedplan for veg i Finnmark. Skogbruksplanlegging Finnmarkseiendommen har nå taksert all barskog de eier i kommunene Alta, Porsanger og Karasjok. I Sør-Varanger er de i gang med kartlegging og i første omgang har man gjennom et geovekstprosjekt kartlagt kommunen med flybilder. Dette manglet for hele kommunen med unntak av enkelte områder rundt Kirkenes. Det er bidratt med kr i statsstøtte til arbeidet. Neste år vil selve taksten legges ut på anbud. Skogareal og volum i Finnmark Tidligere har Finnmark stått fram som en hvit plett Norges skogkart det har ikke vært skogdata for fylket. Dette har skogmyndighetene jobbet med, nå framstår hele landet som komplett, sett i skogsammenheng. Skog og Landskap har i løpet av taksert skogen i Finnmark og har dermed kommet fram til nye tall for skogen i fylket. Overraskelsen for skogmyndighetene var størst når det gjelder andelen produktiv skogsmark for fylket, denne hadde økt til det firedobbelte. Tidligerer hovedtakster var fra (Bestandstakster utført av grunneier i 1975, 1989 og 2008). Takstmetoden var systematisk prøvetakst. Skog og landskap har i sine beregninger kun inkludert arealer der det i prinsippet kan drives skogbruk, dvs verneområder er ikke medregnet. Figuren viser Finnmarks totalareal. 11

12 Figuren viser hogstklassefordeling (gjelder kun produktivt areal definert som barskogdominert) i Finnmark. Andre tall Stående volum (mill) Tilvekst m 3 Lauvskog 10, Barskog 2, Bonitet F6 - F8 F11 - F14 Barskog 97 % 3 % Furuskogen i Finnmark er preget av stor andel yngre produksjonsskog daa. Dette arealet er furuskog som kan tynnes i dag eller de nærmeste tiårene. Mer informasjon om landskogtaksten kommer i årsmeldingen for

13 Milebrenning Den 12. august ble det brent ei lita tjæremile i Alta. Det var Altafjord kystlag som brente mila. Denne mila ga et utbytte på ca 60 liter + tjærevann. I Porsanger har det årlig blitt brent tjæremiler, også i år. Milebrenninga foregår på Sverre Opdahl sin tomt i Skoganvarre. Arne Graven fra Karasjok sto for brenninga av mila med Sverre som læremester. Denne mila gav et utbytte på 172 liter + tjærevann. Tjærevannet egner seg godt til impregnering på syllstokken i tappehull på bygninger, i eldre tid ble også tjærevannet brukt til å smøre inn hesten mot myggplager. Store og små i arbeidet med mila i Alta. Foto: Tor Håvard Sund. Resultatkontroll foryngelse Skogmyndighetene har årlige kontroller på hogstflater for å sikre at det kommer opp ny skog der det er hogd. Skogeier har en plikt hjemla i bærekraftforskriften til å forynge arealene innen 3 år etter hogsttidspunktet. I Finnmark er det stort sett småflatehogster med frøtrestilling og naturlig foryngelse som er mest utbredt. I løpet av året ble det foretatt resultatkontroll på 7 flater i Pasvik. Oppsummert kan det sies at det stort sett kommer bra med naturlig foryngelse etter hogst, men at det kan gå noe lenger tid enn optimalt å få tilstrekkelig antall planter. Dette skyldes nok at det kan gå inntil 8-10 år mellom hvert god frøår. Best plantetetthet blir det på lavmark, mens bærlyngmarkene har noe dårligere tetthet. 13

14 Fagtur til Nord-Sverige for Finnmark treforum/nord-troms bioenergi Finnmark treforum arrangerte mai en fagtur for skogbruksnæringa i Nord-Troms og Finnmark til Pajala i Sverige. Deltakerne fikk et variert program innen bioenergi, småskala sagbruk og hytteproduksjon. Finnmark treforum samler de som driver trebasert næring i Finnmark som f.eks skogsentreprenører, varmeleverandører og vedprodusenter. Turen i Pajala var tilrettelagt slik at disse skulle få et best mulig faglig utbytte og nye ideer til sin bedrift. Til sammen 21 aktører deltok. Oppsummert fikk vi en meget god gjennomgang av skogbruket i et område som har nokså like produksjonsmuligheter som Troms og Finnmark. Et viktig formål med turen var å knytte kontakter med svenske fagmiljø, men like viktig er økt kontakt mellom de aktørene som var med. Skogsstyrelsen i Norrbotten ved Rune Airijoki var vår lokale kontaktmann som hadde laget et innholdsrikt program i 2 dager. Skogbruket er ei viktig næring i Sverige og Pajala kommune har et variert næringsliv basert på skogens ressurser. Første dagen hadde vi fokus på bioenergibedrifter som leverer varme basert på skogsflis. Her gikk vi hele løypa fra det største Pajala Varmeverk, som varmer opp kommunesenteret i Pajala, til pelletsprodukjson og mindre varmeanlegg. Vi hadde med oss folk fra Nord-Troms bioenergi i Nordreisa og Arctic bio i Alta som fikk mange nyttige tips om hvordan svenskene driver innen bio. Pajala har mange sagbruk både store og små, som i tillegg til å produsere trelast lager småhus, hytter og badstuer. Vi besøkte et par av dem og fikk bl.a. se kreative løsninger for fresing av lafteknuter. Prismessig erfarte vi at svenskene lå en del under tilsvarende produkter i Norge. Tynningshogster utgjør for tida en viktig del av hogsten i Finnmark, og derfor oppsøkte vi ei slik drift, som ble utført av Billerud skog. Også i Pajala er tynning stadig viktigere for skogbruket. I dag er ca halvparten av avvirkningen fra tynningsdrifter. Hogsten foregår som rotsalg - entreprenørene kjøper virket på rot. Skogeierne får i gjennomsnitt 200 kr/m 3 for tynningsskog. Deltakerene på besøk hos den lokale sagbruket i Sattajärvi som eies og drives av bygdelaget. Foto: Helge Molvig. 14

15 Rune Airijoki distriktssjef i Skogsstyrelsen i Pajala og Dag Funderud skogmester i Nordreisa. Foto: Helge Molvig. Sagbrukskurs i Pasvik Norsk Bygdesagforening organiserer småsagbruk i hele landet. I Finnmark er alle sagbruk små og det skjæres små kvanta. Det er behov for bedre skurutbytte og økt kunnskap om saging og som et ledd i dette ble det arrangert sagkurs i Pasvik november. Kursholder var Leif Grøndahl fra bygdesagforeninga. I tillegg kom sekretær i foreninga, Inger Marie Svingeseth som informerte om foreningas arbeid. 12 deltakere fra Pasvik, Karasjok og Alta fikk med seg to gode fagdager. Teoridelen dag 1 ble holdt på Svanhovd og praksisdagen fikk vi på saga til Erik Malterud på Brattli. Sliping av sagblad, Erik Malterud sagbrukseier og Leif Grøndahl fra Norskbygdesagforening. Foto: Tor H. Sund. 15

16 På jakt etter kirketømmer i Pasvik Svanvik kapell i Pasvik er bygd i 1934 i lafta tømmer. Nå er det behov for utskifting av en del av stokkene i kapellet. De nye stokkene hentes fra Øvre-Pasvik. I dagene mars var det befaring i Øvre Pasvik for å finne tømmer til restaureringsjobben. Arbeidet med å bytte ut ødelagte laftestokker begynte i 2010, og da ble det brukt tømmer hentet fra Sør-Norge. Dette er imidlertid både kostbart og lite miljø- og ressursvennlig, og derfor skal det til resten av arbeidet benyttes lokalt tømmer. Tilbakemeldingen fra tømrerne var at virket de fant i Pasvik hadde en langt bedre kvalitet enn det tømmeret de hadde fått sørfra. Det er Sør-Varanger menighetsråd som er oppdragsgiver. Det settes strenge krav til kvaliteten på tømmeret som brukes. Det er krav til lengde, dimensjon i topp/rot, dessuten kan ikke stokkene ha sleng av noe særlig grad. Et siste krav er at tømmeret må ha minst 70 % kjernevedandel, eller malming. Malmfuru er naturlig impregnert og derfor meget varig, selv på værutsatte steder. Slikt treverk har blitt benyttet til byggemateriale i Norge i uminnelige tider, blant annet til konstruksjon av stavkirkene våre, og malmfuru er fortsatt mye benyttet til restaureringsformål. Alle kvalitetskriteriene måtte være på plass når lafterne blinket ut trærne. Til å utføre arbeidet er blant flere, Pål Ballo fra Vadsø og Hans Marumsrud fra Tinn i Telemark engasjert. Tømmeret som ble merket på befaringen hogges vinteren 2012 og barkes og tørkes fram til august/ september måned da laftearbeidet begynner. Utkjøringen av virket ble utført med snøscooter. Hans Marumsrud, tømrer fra Rjukan i Telemark og Ole Andre Hestmo (FeFo), har funnet en stokk de vil ha til Svanvik kapell. Foto: Helge Molvig. 16

17 Prosjekter Utsiktsryddingsprosjektene går videre Skogbrukssjefen har i samarbeid med Fylkesmannen, Fefo, vegvesenet og kommunene i flere år tynnet skog langs vegene i Finnmark. Det har vært flere formål med dette. Bedre utsikt langs vegene gir både økt trafikksikkerhet og en bedre opplevelse av natur og landskap for de veifarende. I tillegg står det skogressurser lett tilgjengelig langs vegnettet som kan utnyttes til ved og bioenergi. Siktryddingsprosjektene har også bidratt til å holde skogsentreprenørene i aktivitet i fylket. I 2011 var det prosjekter i gang i Alta, Karasjok, Porsanger, Tana, Sør-Varanger og Nesseby kommuner. Slik var finansieringen for arbeidet: Finansiering: FeFo FMLA NMSK St. vegvesen Alta kommune Tana kommune Sør-Varanger kommune Karasjok kommune Nesseby kommune Porsanger kommune Overført fra Sum Før siktrydding Igeldas i Porsanger. 17

18 Etter siktrydding Igeldas i Porsanger. Torfinn Sørensen har utført arbeidet og tatt bildene. Bjørkeskogressursene i Varanger På sørsida av Varangerhalvøya i et belte fra Varangerbotn og utover til og med Vadsø, vokser en betydelig mengde bjørkeskog. I Nesseby og Vadsø kommuner står det totalt daa skog. På 2000-tallet ble disse skogene utsatt for gjentatte angrep av bjørkemålere, noe som har ført til en betydelig skogdød i området. Anslagsvis halvparten av skogen ble enten drept eller er skadd som følge av lauvmakken. Våren 2011 ble skogen befart på strekningen Vadsø og inn til Seidafjellet i Tana. På første del av befaringa deltok Steinar Christensen fra Finnmarkseiendommen som viser ut ved i Vadsø og Vestre-Jakobselv. Årlig hogges det 132 teiger i kommuner. De fleste av disse hogges i dalføret Vestre-Jakobselv som har forholdsvis god vedskog i Finnmarksmålestokk. Mange hogger ved til eget hus og hytte. Det gis teiger for 3 år av gangen. Fra Jakobselv fortsatte vi mot Nesseby der vi møtte vedutviser Jan Hansen. I Nesseby er enda mer av skogen død enn i Vadsø, anslagsvis over 50 %. Han kunne fortelle om en del skepsis til å hogge lauvmakkbjørk, da den krever rett behandling i alle ledd for å bli god ved. Men så lenge veden er fast vil den oppnå like god brennverdi som frisk ved gitt samme fuktighetsnivå. Forskningsprosjekt hogstens betydning for gjenvekst av lauvmakkskadd bjørk Universitetet i Tromsø har inngått et samarbeid med Finnmarkseiendommen og Fylkesmannen i Finnmark om å finne ut hva som skjer i skogen etter et lauvmakkangrep. I Luftjokdalen i Tana og i Bugøyfjord i Sør-Varanger er det anlagt 20 forsøksfelt á 30x30 meter. Skogen på feltene er flatehogd høsten 2011, og det skal nå registreres hva som skjer i etterkant av hogst. Vegetasjonens utvikling og skogens gjenvekst i disse områder sammenlignes med områder som ikke utsettes for hogst. Eksperimentell flatehogst gjennomføres på totalt 20 felt plassert i skog av ulik bonitet. Hvert felt er rundt 30x30 m. Utviklingen av bakkevegetasjonen og trærnes gjenvekst (stubbeskudd og spiring fra frø) følges i hogstområder samt i kontrollområder som ikke er berørt av hogst. Parallelt med hogstforsøket ses det også på betydningen av beitetrykk fra planteetere på skogens evne til gjenvekst etter utbrudd. Vi har etablert 12 eksperimentelle forsøksfelt på 30x30 meter, seks på hver side av den norsk-finske grensen, og sammenligner vegetasjonens utvikling og skogens gjenvekst i disse områder med åpne områder hvor reinen har fri tilgang. Les mer om forskning på lauvmakk på: 18

19 Aktivt skogbruk Det tilbys skogrelaterte kurs gjennom instruktørene til Skogbrukets kursinstitutt. I Alta ble det holdt kurs i dokumentert opplæring i motorsag med 9 deltakere. Knut Johnsen var instruktør. I tillegg ble det holdt kurs for Kirkenes skole tilpasset skolelever. Skolen har tynnet langs vegen inn til Kirkenes og samtidig produsert ved. Her var det Erik Malterud som sto for opplæringa. Muligheter til kommersielt skogbruk i Alta redusert betraktelig Skogen i Alta er mest produktive og kvalitetsrike barskogen vi har i fylket, men består av relativt små arealer. Ca daa produktiv barskog på FeFo grunn herav ca daa med noenlunde flat topografi. Dette betyr at en bør forvalte arealene på en ansvarsfull og god måte. Her fra Skillemo 910 daa produktiv barskog ble avsatt til industriformål i ny kommuneplan for Alta kommune til tross for at landbruksmyndighetene hadde foreslått alternative arealer som lå mindre enn 3 minutter unna. 19

20 Økt naturvern har beslaglagt størsteparten av de produktive skogarealene, men også økt jordbruk, vegbygging, kraftgater og industriarealer har bidratt negativt for skogbruket. Trenden med antall gårdsbruk har dessverre vært synkende, det positive er at den dyrkede marka holdes i hevd og at de gjenværende gårdsbrukene ser muligheter innenfor næringa. Dersom den negative trenden med nedleggelse av gårdsbruk fortsetter vil det bety at det vil bli tilgjengelige leiearealer i framtida for de bønder som velger å satse på jordbruk. Noen av bøndene på sin side kjøper melkekvoter uten å ha tilgjengelige arealer, dette legger ytterligere press på skogarealene, nå også på de tørre furumoene i Alta kommune. I 2011 ble 477 daa dyrket mark og ca 2000 daa produktiv skog vedtatt omdisponert fra jord-og skogbruksformål til industri, boliger oa. gjennom ny arealplan for Alta kommune. Over halvparten av disse arealene hadde landbruksmyndighetene foreslått andre alternative arealer. Det er beklagelig at skogarealene til stadighet taper arealer for annen virksomhet, spesielt når det foreligger alternativer. Skogarealene som har vært oppfattet som Sareptas krukke tømmes. Barskogen som identitet for Alta blir snart å betrakte som et postkort og verdens nordligste kommersielle skogbruk kan ikke drives hvis dette fortsetter. For hvem har interesse av bare skrapskog og trelast som overhodet ikke holder mål? Denne trenden må snus. Figuren viser at nærmere dekar produktiv barskog i Alta er omdisponert til naturvern, jordbruk, kraftlinjer, utbygging mm. i tidsrommet Dersom man inkluderer lauvskogen er over daa skogareal redusert i samme tidsrom. 20

21 Finnmark skogselskap Administrasjon Styrets sammensetning 2011 Navn Adresse Årsperiode Jan Henning Pettersen Alta Leder Ole Andre Hestmo Kirkenes Varaleder Ole Andre Hestmo Kirkenes Odd Einar Isaksen Alta Vara for Ole Andre Hestmo Ola Losvar Tverrelvdalen, Alta Sigurd Killi Storelvdalen, Alta Vara for Ola Losvar Einar Andersen Indre Billefjord, Porsanger Jon Inge Henriksen Indre Billefjord, Porsanger Vara for Einar Andersen Jan Henning Pettersen Alta (på valg 2012) Erik Malterud Brattli, Sør-Varanger (på valg 2012) Vara for Jan H. Pettersen Odd Emanuelsen Skogfoss, Sør-Varanger Arve Nilsen Langvasseid, Sør-Varanger Vara for Odd Emanuelsen Tor Håvard Sund Alta d.d. Daglig leder Kåre Erntsen Alta d.d. Revisor 21

22 Status pr. 1. januar 2012 Aktiva kr. Passiva kr. Sætrums legat ,62 Eierens kapital ,75 Hovedkonto ,76 Foliokonto DnB 71369,91 Postgiro 1934,00 Borraslia (Alta) , ,7 1,025 Sierra Kennta (Alta) , ,85 1,025 Hagen (Alta) ca. markedsverdi ,00 Valjok (Karasjok) 7784,00 Balkenrabben (Tana) 11676,00 Sørgaard (Tana) 7540,00 Skogstue (fullverdi + inventar) ,00 Bøker (180 stk) 18000,00 Sum eiendeler , ,75 Tap og Vinning 1. januar desember 2011 Utgifter Inntekter Bank Renter Sætrums legat 5062,37 Hovedkonto 11535,59 Foliok. DnB 54,00 Postgiro 2,00 Kontorutgifter 3155,32 Reiser/møter 9101,00 Medlemsskap 4130, ,00 Juletre 805, ,00 Hytte/eiendom 10979, ,25 Prosjekter 46362, ,70 Diverse 3375,00 Gebyr/omkost. 250,00 Sum utgifter 31795,82 Sum inntekter 73901,66 Overskudd 42105, , ,66 Alta 31. des jan. 12 Kåre Jan Henning Ole Andre Einar Ola Odd Tor Håvard Erntsen Pettersen Hestmo Andersen Losvar Emanuelsen Sund Revisor Leder Daglig Leder 22

23 Planteprosjektet i Nikel 10 år etter 10 år etter at vi begynte skogplantingen i Nikel bestemte styret seg for å dra dit på befaring. For å utføre reisen så enkelt som mulig var Pasvik turist arrangør for turen. I Nikel ble vi møtt av skogbrukssjefen for distriktet. Som vanlig fikk vi en meget gjestfri mottakelse og startet dagen med et besøk hos Nikels første kvinnelige ordfører. Ut på formiddagen dro vi ut til plantefeltene og det var ikke udelt positivt. Vi hadde forventet å se åkrer med minimum halvmeters høye furuplanter, men det var bare å innse at minst 75% av plantene var gått ut. Dette var overraskende fordi vi gjennom 5-årsperioden hadde sett at flere av plantefeltene så ut til å komme godt. Så skuffelsen var meget stor, men de plantene som hadde overlevd så ut til å trives godt. Plantefeltene var i gamle grustak med en del innblanding av jord. Vi konluderte med at det kunne være et for tett SILT lag i bunnen av grus-takene, fordi det var tegn på at det var oversvømmelse i området i lengre tid. Det var skolebarn fra Pasvik og Nikel som hadde utført plantingen og denne kombinasjonen var svært vellykket. Det ble knyttet vennskap og kontakter fra begge siden av Pasvikelva. Vi har hørt i ettertid at prosjektet var meget godt mottatt i Nikel, og det var stor iver fra russisk side med fortsatt samarbeid om skogplanting. Dette er noe styret fortsatt vil diskutere. God russisk bevertning på skog forvalteren sitt kontor. Foto Tor Håvard Sund. 23

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA

FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA sd SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR FINNMARK 2013-2016 Innhold 1.Innledning... 3 2. Ressursgrunnlaget skogen i Finnmark... 4 3. Skog og klima, nasjonale føringer...

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR. Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling:

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HØRING - TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR/B 38/1 TRANSFARELV

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - HØRING - TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR/B 38/1 TRANSFARELV Samfunnsutvikling Næring og Landbruk Alta kommune, Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Postboks 1403 9506 ALTA Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12849/13 GNR/B 38/01 13/2611-3/TOSU

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling:

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/2611-5 Arkiv: GNR/B 38/01 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK DS SKG 55/13 - TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR/B 38/1 TRANSFARELV Planlagt behandling: Administrasjonens

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Møtested og møtetid: Styreseminar 27.04 kl. 15.00-18.40 og 28.04

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Natur og ressursforvaltningsutvalget

Natur og ressursforvaltningsutvalget Porsanger kommune Møteprotokoll Natur og ressursforvaltningsutvalget Utvalg: Møtested: Studierom 2 på biblioteket, Porsanger rådhus Dato: 10.09.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Tom Robert

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

Referatsaker MLU 04.09.2012

Referatsaker MLU 04.09.2012 Referatsaker MLU 04.09.2012 CZ6veMeiti ktiv&ktm LcQU Kultur- og næringsavdeling Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien 3 9845 TANA Vår ref 2012/320-2/K40 Deres ref: Saksbehandler Dato Nils Aslak Boine 23.05.2012

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2013

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2013 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2013 40 kontordager med veiledning 2 skogdager 4 skogkvelder 40 timer med møter 3 timer med konkret kursing 400 enkelttimer i veiledning av skogeiere. Estimert antall veiledede

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 05.03.2013 Tidspunkt: 10:00 12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Sør-Varanger menighet

DEN NORSKE KIRKE Sør-Varanger menighet DEN NORSKE KIRKE Sør-Varanger menighet PROTOKOLL FRA MØTE I MENIGHETSRÅDET Utvalg: Menighetsrådet Møtedato: 22.09.11 Møtested: Menighetssalen Møtetid: Kl 15.00 16.30 Til stede: Leder Tor Øystein Seierstad

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Hva kan vi tilby deg som skogeier? Hva kan vi tilby deg som skogeier? Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Temadag for skogeiere Tjeldsundbrua Kro, Skånland 23.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Journaldato: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 31.01.2011 Tor-Alfred tsi, Reinbeitedistrikt 7 - Søknad om godkjenning

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Primærnæringsfondet Møtedato: 16.06.2015 Møtested:

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Stokkanhaugen velforening

Innkalling til årsmøte i Stokkanhaugen velforening Meldingsblad for Stokkanhaugen velforening Nr 2 Mars 2009 Postboks 5801 Moholt, 7449 Trondheim Innkalling til årsmøte i Stokkanhaugen velforening Dato: Onsdag 25 mars 2009 Tid: kl 19 Sted: Brundalen skole

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2014

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2014 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2014 45 kontordager med veiledning 7 skogdager 8 skogkvelder 110 timer med møter 600 enkelttimer i veiledning av skogeiere. Estimert antall veiledede skogeiere er 670. Eksempel

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Čoahkkinbáiki/Møtested: Deanušaldi/Tanabru Dáhton/Dato: Áigi/Tid: 10.00-18.30, 09.00-14.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.06.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 3/10 Gnr 70/2 - Søknad om konsesjon Anne-Liz Lande

Detaljer

Referat fra årsmøtet i Nordstul Hytteforening 5. oktober 2013

Referat fra årsmøtet i Nordstul Hytteforening 5. oktober 2013 Referat fra årsmøtet i Nordstul Hytteforening 5. oktober 2013 Årsmøtet ble avholdt 5. oktober 2013 på Skytterlagets hus, Bolkesjø. 49 personer var møtt frem, herav 34 medlemmer representert. Leder av foreningen,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2510 Arkivnummer: SNR gnr. 59 bnr. 1 Saksbehandler: Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 26.09.2013 Tid: 08:00

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 26.09.2013 Tid: 08:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 26.09.2013 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder H Reidunn Magnussen Hesjevik

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 05.07.2013 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) onsdag 8. torsdag 9. september 2010 på Lakselv hotell.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) onsdag 8. torsdag 9. september 2010 på Lakselv hotell. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) onsdag 8. torsdag 9. september 2010 på Lakselv hotell. Møtested : Lakselv hotell Møtetid: 8. september 2010 kl.12.00 9.september 2010

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 03.10.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19.

GRUE KOMMUNE. Møtebok. Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 03.10.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19. GRUE KOMMUNE Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 03.10.2011 Tidspunkt: Kl. 17.00 19.45 Følgende medlemmer møtte: Herdis Bragelien Odd Holen Roman Drazkowski

Detaljer

Riktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013

Riktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013 RAPPORT 9:2013 Riktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013 Terje Granås- BVAA Foto 1: Jon Godal (foto BVAA- AGS) Innledning: Bygningsvernsenteret ble I april kontaktet av Historielaget

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

DÅFJORD SYD-VESTRE JAKTFELT

DÅFJORD SYD-VESTRE JAKTFELT DÅFJORD SYD-VESTRE JAKTFELT INNKALLING TIL ÅRSMØTE På Husflidslagets hus i Dåfjord Fredag 7.februar 2014 Kl. 18.00 Saksliste: 1. Velge ordstyrer og protokollfører. 2. Godkjenne innkalling, fullmakter og

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 19. FEBRUAR 2015 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 19 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell. Møtested : Lakselv hotell Møtetid: 6.desember kl.12.00 7.desember 2010

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013. Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.

Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013. Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02. Birkenes kommune Skogbruk Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013 Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.2013 Til stede: Anne Kari Birkeland Kristian Svaland

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer