FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA sd SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR FINNMARK

2 Innhold 1.Innledning Ressursgrunnlaget skogen i Finnmark Skog og klima, nasjonale føringer Skogens innvirkning på klima Klimanøytralt Finnmark? Status for skogbruket i Finnmark Skogforhold og aktivitet i dag Bioenergi Vedproduksjon Skogsveger og tilgjengelighet til ressursene Sagbruk og trebedrifter Skog- og klimaprogram i Finnmark - TILTAKSDEL Fokusområde 1: ØKT SKOGPRODUKSJON Fokusområde 2: ØKT HOGST OG VERDISKAPING Fokusområde 3: ØKT KOMPETANSE I NÆRINGA Fokusområde 4: SKOGEN OG SAMFUNNET, ØKT INFORMASJON OM SKOGENS BETYDNING Virkemidler i RSK Regionalt skog- og klimaprogram

3 1. Innledning Fylkesmannen i Finnmark har fått i oppdrag om å lage et regionalt skog- og klimaprogram (RSK). Programmet er en del av Regionalt bygdeutviklingsprogram. Dette er beskrevet i Melding til Stortinget - landbruksmeldinga, Velkommen til bords. Bakgrunnen for å lage et skog- og klimaprogram er skogens rolle i klimasammenheng. Den er grundig beskrevet i de to stortingsmeldingene St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Meld. St. 21 ( ) Melding til Stortinget - Norsk klimapolitikk Skogen har fått en sentral plass som klimaregulator både i FNs klimapanel og i nasjonal klimapolitikk. Dette har ført til en endring i skogpolitikken nasjonalt der det nå legges til rette for en mer aktiv bruk av skogressursene i klimaøyemed. Ei arbeidsgruppe har vært i sving for å utarbeide Regionalt skog- og klimaprogram, bestående av Fylkesmannen i Finnmark, Finnmarkseiendommen, skogbrukssjef i Finnmark og Kvænangen og Finnmark treforum. Regionalt skog- og klimaprogram gjelder i perioden og skisserer en del mål og tiltak som skal gjennomføres. For å lette gjennomføringen vil det bli laget årlige tiltaksplaner gjennom perioden. Regionalt bygdeutviklingsprogram RBP Næringsprogram RNP Skog- og klimaprogram RSK Miljøprogram RMP Figur: Skog og klimaprogrammet som en del av bygdeutviklingsprogrammet 3 Regionalt skog- og klimaprogram

4 2. Ressursgrunnlaget skogen i Finnmark I 2012 presenterte Skog og landskap tall fra landsskogtakseringens arbeid i Finnmark. Alle tallene som presenteres under er hentet fra foreløpige resultater fra dette arbeidet, dvs. den endelige rapporten er ikke kommet fra deres side. Likevel er nok disse tallene svært nær fasiten. Finnmark Produktiv skog (inkl. fjellskog, verneområder etc.) da Produktiv skog (ekskl. fjellskog, verneområder etc.) da Uproduktiv skog da Totalt skogareal da Volum u.b. i all skog 13,3 mill m 3 furu 20 % lauvtrær 80 % Årlig tilvekst i all skog m 3 furu 30 % lauvtrær 70 % 4 Regionalt skog- og klimaprogram

5 Arealfordeling i Finnmark 70 % 24 % Snaumark Skog Vann Dyrka mark 1 % 5 % Figur: Stående volum fordelt på hogstklasser 1-5, i mill. m 3 under bark. 5 Regionalt skog- og klimaprogram

6 m Bjørk Furu Osp Gråor Selje Rogn 1 Treslag Figur: Stående volum mill. m 3, i all skog (produktiv+uproduktiv skog) under bark, fordelt på treslag. Skogareal (da) ; 4 % ; 9 % ; 87 % Blandingsskog Furudominert Lauvtredominert Figur: Arealfordeling fordelt på lauvskog, furuskog og blandingsskog for all skog. (Blandingsskog er skog uten dominerende bestandstreslag) 6 Regionalt skog- og klimaprogram

7 Tusen m Årlig tilvekst i Finnmark (m 3 ) Furu Lauvtrær 0 Produktiv skog All skog Figur: Årlig tilvekst fordelt på furu og lauvskog i produktiv skog til venstre og for all skog til høyre. 3. Skog og klima, nasjonale føringer Regjeringas St. prp 1. Statsbudsjettet , sier blant annet dette om skog og klima. Skog dekker rundt 40 % av Norge. Skogbruk er derfor viktig for verdiskapinga i store deler av landet. I klimasammenheng vil regjeringa øke det produktive skogarealet gjennom tilplanting av nye areal for bedre å utnytte skogen sin evne til opptak av karbon. Det er samtidig et mål å forvalte eksisterende areal mer optimalt i klimasammenheng. Det betyr å skjøtte skogen slik at den produserer mer trevirke. På nasjonal basis tar skogen opp omlag halvparten av våre samlede årlige utslipp av klimagasser, og det er et stort potensial i å øke denne andelen gjennom en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. Regjeringen sier derfor at de med bakgrunn i internasjonale klimaforhandlinger og i skogens reelle rolle for binding av karbon i Norge, vil føre en aktiv skogpolitikk gjennom tiltak som øker skogens karbonlager. Samtidig som man bygger opp karbonlagre i stående skog skal skogressursene bl.a. brukes til å produsere mer fornybar energi, klimavennlige byggematerialer og nye videreforedlede produkter. 7 Regionalt skog- og klimaprogram

8 Skogen og skogproduktenes klimafortrinn i forhold til andre materialer og energibærere bør i sterkere grad framheves som en markedsfordel og derigjennom styrke skogproduktenes posisjon i forhold til valg av bl.a. byggemateriale og energiløsninger. Økt innsats i skogplanteforedling kan øke det årlig CO 2 -opptaket med 1,3 mill. tonn CO 2 - ekvivalenter i løpet av år. I praksis skjer dette ved å ta i bruk plantemateriale som produserer bedre enn lokalt plantemateriale. Økt bruk av skogråstoff til bioenergi og leveranse av biovarme er grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i skognæringa. Økt produksjon av bioenergi skal bidra til å nå målet til Regjeringen om større produksjon av fornybar energi og til å redusere utslippet av klimagasser. Viktige virkemidler her er bioenergiprogrammet og tilskudd til uttak av skogsråstoff til flisproduksjon. Økt bruk av tre er et viktig klimapolitisk tiltak for å binde karbon. Trebasert innovasjonsprogram er en satsing skal bidra til økt trebruk gjennom å utvikle trebyggeri i byer og tettsteder og å utvikle standarder for bruk av tre i landbruksbygninger. 3.1 Skogens innvirkning på klima Netto CO 2 opptak i de norske skogene er millioner tonn årlig og tilsvarer omtrent halvparten av de samlede norske klimautslippene (St.prop1, ). Trær i vekst fanger CO 2 og lagrer karbonet i trevirke gjennom fotosyntesen. Hadde vi satset like mye på planting og skogbruk som på olje og gass, vil vi kunne løse mye av klimautfordringene. Samtidig vil økt bruk av trevirke gi en betydelig verdiskapingseffekt i hele samfunnet. Skog som klimaregulator vet vi at virker. 8 Regionalt skog- og klimaprogram

9 Figur: skogens rolle i karbonkretsløpet (Det norsk skogselskap) St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, sier at ulike tiltak i skogen kan øke binding av karbon med 9,5 millioner tonn/år ved utgangen av dette århundret. Dette er et forsiktig anslag. Denne økte CO 2 bindinga i skogene våre kan nås ved å plante skog på nye arealer, planteforedling, gjødsling, mer trebruk (bygg, bioenergi) og bruk av GROT (topper, greiner, røtter). Uten aktiv bruk av skogen vil den innta en likevektstilstand der opptak og utslipp av CO 2 fra biomassen er like stor. Så lenge tilveksten er høyere enn hogsten vil skogen ha et netto opptak av CO 2 og lageret av karbon vil øke. Når vi hogger så reduseres karbonlageret, men bygges opp igjen ved at ny skog med god vitalitet og vekst tar opp forholdsvis mer CO 2 enn gammel skog. Samtidig vil økt bruk av biomasse fra skogen gi en økt klimagevinst, dersom biomassen erstatter fossile utslipp. Klimatiltak i skog kan komme i strid med miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, kulturverdier og opplevelseskvaliteter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) arbeider med å komplettere beskrivelsen av skogtiltakene til også å inkludere vurderinger rundt tiltakenes 9 Regionalt skog- og klimaprogram

10 mulige påvirkning på naturmiljøet. Tiltakenes effekt på for eksempel biologisk mangfold er avhengig av hvilke og hvor store arealer som blir tatt i bruk, til f. eks nyplanting. 3.2 Klimanøytralt Finnmark? Klimakalkulatoren er et verktøy laget av Det norske skogselskap og beregner skogens klimaopptak. Skogen i Finnmark: Binder og lagrer tonn CO 2 inkludert stammevolum, greiner og røtter. Binder tonn CO 2 i årlig tilvekst (stammevolum, greiner, røtter og topper) Årlig tilvekst tilsvarer årlig utslipp fra biler Et hogstkvantum på m 3 binder 4000 tonn CO 2 som lagres i trelast/treprodukter. Dersom trelasten erstatter stål/betong har du i tillegg spart 4187 tonn. Sum lagring utgjør da 8187 tonn CO 2. Skogen i Finnmark binder 3 ganger så mye CO 2 som bilparken i fylket slipper ut, og fanger opp 3/4 av CO 2 -utslippet på Melkøya i Hammerfest. Finnmark har kjøretøy (Statens vegvesen ). Skogen i Finnmark binder nær 3 ganger mer enn utslippet fra kjøretøyene. Men totalt sett vil Finnmark være på den negative siden fordi LNG-anlegget på Melkøya slipper ut tonn CO 2 årlig. Likevel fanger altså finnmarksskogen opp ¾ av Melkøyautslippet. 4. Status for skogbruket i Finnmark 4.1 Skogforhold og aktivitet i dag Tallene fra Skog og landskap viser ikke overraskende at Finnmark er et lauvskogfylke. Arealmessig består fylket av ca 90% lauvskog og 10% barskog. Produktivt skogareal i Finnmark er ha, av dette er ha furudominert. Tilveksten er totalt m 3 i all skog, fordelt på m 3 i lauvskog og m 3 i barskog. Ser man kun på den produktive skogen der årlig produksjon er mer enn 0,1 m 3 /daa, er det m 3 tilvekst i lauvskogen mot m 3 i barskogen. Årlig hogst totalt i Finnmark er på ca m 3, slik at det er et betydelig potensial for økt avvirkning. Barskogen i Finnmark er lokalisert til kommunene Sør-Varanger, Porsanger, Karasjok og Alta. Barskogen preges av stor andel yngre skog, daa i hogstklasse 3 og 4, altså tynnings- 10 Regionalt skog- og klimaprogram

11 skog. Det er også en del eldre barskog i hogstklasse 5, men en del står spredt og langt fra vei. Likevel er det muligheter til å øke hogsten i gammel barskog. Dagens hogst er konsentrert om tynning i barskogene der virket går til energiformål. Noe av tømmeret i tynningsdriftene går også til lokale sagbruk. 4.2 Bioenergi Siden 2008 har det blitt fyrt med skogsvirke fra furutømmer i fliskjeler i Alta, Lakselv og Karasjok. Årlig har forbruket i disse ovnene ligget på ca kubikk fasttømmer. I Sør-Varanger har det lenge blitt jobbet for å få på plass en avsetningsmulighet for tynningsvirket i fra Pasvik. Ulike energisentraler har vært aktuelle. Forsvaret bygger nå ut Garnisonen i Sør-Varanger på Høybuktmoen, og der vil det bli brukt flis. Også ny grensestasjon på Svanvik og Pasvik Folkehøyskole er aktuelle mottakere for skogsflis. Det er nå et godt håp om at det alt fra 2014 vil være behov for kubikk virke i Øst-Finnmark. Det vil i så fall sikre tynningsdrift i Pasvik i mange år framover. Tynningsvirke fra Pasvik som går til energiflis. Foto: Helge Molvig 11 Regionalt skog- og klimaprogram

12 4.3 Vedproduksjon Vedmarkedet i Finnmark er preget av mange aktører som importerer strangevirke som grunnlag for sin produksjon. Det er stort sett bjørk som produseres for salg, men også noe furu i de kommunene der den vokser. Generelt er folk mer skeptisk til å brenne furu enn bjørk. Noen mener det er lite energi i veden og at den soter igjen pipa. Med dagens rentbrennende ovner og fyring med god trekk, vil ikke soting være noe problem uansett treslag. Enerigiinnholdet i 1 fm 3 furuved er 2350 Kw, mens bjørk ligger på 2650 Kw ved 20% fuktighet. Bjørk gir da 11 % mer energi enn furu ved samme fuktighet. Når furuved er ca 20 % billigere enn bjørk gir furu mest energi per betalt krone. Det er fortsatt en del selvhogst av ved der Finnmarkinger hogger brensel til eget bruk på Finnmarkseiendommens grunn. Årlig høstes det ca kubikk virke på denne måten. Totalt vedforbruk er mellom 30 og kubikk per år (Norsk Ved 2012). Det betyr at vi importerer over halvparten av det vi forbruker. Ressursene tilsier at vi kan minst høste alt brensel vi trenger lokalt. Vedforbruket i Finnmark er på ca kubikk årlig, men bare halvparten av dette hogges i fylket. Foto: Helge Molvig 12 Regionalt skog- og klimaprogram

13 4.4 Skogsveger og tilgjengelighet til ressursene Gjennomsnittlig skogsbilvegtetthet i Norge er ca 9 m/ha. Vi har ha barskog i Finnmark og skogsvegene utgjør totalt 190 km. Det gir en vegtetthet på 3,3 m per ha altså ca 1/3 av landsgjennomsnittet. Selv om vi har mindre andel skogsveger enn resten av landet er driftsforholdene til gjengjeld svært gode i stort sett all produktiv skog med flate, lettdrevne furumoer. Men det betyr også at det står mye skog langt fra vei også i barskogsområdene. Det kan være aktuelt å bygge noen nye veger for å bedre tilgjengeligheten. Ser vi på det produktive lauvskogarealet ( ha), er det lite vegdekning her. Det er heller ikke aktuelt å bygge mange nye veger for å komme til disse ressursene. Til det er kostnadene for store i forhold til volumet som kan høstes. Likevel er det mye bjørkeskog som står nært vei og kan tas ut på vinterføre. Ved større hogster kan det være aktuelt å anlegge vinterbilveger. Dette er det lange tradisjoner for i Pasvik og i Karasjok. Føllvannsveien i Pasvik har fått påkjørt nytt toppdekke, foto: Fefo 4.5 Sagbruk og trebedrifter I barskogkommunene i fylket er det et visst skogbruksmiljø med lokale bygdesager som skjærer trelast, lafteplank, og ellers en del spesialvirke. Alta og Sør-Varanger er de viktigste 13 Regionalt skog- og klimaprogram

14 kommunene her. Det er generelt lite lokale treprodukter som tilbys for salg i fylket. Hogsten foregår for det meste i tynningsskog og det er lite uttak av eldre barskog. Det arbeides nå med å få økt hogst av sagtømmer og økt sagbruksaktivtet i fylket og flere har planer om å satse. Finnmark treforum er et skognæringsforum som består av bedrifter som driver innen skogog trenæringa i Finnmark. Forumet skal bidra til mer samarbeid og organisering av trenæringa i fylket. Det tilbys også kurs og opplæring innen ulike tretekniske og skogfaglige tema. Totalt er det 60 bedrifter i fylket som hører inn under skogsektoren i Finnmark, der 30 er medlemmer. Alle er små foretak med få ansatte, men til sammen utgjør de en viktig verdiskaping. Se mer om arbeidet og aktivitetene på 5. Skog- og klimaprogram i Finnmark - TILTAKSDEL Dette er skognæringa i Finnmark sitt hovedmål Skogbruket i Finnmark skal være en miljøvennlig og vekstkraftig verdiskaper For å nå hovedmål er det fire fokusområder som må oppfylles 1. Økt skogproduksjon 2. Økt hogst og verdiskaping 3. Økt kompetanse i næringa 4. Skog og samfunn - økt informasjon om skogens betydning Oppsummert så mener vi at et aktivt skogbruk både kan gi oss økt verdiskaping og positive klimaeffekter regionalt. Bruk av skogressursen og utvikling av et aktivt skogbruk er den beste måten vi kan forvalte skogen for å binde mer karbon. Dette gjenspeiles i tiltaksdelen her. 14 Regionalt skog- og klimaprogram

15 Fokusområde 1: ØKT SKOGPRODUKSJON Hva vil vi? Vi vil sikre viktig skogareal og bidra til økt tilvekst og produksjon i skogen, som igjen gir økt opptak av klimagasser. Hva skal til? Økt skogplanting på arealer som i dag er bevokst med krattskog. I Finnmark er det furu som er best tilpasset på de litt svakere bonitetene. Nyplantinga skal avveies i forhold til hensyn til naturmangfold og kulturlandskap. Økt skjøtsel av skogen for å oppnå økt produksjon og økt kvalitet. Ung skog i god vekst tar opp mer CO 2 enn gammel skog og uskjøtta skog Sikre viktig skogareal ved å ivareta den beste skogproduserende marka Mer skogbruksplanlegging, bedre oversikt over fylkets skogressurser på Kommune og eiendomsnivå Sjekkpunkter 2016 Vi har økt årlig planteaktivitet i fylket med 10% Det skjøttes årlig 10% mer skogareal både lauv- og barskog Tap av viktig skogareal, særlig barskog, har gått ned Vi har fått bedre ressursoversikter for all skog, også lauvskogen Fokusområde 2: ØKT HOGST OG VERDISKAPING Hva vil vi? Vi vil øke hogsten i fylket slik at mer av tilveksten tas ut til bioenergi og treprodukter som gir lokal verdiskaping. Dette er et godt klimatiltak samtidig som det skaper verdier lokalt. I dag hogges det under kubikkmeter tømmer i barskogene i fylket per år. Dette er lavt sett i forhold til tilveksten på ca kubikk per år. I bjørkeskogene er det et enda større misforhold mellom tilvekst og uttak. Årlig uttak er ca kubikk mens tilveksten er på kubikk. Ved å øke hogsten vil mer virke bli foredlet og verdiskapinga øker i alle ledd. Et skogbruk som drives i balanse med tilveksten er i seg sjøl et klimatiltak da det tømmeret som hogges blir til produkter som lagrer karbonet, eller det kan brennes i energisentraler og erstatte fossilt brennstoff. Hva skal til? Legge til rette for flere aktører i skognæringa som videreforedler skogressursene til trelast, lafteprodukter med mer 15 Regionalt skog- og klimaprogram

16 Økt hogst av furu og bjørk i fylket Bedre tilgjengelighet til arealene ved fokus på vegbygging og veivedlikehold Øke industriell sagproduksjon og nisjeprodukter Bruk av tre i energisentraler, påvirke byggeiere til å konvertere fra olje/el til bio Mer bruk av tre i bygg som erstatter stål og betong. Påvirke til at så mye som mulig av treprodukter produseres fra lokale skogressurser Sjekkpunkter 2016 Vi har 10 % flere aktive sagbruk i fylket og antall kubikk sagvirke har økt tilsvarende Vi har økt avvirkning av både furu og bjørk med minst 20% Vi har et robust og stabilt energimarked der lokal skogsflis blir brukt i varmeanleggene Fokusområde 3: ØKT KOMPETANSE I NÆRINGA Hva vil vi? Vi vil ha bedre kompetanse og større profesjonalitet i alle ledd i skogbruket, fra stubbe til det ferdige produktet. Skognæringa er en liten næring i Finnmark med få aktører og store avstander mellom fagmiljøene. I et så lite fagmiljø er det behov for å jobbe godt med kompetanseheving. Vi har ikke den bredden i næringa som i de typiske skogstrøkene i Norge. Samarbeid må også stå sentralt. Etter etableringen av Finnmark treforum har vi fått til et godt fagmiljø som høster av hverandres kunnskap. Dette må vi bygge videre på. Videre må vi påvirke til at det blir mer fokus på skogbruk i naturbruksutdanninga i fylket som igjen kan gi rekruttering til næringa. Hva skal til? Kompetanseheving i skogbruket, eks. sagbrukskurs, laftekurs, oppfølging og kursing av entreprenører i samarbeid med Finnmark treforum, Skogkurs og Tana VGS Økt rekruttering til næringa og flere ungdom inn i skogbruket. Dette kan skje ved å øke skogbruksfokuset på Tana Videregående skole og øke informasjon om skog og skogbruk i skoleverket generelt. Samarbeid med Finnmark skogselskap Mer samarbeid i skognæringa ved å satse videre på arbeidet i Finnmark treforum Sjekkpunkter 2016 Vi har en mer robust skognæring med dyktige og kompetente aktører Vi har fått nyrekruttering i skogbruket med flere unge aktører Vi har fått mer fokus på skog og skogbruk i skoler og i naturbruksskolene 16 Regionalt skog- og klimaprogram

17 Fokusområde 4: SKOGEN OG SAMFUNNET, ØKT INFORMA- SJON OM SKOGENS BETYDNING Hva vil vi? Vi vil spre informasjon om skogens rolle i klimasammenheng, og om at skog som drives gir en klimagevinst. Skogen har en viktig rolle i å regulere klimaet på jorda. Det å drive et bærekraftig skogbruk er positivt også for klimaregnskapet. Økt kunnskap om disse funksjonene er viktig å formidle ut i samfunnet. Alle kommunene i Norge er pålagt å utarbeide sine egne energi- og klimaplaner. De skal sette fokus på hva den enkelte kommune kan gjøre for å redusere sin energibruk og hvordan utslippet av klimaskadelige gasser kan reduseres. I denne sammenhengen spiller skogressursene i kommunene en viktig rolle. Per i dag er barskogen taksert i alle kommuner, mens det er mindre nøyaktige ressursoversikter for lauvskogen. Det bør legges vekt på å synliggjøre hvor store skogressurser som finnes, og hvordan denne ressursen kan bidra til å binde klimautslipp lokalt. Hva skal til? Øke forståelsen av skogens mangesidige betydning ved skogdager og informasjonsvirksomhet generelt Skog og tre må inn i kommunenes energi- og klimaplaner. Sjekkpunkter 2016 Kunnskap om skog og skogbruk blir tatt med i klimaarbeidet lokalt Allmennheten har fått økt sin kunnskap om skog og klima 17 Regionalt skog- og klimaprogram

18 Pasvik biovarme lesser tømmer i Pasvik. Foto: Kenneth Løvberg 6. Virkemidler i RSK For å nå målene i RSK, har vi en del økonomiske virkemidler til skogbruk som Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): planting, tynning, driftstilskudd, etc. Skogbruksplanlegging: oversikt over skogressursene på eiendomsnivå Skogsvegmidler: Midler til bygging av skogsveger, traktorveger og veivedlikehold Særskilte midler til kystskogbruket: Aktivitetsøkende tiltak, kurs og lokale prosjekter Totalt er det drøyt 2 millioner kr som fordeles til skogtiltak fra de fylkesvise tildelingene. Virkemidlene i RSK styres etter gjeldende forskrifter, vedtatte strategier og målsettinger. Behovet for og prioriteringen av midler for de ulike ordningene diskuteres årlig med kommunene og næringa. Det vi har av tilgjengelige tilskudd er nokså begrenset. De enkelte tiltakene som er skissert her må finansieres innenfor de eksisterende tilskuddsordninger og fra næringa selv. I tillegg til de fylkesvise tilskuddsmidlene finnes det også sentrale virkemidler. Tilskudd til energiflisuttak og tilskudd til bioenergitiltak er viktige virkemidler for satsingen på å få mer klimavennlig energi i Finnmark. Det er avgjørende at flistilskuddet som er gitt de siste åra, opprettholdes og at det er forutsigbart for næringa. Trebasert innovasjonsprogram støtter tiltak der målet er å ta i bruk tre til nye produkter/innovasjonsutvikling av treprodukter. Både Bioenergiprogrammet og Treprogrammet administreres av Innovasjon Norge, i samarbeid med kommunene og fylkesmannen. 18 Regionalt skog- og klimaprogram