Byrådssak /12. Hjemmesykepleien i Bergen - status 2012 SARK

Transkript

1 Byrådssak /12 Hjemmesykepleien i Bergen - status 2012 JLOL SARK Hva saken gjelder: I denne saken orienteres bystyret om «Hjemmesykepleien i Bergen status 2012». Dette er den viktigste tjenesten for pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem og som trenger hjelp for at de kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Hvordan er status nå, hvor langt er en kommet når det gjelder målet om å utvikle en god pleie og omsorgstjeneste til de hjemmeboende brukerne og deres pårørende. Dette spørsmålet skal det nærmere redegjøres for i denne saken. Det overordnete målet for hjemmesykepleien er å yte og utvikle gode pleie og omsorgstjenester slik at pleie og omsorgstrengende som bor i egne hjem kan få bo hjemme lengst mulig. Saken omhandler i hovedsak den direkte utøvende hjemmesykepleie. Hjemmesykepleien i Bergen har ansvaret også for en rekke andre tjenester som er viktige for pleie og omsorgstrengende som bor hjemme, f.eks. dagsenter, omsorgslønn, alarmtelefon, brukerstyrt personlig assistent m.v. Sammenfatningsvis synes hjemmesykepleien i dag å fremstå som en meget effektiv og produktiv tjeneste for å yte konkrete pleietjenester for pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem. Tjenestene er best tilpasset brukere som trenger hjelp for å dekke et grunnleggende fysisk/somatisk behov, er mentalt klare og som trenger hjelp for å kunne klare å bo lengst mulig hjemme, dvs. hjelp til pleie, stell, hygiene, medisiner, ernæring m.v. Tjenestene er i dag både standardisert og normert slik at oppgavene løses effektivt og i samsvar med faglig forsvarlige normer. Bergen kommune synes også å ha fått kontroll med de økonomiske utgiftene i hjemmesykepleien. Fritt brukervalg er innført i 6 av 10 soner/bydeler. Siktemålet er fortsatt at ordningen skal innføres for hele kommunen. I den fremtidige utviklingen av en god pleie og omsorgstjeneste for pleie og omsorgstrengende som bor i egne hjem, må målet være å gjøre tjenestene mer helhetlig og samordnet, man må satse på et bredere tjenestespekter i åpen omsorg og tjenestene må tilpasses behovene til brukerne og deres pårørende for at de skal kunne bo lengst mulig hjemme. I den nærmeste fremtid må det arbeides videre med å gjøre tjenestene til de hjemmeboende aldersdemente bedre tilpasset deres særlige behov, fortsette arbeidet med å høyne kompetansen blant personellet, sikre at tjenestene blir mest mulig tilgjengelig til brukerne og sikre at brukerne og deres pårørende får færrest mulig pleiere å forholde seg til. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Hjemmesykepleie er den viktigste tjenesten for pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem og som trenger hjelp for at de kan bo hjemme så lenge som mulig. Det er derfor viktig at bystyret orienteres om dagens status for denne viktige tjenesten. 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar sak om «Hjemmesykepleien i Bergen status 2012» til orientering. 2. Bystyret ber byrådet å arbeide videre med følgende mål og tiltak: a) Å gjøre hjemmesykepleien mest mulig tilgjengelig for brukerne b) Å fortsette kompetanseutbyggingen i hjemmesykepleien c) Å sikre at brukerne blir betjent av så få pleiere pr. bruker som mulig d) Å gjøre tjenestene til de hjemmeboende aldersdemente og deres pårørende bedre tilpasset deres særlige behov Dato: 15. mai 2012 Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn I denne saken orienteres bystyret om «Hjemmesykepleien i Bergen status 2012». Dette er den viktigste tjenesten for pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem og som trenger hjelp for at de kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Hvordan er status nå, hvor langt er en kommet når det gjelder målet om å utvikle en god pleie og omsorgstjeneste til de hjemmeboende brukerne og deres pårørende. Disse spørsmålene skal det nærmere redegjøres for i denne saken. Den overordnete målsettingen for hjemmesykepleien er å utvikle denne tjenesten slik at de hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende skal få bo hjemme lengst mulig. Hjemmesykepleien i Bergen er blitt en stor og kompleks virksomhet, med over 4000 brukere som skal hjelpes av et personale på omkring 1000 stillinger (årsverk) og med et driftsbudsjett på omkring 540 millioner kr. for å yte hjemmesykepleie til brukere som bor i sine hjem. Totalbudsjettet for hjemmesykepleien er på omkring 704 mill. i 2012, inkludert utgifter til både hjemmesykepleie og til andre viktige tjenester til hjemmeboende pleie og omsorgstrengende som hjemmesykepleien har ansvaret for. I tillegg til den direkte utøvende hjemmesykepleie har hjemmesykepleien i Bergen ansvaret for en rekke andre viktige tjenester for de pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem, f.eks. dagsenter, brukerstyrt personlig assistent, alarmtelefon, omsorgslønn m.v. (jfr. avsnitt 7). Hjemmesykepleie er forankret i den nye helse- og omsorgstjenesteloven som trådte i kraft og for øvrig regulert av en rekke andre lover og forskrifter, f.eks pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og kvalitetsforskriften for kvalitet i pleie og omsorgstjenestene. Sykepleiefaget er eneste profesjonen som hjemmesykepleien er tuftet på. Kravet til tjenestene i lover og forskrifter og iht. sykepleien er at «tjenestene skal være faglig forsvarlig». I helsepersonelloven heter det bl.a. at helsepersonellet «skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig» ( 4.1). Hjemmesykepleiens formål er å dekke grunnleggende behov hos pleie- og omsorgstrengende som bor i eget hjem. Hjemmesykepleien utfører såkalte pleieoppdrag som er bestilt av forvaltningsenhetene på vegne av brukerne, dvs. at hjemmesykepleien utfører konkrete oppgaver som f.eks. hjelp til pleie, stell, medisiner, ernæring m.v. Siden 1980-tallet har den sentrale politikken for den hjemmebaserte pleie og omsorg ligget fast og blitt stadfestet etter år De hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenestene skal bygges ut slik at eldre, funksjonshemmede og andre med pleie og omsorgsbehov skal få bo lengst mulig i egne hjem. Samhandlingsreformen vil ytterligere øke etterspørselen av og behovet for gode og tilpassede tjenester til pleie og omsorgstrengende som bor hjemme. I den sentrale politikken understrekes behovet for allsidige og individuelt tilpassede tjenester ettersom behovet er så forskjellig blant de pleie og omsorgstrengende. Noen brukere trenger konkrete tjenester for å løse et enkelt oppdrag, f.eks. hjelp til et sårskift, mens andre kan ha et omfattende omsorgsbehov. I flere stortingsmeldinger etter år 2000 påpekes utfordringen i pleie og omsorgstjenestene når det gjelder å treffe brukerbehovene ettersom brukerne er så forskjellige. 3

4 De 10 største kommunene/byene i landet inngår i et samarbeidsprosjekt med KS som sekretariat, det såkalte ASSS-nettverket. Fra dette nettverket foreligger flere rapporter som tilsier at Bergen ligger noenlunde på gjennomsnittet vedrørende utbygging av pleie og omsorgstjenester til de hjemmeboende pleie og omsorgstrengende. Det understrekes at dette gjelder alle hjemmetjenestene, f. eks omfatter disse hjemmetjenestene også hjemmehjelpsordningen eller praktisk bistand som i Bergen ytes av et eget kommunalt foretak, samt private tjenesteleverandører. Etter at «Agendarapporten» (2009) fortalte at hjemmesykepleien i Bergen synes «å smøre hjelpen tynt utover til brukerne i stedet for å yte mye hjelp til de som trengte det mest» har man forsøkt å innrette tjenesteprofilen etter dette, dvs. å differensiere tjenestene mer i tråd med behovet. I en rapport fra ASSS-nettverket (2011) sier KS bl.a.: «Bergen skrev i kommentarer på utfordringsnotat 2010 at kommunen ønsket å vri tildeling av hjemmetjenester slik at man i større grad tildeler tjenester til de brukere som har størst bistandsbehov. Som vi så ovenfor så synes det åpenbart at ressursene til gruppen 0-66 år har økt, og at økningen brukes til høyere utgifter pr. bruker. For brukere over 67 år synes ikke vridningen like tydelig i tjenesteprofilen, men grunnlagstallene viser også at andel brukere med omfattende bistandsbehov også øker blant de eldste hjemmetjenestemottakerne. Som et resultat av planlagt endring i tildelingspraksis har Bergen hatt en nedgang i andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester. På indikatoren andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester ligger Bergen omtrent som gjennomsnitt ASSS, og dette er en vesentlig nedgang fra Det er sannsynlig at endret tildelingspraksis i hovedsak innebærer at de minst hjelpe- Trengende ikke lenger mottar hjemmetjenester, og derved vil andel med omfattende bistandsbehov øke også blant hjemmetjenestemottakerne. Dette fremkommer i grunnlagstall fra Iplos, og underbygger altså at Bergen lykkes med å gjennomføre endringer som gir tjenester til de som behøver det mest» (ASSS-nettverket, Rapport 2011, side 69). I 2010 ble det også innført «fritt brukervalg» i hjemmesykepleien, der brukerne kan velge om de ønsker å få hjemmesykepleie utført av private organisasjoner eller fra kommunens eget personell. Ordningen gjelder så langt for 6 av 10 soner. Ifølge statistikken er det 165 brukere som pr. januar 2012 har valgt privat hjemmesykepleie. Dette utgjør 5.9 % av det totale brukertallet i de soner der fritt brukervalg er innført. Andelen varierer fra 2.9 % i sonen Sentrum (i Bergenhus) til 10.9 % i Åsane. Den samlede hjelpen (det totale timevolumet) som den private hjemmesykepleien yter, utgjør 7.8 % av det samlede timevolumet som hjemmesykepleien yter (både den private og den kommunale). Denne andelen varierer mye mellom sonene, og den høyeste andelen er Åsane, der nesten 15 % av timene nå utføres av private leverandører. Ifølge statistikken er det også en tendens til at de som har valgt privat har behov for mere tjenester enn andre. Det er lavere andel av brukere med inntil 5 timer hjelp pr. uke som har valgt privat hjemmesykepleie, mens det er en høyere andel brukere over 5 timer pr. uke som har valgt privat. 2. Organisering, styring og drift Bergen kommune har i perioden satt i verk en rekke tiltak for å få bedre styring og kontroll med denne tjenesten. Dette gjelder slike tiltak som etablering av egne resultatenheter i bydelene, innføring av målstyring i tjenesten, innføring av et skille mellom forvaltning og utførelse i pleie og omsorgstjenesten, der hjemmesykepleien er blitt en ren utførertjeneste, innføring av «aktivitetsbasert finansiering» som prinsipp for tildeling av budsjetter til hjem- 4

5 mesykepleien, innføring av tidsnormer for pleieoppdragene og etablering av hjemmesykepleien som egen fagetat i Som følge av at tonivåmodellen ble innført i Bergen kommune (etter ) ble hjemmesykepleien inndelt i resultatenheter i bydelene fra 1. mars Hjemmesykepleien i Bergen ble inndelt i 10 soner, der Bergenhus og Årstad bydeler har to soner hver. De øvrige bydelene har en hjemmesykepleiesone hver som samsvarer med bydelens grenser. Ifølge standardorganisasjonsplan inndeles hver sone i flere grupper med egne gruppeledere ble det iverksatt en ny organisasjonsendring innen helse og omsorgstjenestene i Bergen. Man innførte en etatsmodell. Dette betyr f.eks. at hjemmesykepleien nå er blitt etablert som en egen etat der man har innført et nytt administrativt ledd mellom enhetslederne og kommunaldirektør. Det er innført mål og resultatstyring den balanserte målstyringen i hjemmesykepleien. Dette betyr at det er et sett av mål som er felles for alle sonene i hjemmesykepleien i Bergen. I et «styringskort» er målene formulert. Vi kommer nærmere inn på målstyring og styringskortet i neste avsnitt. Brukere som trenger hjelp fra hjemmesykepleien retter sine søknader til forvaltningsenhetene, som saksbehandler og fatter vedtak. Vedtakene opplyser bl.a. hva brukerne skal få hjelp til. Forvaltningsenhetene bestiller så hjelp på vegne av brukerne til hjemmesykepleien. Samtidig vil budsjettet for hjemmesykepleien oppjusteres i samsvar med nye vedtak om hjelp til brukerne (jfr. den «aktivitetsbaserte finansieringen»). Det har i perioden 2005 til i dag blitt satt i verk en rekke tiltak for å gjøre driften av hjemmesykepleien mest mulig effektiv. Dette handler både om å effektivisere i måten man løser oppgavene på og hvor mye tid man trenger å bruke på hvert oppdrag og det handler om å sikre rett nivå på tjenestene og likeverdige tjenester for brukerne uavhengig av hvor man bor i Bergen. Inntrykket er at hjemmesykepleien i Bergen fremstår i dag som en effektiv og produktiv tjeneste for å yte konkrete pleieoppgaver for pleie og omsorgstrengende som bor hjemme og som i hovedsak trenger slike tjenester. Tjenesteytingen treffer best behovet til brukere med et grunnleggende fysisk/somatisk pleiebehov. Undersøkelser (omsorgsforskningen) kan tyde på at dette gjelder for % av brukerne og dette er tjenestemottakere som er mentalt klare og som trenger å få hjelp for sine fysiske/somatiske grunnleggende behov for å kunne klare å bo hjemme, dvs. hjelp til pleie, stell, medisiner, mat og drikke, m.v. 3. Mål og resultatstyring I styringskortet for hjemmesykepleien fremgår både visjoner og hovedmål for denne tjenesten. I styringskortet heter det at målet for hjemmesykepleien er: «Å gi tilbud til personer som er avhengige av hjelp i hjemmet for å få dekket grunnleggende behov, og som ikke selv kan oppsøke nødvendige helsetjenester». Videre heter det at hovedmålet er: «Å gjøre den enkelte i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig gjennom å bedre funksjonsevnen og forebygge videre helsesvikt». 5

6 Styringskortet er bygget på 4 perspektiver, der man har flere mål for hvert perspektiv. Disse perspektivene eller hovedsatsingsområdene omhandler brukere, tjenestene, personalet og økonomi (budsjett og regnskap). Måloppnåelsen eller resultatene fra målstyringsprosessen må fortløpende innrapporteres. Av sentrale og prioriterte mål i hjemmesykepleien nevnes å sørge for at brukerne sikres tilstrekkelig og god ernæring, at medisinhåndteringen er god og forsvarlig og at de aldersdemente får så gode tjenester som mulig. Når det gjelder de aldersdemente kreves at alle enhetslederne sørger for at alle resultatenhetene i hjemmesykepleien utarbeider en handlingsplan for hvordan hjemmesykepleien skal kunne gi best mulig hjelp til de aldersdemente og deres pårørende. Et trekk ved hjemmesykepleien som har vært problematisk for brukere og pårørende, er at hjemmesykepleien benytter mange forskjellige pleiere for å kunne yte de konkrete oppdragene til den enkelte bruker. Dette kjennetegnet ved hjemmesykepleien, at det kommer så mange forskjellige hjelpere i hjemmet for å løse oppdragene, har vel vært den enkeltfaktoren som har avstedkommet flest klager på tjenesteytingen i hjemmesykepleien. Problemet er at de som har det største behovet for hjelp blir særlig rammet av denne arbeidsmetoden. Dette er ikke bare et problem i Bergen, men er nok knyttet generelt til det å drive hjemmesykepleie til hjemmeboende pleie og omsorgstrengende i landet som helhet. I Bergen har man forsøkt å løse dette problemet nettopp gjennom målstyringssystemet. Herunder er alle soner i hjemmesykepleien nå (2012) utfordret på å lage handlingsplaner for å sikre færrest mulige pleiere i utførelsen av de konkrete oppdragene til brukerne. Noen mål har konsekvenser både for kvalitet på tjenestene og i forhold til personalet. Et slikt mål i målstyringssystemet er å få økt nærværsprosenten blant personalet eller redusert sykefraværet. Dette er et høyt prioritert mål i styringskortet. Ellers er sentrale mål i styringskortet å gjøre hjemmesykepleien mest mulig tilgjengelig for brukerne, og å høyne personellets faglige kompetanse for å gjøre tjenestene best mulig. 4. Brukere og tjenester I dette avsnittet skal vi presentere hjemmesykepleien gjennom statistiske uttrykk med vekt på brukere og tjenester. Først viser vi en tabell for hvor mye hjelp (omgjort til timer pr. uke) som brukerne mottar. Som vi ser av tabellen har hjemmesykepleien i overkant av 4000 brukere ved årsskiftet 2011/2012. Tabell Oversikt over hjemmesykepleietjenester (hjelpen uttrykt i timer pr. uke) fordelt på antall og andel brukere etter hvor mye hjelp man får (pr ) Omfang (timer) Årsverk (timer) Antall brukere Andel brukere (%) timer % timer % timer % timer % timer % timer % 35 timer og mer % Totalsum % 6

7 Nesten en tredjedel av brukerne får under en time hjelp pr. uke. Dette er i hovedsak brukere som får et tilsynsbesøk og/eller hjelp til å passe medisinene sine % av brukerne får hjelp mindre enn 5 timer pr. uke. Nærmere halvparten av brukerne får hjelp mellom 2 og 10 timer pr. uke % av brukerne får hjelp 5 timer eller mer pr. uke og 5.4 % av brukerne får hjelp 15 timer eller mer pr. uke. Det er kun 58 brukere i Bergen eller 1.4 % som får hjelp 35 timer eller mer pr. uke. Dette betyr at denne gruppen brukere de som får mest hjelp - får hjelp 5.8 timer eller mer pr. dag. Innledningsvis viste vi til diskusjonen om målsettingen å tilpasse hjelpen bedre i forhold til behovet hos brukerne, dvs. å prioritere slik at brukerne med det største og mest omfattende bistandsbehovet skal få mest hjelp. Statistikken synes å bekrefte at man fortsatt har en jobb å gjøre i forhold til denne målsettingen. Fortsatt synes det å være muligheter for å prioritere de med det største behovet for hjelp når hele 70.5 % av brukerne får hjelp mindre enn 5 timer pr. uke og at 29.5 % får hjelp mindre enn 1 time pr. uke, mens kun 221 brukere i Bergen eller 5.4 % av brukerne får 15 timer hjelp eller mer pr. uke. Når det gjelder hjelpeomfanget som hjemmesykepleien i Bergen gir til brukerne uttrykt som det gjennomsnittlige timetall pr. uke har vi nettopp fått de foreløpige tall for 2011 fra statistisk sentralbyrå. Disse viser hvor Bergen ligger an til sammenligning med andre store bykommuner. Tabell Hjemmesykepleie uttrykt i gjennomsnittlig timetall pr. uke for fem store bykommuner (2011) Bykommuner: Bergen Trondheim Stavanger Oslo Kristiansand Timer pr. uke: (gjennomsnitt) (Kilde: Foreløpige tall pr for driftsåret 2011 fra KOSTRA). Kommunene må hvert år innrapportere opplysninger om brukerne og tjenestene innenfor pleie- og omsorgstjenesten til statistisk sentralbyrå, den såkalte IPLOS-rapporteringen. I henhold til denne rapporteringen kan vi finne andre måter å inndele brukerne på etter hvor stort bistandsbehov brukerne har. F.eks har statistisk sentralbyrå fordelt alle brukerne i landet som mottok tjenester fra hjemmesykepleien inn i tre kategorier etter hvor stort bistandsbehov brukerne har. Gruppen med et avgrenset bistandsbehov utgjorde 48.0 % av brukerne, gruppen med et middels bistandsbehov 34.1 % og gruppen med et omfattende bistandsbehov utgjorde 7.3 % av brukerne i Her må vi skyte inn at inndelingen av brukere registrert etter hvor stort bistandsbehov man har oppsummeres, i dette tilfellet til i alt 89.4 % (og ikke 100 %) ettersom det ikke var opplyst hvilket bistandsbehov 10.6 % av brukerne hadde. Denne inndelingen i bistandsbehovet gir også en pekepinn på at hjemmesykepleien i Bergen fortsatt har noe å gå på før hjelpen er tilpasset bistandsbehovet slik at de med mest behov får mest hjelp. Vi har ellers opplysninger om alder og kjønn på brukerne i hjemmesykepleien. I tabellen (på neste side) viser vi en samlet oversikt over alder og kjønn på brukerne i hjemmesykepleien pr. mars Ved å redigere tabellen på en annen måte kan vi se at fortsatt er hjemmesykepleien i stor grad en «eldretjeneste» og en «kvinnetjeneste». Tjenestemottakerne over 66 år utgjør nesten 85 % av alle tjenestemottakerne i hjemmesykepleien i Bergen (84.4 %), mens kvinnene utgjør 7

8 nesten 2/3 av alle tjenestemottakerne (64.6 %). Brukerne under 18 år utgjør kun 11 barn eller 0.3 % av alle brukerne i hjemmesykepleien i mars Tabell Antall tjenestemottakere i hjemmesykepleien etter kjønn og alder pr. mars 2012 Aldersgruppe Menn Kvinner Begge Prosent 0-6 år % 7-17 år % år % år % år % år % år % år % år % 90 år og eldre % % 5. Brukerundersøkelse i hjemmesykepleien 2011 Hva mener så brukerne om tjenestene de mottar fra hjemmesykepleien i Bergen? Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i hjemmesykepleien høsten En tilsvarende bruker-undersøkelse ble gjennomført i I 2011 ble spørreskjemaer sendt ut til brukerne i hjemmesykepleien og brukere av private tjenester i en privat enhet. 418 brukere svarte, herav 36 brukere av private tjenester. I resultatet for hjemmesykepleien inngår også svarene fra brukere av den private tjenesten. Svarprosenten var på 39 %. Undersøkelsen prøver å måle hvor tilfreds brukerne er med tjenestene de mottar. Tilfredsheten rangeres i 4 alternativer fra 1-4, der 1 betyr minst tilfreds og 4 mest tilfreds. Spørreskjemaet er utarbeidet av KS og er felles for alle kommunene i landet. Dermed kan man sammenligne resultatene med de andre kommunene. Tilfredsheten måles på bakgrunn av 6 dimensjoner/områder. Det vil si at man spør om hvor fornøyd brukerne er med resultatet eller selve tjenestene de mottok, med muligheten til å påvirke tjenesteytingen, med selve behandlingen (fikk de en respektfull behandling), var tjenestene preget av pålitelighet og god kompetanse hos personellet, var man fornøyd med tilgjengeligheten av tjenestene, var man fornøyd med informasjonen man fikk av personalet og var brukerne tilfreds alt i alt eller generelt med hjemmesykepleien. I tabellen (på neste side) oppsummeres resultatet av brukerundersøkelsen i hjemmesykepleien. 8

9 Tabell Resultatet av en brukerundersøkelse i hjemmesykepleien i Bergen 2011 Dimensjon Bergen Snitt landet Beste praksis Dårligste praksis Resultatet for bruker Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Generelt Snitt totalt Brukerundersøkelsen tilsier at gjennomsnittet for svarene ligger på 3.1, litt under landsgjennomsnittet. Den beste kommunen hadde et gjennomsnitt på 3.8 som betyr at brukerne var svært fornøyd med tjenestene de mottok fra hjemmesykepleien. For øvrig var resultatet for Bergen helt det samme som for tilsvarende brukerundersøkelse i 2007 (3.1 i gjennomsnitt). For orden skyld nevnes at svarprosenten er relativt lav (39 %) for denne brukerundersøkelsen i likhet med de øvrige brukerundersøkelsene. 6. Tjenesteyting, faglig forsvarlighet og kvalitet I henhold til helsepersonelloven skal hjemmesykepleien yte «faglige forsvarlige tjenester». Vi har ikke gode data som kan fortelle oss direkte om hjemmesykepleiens tjenesteyting tilfredsstiller disse kravene. Men vi har noen rapporteringer og registreringer av data som indirekte kan vise til kvalitetsmessige vurderinger av tjenesteytingen. Vi antar det er en positiv sammenheng mellom kvalitet på tjenesteytingen og personellets fagkompetanse. Det har lenge vært et mål å redusere andelen av ufaglærte ansatte i hjemmesykepleien. Ved å bruke data fra lønnssystemet har vi kunnet få en oversikt over hvor stor andel av det totale antallet faste årsverk i hjemmesykepleien som er høyskoleutdannet, er faglært eller ufaglært i perioden Tabell Utdanningsnivået på personellet i hjemmesykepleien i perioden År Høyskoleutdanning Faglært Ufaglært % 41.8 % 16.8 % % 41.6 % 15.0 % % 44.2 % 11.9 % (Kilde: Bystyresak 306/11 Evaluering av aktivitetsbasert finansiering i Byrådsavdeling for helse og omsorg). Kvalitet i tjenesten og tilfredse ansatte er to forhold som trolig påvirker hverandre. De ansatte vil sannsynligvis oppfatte arbeidssituasjonen som mer positiv dersom de har opplevelsen av å levere gode tjenester til brukerne. Medarbeidertilfredshet kan derfor indikere noe om kvaliteten på tjenestene. 9

10 Fra styringskortet for hjemmesykepleien er det derfor hentet ut data om målt medarbeidertilfredshet i perioden Tallene baserer seg på en årlig undersøkelse om hvor de ansatte rangerer tilfredshet for ulike områder på en skala fra 1-6, og er sammenstilt i tabellen under: Tabell Undersøkelse om medarbeidertilfredshet i hjemmesykepleien i perioden År Gjennomsnittsresultat (for alle spm.) «Alt i alt, hvor fornøyd er du?» Svarprosent 63.0 % 61.9 % 58.5 % Tabellen indikerer at medarbeidertilfredsheten har vært relativt stabil i denne perioden. En tredje indikator for kvalitet på tjenestene kan være sykefraværet eller nærværet om man vil. Et høyt sykefravær vil klart føre til lavere kvalitet på tjenestene. Det er et viktig siktemål at tjenestene er påregnelig. Pleie og omsorgstrengende må kunne stole på at personellet i hjemmesykepleien kommer til avtalt tid for å hjelpe den enkelte med de konkrete oppgavene de ikke klarer å utføre selv. Et høyt sykefravær vil skape problemer for hjemmesykepleien å kunne tilfredsstille disse brukerbehovene. Fra styringskortet for hjemmesykepleien kan vi hente ut data om nærværsprosenten i hjemmesykepleien. I tabellen nedenfor viser vi nærværsprosenten i hjemmesykepleien i perioden Nærværsprosenten, dvs. hvor stor prosent av personellet er nærværende eller på jobb, er altså det motsatte av fraværsprosenten. Høyt nærvær betyr lavt fravær. Tabell Nærværet i hjemmesykepleien i perioden År Nærværsprosenten 88.4 % 88.2 % 88.7 % 88.1 % Nærværet i hjemmesykepleien synes å være rimelig stabilt i denne perioden. Det gjennomsnittlige sykefraværet var på 11.6 % i 4-årsperioden til tross for at det i hele denne tiden har vært jobbet med å få sykefraværet ned. I målstyringssystemet har dette vært et av de viktigste målene i hjemmesykepleien. Enhetene har blitt avkrevd årlige handlingsplaner (en oversikt over tiltak) for å redusere sykefraværet i hjemmesykepleien. 7. Andre viktige tjenester for pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem I en helhetlig tjeneste for hjemmeboende pleie og omsorgstrengende inngår mange tiltak og tjenester både innenfor og utenfor hjemmesykepleien sitt ansvarsområde. Dette gjelder hjemmehjelp (praktisk bistand) som er organisert utenfor hjemmesykepleien sitt ansvarsområde og bl.a. brukerstyrt personlig assistent, trygghetsalarmer, dagtilbud, støttekontakt, omsorgslønn, hukommelsesteamene for aldersdemente og natt-tjenesten, som hjemmesykepleien har ansvaret for. Vi skal se litt nærmere på noen av disse tjenestene. Hjemmehjelp eller praktisk bistand: En svært viktig tjeneste for at hjemmeboende pleie og omsorgstrengende skal kunne bo lengst mulig hjemme i tillegg til hjemmesykepleie, er en god hjemmehjelpsordning eller praktisk 10

11 bistand i hjemmet. Fra 2005 er denne tjenesten skilt ut fra resten av den åpne omsorgen og leveres i dag av Bergen hjemmetjenester KF og syv private leverandører. Brukerstyrt personlig assistent: Denne ordningen er primært for funksjonshemmede med et betydelig hjelpebehov og som selv kan være arbeidsledere for hjelperne. Noen av disse brukerne får i tillegg vanlig hjemmesykepleie. Kommunen kan stå som arbeidsgiver og tilrettelegger. En stor aktør innen denne tjenesten har vært organisasjonen Uloba. Fra 1. juni 2012 vil også andre organisasjoner som er funnet kvalifisert av kommunen kunne delta i gjennomføringen av denne ordningen, dvs. å stå som arbeidsgiver for ansatte hjelpere. Trygghetsalarmer: Når det gjelder trygghetsalarmer, har Bergen kommune nå ca trygghetsalarmer. Alle meldinger går i dag til den kommunale legevaktsentralen ved Bergen legevakt. Utrykninger og besøk som følge av utløste alarmer gjennomføres av hjemmesykepleien. Ifølge planen vil det tekniske utstyret til disse tjenestene bli skiftet ut i løpet av Natt-tjeneste: Hver sone i hjemmesykepleien har en egen natt-tjeneste. Dette betyr at hjemmesykepleien gir tjenester fordelt over hele døgnet. Ifølge planen vurderes det nå om dagens organisering av natt-tjenesten med en egen tjeneste for hver sone er den mest hensiktsmessige måten å organisere denne tjenesten på. Dagsenter/dagtilbud: I hver sone/bydel er det også dagtilbud/dagsentre for pleie og omsorgstrengende som bor i egne hjem. Hukommelsesteamene for aldersdemente: Hjemmesykepleien har ansvaret for å organisere demens- eller hukommelsesteamene. Hver sone har et eget team som har oppgaver knyttet til diagnostisering av pasienter og veiledning av pårørende og ansatte. Teamene er tverrfaglig sammensatt. 8. Budsjett og regnskap Hjemmesykepleien er blitt en stor virksomhet når denne måles i økonomiske størrelser. I tabellen nedenfor vises regnskapet i netto driftsutgifter for hjemmesykepleie i perioden Tabell Totale (netto) driftsutgifter for hjemmesykepleie i perioden År Regnskap (netto) Kommunale tjenester Private tjenester Det understrekes at dette gjelder de totale utgiftene for den direkte tjenesteproduksjonen utført av personellet i den kommunale og private hjemmesykepleien. I 2011 utgjorde hjemmesykepleie utført av kommunens eget personell 95.1 % av de totale utgiftene til disse tjenestene, mens den private hjemmesykepleien utgjorde 4.9 % av de samlede utgiftene. 11

12 Tabell Totale (netto) driftsutgifter for alle tjenestene i hjemmesykepleien i perioden År Hjemmesykepleie Andre tjenester Regnskap totalt Som vi ser av tabellen ovenfor ble de totale driftsutgiftene for hjemmesykepleien på ca mill kr. i Utgiftene til direkte hjemmesykepleie utgjorde 79.7 % av de totale utgiftene i hjemmesykepleien (2011). Når det gjelder økonomistyringen i hjemmesykepleien er denne sterkt forbedret i de siste årene. I forhold til de årlige budsjettene, var det et betydelig merforbruk i 2008 og 2009 som nesten ble eliminert i 2010 og som resulterte i at regnskapet for 2011 ble gjort opp med et mindre forbruk (i forhold til budsjettet). Denne forbedringen av økonomistyringen skyldes nok i stor grad innføringen av den aktivitetsbaserte finansieringen av budsjettene for hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien er fra finansiert gjennom en modell for aktivitetsbasert finansiering (ABF). Aktivitetsbasert finansiering er en budsjettfordelingsmodell som kan benyttes på tjenesteområder med bestiller-utfører organisering. Det sentrale innholdet i en ABF-modell er at utførerenhetene finansierer sine utgifter ved at de får betaling for omfanget av tjenester (aktiviteter) de utfører. Dette i motsetning til en forbruksbasert eller kriteriebasert rammefinansiering, hvor hver enkelt utførerenhet tildeles et fast beløp pr. år til dekning av sine utgifter. Dette betyr at forvaltningsetaten fortløpende (månedlig) overfører betaling til hjemmesykepleien for de oppdragene forvaltningsenhetene har fattet vedtak om, og som hjemmesykepleien skal utføre. Den delen av hjemmesykepleiens virksomhet som ikke er omfattet av individuelle vedtak til den enkelte bruker, blir rammefinansiert på vanlig måte. 9. Status og utfordringer fremover I denne saken har vi i hovedsak rettet oppmerksomheten mot den direkte utøvende hjemmesykepleie som ytes til hjemmeboende pleie og omsorgstrengende som bor i Bergen. Hjemmesykepleien i Bergen har også ansvaret for en rekke andre tjenester (dagsenter, alarmtelefon, brukerstyrt personlig assistent m.v.) som også er viktige for pleie og omsorgstrengende som bor i egne hjem. Inntrykket er at hjemmesykepleien i Bergen fremstår i dag som en effektiv tjeneste for å yte konkrete pleieoppgaver for pleie og omsorgstrengende som bor hjemme og som i hovedsak trenger slike tjenester. Disse tjenestene er best tilpasset brukere med et grunnleggende fysisk/somatisk behov, er mentalt klare og som trenger hjelp for å kunne klare å bo hjemme, dvs. hjelp til pleie, stell, hygiene, medisiner, mat og drikke, m.v. Tjenestene er i dag både standardisert og normert slik at oppgavene løses effektivt og i samsvar med faglig forsvarlige normer. Kommunen synes også å ha fått kontroll over driftsutgiftene i hjemmesykepleien. Men hjemmesykepleien er en sårbar tjeneste. F. eks har det periodevis vært høye sykefravær i enkelte soner. Å redusere sykefraværet er et av de viktigste mål som hjemmesykepleien 12

13 jobber for å realisere. Å øke personellets nærvær er trolig det viktigste tiltak for å høyne kvaliteten på tjenestene. Derfor må man fortsatt jobbe med dette målet for øyet. Dersom vi nå forlater nåværende situasjon og ser fremover, er det en rekke utfordringer når det gjelder å utvikle de hjemmebaserte tjenestene slik at de blir best mulig i stand til å oppfylle målet om at de pleie og omsorgstrengende skal kunne bo lengst mulig i sine hjem. Det synes å være to store utfordringer fremover. Det ene er å organisere tjenestene slik at tjenestene blir mer helhetlig enn i dag. Dette er svært viktig for alle brukere som har sammensatte lidelser. Målet må være at brukere med et omfattende behov for hjelp må oppleve at tjenestene er samordnet, er helhetlig. Den andre store utfordringen er at tjenestene må tilpasset bedre det individuelle behovet til den enkelte bruker og deres pårørende. Brukerne og deres pårørende er svært forskjellige. Derfor må tjenestene tilpasses bedre den enkeltes behov. Følgelig må også tjenestespekteret i åpen omsorg gjøres bredere. «Hagen-utvalget» utredet i 2011 hvordan de hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenestene må utvikles i fremtiden for at de både skal bli økonomisk bærekraftig og kunne møte den store etterspørselen av pleie- og omsorgstjenester bl.a. som følge av den sterke veksten i eldrebefolkningen etter 2020 (NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg). Budskapet fra «Hagenutvalget» er at kommunene må bruke denne tiden frem til 2020 til å omstille hele den kommunale omsorgstjenesten slik at den i 2020 er fullstendig kunnskapsbasert. Man må altså utvikle tjenestene, prøve ut nye løsninger, forske og utvikle slik at tjenestene blir mest mulig tilpasset behovet til brukerne. Særlig de hjemmebaserte tjenestene til pleie og omsorgstrengende må det jobbes med. I den forbindelse tar man utgangspunkt i de mange undersøkelser (bl.a. fra Statens helsetilsyn) som forteller at hjemmesykepleien i landet ikke klarer å tilfredsstille de psykososiale behovene til de pleie og omsorgstrengende. Derfor må pleie og omsorgstjenesten innrettet til pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem utvikles både i form og innhold og utvikle et langt mer varierende tilbud enn i dagens hjemmesykepleie. Man må ta utgangspunkt i de ulike brukerbehovene og utvikle forskjellige tjenester i tråd med disse. Hvis «Hagenutvalget» får det som de ønsker, vil staten bevilge en milliard kr. til kommunene for innovasjon og forskning på de kommunale omsorgstjenestene gjennom en opptrappingsplan frem til Helse- og omsorgsdepartementet, KS, flere yrkesorganisasjoner og frivillige organisasjoner har i april 2012 utviklet åtte prinsipper for gode omsorgstjenester. I oversendelsesbrevet til kommunene heter det bl.a.: «Vårt mål er at den enkelte bruker skal sikres omsorgstjenester av god kvalitet. Hva vi opplever som kvalitet vil variere fra menneske til menneske, og er avhengig av personlige verdier og erfaringer. Det er derfor viktig at den enkeltes ønsker og behov legges til grunn når tjenestene utformes. Gode omsorgstjenester må skapes hver dag, i hvert møte mellom bruker og ansatt. Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess, som krever møteplasser og verktøy for refleksjon, samt mot og engasjement fra ledere og ansatte» De åtte prinsippene for gode omsorgstjenester som skal gjelde både i og utenfor institusjon er at omsorgstjenestene skal bygge på et helhetlig menneskesyn, er basert på medbestemmelse, respekt og verdighet, er tilpasset brukernes individuelle behov, viser respekt og omsorg for pårørende, består av kompetente ledere og ansatte, vektlegger helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak, er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og helhetlige tjenester og er lærende, innovativ og nyskapende. Når det gjelder utfordringene knyttet til dagens situasjon gjelder dette å følge opp videre de mål og tiltak som man jobber med i tilknytning til målstyringsprosessen. Dette gjelder å 13

14 arbeide videre for å gjøre tjenestene bedre for de hjemmeboende aldersdemente, sette i verk tiltak for å høyne kompetansen blant personellet, sikre at tjenestene blir mest mulig tilgjengelig for brukerne og sørge for at det blir så få pleiere som mulig pr. bruker i hjemmesykepleien. Sammenfatningsvis synes hjemmesykepleien i dag å fremstå som en meget effektiv og produktiv tjeneste for å yte konkrete pleietjenester for pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem. Tjenestene er best tilpasset brukere som trenger hjelp for å dekke et grunnleggende fysisk/somatisk behov, er mentalt klare og som trenger hjelp for å kunne klare å bo hjemme, dvs. hjelp til pleie, stell, hygiene, medisiner, ernæring, m.v. Tjenestene er normert og standardisert slik at oppgavene løses effektivt og i samsvar med faglig forsvarlige normer. Bergen kommune synes også å ha fått kontroll over de økonomiske driftsutgiftene i hjemmesykepleien. Fritt brukervalg er innført i 6 av 10 soner/bydeler. Siktemålet er fortsatt at ordningen skal innføres for hele kommunen. I den fremtidige utviklingen av en god pleie og omsorgstjeneste for pleie og omsorgstrengende som bor i egne hjem, må målet være å gjøre tjenestene mer helhetlig og samordnet, man må satse på et bredere tjenestespekter i åpen omsorg og tjenestene må tilpasses behovene til brukerne og deres pårørende for at de skal kunne bo lengst mulig hjemme. I den nærmeste fremtid må det arbeides videre med å gjøre tjenestene til de hjemmeboende aldersdemente bedre tilpasset deres særlige behov, fortsette arbeidet med å høyne kompetansen blant personellet, sikre at tjenestene blir mest mulig tilgjengelig for brukerne og sikre at brukerne og deres pårørende får færrest mulig pleiere å forholde seg til. Forslag til vedtak: 1. Bystyret tar saken om «Hjemmesykepleien i Bergen status 2012» til orientering. 2. Bystyret ber byrådet å arbeide videre med følgende mål og tiltak: a) Å gjøre hjemmesykepleien mest mulig tilgjengelig for brukerne b) Å fortsette kompetanseutbyggingen i hjemmesykepleien c) Å sikre at brukerne blir betjent av så få pleiere pr. bruker som mulig d) Å gjøre tjenestene til de hjemmeboende aldersdemente og deres pårørende bedre tilpasset deres særlige behov 14