Byrådssak 233/14. Statusrapport for hjemmesykepleien i Bergen 2013 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 233/14 Statusrapport for hjemmesykepleien i Bergen 2013 IHLA ESARK Hva saken gjelder: I saken presenteres status for hjemmesykepleiens arbeid i Bergen ved utgangen av Saken baserer seg på informasjon fra fagsystemet Profil, KOSTRA og intern rapportering i Statusrapporten er inndelt i 4 hoveddeler. I første del beskrives sentrale trekk ved organisering, styring og drift av tjenesten, inkl. ulike tjenestetyper i omsorgstrappen som denne virksomheten har ansvar for. I andre del gjennomgås tjenesteomfang og utviklingstrekk og det sammenlignes med andre større kommuner. I tredje del redegjøres det for målene i styringskort for hjemmesykepleien i I fjerde del gis et kort sammendrag av sentrale utviklingstrekk for hjemmesykepleien. Det overordnete målet for hjemmesykepleien er å yte og utvikle gode tjenester slik at pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem kan få bo hjemme så lenge som mulig. Det forutsetter fokus på brukermedvirkning, der trygghet, forutsigbarhet, kontinuitet og tilgjengelighet er viktige faktorer. Hjemmesykepleiens arbeid i 2013 viser særlig gode resultater i forhold til mål om tilgjengelighet og andel ansatte med fagkompetanse. Arbeidet med å redusere antall hjelpere hos brukere med behov for omfattende bistand har også fortsatt. Økning i antall brukere av hjemmesykepleien, og antall tildelte timer, fortsatte i Økning i timetall er fortsatt så stor at den innebærer at det tildeles mer hjelp pr bruker. Samtidig avtar andelen brukere med mindre omfattende bistand, mens brukere med middels omfattende bistand øker. Dette er i tråd med en ønsket utvikling, der brukere med størst behov for bistand fra hjemmesykepleien skal prioriteres. Rapporten for 2013 viser at Bergen kommune arbeider kontinuerlig for å sikre og forbedre kvaliteten i tjenesten. Det gjøres blant annet et systematisk arbeid for å styrke kompetansen hos de ansatte, gjennom deltakelse i ulike program for videre- og tilleggsutdanning. I tillegg er det et kontinuerlig fokus på å forbedre rutiner, blant annet rutinene knyttet til avvikshåndtering. Det har også vært arbeidet spesielt med tiltak innen legemiddelhåndtering (multidose), ernæring, tannhelse og særlige tiltak til personer med demens. På områdene med god måloppnåelse er det grunn til å vurdere ambisjonsnivået, eller om målene evt. skal erstattes med nye mål. Det vil bidra til en stadig forbedring av tjenestekvaliteten. I tråd med byrådets målsetting om alternative boformer til sykehjem og aldershjem, er det av større tiltak gjort et betydelig arbeid med omstilling av omsorgsboliger til Omsorg Pluss. I løpet av 2012/2013 er til sammen 138 boliger omstilt. Dette skal være et viktig tilbud til personer med store og sammensatte hjelpebehov, som kan ha nytte og glede av å opprettholde et selvstendig sosialt liv i fellesskap med andre og i trygge omgivelser med heldøgns pleie. Videre fortsetter arbeidet fra 2012 med anskaffelse av ny alarmløsning. Formålet er å sikre brukerne en høyere grad av trygghet både i og utenfor egen bolig, og ivareta kommunens fremtidige behov for alarmløsninger innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Andre større tiltak og arbeid som må nevnes, er utprøving av alternative arbeidstidsordninger, samt oppstarten av et tverrfaglig arbeid knyttet til «hjelp til selvhjelp-hverdagsrehabilitering». Til sammen skal tiltakene og arbeidene bidra til at flere brukere får anledning til å bo lenger hjemme. 1

2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for bystyret med hjemmel i byrådets fullmakter 2.7 pkt. a) og c): Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet og c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusrapport for hjemmesykepleien i Bergen kommune 2013 til orientering. Dato: 12. august 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 2

3 1.0 Organisering, styring og drift 1.1 Bakgrunn Hjemmesykepleien i Bergen kommune har ansvar for å gi døgnkontinuerlige tjenester til hjemmeboende som har behov for hjelp pga. sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Målet er å forebygge sykdom og funksjonssvikt, slik at bruker skal klare seg selv i størst mulig grad. Et vesentlig prinsipp er at den enkeltes mestringsevne skal styrkes ved at det arbeides etter «hjelp til selvhjelp»-prinsippet. I tillegg har hjemmesykepleien ansvar for en rekke andre tjenester som skal bidra til å opprettholde et selvstendig liv i fellesskap med andre, jfr del Organisering og drift Hjemmesykepleien er organisert i 10 hjemmesykepleiesoner (resultatenheter) underlagt Etat for hjemmebaserte tjenester i Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO). I tillegg til sonene, har etaten ansvar for Hjelpemiddelhuset som låner ut korttidshjelpemidler og distribuerer hjelpemiddel for Hjelpemiddelsentralen og fom. 1.januar 2014 fikk etaten også ansvar for Bergen Hjemmetjeneste KF. Hjemmesykepleien hadde pr ca.4340 brukere og antall ansatte tilsvarende 1010, hvorav 958 årsverk er knyttet til direkte pleie. Regnskapet for 2013 viser at etaten hadde en netto utgift på 793,1 mill.kr. I forhold til budsjettet var det en merutgift på 7,9 mill. kr. Resultatenhetene (sonene) er det utøvende leddet i hjemmesykepleien og har ansvar for den daglige driften av tjenestene. Etat for hjemmesykepleie har ansvar for å følge opp enhetenes håndtering av fag, økonomi, personal og administrasjon. Etaten har videre ansvar for å sikre at tjenestene gis i henhold til gjeldende lov og forskrifter, retningslinjer fra byrådsavdelingen og økonomiske rammer. Bergen kommune har fritt brukervalg i hjemmesykepleien. Det innebærer at brukerne kan velge om tjenesten skal tildeles av kommunen eller en privat leverandør som har avtale om å levere hjemmesykepleietjenester. Brukervalget gjelder for tjenester på dag og kveld. Tjenestene som hjemmesykepleien gir er tildelt av forvaltningssonene i Etat for forvaltning. Forvaltningssonene vurderer søknad fra bruker og fatter vedtak om hva søker skal få hjelp til. Budsjettet for hjemmesykepleien justeres i tråd med vedtakene («aktivitetsbasert finansiering», jf. bystyresak 306/11). Hjemmesykepleien har sammen med forvaltningstjenesten ansvar for å følge med på om brukerens behov endrer seg, og søke å legge til rette for ulike tiltak som skal dekke behovet hos bruker. 1.3 Ansvarsområder Hjemmesykepleien har også ansvar for å organisere og drifte flere ulike tjenester som dagsenter for hjemmeboende eldre, trygghetsalarmer, omsorgsboliger inkludert OmsorgPluss og ordninger med brukerstyrt personlig assistanse for brukere som velger kommunal leverandør. For en nærmere gjennomgang av de ulike tjenestene, se del Styring Overordnede føringer De faglige og juridiske rammene for driften av hjemmesykepleien er gitt i flere lover og forskrifter, som blant annet lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov om helsepersonell, lov om pasientrettigheter, forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting og forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten m.fl. 3

4 I tillegg til de lovpålagte føringene for tjenestene, angir kommunalt plangrunnlag, som for eksempel Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgstjenestene, Bystyresak 221/10 Tiltak for demente-rullering av plangrunnlag, Bystyresak 73/09 Fritt brukervalg av hjemmesykepleie, Bystyresak 110/13 Strategi for bruk av velferdsteknologi viktige rammer for utformingen og utviklingen av tjenestene. Balansert målstyring og styringskortet Byrådsavdelingen, Etat for hjemmesykepleie og resultatenhetene anvender Balansert målstyring (BMS) for kvalitetsarbeid og styring av tjenestene. Målet med BMS er å omsette byrådsavdelingens overordnede strategier til konkret handling ute i tjenestene, og måle resultater av dette. BMS synliggjør virksomhetenes visjoner, mål og resultat på de respektive områdene Bruker, Arbeidsprosesser, Økonomi og Medarbeider. Målene fastsettes for et år i gangen. Mål og grad av måloppnåelse skal formidles regelmessig til de ansatte, og den enkelte enhet skal fokusere på de områdene hvor det er potensial for forbedring. For å forenkle rapporteringen av måloppnåelse benytter kommunen styringskortet, hvor enhetene og etatene rapporterer på målene via indikatorer. Noen av styringsindikatorene gjelder hele Bergen kommune. Dette er økonomistyring, internkontroll, nærvær/sykefravær og medarbeider-kartlegging. I tillegg definerer byrådsavdelingen etatsspesifikke mål og indikatorer for et år om gangen. For en nærmere gjennomgang av målene og resultatene i styringskortet for 2013, se del 3. Oppdragsnotat I tillegg til styringskortet utformer byrådsavdelingen hvert år et oppdragsnotat til etatene. Notatet presiserer de budsjettmessige rammene for etaten og tjenesten. Videre utdyper notatet forventningene til hvert av de strategiske målene i styringskortet for hjemmesykepleien. Andre føringer Det blir også etter behov foretatt gjennomgang og evaluering av deler av hjemmesykepleiens tjenester. Dette arbeidet kan resultere i at byrådsavdelingen ber etaten om å iverksette ulike tiltak. Eksempel er gjennomgang av dagtilbud til hjemmeboende eldre, evaluering av ordningen med HUK-team og oppgradering av omsorgsboliger til OmsorgPluss. I tillegg utformer og reviderer Byrådsavdelingen en rekke sentrale prosedyrer (retningslinjer) for tjenesteutøvelsen. 2.0 Oversikt over brukere og tjenester 2.1 Omfang hjemmesykepleie i Bergen kommune Hjemmesykepleie er et tilbud til personer som på grunn av sykdom og/eller funksjonsnedsettelse ikke selv kan oppsøke helsehjelp, og som er avhengig av at denne hjelpen gis i eget hjem. Dette kan være hjelp til personlig hygiene, måltider, medisiner og andre sykepleiefaglige prosedyrer. Målet er at god tilrettelegging i hjemmet skal bidra til at bruker skal kunne klare seg selv i størst mulig grad. Antall tildelte timer i hjemmesykepleien 4

5 Tabell 1: Antall brukere og timer hjemmesykepleie, fordelt på kommunal og privat leverandør (kilde: årsmelding 2013): Hjemmesykepleie Endring % 2013 Endring % Antall brukere totalt % % Antall brukere med privat hjemmesykepleie % % Antall timer hjelp totalt i desember % % Antall timer med privat hjemmesykepleie i desember % % Antall timer / pr. bruker / mnd. for alle brukere 21,6 23,5 9 % 23,7 1 % Tabell 1 viser en svak, men jevn økning i antall brukere av hjemmesykepleie i desember måned. Når det gjelder antall timer, var det en økning på 3 % i Antall timer pr. bruker ligger stabil på ca 23,6 timer samme måned. Tabell 2: Antall timer hjemmesykepleie, samlet for årene 2011, 2012 og 2013 ( kilde:finansieringsrapport) En oversikt fra året som helhet nyanserer samtidig bildet av endringene i antall tildelte timer fra vist i tabell 1. Mens punktmålingen i desember viser en relativt svak økning i tildelte timer fra (3 %) sammenliknet med perioden (13%), viser årsoversikten i tabell 2 en økning på henholdsvis 4,9% ( ) mot 5,9 % ( ). Økningen i timetall er likevel så stor at den innebærer at det tildeles mer hjelp pr bruker, jf. figur 1 under 1 Inkluderer også grunnlagsdata for hjemmesykepleie til psykisk syke i motsetning til grunnlagsdata i tabell 2 og figur 1 5

6 Figur 1: Utvikling i antall timer og brukere med hjemmesykepleie siste tre år: 23 Fordeling av tildelte timer i hjemmesykepleien på timekategorier og brukere Under beskrives fordeling og endring i antall timer (tabell 3 og søylediagram figur 2) og brukere fordelt på ulike timekategorier pr uke (figur 3). Da tallene er hentet kun fra desember, må fordelingene ses som indikasjoner på fordelinger og endringer, og ikke som uttrykk for eksakt status gjennom året som helhet. Tabell 3: Oversikt over hvordan timene til hjemmesykepleien fordeler seg på timekategorier og antall brukere i desember 2012 og 2013 (kilde: Finansieringsrapporten) Tabell 3 viser at antallet brukere økte i alle timekategorier unntatt de med mest og minst hjelp. Antallet brukere med 10-14,9 timer i uken økte mest, med 27 %. Endringene i antall illustreres også av søylediagram i figur 2. 2 Nedgangen i antall brukere i figur 1 siste halvår 2012, skyldtes overgang av brukere fra Etat for hjemmesykepleie til Etat for psykisk helse og rustjenester. Jfr. tabell 1 har det altså i realiteten vært en svak økning i antall brukere fra Datagrunnlaget hentet fra tabell 2 6

7 Figur 2: Fordeling av brukere med hjemmesykepleie etter omfang (kategori) desember 2013 (kilde: finansieringsrapporten) Figur 3: Figuren under viser fordeling av brukere og samlet timevolum gruppert i forhold hvor mange timer hjelp pr uke brukerne får desember 2013 Figur 3 gir en oversikt over hvordan timene som ble gitt av hjemmesykepleien i desember 2013 fordelte seg på ulike timekategorier og antallet brukere. Ut fra figuren ser vi f.eks. at 19 % av brukerne får under 1 time pr uke, mens det utgjør bare 1 % av det samlede antall timer. Samtidig utgjør kostnader knyttet til administrasjon og logistikk (transport) en forholdsvis stor kostnad til denne gruppen i forhold til omfang på tildelt hjelp. På den annen siden er det bare 2 % av brukerne som får 35 timer eller mer pr uke, men det utgjør nesten 19 % av det samlede antall timer. 7

8 Figur 3 viser også at hoveddelen (87 %) av brukerne i hjemmesykepleien i desember 2013 fikk under 10 timer hjemmesykepleie pr. uke. Denne gruppen utgjør samtidig kun 47 % av det totale antallet tildelte timer samme måned. Fordeling av timer tildelt av hjemmesykepleien på alder Tabell 4: Antall tjenestemottakere fordelt på aldersgrupper mars mnd og 2013.(Kilde: Profil 4 ) Aldersgruppe Antall brukere Endring i prosent til år år år år år år og eldre Totalt: Tabell 4 viser at antall brukere holder seg noenlunde stabilt og i tråd med tabell 1. 5 Endringene innenfor hver av alderskategoriene holder seg også stabilt, med noe endring i de laveste aldersgruppene. 2.2 Oversikt over omfang i kommunen sammenlignet med 5 andre norske byer-kostra Bergen kommune deltar i et nettverk av de 10 største kommunene i landet. KS er nettverkets sekretariat og hovedfokus for arbeidet er analyse av utvikling, økonomi og styringsdata på et aggregert nivå, såkalte KOSTRA-tall. Aktivitetsrapportene fra arbeidet skal presentere situasjonene i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon av god kvalitet. Det er pr dags dato ikke utviklet en egen tjenesteprofil for tjenesten hjemmesykepleie, så det er begrenset grunnlag for å sammenlikne utvikling i hjemmesykepleietjenesten med tjenesten i de andre kommunene. Det er imidlertid grunn til å anta at de fleste brukerne over 80 år som får hjemmebaserte tjenester, får disse tjenestene fra hjemmesykepleien (+ hjemmehjelp). Med denne begrensning kan sammenligninger om bl.a. dekningsgrader i Bergen kommune med andre norske kommuner gi noe informasjon om nivå på deler av tjenesten. Med nevnte forbehold, sammenliknes foreløpige KOSTRA-tall for 2013 når det gjelder dekningsgrad: Dekningsgrader Tabell 5: Antall mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere 80 år og over Bergen Berge n Oslo Trondhei m Stavange r Tabell 5 viser antall brukere/pr 1000 innbyggere over 80 år som får tjenester i hjemmet, og en fortsatt nedgang i antallet i forhold til foregående år. Ellers viser sammenligning med utvalgte byer at 4 Kilde: Profil; Tjenesterapporter; Aktive tjenester(hsy) pr 1.mars Grunnlagsdata er noe forskjellig i tabell 1 og tabell, derav ikke identiske tall. Det er flere tjenester med i tabell1 (HSY til psykisk syke og PBP) 8

9 dekningsgraden for hjemmesykepleie/hjemmetjenester til gruppen 80 + i Bergen er på nivå med Oslo, men høyere enn Trondhjem og Stavanger. Tabell 6: % -andel beboere i bolig til pleie og omsorgsformål 80 år og over Bergen Bergen Oslo Trondheim Stavanger ,1 34,8 34,8 29,8 9,3 14,9 Tabell 6 viser en stabil situasjon i andelen beboere over 80 år som bor i kommunens omsorgsboliger. Til tross for en svak nedgang i dekningsgrad i Bergen fra 2011, ligger Bergen høyest av storbyene, spesielt sammenlignet med Trondhjem og Stavanger med en dekningsgrad på 9,3 og 14,9. Tabell 7: % -andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Bergen Bergen Oslo Trondheim Stavanger ,9 0,8 1,1 Tabell 7 viser at en stabil andel av kommunens innbyggere over 80 år bor i bolig med heldøgns bemanning. Tabellen viser også at Bergen har en dekningsgrad på nivå med de andre storbyene. Prioritering Tabell 8: %-andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 6 Bergen Bergen Oslo Trondheim Stavanger ,5 7,5 7,3 8,4 8,8 8,1 12,3 4,9 Tabell 8 viser at Bergen kommune har en jevnt økende andel brukere over 80 år med omfattende hjelpebehov jfr registrering i Iplos (se fotnote 2). Tabellen viser i tillegg at det er en relativt stor variasjon mellom byene. Dette kan skyldes reelle forskjeller i andelen 80+-åringer med omfattende bistandsbehov. Variasjonene kan imidlertid også skyldes svakheter i registreringen, som for eksempel forskjeller mellom kommunene med hensyn til hva som registreres i kategorien «hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov». Tabell 9: Gjennomsnitt av antall hjemmesykepleie-timer pr bruker pr uke Bykommuner Bergen Oslo Trondheim Stavanger Timer pr uke (gj.snitt) 4,7 4, ,4 1,6 5 4,9 Dette er den eneste Kostra tabellen som viser utelukkende tjenesten hjemmesykepleie. Sammenlignet med andre storkommuner ligger Bergen godt over Oslo og Trondheim når det gjelder gjennomsnittlig antall hjemmesykepleietimer per bruker per uke, men rett under Stavanger som har et snitt på 4,9 timer/bruker/uke. 6 Bistandsbehovet til alle som får pleie- og omsorgstjenester fremkommer gjennom registrering av behov på 17 forskjellige variabler i Iplosregisteret. Registreringene sammenfattes i et samlet uttrykk for bistandsbehov jf. kategoriene «Noe/avgrenset bistandsbehov», «Middels til stort bistandsbehov» og «Omfattende bistandsbehov» (jf. Helsedirektoratet, Rapport IS 1831). 9

10 2.3 Andre tjenester for brukere i Hjemmesykepleien I en helhetlig tjeneste for hjemmeboende pleie og omsorgstrengende inngår mange tiltak og tjenester i tillegg til tjenesten hjemmesykepleie, og som ligger under hjemmesykepleien sitt ansvarsområde. De viktigste av disse tjenestene er følgende: Dagsenter Målgruppen for dagsentrene er eldre med eller uten en demenssykdom, der brukerne har behov for et sosialt og aktivt tilbud på dagtid. I tillegg er det to Inn på tunet tiltak, som er aktivitetstilbud på gårdsbruk, særlig tilrettelagt for yngre personer med demens. Kommunen hadde pr. desember 2013 totalt 23 dagsentre og 2 «Inn på tunet» tiltak, med totalt 332 plasser*. Etat for hjemmesykepleie er ansvarlig for driften ved 6 av sentrene, der 4 av disse er tilbud til personer med demenssykdom. Hjemmesykepleien har også ansvar for å sikre kvalitet og faglig veiledning ved «Inn på tunet» tiltakene. Tabell 10: Antall dagsenterplasser drevet av Hjemmesykepleien pr Plasser for demente Øvrige plasser SUM: *Antall plasser er beregnet ut fra et gjennomsnitt på 5 dager pr uke. Det ble både i 2012 og 2013 søkt om tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for etablering av dagsenterplasser for personer med demens. Søknadene ble innvilget, og antall dagsenterplasser har økt i tråd med tilskuddene med 8 plasser. Omstilling av driften ved Solheim alderspensjonat har imidlertid ført til en reduksjon på 2 plasser, så den totale økningen er på 6 dagsenterplasser (som vist i tabell 10) til personer med demens. Dagsentertilbudet ble gjennomgått i Det har vært arbeidet med flere tiltak for å effektivisere drift og transport, samt øke beleggsprosent. Beleggsprosenten pr var på 67,3 %. Hukommelsesteam Etat for hjemmesykepleie har også ansvaret for driften og koordineringen av Hukommelsesteam (HUK - team). HUK teamene er et tverrfaglig lavterskeltilbud for personer hvor det er mistanke om demens, og personen bor i eget hjem. Hensikten med teamene er at de i samarbeid med fastlegene skal delta i utredning av personer med mistanke om demens, gi informasjon og veiledning til pasienter og pårørende i utredningsfasen, komme med forslag til tiltak, samt gi råd og veiledning til personalet som gir hjelp til pasienter og pårørende. En sentral del av HUKs oppgaver består i å fange opp demente i tidlig fase av sykdommen og sette inn tiltak. HUK teamene utvikler spisskompetanse om pasienters og pårørendes erfaringer med og refleksjoner rundt demenslidelser. Dette vurderes som viktig for å kunne finne frem til hjelpetiltak som er godt tilrettelagt for pasientene og pårørende. Det anses også som viktig for å utsette behov for innleggelse i institusjon. HUK er et lavterskeltilbud. Det innebærer at publikum kan ta direkte kontakt med spørsmål om hjelp uten henvisning fra fastlege, hjemmesykepleie eller andre tjenester. Alle teamene er tilgjengelige hele året via 10

11 hjemmesykepleien. HUK teamene håndterer ca. 400 nye henvendelser i året og i 2013 økte antall henvendelser med 27 %. Det viser at det er etterspørsel etter tjenestene som HUK tilbyr, og at etterspørselen øker. Tabell 11: Oversikt over antall henvisninger til HUK (jfr. styringskort for HUK 2013) Antall henvendelser Det vises for øvrig til byrådssak 19/13 Evaluering av ordningen med hukommelsesteam. Saken følges opp av Etat for hjemmebaserte tjenester med tiltak som skal styrke samarbeidet med fastlegene og informasjonen til publikum og pårørende. Økningen i antall henvendelser indikerer at tiltakene har hatt effekt. Trygghetsalarmer Bruker mottar alarm fra kommunen etter søknad. Det betales en egenandel pr måned på kr. 68,- for brukere med inntekt under 2G og kr 136 for brukere over 2G. Alle utløste alarmer meldes i dag til Bergen Legevakt. Ca. halvparten av alarmene videreformidles til Hjemmesykepleien, som betjener alle utrykninger, foretar en vurdering av meldingene og sender ut nødvendig bistand. Bergen kommune hadde pr aktive alarmer og ca utløste alarmer årlig. De eksisterende trygghetsalarmene er i dag koblet mot en fasttelefon. Utfasing av det analoge telefonnettet i 2016, samt gammel og ustabil teknologi er bakgrunnen for at det i 2012 startet et arbeid med å skifte ut dagens trygghetsalarmer. Formålet med ny alarmløsning er å sikre bruker en høyere grad av trygghet både i og utenfor egen bolig, samt ivareta kommunens fremtidige behov for alarmløsninger (funksjonalitet, mottak, betjening, og organisering) innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Det planlegges anskaffelse av ny alarmløsning i Byrådet har lagt frem sak om; «Strategi for bruk av velferdsteknologi» 110/13, hvor arbeidet med ny alarmløsning er en sentral del av denne. Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for omfattende bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Noen av brukerne får vanlig hjemmesykepleie i tillegg. Det gjøres oppmerksom på at tallene som presenteres i dette avsnittet omfatter BPA-brukere både i hjemmesykepleien og hos andre leverandører, som for eksempel etat for tjenester til utviklingshemmede og Uloba. Kommunen har gjennomført en ordning med brukervalg for tjenesteområdet, og godkjent 16 leverandører i tillegg til kommunen. Hjemmesykepleien er en av de kommunale leverandørene. Tabell 12: Oversikt over brukere og antall timer/måned med BPA pr (kilde: finansrapport) pr pr Antall brukere Antall timer Antall brukere Antall timer SUM: Snitt pr bruker/måned

12 Ved årsskiftet fikk totalt 81 brukere sin bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Reduksjon i antall brukere skyldes i hovedsak overgang til andre kommunale tjenester for brukere med få BPA timer, samt en bruker som flyttet fra kommunen og en bruker som flyttet til bofellesskap. Av de 81 brukerne, hadde 58 brukere valgt privat leverandør av tjenesten. Av de private er det Uloba som er den største leverandøren. I figur 4 under vises en oversikt over antall brukere med BPA fordelt på 5 storbyer, hvor Bergen kommer lavest ut i denne sammenligningen. Figur 4: Oversikt over antall brukere med BPA pr innbyggere fordelt på 5 storbyer 2013 (kilde: KOSTRA) Omsorgsboliger Omsorgsboligene er primært bygget som supplement til tradisjonelle aldershjem/sykehjem. Boligene er kommunale utleieboliger, tilrettelagt for personer med forskjellige typer funksjonssvikt. Høy alder blir særlig vektlagt ved vurdering av søknad om slik bolig. Omsorgsboligene er en del av hjemmesykepleien, og boligene er i det daglige organisert under den hjemmesykepleiesonen de geografisk tilhører. Personalet fra hjemmesykepleien yter tjenester til beboerne som til andre hjemmeboende brukere. I de fleste omsorgsboligene arrangeres det sosiale aktiviteter og trygghetsskapende tiltak, og i 2013 var ca. 43 årsverk knyttet til dette arbeidet. I tillegg kommer individuelt tilpassede hjemmetjenester. Tabell 13: Oversikt over omsorgsboliger for eldre og yngre funksjonshemmede pr : Antall boliger Antall boliger Antall boliger Omsorgsboliger Antall boliger for yngre funksjonshemmede 7 SUM: Reduksjon i antall omsorgsboliger fra 2011 til 2013, skyldtes omstilling av 41 omsorgsboliger til OmsorgPluss på Fantoft Omsorgssenter, 49 plasser i Dag Hammarskjoldsvei og 48 plasser ved Solheim alderspensjonat. Se neste avsnitt. 12

13 OmsorgPluss OmsorgPluss er et nytt tilbud i omsorgstrappen, og som er plassert mellom ordinære omsorgsboliger og sykehjem/aldershjem. Boligene er utleieboliger, tilrettelagt for personer med store og sammensatte hjelpebehov. Tilbudet skal være et godt og trygt tilbud der formålet er at brukerne skal kunne opprettholde et selvstendig sosialt liv i fellesskap med andre, til tross for ulik grad av sykdom og funksjonssvikt. Boliganleggene er døgnbemannet, med eget miljøpersonell som tilrettelegger for tre måltider hver dag syv dager i uken, samt daglige aktiviteter i felleslokale. OmsorgPluss skal det være et boliganlegg med stort fokus på aktivitet og miljøtiltak og tjenestene skal bære preg av en stasjonær bemanning, der rask hjelp, trygghet og forutsigbarhet skal innebære en ekstra trygghet for beboerne. I 2012 ble et større prosjekt vedr omstilling og oppgradering av omsorgsboliger til OmsorgPluss ferdigstilt. Som et resultat av dette startet Omsorg Pluss på Fantoft (41 boliger) opp 1. mai I 2013 startet det opp Omsorg Pluss ved omsorgsboligene i Dag Hammarskjoldsvei (49 boliger) og Solheim alderspensjonat (48 boliger). 3.0 Mål og resultatstyring Hjemmesykepleien skal gi tilbud til personer som er avhengige av hjelp i hjemmet for å få dekket grunnleggende pleie og omsorgsbehov, og som selv ikke kan oppsøke nødvendige helsetjenester. Hovedmålet er å gjøre den enkelte i stand til i bo i eget hjem så lenge som mulig gjennom å bedre funksjonsevnen og forebygge videre helsesvikt. De faglige rammene for driften av hjemmesykepleien er gitt i lover og forskrifter, samt kommunalt plangrunnlag oppsummert i Styringskortet for hjemmesykepleien. Styringskortet beskriver områder for kvalitetssikring og tjenesteutvikling som skal gis prioritet i gjeldende år. Hjemmesykepleien har arbeidet med balansert målstyring og styringskort siden 2010 og byrådsavdeling for helse og omsorg foretar en årlig evaluering av styringskortet i nært samarbeid med Etat for hjemmebaserte tjenester. God dokumentasjon av virksomhetens praksis er viktig for å sikre sammenlignbar dokumentasjon for styring og videre planlegging av etatens arbeid. Her foretas en gjennomgang av hjemmesykepleiens resultater med utgangspunkt i styringskortets indikatorer for De ulike indikatorene presenteres under hvert sitt tilhørende strategiske mål. 3.1 Perspektiv: Brukere Strategisk mål 1: Hjemmesykepleien skal ha god tilgjengelighet for sine brukere En viktig forutsetning for personer som er avhengig av hjelp i hjemmet for å få dekket grunnleggende pleie og omsorgsbehov, er trygghet for at ansatte i hjemmesykepleien er lett tilgjengelig gjennom hele døgnet. Det er videre av betydning at de får kontakt med en fagperson som kjenner til deres behov for bistand. Det vil øke tryggheten for at de får den hjelpen de trenger, når de har behov for det. I hjemmesykepleien har det over tid vært arbeidet med å sikre at tjenesten kan nås av brukerne hele døgnet. Hver sone har nå en egen tilgjengelighetstelefon, og det rapporteres at brukene og pårørende er tilfreds med ordningen. Det er videre en konkret målsetting i styringskortet at alle brukere som har behov for det, skal nå en fagperson døgnet rundt. I styringskortet måles god tilgjengelighet ved antall oppringinger til hver sone i hjemmesykepleien før kontakt med en fagperson. 13

14 Tabell 14: Andel telefonoppringninger før kontakt med en fagperson Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Tilgjengelighet på telefon 90 % 100 % Rapporteringen viser at hjemmesykepleien har innarbeidet en svært god praksis, når det gjelder andel telefonoppringninger før bruker oppnår kontakt med fagperson. Strategisk mål 2: Hjemmesykepleien skal ivareta brukers behov for en trygg tjeneste preget av kontinuitet De siste årene har antall hjelpere som yter bistand til hver enkelt bruker blitt viet mer oppmerksomhet. Færre og kjente hjelpere blir påpekt som viktige faktorer for at bruker skal oppleve tjenesten som trygg, forutsigbar og av god kvalitet. Det fremkommer videre som viktig for bruker å få hjelp av ansatte som er kjent med brukers behov for hjelp og hvordan bruker ønsker at denne hjelpen skal ytes. Det er et mål at de mest sårbare brukerne skal få størst kontinuitet i pleien, og det arbeides aktivt med å sikre gode metoder for å realisere dette målet. I styringskortet måles trygghet og kontinuitet i tjenesten ved antall hjelpere som yter tjenester til hver bruker, bruk av ID-kort og bruk av primærkontakter. Antall hjelpere Tabell 15: Antall hjelpere pr pasient pr uke Andel brukere med 10 eller færre hjelpere pr/uke Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Endring siste år 90 % 66,9 % + 6 % Det har vært en utfordring å finne frem til en hensiktsmessig måte å telle antall hjelpere hos aktuelle brukere. Det har vært arbeidet kontinuerlig med dette i 2013, med en bedring på 6 %, jfr. tabell 15. Det gjenstår imidlertid en del arbeid for å nå ambisjonsnivået på 90 %. En utfordring i dette arbeidet består i at mange brukere skal ha besøk av hjemmesykepleien på ulike deler av døgnet og både hverdag og helg, og at turnus, sykefravær, ferier m.m derfor tilsier at det nødvendigvis vil bli flere hjelpere som må ta seg av en og samme bruker. En høy andel hjelpere per bruker er for øvrig en utfordring som mange kommuner sliter med (jf. Kommunal rapport 12. juni 2014). Det er nylig lagt frem et doktorgradsarbeid på tema. Reduksjon av antall ansatte pr pasient handler også om utfordringer knyttet til det å tilby ansatte fulle stillinger kontra det å sikre tilstrekkelig med kjent personell til arbeid i helg/høytid. Dette er også viktig i arbeidet med kontinuitet og kvalitet i virksomheten. Bruk av ID-kort Tabell 16: Andel ansatte som hadde synlig ID-kort på et gitt tidspunkt. Andel ansatte med synlig ID-kort Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Endring siste år 95 % 90,3 % + 39 % Brukerne skal være trygge på at ansatte som kommer er fra hjemmesykepleien. Det er derfor viktig at alle ansatte legitimerer seg når de kommer til brukers hjem. Tabell 14 viser at når det gjelder andel ansatte som viser ID kort, har det vært arbeidet svært godt og systematisk med en fremgang på 39 % i Primærkontakt Tabell 17: Antall brukere som har fått tildelt primærkontakt i % av totalt antall brukere 14

15 Andel brukere som har fått primærkontakt Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Endring siste år 90 % 85,8-9 % Resultatene fra brukerundersøkelsen desember 2011 viste blant annet at kun halvparten av brukerne var kjent med hvem som var deres kontaktperson (primærkontakt). Etaten gjorde et svært godt arbeid med dette og rapporterte i 2012 om et resultat på 94,8. Resultatet for 2013 viser en tilbakegang, men det er noe usikkerhet om årsaken til dette. Det kan skyldes tilfeldige variasjoner utfra et øyeblikksbilde i tillegg til økt utskifting av brukere etter innføring av samhandlingsreformen. 3.2 Perspektiv: Arbeidsprosesser Strategisk mål 3: Hjemmesykepleien skal sikre bruker god tannhelse Lov om tannhelsetjenesten 1-3, 1.ledd bokstav c, skal sikre at grupper av eldre, langtidssyke og uføre i hjemmetjenesten som etter loven har rett til vederlagsfri tannhelsetjeneste hos tannhelsetjenesten, får tilbud om denne tjenesten. Kommunen inngikk i 2012 egen samarbeidsavtale med tannhelsetjenesten i Hordaland for å ivareta denne retten. Hjemmesykepleiens utfordring besto i å ha oversikt over brukere med rett til vederlagsfri tannhelsehjelp og formidle dette til tannhelsetjenesten. Styringskortet viser om alle sonene har oversendt sine brukeroversikter til aktuelle tannhelsekontor Tabell 18.: Andel hjemmesykepleiesoner som har sendt oversikt over pasienter med rett til vederlagsfri tannhelsehjelp til tannhelsetjenesten. Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Endring siste år Andel soner som har sendt inn oversikt 100 % 100 % 0 % Rapporteringene viser at hjemmesykepleien har nådd målet om at alle soner skal sende inn oversikt over pasienter med rett til vederlagsfri tannhelsetjeneste. Strategisk mål 4: Hjemmesykepleien skal yte tjenester med god kvalitet Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene har som formål å bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov. I styringskortet for 2013 måles kvalitet i tjenesten ved egne tiltaksplaner for personer med demens, antall brukere med multidose og antall brukere med oppfølging i forhold til sin ernæringsstatus. Demens I henhold til Demensplan 2015 «Den gode dagen», som er en del av Omsorgsplan 2015, legges det til grunn en erkjennelse av at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Dette innebærer behov for økt fokus på tiltak knyttet til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og fysiske utforming. Alle 10 sonene i Etat for hjemmesykepleie utarbeidet i 2013 egne tiltak for personer med demens i sin handlingsplan. Et av tiltakene knyttet seg til kompetanseheving og 106 ansatte deltok i ABC-demens opplæring. Hjemmesykepleien har også startet planlegging av hvordan en bedre kan tilrettelegge tjenesten til personer med demens, spesielt med fokus på alternative måter å organisere tilbudet på. Man vil også se på muligheter knyttet til utprøving av alternative arbeidstidsordninger. Multidose Multidose ble innført i 2010 som et tiltak for å styrke kvaliteten på håndtering av brukers legemidler. Det har vist seg å være et komplekst arbeid, særlig på grunn av utfordringer knyttet til kommunikasjon med mange samarbeidsparter, inkludert fastlegene. I 2012 kom en tilleggsutfordring med innføring av e-resept, 15

16 da multidose ikke var en del av denne løsningen. Helsedirektoratet arbeider med en løsning hvor multidose er inkludert i e-reseptordningen. Tabell 19: Antall brukere med kvalitetssikret legemiddeldosering vha. multidose / ift ant brukere med bistand til legemiddelhåndtering Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Endring siste år Andel brukere med multidose 70 % 45,5 % + 18 % Som tabell19 viser, gikk antall brukere med multidose frem med 18 % i 2013, etter noe tilbakegang i 2012, Det gjenstår imidlertid en del arbeid for å oppfylle ambisjonsnivået på dette området. Ernæring I 2009 kom Helsedirektoratet ut med en «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring». På bakgrunn av denne retningslinjen har det vært lagt ned et betydelig arbeid i hjemmesykepleien for å styrke kompetansen og innarbeide gode rutiner for alle ansatte. 3 av sonene har vært med i et eget prosjekt med utviklingsmidler fra Høyskolen i Bergen; Forebygging og behandling av underernæring. I tillegg ble det i 2013 implementert e-læringskurs om underernæring som omhandler kartlegging, sette i gang tiltak, evaluering og dokumentasjon av ernæringsbehandling. 50 % av ansatte i hjemmesykepleien har gjennomført kurset. I sammenheng med implementering av e-læringskurset er det opprettet ernæringskontakter. Ernæringskontaktene er samlet i et ernæringsnettverk der de blir kurset 2 ganger i året. Ledere har ansvar for å utnevne ernæringskontakter og holde det faglige nivået oppe. Hjemmesykepleien ble i 2013 også inkludert i samarbeidsprosjektet Plussmat som er et Innovasjonsprosjekt via Innovasjon Norge i samarbeid med Bergen Kommune, Helse Bergen og Tine. Gjennom prosjektet utvikles naturlig berikede produkter som er spesialtilpasset pasienter som sliter med å få i seg tilstrekkelig næring. Ernæringskontaktene spesielt har bidratt til å konkretisere utfordringene i hjemmesykepleien, slik at produktene kan skreddersys mot disse pasientene. Arbeidet med å kartlegge og følge opp alle brukere i forhold til ernæringsstatus har vist seg å være langt mer krevende enn først antatt. Det førte blant annet til at rapportering på mål i styringskortet for 2013 ble mangelfullt utført, og tabellen vedrørende dette arbeidet er derfor ikke presentert i denne meldingen. Strategisk mål 5: Hjemmesykepleien skal ha en velfungerende og effektiv tjeneste Behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester er økende, blant annet fordi antall eldre øker og fordi kommunene blir tillagt nye oppgaver. Det er derfor behov for god kunnskap for å kunne planlegge for framtidens utfordringer. IPLOS er et nasjonalt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren, og er et viktig redskap for å sikre god utnyttelse av kommunens ressurser. I styringskortet måles arbeidet med å sikre gode styringsdata ved å kartlegge ansattes registrering av IPLOS-data. Tabell 20: Antall brukere med utfylt Iplos ved siste endring i tjenesteomfang i % av antall kontrollerte pasienter Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Endring siste år Andel brukere med 90 % 94,8 % + 5 % oppdatert Iplos Tabell 20 viser at ansatte i hjemmesykepleien gjør en god jobb med å kartlegge sine brukere i forhold til hjelpebehov, samt å registrere dette i Profil/Iplos. Det gir grunnlag for å justere ambisjonsnivået fremover. 16

17 3.3 Perspektiv: Medarbeidere Strategisk mål 6: Hjemmesykepleien skal ha kvalifiserte, stabile medarbeidere med høy grad av trivsel I styringskortet måles arbeidet med å sikre kvalifiserte, stabile medarbeidere med høy grad av trivsel ved antall årsverk med fagutdanning, nærværsprosent, medarbeiderundersøkelse og aktivitet i forhold til etisk refleksjon. Kompetanseutvikling Tabell 21: Antall ansatte med helsefagutdanning (spl, vernepl., oms.arb. og hj.pl.) i % av totalt antall ansatte Ambisjonsnivå 2013 Status 2013 Endring siste år Andel ansatte med 80 % 88,5 % + 3 % helsefagutdanning Tabellen viser at andelen ansatte med helsefagutdanning er stadig økende, noe som medfører en reduksjon i andelen ufaglærte ansatte. Kompetanseløftet 2015 Arbeidet med tilrettelegging for ansattes deltagelse i kompetansehevende tiltak har vært et satsingsområde over flere år for alle etater, også for Hjemmesykepleien i I 2013 deltok 19 ansatte med helsefagarbeider-utdanning på grunnutdanning i sykepleie. Videre deltok 6 ansatte med høyskoleutdanning på videreutdanning innen aldring og helse (Betanien), 4 ansatte innen kreftsykepleie (Betanien) og 4 ansatte innen palliativ pleie (Haraldsplass). Haraldsplass videreutdanning i kommunehelsetjenesten ble avlyst i 2013, grunnet for få søkere. I tillegg deltok 8 ansatte i ulike administrative utdanningsprogram for ledere og mellomledere. En annen viktig satsing i 2013 var oppstart av en traineeordning for nyutdannete sykepleiere. Ordningen startet 1.september for 5 sykepleiere og ordningen gjelder både for Etat for hjemmesykepleie og Etat for alders- og sykehjem. Målet er å sikre rekruttering av kompetente og motiverte sykepleiere i 100 % fast stilling, bidra til at virksomhetene får omdømme som en utfordrende og spennende arbeidsplass, styrke faglig trygghet og selvstendighet for nyutdannete sykepleiere slik at de blir værende i kommunen, samt utvikle en ny metode for rekruttering. Etikk Etat for hjemmebaserte tjenester har også arbeidet kontinuerlig med å opprettholde en høy etisk standard i sitt arbeid, noe som er en grunnpilar i kommunens virksomhet. Ansatte står overfor mange og vanskelige etiske dilemma i sin tjenesteutøvelse. Det har vært og er en ambisjon om at etiske problemstillinger synliggjøres og settes på dagsorden både i forbindelse med individuell veiledning av ansatte, og på felles møter med hele personalgruppen. Etaten har i flere år overoppfylt målet om minimum 8 møter med etikk på dagsorden hvert år Nærvær Økt nærvær er et kontinuerlig fokusområde i hjemmesykepleien og alle sonene har hatt nærværsaktiviteter på dagsorden. Tabell 22: Nærværsprosent. Ambisjonsnivå for Bergen kommune 92, Nærværsprosent 88,5 87,3 90,2 Resultatet fra siste måling i 2013 viser at tjenesten har en fremgang på 3 %. Det gjenstår imidlertid noe arbeid for å nå ambisjonsnivået på 92,1 %. 17

18 Medarbeiderundersøkelse Tabell 23: Medarbeiderundersøkelse 2013 (skala fra 1-6) Endring siste år Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidsplassen din? 4,7 4,9 + 0,2 Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Resultatet fra 2013 sammenlignet med 2012 viser en svak fremgang mht. hvor fornøyd de ansatte er med sin arbeidsplass, mens fremgangen fra 2010 (4,2 %), viser god fremgang. Svarprosenten var 60,5 %. 3.4 Perspektiv: Økonomi Strategisk mål 7: Hjemmesykepleien skal ha god økonomistyring og holde budsjettet God budsjettstyring med sikte på å løse utfordringene innenfor gitt budsjettramme vektlegges i styringskortet også i Det er krav om fortløpende vurdering av om nivået på tildelte tjenester er i samsvar med brukers behov, og særlig i forhold til tjenester knyttet til ressurskrevende brukere. Utfordringene skal identifiseres så tidlig som mulig, med en konkret beskrivelse av korrigerende tiltak. Regnskapet for 2013 viser at etaten hadde en netto utgift på 793,1 mill. kr. I forhold til budsjettet var det en merutgift på 7,9 mill. kr. Oppsummert - styringskort Gjennomgangen av styringskortet viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til måloppnåelse på noen av hjemmesykepleiens områder, som antall hjelpere til hver bruker og antall brukere med multidose. På andre områder ligger resultatet over målsetningene, som for eksempel når det gjelder telefontilgjengelighet og andel årsverk med helsefagutdanning. Når det gjelder målene som nås, skal disse vurderes med hensyn til ambisjonsnivå og om de evt. skal erstattes av nye mål. Dette vil bidra til en kontinuerlig forbedring av kvaliteten i tjenesten. 3.5 Annet kvalitetsarbeid I tillegg til arbeidet med de ulike kvalitetsindikatorene i styringskortet som beskrevet i avsnittene del , gjøres også annet kvalitetsarbeid i hjemmesykepleien. Her nevnes noe: Avvikshåndtering i helse og omsorgstjenestene Arbeidet med avvikshåndtering pågår kontinuerlig med blant annet tiltak som skal sikre en felles faglig forståelse og praksis for betydningen av avviksregistrering som et viktig ledd i kvalitetssikring. I styringskortet er det lagt inn egen rapportering på de ulike avviksvariablene som del av kvalitetsoppfølging. Kvalitetsutvalg I hjemmesykepleiesonene, og i Etat for hjemmesykepleie, er det, som i de andre etatene og enhetene i BHO, opprettet henholdsvis lokale kvalitetsutvalg og Etatens kvalitetsutvalg. De lokale kvalitetsutvalgene behandler saker og tema som angår kvalitet i tjenesteutøvingen, inkludert avviksmeldinger og forslag til forbedringstiltak. Utvalgene utarbeider halvårlige avviksrapporter og sender disse til Etatens kvalitetsutvalg og etatsjefen. Avvik som ikke kan lukkes på lokalt nivå, oversendes fortløpende til Etatens kvalitetsutvalg. Etatenes kvalitetsutvalg utarbeider bl.a. tiltak for å rette opp avvik som ikke er lukket på lokalt nivå. Eksempel på tiltak kan være nye prosedyrer, eller forslag til at det utarbeides nye retningslinjer sentralt. 18

19 Utvalget utarbeider også halvårlig rapporter som beskriver utvalgets arbeid, og som oversendes kommunaldirektørens Sentralt kvalitetsutvalg i byrådsavdelingen. Rapportene inkluderer beskrivelser av risikoområder og tiltak for å hindre svikt. Etatens kvalitetsutvalg formidler også saker til Sentralt kvalitetsutvalg hvor det er behov for en prinsipiell avgjørelse. Mandatene for de lokale, etatenes og Sentralt kvalitetsutvalg(ene) er for tiden under revisjon. Håndtering av tilsyn Det var ingen systemtilsyn fra Fylkesmannen i hjemmesykepleien i Men ved tilsyn følges byrådsavdelingens retningslinje for håndtering av tilsyn, slik at ansatte og ledelse får best mulig læringseffekt, evt. avvik kan korrigeres umiddelbart og før tilsynet finner sted, og lovkrav oppfylles. Fylkesmannen gjennomfører også tilsyn basert på enkelthendelser. I 2013 var det tilsyn i 3 enkeltsaker, pluss 1 sak virksomheten selv sendte til Fylkesmannen, som handlet om avvik i medikamentinformasjon mellom 2.linjetjenesten og kommunen i forbindelse med utskriving. Etaten meldte også om avvik i en sak vedr jobbutførelse knyttet til innleid assistent. 4.0 Sammendrag Det overordnete målet for hjemmesykepleien er å yte og utvikle gode tjenester slik at pleie og omsorgstrengende som bor i eget hjem kan få bo hjemme så lenge som mulig. Det forutsetter fokus på brukermedvirkning, der trygghet, forutsigbarhet, kontinuitet og tilgjengelighet er viktige faktorer. Rapporten viser at Bergen kommune har et kontinuerlig fokus på å kvalitetssikre og forbedre hjemmesykepleiens tilbud til kommunens brukere. Det har i 2013 vært arbeidet spesielt med tiltak for legemiddelhåndtering (multidose), ernæring, tannhelse og særlige tiltak til personer med demens. I tillegg har det vært arbeidet aktivt med å styrke kompetanse til de ansatte og rutiner for hjemmesykepleiens arbeid, som rutinene knyttet til avvikshåndtering. Av større tiltak, er omstilling av omsorgsboliger til Omsorg Pluss, samt arbeidet med å tilpasse tjenestene til personer med demens. Hjemmesykepleien arbeid i 2013 viser særlig gode resultater når det gjelder målene om tilgjengelighet og økt kompetanse hos sine ansatte. Det har også vært arbeidet aktivt med å redusere antall hjelpere hos brukere med behov for omfattende bistand, et arbeid som videreføres i På områdene med god måloppnåelse er det grunn til å vurdere ambisjonsnivået, eller om målene evt. skal erstattes med nye mål. Det vil bidra til en kontinuerlig forbedring av tjenestekvaliteten. Antall brukere av og antall timer av hjemmesykepleien økte også i Økningen i timetall er fortsatt så stor at den innebærer at det tildeles mer hjelp pr. bruker. Økningen kan ses i sammenheng med endret utskrivingspraksis i forbindelse med samhandlingsreformen (se figur 1-en markant økning i februar 2012), der pasienter skrives raskere ut med et større behov for tjenester i hjemmet. Samtidig avtar antall brukere med mindre omfattende bistand noe. Utviklingen er også i tråd med nasjonale føringer som vektlegger at tjenestene til pleie og omsorgstrengende i økende grad vil måtte handle om tilrettelegging for at den enkelte skal kunne bo i sitt eget hjem så lenge som mulig før innleggelse i institusjon. Det er en erkjennelse av at fremtidens omsorg ikke kan basere seg på økende bruk av sykehjem, og av at den demografiske utviklingen vil stille andre krav til hjemmesykepleien i årene fremover. Det er igangsatt flere tiltak i hjemmesykepleien for å sette tjenesten i stand til å møte de demografiske utfordringene og som samtidig skal bidra til gode tjenester til brukerne. I tråd med byrådets målsetting om alternative boformer (jfr. Meld. St.29 Morgendagens omsorg) til sykehjem og aldershjem, har hjemmesykepleien arbeidet med omstilling av omsorgsboliger til Omsorg Pluss. I løpet av 2012/2013 er 19

20 til sammen 138 boliger omstilt. I tillegg åpner 58 OmsorgPluss boliger i Fyllingsdalen (Gartnermarken) i 2015, hvor 8 plasser i bokollektiv er tilrettelagt for personer med demens. Hjemmesykepleien har samtidig startet planlegging av hvordan en også på andre måter bedre kan tilrettelegge tjenesten til personer med demens, inkludert utprøving av alternative arbeidstidsordninger. Dette innebærer økt fokus på tiltak knyttet til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og fysiske utforming. Videre har byrådet lagt frem sak om; «Strategi for bruk av velferdsteknologi», hvor arbeidet med ny alarmløsning er en sentral del. Formålet er å sikre bruker en høyere grad av trygghet både i og utenfor egen bolig, og ivareta kommunens fremtidige behov for alarmløsninger innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Det planlegges anskaffelse av ny alarmløsning i Til slutt må oppstarten av et tverrfaglig arbeid knyttet til «hjelp til selvhjelp hverdagsrehabilitering» nevnes. Også dette arbeidet vil være viktig for at brukerne skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, men det vil kreve en mer strukturert og planmessig tilnærming de nærmeste årene. 20