Byrådssak 188/15. Statusrapport for hjemmebaserte tjenester 2014 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 188/15 Statusrapport for hjemmebaserte tjenester 2014 AKBA ESARK Hva saken gjelder: I saken presenteres status for Etat for hjemmebaserte tjenesters arbeid i Bergen ved utgangen av Saken baseres på informasjon fra pasientjournalsystemet Profil, KOSTRA og intern rapportering. Innledningsvis beskrives sentrale trekk ved organisering, styring og drift av tjenesten. Deretter gjennomgås tjenesteomfang og utviklingstrekk i hjemmesykepleietjenesten og det sammenlignes med andre større kommuner. Etat for hjemmebaserte tjenester gir døgnkontinuerlig tjenester til hjemmeboende med hjelpebehov. Hovedoppgaven er å gi nødvendig helsehjelp og pleie- og omsorg i brukers hjem. Videre er praktisk bistand hushold (hjemmehjelp) en av tjenestene som er tillagt etaten. Etaten har i tillegg flere ansvarsområder og driftsoppgaver tilknyttet hjemmeboende brukere. Statusrapporten vil i all hovedsak omhandle hjemmesykepleietjenesten fordi dette er etatens hovedoppgave. Det er et relativt stabilt nivå på antall brukere av hjemmesykepleien, men timevolumet har økt betydelig de siste fire årene. Dette indikerer at brukerne har et større pleie- og omsorgsbehov enn tidligere. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for bystyret med hjemmel i byrådets fullmakter 2.7 pkt. a) og c): Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet og c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusrapport for hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune 2014 til orientering. Dato: 19. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 1

2 Saksutredning: 1.0 INNLEDNING Statusrapportens formål er å gi en kortfattet orientering om siste års aktivitet i hjemmebaserte tjenester og belyse noen sentrale utviklingstrekk. I januar 2014 ble Bergen Hjemmetjenester KF organisert under Etat for hjemmesykepleie og etaten endret navn til Etat for hjemmebaserte tjenester. Etat for hjemmebaserte tjenester er organisert i 11 enheter, hvorav én enhet for hjemmehjelpstjenester og ti hjemmesykepleieenheter. Enhetene har ansvar for den daglige driften av tjenestene, mens etaten har ansvar for å følge opp enhetenes håndtering av fag, økonomi, personal og administrasjon. Etat for hjemmebaserte tjenester er underlagt Byrådsavdeling for helse og omsorg. Bergen kommune har fritt brukervalg både i hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenesten. Det innebærer at brukerne kan velge om tjenesten skal gis av kommunen eller en privat leverandør som har avtale om å levere aktuelle tjenester. Brukervalget gjelder for tjenester på dag og kveld. Det er seks private leverandører for hjemmehjelp og en leverandør for hjemmesykepleie. I 2014 valgte 6 % av brukerne privat hjemmesykepleie, mens 19 % valgte privat hjemmehjelp. Etat for hjemmebaserte tjenester gir døgnkontinuerlig tjenester til hjemmeboende med hjelpebehov. Hjemmesykepleie og praktisk bistand hushold er hovedoppgavene i tjenesten, men etaten har flere ansvarsområder og driftsoppgaver, disse nevnes i det følgende: Rekrutterings - og driftsansvar for støttekontakter og kommunale brukerstyrte personlige assistenter Håndtering av kommunale trygghetsalarmer Organisering og drift av flere dagsentre for hjemmeboende eldre med demens, ett dagsenter for eldre uten spesifikk diagnose (Fana) samt ett dagsenter for kreftsyke (Fyllingsdalen). Driftsansvar omsorgslønn Driftsansvar for hukommelsesteamene Organisering og drift av omsorgsboliger inkludert OmsorgPluss Korttidsutlån av hjelpemidler Driftsoppfølgingsansvar overfor private leverandører som på oppdrag fra kommunen gir hjemmehjelpstjenester. Hjemmetjenestenes ansvar og oppgaver reguleres av Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. med tilhørende forskrifter. I tillegg er kommunalt plangrunnlag førende for utformingen og utviklingen av tjenestene. Hjemmetjenestens virksomhet styres med utgangspunkt i følgende sentrale dokumenter: Bystyrets årsbudsjett og økonomiplan Kommunaldirektørens budsjett- og oppdragsnotat til Etat for hjemmebaserte tjenester Styringskortet for hjemmebaserte tjenester (balansert målstyring) Kommunaldirektørens styringsdialog med etaten. 2.0 STATUS I

3 Noen nøkkeltall: Årsverk hjemmesykepleie (avrundet): 994 Brukere av hjemmesykepleie pr : 4374 Årsverk til praktisk bistand hushold: 110,5 Brukere av praktisk bistand hushold pr : 4267 Regnskap: 914,1 mill Budsjett avvik: 21,6 mill I det følgende presenteres sentrale utviklingstrekk for hjemmesykepleien i For å beskrive utviklingen brukes KOSTRA tall 1. Tallene sammenlignes med tall fra byene Oslo, Trondheim og Stavanger. Det er begrenset grunnlag for å sammenlikne utvikling i hjemmesykepleietjenesten med tjenesten i de andre kommunene fordi det ikke er utviklet egen tjenesteprofil for tjenesten «hjemmesykepleie». Hjemmesykepleietjenester inngår i kategorien «hjemmetjenester», og kategorien omfatter også hjemmehjelp, tjenester til utviklingshemmede og psykisk helsearbeid gitt i hjemmet. Det er imidlertid grunn til å anta at de fleste brukerne over 80 år som får hjemmebaserte tjenester, får disse tjenestene fra hjemmesykepleien (i tillegg til hjemmehjelp). Med denne begrensning, kan sammenligninger med andre norske kommuner gi noe informasjon om nivå på deler av tjenesten og med nevnte forbehold, sammenliknes foreløpige KOSTRA-tall for 2014 når det gjelder dekningsgrad. Det presiseres at KOSTRA tallene for 2014 er foreløpige. De endelige tallene foreligger medio juni. I tillegg brukes tall fra kommunens finansieringsrapport 2 og intern rapportering Ressursbruk og kostnadsutvikling I Bergen er antall hjemmesykepleiebrukere relativt stabilt. Timevolumet har imidlertid økt betydelig de siste fire årene, noe som kan indikere at hjemmesykepleiens brukere i løpet av de siste årene har fått mer omfattende hjelpebehov (jamfør figur 1). Det vises her til to av hovedfunnene fra IRIS rapport-2014/382 som understøtter dette: Pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen er sykere enn før samhandlingsreformen. Terskelen for å få sykehjemsplass og hjemmetjenester har blitt høyere. 1 KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse blant annet i kommuner. 2 Finansieringsrapport: Kommunenes interne rapporteringssystem for tjenester som er bestilt og utført i foregående måned. 3 Intern rapportering: Corporator, rapporteringssystemet i balansert målstyring. 3

4 Figur 1: Antall brukere og timer hjemmesykepleie per Kilde: Årsmelding 2014 Tallene i figur 1 er hentet fra måneden desember, og fordelingene må derfor ses som indikasjoner på fordelinger og endringer, og ikke som uttrykk for eksakt status gjennom året som helhet. Figur 1 omregnet til prosent viser at antall brukere har økt med 7 % i løpet av de siste 4 årene, mens antall timer har økt med 20 %. Tabell 1 viser at Bergen kommune har en jevnt økende andel brukere over 80 år med omfattende hjelpebehov. Tabellen viser i tillegg at det er en relativt stor variasjon mellom byene. Dette kan skyldes reelle forskjeller i andelen 80+-åringer med omfattende bistandsbehov. Variasjonene kan imidlertid også skyldes svakheter i IPLOS 4 registreringen, som for eksempel forskjeller mellom kommunene med hensyn til hva som registreres i kategorien «hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov». Tabell1:Prosentvis andel hjemmetjenestemottakere over 80 år som har omfattende bistandsbehov. Kilde: KOSTRA Bergen Bergen Oslo Trondheim Stavanger ,5 7,5 7,3 8,4 8,8 9,9 9,9 12,1 5,2 Bergen ligger noe over gjennomsnittlig tildeling av hjemmesykepleietimer sammenlignet med Oslo og Trondheim, men ligger på nivå med Stavanger. Dette fremkommer av figur 2. Det er imidlertid vanskelig å trekke slutninger ved å sammenligne tallene på tvers av kommuner fordi tildelingspraksisen mellom kommunene varierer. Trondheim har for eksempel andre kriterier for hvem som tildeles henholdsvis hjemmesykepleie og praktisk bistand hushold, enn Bergen. Dette vil bli gjenstand for en grundigere analyse. Figur2:Gjennomsnittlig tildeling av timer hjemmesykepleie per bruker/ uke. 4 Bistandsbehovet til alle som får pleie- og omsorgstjenester fremkommer gjennom registrering av behov på 17 forskjellige variabler i Iplosregisteret. Registreringene sammenfattes i et samlet uttrykk for bistandsbehov jf. kategoriene «Noe/avgrenset bistandsbehov», «Middels til stort bistandsbehov» og «Omfattende bistandsbehov» (jf. Helsedirektoratet, Rapport IS 1831). 4

5 Kilde: KOSTRA Figur 3 og 4 gir en oversikt over hvordan hjelpen som ble gitt av hjemmesykepleien i desember 2014 fordelte seg på ulike timekategorier (figur 3) blant brukerne (figur 4) og figurene må sees i sammenheng. Figur 4 viser hvor mange brukere som får få-/ mange timer hjelp, og figur 3 viser hvordan timeressursene fordeles totalt. Siden tallene kun er basert på aktiviteten i desember, må fordelingene ses som indikasjoner på fordelinger og endringer, og ikke som uttrykk for eksakt status gjennom året som helhet. Figur 3:Fordeling av hjemmesykepleie-timer i timekategorier/uke i desember Figur 4: Fordeling av brukere med hjemmesykepleie etter omfang/ uke i desember Kilde: Finansieringsrapporten Kilde: Finansieringsrapporten Figurene omregnet i prosent, viser at over 20 % av hjemmesykepleiens brukere får mindre hjelp enn en time per uke, totalt forbruker denne pasientgruppen mindre enn 1 % av vedtakstimene (figur 3). Samtidig utgjør kostnader knyttet til administrasjon og logistikk (transport) en forholdsvis stor kostnad til denne gruppen i forhold til omfang på tildelt hjelp. Figurene viser også at antall brukere med hjelp mer enn 35 t/uke utgjør en liten brukergruppe (ca. 2 %), men forbruker 21 % av hjemmesykepleiens ressurser i form av tildelte timer. I løpet av de siste 3 årene 5

6 har andelen brukere med 35 timer eller mer gått ned, mens antall tildelte timer pr bruker har økt. I 2014 har den største økningen i tildelte timer vært i denne brukergruppen. Dette kan sees i sammenheng med Bergen kommunes mål om at det skal legges til rette for at flest mulig brukere skal få bo lengst mulig i eget hjem. Dekningsgraden av kommunale helse- og omsorgstjenester viser hvor stor andel av innbyggerne i kommunen som mottar tjenester, for eksempel hjemmetjenester. Tabell 2 viser at andelen mottakere av hjemmetjenester har gått ned år for år blant de eldste innbyggerne, en nedgang på omlag 15 % i løpet av de siste fem årene. De fire sammenlignede kommunene ligger omtrent på samme nivå, med kun 2 % avvik mellom Oslo som ligger høyest og Trondheim som ligger lavest. Tabell 2: Antall mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere 80 år og over Bergen Bergen Oslo Trondheim Stavanger Kilde: KOSTRA Kommunale pleie- og omsorgstjenester kan gis i brukerens hjem eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger kategoriseres som hjemmetjenestemottakere og får kommunale helsetjenester fra hjemmetjenesten. Tabell 3 viser at det er en liten nedgang i andelen beboere over 80 år som bor i kommunens boliger til pleie- og omsorgsformål. Til tross for nedgangen i dekningsgrad i Bergen, ligger Bergen høyest av de sammenholdte byene, spesielt sett i forhold til Trondheim og Stavanger som har en dekningsgrad på henholdsvis 9,3 og 15,3. Tabell 3.: Andel beboere i bolig til pleie og omsorgsformål 80 år og over Bergen Bergen Oslo Trondheim Stavanger ,1 34,8 34,8 33,8 28,6 9,3 15,3 Kilde: KOSTRA Når det gjelder kommunale boliger med heldøgns bemanning, såkalte OmsorgPluss boliger, viser tabell 4 at en stabil prosentvis andel av kommunens innbyggere over 80 år bor i en slik boligform. Tabellen viser også at Bergen har en dekningsgrad omtrent på nivå med Stavanger, mens Oslo ligger lavere og Trondheim noe høyere. I november 2015 åpnes Gartnermarken omsorgsboliger og det er forventet da en økning i andel innbyggere over 80 år som bor i bolig med heldøgns bemanning. Tabell4: Andel innbyggere i % 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Bergen Bergen Oslo Trondheim Stavanger ,5 2,4 1,1 Kilde: KOSTRA Tabell 3 og 4 viser at Bergen kommune har god dekningsgrad av kommunale botilbud til hjemmetjenestemottakere sammenlignet med de tre andre sammenholdte kommunene. 2.2 Status utviklingsarbeid siste år 6

7 2.2.1 Trygghet tilgjengelighet og kontinuitet Hjemmebundne personer som er avhengig av bistand for å få dekket grunnleggende pleie og omsorgsbehov, må kunne være trygge på at de kan ringe hjemmesykepleien og få hjelp dersom de har behov for det. De skal også kunne være trygge på at vedkommende som kommer på tjenesteoppdrag, faktisk er ansatt i tjenesten. For at brukerne skal oppleve tjenesten som forutsigbar og trygg, har tjenesten arbeidet for at: Hver sone har en mobiltelefon som til en hver tid besvares av fagpersonell. I 2014 rapporteres det at tilgjengeligheten er optimal. Ansatte skal bære synlig ID kort. Alle soner har tilgang på maskiner som produserer ID kort med bilde, Bergen kommune logo og tjenestested. Ved kontroll bar 89,3 % av de ansatte synlige ID kort. Alle brukerne skal ha en helsefagutdannet primærkontakt som har et særskilt ansvar for å følge dem opp. I 2014 ble 86 % av brukerne tildelt primærkontakt. Etaten har utviklet en sjekkliste som skal sikre at brukerne får likeverdig oppfølging av sine primærkontakter. Sjekklisten er forankret i kommunens internkontrollsystem. Færre og kjente hjelpere blir påpekt som viktige faktorer for at brukerne skal oppleve tjenesten som trygg, forutsigbar og av god kvalitet. Det er viktig for brukere å få hjelp av ansatte som er kjent med deres individuelle behov og det er derfor et mål at de mest hjelpetrengende tjenestemottakerne (hjelp > 20 t/uke) skal sikres kontinuitet i pleien. Status for 2014 er at 66 % av brukerne får hjelp av færre enn 10 ulike hjelpere per uke, dette er samme resultat som i Etaten oppgir at faktorer som deltidsarbeid, turnusarbeid, ferieavvikling, sykefravær og kompetansehevende tiltak, i kombinasjon med brukere som trenger hjelp av flere vaktlag hver dag uken igjennom, gjør det krevende å nå målsetningen om færre enn 10 hjelpere per uke til de mest hjelpetrengende brukerne Effektiv- velfungerende og av god kvalitet Etat for hjemmebaserte tjenester skal være en effektiv, velfungerende tjeneste av god kvalitet. I 2014 har etaten hatt særlig fokus på utviklingsarbeid innen demens og kompetanseheving blant egne ansatte. Etaten har også deltatt i utviklingsarbeid hvor en ser på alternativ måter å organisere og drifte tjenesten på. I det følgende presenteres arbeidet i korte trekk: Demens Hjemmesykepleien gir tjenester til et stort antall personer som er berørt av demenssykdom. Dette fordrer at kommunene har fagkompetanse som er god nok til faglig forsvarlig oppfølging. For å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens etablerte Etat for hjemmebaserte tjenester egne demensarbeidslag i to soner, Arna og Fana i I løpet av våren 2015 skal etaten evaluere demensarbeidslagene ved hjelp av erfaringer fra pårørende og ansatte. Høyskolen i Bergen bistår i evalueringsprosessen. I 2014 har tjenesten fokusert på å styrke demenskunnskapen blant ansatte. Til sammen har 121 ansatte i løpet av året deltatt på et eller flere opplæringsprogrammer i «Demensomsorgens ABC», et bedriftsinternt studieprogram som er en del av den nasjonale satsingen på kompetanseheving i Demensplan 2015 og i Kompetanseløftet Demensarbeidslagene har også tatt i bruk en praksismodell for personsentrert omsorg, kalt VIPS modellen- også i den forbindelse har flere ansatte deltatt på kurs. Ernæring 7

8 I 2014 har etaten har arbeidet for å bedre kvaliteten på ernæringsarbeidet blant hjemmeboende. De har: Revidert kommunes ernæringsretningslinje i samråd med kommunens ernæringsfysiolog. Kommunens retningslinje er i tråd med nasjonale retningslinjer. Implementert kommunens e-læringskurs for ernæring som en del av opplæringsplanen til nyansatte. Gjennomført ernæringsundervisning for helsepersonell. Forbedret elektronisk pasientjournal slik at det blir enklere å sikre at underernærte pasienter følges opp. I løpet av 2014 har det vært arbeidet med å finne gode målbare indikatorer for å kunne vurdere kvaliteten på ernæringsrelatert arbeid i tjenesten. Dette har en langt på vei lykkes med, og i styringskortet for 2015 vil en kunne måle hvor mange underernærte pasienter som følges opp med ernæringstiltak. Kreft Hjemmesykepleien arbeidet også i 2014 for å videreutvikle og forbedre tilbudet til personer med kreft. I april 2014 åpnet «Treffstedet for palliative pasienter» (Fyllingsdalen), et dagsenter for voksne mennesker som lever med kreftsykdom, og som ønsker å møte andre i samme situasjon i trygge og gode omgivelser. Senteret har åpent én dag i uken og driftes av etat for hjemmesykepleie. Siden oppstart har senteret hatt besøk av 45 brukere, i alderen 44 og over. Det meldes om at besøkstallet for dette treffstedet er økende, og brukere kommer fra alle bydeler. Hver hjemmesykepleiesone har også ressurssykepleiere som har spesialkompetanse på feltet. Hensikten med ressurssykepleiernes arbeid er å få etablert tidlig kontakt med pasienten og sikre gode og samordnede tjenester for den enkelte. Tabell 5 viser at tjenesten «ressurssykepleie» har økt betraktelig i løpet av de siste to årene og dette kan indikere et økt behov for et tilbud til denne pasientgruppen. Ressurssykepleierne kurses jevnlig og har en rådgivende funksjon både i forhold til enkeltpasienter og i forhold til kollegaer. Tabell 5: Antall aktive tjenester i kategorien ressurssykepleie for årene Antall brukere m / tjenesten ressurssykepleie Kilde: Profil Effektivisering av tjenestene Som en del av velferdsteknologiordningen, startet Bergen kommune i 2014 et prosjekt for utprøving av håndholdte terminaler. Terminalene, også kalt Mobil Omsorg, er elektroniske pasientjournal på smarttelefoner. Mobil Omsorg innebærer at ansatte enkelt får tilgang til å lese og /eller dokumentere nødvendige pasientopplysninger på en enkel og effektiv måte. Prosjektet som piloteres i hjemmesykepleien på Landås vil bli evaluert i Det forventes at terminalene kan bidra til å styrke samhandling, effektivisere driften og gi bedre kvalitet på tjenestene. Hverdagsrehabilitering 8

9 Byrådet vedtok i 2014 utprøving av hverdagsrehabilitering som er et tilbud om intensiv hverdagstrening, tilrettelegging og støtte til mestring av daglige aktiviteter for hjemmeboende som har begynnende hjelpebehov. Tjenesten gis i en begrenset periode av et tverrfaglig team satt sammen av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrenere. Hverdagrehabilitering forsøkes nå utprøvd i tre av etatens soner. Målet er å fremme brukernes evne til å klare seg i eget hjem - og utsette/ redusere behov for pleie og omsorgstjenester. Andre kompetansehevende tiltak Høsten 2014 tilbø Etat for hjemmebaserte tjenester for første gang innføringskurs i norsk arbeidsliv med språkopplæring. Målgruppen var medarbeidere med fremmedspråklig/ flerkulturell bakgrunn og fokus var norskopplæring med fokus på innføring i norsk arbeidsliv og faglige tema. På kurset deltok 17 ansatte, hvorav 10 deltakere oppfylte oppmøtekravet og mottok kursbevis. I samarbeid med Etat for alders- og sykehjem og Høyskolen i Bergen, startet Etat for hjemmebaserte tjenester en traineeordning for nyutdannede sykepleiere i 2013 og ordningen er utvidet og videreutviklet i Målet er å sikre rekruttering av kompetente og motiverte sykepleiere i 100 % fast stilling, styrke faglig trygghet og selvstendighet for nyutdannete sykepleiere slik at de blir værende i kommunen, samt utvikle en ny metode for rekruttering. Tiltaket er også med på å styrke vårt omdømme som en faglig utfordrende og spennende arbeidsplass. Hittil har 11 sykepleiere takket ja til ordningen, to av sykepleierne har sluttet underveis og begynt i fast stilling i kommunen. Første traineekull avslutter traineeperioden sommeren 2015 og ordningen vil da evalueres Økonomi Den økonomiske situasjonen har vært- og er fortsatt en sentral utfordring både for Etat for hjemmebaserte tjenester og i Byrådsavdeling for helse og omsorg for øvrig. Regnskapet for 2014 viser at Etat for hjemmebaserte tjenester hadde et overforbruk på millioner. For å møte dagens og morgendagens økonomiske og faglige utfordringer, ble i det i 2014 satt i gang flere kostnadsreduserende prosjekter/ tiltak som involverer Etat for hjemmebaserte tjenester. Hensikt er dels å redusere utgiftsvekst, dels å drifte tjenesten kostnadseffektivt og dels å gi bedre kvalitet på tjenestene. I byrådsavdelingens økonomistyringsprosjekt er ett delprosjektet rettet mot tiltak for å redusere kostnader gjennom å koordinere etatenes saksflyt for å styrke treffsikkerheten i utmålingsarbeidet. En har innført bedre rutiner for informasjonsutveksling mellom etater, og det pågår en standardisering av praktisering av normtider, tiltak for å redusere bruk av eksterne vikarer og bruk av overtid, og standardisering av tidsbegrensede vedtak og opplæringsvedtak. I prosjektet «Ressurskrevende brukere» arbeides det med forslag til alternative organiseringsformer av team rundt ressurskrevende brukere, både for å gi tilpassede kostnadseffektive tjenester, og bedre kvalitet på tjenestetilbudet. Etat for hjemmebaserte tjenester har også arbeidet for å effektivisere nattjenesten, og fra januar 2015 er nattjenesten omorganisert fra åtte til fire arbeidsteam. Intensjonen er bedre utnyttelse av ressursene, større faglig miljø og redusert behov for vikarer. Prosjekter som hverdagsrehabilitering og håndholdte terminaler, er langsiktige tiltak for å øke produktiviteten i tjenestene. 3.0 OPPSUMMERING 9

10 Antall hjemmesykepleiebrukere var omtrent uendret i 2014, mens antall tildelte vedtakstimer i hjemmesykepleien fortsatte å øke. Dette indikerer at brukerne er mer pleietrengende. De siste fem årene har andelen mottakere av hjemmetjenester har gått ned om lag 15 % blant de eldste innbyggerne og Bergen ligger omtrent på nivå med Oslo, Trondheim og Stavanger i forhold til andel mottakere av hjemmetjenester i brukergruppen 80 pluss. Forbruket av- og utgiftene til hjemmesykepleie øker, og i 2014 hadde tjenesten et merforbruk på 21,6 mill. Etaten har deltatt i flere prosjekter som har til hensikt å redusere utgiftsveksten og bidrar i arbeidet med å gi en kostnadseffektiv og kvalitativt god tjeneste. 10