«EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER»"

Transkript

1 PROSJEKTPLAN FOR PROSJEKTET «EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER» Prosjektleder Kai Åge Fjeldheim Leder av styringsgruppen Jo Døhl Prosjekteier Morten Dæhlen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Endring Produsent Godkjent av: Kai Åge Fjeldheim Styringsgruppen Deler av dokumentet Kai Åge Fjeldheim Page 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektets mandat... 3 Prosjektets målgrupper:... 4 Prosjektets forventede effekter:... 4 Prosjektets interessentanalyse... 5 Prosjektets milepælsplan... 8 Prosjektets organisering... 9 Dekanat... 9 Styringsgruppen:... 9 Prosjektleder: Ressursgruppe: Faggruppe Fagkoordinatorer: Seksjon for forskings- og formidlingsstøtte (FFS) USIT Studenter Andre bidragsytere/interessenter Prosjektprosess Prosjektstyring Markedsføring Kostnader knyttet til utvikling av prosjektet Prosjektets konsekvenser for driften av HMS-opplæringen Prosjektets suksessfaktorer Verktøy for evaluering av prosjektet Før implementering Etter implementering Page 2

3 Bakgrunn Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO (MN-fakultetet) har i mange år prioritert opplæring av egne studenter i helse, miljø og sikkerhet (HMS). Målet med opplæringen er å hindre skader, ulykker og uønskede hendelser i undervisningssituasjoner, samt å gi studentene en grunnleggende forståelse av HMS generelt og HMS-systemet ved UiO spesielt. Kunnskap om og forståelse av HMS er en kompetanse mange av våre kandidater vil trenge i sitt senere yrkesliv. Fakultetets systematiske HMS-opplæring startet høsten 2011 for studenter i laboratorie- og feltorienterte masterprogrammer. Målgruppen for opplæringen har gradvis økt, og fra høsten 2013 har også alle bachelorprogramstudenter ved MN-fakultetet fått obligatorisk 7-9 timers HMSopplæring. Den samme opplæringen er i tillegg obligatorisk for enkeltemnestudenter, innvekslingsstudenter og andre som tar emner med laboratorie- og/eller feltundervisning. Opplæringen har blitt gitt i form av forelesninger innenfor temaene 1) Introduksjon til HMS, 2) laboratoriesikkerhet, 3) feltsikkerhet og 4) elsikkerhet, samt brannvern og førstehjelp med innlagte praktiske øvelser. Med om lag 1500 nye bachelorstudenter og 250 masterstudenter i aktuelle programmer hvert år har det vist seg svært krevende å etablere en effektiv, engasjerende og behovstilpasset HMS-opplæring. Det er store utfordringer knyttet til integrering av HMS-opplæringen som en del av det øvrige studietilbudet og innpassing av opplæringen i timeplanen for hver enkelt student i en allerede hektisk semesterstart. Det er også svært ressurskrevende å organisere undervisningen slik den er lagt opp i dag. Våren 2015 ble det arbeidet med en omlegging av opplæringen, samt sett på muligheten for å erstatte dagens HMS-opplæring med e-læringskurs. I tillegg ble det etablert et forprosjekt med formål å utrede rammene for et mulig e-læringskurs innen HMS. Forprosjektet utarbeidet forslag til organisering, faglig ressursbehov, kravspesifikasjon med forslag til læringsmål, tekniske krav og sikkerhetskrav, samt hvilke enheter ved UiO som kunne bidra i gjennomføringen av et e-læringsprosjekt. To andre fakulteter ved UiO (Medisinsk fakultet og Odontologisk fakultet) ble i den forbindelse kontaktet med forespørsel om en slik opplæring ville være aktuell også for deres studenter. Med utgangspunkt i forprosjektet ble det vedtatt å realisere de forslag som lå i forprosjektet i et eget prosjekt som fikk navnet «Effektiv, engasjerende og tverrfaglig opplæring i HMS». Under gis en beskrivelse av dette prosjektet. Prosjektets mandat Prosjektet fikk som mandat å: 1. Ferdigstille e-læringsmoduler for studenter innenfor områdene 1)Introduksjon til HMS, 2)Laboratorie-sikkerhet, 3)El-sikkerhet, 4)Feltsikkerhet, 5)Pasientsikkerhet og hygiene og 6)Psykososialt læringsmiljø lagt på server og ferdig til bruk innen Implementere e-læringsmodulene i den obligatoriske HMS-opplæringen for studenter høsten Evaluere prosessen knyttet til utviklingen av og implementeringen av modulene i HMSopplæringen Page 3

4 Prosjektets målgrupper: Prosjektet har følgende målgrupper: MN-fakultetet: Nye bachelorprogramstudenter og studenter til det 5-årige masterstudiet i profesjonsstudiet i farmasi, enkeltemnestudenter, innvekslingsstudenter og andre som tar fakultetets emner med obligatorisk laboratorie- og/eller feltundervisning, samt nye masterstudenter i aktuelle masterprogrammer, som ikke allerede har gjennomført godkjent HMS-opplæring ved UiO. Det medisinske fakultet og Det Odontologiske fakultet: Nye studenter til profesjonsstudiet i medisin, odontologi, ernæring samt studenter i tannpleierstudiet. UV-fakultetet: Bachelorstudenter ved fakultetet Andre universiteter/høyskoler Masterstudenter fra andre universiteter/høyskoler med mangelfull HMS-opplæring. Prosjektets forventede effekter: Realisering av prosjektet forventes å gi: 1) Bedre læringseffekt og undervisningskvalitet ved bruk av nye pedagogiske virkemidler inkludert animasjoner, video, underveistester, og slutt-test. Bruk av visuelle virkemidler med realistiske filmer og tydelige animasjoner forventes å øke læringseffekten. E-læringsprogrammet vil konfrontere studentene med relevante og realistiske HMS-situasjoner, dilemmaer og aktive valg. Studentene vil derved lettere kunne identifisere seg med situasjonen, noe vi tror vil føre til bedre gjenkjenning og læringsutbytte. 2) Mer engasjerende, involverende og aktuell HMS-opplæring ved bruk av interaktive læringsmetoder. De nåværende store obligatoriske forelesningene virker passiviserende. E-læringskurset vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet. Sammen med hyppige tester bygget inn i modulene forventer vi derved bedre læringsutbytte. 3) Større fleksibilitet: E-læringskurs kan lettere innpasses i den øvrige undervisningen. I dag dekker HMS-undervisningen ved MN fakultetet ca studenter som på samme tid er fordelt på mer enn 40 ulike emner innenfor fakultetets ulike fagdisipliner. Dette medfører hyppige konflikter mellom HMSopplæringen og den ordinære undervisningen. Overgang til e-læring vil redusere dette problemet. E- lærings-kurs vil bli lettere tilgjengelig for nye masterstudenter som kommer fra andre utdanningssteder og som ikke allerede har gjennomført HMS-opplæringen ved UiO. Av den grunn er modulene planlagt utviklet både på norsk og engelsk. 4) Bedre ressursutnyttelse: E-læring vil lette det studieadministrative arbeidet i betydelig grad, og verdifull undervisningstid spares i en hektisk fase ved semesterstart. 5) Økt forståelse hos studentene for betydningen av det verdi- og dannelsesgrunnlag som ligger nedfelt i HMS-systemet ved UiO. 6) Økt HMS-kompetanse hos studentene Page 4

5 7) Moduler med gjenbrukspotensial ved andre fakultet ved UiO og andre høyskoler/- universitet. E- læringsmodulene vil, etter utprøving og evaluering høsten 2015 kunne videreformidles gratis til andre læresteder i Det kan også være aktuelt å dele kunnskap gjennom åpne nettkurs (MOOC /«massive open online courses»). 8) Realisering av lovgivers krav om at UiO som undervisningsaktør skal ha en tilrettelagt HMSopplæring for sine studenter. 9) Kunnskap om 1)Lærings- og effektiviseringspotensialet som ligger i bruk av e- læringsmoduler i HMS-opplæringen av studenter 2)Hvilke læringsplattformer det er hensiktsmessig/ikke hensiktsmessig å bruke i opplæringen av denne typen e-læringskurs (pc, mobil, nettbrett osv.) 3)Hvordan bruk av e- læringsmoduler kan innpasses i et opplegg med Blended Learning innenfor HMS på en god måte Prosjektets interessentanalyse Interessentanalysen er grunnlaget for E-læringsprogrammets formulering av mål, formål, suksesskriterier, tilrettelegging av prosjektforløp, tilrettelegging av informasjon og høring, samt identifikasjon av nyttige bidrag og ytelser. Analysen tar utgangspunkt i følgende spørsmål: 1) Hvem eier prosjektet? og 2) Hvem har interesse av prosjektet? Svarene på disse to spørsmålene er søkt definert i tabell 1. Tabellen viser at prosjektet kun har positive interessenter, men samtidig at disses betydning for og innflytelse på målrealiseringen varierer til dels mye. Analysen gir et godt grunnlag for planlegging av prosjektforløpet, samt utvikling av en kommunikasjonsstrategi for prosjektet. Tab. 1: Interessentanalyse Interessent Interesse i dette prosjektet Viktighet (A; B; C) Prosjekteier Dekanat En bedre HMS-kultur, med færre uønskede hendelser og et bedre arbeidsmiljø som resultat Holdning til prosjektet (++,+,-,--) Innflytelse (H,M,L) Prosjektets styrings-gruppe Strategisk tilrettelegging av prosjektet. Ansvar for tilrettelegging, gjennomføring og resultat Prosjektleder Prosjektleder Ledelse av prosjektet: Sette mål, planlegge, følge opp og koordinere aktiviteter innad i prosjektet Prosjektgruppe Prosjektmedarbeidere Utøvelse av definerte aktiviteter Ressursytende avdelinger Institutt for informatikk v/prosjektmedarbeidar. Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Page 5

6 Institutt for biovitenskap MN-adm. ved prosjektmedfar. Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Institutt for klinisk odontologi v/ prosjektmedarb. Tilgang til fakultetets HMS-opplæring Økt pasientfokus i HMSopplæringen Studieseksjonen Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Redusert fremtidig tidsbruk knyttet til logistikkdelen av HMSopplæringen PHAseksjonen Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Redusert fremtidig tidsbruk Økonomiseksjonen Betryggende FFS inngåelse/oppfølging A + M Reduksjon av kostnader Andre ressursytere Forelesere i HMS Mer tidsrettet tilbud i HMS til studentene A ++ M Redusert ressursbruk til forberedelse og gjennomføring av HMSopplæring Eiendomsavdelingen Bidrag i arbeidet med å utvikle en sikkerhetskultur ved UiO A ++ L Systembrukere Studenter Trygt og godt læringsmiljø r Relevant, engasjerende og individrettet HMSopplæring A + L Veiledere med HMS-ansvar for studenter Studentene får grunnleggende kunnskap om HMS før de kommer B + L Page 6

7 Andre vitenskapelig ansatte Institutter/faku lteter ved UiO HMS-stab Sikkerhetsansvarlig ved USIT på lab/reiser i felt Redusert tidsbruk knyttet til HMS-opplæring Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Metoden som er brukt for å utvikle programmet Det HMS faglige Sikre at prosjektet er i tråd med UiOs HMS system Programmet ivaretar de systemkrav USIT stiller til programvare og integrasjon med de øvrige systemer ved UiO C -- L A + L A ++ L B ++ M Konsulenter og rådgivere Finansieringstilbydere Sikkerhetsansvarlig for beredskapen ved UiO USITFFS Norges Universitetet Programmet ivaretar overordnede sikkerhetskrav Bidrag til bedre læring ved hjelp av IKT Utvikling av nye opplærings-former innen HMS C + L A A + + H H C ++ L 1) Interesse i tabellen handler om hva de enkelte interessentene ønsker å oppnå med e- læringsprosjektet. 2) Viktighet handler om hvor viktig den aktuelle interessenten er i forhold til måloppnåelse.3) Holdning til prosjektet handler om i hvilken grad interessenten er positiv eller negativ til e-læringsprosjektet. ) 4) Innflytelse handler om interessentens innflytelse i forhold til prosjektgjennomføringen og måloppnåelsen. Nivåene beskrives med H (høy), M (middels) og L (lav) Page 7

8 Prosjektets milepælsplan Tabell 2 viser milepælene i prosjektet. Milepælsplanen er satt opp i samarbeid med FFS. Tab. 2 Milepæler Ferdig dato Godkjennes av 1 Prosjektplan for prosjektet godkjent Styringsgruppen 2 Samarbeidsavtale med USIT godkjent Styringsgruppen 3 Web-side for prosjektet etablert Prosjektleder 4 Workshop II gjennomført Prosjektleder 5 Valg av plattform gjennomført Styringsgruppen 6 Pedagogisk design; overordnet manus- og konsept, Styringsgruppen utviklet for alle 6 moduler 7 Teknisk testing, system og medieinnhold /Rapport FFS/USIT skrevet. 11 Evalueringsrapport knyttet til prosessen skrevet Styringsgruppen 13 Midtveis brukertesting med studenter FFS Alle 6 moduler ferdigstilt Styringsgruppen Brukertesting med studenter; alle moduler FFSA 14 Evalueringsrapport knyttet til prosessen Styringsgruppen 15 Modulene 1 til 6 godkjent for implementering Styringsgruppen 16 Implementering av modulene gjennomført FFS/Prosjektleder 17 Justering/endring av modulene godkjent Styringsgruppen 18 Driftsavtale inngått vedr. support av modulene Styringsgruppen 19 Nettskjemaevaluering av e-læringskurset blant et Styringsgruppen utvalg av studenter gjennomført. Rapport godkjent 20 Nettskjemaevaluering av e-læringskurset blant et Styringsgruppen vitenskapelige og teknisk ansatte som har veilederfunksjoner på lab eller i felt gjennomført. Rapport godkjent. 21 Nettskjemaundersøkelse med fokus mot Styringsgruppen samhandlingsprosessen i prosjektet gjennomført. Rapport godkjent 22 Sluttrapport for prosjektet godkjent Styringsgruppen Page 8

9 Prosjektets organisering Prosjektet er organisert som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt bestående av representanter fra MNfakultetet, Det medisinske fakultet, Det odontologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiOs IT-enhet (USIT), Seksjon for HMS ved UiO samt studentrepresentanter. Seksjon for forskningsog formidlingsstøtte ved UV-fakultetet, FS og USIT er engasjert for å bistå med utvikling og produksjon av modulene. Figur 1 viser organiseringen av prosjektet og de viktigste aktørene i utviklingen av programmet. Figur 1: Organisering av prosjektet Styringsgruppe Ressursgruppe Prosjektleder FFS USIT FS Faggruppe Modul 1 Faggruppe Modul 2 Faggruppe Modul 3 Faggruppe Modul 4 Faggruppe Modul 5 Faggruppe Modul 6 Dekanat Dekanatet er prosjekteier og har gjennom tidligere vedtak gitt rammene for prosjektet. Styringsgruppen: Mandat: Å påse at prosjektet styres etter den kvalitet, tidsramme og økonomisom er vedtatt for prosjektet. Styringsgruppen vil få følgende sammensetning: Styringsgruppen har følgende sammensetning: Stilling Navn Tilhørighet Instituttleder (leder) Jo Døhl Kjemisk institutt Professor Eli Olaug Hole Fysisk institutt Professor Knut Martin Mørken Matematisk institutt Professor Hans Christian Åsheim Institutt for oral biologi Fakultetsdirektør Bård Kjos UV-administrasjonen Seksjonssjef Franks Sarnes PHA-seksjonen (MN-adm) Seksjonssjef Hanne Sølna Studieseksjonen (MN-adm.) Seniorrådgiver Liv Bjøntegaard Finess Medisinsk fakultet Studentrepresentant Kristin Hubred Nygård MN.fak Page 9

10 Prosjektleder: Mandat: Ansvar for den daglige fremdrift av prosjektet, herunder: Å rapportere om framdrift og ressursbruk Å kvalitetssikre pedagogisk innhold Å utvikle kursbeskrivelser og spesifikasjoner Å forankre prosessen hos ulike interessentgrupper Å sørge for en god og inkluderende prosjektgjennomføring Emneansvarlig for HMS Kai Åge Fjeldheim Ressursgruppe: Mandat: Gi innspill til og bidra til kvalitetssikring av de løsningsforslag som måtte bli lagt frem rundt form og innhold på modulene i prosjektet. Stilling Navn Tilhørighet Overingeniør Cecil Grosch MN-adm. HMS Rådgiver Yvonne Halle MN-adm. studieseksjonen Seniorkonsulent Sølvi Haavik MN-adm. Studie-seksjonen Førsteamanuensis Ragnhild Kobro Runde Institutt for informatikk Senioringeniør Kathrine Schou Institutt for biovitenskap Oversykepleier Bente Teigmo Institutt for klinisk odontologi Rådgiver Tore Bredeli Jørgensen DML-gruppa/USIT Faggruppe Mandat: Å utvikle overordnet manus- og konseptutvikling for den enkelte modul, herunder foreta en gjennomgang av fagstoffet i relasjon til læringsmålene, samt gjøre nødvendige prioriteringer. Faggruppene består av fagkoordinatorer, relevante fagpersoner og studenter. Fagkoordinatorer: Mandat: Lede faggruppene og sikre at modulene har et faglig innhold og en formidlingsform som gjør at studentene anser kurset som godt og relevant for egen læringssituasjon, samt gir de en nødvendig forståelse av HMS og HMS-systemet ved UiO. Mer konkret innebærer dette å: Levere læringsmål Sette HMS opplæringen i sammenheng med utdanningen (e.g. lab.sikkerhet skal være relevant for all undervisning på lab på Universitet i Oslo) Angi hvilke rutiner/prosedyrer som skal inn i modulen Bistå med nødvendig manusskriving Fagkoordinatorene for modulene: Stilling Navn Tilhørighet Modul Senioringeniør Trond Institutt for geofag Feltsikkerhet Eiken Forsker Bent Schoultz Kjemisk institutt Laboratoriesikkerhet Professor Seniorrådgiver Knut Mørken Kai Åge Fjeldheim Matematisk institutt MN-adm. Psykososialt arbeidsmiljø Introduksjon til HMS Page 10

11 Senioringeniør Ole Dorholt Fysisk institutt El-sikkerhet Seniorrådgiver Oversykepleier Liv Bjøntegaard Finess Bente Oligmo Teigmo Med.fak. Institutt for klinisk odontologi Pasientsikkerhet og hygiene Seksjon for forskings- og formidlingsstøtte (FFS) Mandat: Utvikling, uttesting og ferdigstillelse av e-læringsløsninger for de eksisterende seks HMS-moduler i dagens opplæringsprogram ved MN, herunder utvikling av det faglige innholdet med konkrete læringsmål for alle læringssekvenser, valg av varierte presentasjonsmåter, oppgaver og tester. Drifting, support og nødvendig etterarbeid knyttet til implementeringen av e-læringsmodulene ved de tre fakultetene høsten 2015, herunder også statistikk for kursgjennomføring. USIT Faggrupper både på den pedagogiske siden (DML-gruppen) og fra den mer teknisk orienterte delen av USIT vil bistå i utviklingen av prosjektet. Studenter Studenter vil delta aktivt i alle faser av prosjektet, Studentene har også en representant i prosjektets styringsgruppe. Andre bidragsytere/interessenter Prosjektet forutsettes ellers å kunne trekke på andre ressurser ved og utenfor fakultetet i den grad den selv ikke kan håndtere de utfordringer som følger av prosjekt-gjennomføringen. Dette gjelder spesielt i forhold til modulene laboratoriesikkerhet, feltsikkerhet, el. sikkerhet og pasientsikkerhet og hygiene. Videre vil prosjektet ha behov for studenter i utprøvingsfasene av prosjektet. Prosjektprosess Overordnet manus- og konseptutvikling vil skje i nært samspill med fagkoordinatorer og andre relevante fagpersoner og studenter (heretter kalt faggruppe). Modulene vil ha fellestrekk i oppbygging og struktur. Det vil derfor være naturlig å starte arbeidet med innholdet for alle modulene, slik at faggruppene innenfor den enkelte modul kommer i gang med sin prosess; gjennomgang av fagstoffet i relasjon til læringsmålene, samt gjøre de nødvendige prioriteringer. Dette er med på å kvalitetssikre faglig innhold og medieproduksjon også på tvers av hver enkelt modul Page 11

12 Prosjektstyring Prosjektstyringen vil skje gjennom styringsgruppens møter og prosjektleders kontakt med FFS/USIT. I tillegg legges det opp til at det lages kvartalsvis rapporter til berørte interessenter. Rapportene vil bli bygget opp omkring følgende faste elementer: - Fremdrift - Kvalitet - Økonomi Markedsføring En viktig forutsetning for at e-læringsprosjektet skal lykkes er at de ansatte ser på dette som et relevant og tidsbesparende pedagogisk produkt i HMS-opplæringen. Som en integrert del av prosjektet vil det derfor bli laget en markedsføringsplan. Planen vil angi hvem som, basert på gjennomført interessentanalyse, bør få kunnskap om prosjektet og på hvilke tidspunkt denne kunnskapen skal gis. Utvikling av en egen nettside, bruk av media og en Power Point-pakke til bruk for enhetene i markedsføring av prosjektet vil i så måte være viktige virkemidler i realiseringen av prosjektet. Kostnader knyttet til utvikling av prosjektet E-læringsprosjektet er et utviklingsprosjekt. Det vil følgelig være vanskelig å fastslå eksakt hva prosjektet vil koste å gjennomføre. Kontrakten med FFS har en total ramme på kr og representerer 1875 arbeidstimer fra FFS. Ett årsverk ved UiO er 1628 timer. Leveransens innhold og omfang er beskrevet i vedlegg 1 og 2 Eventuelle endringer av innhold, løsninger og omfang forutsettes skje i enighet mellom partene og gjennomføres innenfor gitte økonomiske og kapasitetsmessige rammer. Kostnadene knyttet til USITs deltakelse i utviklingen av prosjektet er foreløpig uavklart, da drøftinger med USIT fortsatt pågår. Prosjektet har så langt inngått en avtale med DML-gruppa ved USIT om bistand i 40 timer for 2015, hvorav 20 timer er kostnadsfrie for prosjektet. Med en timepris på 595,- pr. time eks. mva. tilsier dette en kostnad, inklusiv mva. i 2015 på kr Andre grupper ved USIT må også inn i utviklingsarbeidet. Det er følgelig grunn til å tro at kostnadene knyttet til USITs deltakelse i prosjektet blir større. Evt. nødvendig reisevirksomhet for prosjektets deltakere, deltakelse på egne eller eksterne seminar forutsettes dekket innenfor den enkelte enhets ordinære kurs/reisebudsjett. Prosjektets konsekvenser for driften av HMS-opplæringen Implementering av e-læringsprogrammet vil ha en rekke positive konsekvenser for den fremtidige HMS-opplæringen ved fakultetet. Som skissert foran vil bl.a.: Programmet gi en mer tidsrettet og målrettet HMS-opplæring for fakultetets bachelorstudenter. Behovet for bruk av interne og eksterne lærekrefter innen HMS-området bli redusert Page 12

13 Logistikkfunksjonen bli forenklet og frigjøre deler av de ressurser som studieadministrasjonen nå bruker for å gjennomføre opplæringen. En tenker her spesielt på ressursbesparelser i forhold til timeplanlegging. Størrelsen på fremtidige ressursbesparelser vil imidlertid være betinget av om det foretrukne e-læringsprogrammet kan kommunisere med FS. Dersom en slik løsning muliggjøres gjennom prosjektet, vil en i tillegg oppnå en betydelig ressursbesparelse ved at en slipper å legge inn resultatene fra samtlige brukere fra e-læringsprogrammet til FS manuelt. Dette manuelle arbeidet er tidkrevende og krever kvalitetssikring. Det må dog presiseres at det fremdeles vil være en god del arbeid forbundet med HMSopplæringen også etter at e-læringsprogrammet blir iverksatt. Studentene må ha minst like god informasjon om HMS-opplæringen som tidligere, de skal meldes og tas opp på emner/moduler og spørsmål skal besvares. Timeplanleggingen vil riktignok forenkles med e- læringsprogrammet, men modulene brannsikkerhet, førstehjelp, og muligens en introduksjonsforelesning, vil fortsatt kreve en god del arbeid. Til slutt gjenstår evalueringsarbeidet av disse studiedelene. Drifting og support av programmet forutsettes skje enten i regi av USIT eller FFS. Dette burde følgelig ikke medføre store ressursmessige utfordringer for fakultetet. Prosjektets suksessfaktorer Suksesskriteriene brukes i etterkant til å vurdere om prosjektet var vellykket. Det synes naturlig å måle om en har lykkes i e-læringsprogrammet mot om: Man lykkes med å velge en leverandør som har hatt den nødvendige kompetanse og gjennomføringskraft til å realisere kravspesifikasjonen på en god måte i samråd med etablert prosjektorganisasjon Prosjektet har fått tilgang til nødvendige interne og eksterne ressurser for å realisere prosjektet Prosjektet har nådd sitt prosjektmål, det vil si at e-læringsprogrammet er ferdigstilt i henhold til avtalte spesifikasjoner og innenfor vedtatt tids- og kostnadsramme Prosjektet har nådd sitt effektmål, det vil si at e-læringsprogrammet er tatt i bruk i egen organisasjon Studentene opplever undervisningsprogrammet som lærerikt, relevant, engasjerende og tidsbesparende De ansatte har blitt gitt kunnskap om prosjektet Verktøy for evaluering av prosjektet Utvikling av robuste e-læringsmoduler i et interfakultært samarbeid vil kreve evaluering av så vel moduler som prosess gjennom prosjekt-perioden. Under skisseres de evalueringsformer som skal benyttes i gjennomføringen av prosjektet før og etter implementering av modulene høsten 2015 for å se om definerte suksesskriterier er nådd. Før implementering 1) Form- og innholdsevaluering Det er et mål for prosjektet at modulene skal ha et faglig innhold, en formidlingsform og et læringsutbytte for studentene som oppleves godt og relevant for egen læringssituasjon. Verifiseringen av dette målet vil skje gjennom uttesting av ferdigstilte moduler på aktuelle student-grupper og en ansattgruppe. Prosjektet ser for seg to slike tester, henholdsvis 1) etter at modul 1 og modul 3 er Page 13

14 ferdigstilt og 2) når de øvrige 4 modulene er ferdigstilt. 2) Teknisk evaluering Teknisk evaluering av modulene (funksjonalitet og programmeringskvalitet) forutsettes å skje kontinuerlig gjennom prosessen. Dette vil også inkludere evaluering av teknisk integrasjon og samspill med eksisterende teknologi og programvare ved UiO. Arbeidet forutsettes å foregå i samarbeid mellom valgt leverandør og UiOs IKT-organisasjon. Etter implementering 3) Fullskalaevaluering I etterkant av implementeringen av HMS-opplæringen (oktober/november 2015) vil det bli gjennomført en evaluering med spesiell vekt på e-læringsdelen. Evalueringen vil bli basert dels på aggregerte data for gjennomførte underveistester i kurset, dels på en nettskjema undersøkelse til de samme studentene. Målet med underveistestene vil være å gi den enkelte student en tilbakemelding på om han/hun har forstått stoffet som er gjennomgått, og om han/hun kan gå videre i gjennomføringen e- læringskurset. E-læringskurset forutsettes å munne ut i et slutt-testresultat som grafisk viser resultatet av studentens gjennomgang av de 6 modulene. Aggregerte data for disse underveistestene vil gi grunnlag for en evaluering av hvorvidt kursets og modulenes utforming, innhold og spørsmålsstilling oppfyller hensikten. Nettskjemaundersøkelsens hensikt vil være å finne ut hvordan studentene har opplevd denne formen for læring, samt i hvilken grad metoden har bidratt til å oppnå de læringsmål som var satt for opplæringen. 4) Teknisk og faglig evaluering Som et ledd i evalueringen av e-læringsmodulene vil det også bli gjennomført en enkel nettskjemaundersøkelse blant det tekniske og vitenskapelige personalet som har veilederfunksjoner. Målet med undersøkelsen vil være å måle i hvilken grad studentene har nådd oppsatte HMSlæringsmål for den aktuelle undervisningssituasjonen (f.eks. laboratoriearbeid). 5) Prosessevaluering Prosessevalueringen vil ha fokus på prosjektdeltakernes opplevelse av egen rolle i prosjektets ulike faser, samt mot den informasjons- og forankringsforventning som må antas å ligge nedfelt i den interessentanalyse som ble gjennomført i forprosjektet Drammen, Kai Åge Fjeldheim prosjektleder Page 14

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 07/15 Møtedato: 23.3.2015 Notatdato: Saksbehandler: Kai Åge Fjeldheim Sakstittel:

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

MN-fakultetets HMS-strategi for perioden

MN-fakultetets HMS-strategi for perioden MN-fakultetets HMS-strategi for perioden 2013 2016 02.04.2013 1 MN-fakultetets HMS-strategi for perioden 2010-2015 MN-fakultetet har sett over en 40 års periode stått overfor flere utfordringer på HMS-området.

Detaljer

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik:

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: En styringsgruppe med dekan (leder), studentrepresentant, prorektor utdanning, UNN-direktør, klinikkleder

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Innhold 1. HVA ER ET PROSJEKT? 5 2. HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED PROSJEKTER? 5 3. ORGANISERING AV PROSJEKTER 6 3.1. Prosjekteier 6 3.2. Styringsgruppe 6 3.3. Prosjektleder

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Prosjektplan Informasjonssenterprosjektet SA. Oppdatert 23. mai 2013

Prosjektplan Informasjonssenterprosjektet SA. Oppdatert 23. mai 2013 Prosjektplan Informasjonssenterprosjektet SA Oppdatert 23. mai 2013 Innhold PROSJEKTMANDAT Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Arbeidsmetoden... 3 Ressurser... 4 Avgrensninger... 4

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Prosjektsøknad Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Utvikling av et interaktivt e- læringskurs for å styrke kompetansen om tinnitus hos helsepersonell Grete Skretteberg og Ingrid Nordal Kristoffersen

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret 67/15 16.12. 2015 Dato: 09.12.2015 Arkivsaksnr: 2015/12606-RAL Prosjekt studieprogramportefølje ved HF: HF 2020 Dokumenter i saken: Fakultetsstyresak

Detaljer

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter 1 Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dekanus Bjørn Hafskjold Hvorfor er HMS viktig? Helse-, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet Ansvar for Helse-, Miljø

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Målgruppe... 2 1.3 Målsetting... 2 1.4 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 3 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 3 3.1 Beslutningspunkter... 3 3.2 Oppfølging...

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Knut Mørken Prosjektleder for MNs utdanningssatsing MN-fakultetet og Matematisk institutt MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 kjkj Utgangspunkt

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet.

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet. 1 av 1 Rektor Dato 30.05.2012 Referanse AMU-sak 12/12 Notat Til: AMU Kopi til: Fra: Rektor Signatur: Arbeidsmiljøundersøkelse 2012 Det skal gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelse ved NTNU høsten 2012 med

Detaljer

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er å få kartlagt og analysere status for Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) etter 6 år som regional

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 62/16 02.06.2016 Dato: 16.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/12477 #ORG2022 - Status for arbeidet med prosjektet Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Del A: Beskrivelse av prosjektet. Prosjektets struktur Prosjektleder: Trine Neset Brødremoen, STU. Samfunnsmål fra Strategi2020

Del A: Beskrivelse av prosjektet. Prosjektets struktur Prosjektleder: Trine Neset Brødremoen, STU. Samfunnsmål fra Strategi2020 Sluttrapport for Studentveiledning Dette dokumentet er en kombinert sluttrapport og plan for realisering av nytte og gevinster som følge av prosjektet. Hensikten med sluttrapporten er å sikre at erfaringsoverføring

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015 SAK NR 17-2015 Budsjett for gjennomføringsfase prosjekt Mine pasientreiser og status pr 28.02.15 Forslag

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER OPPFØLGING AV INNSTILLINGEN OM TVERRFAGLIGE STUDIEPROGRAM OG BRUKEREMNEUNDERVISNING

TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER OPPFØLGING AV INNSTILLINGEN OM TVERRFAGLIGE STUDIEPROGRAM OG BRUKEREMNEUNDERVISNING Studiestyresak: 12 Saksnr.: 2009/12377 Møte: 29. september 2010 TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER OPPFØLGING AV INNSTILLINGEN OM TVERRFAGLIGE STUDIEPROGRAM OG BRUKEREMNEUNDERVISNING BAKGRUNN: Arbeidsgruppen for

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin

Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Møte i Klinmed-LAMU Tid: onsdag 6. april 2016 Sted: Store møterom (Ullevål) Til stede: Hans Mossin, Hèla Soltani, Agnete Hager, Elisabeth Kolflaath Semprini,

Detaljer

Kravspesifikasjon Prosessuell ledelse i målstyring og kulturutvikling av barneverntjenesten i Arendal kommune

Kravspesifikasjon Prosessuell ledelse i målstyring og kulturutvikling av barneverntjenesten i Arendal kommune Kravspesifikasjon Prosessuell ledelse i målstyring og kulturutvikling av barneverntjenesten i Arendal kommune ARENDAL KOMMUNE Enhet Levekår 1 Innhold 1 Bakgrunn...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Situasjonsbeskrivelse...3

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Innhold Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Prosjektoversikt Fleksibel Læring i Grunnleggende Geoteknikk

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1

Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1 Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1 19.12.2014 Oppsummering Utviklingen av våre utdanningsprogrammer har så langt fokusert på å etablere de overordnede

Detaljer

Evalueringsrapport for. Prosjekt. Program Gevinst

Evalueringsrapport for. Prosjekt. Program Gevinst Evalueringsrapport for Prosjekt Program Gevinst 03.05.2011 INNHOLD 1 Innledning og bakgrunn for prosjektet...3 1.1 Arbeid med gevinstrealisering i SunHF 2009...3 2 Suksesskriterier...5 3 Styring og organisering...5

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Nøkkeltall for PHS Bakgrunn prosjektet og organisering av prosjektet Nødvendige avklaringer Behovsforespørsel Anskaffelse Erfaringer

Detaljer

#ORG2022. Styringsgruppemøte 31. mai 2016

#ORG2022. Styringsgruppemøte 31. mai 2016 #ORG2022 Styringsgruppemøte 31. mai 2016 Agenda for dagens møte 1. Statusgjennomgang hva har skjedd siden sist vi møttes 2. Styringsdokument for prosjektet mål og milepæler, organisering 3. Prosjektplan

Detaljer

1 Prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon

1 Prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon 1 Prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon 1.1 Prosjektets art og omfang Undervisningsbygg har normalt prosjekter på rundt 50 skoleanlegg per år. Det årlige investeringsbudsjettet er på ca. 2,5 milliarder

Detaljer

Årsrapport for 2012, Kopi sendes instituttleder

Årsrapport for 2012, Kopi sendes instituttleder Årsrapport for 2012, Kopi sendes instituttleder 1. De viktigste studiekvalitetstiltakene for programmet i 2012. Beskrivelse: Tiltak, gjennomføring, resultat, sterke og svake sider Første kull på masterutdanningen

Detaljer

UiO: Forskerstøtte FANE-SV Linn Kristin Stølan

UiO: Forskerstøtte FANE-SV Linn Kristin Stølan UiO: Forskerstøtte FANE-SV 26.09.2016 Linn Kristin Stølan Bakgrunn og begrunnelse Mandat: I UiOs Strategi 2020 er målet å styrke vår internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet. For å

Detaljer

Årsplan Enhet A

Årsplan Enhet A Mal 3-årig rullerende årsplan - Enhet A Årsplan - Enhet A INNLEDNING

Detaljer

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011 1 Kurs for studenter i referansegrupper høsten 2011 Jannicke Ettema, H2011 2 Hva skal jeg snakke om? Juridisk bakgrunn Overordnede prinsipper for kvalitetssikring ved NTNU Kvalitetshjulet Referansegruppens

Detaljer

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser

Detaljer

Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014

Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014 Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Periodiske emnerapport MEVIT4113 Medier og religion V2014 Av Knut Lundby, emneansvarlig Innledning Emnet ble gjenopptatt i 2014 etter emneansvarlig sin forskningstermin

Detaljer

Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet Synnøve Myhre Leder av AG 2

Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet Synnøve Myhre Leder av AG 2 Rapport AG 2. Forslag til organisering av tekniske og administrative funksjoner ved MOF i fremtidens fakultet 20.09.12 Synnøve Myhre Leder av AG 2 AG2 sammensetning Synnøve Myhre, administrasjonssjef,

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Utforming og tilrettelegging av studiet undervisningssituasjonen I utformingen av emne må faglærer forstå hva som skal

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Avdeling for Elevservice

Avdeling for Elevservice Avdeling for Elevservice 1 MÅL OG RAMMER STYRKE OPPFØLGINGA AV ENKELTELEVER.... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål... 2 1.2.1 Konkrete mål... 2 1.3 Prosjektets avgrensning og presisering... 2 1.3.1 Utvelgelse

Detaljer

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter 08.09.2010 1 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 4 2.0 Rollene i Prosjektprosessen 4 2.1 Eierrollen 2.2 Prosjektansvarlig

Detaljer

SKJEMA FOR HANDLINGSPLAN HMS

SKJEMA FOR HANDLINGSPLAN HMS SKJEMA FOR HANDLINGSPLAN HMS HMS-håndbok for MN-fakultetet Kapittel 5 Laboratorier og verksted http://www.mn.uio.no/bio/om/hms/haandboken/hmshandbok-bio-n-v003.pdf Godkjent av Knut Fægri Iverksatt 1.3.2005

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Kommune: Sørum kommune Prosjektnavn: Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum Planlagt startdato: 01.03.07 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Oppdragsgiver: Sørum

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Side 1 Prosjektbeskrivelse NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Versjon 2, 15.04.2014 Kommunesamarbeidet Østre Agder har besluttet å satse på implementering av velferdsteknologi i arbeidet for å bedre kvaliteten

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 6/2014 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 11.02.2014 Sakstype: Vedtakssak Notat: Maren Kristine

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

TRANSFORM SKREDDERSYDD E-LÆRING

TRANSFORM SKREDDERSYDD E-LÆRING TRANSFORM Transform skreddersyr og implementerer læreprogrammer som gir målbar effekt. Vår enkle filosofi er at gevinsten er størst når man har det gøy mens man lærer. For å få til dette bruker vi virkemidler

Detaljer

Kundens krav til leveranser

Kundens krav til leveranser Kundens krav til leveranser HiB Felles plattform for Høgskolens nettsider Parafer / Side 1 av 6 Innhold 1 FORMÅL MED ANSKAFFELSEN... 3 2 ANSKAFFELSENS INNHOLD OG OMFANG... 3 3 KRAV TIL LEVERANSEN... 5

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:

HiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være: HiØ :PULS Pedagogisk utviklings- og læringssenter Mandat PULS hovedoppgave er å bidra til å opprettholde og utvikle høy studie- og undervisningskvalitet ved å: o stimulere til samarbeid innenfor undervisning,

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet : Tiltaksliste for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet : Tiltaksliste for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1 Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet 2014-2015: Tiltaksliste for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Tiltakslisten blir evaluert årlig i forbindelse med den årlige HMS-status rapporteringen

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter Praktisk prosjektarbeid 5 studiepoeng og karakter Prosjektmål Gjennomføre et praktisk miljøprosjekt som en utredning Finne et område hvor teknologi kan være med å løse utfordringen Skrive en prosjektrapport

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet Styresak: 15/14 Sak nr.: 2011/2047 Møte: 05.03.14 Ny studieplan i medisin makroplan og organisering Fakultetsstyret ble sist informert om status

Detaljer

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/04/2015

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/04/2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/04/2015 SAK NR 26-2015 Statusrapportering prosjekt Mine pasientreiser pr 31.mars 2015 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Studieadministrasjon ved mat.nat. hvor står vi, hvor går vi? Tilpasning til ny ledelsesmodell og Kvalitetsreformen

Studieadministrasjon ved mat.nat. hvor står vi, hvor går vi? Tilpasning til ny ledelsesmodell og Kvalitetsreformen Studieadministrasjon ved mat.nat. hvor står vi, hvor går vi? Tilpasning til ny ledelsesmodell og Kvalitetsreformen Gruppens medlemmer Studiesjef Elisabeth Müller Lysebo, leder, fakultetssekretariatet Seniorkonsulent

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

HMS en del av ingeniørkompetansen

HMS en del av ingeniørkompetansen HMS en del av ingeniørkompetansen Tore Hoven Prosjektdirektør Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieprogramleder bygg- og miljøteknikk Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Revidert tidsplan InterAct va ren 2016

Revidert tidsplan InterAct va ren 2016 Revidert tidsplan InterAct va ren 2016 MERK: Dette er et dynamisk dokument hvor ting løpende blir justert basert på erfaringer og tilbakemeldinger underveis i prosessen. Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/16 02.06.2016 Dato: 18.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/13355 Utdanningsmelding 2015 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Utdanningsmelding

Detaljer

Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet : Tiltaksliste for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet : Tiltaksliste for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1 Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet 2014-2015: Tiltaksliste for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Tiltakslisten blir evaluert årlig i forbindelse med den årlige HMS-status rapporteringen

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Leveres til: Institutt for geofag Studieadministrasjonen Postboks 1047 Blindern 0316 Oslo SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Avtalen er en felles forpliktende avtale mellom

Detaljer

AREALOPPGAVE / INTERNLEIE

AREALOPPGAVE / INTERNLEIE Teknisk avdeling AREALOPPGAVE / INTERNLEIE 2016 1 Fakultet/Enhet Lab Kontor Kjeller Eget areal Andel felles Betaler for Intern leie 110000 Det teologiske fakultet 110000 Det teologiske fakultet 7,7 1 637,2

Detaljer

Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet

Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet Samarbeid i virtuelle miljø (SVIM) - et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Umeå Universitet Norgesuniversitetets høstkonferanse i Tromsø, Thrina Loennechen og Martin Burman Disposisjon Beskrivelse

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

E-læringskurs for veiledere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet

E-læringskurs for veiledere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T Y O F B E R G E N E-læringskurs for veiledere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet Torunn Olsnes Seksjonssjef, forskning Det medisinsk-odontologiske fakultet 14.04.2016 Bakgrunn 750-1000

Detaljer

Prosjektmandat. Implementering av Intranett ved Universitetet i Tromsø

Prosjektmandat. Implementering av Intranett ved Universitetet i Tromsø Prosjektmandat Implementering av Intranett ved Universitetet i Tromsø Tromsø, 7. februar 2013 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 1. PROSJEKTETS NAVN 3 2. PROSJEKTETS OPPDRAGSGIVER 3 3. PROSJEKTEIER

Detaljer

Prosjektdirektiv. Samdistribusjon av varer til kommunens enheter. 22. desember Versjon: 1.0

Prosjektdirektiv. Samdistribusjon av varer til kommunens enheter. 22. desember Versjon: 1.0 Samdistribusjon av varer til kommunens enheter 22. desember 2010 Versjon: 1.0 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt med prosjektet... 3 2 Prosjekteier... 3 3 Prosjektets hovedmål... 3 3.1 Prosjektets delmål...

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer