«EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER»

Transkript

1 PROSJEKTPLAN FOR PROSJEKTET «EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER» Prosjektleder Kai Åge Fjeldheim Leder av styringsgruppen Jo Døhl Prosjekteier Morten Dæhlen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Endring Produsent Godkjent av: Kai Åge Fjeldheim Styringsgruppen Deler av dokumentet Kai Åge Fjeldheim Page 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektets mandat... 3 Prosjektets målgrupper:... 4 Prosjektets forventede effekter:... 4 Prosjektets interessentanalyse... 5 Prosjektets milepælsplan... 8 Prosjektets organisering... 9 Dekanat... 9 Styringsgruppen:... 9 Prosjektleder: Ressursgruppe: Faggruppe Fagkoordinatorer: Seksjon for forskings- og formidlingsstøtte (FFS) USIT Studenter Andre bidragsytere/interessenter Prosjektprosess Prosjektstyring Markedsføring Kostnader knyttet til utvikling av prosjektet Prosjektets konsekvenser for driften av HMS-opplæringen Prosjektets suksessfaktorer Verktøy for evaluering av prosjektet Før implementering Etter implementering Page 2

3 Bakgrunn Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO (MN-fakultetet) har i mange år prioritert opplæring av egne studenter i helse, miljø og sikkerhet (HMS). Målet med opplæringen er å hindre skader, ulykker og uønskede hendelser i undervisningssituasjoner, samt å gi studentene en grunnleggende forståelse av HMS generelt og HMS-systemet ved UiO spesielt. Kunnskap om og forståelse av HMS er en kompetanse mange av våre kandidater vil trenge i sitt senere yrkesliv. Fakultetets systematiske HMS-opplæring startet høsten 2011 for studenter i laboratorie- og feltorienterte masterprogrammer. Målgruppen for opplæringen har gradvis økt, og fra høsten 2013 har også alle bachelorprogramstudenter ved MN-fakultetet fått obligatorisk 7-9 timers HMSopplæring. Den samme opplæringen er i tillegg obligatorisk for enkeltemnestudenter, innvekslingsstudenter og andre som tar emner med laboratorie- og/eller feltundervisning. Opplæringen har blitt gitt i form av forelesninger innenfor temaene 1) Introduksjon til HMS, 2) laboratoriesikkerhet, 3) feltsikkerhet og 4) elsikkerhet, samt brannvern og førstehjelp med innlagte praktiske øvelser. Med om lag 1500 nye bachelorstudenter og 250 masterstudenter i aktuelle programmer hvert år har det vist seg svært krevende å etablere en effektiv, engasjerende og behovstilpasset HMS-opplæring. Det er store utfordringer knyttet til integrering av HMS-opplæringen som en del av det øvrige studietilbudet og innpassing av opplæringen i timeplanen for hver enkelt student i en allerede hektisk semesterstart. Det er også svært ressurskrevende å organisere undervisningen slik den er lagt opp i dag. Våren 2015 ble det arbeidet med en omlegging av opplæringen, samt sett på muligheten for å erstatte dagens HMS-opplæring med e-læringskurs. I tillegg ble det etablert et forprosjekt med formål å utrede rammene for et mulig e-læringskurs innen HMS. Forprosjektet utarbeidet forslag til organisering, faglig ressursbehov, kravspesifikasjon med forslag til læringsmål, tekniske krav og sikkerhetskrav, samt hvilke enheter ved UiO som kunne bidra i gjennomføringen av et e-læringsprosjekt. To andre fakulteter ved UiO (Medisinsk fakultet og Odontologisk fakultet) ble i den forbindelse kontaktet med forespørsel om en slik opplæring ville være aktuell også for deres studenter. Med utgangspunkt i forprosjektet ble det vedtatt å realisere de forslag som lå i forprosjektet i et eget prosjekt som fikk navnet «Effektiv, engasjerende og tverrfaglig opplæring i HMS». Under gis en beskrivelse av dette prosjektet. Prosjektets mandat Prosjektet fikk som mandat å: 1. Ferdigstille e-læringsmoduler for studenter innenfor områdene 1)Introduksjon til HMS, 2)Laboratorie-sikkerhet, 3)El-sikkerhet, 4)Feltsikkerhet, 5)Pasientsikkerhet og hygiene og 6)Psykososialt læringsmiljø lagt på server og ferdig til bruk innen Implementere e-læringsmodulene i den obligatoriske HMS-opplæringen for studenter høsten Evaluere prosessen knyttet til utviklingen av og implementeringen av modulene i HMSopplæringen Page 3

4 Prosjektets målgrupper: Prosjektet har følgende målgrupper: MN-fakultetet: Nye bachelorprogramstudenter og studenter til det 5-årige masterstudiet i profesjonsstudiet i farmasi, enkeltemnestudenter, innvekslingsstudenter og andre som tar fakultetets emner med obligatorisk laboratorie- og/eller feltundervisning, samt nye masterstudenter i aktuelle masterprogrammer, som ikke allerede har gjennomført godkjent HMS-opplæring ved UiO. Det medisinske fakultet og Det Odontologiske fakultet: Nye studenter til profesjonsstudiet i medisin, odontologi, ernæring samt studenter i tannpleierstudiet. UV-fakultetet: Bachelorstudenter ved fakultetet Andre universiteter/høyskoler Masterstudenter fra andre universiteter/høyskoler med mangelfull HMS-opplæring. Prosjektets forventede effekter: Realisering av prosjektet forventes å gi: 1) Bedre læringseffekt og undervisningskvalitet ved bruk av nye pedagogiske virkemidler inkludert animasjoner, video, underveistester, og slutt-test. Bruk av visuelle virkemidler med realistiske filmer og tydelige animasjoner forventes å øke læringseffekten. E-læringsprogrammet vil konfrontere studentene med relevante og realistiske HMS-situasjoner, dilemmaer og aktive valg. Studentene vil derved lettere kunne identifisere seg med situasjonen, noe vi tror vil føre til bedre gjenkjenning og læringsutbytte. 2) Mer engasjerende, involverende og aktuell HMS-opplæring ved bruk av interaktive læringsmetoder. De nåværende store obligatoriske forelesningene virker passiviserende. E-læringskurset vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet. Sammen med hyppige tester bygget inn i modulene forventer vi derved bedre læringsutbytte. 3) Større fleksibilitet: E-læringskurs kan lettere innpasses i den øvrige undervisningen. I dag dekker HMS-undervisningen ved MN fakultetet ca studenter som på samme tid er fordelt på mer enn 40 ulike emner innenfor fakultetets ulike fagdisipliner. Dette medfører hyppige konflikter mellom HMSopplæringen og den ordinære undervisningen. Overgang til e-læring vil redusere dette problemet. E- lærings-kurs vil bli lettere tilgjengelig for nye masterstudenter som kommer fra andre utdanningssteder og som ikke allerede har gjennomført HMS-opplæringen ved UiO. Av den grunn er modulene planlagt utviklet både på norsk og engelsk. 4) Bedre ressursutnyttelse: E-læring vil lette det studieadministrative arbeidet i betydelig grad, og verdifull undervisningstid spares i en hektisk fase ved semesterstart. 5) Økt forståelse hos studentene for betydningen av det verdi- og dannelsesgrunnlag som ligger nedfelt i HMS-systemet ved UiO. 6) Økt HMS-kompetanse hos studentene Page 4

5 7) Moduler med gjenbrukspotensial ved andre fakultet ved UiO og andre høyskoler/- universitet. E- læringsmodulene vil, etter utprøving og evaluering høsten 2015 kunne videreformidles gratis til andre læresteder i Det kan også være aktuelt å dele kunnskap gjennom åpne nettkurs (MOOC /«massive open online courses»). 8) Realisering av lovgivers krav om at UiO som undervisningsaktør skal ha en tilrettelagt HMSopplæring for sine studenter. 9) Kunnskap om 1)Lærings- og effektiviseringspotensialet som ligger i bruk av e- læringsmoduler i HMS-opplæringen av studenter 2)Hvilke læringsplattformer det er hensiktsmessig/ikke hensiktsmessig å bruke i opplæringen av denne typen e-læringskurs (pc, mobil, nettbrett osv.) 3)Hvordan bruk av e- læringsmoduler kan innpasses i et opplegg med Blended Learning innenfor HMS på en god måte Prosjektets interessentanalyse Interessentanalysen er grunnlaget for E-læringsprogrammets formulering av mål, formål, suksesskriterier, tilrettelegging av prosjektforløp, tilrettelegging av informasjon og høring, samt identifikasjon av nyttige bidrag og ytelser. Analysen tar utgangspunkt i følgende spørsmål: 1) Hvem eier prosjektet? og 2) Hvem har interesse av prosjektet? Svarene på disse to spørsmålene er søkt definert i tabell 1. Tabellen viser at prosjektet kun har positive interessenter, men samtidig at disses betydning for og innflytelse på målrealiseringen varierer til dels mye. Analysen gir et godt grunnlag for planlegging av prosjektforløpet, samt utvikling av en kommunikasjonsstrategi for prosjektet. Tab. 1: Interessentanalyse Interessent Interesse i dette prosjektet Viktighet (A; B; C) Prosjekteier Dekanat En bedre HMS-kultur, med færre uønskede hendelser og et bedre arbeidsmiljø som resultat Holdning til prosjektet (++,+,-,--) Innflytelse (H,M,L) Prosjektets styrings-gruppe Strategisk tilrettelegging av prosjektet. Ansvar for tilrettelegging, gjennomføring og resultat Prosjektleder Prosjektleder Ledelse av prosjektet: Sette mål, planlegge, følge opp og koordinere aktiviteter innad i prosjektet Prosjektgruppe Prosjektmedarbeidere Utøvelse av definerte aktiviteter Ressursytende avdelinger Institutt for informatikk v/prosjektmedarbeidar. Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Page 5

6 Institutt for biovitenskap MN-adm. ved prosjektmedfar. Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Institutt for klinisk odontologi v/ prosjektmedarb. Tilgang til fakultetets HMS-opplæring Økt pasientfokus i HMSopplæringen Studieseksjonen Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Redusert fremtidig tidsbruk knyttet til logistikkdelen av HMSopplæringen PHAseksjonen Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Redusert fremtidig tidsbruk Økonomiseksjonen Betryggende FFS inngåelse/oppfølging A + M Reduksjon av kostnader Andre ressursytere Forelesere i HMS Mer tidsrettet tilbud i HMS til studentene A ++ M Redusert ressursbruk til forberedelse og gjennomføring av HMSopplæring Eiendomsavdelingen Bidrag i arbeidet med å utvikle en sikkerhetskultur ved UiO A ++ L Systembrukere Studenter Trygt og godt læringsmiljø r Relevant, engasjerende og individrettet HMSopplæring A + L Veiledere med HMS-ansvar for studenter Studentene får grunnleggende kunnskap om HMS før de kommer B + L Page 6

7 Andre vitenskapelig ansatte Institutter/faku lteter ved UiO HMS-stab Sikkerhetsansvarlig ved USIT på lab/reiser i felt Redusert tidsbruk knyttet til HMS-opplæring Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Metoden som er brukt for å utvikle programmet Det HMS faglige Sikre at prosjektet er i tråd med UiOs HMS system Programmet ivaretar de systemkrav USIT stiller til programvare og integrasjon med de øvrige systemer ved UiO C -- L A + L A ++ L B ++ M Konsulenter og rådgivere Finansieringstilbydere Sikkerhetsansvarlig for beredskapen ved UiO USITFFS Norges Universitetet Programmet ivaretar overordnede sikkerhetskrav Bidrag til bedre læring ved hjelp av IKT Utvikling av nye opplærings-former innen HMS C + L A A + + H H C ++ L 1) Interesse i tabellen handler om hva de enkelte interessentene ønsker å oppnå med e- læringsprosjektet. 2) Viktighet handler om hvor viktig den aktuelle interessenten er i forhold til måloppnåelse.3) Holdning til prosjektet handler om i hvilken grad interessenten er positiv eller negativ til e-læringsprosjektet. ) 4) Innflytelse handler om interessentens innflytelse i forhold til prosjektgjennomføringen og måloppnåelsen. Nivåene beskrives med H (høy), M (middels) og L (lav) Page 7

8 Prosjektets milepælsplan Tabell 2 viser milepælene i prosjektet. Milepælsplanen er satt opp i samarbeid med FFS. Tab. 2 Milepæler Ferdig dato Godkjennes av 1 Prosjektplan for prosjektet godkjent Styringsgruppen 2 Samarbeidsavtale med USIT godkjent Styringsgruppen 3 Web-side for prosjektet etablert Prosjektleder 4 Workshop II gjennomført Prosjektleder 5 Valg av plattform gjennomført Styringsgruppen 6 Pedagogisk design; overordnet manus- og konsept, Styringsgruppen utviklet for alle 6 moduler 7 Teknisk testing, system og medieinnhold /Rapport FFS/USIT skrevet. 11 Evalueringsrapport knyttet til prosessen skrevet Styringsgruppen 13 Midtveis brukertesting med studenter FFS Alle 6 moduler ferdigstilt Styringsgruppen Brukertesting med studenter; alle moduler FFSA 14 Evalueringsrapport knyttet til prosessen Styringsgruppen 15 Modulene 1 til 6 godkjent for implementering Styringsgruppen 16 Implementering av modulene gjennomført FFS/Prosjektleder 17 Justering/endring av modulene godkjent Styringsgruppen 18 Driftsavtale inngått vedr. support av modulene Styringsgruppen 19 Nettskjemaevaluering av e-læringskurset blant et Styringsgruppen utvalg av studenter gjennomført. Rapport godkjent 20 Nettskjemaevaluering av e-læringskurset blant et Styringsgruppen vitenskapelige og teknisk ansatte som har veilederfunksjoner på lab eller i felt gjennomført. Rapport godkjent. 21 Nettskjemaundersøkelse med fokus mot Styringsgruppen samhandlingsprosessen i prosjektet gjennomført. Rapport godkjent 22 Sluttrapport for prosjektet godkjent Styringsgruppen Page 8

9 Prosjektets organisering Prosjektet er organisert som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt bestående av representanter fra MNfakultetet, Det medisinske fakultet, Det odontologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiOs IT-enhet (USIT), Seksjon for HMS ved UiO samt studentrepresentanter. Seksjon for forskningsog formidlingsstøtte ved UV-fakultetet, FS og USIT er engasjert for å bistå med utvikling og produksjon av modulene. Figur 1 viser organiseringen av prosjektet og de viktigste aktørene i utviklingen av programmet. Figur 1: Organisering av prosjektet Styringsgruppe Ressursgruppe Prosjektleder FFS USIT FS Faggruppe Modul 1 Faggruppe Modul 2 Faggruppe Modul 3 Faggruppe Modul 4 Faggruppe Modul 5 Faggruppe Modul 6 Dekanat Dekanatet er prosjekteier og har gjennom tidligere vedtak gitt rammene for prosjektet. Styringsgruppen: Mandat: Å påse at prosjektet styres etter den kvalitet, tidsramme og økonomisom er vedtatt for prosjektet. Styringsgruppen vil få følgende sammensetning: Styringsgruppen har følgende sammensetning: Stilling Navn Tilhørighet Instituttleder (leder) Jo Døhl Kjemisk institutt Professor Eli Olaug Hole Fysisk institutt Professor Knut Martin Mørken Matematisk institutt Professor Hans Christian Åsheim Institutt for oral biologi Fakultetsdirektør Bård Kjos UV-administrasjonen Seksjonssjef Franks Sarnes PHA-seksjonen (MN-adm) Seksjonssjef Hanne Sølna Studieseksjonen (MN-adm.) Seniorrådgiver Liv Bjøntegaard Finess Medisinsk fakultet Studentrepresentant Kristin Hubred Nygård MN.fak Page 9

10 Prosjektleder: Mandat: Ansvar for den daglige fremdrift av prosjektet, herunder: Å rapportere om framdrift og ressursbruk Å kvalitetssikre pedagogisk innhold Å utvikle kursbeskrivelser og spesifikasjoner Å forankre prosessen hos ulike interessentgrupper Å sørge for en god og inkluderende prosjektgjennomføring Emneansvarlig for HMS Kai Åge Fjeldheim Ressursgruppe: Mandat: Gi innspill til og bidra til kvalitetssikring av de løsningsforslag som måtte bli lagt frem rundt form og innhold på modulene i prosjektet. Stilling Navn Tilhørighet Overingeniør Cecil Grosch MN-adm. HMS Rådgiver Yvonne Halle MN-adm. studieseksjonen Seniorkonsulent Sølvi Haavik MN-adm. Studie-seksjonen Førsteamanuensis Ragnhild Kobro Runde Institutt for informatikk Senioringeniør Kathrine Schou Institutt for biovitenskap Oversykepleier Bente Teigmo Institutt for klinisk odontologi Rådgiver Tore Bredeli Jørgensen DML-gruppa/USIT Faggruppe Mandat: Å utvikle overordnet manus- og konseptutvikling for den enkelte modul, herunder foreta en gjennomgang av fagstoffet i relasjon til læringsmålene, samt gjøre nødvendige prioriteringer. Faggruppene består av fagkoordinatorer, relevante fagpersoner og studenter. Fagkoordinatorer: Mandat: Lede faggruppene og sikre at modulene har et faglig innhold og en formidlingsform som gjør at studentene anser kurset som godt og relevant for egen læringssituasjon, samt gir de en nødvendig forståelse av HMS og HMS-systemet ved UiO. Mer konkret innebærer dette å: Levere læringsmål Sette HMS opplæringen i sammenheng med utdanningen (e.g. lab.sikkerhet skal være relevant for all undervisning på lab på Universitet i Oslo) Angi hvilke rutiner/prosedyrer som skal inn i modulen Bistå med nødvendig manusskriving Fagkoordinatorene for modulene: Stilling Navn Tilhørighet Modul Senioringeniør Trond Institutt for geofag Feltsikkerhet Eiken Forsker Bent Schoultz Kjemisk institutt Laboratoriesikkerhet Professor Seniorrådgiver Knut Mørken Kai Åge Fjeldheim Matematisk institutt MN-adm. Psykososialt arbeidsmiljø Introduksjon til HMS Page 10

11 Senioringeniør Ole Dorholt Fysisk institutt El-sikkerhet Seniorrådgiver Oversykepleier Liv Bjøntegaard Finess Bente Oligmo Teigmo Med.fak. Institutt for klinisk odontologi Pasientsikkerhet og hygiene Seksjon for forskings- og formidlingsstøtte (FFS) Mandat: Utvikling, uttesting og ferdigstillelse av e-læringsløsninger for de eksisterende seks HMS-moduler i dagens opplæringsprogram ved MN, herunder utvikling av det faglige innholdet med konkrete læringsmål for alle læringssekvenser, valg av varierte presentasjonsmåter, oppgaver og tester. Drifting, support og nødvendig etterarbeid knyttet til implementeringen av e-læringsmodulene ved de tre fakultetene høsten 2015, herunder også statistikk for kursgjennomføring. USIT Faggrupper både på den pedagogiske siden (DML-gruppen) og fra den mer teknisk orienterte delen av USIT vil bistå i utviklingen av prosjektet. Studenter Studenter vil delta aktivt i alle faser av prosjektet, Studentene har også en representant i prosjektets styringsgruppe. Andre bidragsytere/interessenter Prosjektet forutsettes ellers å kunne trekke på andre ressurser ved og utenfor fakultetet i den grad den selv ikke kan håndtere de utfordringer som følger av prosjekt-gjennomføringen. Dette gjelder spesielt i forhold til modulene laboratoriesikkerhet, feltsikkerhet, el. sikkerhet og pasientsikkerhet og hygiene. Videre vil prosjektet ha behov for studenter i utprøvingsfasene av prosjektet. Prosjektprosess Overordnet manus- og konseptutvikling vil skje i nært samspill med fagkoordinatorer og andre relevante fagpersoner og studenter (heretter kalt faggruppe). Modulene vil ha fellestrekk i oppbygging og struktur. Det vil derfor være naturlig å starte arbeidet med innholdet for alle modulene, slik at faggruppene innenfor den enkelte modul kommer i gang med sin prosess; gjennomgang av fagstoffet i relasjon til læringsmålene, samt gjøre de nødvendige prioriteringer. Dette er med på å kvalitetssikre faglig innhold og medieproduksjon også på tvers av hver enkelt modul Page 11

12 Prosjektstyring Prosjektstyringen vil skje gjennom styringsgruppens møter og prosjektleders kontakt med FFS/USIT. I tillegg legges det opp til at det lages kvartalsvis rapporter til berørte interessenter. Rapportene vil bli bygget opp omkring følgende faste elementer: - Fremdrift - Kvalitet - Økonomi Markedsføring En viktig forutsetning for at e-læringsprosjektet skal lykkes er at de ansatte ser på dette som et relevant og tidsbesparende pedagogisk produkt i HMS-opplæringen. Som en integrert del av prosjektet vil det derfor bli laget en markedsføringsplan. Planen vil angi hvem som, basert på gjennomført interessentanalyse, bør få kunnskap om prosjektet og på hvilke tidspunkt denne kunnskapen skal gis. Utvikling av en egen nettside, bruk av media og en Power Point-pakke til bruk for enhetene i markedsføring av prosjektet vil i så måte være viktige virkemidler i realiseringen av prosjektet. Kostnader knyttet til utvikling av prosjektet E-læringsprosjektet er et utviklingsprosjekt. Det vil følgelig være vanskelig å fastslå eksakt hva prosjektet vil koste å gjennomføre. Kontrakten med FFS har en total ramme på kr og representerer 1875 arbeidstimer fra FFS. Ett årsverk ved UiO er 1628 timer. Leveransens innhold og omfang er beskrevet i vedlegg 1 og 2 Eventuelle endringer av innhold, løsninger og omfang forutsettes skje i enighet mellom partene og gjennomføres innenfor gitte økonomiske og kapasitetsmessige rammer. Kostnadene knyttet til USITs deltakelse i utviklingen av prosjektet er foreløpig uavklart, da drøftinger med USIT fortsatt pågår. Prosjektet har så langt inngått en avtale med DML-gruppa ved USIT om bistand i 40 timer for 2015, hvorav 20 timer er kostnadsfrie for prosjektet. Med en timepris på 595,- pr. time eks. mva. tilsier dette en kostnad, inklusiv mva. i 2015 på kr Andre grupper ved USIT må også inn i utviklingsarbeidet. Det er følgelig grunn til å tro at kostnadene knyttet til USITs deltakelse i prosjektet blir større. Evt. nødvendig reisevirksomhet for prosjektets deltakere, deltakelse på egne eller eksterne seminar forutsettes dekket innenfor den enkelte enhets ordinære kurs/reisebudsjett. Prosjektets konsekvenser for driften av HMS-opplæringen Implementering av e-læringsprogrammet vil ha en rekke positive konsekvenser for den fremtidige HMS-opplæringen ved fakultetet. Som skissert foran vil bl.a.: Programmet gi en mer tidsrettet og målrettet HMS-opplæring for fakultetets bachelorstudenter. Behovet for bruk av interne og eksterne lærekrefter innen HMS-området bli redusert Page 12

13 Logistikkfunksjonen bli forenklet og frigjøre deler av de ressurser som studieadministrasjonen nå bruker for å gjennomføre opplæringen. En tenker her spesielt på ressursbesparelser i forhold til timeplanlegging. Størrelsen på fremtidige ressursbesparelser vil imidlertid være betinget av om det foretrukne e-læringsprogrammet kan kommunisere med FS. Dersom en slik løsning muliggjøres gjennom prosjektet, vil en i tillegg oppnå en betydelig ressursbesparelse ved at en slipper å legge inn resultatene fra samtlige brukere fra e-læringsprogrammet til FS manuelt. Dette manuelle arbeidet er tidkrevende og krever kvalitetssikring. Det må dog presiseres at det fremdeles vil være en god del arbeid forbundet med HMSopplæringen også etter at e-læringsprogrammet blir iverksatt. Studentene må ha minst like god informasjon om HMS-opplæringen som tidligere, de skal meldes og tas opp på emner/moduler og spørsmål skal besvares. Timeplanleggingen vil riktignok forenkles med e- læringsprogrammet, men modulene brannsikkerhet, førstehjelp, og muligens en introduksjonsforelesning, vil fortsatt kreve en god del arbeid. Til slutt gjenstår evalueringsarbeidet av disse studiedelene. Drifting og support av programmet forutsettes skje enten i regi av USIT eller FFS. Dette burde følgelig ikke medføre store ressursmessige utfordringer for fakultetet. Prosjektets suksessfaktorer Suksesskriteriene brukes i etterkant til å vurdere om prosjektet var vellykket. Det synes naturlig å måle om en har lykkes i e-læringsprogrammet mot om: Man lykkes med å velge en leverandør som har hatt den nødvendige kompetanse og gjennomføringskraft til å realisere kravspesifikasjonen på en god måte i samråd med etablert prosjektorganisasjon Prosjektet har fått tilgang til nødvendige interne og eksterne ressurser for å realisere prosjektet Prosjektet har nådd sitt prosjektmål, det vil si at e-læringsprogrammet er ferdigstilt i henhold til avtalte spesifikasjoner og innenfor vedtatt tids- og kostnadsramme Prosjektet har nådd sitt effektmål, det vil si at e-læringsprogrammet er tatt i bruk i egen organisasjon Studentene opplever undervisningsprogrammet som lærerikt, relevant, engasjerende og tidsbesparende De ansatte har blitt gitt kunnskap om prosjektet Verktøy for evaluering av prosjektet Utvikling av robuste e-læringsmoduler i et interfakultært samarbeid vil kreve evaluering av så vel moduler som prosess gjennom prosjekt-perioden. Under skisseres de evalueringsformer som skal benyttes i gjennomføringen av prosjektet før og etter implementering av modulene høsten 2015 for å se om definerte suksesskriterier er nådd. Før implementering 1) Form- og innholdsevaluering Det er et mål for prosjektet at modulene skal ha et faglig innhold, en formidlingsform og et læringsutbytte for studentene som oppleves godt og relevant for egen læringssituasjon. Verifiseringen av dette målet vil skje gjennom uttesting av ferdigstilte moduler på aktuelle student-grupper og en ansattgruppe. Prosjektet ser for seg to slike tester, henholdsvis 1) etter at modul 1 og modul 3 er Page 13

14 ferdigstilt og 2) når de øvrige 4 modulene er ferdigstilt. 2) Teknisk evaluering Teknisk evaluering av modulene (funksjonalitet og programmeringskvalitet) forutsettes å skje kontinuerlig gjennom prosessen. Dette vil også inkludere evaluering av teknisk integrasjon og samspill med eksisterende teknologi og programvare ved UiO. Arbeidet forutsettes å foregå i samarbeid mellom valgt leverandør og UiOs IKT-organisasjon. Etter implementering 3) Fullskalaevaluering I etterkant av implementeringen av HMS-opplæringen (oktober/november 2015) vil det bli gjennomført en evaluering med spesiell vekt på e-læringsdelen. Evalueringen vil bli basert dels på aggregerte data for gjennomførte underveistester i kurset, dels på en nettskjema undersøkelse til de samme studentene. Målet med underveistestene vil være å gi den enkelte student en tilbakemelding på om han/hun har forstått stoffet som er gjennomgått, og om han/hun kan gå videre i gjennomføringen e- læringskurset. E-læringskurset forutsettes å munne ut i et slutt-testresultat som grafisk viser resultatet av studentens gjennomgang av de 6 modulene. Aggregerte data for disse underveistestene vil gi grunnlag for en evaluering av hvorvidt kursets og modulenes utforming, innhold og spørsmålsstilling oppfyller hensikten. Nettskjemaundersøkelsens hensikt vil være å finne ut hvordan studentene har opplevd denne formen for læring, samt i hvilken grad metoden har bidratt til å oppnå de læringsmål som var satt for opplæringen. 4) Teknisk og faglig evaluering Som et ledd i evalueringen av e-læringsmodulene vil det også bli gjennomført en enkel nettskjemaundersøkelse blant det tekniske og vitenskapelige personalet som har veilederfunksjoner. Målet med undersøkelsen vil være å måle i hvilken grad studentene har nådd oppsatte HMSlæringsmål for den aktuelle undervisningssituasjonen (f.eks. laboratoriearbeid). 5) Prosessevaluering Prosessevalueringen vil ha fokus på prosjektdeltakernes opplevelse av egen rolle i prosjektets ulike faser, samt mot den informasjons- og forankringsforventning som må antas å ligge nedfelt i den interessentanalyse som ble gjennomført i forprosjektet Drammen, Kai Åge Fjeldheim prosjektleder Page 14