«EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER»"

Transkript

1 PROSJEKTPLAN FOR PROSJEKTET «EFFEKTIVT, ENGASJERENDE OG TVERRFAGLIG E-LÆRINGSPROGRAM I HMS FOR STUDENTER» Prosjektleder Kai Åge Fjeldheim Leder av styringsgruppen Jo Døhl Prosjekteier Morten Dæhlen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Endring Produsent Godkjent av: Kai Åge Fjeldheim Styringsgruppen Deler av dokumentet Kai Åge Fjeldheim Page 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektets mandat... 3 Prosjektets målgrupper:... 4 Prosjektets forventede effekter:... 4 Prosjektets interessentanalyse... 5 Prosjektets milepælsplan... 8 Prosjektets organisering... 9 Dekanat... 9 Styringsgruppen:... 9 Prosjektleder: Ressursgruppe: Faggruppe Fagkoordinatorer: Seksjon for forskings- og formidlingsstøtte (FFS) USIT Studenter Andre bidragsytere/interessenter Prosjektprosess Prosjektstyring Markedsføring Kostnader knyttet til utvikling av prosjektet Prosjektets konsekvenser for driften av HMS-opplæringen Prosjektets suksessfaktorer Verktøy for evaluering av prosjektet Før implementering Etter implementering Page 2

3 Bakgrunn Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO (MN-fakultetet) har i mange år prioritert opplæring av egne studenter i helse, miljø og sikkerhet (HMS). Målet med opplæringen er å hindre skader, ulykker og uønskede hendelser i undervisningssituasjoner, samt å gi studentene en grunnleggende forståelse av HMS generelt og HMS-systemet ved UiO spesielt. Kunnskap om og forståelse av HMS er en kompetanse mange av våre kandidater vil trenge i sitt senere yrkesliv. Fakultetets systematiske HMS-opplæring startet høsten 2011 for studenter i laboratorie- og feltorienterte masterprogrammer. Målgruppen for opplæringen har gradvis økt, og fra høsten 2013 har også alle bachelorprogramstudenter ved MN-fakultetet fått obligatorisk 7-9 timers HMSopplæring. Den samme opplæringen er i tillegg obligatorisk for enkeltemnestudenter, innvekslingsstudenter og andre som tar emner med laboratorie- og/eller feltundervisning. Opplæringen har blitt gitt i form av forelesninger innenfor temaene 1) Introduksjon til HMS, 2) laboratoriesikkerhet, 3) feltsikkerhet og 4) elsikkerhet, samt brannvern og førstehjelp med innlagte praktiske øvelser. Med om lag 1500 nye bachelorstudenter og 250 masterstudenter i aktuelle programmer hvert år har det vist seg svært krevende å etablere en effektiv, engasjerende og behovstilpasset HMS-opplæring. Det er store utfordringer knyttet til integrering av HMS-opplæringen som en del av det øvrige studietilbudet og innpassing av opplæringen i timeplanen for hver enkelt student i en allerede hektisk semesterstart. Det er også svært ressurskrevende å organisere undervisningen slik den er lagt opp i dag. Våren 2015 ble det arbeidet med en omlegging av opplæringen, samt sett på muligheten for å erstatte dagens HMS-opplæring med e-læringskurs. I tillegg ble det etablert et forprosjekt med formål å utrede rammene for et mulig e-læringskurs innen HMS. Forprosjektet utarbeidet forslag til organisering, faglig ressursbehov, kravspesifikasjon med forslag til læringsmål, tekniske krav og sikkerhetskrav, samt hvilke enheter ved UiO som kunne bidra i gjennomføringen av et e-læringsprosjekt. To andre fakulteter ved UiO (Medisinsk fakultet og Odontologisk fakultet) ble i den forbindelse kontaktet med forespørsel om en slik opplæring ville være aktuell også for deres studenter. Med utgangspunkt i forprosjektet ble det vedtatt å realisere de forslag som lå i forprosjektet i et eget prosjekt som fikk navnet «Effektiv, engasjerende og tverrfaglig opplæring i HMS». Under gis en beskrivelse av dette prosjektet. Prosjektets mandat Prosjektet fikk som mandat å: 1. Ferdigstille e-læringsmoduler for studenter innenfor områdene 1)Introduksjon til HMS, 2)Laboratorie-sikkerhet, 3)El-sikkerhet, 4)Feltsikkerhet, 5)Pasientsikkerhet og hygiene og 6)Psykososialt læringsmiljø lagt på server og ferdig til bruk innen Implementere e-læringsmodulene i den obligatoriske HMS-opplæringen for studenter høsten Evaluere prosessen knyttet til utviklingen av og implementeringen av modulene i HMSopplæringen Page 3

4 Prosjektets målgrupper: Prosjektet har følgende målgrupper: MN-fakultetet: Nye bachelorprogramstudenter og studenter til det 5-årige masterstudiet i profesjonsstudiet i farmasi, enkeltemnestudenter, innvekslingsstudenter og andre som tar fakultetets emner med obligatorisk laboratorie- og/eller feltundervisning, samt nye masterstudenter i aktuelle masterprogrammer, som ikke allerede har gjennomført godkjent HMS-opplæring ved UiO. Det medisinske fakultet og Det Odontologiske fakultet: Nye studenter til profesjonsstudiet i medisin, odontologi, ernæring samt studenter i tannpleierstudiet. UV-fakultetet: Bachelorstudenter ved fakultetet Andre universiteter/høyskoler Masterstudenter fra andre universiteter/høyskoler med mangelfull HMS-opplæring. Prosjektets forventede effekter: Realisering av prosjektet forventes å gi: 1) Bedre læringseffekt og undervisningskvalitet ved bruk av nye pedagogiske virkemidler inkludert animasjoner, video, underveistester, og slutt-test. Bruk av visuelle virkemidler med realistiske filmer og tydelige animasjoner forventes å øke læringseffekten. E-læringsprogrammet vil konfrontere studentene med relevante og realistiske HMS-situasjoner, dilemmaer og aktive valg. Studentene vil derved lettere kunne identifisere seg med situasjonen, noe vi tror vil føre til bedre gjenkjenning og læringsutbytte. 2) Mer engasjerende, involverende og aktuell HMS-opplæring ved bruk av interaktive læringsmetoder. De nåværende store obligatoriske forelesningene virker passiviserende. E-læringskurset vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet. Sammen med hyppige tester bygget inn i modulene forventer vi derved bedre læringsutbytte. 3) Større fleksibilitet: E-læringskurs kan lettere innpasses i den øvrige undervisningen. I dag dekker HMS-undervisningen ved MN fakultetet ca studenter som på samme tid er fordelt på mer enn 40 ulike emner innenfor fakultetets ulike fagdisipliner. Dette medfører hyppige konflikter mellom HMSopplæringen og den ordinære undervisningen. Overgang til e-læring vil redusere dette problemet. E- lærings-kurs vil bli lettere tilgjengelig for nye masterstudenter som kommer fra andre utdanningssteder og som ikke allerede har gjennomført HMS-opplæringen ved UiO. Av den grunn er modulene planlagt utviklet både på norsk og engelsk. 4) Bedre ressursutnyttelse: E-læring vil lette det studieadministrative arbeidet i betydelig grad, og verdifull undervisningstid spares i en hektisk fase ved semesterstart. 5) Økt forståelse hos studentene for betydningen av det verdi- og dannelsesgrunnlag som ligger nedfelt i HMS-systemet ved UiO. 6) Økt HMS-kompetanse hos studentene Page 4

5 7) Moduler med gjenbrukspotensial ved andre fakultet ved UiO og andre høyskoler/- universitet. E- læringsmodulene vil, etter utprøving og evaluering høsten 2015 kunne videreformidles gratis til andre læresteder i Det kan også være aktuelt å dele kunnskap gjennom åpne nettkurs (MOOC /«massive open online courses»). 8) Realisering av lovgivers krav om at UiO som undervisningsaktør skal ha en tilrettelagt HMSopplæring for sine studenter. 9) Kunnskap om 1)Lærings- og effektiviseringspotensialet som ligger i bruk av e- læringsmoduler i HMS-opplæringen av studenter 2)Hvilke læringsplattformer det er hensiktsmessig/ikke hensiktsmessig å bruke i opplæringen av denne typen e-læringskurs (pc, mobil, nettbrett osv.) 3)Hvordan bruk av e- læringsmoduler kan innpasses i et opplegg med Blended Learning innenfor HMS på en god måte Prosjektets interessentanalyse Interessentanalysen er grunnlaget for E-læringsprogrammets formulering av mål, formål, suksesskriterier, tilrettelegging av prosjektforløp, tilrettelegging av informasjon og høring, samt identifikasjon av nyttige bidrag og ytelser. Analysen tar utgangspunkt i følgende spørsmål: 1) Hvem eier prosjektet? og 2) Hvem har interesse av prosjektet? Svarene på disse to spørsmålene er søkt definert i tabell 1. Tabellen viser at prosjektet kun har positive interessenter, men samtidig at disses betydning for og innflytelse på målrealiseringen varierer til dels mye. Analysen gir et godt grunnlag for planlegging av prosjektforløpet, samt utvikling av en kommunikasjonsstrategi for prosjektet. Tab. 1: Interessentanalyse Interessent Interesse i dette prosjektet Viktighet (A; B; C) Prosjekteier Dekanat En bedre HMS-kultur, med færre uønskede hendelser og et bedre arbeidsmiljø som resultat Holdning til prosjektet (++,+,-,--) Innflytelse (H,M,L) Prosjektets styrings-gruppe Strategisk tilrettelegging av prosjektet. Ansvar for tilrettelegging, gjennomføring og resultat Prosjektleder Prosjektleder Ledelse av prosjektet: Sette mål, planlegge, følge opp og koordinere aktiviteter innad i prosjektet Prosjektgruppe Prosjektmedarbeidere Utøvelse av definerte aktiviteter Ressursytende avdelinger Institutt for informatikk v/prosjektmedarbeidar. Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Page 5

6 Institutt for biovitenskap MN-adm. ved prosjektmedfar. Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Institutt for klinisk odontologi v/ prosjektmedarb. Tilgang til fakultetets HMS-opplæring Økt pasientfokus i HMSopplæringen Studieseksjonen Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Redusert fremtidig tidsbruk knyttet til logistikkdelen av HMSopplæringen PHAseksjonen Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Redusert fremtidig tidsbruk Økonomiseksjonen Betryggende FFS inngåelse/oppfølging A + M Reduksjon av kostnader Andre ressursytere Forelesere i HMS Mer tidsrettet tilbud i HMS til studentene A ++ M Redusert ressursbruk til forberedelse og gjennomføring av HMSopplæring Eiendomsavdelingen Bidrag i arbeidet med å utvikle en sikkerhetskultur ved UiO A ++ L Systembrukere Studenter Trygt og godt læringsmiljø r Relevant, engasjerende og individrettet HMSopplæring A + L Veiledere med HMS-ansvar for studenter Studentene får grunnleggende kunnskap om HMS før de kommer B + L Page 6

7 Andre vitenskapelig ansatte Institutter/faku lteter ved UiO HMS-stab Sikkerhetsansvarlig ved USIT på lab/reiser i felt Redusert tidsbruk knyttet til HMS-opplæring Relevant, engasjerende og målrettet HMS-opplæring Metoden som er brukt for å utvikle programmet Det HMS faglige Sikre at prosjektet er i tråd med UiOs HMS system Programmet ivaretar de systemkrav USIT stiller til programvare og integrasjon med de øvrige systemer ved UiO C -- L A + L A ++ L B ++ M Konsulenter og rådgivere Finansieringstilbydere Sikkerhetsansvarlig for beredskapen ved UiO USITFFS Norges Universitetet Programmet ivaretar overordnede sikkerhetskrav Bidrag til bedre læring ved hjelp av IKT Utvikling av nye opplærings-former innen HMS C + L A A + + H H C ++ L 1) Interesse i tabellen handler om hva de enkelte interessentene ønsker å oppnå med e- læringsprosjektet. 2) Viktighet handler om hvor viktig den aktuelle interessenten er i forhold til måloppnåelse.3) Holdning til prosjektet handler om i hvilken grad interessenten er positiv eller negativ til e-læringsprosjektet. ) 4) Innflytelse handler om interessentens innflytelse i forhold til prosjektgjennomføringen og måloppnåelsen. Nivåene beskrives med H (høy), M (middels) og L (lav) Page 7

8 Prosjektets milepælsplan Tabell 2 viser milepælene i prosjektet. Milepælsplanen er satt opp i samarbeid med FFS. Tab. 2 Milepæler Ferdig dato Godkjennes av 1 Prosjektplan for prosjektet godkjent Styringsgruppen 2 Samarbeidsavtale med USIT godkjent Styringsgruppen 3 Web-side for prosjektet etablert Prosjektleder 4 Workshop II gjennomført Prosjektleder 5 Valg av plattform gjennomført Styringsgruppen 6 Pedagogisk design; overordnet manus- og konsept, Styringsgruppen utviklet for alle 6 moduler 7 Teknisk testing, system og medieinnhold /Rapport FFS/USIT skrevet. 11 Evalueringsrapport knyttet til prosessen skrevet Styringsgruppen 13 Midtveis brukertesting med studenter FFS Alle 6 moduler ferdigstilt Styringsgruppen Brukertesting med studenter; alle moduler FFSA 14 Evalueringsrapport knyttet til prosessen Styringsgruppen 15 Modulene 1 til 6 godkjent for implementering Styringsgruppen 16 Implementering av modulene gjennomført FFS/Prosjektleder 17 Justering/endring av modulene godkjent Styringsgruppen 18 Driftsavtale inngått vedr. support av modulene Styringsgruppen 19 Nettskjemaevaluering av e-læringskurset blant et Styringsgruppen utvalg av studenter gjennomført. Rapport godkjent 20 Nettskjemaevaluering av e-læringskurset blant et Styringsgruppen vitenskapelige og teknisk ansatte som har veilederfunksjoner på lab eller i felt gjennomført. Rapport godkjent. 21 Nettskjemaundersøkelse med fokus mot Styringsgruppen samhandlingsprosessen i prosjektet gjennomført. Rapport godkjent 22 Sluttrapport for prosjektet godkjent Styringsgruppen Page 8

9 Prosjektets organisering Prosjektet er organisert som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt bestående av representanter fra MNfakultetet, Det medisinske fakultet, Det odontologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiOs IT-enhet (USIT), Seksjon for HMS ved UiO samt studentrepresentanter. Seksjon for forskningsog formidlingsstøtte ved UV-fakultetet, FS og USIT er engasjert for å bistå med utvikling og produksjon av modulene. Figur 1 viser organiseringen av prosjektet og de viktigste aktørene i utviklingen av programmet. Figur 1: Organisering av prosjektet Styringsgruppe Ressursgruppe Prosjektleder FFS USIT FS Faggruppe Modul 1 Faggruppe Modul 2 Faggruppe Modul 3 Faggruppe Modul 4 Faggruppe Modul 5 Faggruppe Modul 6 Dekanat Dekanatet er prosjekteier og har gjennom tidligere vedtak gitt rammene for prosjektet. Styringsgruppen: Mandat: Å påse at prosjektet styres etter den kvalitet, tidsramme og økonomisom er vedtatt for prosjektet. Styringsgruppen vil få følgende sammensetning: Styringsgruppen har følgende sammensetning: Stilling Navn Tilhørighet Instituttleder (leder) Jo Døhl Kjemisk institutt Professor Eli Olaug Hole Fysisk institutt Professor Knut Martin Mørken Matematisk institutt Professor Hans Christian Åsheim Institutt for oral biologi Fakultetsdirektør Bård Kjos UV-administrasjonen Seksjonssjef Franks Sarnes PHA-seksjonen (MN-adm) Seksjonssjef Hanne Sølna Studieseksjonen (MN-adm.) Seniorrådgiver Liv Bjøntegaard Finess Medisinsk fakultet Studentrepresentant Kristin Hubred Nygård MN.fak Page 9

10 Prosjektleder: Mandat: Ansvar for den daglige fremdrift av prosjektet, herunder: Å rapportere om framdrift og ressursbruk Å kvalitetssikre pedagogisk innhold Å utvikle kursbeskrivelser og spesifikasjoner Å forankre prosessen hos ulike interessentgrupper Å sørge for en god og inkluderende prosjektgjennomføring Emneansvarlig for HMS Kai Åge Fjeldheim Ressursgruppe: Mandat: Gi innspill til og bidra til kvalitetssikring av de løsningsforslag som måtte bli lagt frem rundt form og innhold på modulene i prosjektet. Stilling Navn Tilhørighet Overingeniør Cecil Grosch MN-adm. HMS Rådgiver Yvonne Halle MN-adm. studieseksjonen Seniorkonsulent Sølvi Haavik MN-adm. Studie-seksjonen Førsteamanuensis Ragnhild Kobro Runde Institutt for informatikk Senioringeniør Kathrine Schou Institutt for biovitenskap Oversykepleier Bente Teigmo Institutt for klinisk odontologi Rådgiver Tore Bredeli Jørgensen DML-gruppa/USIT Faggruppe Mandat: Å utvikle overordnet manus- og konseptutvikling for den enkelte modul, herunder foreta en gjennomgang av fagstoffet i relasjon til læringsmålene, samt gjøre nødvendige prioriteringer. Faggruppene består av fagkoordinatorer, relevante fagpersoner og studenter. Fagkoordinatorer: Mandat: Lede faggruppene og sikre at modulene har et faglig innhold og en formidlingsform som gjør at studentene anser kurset som godt og relevant for egen læringssituasjon, samt gir de en nødvendig forståelse av HMS og HMS-systemet ved UiO. Mer konkret innebærer dette å: Levere læringsmål Sette HMS opplæringen i sammenheng med utdanningen (e.g. lab.sikkerhet skal være relevant for all undervisning på lab på Universitet i Oslo) Angi hvilke rutiner/prosedyrer som skal inn i modulen Bistå med nødvendig manusskriving Fagkoordinatorene for modulene: Stilling Navn Tilhørighet Modul Senioringeniør Trond Institutt for geofag Feltsikkerhet Eiken Forsker Bent Schoultz Kjemisk institutt Laboratoriesikkerhet Professor Seniorrådgiver Knut Mørken Kai Åge Fjeldheim Matematisk institutt MN-adm. Psykososialt arbeidsmiljø Introduksjon til HMS Page 10

11 Senioringeniør Ole Dorholt Fysisk institutt El-sikkerhet Seniorrådgiver Oversykepleier Liv Bjøntegaard Finess Bente Oligmo Teigmo Med.fak. Institutt for klinisk odontologi Pasientsikkerhet og hygiene Seksjon for forskings- og formidlingsstøtte (FFS) Mandat: Utvikling, uttesting og ferdigstillelse av e-læringsløsninger for de eksisterende seks HMS-moduler i dagens opplæringsprogram ved MN, herunder utvikling av det faglige innholdet med konkrete læringsmål for alle læringssekvenser, valg av varierte presentasjonsmåter, oppgaver og tester. Drifting, support og nødvendig etterarbeid knyttet til implementeringen av e-læringsmodulene ved de tre fakultetene høsten 2015, herunder også statistikk for kursgjennomføring. USIT Faggrupper både på den pedagogiske siden (DML-gruppen) og fra den mer teknisk orienterte delen av USIT vil bistå i utviklingen av prosjektet. Studenter Studenter vil delta aktivt i alle faser av prosjektet, Studentene har også en representant i prosjektets styringsgruppe. Andre bidragsytere/interessenter Prosjektet forutsettes ellers å kunne trekke på andre ressurser ved og utenfor fakultetet i den grad den selv ikke kan håndtere de utfordringer som følger av prosjekt-gjennomføringen. Dette gjelder spesielt i forhold til modulene laboratoriesikkerhet, feltsikkerhet, el. sikkerhet og pasientsikkerhet og hygiene. Videre vil prosjektet ha behov for studenter i utprøvingsfasene av prosjektet. Prosjektprosess Overordnet manus- og konseptutvikling vil skje i nært samspill med fagkoordinatorer og andre relevante fagpersoner og studenter (heretter kalt faggruppe). Modulene vil ha fellestrekk i oppbygging og struktur. Det vil derfor være naturlig å starte arbeidet med innholdet for alle modulene, slik at faggruppene innenfor den enkelte modul kommer i gang med sin prosess; gjennomgang av fagstoffet i relasjon til læringsmålene, samt gjøre de nødvendige prioriteringer. Dette er med på å kvalitetssikre faglig innhold og medieproduksjon også på tvers av hver enkelt modul Page 11

12 Prosjektstyring Prosjektstyringen vil skje gjennom styringsgruppens møter og prosjektleders kontakt med FFS/USIT. I tillegg legges det opp til at det lages kvartalsvis rapporter til berørte interessenter. Rapportene vil bli bygget opp omkring følgende faste elementer: - Fremdrift - Kvalitet - Økonomi Markedsføring En viktig forutsetning for at e-læringsprosjektet skal lykkes er at de ansatte ser på dette som et relevant og tidsbesparende pedagogisk produkt i HMS-opplæringen. Som en integrert del av prosjektet vil det derfor bli laget en markedsføringsplan. Planen vil angi hvem som, basert på gjennomført interessentanalyse, bør få kunnskap om prosjektet og på hvilke tidspunkt denne kunnskapen skal gis. Utvikling av en egen nettside, bruk av media og en Power Point-pakke til bruk for enhetene i markedsføring av prosjektet vil i så måte være viktige virkemidler i realiseringen av prosjektet. Kostnader knyttet til utvikling av prosjektet E-læringsprosjektet er et utviklingsprosjekt. Det vil følgelig være vanskelig å fastslå eksakt hva prosjektet vil koste å gjennomføre. Kontrakten med FFS har en total ramme på kr og representerer 1875 arbeidstimer fra FFS. Ett årsverk ved UiO er 1628 timer. Leveransens innhold og omfang er beskrevet i vedlegg 1 og 2 Eventuelle endringer av innhold, løsninger og omfang forutsettes skje i enighet mellom partene og gjennomføres innenfor gitte økonomiske og kapasitetsmessige rammer. Kostnadene knyttet til USITs deltakelse i utviklingen av prosjektet er foreløpig uavklart, da drøftinger med USIT fortsatt pågår. Prosjektet har så langt inngått en avtale med DML-gruppa ved USIT om bistand i 40 timer for 2015, hvorav 20 timer er kostnadsfrie for prosjektet. Med en timepris på 595,- pr. time eks. mva. tilsier dette en kostnad, inklusiv mva. i 2015 på kr Andre grupper ved USIT må også inn i utviklingsarbeidet. Det er følgelig grunn til å tro at kostnadene knyttet til USITs deltakelse i prosjektet blir større. Evt. nødvendig reisevirksomhet for prosjektets deltakere, deltakelse på egne eller eksterne seminar forutsettes dekket innenfor den enkelte enhets ordinære kurs/reisebudsjett. Prosjektets konsekvenser for driften av HMS-opplæringen Implementering av e-læringsprogrammet vil ha en rekke positive konsekvenser for den fremtidige HMS-opplæringen ved fakultetet. Som skissert foran vil bl.a.: Programmet gi en mer tidsrettet og målrettet HMS-opplæring for fakultetets bachelorstudenter. Behovet for bruk av interne og eksterne lærekrefter innen HMS-området bli redusert Page 12

13 Logistikkfunksjonen bli forenklet og frigjøre deler av de ressurser som studieadministrasjonen nå bruker for å gjennomføre opplæringen. En tenker her spesielt på ressursbesparelser i forhold til timeplanlegging. Størrelsen på fremtidige ressursbesparelser vil imidlertid være betinget av om det foretrukne e-læringsprogrammet kan kommunisere med FS. Dersom en slik løsning muliggjøres gjennom prosjektet, vil en i tillegg oppnå en betydelig ressursbesparelse ved at en slipper å legge inn resultatene fra samtlige brukere fra e-læringsprogrammet til FS manuelt. Dette manuelle arbeidet er tidkrevende og krever kvalitetssikring. Det må dog presiseres at det fremdeles vil være en god del arbeid forbundet med HMSopplæringen også etter at e-læringsprogrammet blir iverksatt. Studentene må ha minst like god informasjon om HMS-opplæringen som tidligere, de skal meldes og tas opp på emner/moduler og spørsmål skal besvares. Timeplanleggingen vil riktignok forenkles med e- læringsprogrammet, men modulene brannsikkerhet, førstehjelp, og muligens en introduksjonsforelesning, vil fortsatt kreve en god del arbeid. Til slutt gjenstår evalueringsarbeidet av disse studiedelene. Drifting og support av programmet forutsettes skje enten i regi av USIT eller FFS. Dette burde følgelig ikke medføre store ressursmessige utfordringer for fakultetet. Prosjektets suksessfaktorer Suksesskriteriene brukes i etterkant til å vurdere om prosjektet var vellykket. Det synes naturlig å måle om en har lykkes i e-læringsprogrammet mot om: Man lykkes med å velge en leverandør som har hatt den nødvendige kompetanse og gjennomføringskraft til å realisere kravspesifikasjonen på en god måte i samråd med etablert prosjektorganisasjon Prosjektet har fått tilgang til nødvendige interne og eksterne ressurser for å realisere prosjektet Prosjektet har nådd sitt prosjektmål, det vil si at e-læringsprogrammet er ferdigstilt i henhold til avtalte spesifikasjoner og innenfor vedtatt tids- og kostnadsramme Prosjektet har nådd sitt effektmål, det vil si at e-læringsprogrammet er tatt i bruk i egen organisasjon Studentene opplever undervisningsprogrammet som lærerikt, relevant, engasjerende og tidsbesparende De ansatte har blitt gitt kunnskap om prosjektet Verktøy for evaluering av prosjektet Utvikling av robuste e-læringsmoduler i et interfakultært samarbeid vil kreve evaluering av så vel moduler som prosess gjennom prosjekt-perioden. Under skisseres de evalueringsformer som skal benyttes i gjennomføringen av prosjektet før og etter implementering av modulene høsten 2015 for å se om definerte suksesskriterier er nådd. Før implementering 1) Form- og innholdsevaluering Det er et mål for prosjektet at modulene skal ha et faglig innhold, en formidlingsform og et læringsutbytte for studentene som oppleves godt og relevant for egen læringssituasjon. Verifiseringen av dette målet vil skje gjennom uttesting av ferdigstilte moduler på aktuelle student-grupper og en ansattgruppe. Prosjektet ser for seg to slike tester, henholdsvis 1) etter at modul 1 og modul 3 er Page 13

14 ferdigstilt og 2) når de øvrige 4 modulene er ferdigstilt. 2) Teknisk evaluering Teknisk evaluering av modulene (funksjonalitet og programmeringskvalitet) forutsettes å skje kontinuerlig gjennom prosessen. Dette vil også inkludere evaluering av teknisk integrasjon og samspill med eksisterende teknologi og programvare ved UiO. Arbeidet forutsettes å foregå i samarbeid mellom valgt leverandør og UiOs IKT-organisasjon. Etter implementering 3) Fullskalaevaluering I etterkant av implementeringen av HMS-opplæringen (oktober/november 2015) vil det bli gjennomført en evaluering med spesiell vekt på e-læringsdelen. Evalueringen vil bli basert dels på aggregerte data for gjennomførte underveistester i kurset, dels på en nettskjema undersøkelse til de samme studentene. Målet med underveistestene vil være å gi den enkelte student en tilbakemelding på om han/hun har forstått stoffet som er gjennomgått, og om han/hun kan gå videre i gjennomføringen e- læringskurset. E-læringskurset forutsettes å munne ut i et slutt-testresultat som grafisk viser resultatet av studentens gjennomgang av de 6 modulene. Aggregerte data for disse underveistestene vil gi grunnlag for en evaluering av hvorvidt kursets og modulenes utforming, innhold og spørsmålsstilling oppfyller hensikten. Nettskjemaundersøkelsens hensikt vil være å finne ut hvordan studentene har opplevd denne formen for læring, samt i hvilken grad metoden har bidratt til å oppnå de læringsmål som var satt for opplæringen. 4) Teknisk og faglig evaluering Som et ledd i evalueringen av e-læringsmodulene vil det også bli gjennomført en enkel nettskjemaundersøkelse blant det tekniske og vitenskapelige personalet som har veilederfunksjoner. Målet med undersøkelsen vil være å måle i hvilken grad studentene har nådd oppsatte HMSlæringsmål for den aktuelle undervisningssituasjonen (f.eks. laboratoriearbeid). 5) Prosessevaluering Prosessevalueringen vil ha fokus på prosjektdeltakernes opplevelse av egen rolle i prosjektets ulike faser, samt mot den informasjons- og forankringsforventning som må antas å ligge nedfelt i den interessentanalyse som ble gjennomført i forprosjektet Drammen, Kai Åge Fjeldheim prosjektleder Page 14

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik:

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: En styringsgruppe med dekan (leder), studentrepresentant, prorektor utdanning, UNN-direktør, klinikkleder

Detaljer

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs

Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Prosjektsøknad Økt tinnituskompetanse via e- læringskurs Utvikling av et interaktivt e- læringskurs for å styrke kompetansen om tinnitus hos helsepersonell Grete Skretteberg og Ingrid Nordal Kristoffersen

Detaljer

Prosjektplan Informasjonssenterprosjektet SA. Oppdatert 23. mai 2013

Prosjektplan Informasjonssenterprosjektet SA. Oppdatert 23. mai 2013 Prosjektplan Informasjonssenterprosjektet SA Oppdatert 23. mai 2013 Innhold PROSJEKTMANDAT Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Arbeidsmetoden... 3 Ressurser... 4 Avgrensninger... 4

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter 1 Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dekanus Bjørn Hafskjold Hvorfor er HMS viktig? Helse-, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet Ansvar for Helse-, Miljø

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet.

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet. 1 av 1 Rektor Dato 30.05.2012 Referanse AMU-sak 12/12 Notat Til: AMU Kopi til: Fra: Rektor Signatur: Arbeidsmiljøundersøkelse 2012 Det skal gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelse ved NTNU høsten 2012 med

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 62/16 02.06.2016 Dato: 16.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/12477 #ORG2022 - Status for arbeidet med prosjektet Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Evalueringsrapport for. Prosjekt. Program Gevinst

Evalueringsrapport for. Prosjekt. Program Gevinst Evalueringsrapport for Prosjekt Program Gevinst 03.05.2011 INNHOLD 1 Innledning og bakgrunn for prosjektet...3 1.1 Arbeid med gevinstrealisering i SunHF 2009...3 2 Suksesskriterier...5 3 Styring og organisering...5

Detaljer

SKJEMA FOR HANDLINGSPLAN HMS

SKJEMA FOR HANDLINGSPLAN HMS SKJEMA FOR HANDLINGSPLAN HMS HMS-håndbok for MN-fakultetet Kapittel 5 Laboratorier og verksted http://www.mn.uio.no/bio/om/hms/haandboken/hmshandbok-bio-n-v003.pdf Godkjent av Knut Fægri Iverksatt 1.3.2005

Detaljer

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Innhold Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Prosjektoversikt Fleksibel Læring i Grunnleggende Geoteknikk

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Knut Mørken Prosjektleder for MNs utdanningssatsing MN-fakultetet og Matematisk institutt MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 kjkj Utgangspunkt

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 25/03/2015 SAK NR 17-2015 Budsjett for gjennomføringsfase prosjekt Mine pasientreiser og status pr 28.02.15 Forslag

Detaljer

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet Styresak: 15/14 Sak nr.: 2011/2047 Møte: 05.03.14 Ny studieplan i medisin makroplan og organisering Fakultetsstyret ble sist informert om status

Detaljer

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Nøkkeltall for PHS Bakgrunn prosjektet og organisering av prosjektet Nødvendige avklaringer Behovsforespørsel Anskaffelse Erfaringer

Detaljer

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet Kommune: Sørum kommune Prosjektnavn: Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum Planlagt startdato: 01.03.07 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Oppdragsgiver: Sørum

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Side 1 Prosjektbeskrivelse NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Versjon 2, 15.04.2014 Kommunesamarbeidet Østre Agder har besluttet å satse på implementering av velferdsteknologi i arbeidet for å bedre kvaliteten

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

RAPPORT. Revisjon: Implementering av kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning

RAPPORT. Revisjon: Implementering av kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning RAPPORT Revisjon: Implementering av kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning Distribuert til: Forskningsdirektør Kopi: Universitetsdirektør Gjennomført av: Seniorkonsulent Hilde Tanggaard

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

Pedagogisk regnskapssystem

Pedagogisk regnskapssystem av Benjamin Dehli og Jørgen Tellnes Innhold 1 Innledning 2 Om forprosjektet 2.1 Forprosjektgruppen 2.2 Målsetninger med forprosjektet 3 Beskrivelse av hovedprosjektet 3.1 Arbeidstittel 3.2 Prosjektgruppe

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014

Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Møtedato: 29. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Bengt Nilsfors Bodø, 17.10.2014 Styresak 121-2014 FIKS 1 -prosjekt: Tertialrapport pr. 31. august 2014 Bakgrunn Styret i Helse

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Prosjektplan Medarbeiderundersøkelse UiS 2011

Prosjektplan Medarbeiderundersøkelse UiS 2011 Kristinelundveien 6 Havnegata 20 Pb. 3190 Elisenberg 7010 Trondheim 0268 Oslo E-post: sensus@sensus.no Web: www.sensus.no Tlf: 40 00 58 96 Prosjektplan Medarbeiderundersøkelse 2011 Roller Navn Telefon

Detaljer

HMS en del av ingeniørkompetansen

HMS en del av ingeniørkompetansen HMS en del av ingeniørkompetansen Tore Hoven Prosjektdirektør Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieprogramleder bygg- og miljøteknikk Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Internt handlingsrom (IHR) v/jon Nornes (Cristin/UiO)

Internt handlingsrom (IHR) v/jon Nornes (Cristin/UiO) Internt handlingsrom (IHR) v/jon Nornes (Cristin/UiO) Bakgrunn Handlingsromsutvalget Finansieringen av UHR-sektoren og økt behov for finansiering gjennom økte budsjettrammer Fremholdt viktigheten av at

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd?

Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd? Allmøte Institutt for biovitenskap, 04.12.2013 HMS- prosjektet 2010-2013 Hva har vi oppnådd? 04.12.2013, B. K. Pedersen, HMS - koordinator, IBV Innhold Bakteppet HMS ansvar og roller HMS - prosjektet Oppfølging,

Detaljer

Implementering av Agresso: Erfaringer fra Kartverket

Implementering av Agresso: Erfaringer fra Kartverket Implementering av Agresso: Erfaringer fra Kartverket FØRST 1. April 2014 Våre kjerneverdier er inkluderende, kompetent, åpen, pålitelig og engasjert Myndighetsansvar Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet

Detaljer

ANBEFALING AV OPPRETTELSE AV NASJONAL FORSKERSKOLE I PETROLEUMSFAG (NFiP)

ANBEFALING AV OPPRETTELSE AV NASJONAL FORSKERSKOLE I PETROLEUMSFAG (NFiP) UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2012/3931 Møte: 21. juni 2012 ANBEFALING AV OPPRETTELSE AV NASJONAL FORSKERSKOLE I PETROLEUMSFAG

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Styret vil ha seg forelagt nytt saksfremlegg knyttet til oppstart og finansiering

Styret vil ha seg forelagt nytt saksfremlegg knyttet til oppstart og finansiering Rapport prosjekt teater juni 2014 Saksbehandler: Jørn Johannessen, Oslo 06.06.14 Bakgrunnen for prosjektet. Den 20.02.12 ble det gjort styrevedtaket,sak 11/12, om opprettelse av mastergradstudiumet i teater.

Detaljer

Finansportalen Historiske bankdata

Finansportalen Historiske bankdata Bilag 6: Administrative bestemmelser For Finansportalen Historiske bankdata Åpen anbudskonkurranse Bilag 6 Administrative bestemmelser Innholdsfortegnelse 1 AVTALEN PUNKT 1.9: PARTENES REPRESENTANTER...

Detaljer

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge Prosjektdirektiv Etisk handel i helseforetakene i Norge Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Grete Solli Prosjektgruppe Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten 30.03.11 Distribusjonsliste

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser

Detaljer

Prosjektmandat. Standardiserte pasientforløp for kreftpasienter. Prosjektmandat delprosjekt GODKJENT AV: Side: 1 / 7

Prosjektmandat. <STHF> Standardiserte pasientforløp for kreftpasienter. Prosjektmandat delprosjekt GODKJENT AV: Side: 1 / 7 1 / 7 Prosjektmandat GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 3 2 PROSJEKTEIER... 3 3 ORGANISERING...4 3.1 STYRINGSGRUPPE...4. 3.2 REFERANSEGRUPPE...4.

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

PROTOKOLL FRA. Styret for Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. Mandag 25. oktober 2010

PROTOKOLL FRA. Styret for Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. Mandag 25. oktober 2010 PROTOKOLL FRA Styret for Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Mandag 25. oktober 2010 Til stede: Vitenskapelig tilsatte: Teknisk-administrativt tilsatte: Eksterne representanter: Studentrepresentanter:

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF

Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Arbeidsinstruks for Studentrådet DMF Om beskrivelsene Hvilke verv og grupper som utgjør Studentrådet DMF, de formelle rammene for deres arbeid og hvordan de velges er nedfelt i Vedtektene for Studentrådet

Detaljer

MØTEREFERAT. Oppstartsmøte EPINOR Forskerskole Dato: 25.01.13, kl. 9-15 Møtested: Kreftregisteret Oslo

MØTEREFERAT. Oppstartsmøte EPINOR Forskerskole Dato: 25.01.13, kl. 9-15 Møtested: Kreftregisteret Oslo DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN MØTEREFERAT Oppstartsmøte EPINOR Forskerskole Dato: 25.01.13, kl. 9-15 Møtested: Kreftregisteret Oslo Til stede: Tone Bjørge, Institutt for

Detaljer

HMS Prosjektarbeid med KLP

HMS Prosjektarbeid med KLP HMS Prosjektarbeid med KLP KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet egne prosjektmaler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Prosjektledelse Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010 Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Tema i opplæringen Hva er et prosjekt? Noen sentrale begreper i prosjektarbeid Prosjektgruppen

Detaljer

TRANSFORM SKREDDERSYDD E-LÆRING

TRANSFORM SKREDDERSYDD E-LÆRING TRANSFORM Transform skreddersyr og implementerer læreprogrammer som gir målbar effekt. Vår enkle filosofi er at gevinsten er størst når man har det gøy mens man lærer. For å få til dette bruker vi virkemidler

Detaljer