nyhetsbrev Nr. 15, 6. JULI 2012 på neste styremøte

Transkript

1 nyhetsbrev DET NYE UNIVERSITETET Nr. 15, 6. JULI informasjon 3 god sommer! 4 et kompakt bygningsmasse tilrettelagt for faglig samarbeid og høy beredskap 9 organisering og styringsordning skal konkretiseres på neste styremøte 10 ny visuell profil et hjerte og fornuft-spørsmål 12 dobbelt så mange reinsdyr på svalbard INFORMASJON OM FUSJONSPROSESSEN LEGGES UT SUKSESSIVT PÅ: Utgiver: Sekretariatet Redaksjon: Finn-Hugo Markussen (leder), sekretariatet, Birgitte Bye, NVH og Kai Einar Tilley, UMB Grafisk design: Lars Hopland, Åslaug Borgan

2 informasjon høstens STYREMØTER Mandag 3. september (på NVH) Tirsdag 16. og onsdag 17. oktober (sted ikke bestemt) Tirsdag 4. desember (UMB) FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: Telefon: Mobil: Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 dep Oslo 2

3 God sommer! Jeg ønsker fellesstyret og alle ansatte ved NVH og UMB en riktig god sommer! I løpet av de få ukene jeg har vært styreleder for fellesstyret har jeg satt meg grundig inn i de faglige områdene på NVH og UMB samt alt som har med fusjonen å gjøre. Jeg har videreført koordineringsgruppen bestående av rektor og direktør fra hver institusjon og sekretariatsleder. I tillegg har jeg gjennomført et felles møte med instituttlederne og arbeidstakerorganisasjonene fra henholdsvis NVH og UMB. Jeg har fått et positivt inntrykk av begge institusjonene, så jeg gleder meg til å ta fatt etter sommerferien. Leder av fellesstyret, Siri Hatlen. Foto: Oslo universitetssykehus. Det nye universitetet med sine «grønne» problemstillinger er nemlig ikke et hvilket som helst universitet. Noen forskere mener at vi i løpet av de neste 10 og 50 år i verste fall kan oppleve et internasjonalt økonomisk system i sammenbrudd, og at energi-, kunstgjødsel- og klimakrisen akselerer. Det er estimert at det i 2050 vil være cirka ni milliarder mennesker på jorden. Alle disse menneskene skal ha nok mat som er sunn og trygg, og ikke minst, de skal ha rent drikkevann. Om jeg skal følge dette resonnementet, så vil jeg si at det også er tilfredsstillende på et idealisk plan å være med å skape dette nye universitetet som arbeider med så viktige problemstillinger, fordi det gir muligheter for å arbeide på tvers samt bidra til å løse disse utfordringer. Vi ser at det å arbeide på tvers blir viktigere og viktigere, fordi problemstillingene er for komplekse til at de kan løses innen ett fagfelt. Slik sett fanger det nye universitetet den tiden vi lever i. Vi kan tenke store tanker, men vi har også noen utfordringer som skal løses til høsten. På neste styremøte 3. september skal vi vedta den faglige organiseringen på det nye universitetet, vi skal legge premissene for en ny visuell profil samt se på det første forslaget til strategisk plan før det går ut på høring. Jeg har fanget opp at det er motsetninger i denne fusjonen, men jeg har en tro på at vi skal komme i mål. Jeg tror ikke motsetningene er så store, men jeg ser at man legger forskjellig mening i begrepene. Det er viktig at vi får samme forståelse, fordi det bidrar til å bygge én felles kultur. I tillegg vil jeg understreke at jeg legger vekt på brukermedvirkning, forankring og god rolleforståelse i den videre prosessen. Mine tanker går også til tidligere styreleder Finn Bergesen jr., og jeg ønsker ham en ekstra god sommer. Med vennlig hilsen Siri Hatlen 3

4 En kompakt bygningsmasse tilrettelagt for faglig samarbeid og høy beredskap Prosjekteringsgruppen har levert et forprosjekt som får positive tilbakemeldinger både for resultatet og for samarbeidet mellom arkitektene og brukerne. Men kontorlandskap vekker skepsis. Campus Ås i Det nye anlegget, her i rødt, vil bli en stor del av bygningsmassen til det nye universitetet. Dagens bygninger på UMB er i sort mens dagens veier og parkeringsplasser er i grått. Illustrasjon: UMB. Prosjekteringsgruppen (PG) overleverte forprosjektet for det nye universitetet på Ås til Statsbygg 9. juni. Prosjektrådet i Kunnskaps- departementet ble orientert 12. juni med kunnskapsminister Kristin Halvorsen til stede. Etter det vi kjenner til, var statsråden imponert over det hun fikk se. Godt samarbeid mellom PG og brukergrupper Da arkitektene presenterte forprosjektet i midten av juni, hadde de mye godt å si om samarbeidet med brukergruppene. Dette bekreftes også fra brukernes side. Fv 152 Ås Kirke Det har vært et omfattende og krevende arbeid som nå har ledet fram til PGs forslag til forprosjekt, sier Yngvild Wasteson, rektor på Norges veterinærhøgskole. Ved NVH har en rekke brukergrupper vært i stor aktivitet i lang tid. Takket være konstruktiv dialog og samarbeid med PG er det nå mye bra i forslaget til forprosjekt, selv om vi også har vært gjennom tøffe kuttprosesser. Vi har nådd flere av de målene vi satte oss allerede tidlig i startfasen etter at Stortinget bestemte at de nye byggene for veterinærmedisinsk virksomhet skulle bygges på Ås, sier Wasteson. Gudmund Holstad, administrerende direktør på Veterinærinstituttet er også entusiastisk. Ås Vi er tilfreds med de løsninger som presenteres i forprosjektet. Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag er å utføre forskning og beredskap innen dyrehelse, fiskehelse, samt fôr og mattrygghet. De nye fasilitetene vil styrke beredskapen og 4

5 forskningen ved Veterinærinstituttet, og vi vil kunne utføre viktige arbeidsoppgaver som ikke kan gjennomføres i lokalene på Adamstua. Forsøksdyrfasiliteter, obduksjonslokaler og laboratorier av høy standard gjør dette mulig, sier Holstad. * BSL-3 står for biosafety level 3 som er en klassifisering av lukkede anlegg for trygg håndtering av farlig biologisk materiale. BSL-3 er det nest høyeste sikkerhetsnivået. Veterinærinstituttet vil slik forprosjektet er presentert, få langt mer hensiktsmessige lokaler enn de som er i dag, ikke minst innen BSL-3 virksomhet, prøvemottak, renhold og avfallshåndtering.* Vi vil takke Statsbygg, PG og ikke minst brukergruppene for det store arbeidet som er lagt ned i forprosjektet, sier Holstad. Nye innspill fra brukerne over sommeren Forprosjektmaterialet er en omfattende dokumentasjon av prosjektet for det nye universitetet og Veterinærinstituttet. Det er basert på et tidligere gjennomført skisseprosjekt og har vært styrt av en arealramme på kvadratmeter samt kostnadsanslaget som Stortinget ble orientert om i revidert nasjonalbudsjett for Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg frist til 31. oktober for å avlevere forprosjektet. Deretter vil det så raskt som mulig bli sendt til en ekstern konsulent for kvalitetssikring (såkalt KS2). Innen den tid skal Statsbygg ha innhentet en ekstern kvalitetssikring av smittekonseptet, gjennomført kostnadsanalyser og bearbeidet kommentarer fra brukerne. Fristen for kommentarer til forprosjektet er 7. september. NVH er i full gang med arbeidet med høringsuttalelsen, og jeg legger stor vekt på at vi fortsatt skal være en konstruktiv partner i dialogen med PG og Statsbygg, sier Wasteson. En illustrasjon av hovedinngangen til det nye universitetets bygninger for veterinærmedisin. Sett fra øst. Illustrasjon: PG Campus Ås. Et levende universitet PG har levert en kompakt bygningsmasse med integrering av mange funksjoner som legger godt til rette for faglig samarbeid. Anlegget får en sentral og synlig plassering på campus. Klinikkvirksomheten i sentrum med sin 24/7/365-aktivitet vil på mange måter være det levende universitetets «bankende hjerte». Klinikken blir en sentral kontaktflate mot samfunnet utenfor. Mye av vårt omdømme skapes rett og slett her, uttaler Wasteson. 5

6 Godt smittevern Smittegruppa har gjort en solid og god jobb, og har sammen med PG arbeidet seg fram til gode løsninger. De har hatt tydelig visjoner og mål som de hele tiden har kontrollert arbeidet sitt mot, og det mener jeg har vært vellykket, sier Wasteson. Det sier noe om hvor viktig det er å være klar over hvor man skal og hva man vil. Den eksterne kvalitetssikringen som nå skal gjennomføres av smittekonseptet, vil gi ytterligere kvalitet og legitimitet til det endelige konseptet. Også Veterinærinstituttet er godt fornøyd med de løsningene PG har kommet fram til. Det er lagt stor vekt på smittebeskyttende tiltak på den nye campus. Dette er spesielt viktig for Veterinærinstituttets virksomhet som omfatter arbeid med smittestoffer som kan forårsake alvorlig sykdom hos dyr, fisk og menneske, sier Holstad. Kunnskapstreet i inngangspartiet til det nye universitetets bygninger for veterinærmedisin. Møterom og undervisningsrom vender ut mot atriet, og naturlig lys kommer inn gjennom taket Illustrasjon: PG Campus Ås. Avklaringer som gjenstår Terje Holsen, som leder Eiendomsseksjonen på Universitetet for miljø- og biovitenskap, berømmer PG for å ha ferdigstilt forprosjektet under stramme tidsfrister. Han peker samtidig på at rektorene og fellesstyrets leder lenge har vært opptatt av driftskostnader for nybyggene. Statsbygg har antydet at driftsutgiftene for de nye fasilitetene vil komme til å bli vesentlig høyere enn de man har i dag, uten at brukerne så langt har sett faktiske estimater for dette. Så langt har brukerne derfor vært henvist til å velge løsninger uten å kunne ta hensyn til kostnader ved drift. Dersom det viser seg at bekymringene om driftskostnader er riktige, og denne problemstillingen ikke blir drøftet med brukerne, kan det nye universitetet potensielt sett få et problem. Spesielt dersom økte driftskostnader ikke dekkes inn gjennom en tilsvarende kompensasjon i budsjettrammene, sier Holsen. Wasteson påpeker at noe av det viktigste å få inn i prosjektet nå, er kompetanse om logistikk, flyt og servicedesign. 6

7 Vi må være trygge på at det blir god funksjonalitet og effektivitet i byggene. Dette har NVHs brukergrupper etterlyst lenge, og nå må det komme, sier Wasteson. 35 prosent av arbeidsplassene til det nye universitetet er plassert i kontorfellesskap. Det er stor skepsis i fagmiljøene til dette. I faglitteraturen fins det argumenter både for og imot slike løsninger. På NVH er vi i gang med å skaffe oss mer kunnskap om slike fellesskap, og vi vil lytte til andres erfaringer på godt og vondt, sier Wasteson. Uansett synes jeg ikke løsningen som er skissert for kontorlandskap i første etasje av det ene laboratoriebygget, ser god ut. Jeg får litt følelsen av at dette er arealet for «resten», altså de som det ikke ble plass til andre steder. Landskap eller ikke landskap det må kunne gjøres bedre enn dette, avslutter Wasteson. Inngangspartiet til Veterinærinstituttets del av anlegget får et luftig uttrykk med naturlig lys inn gjennom taket. Illustrasjon: PG Campus Ås. Ferdigstillelse i 2018 Forprosjektet inneholder arkitekttegninger, konsulenttegninger og detaljerte beskrivelser og dokumentasjon av alle deler av prosjektet. Det består av flere hundre tegninger og flere permer med ytterligere dokumentasjon. Dette er grunnlag for detaljprosjekteringen som vil starte så snart startbevilgningen foreligger. Den videre framdriften legger opp til ferdigstillelse i

8 Illustrasjonene på denne siden viser det nye anlegget sett fra tre perspektiver. Her er bygningene sett fra øst. Nordskogen er til høyre og Urbygningen utenfor venstre billedkant. Foto av skalamodell: PG Campus Ås. Sett fra Nordskogen i nordvest. Fellesbygget ligger mellom hovedanlegget i forgrunnen og Urbygningen i bakgrunnen. Sett fra vest. Dette er baksiden av anlegget hvor all transport av varer, avfall og de fleste dyr vil foregå. Urbygningen er i øvre høyre hjørne. Hestene i nedre høyre hjørne er i riktig skala. 8

9 Organisering og styringsordning skal konkretiseres på neste styremøte Både fellesstyret og ledelsen på de to institusjonene ser behov for å konkretisere tidligere vedtak om faglig organisering og styring. Endelig vedtak i saken vil bli fattet 3. september. * Koordineringsgruppen består av styreleder, de to rektorene, de to direktørene og fellesstyrets sekretær. Før fellesstyrets møte 26. juni var koordineringsgruppen blitt samstemt om at den vedtatte modellen for organisering og styringsordning har uklarheter som ikke ble godt nok belyst i beslutningsprosessene rundt vedtakene 31. januar og 24. april i år.* I forberedelsen av saken hadde styreleder Siri Hatlen invitert de tolv instituttlederne, avdelingsdirektører, tillitsvalgte og studentlederne ved NVH og UMB til et åpent dialogmøte om mulige justeringer av den vedtatte modellen. Formålet var finne løsninger som kunne gi det nye universitetet bedre styring, ledelse og organisering. På styremøtet gikk Hatlen gjennom de momentene i saken som gjenstår å konkretisere før fellesstyret kan fatte endelig beslutning. Dette gjelder spesielt rektors styringsspenn og personalansvar, fakultetenes og dekanenes rolle og myndighet og faren for økt byråkratisering. Konkretiseringsbehovene og mulige løsninger er beskrevet i saksdokumentet til FS-36/12 som ligger på lifesciences.no og kan leses på (hyperlink): 26-juni-2012 På informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøtet (IDF) mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiversiden på UMB og NVH, som ble avholdt i forkant av styremøtet, mente organisasjonene at endringene i det framlagte forslaget var så substansielle at det var nødvendig med forhandlinger. Av denne grunn måtte endelig vedtak utsettes til neste styremøte 3. september. Fellesstyret var enig om å vedta et styringsreglement om myndighet og fullmakt for fakultetsstyrene og instituttstyrene med utgangspunkt i tilsvarende reglement ved NTNU. Styringsreglementet må entydig plassere ansvar og oppgaver på hvert nivå. Fellesstyret var også enig om at instituttene skal ha nåværende budsjettramme som utgangspunkt for organiseringen fra Styreleder og sekretariatet vil utarbeide saksdokumentet til neste styremøtet i samarbeid med de to direktørene. Etter neste styremøte følger OPAD-prosjektet opp saken og utarbeider en samlet framstilling og organisasjonskart. OPAD har som mandat å samordne de to administrasjonene på NVH og UMB fram til den planlagte fusjonen i 2014 og rapporterer til fellesstyret. Styringsreglementet for NTNU av 25. februar 2009 ligger på ntnu.no og kan leses på (hyperlink): 9

10 ny visuell PrOFIL et hjerte OG FOrnUFt-sPørsMÅL På fellesstyremøtet 26. juni ble det besluttet å utvikle en ny visuell profil for det nye universitetet. UMB og NVH har to ulike grafiske og visuelle profileringer. UMB fikk ny profil, «Cyclus of Life», da Norges landbrukshøgskole fikk status som universitet i Biogrammet vant Norsk designråds pris for kreativ design i NVH har St. Blazius som profilingselement, som er katolsk skytshelgen blant annet for husdyr, hester og ville dyr. Logoen ble modernisert tegnet på nytt, i forbindelse med NVHs 75-årsjubileum i Fellesstyret drøftet tre muligheter for det nye universitetet. Ett alternativ ville være å utarbeide en ny profil uavhengig av de to eksisterende. Et annet ville være å benytte seg av en av profilene til UMB og NVH og videreføre, bearbeide og utvikle den. Et tredje alternativ ville være å velge en av dagens visuelle profiler for det nye universitetet. Tjenestemannsorganisasjonene mente at arbeidet med identitet er en krevende og kostbar prosess som det kan ventes med til FLertALL FOr Å UtvIKLe en ny visuell PrOFIL På styremøtet var det en overveiende stemning for å utvikle en ny profil. Siri Hatlen påpekte at designprosessen ikke trenger å koste så mye. Det som koster er å merke om. Hun anfalte at de to organisasjonene tar en tur til institusjoner som har fusjonert, som for eksempel NTNU og OUS, for å høre hvordan de har arbeidet frem en ny profil. Man må ha en felles logo, men hva som står på linjene under kan man være pragmatisk til frem til samlokaliseringen, understreket Hatlen. Det var åpenhet for at den nye profilen kunne inneholde elementer av profilene til NVH og UMB, men dette blir i så fall opp til de som lager forslagene til profil. ny visuell PrOFIL bør være FerDIG våren 2013 Styremedlem Agneta Bladh, tidligere rektor for Högskolan i Kalmar, Sverige, sa at det var viktig å ha på plass en ny profil når studentene søker våren 2013 dersom det blir fusjon fra 1. januar Högskolen i Kalmar ble fusjonert med Växjö universitetet 1. januar 2010 og fikk navnet Linnéuniversitetet. Den nye profilen var implementert når studentene søkte våren 2009, selv om fusjonen ikke var på plass når studentene startet høsten Det nye universitetet fikk flere søkere enn noen gang. Det hadde sammenheng med at omverdenen så at det skjedde noe nytt med de to institusjonene Kalmar og Växsjö. Det ble en vitalisering som vi profitterte på, fortalte hun. 10

11 Ta med kulturen inn i det nye Vi har spurt dekan for visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Oslo, Stein Rokseth, om hva han tenker om ny profil: Det viktigste med en ny profil er å synliggjøre endring både internt og eksternt. Jeg tror ved å bruke den ene logoen, så vil den andre parten i fusjonen kjenne seg overkjørt. Når man involverer de ansatte, så blir det energi og engasjement i prosessen.jeg tror imidlertid ikke på det å skape noe helt nytt. Jeg tror på det å samle verdiene fra de to institusjonene inn i det nye, det vil si at man ivaretar historien og kulturen samtidig som man skaper noe nytt. Det er et viktig element, påpeker han. Sekretariatet forbereder et forslag om prosess og utlysningstekst som skal behandles på neste fellesstyremøte 3. september. Stein Rokseth, dekan for visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Oslo. Foto: Kunsthøgskolen i Oslo. 11

12 Dobbelt så mange reinsdyr på Svalbard Av Nina Kraft Foto: Erik Ropstad Mange plante- og dyrearter får problemer med endret klima. Noen dør ut. For reinen på Svalbard skjer det motsatte. Men i dårlige år sulter de. Du vil ikke tro at et sånt landskap kan ha en så tett populasjon av så store dyr. Det er veldig fascinerende at de greier å finne noe som helst å spise under snøen, sier Ropstad. Et internasjonalt prosjekt under ledelse av professor Erik Ropstad på Norges veterinærhøgskole måler følgene av klimaendringene på dyrelivet i nordområdene. Forskningen er unik i og med at den har gått over 18 år og at forskerne på den måten får livshistorien til hvert enkelt dyr. Veterinærhøgskolens samfunnsansvar Økosystemene som utgjør Nordområdet er svært sårbare for miljøforurensing og klimaendringer. I Arktis har klororganiske plantevernmidler og industrielle kjemikalier som PCB og bromerte flammehemmere blitt akkumulert over flere tiår. Flere av disse forbindelsene mistenkes for å påvirke dyrs reproduksjonsevne. Institutt for produksjonsdyrmedisin ved NVH har et sterkt forskningsmiljø som fokuserer på disse uheldige konsekvensene av menneskelig aktivitet. Instituttet regner det som en del av sitt samfunnsansvar å være representert på denne viktige arenaen. Ropstad, som leder dette forskningsmiljøet, har også engasjert seg i utforskning av klimaendringers effekter på populasjonsdynamikken hos svalbardrein. Et engasjement som har avstedkommet flere oppsiktsvekkende funn. Siden 1994 har vi sett at bestanden av rein nærmest har fordoblet seg i vårt studieområde, sier Ropstad, som har vært på Svalbard hvert år siden

13 Årsaken er at sommertemperaturen har økt slik at det er mer vegetasjon, og dermed mer mat for reinen, som lever av gress og mose. Men sommertemperaturen har ikke økt med mer enn to grader i snitt. Det er forbausende at kun to grader ekstra gir en så sterk økning i populasjonen, konstaterer Ropstad. Reinen blir mindre En negativ følge av det mildere klimaet på Svalbard kan være at mer nedbør kommer i form av regn i stedet for snø. Noen ganger dannes et tykt ispanser over store deler av vegetasjonen. Dyrene kommer ikke i gjennom isen med klovene når de leter etter spiselig vegetasjon. De aller verste årene har hittil vært i 1996, 2008 og I år tegner til å bli det fjerde verste året siden vi har vært der oppe. Jeg frykter at det kan bli kortere tid mellom hvert år dyrene sulter, sier Ropstad. De individene som blir født i disse dårlige årene og som overlever, blir mindre av vekst enn de som blir født i gode år. Kalver fra utmagrede mødre får også nedsatt fruktbarhet resten av livet, og de vil ha en tendens til å føde avkom som har mindre sjanse til å formere seg. På sikt er det altså slett ikke sikkert at populasjonen på Svalbard vil fortsette å øke. Sjeldent langt tidsrom Forskningen på rein på Svalbard begynte før det var fullt ut forstått at klima er den største av alle miljøutfordringene. Fokus var opprinnelig parasitter i reinsdyrenes fordøyelsessystem Malin Rokset Reiten med reinkalv. Svalbardreinen er en egen art som er klart forskjellig fra fastlandsreinen. Reiten er fordypningsstudent i produksjonsdyrmedisin og mattrygghet ved NVH. Forskerne innså etter hvert at de satt inne med helt spesielle lange dataserier som egnet seg glimrende til klimaforskning. Forskningsverdenen er vanligvis ikke innstilt på slike langvarige prosjekter, det er blant annet vanskelig å få dem finansiert. Derfor er det sjeldent at prosjekter hvor man studerer den samme dyreflokken varer så lenge som 18 år. Prosjektet er også unikt ved at det er fanget over 2500 individer. Mange dyr fanges igjen år etter år. Slik favner forskningen ikke kun utviklingstrekk på populasjonsnivå, men også livshistorien til enkeltindivider. Naturlig lab Reinen på Svalbard egner seg spesielt godt til forskning på følger av klimaendringer fordi den ikke har noen naturlige fiender. Når populasjonen øker eller minsker, kan man derfor for en stor del se bort i fra andre forklaringsmodeller enn endringer i klima og tilgang på mat. 13

14 Økosystemet på Svalbard et naturlig laboratorium hvor man kan lese effekten av klimaendringer på en enkel måte, sier Ropstad. For å måle stress bruker forskerne blodprøver som måler stresshormonet kortisol, blodsukkernivå og noen andre blodparametre som indikerer stressnivå. Kroppstemperatur er også en indikator på stress. Den øker ved økende stressnivå. Nytt av året er at det er satt ut fire satellittsendere som måler aktivitetsnivå, kroppstemperatur og hjerterytme og samtidig viser hvor dyret befinner seg. Dette vil gi data for hele året. Samtidig har forskerne satt ut loggere i terrenget som måler nivået av is og snø. Når data fra satelittsenderne og loggerne blir sammenstilt, kan forskerne lese hvordan dyrene reagerer når de ikke lenger finner mat fordi bakken er frosset over av is. Blir de stresset? I hvilken grad beveger de seg til et annet område for å lete etter noe å spise? Her fanges en kalv nesten. Forskerne fra NVH har fanget mer enn 2500 dyr over en periode på 18 år og kjenner reinsdyrflokkene i to områder på Svalbard ut og inn. Jeg kjenner igjen mange av dyrene, forteller Ropstad. Ros for etikk Forskningen på reinsdyrene på Svalbard er dessuten uvanlig på den måten at forskerne også måler i hvilken grad deres egen inngripen i dyrenes naturlige liv har effekter for dyrenes helse og trivsel. Vi sammenligner de dyrene vi fanger med flokken generelt. Naturlig nok har vi funnet at reinen blir stresset av å bli fanget. Men stressnivået ved å komme i kontakt med oss forskere er ikke så høyt at dyrene blir sykere av det, eller at drektige hunndyr aborterer oftere, forteller NVH professoren. Han er særlig fornøyd over å ha fått ros både fra sysselmannen og Forsøksdyrutvalget (FDU), som nylig var på Svalbard for å kontrollere at alt går riktig for seg og at dyrevelferden settes i høysetet. 14