Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2005 Årgang 88

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2005 Årgang 88 Vann s. 2, 6 og 15 Småtann s. 10 Den gode samtalen s. 12

2 i videregående i Vestfold Det ser ut til at en «vannepidemi» sprer seg over det ganske land. Tirsdag 15. mars ble vannkjølere tatt i bruk på alle videregående skoler i Vestfold. På Greveskogen videregående i Tønsberg var det ekstra mye festivitas da fylkesordfører Anne Rygh Pedersen klippet snoren og tok det første glass vann fra kjøleren mens en aula full av elever, lærere og gjester var tilskuere. Munnpleien var også der. En fornøyd gjeng: helsesøster Kjellaug Edland (fra venstre), tannpleier Lise Marie Johansen, Roy Bjelke i Vestfold Interkommunale Vannverk og folkehelsekoordinator Grete Evensen Øvrum. Tekst og foto: Reidun Stenvik Det summer av stemmer, scenen ligger åpen med spennende kulisser, og det ser ut til å være hektisk innspurt i aulaen på Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Salen er stappfull av elever, noen dresskledde menn observeres, bakerst ved siden av kantinedisken står den nye vannkjøleren. Tannpleier Lise Marie Johansen, helsesøster Kjellaug Edland og Roy Bjelke fra Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV), iført t-skjorter fra Norsk Tannvern, bemanner en stand med informasjon om vann. Og så kommer fylkesordføreren, Anne Rygh Pedersen, med kjede og det hele. Nå kan startskuddet gå. Partnerskap for folkehelse Prosjektet «Vann i videregående skoler i Vestfold» som har ført fram til åpning av vannkjølere i alle Vestfolds videregående skoler 15. mars kl. 1200, er basert på samarbeidsmodellen «Partnerskap for folkehelse» i Vestfold. Samarbeidspartnere har vært vannverkene, tannhelsetjenesten, skolehelsetjenesten, skolene, elevråd, fylkeskommunen, fylkesmannen og næringslivet. Det må være lov å si at tannhelsetjenesten har vært initiativtaker og pådriver. Den offentlige tannhelsetjenesten i Vestfold har samarbeidet med både VIV og de andre vannverkene om drikk vann-prosjekter fra 2003, og har i samarbeid delt ut nær vannflasker i grunnskolen. 10 godkjente partnerskapsfylker i 2005 Partnerskap for folkehelse ble i Folkehelsemeldingen fra 2003, lansert som en hovedstrategi for å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Dette er en langsiktig satsing som regjeringen har fulgt opp i statsbudsjettet både i 2004 og I år fordeles 12,7 mill. kr til ti fylker, og midlene går hovedsakelig til å videreutvikle folkehelsearbeidet i kommunene. Målet er å styrke arbeidet ytterligere slik at det favner så mange fylker og kommuner som mulig. Hvert partnerskapsfylke har ansatt en «folkehelsekoordinator» tilknyttet rådmannens stab. Partnerskapsfylker per 2005 er Agder-fylkene, Akershus, Buskerud, Møre og Romsdal, Oppland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Troms, Vestfold og Østfold. Rektor Geir Salvesen smiler fornøyd. 2 MUNNPLEIEN NR 1/2005

3 Køen ble lang da elevene skulle fylle vannflaskene de fikk utdelt etter åpningen. Silje Merethe Hansen (fra venstre), Karina Løwe, Mari Vereide og Tuva Nodeland smiler og forsikrer oss om at nå skal de drikke mer vann og mindre brus. Tannpleier Grete Evensen Øvrum, som nå er folkehelsekoordinator i fylket, har vært en ildsjel i samarbeidet. Vi ønsket å gjøre noe i videregående skole der elevene har mange søte tilbud, både i kantiner og brusautomater, forteller hun og sier det begynte å skje noe da de fant ut at Sparebankstiftelsen DnB NOR kunne være sponsor for innkjøp av vannkjølere. Vi bruker midler på humanitært arbeid og satser på ungdom, sa Svein Lysaker fra DnB NOR under åpningen og var ikke så rent lite stolt over å fortelle at de hadde bidratt til innkjøp av 21 vannkjølere til de videregående skolene i fylket. Kaldt, reint og godt vann Fylkesordføreren takket for gaven og takket alle som hadde jobbet sammen om vannprosjektet. Det viser seg at samarbeid mellom private aktører og det offentlige kan ha stor effekt, sa hun og la til at det står et politisk initiativ bak satsingen på folkehelsearbeid i Vestfold. Jeg er glad for økt oppmerksomhet omkring ernæring, for vi blir hva vi spiser og drikker. Derfor er det så bra at elevene i våre videregående skoler kan få lett tilgang til kaldt, reint og godt vann, sa Anne Rygh Pedersen, erklærte prosjektet for åpnet og klippet snoren rundt vannkjøleren på Greveskogen videregående skole. Vannkø Så testet fylkesordføreren vannet før elevene fikk hver sin vannflaske og stilte seg i kø for å fylle flaskene. Imens får Munnpleien teknisk informasjon om vannkjølerne som er innkjøpt etter at Vannverket hadde vurdert flere ulike typer. Kjøleren har en kapasitet på 120 liter i timen og et filter som renser vannet på vei inn i maskinen. Filteret skiftes bare en gang i året og gjør at vannkjøleren får lengre levetid. Og da undervisningen skulle starte igjen etter en time, står fortsatt mange elever i kø. Noen har også vært med på vannsmaking for å kjenne forskjell på Olden, Imsdal og springvann fra Vestfold. Patriotene holdt selvsagt en knapp på Vestfold-vannet og det er helt gratis for elevene. Fylkesordfører Anne Rygh Pedersen har klippet snoren rundt vannkjøleren og smakt på vannet. Hun synes folkehelsearbeid er viktig og håper at godt og lett tilgjengelig vann skal utkonkurrere søte drikker. MUNNPLEIEN NR 1/2005 3

4 Sparebankstiftelsen med nærmiljømidler 21 vidergående skoler i Vestfold har fått midler til innkjøp av vannkjølere fra Sparebankstiftelsen DnB NOR. Men Vestfold er ikke alene om dette tilbudet. Samtlige videregående skoler i Sparebanken NORs gamle kjerneområde på Østlandet har fått tilbud om kroner for å installere kaldtvannsautomater. Sparebankene har lange tradisjoner for å tilbakeføre en andel av sitt overskudd til lokalsamfunnet. Tradisjonen går tilbake til etableringen av de første sparebankene tidlig på 1800-tallet, og er nedfelt i Sparebankloven. Denne tradisjonen videreføres gjennom Sparebankstiftelsen DnB NOR. Stiftelsens formål er blant annet å gi bidrag til allmennyttige formål, og det er Sparebankstiftelsens generalforsamling som hvert år fastlegger størrelsen på det samlede beløp stiftelsen kan bruke til gaver. Årlig blinkes ut ett eller flere gaveformål. For 2005 har stiftelsen besluttet at midlene i hovedsak går til kulturminneformål og til tiltak for ungdom mellom 13 og 18 år. Det er to søknadsfrister hvert år, 15. mars og 15. september. Formål som faller utenfor er: Partipolitiske aktiviteter, tiltak i utlandet, tilskudd til løpende drift og tradisjonell veldedighet. Stiftelsen vil ikke gi generelle bidrag sentralt til landsdekkende veldedige organisasjoner. Mer om Sparebankstiftelsen kan du lese på no. Her kan man også laste ned søknadsskjema. Her er det betydelige midler å hente. Vannverkene en god samarbeidspartner i folkehelsearbeidet NORVAR er kommunenes interesseorganisasjon innenfor vann og avløp (VA). NORVAR skal arbeide for at VA-verkene aktivt samarbeider for å gi befolkningen et godt drikkevann. NORVAR er derfor også å regne med som samarbeidspartner i folkehelsearbeidet. NORVAR-prosjektet «Drikkevannsinformasjon» gjennomføres i 2004/2005. Målet med prosjektet er å utvikle nytt informasjonsmateriell samt revidere eksisterende materiell, som vannverkene vil ha nytte av i kontakten med politikere, abonnenter, presse og skolebarn. Som ett av flere tiltak er det utarbeidet en tegneseriebrosjyre og klistremerker om DRIKKEVANN. Barn og unge skal bevisstgjøres om fordelene ved å drikke vann. Samtidig får voksne lesere, gjennom undertekster i brosjyren, faktainformasjon om vannforsyning. Dette materiellet tilbys til trykkekostnad, slik at kommunene/ vannverkene kan bestille ønsket antall eksemplarer og selv distribuere til egne abonnenter. Materiellet er også godt egnet til å deles ut til skoleklasser, ved besøk på vannverkene etc. Vi oppfordrer kommunene/ vannverkene til å benytte denne anledningen til å markedsføre det gode drikkevannet vårt overfor befolkningen, sier Toril Hofshagen i NORVAR BA. Demo-versjoner og bestillingsskjema kan lastes ned fra informasjon_om_va/brosjyrer 4 MUNNPLEIEN NR 1/2005

5 MUNNpleien nr 1/2005 Årgang 88 ISSN Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefaks Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, tannlege Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Abonnementspris: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Abonnement løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS tsup@broadpark.no Trykk: Merkur Trykk A/S Vann vinner venner og venner trenger vi I dette nummeret av Munnpleien bringer vi omtale av vannprosjekter i tre fylker og vi vet at det også i andre fylker foregår mye spennende samarbeid rundt «vann som tørstedrikk». Tilnærmingen er forskjellig, men felles for arbeidet som pågår er at tannhelsetjenesten samarbeider med ulike etater og faggrupper. Tidligere har vi kanskje først og fremst regnet helsetjenesten og skolene som aktuelle partnere i det helsefremmende arbeidet, men det viser seg at en organisasjon som sikkert har vært ukjent for tannhelsefolket, NORVAR, er en nyttig alliert. Dette er en paraplyorganisasjon for vann- og avløpsverkene i kommunene, som arbeider for at befolkningen skal få et sunt og godt drikkevann. NORVAR oppfordrer kommuner og vannverk om å markedsføre det gode drikkevannet vi har her i landet. For Norsk Tannvern som foretrekker å si «ja til vann» istedenfor «nei til brus», er denne organisasjonen en perfekt alliert. At Sparebankstiftelsen DnB NOR gir bidrag til allmennyttige formål og har «sponset» vannkjølere til alle de videregående skolene i Vestfold viser at også private aktører kan bidra til beste for folkehelsen. Allianser eller partnerskap er nettopp det som skal gjøre susen i folkehelsearbeidet framover. I Folkehelsemeldingen ble ideen om partnerskap mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner lansert, med løfte om statlige tilskudd til arbeidet. Nå viser det seg at fylkene kjemper om å bli såkalt partnerskapsfylke, men som vi ser i reportasjen fra Telemark fortsetter folkehelsesatsingen der, selv om de ikke kom med på listen over partnerskapsfylker i år. Jeg registrerer at det i kjølvannet av Folkehelsemeldingen har dukket opp spennende prosjekter der mange spiller med på laget. Dette er bra for Sosial- og helsedirektoratets prosjekt «Tenner for livet» som har vært omtalt flere ganger i Munnpleien. Takket være prosjektet sendes bladet til helsestasjoner, videregående skoler med helse- og sosialfag og sykepleierutdanningene. Tannhelsetjenesten trenger allierte, og vi håper at våre reportasjer og artikler kan oppmuntre og gi ideer til samarbeid. Barnehagene er en annen viktig arena for folkehelsearbeid, og vi venter spent på evaluering av barnehagekampanjen «Små tenner» i regi av Pedagogisk Forum/365 grader. Spennende blir det også å se resultatene av Sosial- og helsedirektoratets undersøkelse av kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene, der det også er tatt inn noen spørsmål som angår tannhelse. Forhåpentlig kan vi bringe mer stoff om barnehagene i neste nummer av Munnpleien. Til slutt vil jeg oppfordre til å ta en titt på vårt nettsted Der finner du blant annet mer informasjon om foreningen og vår materielloversikt. Munnpleien legges ut i fulltekst så snart det er sendt til dem som får det i posten. Forsidefoto: Bente Roestad MUNNPLEIEN NR 1/2005 5

6 Vannprosjektet i Sør-Trøndelag: Vann som tørstedrikk Det var fylkestannlegen som høsten 2003 tok initiativ til det som er blitt kalt «Vannprosjektet i Sør- Trøndelag». Hun fikk etablert en prosjektgruppe bestående av sju tannpleiere fra Den offentlige tannhelsetjenesten. De har dratt lasset og har nå avgitt en evalueringsrapport om prosjektets første år, men de har hatt mange gode hjelpere. Dette har virkelig vært en dugnad for vann. Tekst: Reidun Stenvik Høsten 2003 inviterte fylkestannlege Inger Meløe i Sør-Trøndelag samtlige tannpleiere i Den offentlige tannhelsetjenesten til en serie arbeidsmøter for å få en samkjøring av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i fylket. Målet var at tannpleierne skulle komme fram til et prosjekt for hele fylket som ikke var snevert knyttet til tannhelse, men hadde et folkehelseperspektiv. Valget falt på vann som tørstedrikk, og dermed var fylkets vannprosjekt etablert. Prosjektgruppe Det ble dannet en prosjektgruppe bestående av sju tannpleiere, én fra hvert distrikt, forteller Siri Øwre som nå er prosjektleder for det videre arbeidet og fortsetter: Det første året hadde vi flat struktur og ingen leder; det viste seg å være litt upraktisk at ingen hadde et overordnet ansvar for framdriften i prosjektet, så fra 2005 er jeg blitt leder. Planleggingen som startet høsten 2003, ledet fram mot prosjektstart på «Verdens vanndag» den 22. mars Vi ønsket å lansere vann som den ideelle tørstedrikk og hadde elever i ungdomsskolen og videregående skole som målgruppe, sier hun og forteller at forarbeidet bestod i å innhente data fra skolene, utarbeide informasjonsbrev til rektorer, foreldrerådenes arbeidsutvalg, elevråd, kommunene, folkehelserådgiver hos fylkesmannen, regional utvikling i fylkeskommunen og aktuelle etater i Trondheim kommune. Dessuten tok vi raskt kontakt med medielinja på Brundalen videregående skole for å få hjelp til å utarbeide materiell 6 MUNNPLEIEN NR 1/2005

7 City syd På den internasjonale vanndagen 22. mars hadde Vannprosjektet stand på butikksenteret City syd utenfor Trondheim. Fra venstre Frode Selvik, Trondheim kommune, Avd. byteknikk, tannpleier Kirsten S. Skogstad, Tannhelsetjenesten i Sør- Trøndelag og Tor Arne Alseth, FNsambandet. Foto: Turid Forvemo Vannprosjektet i Sør-Trøndelag Mål: Å øke forbruket av vann som tørstedrikk og tilgjengeligheten til godt vann. Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole i fylket (del 1) og ungdom i idrettslag (del 2). som en egen vannlogo, plakater, klistremerker, «buttons» og ikke minst en powerpointpresentasjon om vann, legger hun til. Vått og villig godt og billig Vi møtte stor velvilje på Brundalen, og to elever ble utplassert her hos oss for å hjelpe prosjektgruppa med slagord og utforming av materiellet. I og med at disse elevene selv var en del av målgruppa, var deres synspunkter viktig i prosessen, sier Siri Øwre som er svært godt fornøyd med dette samarbeidet. De tre forskjellige plakatene hadde følgende tekst: «vått og villig, godt og billig vann fra springen», «Jeg driver med kungfo og drikker derfor H2O» og «Vern om din kropp, putt vann i din kopp». Dessuten hjalp elevene til med å utforme et eget powerpoint- program om vann for å informere elevene om vannets velsignelser. Dette programmet er kopiert på CD og spredd over hele fylket. Tanken er at skolene skal kunne bruke dette videre uten Tannhelsetjenestens medvirking, forklarer Øwre. Dette programmet finnes for øvrig på nettstedet til fylkeskommunen www. stfk.no, og etter hvert vil et eget nettsted www. vannprosjektet.no ha både informasjon og materiell tilgjengelig. Dette ligger allerede på nettet, men studentene ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (HIST) som skal videreutvikle det, skal gå løs på denne oppgaven i løpet av våren. «Enkelt og lite tidkrevende» Ifølge evalueringsrapporten var det en forutsetning fra Tannhelsetjenestens side at prosjektet skulle være enkelt og lite Prosjektgruppe: Tannpleierne Åshild Buås, Turid Forvemo, Unni Staven Haugen, Barbro Holmgren, Kine Nerli, Thea Pettersen, Sølvi Sandø, Siri Øwre og Marit Øverkil, Tannhelsetjenesten i Sør- Trøndelag (del 1 og 2). Samarbeidspartnere: Fylkeskommunen, fylkesmannen, Trondheim kommune, FN-sambandet, skolene, kommunene i fylket. Produksjon av materiell og faglig bistand: Medielinja ved Brundalen videregående skole, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) og MI Markeds Instituttet. MUNNPLEIEN NR 1/2005 7

8 tidkrevende. For Munnpleien kan det se ut som dette ble et omfattende prosjekt, men takket være et utmerket samarbeid og dugnadsånd fra mange etater, har de klart å dekke hele fylket. Plakater og annet materiell ble sendt til alle tannklinikker og skoler. Vi har hatt god dialog med helsesøstrene som er viktige forbundsfeller, og de var sammen med tannpleier i presentasjonen for annet nøkkelpersonell på skolene, men de fikk ikke det materiellet vi sendte til tannklinikkene og skolene, sier prosjektlederen som regner med at dette skal la seg ordne i årets prosjekt. Idrettsungdom I begynnelsen av mars ble vannprosjektets del 2 presentert på et møte i Trondheim. Ungdom er fortsatt målgruppe, men nå skal man nå dem gjennom samarbeid med idrettslag og sportsklubber. Både fylkeskommunen og fylkesmannen støtter opp om prosjektet. Dette er en stor dag for fylkeskommunen og en stor dag for folkehelsen. Det er meget gledelig at vi har så kreative medarbeidere som går i gang med dette, sa Olav Huseby, gruppeleder for Ap i fylkestinget, under åpningen og fikk støtte av Jorunn Lervik fra Fylkesmannens miljøavdeling: Vi jobber aktivt for å få en sunnere ernæring. At vi kan bringe vann inn i helsesammenheng på en slik måte, er flott. Folkehelsearbeid er et prioritert område, derfor har vi støttet dette prosjektet, uttalte hun. Viktige hjelpere i årets prosjekt er høgskolestudentene i næringsmiddelteknologi som har gjennomført en spørreundersøkelse i idrettslagene og skal foreta evalueringen av prosjektet. Dessuten har studenter ved MI Markeds Instituttet bistått med grafisk utforming. Ønske om kaldt vann Siri Øwre sier at det er samarbeidet med idrettslagene som skal prioriteres i år og legger til: Vi håper at prosjektet skal leve sitt eget liv rundt om på skolene og holdes i live ved hjelp av gymlærere og helsesøstre. Det er ikke tvil om at elevene også er interessert, men satsingen blir nok ikke knyttet til den internasjonale vanndagen fordi skolene foretrekker å 8 MUNNPLEIEN NR 1/2005 Møte om fase 2 Vannprosjektets del 2 ble presentert på et møte i Trondheim 11. mars. Her noen av de aktive prosjektarbeiderne: Foran fra venstre tannpleier Sølvi Sandø, student Tonje Julin Eidshaug, student Hilde Volden og bak fra venstre student Jane Johannesen, tannpleier og prosjektleder Siri Øwre, tannpleier Thea Pettersen og student Silje Hegle Kalland. Studentene kommer fra HIST (Høgskolen i Sør- Trøndelag). Foto: Karl-Henrik Linder legge det til skolestart. Og selvfølgelig skal tannpleierne og tannhelsetjenesten fortsatt være støttespillere. Evalueringen viste at vann var lett tilgjengelig på alle skoler, men kaldt vann var en mangelvare. Derfor kan det bli en oppgave i det videre arbeidet å finansiere vannkjølere rundt om på skolene. City syd Men vanndagen i år ble i hvert fall markert med stand på kjøpesenteret City syd utenfor Trondheim. Der stod representanter for Den offentlige tannhelsetjenesten sammen med folk fra Trondheim kommune, Avd. byteknikk og FN-sambandet for å informere om vann og dele ut vannflasker. Restlageret av vannflasker fra i fjor ble revet bort i løpet av en time. Kanskje ikke så rart når det var skolefri og City syd er et travelt og godt besøkt senter. Møteplass for folke Utfordri Over 400 deltok 1. april på Sosial- og helsedirektoratets årlige folkehelsekonferanse. Aldri har interessen for folkehelsearbeid vært større, sier assisterende direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Hun var møteleder for konferansen. Møteplassen ble første gang arrangert i 2001 (Forebyggingsforum). Neste gang var i 2004 og «Møteplassen» er nå etablert som en årlig konferanse for alle aktører innen folkehelsearbeid, både frivillig og offentlig sektor. Møteplassen skal legge til rette for at alle aktører innen folkehelsearbeid skal få informasjon og inspirasjon for å styrke samarbeidet om det lokale folkehelsearbeidet og få oversikt over hva de ulike aktører bidrar med. Partnerskap for folkehelse gikk som en rød tråd gjennom hele konferansen, og helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen, som åpnet konferansen, benyttet anledningen til å offentliggjøre to nye partnerskapsfylker, nemlig Buskerud og Oppland. Folkehelserådgiver Jorunn Lervik og rådgiver Anders Aasheim hos henholdsvis fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Troms mener Møteplassen nå begynner å finne sin form.

9 helse 2005: ger for Norsk Tannvern Gjennom plenumsforedrag og parallellsesjoner ble deltakerne presentert utfordringer når det gjelder folkehelsen, men også mobilisering av frivillig sektor. Innledere var generalsekretær Jonas Gahr Støre, Røde Kors, generalsekretær Anne Lise Ryel, Kreftforeningen, leder av Kommunenes Sentralforbund Halvdan Skard, fylkesmann Anne Enger Lahnstein, Østfold og direktør Bjørn-Inge Larsen, Sosial- og helsedirektoratet. Bjørn-Inge Larsen presenterte utfordringene når det gjelder røykeslutt, sunnere kosthold, alkohol, fysisk aktivitet og psykisk helse. Kjente problemstillinger, men tross kampanjer og forebyggende tiltak de siste 20 årene er utfordringene ikke blitt mindre snarere tvert om. Et tankekors for alle som er opptatt av folkehelsearbeid. Jonas Gahr Støre og Anne Lise Ryel snakket begge om alliansene frivillig og offentlig sektor, men også om allianser mellom de frivillige organisasjonene. Det siste er ikke minst viktig i en tid der frivillig sektor lett kan bli en sovepute for fattige rådmenn. Frivillig sektor kan ikke utføre lovpålagte oppgaver vi må være på vakt mot fattige rådmenn, sa Jonas Gahr Støre. MEN, fortsatte han, det ligger et stort utappet potensial når det gjelder partnerskap med frivillig sektor dersom man har forståelse for den sosiale kapitalen. Fokus må være: «Jeg gjør noe for deg uten å forvente noe tilbake fra deg, men i visshet om at det er andre som vil stille opp for meg når jeg trenger det». Folks vilje til frivillighet er ikke blitt mindre den er økende hvis vi legger til rette for å bruke dem på deres egne premisser, sa Gahr Støre. Generalsekretær i Norges Røde Kors, Jonas Gahr Støre hadde mye å snakke om med direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet. Sosial ulikhet og helse Forskning viser at folk flest lever lenger og har bedre helse jo lengre utdannelse og høyere inntekt de har. En av utfordringene i Stortingsmelding nr 16 (2002/2003), Folkehelsemeldingen, er å redusere forskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Dette fordrer brede satsninger som involverer aktører på ulike nivåer og innen ulike sektorer. Dette var utgangspunkt for en av parallellsesjonene under konferansen. Spesiell interesse vakte foredraget til Arild Aambø fra Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. Sett fra frivillighetens ståsted hva kan de frivilliges rolle være i et bredt folkehelsearbeid som setter sosiale ulikheter på dagsorden? var spørsmålet han prøvde å besvare gjennom erfaringene de har gjort i bydel Tøyen når det gjelder å nå nye landsmenn med våre helsebudskap. Erfaringene fra Aambøs prosjekt har også bidratt ved tannhelseprosjektet «De naturlige hjelpere» rettet mot innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo Norsk Tannvern har nå også tatt utfordringen og inngått et samarbeid med Aambø ikke minst med bakgrunn i resultatene fra SMÅTANN-undersøkelsen. Dette kommer vi mer tilbake til i neste nummer av Munnpleien. Fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Anne- Cathrine Seland (t.v.) og styreleder i Norsk Tannvern, Reidun Stenvik, ble enige om at de har mye å samarbeide om. Tekst og foto: Trine Suphammer MUNNPLEIEN NR 1/2005 9

10 SMÅTANNundersøkelsen 2004 SMÅTANN Et samarbeid mellom Tannhelsetjenesten Oslo KF, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norsk Tannvern innvandrerbarna Foto:Anne-Line Biberg Forskningsprosjektet Småtann er økonomisk støttet av Helse- og Rehabilitering Norsk Tannvern en utfordring Innsamlingen av data er for lengst over, og stipendiat Marit Slåttelid Skeie har analysert data, skrevet artikler og legger nå siste hånd på sitt doktorgradsarbeid der resultatene fra første fase av SMÅTANN inngår. Forskning tar tid, så det er ennå for tidlig å få svar på alle spørsmål og hypoteser. Når arbeidet er innlevert, vil hun gå videre og se de to datasettene, fra 2002 og 2004, i sammenheng. Ikke minst er det mye spennende materiale fra spørreundersøkelsen å forske i. Munnpleien har bedt hennes veileder, professor Ivar Espelid, om en oppsummering og foreløpig konklusjon. Hva er ditt hovedinntrykk etter at undersøkelsen nå er avsluttet og alle dataene ligger der, dels analysert og dels på venteliste, spør vi. Det er mangefasettert og mye å gripe fatt i, men det som overrasket mest er den store ulikheten i tannhelse mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn, sier Espelid og fortsetter: Vi regnet med at det skulle være forskjeller, men når vi definerer «innvandrerbakgrunn» som barn av ikke-vestlig mor og «ikke-innvandrere» som barn med vestlig mor, ser vi dramatisk ulikhet. Ved undersøkelsen i 2002 var bare halvparten av innvandrerbarna kariesfri som 3-åring mens 84 % av de med vestlig mor ikke hadde et eneste hull. Tilsvarende tall for 5-åringene var 11,4 % og 52,5 % uten hull. Hele 34 % av innvandrertreåringene har behov for fyllingsterapi og bare 4 % av ikke-innvandrere. Hva er årsaken til denne ulikheten? Vi har ikke avsluttet analysene, men det ser ut til at holdninger til hygiene og kosthold samt noe vi har kalt «parental indulgence», som kan oversettes med foreldrenes ettergivenhet, kan forklare mye. Mange fremmede kulturer, særlig muslimske, har et annet syn på barneoppdragelse enn oss, noe som fører til at foreldre ikke vil sette «hardt mot hardt» for eksempel for å gjennomføre tannpuss, eller si nei til søte drikker om natten. Ivar Espelid finner fram to såkalte Lorenz-kurver (fig. 1 og 2) som illustrerer, ikke bare forskjellen mellom de to gruppene men også fordelingen av karies innen den enkelte gruppe. Her ser du langs x-aksen total mengde karies (dmfs) i gruppen og prosent individer på y-aksen, forklarer han. Dette viser at den skjevfordeling av sykdom som man vanligvis finner i en norsk populasjon, dvs. at en liten andel har mye sykdom, ikke gjenspeiles i innvandrergruppen. Eksempelvis har ca. 20 % av 5-åringene med innvandrerbakgrunn 50 % av all karies mens ca. 8 % av de vestlige barna har 50 % av all karies i sin gruppe. Noe annet jeg kan trekke fram, sier professor Espelid, 10 MUNNPLEIEN NR 1/2005

11 Professor Ivar Espelid foredrar om SMÅTANNundersøkelsen for Norsk Tannverns kontaktutvalg for forebyggende og helsefremmende arbeid. Foto: Trine Suphammer Tekst: Reidun Stenvik er at store kliniske prosjekter ofte «undervurderes» under planleggingen. Det er så mange detaljer som skal passes på og tas hånd om, men dette prosjektet var så preget av dugnadsånd at det gikk bra likevel. Jeg er imponert over tannpleierne som foretok den kliniske undersøkelsen, og det gikk sport i å få inn så mange utfylte spørreskjema som mulig. Norsk Tannvern ved daglig leder hjalp til, og selvsagt har det krevd mye innsats av stipendiat Marit. Hva tenker du SMÅTANN kan føre til videre? Selvsagt må alle data utnyttes og artikler produseres. Det kommer for øvrig en artikkel i Tannlegeforeningens Tidende om ikke så lenge om endringene fra 2002 til Og så synes jeg det ville være fint å sette i gang små studier på effekt av forskjellige forebyggende tiltak. Ikke minst burde det være interessant i Oslo å prøve ut tiltak spesielt for innvandrergruppene. Det er virkelig en stor utfordring. Har du noe å tilføye til slutt? Ja, det må være at det forebyggende arbeidet må forankres i ledelsen, både i tannhelsetjenesten og i tjenester vi skal samarbeide med. Når det gjelder småbarn og forebygging, står helsestasjonen sentralt. Her må tannhelsetjenesten være pådriver, ta initiativ og inngå avtaler. Og dette må skje på ledernivå og være forpliktende, slik at det ikke er avhengig av de ildsjeler som til enhver tid arbeider i tjenesten. Dessuten må det settes tannhelsemål, sier den travle professoren før han går til neste møte. SMÅTANN Småbarns tannhelse hvordan snu en negativ utviklingstrend? Et samarbeidsprosjekt mellom de odontologiske fakultetene, Norsk Tannvern og Tannhelsetjenesten Oslo KF. Finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering og økonomisk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektleder: stipendiat Marit Slåttelid Skeie. Veileder: professor Ivar Espelid. Hovedmål: å avdekke faktorer som har betydning for førskolebarns tannhelse til bruk i forebyggende helsearbeid. Delmål: spore utviklingstendenser i perioden og undersøke mulige ulikheter mellom barn med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Sju kalibrerte tannpleiere foretok klinisk undersøkelse av 3- og 5-åringer i Oslo (supplert med røntgen (BW) på 5-åringene. Barnas foreldre ble også bedt om å besvare et spørreskjema. Samlet antall barn: 775 i 2002 og 748 i Undersøkelsen i 2002 inngikk i en større internasjonal studie. Stipendiat Marit Slåttelid Skeie har vært prosjektleder for SMÅTANNundersøkelsen. Foto: Ellen Beate Dyvi MUNNPLEIEN NR 1/

12 DETTE ER NORSK TANNVERN En frittstående forening som arbeider for en god tannhelse. Medlemmer er tannleger, tannpleiere, helsesøstre, apotek, skoler, organisasjoner og bedrifter. Styret velges for 2 år av generalforsamlingen. Medlemskap koster kr 295,- per år for enkeltmedlemmer og kr 590,- per år for institusjoner. Bedrifter etter avtale. DETTE FÅR DU HOS NORSK TANNVERN Bladet Munnpleien. Informasjonsmateriell. Pedagogisk materiell. Pedagogisk veiledning. Produkter som profilerer tannhelse. Seminarer. NORSK TANNVERNS STYRE LEDER: Reidun Stenvik, tannlege. NESTLEDER: Bjørn Horgen Ellingsen, direktør Tannhelsetjenesten Oslo KF. STYREMEDLEMMER: Tove Bakken, leder Norsk Tannpleierforening. Morten Rolstad, informasjonssjef Den norske tannlegeforening. VARAMEDLEMMER: Anne Ingrid Saghaug, ledende tannpleier. Kirsten Halonen, overtannlege. NORSK TANNVERN Besøksadresse: Chr. Krohgs gate 34 Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Tel Fax E-post: tannvern@tannvern.no Internett: 12 MUNNPLEIEN NR 1/2005 Som tannpleier kan jeg virke på mange arenaer, sier Lise Bjerkemyr i Sarpsborg tannhelsedistrikt. Foto: Trine Suphammer Helsekilden er etablert som en del av det såkalte Folkehelseprogrammet som består av fylkeskommunen og ni samarbeidskommuner. Østfold er et av de 10 partnerskapsfylkene. Hele våren er fullbooket og i løpet av 2005 vil vi ha kurset østfoldinger, rundt halvparten barn, forteller Renate Rosén Skinne som er leder av senteret. Med seg i teamet har hun Ethel Fjellbakk og Bente Brandstorp (deltid). To og en halv stilling betyr en travel hverdag. Siden august i fjor har trioen arrangert kurs innen kropp, sjel og miljø for barn og unge, lærere, helsepersonell og foresatte. De voksne får opplæring i Helsekildens metoder. Hensikten er å lære barn å ta sunne livsstilsvalg. Det viktigste er at deltakerne selv skal være aktive, og lære gjennom opplevelser og oppdagelser. Kurset skal også skape nysgjerrighet, gi inspirasjon og åpne for nye muligheter, forteller Renate Rosén Skinne. Respekt mellom mennesker Helsekildens arbeidsmetoder bygger på et respektfullt møte mellom mennesker. Her kan alle delta med sine tanker og funderinger uten å bli neglisjert eller kommentert. Deltakerne gis mulighet til å reflektere over egne ståsted og egne beslutninger. På Helsekilden finnes det også rekvisitter som bidrar til nysgjerrighet som igjen skaper forundring og vekker interesse. De benytter seg også av dramapedagogiske hjelpemidler som problemløsningsverktøy. Disse kan deltakerne prøve ut for ulike løsninger av kjente konfliktfylte situasjoner. Helsekilden er den eneste virksomheten av sitt slag i Norge. Den gode s Fylkestan går Skal vi nå frem med vårt tannhelsebudskap er pedagogiske veier, tenke bredt og være endring ikke sen om å invitere med seg tannpleierne da helsepedagogisk undervisningssenter som bygg Ethel Fjellbakk (t.v.) er dramapedagog og har stor erf rettet mot ungdom. Renate Rosén Skinne er helsesøst folkehelsevitenskap. Tredje person i teamet er Bente helse- og omsorgsfag. Her viser Ethel og Renate noen pedagogikken utøves. Foto: Trine Suphammer Mer informasjon: www. ostfoldhelsa.no eller tlf e-post: renate@helsekildenostfold.no

13 amtalen om tannhelse nlegen i Østfold nye veier vi avhengige av å forstå hvordan klientene tenker. Vi må gå nye sorientert, sier fylkestannlege i Østfold, Kari Brandal Backe. Hun var Folkehelseprogrammet i Østfold etablerte «Helsekilden» et unikt er på delaktighet og opplevelse. Tekst: Trine Suphammer ring innen prosjektarbeid er med videreutdanning i Brandstorp som har bakgrunn innen av de effektene som brukes når Kari tok med tannpleierne Blant helsepersonell som har vært på kurs er fylkestannlege Kari Brandal Backe og hennes ni tannpleiere i Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold. Metodikken ved senteret er enkel, men desto mer spennende. Skal vi nå frem med vårt tannhelsebudskap, er vi avhengige av å forstå hvordan klientene tenker. Vi må gå nye pedagogiske veier, tenke bredt og være endringsorientert, sier Kari Brandal Backe. Jeg synes vi har hatt stor nytte av kurset. Enhver sitter inne med mye ressurser, men samlet har vi enda mer, og vi må lære oss å dele kunnskap med hverandre, sier fylkestannlegen. Kari synes også det er flott at denne virksomheten ligger så nært. Vi er blitt så vant til at vi må til Oslo for å lære, men her har vi ved enkle grep fått et unikt tilbud i vårt eget nærmiljø. Håper vi kan få til et bredere samarbeid med aktørene på Helsekilden, sier hun. Flere arenaer Tannpleier Lise Bjerkemyr i Sarpsborg tannhelsedistrikt var en av dem som fikk være med på kurset. Klinikken er ikke et spesielt godt sted for informasjon om forebyggende tannhelse, men som tannpleier kan jeg virke på flere arenaer på helsestasjonen, i skolen osv. og vi ønsker å bli brukt i bredere sammenhenger. Vi er stort sett trygge når vi jobber innen eget felt, men kanskje mer usikre når vi beveger oss på arenaer utenfor klinikken. På kurset fikk vi testet oss i situasjoner vi normalt ikke takler like godt, sier Lise Bjerkemyr. Skal vi få gjennomslag i det forebyggende tannhelsearbeidet, må vi endre taktikk, sier fylkestannlege i Østfold, Kari Brandal Backe. Foto: Gerd Marit Brandt Her i Østfold er vi så få tannpleiere at det er viktig at vi som gruppe står samlet og stoler på hverandre. Det gir oss fleksibilitet og større ressurser for utadrettet virksomhet. Jeg synes vi fikk mye igjen for denne dagen i Helsekilden. Vi ble presentert for enkle tiltak og øvelser som skal til for å skape trygghet i en gruppe. Likeledes at jeg som ressursperson er med på å synliggjøre viktigheten av hver enkelts innsats i en større gruppe. Dette er ting det er viktig å ha med seg når vi er i dialog med andre faggrupper. Vi må være enige om hvilke metoder som skal brukes for å oppnå best mulig resultater i befolkningen totalt sett, sier Lise Bjerkemyr. MUNNPLEIEN NR 1/

14 Stor entusiasme i Telemark for å bli partnerskapsfylke Telemark fylkeskommune ønsker å være et partnerskapsfylke, men tross stor entusiasme og god planlegging fikk de ikke departementets godkjennelse da midlene ble delt ut tidligere i år. Dette demper imidlertid ikke entusiasmen for å utvikle partnerskap/ folkehelsekjeder mellom myndigheter og frivillige organisasjoner. Nå utarbeides folkehelseprogrammet med deltakelse fra samtlige aktører. Planen skal være delplan til fylkesplanen. Etter en oppstartkonferanse i januar har 10 arbeidsgrupper vært i sving for å komme med konkrete og realistiske innspill til handlingsprogrammet. 20. april var samtlige på plass i den gamle Tingsalen i Skien og presenterte sine forslag. Sammen skal partene i prosjektet motivere og mobilisere kommuner og nærmiljø til innsats for folkehelsearbeid. Det skal skje på de områdene der kommunene selv ønsker eller har behov for å prioritere. Et viktig verktøy er samarbeidsavtaler mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner, forteller folkehelserådgiver Anne-Karin Andersen. 14 MUNNPLEIEN NR 1/2005 Prosjektansvarlig TFK-politiker Magnhild Homberg (t.v.) og prosjektleder, folkehelserådgiver Anne-Karin Andersen (t.h.) er glad for å ha ressurspersoner som Agnes Haugan med på laget når folkehelseprogrammet I Telemark utformes. Tannhelsetjenesten en aktiv støttespiller Tannhelsetjenesten på plass Tannpleier Agnes Haugan har bl.a. videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid. Nå har hun en 20 % stilling som forebyggingskoordinator hos fylkestannlegen i tillegg til sitt daglige virke som tannpleier i Den offentlige tannhelsetjenesten på Notodden. Agnes håper stillingen etterhvert blir utvidet. Tannpleiere jobber på mange arenaer og vi møter barn og deres foreldre fra barna er 3 år. Vi vet mye om folks livsstil, og det er viktig at tannhelsepersonell involveres og engasjerer seg i folkehelsearbeidet, sier Agnes. Selv reiser hun stadig rundt i fylket og foredrar om helsefremmende arbeid. Som forebyggingskoordinator ser jeg stor utfordring i å følge opp tiltak som blir iversatt når det gjelder forebyggende tannhelse, sier hun. Det er ikke tilfeldig at hun er sekretær av arbeidsgruppen som jobber med kosthold, ernæring og livsstil i forhold til folkehelseprogrammet i Telemark. Med seg i arbeidsgruppen har Agnes en representant fra Høgskolen i Telemark, Kreftforeningen, Eldrerådet, Fotballklubben Odd/Grenland og Blefjell Sykehus HF. Målsettingen for oss i arbeidsgruppen er bedre kosthold for flere barn og unge i Telemark. Mange tiltak er i gang i fylket, og disse ønsker vi å bygge videre på. Skolen en viktig arena Skolen er en særdeles viktig arena, og vi mener at Retningslinjene for skolemåltidet må bli mer forpliktende. Vi tror også at eldre kan være en ressurs i forhold til kostholdsundervisningen i skolen. Man kan jo stille seg spørsmålet om hvem som skal undervise elevene i kosthold når vi vet at denne typen studietilbud legges ned ved flere lærerutdanninger. Hvor skal kompetansen hentes fra? spør Agnes. Vi synes det er lite samsvar mellom myndighetenes føringer og krav og virkeligheten. De ønsker et sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet. Realiteten er imidlertid at både heimkunnskap og kroppsøving i dag bare er valgfag i lærerutdanneningen og vi er bekymret for hvordan dette blir ivaretatt som fag i skolen i årene som kommer, sier hun. Tekst og foto: Trine Suphammer

15 Matpakkeuker i 13 år Tiden moden for skolemåltid hele året Vann er tingen rett fra springen, mener tannpleier Agnes Haugan. Når går tilbudet til samtlige skoleelever i Telemark Friskt vann tilgjengelig ved alle skolene I februar sendte Telemark fylkeskommune en forespørsel til alle kommunene i fylket om samarbeid for å sette fokus på vann som tørstedrikk. Responsen var svært positiv og prosessen er nå i gang. Blant annet vil flere kommuner bekoste vannflasker til elevene i grunnskolen, mens fylkeskommunen deler ut flasker til elevene i videregående. Tannpleier Agnes Haugan er prosjektleder for vannprosjektet. Hun forteller at i tillegg til vannflaskene og lett tilgjengelig friskt vann, vil tannhelsepersonell intensivere informasjonsarbeidet overfor foreldre og lærere. Blant annet utarbeides det powerpointpresentasjoner om vann som lærere og tannhelsepersonell kan bruke i undervisning. Involvert i prosjektet er også folkehelserådgiver Roger Jensen hos Fylkesmannen i Telemark og tannpleier Hilde Aga Drikkevannprosjektet er en del av partnerskap for folkehelse og initiativet kommer fra folkehelsekoordinator Anne-Karin Andersen som har overlatt prosjektansvaret til Tannhelsetjenesten. Dette er en fin anledning til samarbeid på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivå for å fremme gode helsevaner blant barn og unge, sier Agnes Haugan. Matpakkeuka er et begrep i norsk skole etter å ha vært et tilbud til grunnskolen siden Hvert år har mer enn titusen klasser arrangert temadager, konkurrert om å lage de beste matpakkene, servert frukt, hatt tegnekonkurranser, servert sunn mat på foreldremøter, prøvd ut kantineordninger, laget sunn mat på tur osv. og scoret poeng i konkurransen om landets beste matpakkeklasse. Nå er tiden moden for å satse på skolemåltidet hele året, og stadig flere skoler går foran med et godt eksempel. Skolemåltid i fokus hele året! Sosial -og helsedirektoratet vil i skoleåret invitere skolene til å satse på «Matpakkeuke» hele året. I år blir det derfor ingen spesiell «Matpakkeuke», men informasjon og liste over oppdatert materiell vil sendes skolene i mai/juni. Sosial- og helsedirektoratets anbefalte Retningslinjer for skolemåltidet (bokmål / nynorsk) bør danne grunnlaget i arbeidet for å bedre rammene rundt skolemåltidet. De gir også et godt utgangspunkt for samarbeid hjem-skole og kan drøftes i elevråd og på foreldremøter. Grønt kort Landbruksminister Lars Sponheim har lansert konkurransen «Grønt kort» der han utfordrer elevene i barneskolene til å spise mer frukt og grønnsaker i løpet av skoledagen. Inntaket skal registreres på et «Grønt kort» etter modell av det kjente skikortet. Det skal kåres fylkesvise vinnere og én nasjonal vinner. Drikk deg til vett Sponheim inviterer også norsk skoleungdom til å delta i en idékonkurranse for ungdomsskoler og videregående skoler «Drikk deg til vett». Han utfordret skolene til å utvikle den beste idéen for å få skoleelever til å drikke en liter vann i løpet av skoledagen. Se mer på odin.dep.no/ld MUNNPLEIEN NR 1/

16 Tannlegestudenter får «gero»-undervisning på Cathinka Guldberg Nesten vegg i vegg med Det odontologiske fakultet i Oslo ligger Cathinka Guldberg-senteret med et moderne og rehabilitert sykehjem. Ledelsen sikter mot å bli byens beste, og her får tannlegestudenter undervisning i gerodontologi, populært kalt «gero». Tannpleierstudentene kommer også hit, men de får mye av sin undervisning på andre sykehjem i byen. Da Munnpleien kommer på besøk, treffer vi først to 9. semesters tannlegestudenter, brødrene Morten og Magnus Paulsbo. De har pasient i stolen, og Morten er i ferd med å sette på matrise for å fylle en tann med glassionomersement. Han får hjelp av Magnus som er dagens sekretær. Tannlegestudentene har seks tretimers økter på tannklinikken i løpet av semesteret og kommer hit to og to om gangen. De skifter på å være «tannlege» og «tannhelsesekretær». Det er veldig lærerikt å være her, og det blir effektivt fordi vi har egen instruktør. Det er kjempeluksus å ha en instruktør som kommer med en gang vi trenger det, sier Magnus. Behandlingen vi utfører, blir jo mye «brannslukkingsarbeid» fordi dette er eldre pasienter med stor kariesaktivitet. Det kan være vanskelig å tørrlegge, så vi bruker mest materialer som tåler litt fuktig miljø, forklarer Morten. Gerodontologi som fag Gerodontologi (eldretannpleie) har vært eget fag på Oslo-fakultetet i mange år. Førsteamanuensis Tiril Willumsen som nå er leder for Seksjon for gerodontologi, forteller at undervisningen har gjennomgått flere endringer og foregår nå i 8. og 9. semester. De kommer hit gruppevis i 8. semester for forelesninger, seminarer og gruppeundervisning, forteller hun. Tannpleier Marianne Wenaasen følger studentgruppene rundt på avdelingene der de tar opp anamnese, undersøker pasienter og legger behandlingsplaner. Det er spesielt viktig at de lærer seg å kommunisere med pasientene og nærme seg dem på en empatisk måte. Dessuten kan de lære farmakologi i praksis, for mange pasienter tar mange medisiner, så vi benytter Felleskatalogen flittig, sier hun. Hver student skal så presentere én pasient med anamnese, diagnose og behandlingsplan for gruppen sin. Denne undervisningen gir et godt grunnlag for den pasientrettede behandlingen de skal utføre i 9. semester. Jeg synes denne plasseringen i studiet fungerer svært bra. Tidligere var de her i 10. og siste semester, og da var de ofte svært opptatt av alt de skulle rekke å gjøre andre steder før eksamen. Nå har studentene mer ro på seg når de er her, sier Willumsen. Stipendiat Kirsten Solemdal (f.v.), tannpleier Marianne Wenaasen, førsteamanuensis Tiril Willumsen og instruktørtannlege Hanne Østbye Rike utgjør staben på Seksjon for gerodontologi ved Det odontologiske fakultet, UiO. Ansvar for sykehjemmets pasienter Fakultetet har inngått avtale med Cathinka Guldberg-senteret og har dermed påtatt seg ansvar for at alle pasienter blir screenet når de kommer dit og at de blir satt i et recall-system for tannhelsekontroll og behandling. Tannpleier Marianne Wenaasen er den som tar seg av dette og fordeler 16 MUNNPLEIEN NR 2/2005

17 oppgavene til studentene. Vi har et eget pasientbehandlingskort som følger pasienten og blir oppbevart på avdelingen. Slik blir personalet orientert om tannbehandlingen og om det er spesielle forholdsregler før og etter behandlingen, forklarer hun. Vi har også kort for daglige hygienerutiner på avdelingen, og jeg synes dette fungerer veldig bra her på Cathinka Guldberg nå. Tennene er inkludert i RAI De forteller at sykehjemmet ikke kom så heldig ut da de for noen år siden hadde tilsyn fra fylkeslegen i Oslo. I tilsynsrapporten ble det påpekt at sykehjemmet ikke hadde tilfredsstillende rutiner for tann- og munnstell. Det likte de dårlig, og det førte til stor forbedring. Ikke minst er ambisjonsnivået hevet etter at de har hatt en omfattende rehabilitering av sykehjemmet. Ledelsen vil at Cathinka Guldberg skal være byens beste på alle områder. Jeg samarbeider med undervisningssykepleier, og vi gjennomfører opplæring i tann- og munnstell jevnlig. Veldig viktig er det at RAI-systemet som brukes for å evaluere pasientene når de kommer hit, nå har inkludert enkelte variabler som går på tannstatus og tannhelse, sier hun. Rutiner og samarbeid I det hele tatt er det nødvendig å ha faste rutiner hvis munnstell skal bli like selvfølgelig for pleiepersonellet som stell av andre kroppsdeler. Det er de enige om på «gero», og at det er en lederoppgave å sørge for slike rutiner. I en travel hverdag kan tannstellet bli en salderingspost hvis det ikke blir vektlagt hos avdelingssykepleier, sier tannlege og tannpleier nærmest i kor. Tannpleier Wenaasen mener at det også ligger store muligheter i et samarbeid mellom tannpleier- Studentbrødrene Paulsbo behandler en av sykehjemmets beboere. Denne dagen er Morten tannlege og Magnus tannhelsesekretær. og sykepleierutdanningene. Tannpleierstudentene på fakultet og sykepleierstudentene på sykepleierhøgskolen på Lovisenberg, som også er lokalisert like ved, burde kunne ha stort utbytte av prosjektsamarbeid i studietiden. Hvis dette settes i system, har hun tro på at de lettere vil kunne samarbeide når de kommer ut i yrkeslivet. Tekst og foto: Reidun Stenvik MUNNPLEIEN NR 2/

18 Hoftebrudd tannhelse og Stipendiat Kirsten Solemdal, iført hodelykt, undersøker en av sykehjemmets beboere mens tannpleier Marianne Wenaasen noterer funnene. Under besøket på «gero»-klinikken på Cathinka Guldberg treffer vi også stipendiat Kirsten Solemdal som i dag foretar en såkalt pilotundersøkelse i forbindelse med et nytt forskningsprosjekt. En eldre dame, sittende på en vanlig stol, blir undesøkt i munnen av stipendiaten iført hodelykt. Til slutt må hun besvare et spørreskjema om hvordan hun har det med tenner og munnhule, om hun kan spise uten problemer, om maten smaker, om hun kan snakke uten å bli hindret av tennene osv. Solemdal er doktorgradsstipendiat og skal i gang med å undersøke sammenhengen mellom ernærings-situasjon og oral helse hos pasienter med hoftebrudd. Dette er et delprosjekt i en større studie på Aker sykehus der man skal undersøke 200 pasienter innlagt for hoftebrudd. Det skal også etableres en kontrollgruppe. Målet er å karakterisere risikofaktorer hos disse pasientene med hensyn på fysikalske, ortopediske, ernæringsmessige og odontologiske aspekter. Initiativet til prosjektet kom fra professor Thomas Bøhmer som er spesialist i klinisk ernæring og foreleser for tannlegestudentene om ernæring for eldre. Norsk Tannverns kontaktutvalg for helsefremmende og forebyggende arbeid Norsk Tannverns råd for forebyggende tannhelsearbeid er etter vedtak på generalforsamlingen 2005 endret til Norsk Tannverns kontaktutvalg for helsefremmende og forebyggende arbeid. Utvalget skal fungere som en møteplass for organisasjoner, institusjoner og firma som arbeider med og er interessert i tannhelsespørsmål. Utvalget ledes av overtannpleier Eva Rydgren Krona og teller forøvrig 14 representanter: Alpharma as v/turid Røberg-Larsen, produktsjef Colgate-Palmolive Norge as v/ Sverre Aukland, tannlege Den norske tannlegeforening v/carl Christian Blich, president Dentaco as v/merete Barmann, daglig leder Det odontologiske fakultet, UiB v/ivar Hoff, spesialtannlege Det odontologiske fakultet, UiO v/ivar Espelid, professor Fylkestannlegenes kontaktutvalg v/bjørn Horgen Ellingsen, direktør Tannhelsetjenesten i Oslo KF Institutt for klinisk odontologi, UiTø v/randi Gilje, studieleder for tannpleierutdanninga ved Høgskolen i Tromsø Jordan as v/siri Jansen, internasjonal markedskoordinator mot profesjonene Lilleborg as v/kristin Jøtun, leder forbrukerservice Norsk Sykepleieforbunds landsgruppe av helsesøstre v/nina Misvær, helsesøster Norsk tannpleierforening v/vivi-ann Hoff-Olsen, tannpleier TINE BA v/marianne Hope, ernæringsrådgiver Sara Lee HBS Norge as v/torbjørn Wilhelmsen, kommunikasjonsrådgiver Utvalget har allerede hatt sitt første møte der hovedsak var den store ulikheten i tannhelse mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn. Det ble ikke trukket noen konklusjoner, men det er startet en prosess i det tannhelsefaglige miljøet om hvilke metoder og tiltak som kan gi resultater for målgruppen. 18 MUNNPLEIEN NR 1/2005

19 FUTT-prosjektet har avlagt rapport: Store tannhelseproblemer hos utsatte grupper FUTT-prosjektet har avdekket store munn- og tannhelseproblemer blant grupper av eldre og uføre. Blant de 1400 personene som deltok i prosjektet ( ) hadde de fleste behov for tannbehandling. Til sammen ti kommuner i Nord-Trøndelag, Hedmark og Vest-Agder har deltatt i prosjektet Forsøksordning med utvidet fylkeskommunalt tilbud om tannhelsetjenester (FUTT-prosjektet). Personer under psykisk helsevern, personer i rusmiddelomsorgen, personer med et pleiebehov som ivaretas av pårørende, samt brukere av andre kommunale hjemmetjenester enn hjemmesykepleie fikk gratis eller subsidierte tannhelsetjenester. Blant brukerne i rusmiddelomsorgen hadde 72 % smerter i munnen og mange hadde problemer med å tygge. FUTT-prosjektet er gjennomført i regi av Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vanskelig livssituasjon Forsøksordningen har bidratt til å gi målgruppene bedre tannhelse. Mange i disse gruppene er i en vanskelig livssituasjon uten samme muligheter til god tannhelse som den øvrige voksne befolkning. Etablering av et tilbud til disse gruppene i hele landet kan bidra til i å rette opp sosiale ulikheter i tannhelse, sier avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen i Sosial- og helsedirektoratet. Mange mangler tilbud Lov om tannhelsetjenesten fra 1984 la til grunn at alle som oppholdt seg på institusjon eller hadde tjenester fra hjemmesykepleien i mer enn tre måneder, skulle få et tilbud fra Den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg til at dette ikke alltid fungerer optimalt, bor nå flere og flere hjemme, kanskje bare med hjemmehjelp, eller pleie fra pårørende og er derfor uten rettigheter gjennom loven. Tilsynsmeldingen fra Statens helsetilsyn i 2003 viste at sosial- og helsetjenestene på mange områder ikke er gode nok. Helsedirektøren mener at de som eier og driver tjenestene, er for dårlige til selv å ta lærdom av egne feil. Tilsynsmeldingen viser blant annet at tannhelsetilbudet til mennesker som har krav på et tilbud fra det offentlige, mange steder langt fra er godt nok. Bare 31 prosent av eldre, langtidssyke og uføre som får hjemmesykepleie, blir behandlet Forsøksordningen har bidratt til å gi målgruppene bedre tannhelse, hevder avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen i Sosial- og helsedirektoratet Tilsynsmeldingen fra 2003 viser at tannhelsetilbudet mange steder ikke er godt nok og helsedirektør Lars E. Hanssen er redd mange ikke får det tilbudet de burde få. av offentlig tannhelsetjeneste. Helsedirektør Lars E. Hanssen er redd mange ikke får det tilbudet de burde få. To modeller Hensikten med FUTT-prosjektet har vært å bygge opp kunnskap om målgruppenes omfang, tannhelseforhold og behandlingsbehov, sier Jon Hilmar Iversen. Videre har vi ønsket å prøve ut modeller for hvordan en utvidelse av offentlige tannhelsetjenester til nye grupper kan organiseres, administreres og finansieres, med sikte på senere vurdering av en eventuell landsomfattende utvidelse av tannhelsetilbudet. Tilbudet som er etablert i forsøkskommunene, opprettholdes til det avklares om tannhelsetilbudet til nye grupper skal vidererøres på nasjonalt nivå. Rapporten fra FUTT-prosjektet kan du laste ned fra nettsiden: TS MUNNPLEIEN NR 1/

20 Eldres tannhelse må fokuseres i sterkere grad, mener fra venstre Ingebjørg W. Gamrud, Vestfold Eldreråd, Frøydis Fjeld og Robert Berglund fra Tjøme Eldreråd og Arne Ullern fra Nøtterøy Eldreråd. Tekst og foto: Trine Suphammer Eldrerådene i Vestfold Eldres tannhelse i fokus Du får ikke god tannhelse av å gå til tannlegen, men ved å sørge for god munnhygiene. I tillegg til daglig tannpuss fordrer dette et sunt kosthold og vann i stedet for sukkerholdig drikke. Ikke minst når det gjelder drikke har sykehjemmene mye å lære, sa overtannpleier Eva Rydgren Krona bl.a. i sitt foredrag på dagkonferansen «Eldre og tannhelse» på Tjøme 7. mars. Det første du må lære deg hvis du kommer på sykehjem er om du vil ha sukkerholdig rød saft eller gul saft, sa Rydgren Krona ironisk. Hvorfor ikke servere iskaldt vann? Det er sunt for tannhelsen, det er godt, det er billig og det hjelper for tørsten, sa hun. Eva er til daglig overtannpleier i Buskerud, men er også prosjektleder for Sosial- og helsedirektoratets prosjekt «Tenner for livet». Som et ledd i prosjektet er det foretatt kartlegging av tannhelsen i 10 institusjoner i hvert fylke. Direktoratet har i samarbeid med Norsk Tannvern utviklet en vannmugge som er sendt hvert prosjekt-sykehjem. Eva var invitert til Tjøme for å snakke om Krona-prosjektet og «Tenner for livet». Begge prosjektene er godt kjent for Munnpleiens lesere. De er trofaste mot gamle kjepphester, Johan R. Ringdal (t.v.) og tidligere fylkestannlege i Vestfold Arne Ullern. Gjennom Eldrerådene vil de arbeide for sterkere prioritering av eldres tannhelse. Initiativtaker til dagskonferansen var Norsk Tannverns tidligere daglige leder, Johan Rasmus Ringdal. I sitt 78. år er han leder av Tjøme Eldreråd og fortsatt levende opptatt av at folk skal bevare en god tannhelse livet ut. Selv har han som mål å passere de 100 og endatil kunne blåse ut alle lysene på fødselsdagskaken. I tillegg til Eva Rydgren Krona var det foredrag av overtannlege Johan Carlsen, Tannhelsetjenesten i Vestfold. Han orienterte om hva tannhelsetjenesten gjør for eldre i Vestfold. Med seg hadde han tannpleierne Janne Solheim og Silje Faugli Larsen. På slutten av dagen kom tannpleier, nå folkehelsekoordinator Grete Evensen Øvrum og snakket om Folkehelsemeldingen «Resept for et sunnere Norge». Rettighetslov Fylkeskommunen har ansvar for organisering av Den offentlige tannhelsetjenesten og skal sørge for at tannhelsetjenester for hele befolkningen, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Videre i lov om tannhelsetjenesten står det at tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene (a-e). Alle innen disse gruppene har rett til forebygging og behandling. Gruppe c er eldre, langtidssyke og uføre i 20 MUNNPLEIEN NR 1/2005