åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11."

Transkript

1 1 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert ERNÆRING SOM RISIKOFAKTOR I SYKEHUS Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog, phd, OUS FoU-avdelingen, HUS 2 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.mars åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015 Ernæringstilstanden ble ikke vurdert Pasienten klarer ikke å svelge Det står alltid urørt mat ved sykesengen Pasienten har munnsår og hoven tunge 15 dager uten næring 21 kg vekttap på 5 uker Sykehuset burde igangsatt ernæringsmessige tiltak på et tidligere tidspunkt som sikret tilstrekkelig næring. Det fremgår ingen samlet vurdering av pasientens ernæringstilstand eller inntak av mat og drikke. Behandlingen av pasienten representerer så klare avvik fra god praksis at kravet til forsvarlig virksomhet er brutt. Fylkeslegen, Aftenposten 11.mars 2014 Nasjonal 3 kompetansetjeneste for sykdomsrelatert Nasjonal 4 kompetansetjeneste for sykdomsrelatert Kan det skje igjen? «Systemsvikt! Det kommer jevnlig inn saker som handler om mangelfull ernæring av pasienter på sykehus og sykehjem.» Fylkeslegen i Oslo og Akershus Kan det skje på Vestlandet? HUS 24.sept (67 %) pasienter ble kartlagt 134 (25 %) pasienter i ernæringsmessig risiko, trenger tiltak 99 (74 %) pasienter i ernæringsmessig risiko fikk (skulle få) tiltak (71) 35 (26%) pasienter i ernæringsmessig risiko fikk ikke tiltak (29) Stener Kvinnsland: «Vi er spesialiserte, men svikter på det mest banale» Kjersti Toppe: «Jeg er redd for at norske sykehus behandler diagnosen i stedet for pasienten 6 Nasjonal 5 kompetansetjeneste for sykdomsrelatert Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert 1

2 7 8 Ernæring som risikofaktor 1. Bakgrunn 2. Metode 3. Risiko for hva? 4. Risikopasienter 5. God ernæringspraksis Council of Europe 2002: UBEHAG: RISIKO: SLØSING: Det er ubehagelig å gå en hel dag uten mat. Sykehuspasienter kan oppleve mange dager uten mat. Sykdom øker næringsbehovet. For lite mat kan derfor redusere helsetilstanden og øke risikoen for alvorlige komplikasjoner. Sykehusene bruker enorme ressurser på å behandle komplikasjoner knyttet til ernæringssvikt. Sykehusene bruker også store ressurser på å tilberede mat som blir kastet. Dette er dårlig ressursutnyttelse Ernæringsstrategien til Helse Bergen Visjon: Optimal ernæring til alle Risiko faktorer Sykdom og skade Behov Inntak Opptak risiko Underernæring Tiltak: 1: Forbedre mattilbudet 2: Heve kunnskapsnivået 3: Forbedre ernæringsbehandlingen 4: Dokumentasjon Verktøy: Ernæringsnettverket Ernæringsregistreringer 11 Trygg pleie 12 Dokumentere effekt av ernæringsstrategien Implementere ernæringsscreening Mer oppmerksomhet på ernæring Opprettholde screeningferdigheter Bedre ernæringsbehandling Synliggjøre behov for tiltak 2

3 NRS 2002 / TRYGG PLEIE Good Normal ernærings nutritional practice 3 Has the patient had a reduced dietary intake last weeks? 4 Is the 0 patient severely ill? 0 Normale ernæringsbehov redusert 13 NRS 2002 Good Normal ernærings nutritional practice 3 Has the patient had a reduced dietary intake last weeks? 4 Is the 0 patient severely ill? 0 Normale ernæringsbehov redusert 14 NRS 2002 / TRYGG PLEIE Good Normal ernærings nutritional practice 3 Has the patient had a reduced dietary intake last weeks? 4 Is the 0 patient severely ill? 0 Normale ernæringsbehov redusert 15 NRS 2002 / TRYGG PLEIE 3 Has the patient ALDERSSCORE had a reduced (0-1 dietary SCORE) intake last weeks? 4 Is the patient Good Normal severely ernærings 0 nutritional ill? 0 practice Normale ernæringsbehov redusert >70 år: +1 score 16 NRS 2002 / TRYGG PLEIE 3 Has the patient ALDERSSCORE had a reduced (0-1 dietary SCORE) intake last weeks? 4 Is the patient Good Normal severely ernærings 0 nutritional ill? 0 practice Normale ernæringsbehov redusert 0-2 score: >70 ikke risiko år: +1 score 3-7 score: ernæringsmessig risiko 17 Metode Aktuell vekt (kg) Høyde (cm) BMI Påvirker vekten: Innledende screening: Er BMI < 20.5? Har pasienten tapt vekt i løpet av de siste ukene? Har pasienten hatt redusert næringsinntak de siste ukene? Er pasienten alvorlig syk? 18 3

4 19 20 Metode Hovedscreening Vekt for 3 mnd siden (kg) Vekttap (%) Matinntak i % av behov 0-3 Score for ernæringstilstand Score for sykdommens alvorlighetsgrad 0-3 Er pasienten over 70 år Metode Ernæringstiltak Har pasienten fått ernæringstiltak under oppholdet? Involveres klinisk ernæringsfysiolog i behandlingen? Total score for ernæringsmessig risiko Metode Ernæringsregistrering Når: Hver tredje måned siden 2008 Åtte undersøkelser fra 2008 og Materiale n=3279 Inklusjon Alle pasienter ved Haukeland Universitetssykehus, Voss Sjukehus, Nordås ReHabilitetsklinikk eller Kysthospitalet I Hagavik Somatisk avdelinger registreringsdagen kl år og eldre 22 Hvor: 51 sengeposter i Helse Bergen Eksklusjon Obstetrisk avdeling, dagbehandling, bariatrisk kirurgi, døende Målsetning Pasientkarakteristikk Alle Ernærings risiko Ikke i risiko p Hadde vi valgt riktig screeningverktøy? Kan screeningverktøyet forenkles? Alle, n (%) 3279 (100) 952 (29.0) 2327 (71.0) Alder, år median [range] 66 [18-99] 72 [18-99] 64 [18-98] <0.001 Alder, >70 år n (%) 1389 (42.5) 532 (55.9) 860 (37.0) <0.001 BMI, kg/m 2 median [range] 24.7 [ ] 20.2 [ ] 25.8 [ ] <0.001 Kjønn, mann 1646 (50.2) 443 (46.5) 1203 (51.7) Innledende screening: n (%) n (%) n (%) 1. Ja: BMI<20.5 kg/m (16.6) 522 (54.8) 22 (0.7) 2. Ja: vekttap 639 (19.5) 546 (57.4) 93 (2.8) 3. Ja: redusert matinntak 772 (23.5) 652 (68.5) 120 (3.7) 4. Ja: alvorlig syk 419 (12.8) 339 (35.6) 80 (2.4) 4

5 25 Pasientkarakteristikk NRS 2002 relatert til dødelighet og sykelighet (n=3279) Alle Ernærings risiko Ikke i risiko p Alle, n (%) 3279 (100) 952 (29.0) 2327 (71.0) Alder, år median [range] 66 [18-99] 72 [18-99] 64 [18-98] <0.001 Alder, >70 år n (%) 1389 (42.5) 532 (55.9) 860 (37.0) <0.001 BMI, kg/m 2 median [range] 24.7 [ ] 20.2 [ ] 25.8 [ ] <0.001 Kjønn, mann 1646 (50.2) 443 (46.5) 1203 (51.7) Innledende screening: n (%) n (%) n (%) 1. Ja: BMI<20.5 kg/m (16.6) 522 (54.8) 22 (0.7) 2. Ja: vekttap 639 (19.5) 546 (57.4) 93 (2.8) 3. Ja: redusert matinntak 772 (23.5) 652 (68.5) 120 (3.7) 4. Ja: alvorlig syk 419 (12.8) 339 (35.6) 80 (2.4) n Odds ratio (95% CI) Mortalitet (1 år) Justert odds ratio (95% CI) 2 Odds ratio (95% CI) Morbiditet (1 år) Justert odds ratio (95% CI) 3 Ikke risiko risiko (NRS 2002) ( ) 4.07 ( ) 2.66 ( ) 1.59 ( ) 1.BMI<20.5 kg/m ( ) 2.15 ( ) 1.31 ( ) 1.16 ( ) 2.Tapt vekt ( ) 1.24 ( ) 1.05 ( ) 1.04 ( ) 3.Spist mindre ( ) 1.72 ( ) 1.85 ( ) 1.27 ( ) 4.Alvorlig syk ( ) 3.54 ( ) 1.81 ( ) 1.65 ( ) Alle NEI Minst ett JA ( ) 3.95 ( ) 2.17 ( ) 1.40 ( ) Ett JA ( ) 3.05 ( ) 1.61 ( ) 1.10 ( ) To JA ( ) 3.12 ( ) 2.18 ( ) 1.50 ( ) Tre JA ( ) 6.24 ( ) 2.70 ( ) 1.68 ( ) 26 Fire JA ( ) 13.0 ( ) 5.92 ( ) 3.46 ( ) NRS 2002 relatert til dødelighet og sykelighet (n=3279) n Odds ratio (95% CI) Mortalitet (1 år) Justert odds ratio (95% CI) 2 Odds ratio (95% CI) Morbiditet (1 år) Justert odds ratio (95% CI) 3 Ikke risiko risiko (NRS 2002) ( ) 4.07 ( ) 2.66 ( ) 1.59 ( ) 1.BMI<20.5 kg/m ( ) 2.15 ( ) 1.31 ( ) 1.16 ( ) 2.Tapt vekt ( ) 1.24 ( ) 1.05 ( ) 1.04 ( ) 3.Spist mindre ( ) 1.72 ( ) 1.85 ( ) 1.27 ( ) 4.Alvorlig syk ( ) 3.54 ( ) 1.81 ( ) 1.65 ( ) Alle NEI Minst ett JA ( ) 3.95 ( ) 2.17 ( ) 1.40 ( ) Ett JA ( ) 3.05 ( ) 1.61 ( ) 1.10 ( ) To JA ( ) 3.12 ( ) 2.18 ( ) 1.50 ( ) Tre JA ( ) 6.24 ( ) 2.70 ( ) 1.68 ( ) Fire JA ( ) 13.0 ( ) 5.92 ( ) 3.46 ( ) 27 NRS 2002 relatert til antall dager på sykehus Dager på sykehus Dager på sykehus (1 år) n Beta Justert beta Beta Justert beta Ikke risiko risiko (NRS2002) ( ) 1.30 ( ) 1.70 ( ) 1.57 ( ) 1.BMI<20.5 kg/m ( ) 0.97 ( ) 1.05 ( ) 1.17 ( ) 2.Tapt vekt ( ) 0.99 ( ) 1.14 ( ) 1.02 ( ) 3. Spist mindre ( ) 1.38 ( ) 1.38 ( ) 1.47 ( ) 4.Alvorlig syk ( ) 1.20 ( ) 1.47 ( ) 1.54 ( ) Alle NEI Minst ett JA ( ) 1.25 ( ) 1.63 ( ) 1.60 ( ) Ett JA ( ) 1.12 ( ) 1.41 ( ) 1.41 ( ) To JA ( ) 1.32 ( ) 1.66 ( ) 1.54 ( ) Tre JA ( ) 1.34 ( ) 1.88 ( ) 2.10 ( ) 28 Fire JA ( ) 1.74 ( ) 2.15 ( ) 1.73 ( ) NRS 2002 relatert til antall dager på sykehus Dager på sykehus Dager på sykehus (1 år) n Beta Justert beta Beta Justert beta Ikke risiko risiko (NRS2002) ( ) 1.30 ( ) 1.70 ( ) 1.57 ( ) 1.BMI<20.5 kg/m ( ) 0.97 ( ) 1.05 ( ) 1.17 ( ) 2.Tapt vekt ( ) 0.99 ( ) 1.14 ( ) 1.02 ( ) 3. Spist mindre ( ) 1.38 ( ) 1.38 ( ) 1.47 ( ) 4.Alvorlig syk ( ) 1.20 ( ) 1.47 ( ) 1.54 ( ) I ERNÆRINGSMESSIG RISIKO Økt risiko for Død,1 år OR=4.65 ( ) Sykelighet, 1 år OR=2.66 ( ) Dager på sykehus OR=1.65 ( ) Nye sykehusinnleggelser OR=1.70 ( ) Dager på sykehus, 4 år OR=1.70 ( ) Alle NEI Minst ett JA ( ) 1.25 ( ) 1.63 ( ) 1.60 ( ) Ett JA ( ) 1.12 ( ) 1.41 ( ) 1.41 ( ) To JA ( ) 1.32 ( ) 1.66 ( ) 1.54 ( ) Tre JA ( ) 1.34 ( ) 1.88 ( ) 2.10 ( ) 29 Fire JA ( ) 1.74 ( ) 2.15 ( ) 1.73 ( ) Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: The nutritional strategy: four questions predict morbidity, mortality and health care costs. Clin 30 Nutr

6 HAR SPIST LITE SISTE UKE Konklusjon Ernæring som risikofaktor 32 Økt risiko for: Død,1 år OR 2.37 ( ) Sykelighet, 1 år OR 1.85 ( ) Dager på sykehus exp(b) 1.32 ( ) Dager på sykehus,4 år exp(b) 1.38 ( ) Nye sykehusopphold,1 år exp(b)1.24 ( ) 1. Hver tredje pasient var i ernæringsmessig risiko 2. risiko var assosiert med negative kliniske utfall som Økt sykelighet Lengre tid på sykehus Høyere dødelighet Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: The nutritional strategy: four questions predict morbidity, mortality and health care costs. Clin 31 Nutr NRS 2002 var velegnet til å finne høyrisikopasienter De 4 innledende spørsmålene var også velegnet Hvem skal vi screene? Alder Sykdom Avdeling BMI RISIKOPASIENTEN Pasientkarakteristikk Alle risiko n (%) n % (±SEM) Total 3279 (82.8) (±0.8) Kvinner 1632 (82.8) (±1.1) Menn 1647 (82.7) (±1.1) år 407 (85.7) (±2.0) år 825 (84.0) (±1.4) år 1331 (81.4) (±1.3) 80 år 716 (82.4) (±1.8) 1 3 diagnoser 1371 (86.1) (±1.0) 4 7 diagnoser 1386 (97.3) (±1.3) >7 diagnoser 522 (55.2) (±2.2) 35 Forekomst av ernæringsmessig risiko på sykehusavdelinger Pasientkarakteristikk Alle risiko n n % (±SEM) Total (±0.8) <20.5 kg/m (±0.9) kg/m (±1.4) kg/m (±1.1) kg/m (±1.7) kg/m (±2.7) 40.0 kg/m (±4.8) Elective admissions (±1.1) Emergency admissions (±1.1) Avdelinger n Alder gj.sn. n Prevalens, justert Alder gj.sn(sd) Intensiv (18.6) ( ) 52.3 (18.0) Kreft (15.8) ( ) 65.5 (13.8) Lunge (15.0) ( ) 71.4 (13.6) ØNH (20.0) ( ) 70.3 (15.9) Medisin (20.3) ( ) 67.0 (20.4) Kirurgi (18.0) ( ) 69.3 (16.8) Hjerte (15.9) ( ) 72.2 (15.9) Revmatologi (14.6) ( ) 67.1 (18.6) Nevrokirurgi (17.2) ( ) 60.8 (14.4) Nevrologi (18.7) ( ) 66.1 (18.4) Ortopedi (HUS) (19.8) ( ) 74.9 (15.5) Hud (18.4) ( ) 76.2 (11.8) Hab og Rehab (15.1) ( ) b 57.6 (16.1) Gynekologi (18.4) ( ) b 50.9 (22.4) Ortopedi (Hagavik) (15.2) ( ) 74.7 (16.3) Øye (17.8) 0 0 Total Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: The nutritional risk profile in a university hospital. Clin Nutr

7 37 38 Prevalens av ernæringsmessig risiko i kategorier av alder, sykdom, skade og BMI ULTAT KONKLUSJONJON Infeksjon Kreft Hjerte Lunge Skader BMI år år 80+ år Høyeste prevalens (> 40%) av ernæringsmessig risiko Intensiv-, kreft-, lunge- og ØNH-avdelingene Eldre (>80 år) Lav BMI (<20.5 kg/m 2 ) Flest sykdommer (>7 diagnoser) Utskrivning til sykehjem Nesten alle pasientgruppene hadde en høy forekomst (>10%) av ernæringsmessig risiko, uavhengig av alder, kjønn, BMI og diagnose Ernæringsregistreringer Resultat fra punktprevalensundersøkelsene Implementere ernæringsscreening Men viktigst: Bedre ernæringsbehandling 1: Andel screenet (p=0.012) 2: Andel i ernæringsmessig risiko 3: Andel i ernæringsmessig risiko som fikk tiltak Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert Konklusjon En av tre sykehuspasienter er i ernæringsmessig risiko. Halvparten av disse fikk ernæringstiltak. Ernæringssatsningen medførte økt screening, men ikke behandling de to første årene. Ernæring som risikofaktor 1. Bakgrunn 2. Metode 3. Risiko for hva? 4. Risikopasienter 5. God ernæringspraksis 7

8 HVORDAN KUNNE DETTE SKJE? 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2014 Avdelingslegen: «Det er utfordringer knyttet til spesialiserte avdelinger med tanke på pasientens totalsituasjon.» Fylkeslegen: «Det er virksomhetens ansvar å finne samarbeidsformer som tar høyde for dette, slik at pasienten får rett behandling til rett tid. Denne pasienten fikk ikke tilstrekkelig behandling når det gjelder ernæringstiltak.» PRIMÆRHELSETJENESTEN 1.jan 2016 IPLOS 1. Er bruker kartlagt for ernæringsmessig risiko? 2. Er bruker i ernæringsmessig risiko? Minst ett JA 3. Er det utarbeidet en ernæringsplan? Kartlegging av ernærings 1. Er KMI lav? Mindre enn 22 kg/m 2 for Vekttap siste måned? 3. Redusert næringsinntak siste måned? Ernæringsplan 1. Behov 2. Inntak 3. Målsetning 4. Ernæringstiltak 5. Plan for evaluering: når og effekt? 6. Del av tiltaksplan Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert 46 GOD ERNÆRINGSPRAKSIS God kvalitet i ernæringsarbeidet Forebygge og behandle feil- og FOREBYGGE OG BEHANDLE UNDERERNÆRING 1. Vurdere Pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko 2009: 2012: 2. Behandle Ved ernæringsmessig risiko gis målrettet tiltak 3. Dokumentere: Ernærings, -plan og -tiltak dokumenteres i journal /epikrise 4. Videreformidle: Ernærings, -plan og -tiltak skal videreformidles til neste omsorgsnivå Individrettet tiltak Individuell ernæringsplan Tiltak i prioritert rekkefølge Tilrettelagt spisesituasjon og spisemiljø Iht faglige, etiske og juridiske hensyn. Ernæringstrappen Foto: Kosthåndboken 48 8

9 49 Spiser Anna nok? 1 brødskive med kokt skinke 1 glass juice 1 kjeks 1 kopp kaffe 1 banan 1 brødskive med margarin og røkt laks 1 egg 1 glass drikkeyoghurt 1 havrekjeks med ost druer 1 kopp kaffe, 1 lite glass smoothie 1 liten potet 1 kjøttkake m saus 2 ss grønnsaker ½ tallerken suppe ½ brødskive m/margarin og ost 1 liten potet 1 kjøttkake m saus (beriket) 2 ss grønnsaker m/olje 1 liten porsjon sitronfromasj 750 kcal 1500 kcal ½ tallerken suppe (beriket), 1 glass helmelk ½ brødskive m/ margarin og brie + salami 50 ERNÆRINGSTILTAK GIR BEDRE UTFALL 132 pasienter i ernæringsmessig risiko, medisinsk avd Kontroll (66) Intervensjon (66) Energi inntak, kcal (gj.sn. SD) 1115 ± ± 341* Protein inntak, g 44 ± ± 16 * Energi inntak >75% av behov, (%) * Komplikasjoner, % 20 6 * SF-36 Fysisk test 32 ± 9 37 ± 11 * Re-innleggelser (6 mnd), % * *Statistisk signifikant Starke J, Schneider H, Alteheld B, Stehle P, Meier R. Short-term individual nutritional care as part of routine clinical setting improves outcome and quality of life in malnourished medical patientsq Clin Nutr 2011;30: OUS-sykepleiernes suksesskriterier 1. Leder som vil 2. Obligatoriske ernæringskurs for leger 3. En klinisk ernæringsfysiolog per post 4. Matverter hele døgnet 5. Vekt på hvert rom 6. Oppdaterte behandlingsplaner 7. Ernæringsjournalark for alle 52 9

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017

Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017 1 Læringsnettverket Pasientsikkerhetsprogrammet 22.mars 2017 Sykdomsrelatert underernæring Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger

Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger NSKE 19.januar 2017 Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals

Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals Malnutrition and food intake in two Norwegian University hospitals results from nutritionday 2014 Christine Henriksen Ingrid MF Gjelstad Hugo Nilssen Rune Blomhoff nd Spørreskjema nd Rapport - standard

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Den offentlige mat som ledelsesansvar sykehuserfaringer fra Norge. Stener Kvinnsland

Den offentlige mat som ledelsesansvar sykehuserfaringer fra Norge. Stener Kvinnsland Den offentlige mat som ledelsesansvar sykehuserfaringer fra Norge Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus New Nordic Food Conference, 11. October 2011

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver 191010 04.11.2010 1 Nettadresse til veileder: http://www.helsedirektoratet.n o/publikasjoner/nasjonale_fagl

Detaljer

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge

Detaljer

Rus og somatisk sykdom

Rus og somatisk sykdom Rus og somatisk sykdom Saranda Kabashi Prosjektkoordinator/Stipendiat Seksjon for rusmiddelforskning Klinikk for laboratoriemedisin Oslo Universitetssykehus Samarbeidsprosjekt Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen!

Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen! Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover 100 000 pasienter i databasen! NutritionDay - Status og veien videre Klinisk ernæringsfysiolog Jennie Hernæs Haukeland universitetssykehus Aim and methods

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæringsmessige behov hos eldre Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Partus-test ved overtidig svangerskap

Partus-test ved overtidig svangerskap Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132 Appendiks 1-4 til Per Ove Hagestuen, Steinar Aase. Organisering og nytteverdi av obduksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 152-4. Dette appendikset er et tillegg til artlen og er bearbeidet redaksjonelt

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Helse Bergen sin ernæringssatsing

Helse Bergen sin ernæringssatsing Erfaringar frå Haukeland universitetssjukehus inkl aktivitetar i Helse-vest Utfordringar Mari Helene Kårstad og Kari Sygnestveit Helse Bergen sin ernæringssatsing Sidan 2007 Tiltaksområda: 1. Forbedre

Detaljer

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Forebygge sykdom Riktig mat Under (kurativ) behandling Nok

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

Journalanalyser for å avdekke pasientskader

Journalanalyser for å avdekke pasientskader Journalanalyser for å avdekke pasientskader Resultater fra journalundersøkelse på Akershus universitetssykehus i 2007 Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Pasientsikkerhetskonferansen 10.september 2008 Begreper

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014

Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Ernæringsstrategien i Helse Bergen Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet

Detaljer

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Førstegangsfødende og anal inkontinens: Førstegangsfødende og anal inkontinens: Prevalens, prediktorer og livskvalitet Hege Hølmo Johannessen PhD Stipendiat Fysioterapiavdelingen SØ / Institutt for samfunnsmedisin NTNU Anal inkontinens (AI)

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE UNDER- OG FEILERNÆRING HOS ELDRE. UTFORDRINGER I NORSKE SYKEHJEM NSH 170206 Liv Berven DET GJELDER MANGE 40 % av den norske befolkning dør på sykehjem Vi har en mor eller en

Detaljer

Ernæring- fra screening til handling

Ernæring- fra screening til handling Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

«Uten mat og drikke duger helten ikke» «Uten mat og drikke duger helten ikke» May-Lisa Røsnes Linda R. Olsen Omsorgstjenesten Jadeveien, Avd. Solstrand Solstrand er en spesial enhet for personer med Demens med 15 pasienter fordelt på 2 grupper;

Detaljer

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ring Sykehus, Sykehjem og Hjemmebaserte tjenester Overlege dr.philos,, professor Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Ernæring i fokus nok en gang

Ernæring i fokus nok en gang Underernæring Ernæring i fokus nok en gang 24. oktober 2016 Marthe Bottolfs, høgskolelektor og klinisk ernæringsfysiolog Liv Helene Jensen, førsteamanuensis og sykepleier Ernæring i fokus nok en gang?

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N

Detaljer

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold

Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer