Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS
|
|
- Marta Bente Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS
2 Forebygge sykdom Riktig mat Under (kurativ) behandling Nok mat Sekundær forebyggende Riktig mat Mat og kreft - ulike faser Palliativ behandling/ved livets slutt Nok eller noe mat Mat som lindrer symptomer Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Ullevål
3 Ernæringsbehandling i palliasjon Målene for behandlingen endres når sykdommen progredierer Pasienten må få mat, men fokus på Livskvalitet Sypmtomlindring
4 Vekttap ved kreft, mange årsaker Svulstens plassering Kreftbehandling Kirurgi Strålebehandling Cellegift Lukt- og smaksforandringer Kakeksi Underernæring
5 Underernæring Definisjon Situasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer fører til målbare ugunstige effekter på kroppssammensetning, -funksjon samt klinisk resultat Jeejeebhoy, Encyclopedia of Gastroenterology, 2004 Soeters et al, Clin Nutr, 2008
6 Utvikling av underernæring Anorexi Redusert matinntak Kreftsykdom Tap av kroppsmasse
7 Underernæring Kjennetegnes av reversibel responderer godt på næringstilførsel
8 Palliative pasienter og vekttap Svulstens plassering Kreftbehandling Kirurgi Strålebehandling Cellegift Lukt- og smaksforandringer Kakeksi
9 Kakeksi Kakeksi Gresk kakos (dårlig) og hexis (tilstand) En tilstand med dårlig helse og ernæring
10 Consensus definition Cancer cachexia, 2011 Cancer cachexia is a multi-factorial syndrome defined by an ongoing loss of skeletal muscle mass (with or without loss of fat mass) that cannot be fully reversed by conventional nutritional support and leads to progressive functional impairment Fearon et al, Lancet Oncol, 2011
11 Cancer cachexia forts. The pathophysiology is characterized by a negative protein and energy balance driven by a variable combination of reduced food intake and abnormal metabolism Fearon et al, Lancet Oncol, 2011
12 Viktige områder ved kakeksi Inflammasjon Endret metabolisme Økt energiomsetning Katabolisme Redusert muskelmasse og muskelstyrke Redusert matinntak Blum et al, Crit Rev Oncol Hematol, 2011
13 Kakeksi Anorexi Redusert matinntak Kreftsykdom Inflammasjon Tap av kroppsmasse Katabolisme
14 Utfordring Ofte foreligger en kombinasjon av kakeksi og underernæring Problematisk å si hvilken form som dominerer Tvil kan gi grunnlag for fortsatt fokusering på optimal ernæring
15 Kakeksi og vekttap I can t define what it is, but I know it when I see it Vekttap > 5 % vekttap de siste 6 mnd > 10% vettap
16 Kakeksi Fokus på vekttap
17 Klassifisering av kakeksi Inndeling i tre faser Fearon et al, Lancet Oncol, 2011
18 Diagnosekriterier Konsensus 2011 Fearon et al, Lancet Oncol, 2011
19 Samme BMI, ulik mengde muskel og fettvev BMI = 30 kg/m 2
20 Anbefalinger
21 Generelt For å oppdage risiko for underenæring på et tidlig tidspunkt, anbefales det å kartlegge vekt og vektutvikling, kroppsmassindeks og matinntak hos alle pasienter ved kreftdiagnose og å gjenta dette jevnlig i sykdomsforløpet Hvor ofte og hvor lenge kartleggingen skal foregå er avhengig av den kliniske situasjon
22 Symptomlindring Det er avgjørende å behandle symptomer (for eksempel: kvalme, depresjon, smerte) og tilstander (for eksempel soppstomatitt, forstoppelse, GI obstruksjon) for å hindre at dette bidrar til redusert næringsinntak
23 Symptomer og vekttap Redusert matinntak Stomatitt Smaksendringer Munntørrhet Svelgesmerter Forstoppelse Obstruksjon i GI tractus Kvalme /Oppkast Smerter Dyspnoe Depresjon Delir Psykososiale faktorer
24 Symptom og matinntak ESAS 4 vs ESAS< 4 Smerte Munntørrhet Bye et al, Support Care Cancer, 2012
25 Ernæringsmessige tiltak Underernærte pasienter eller pasienter med risiko for underernæring som er i stand til å spise, bør få tilbud om energi- og næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker
26 Effekt av kostråd ved kakeksi? Metode Systematisk litteratursøk PubMed (includes MEDLINE), Embase (through OvidSP), and The Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), Siste søk April 2013 Pasienter med uhelbredelig kreftsykdom kakeksi Intervensjon: kostveiledning Utfallsmål Energi inntak og vekt Fysisk funksjon og QoL Balstad et al, Crit Rev Oncol Hematol, Accepted
27 Strategier for å øke inntak av mat og drikke Små og hyppige måltider (6-8 per dag) Energitett mat Gir mye energi per gram Energitette matvarer ost helmelk fløte smør Næringsdrikker som erstatning for måltider eller som måltidsdrikke
28 Resultat av søk 534 treff Ekskludert 508 Parenteral og enteral ernæring (132) Ikke kostintervensjon (266) N-3 fettsyrer (25) Kreftoverlevere (28) 26 artikler for gjennomgang Ekskludert 21 Ikke avansert kreft Ikke mulig å kategorisere kakeksi Resultat: 5 artikler
29 Resultat 2 av 5 studier var små (n<50) 2 viste mindre vekttap hos de som fikk kostveiledning +1% vs. -1.5%, p= kg vs. -2 kg, p< viste økt energiinntak 92% av energiinntaket vs. 73%, p< ±317 kcal vs. 1556±497 kcal, ns van den Berg et al, Br J Nutr, 2010 Breitkreuz et al, Wiener Klinische Wochenschrift, 2005 Evans et al, J Clin Oncol, 1987 Breitkreuz et al, Wiener Klinische Wochenschrift, 2005
30 Konklusjon Ikke mulig åkonkludere påspørsmålet om kostrådgiving til pasienter med avansert kreftsykdom og kakeksi kan hindre vekttap eller fremme energibalanse Effekt i noen studier Men, stabilisering av vekt eller økt vekt er avhengig av tilstrekkelig energiinntak Balstad et al, Crit Rev Oncol Hematol, Accepted
31 Ernæringsmessige tiltak forts. Aktiv ernæringsbehandling (sonde- eller intravenøs ernæring) kan vurderes til personer som ikke får dekket sine ernæringsmessige behov gjennom mat og næringsdrikker Dersom det ikke er mulig å gi sondeernæring (obstruksjon i nedre GI-traktus, ikke mulig å legge ned sonde) kan en vurdere vurdere å gi intravenøs ernæring
32 Sondeernæring/intravenøs ernæring Lage plan for behandlingen sammen med pasient og pårørende Klare mål Fastsette tid for evaluering Bidra til realistiske forventinger til tiltaket og aksept for seponering av behandlingen dersom man ikke oppnår ønsket mål
33 Forventet levetid < 2-3 måneder Sondeernæring eller intravenøs ernæring vanligvis ikke indisert Unntak Redusert inntak av andre årsaker enn progredierende kreftsykdom hjelpe pasienten gjennom et operativt inngrep, en infeksjon eller annen komplikasjon i forbindelse med samtidig tumorrettet behandling Intravenøs ernæring kan forsøkes ved kompliserte gastrointestinale tilstander hvor det er usikkerhet omkring prognosen Stoppe eller redusere mengden ernæring Akkumulering av væske Bivirkninger av behandlingen
34 Aktiv ernæringsbehandling i palliasjon Dilemma Kliniske Etiske Moralske Løsning Individualisering Enighet Fordeler/ubehag Flerfaglig tilnærming Oppfølging
35 Medikamentell behandling Vurder kortvarig (1-3 uker) bruk av kortikosteroider for å øke appetitten hos pasienter med uhelbredelige kreft, men vær oppmerksom på bivirkninger (f.eks myopati, insulinresistens, infeksjoner) Progestin (Megase) kan vurderes brukt for å øke appetitten hos pasienter med uhelbredelig kreft, men det er viktig å være klar over potensielt meget alvorlig bivirkninger (f.eks tromboembolisme)
36 Fysisk aktivitet Kreftpasienter anbefales om mulig å fortsette å være fysisk aktive og unngå inaktivitet for å opprettholde muskelstyrke, muskelmasse og fysisk funksjon best mulig Tilpasset styrketrening i tillegg til kondisjonstrening kan være hensiktsmessig for å opprettholde muskelstyrke og muskelmasse
37 Oppsummering Viktig å skille mellom underernæring og kakeksi Underernæring (sekundær anoreksi-kakeksi) Vekttap forårsaket av anatomiske/ patosfysiologiske forhold Kakeksi Metabolsk syndrom forårsaket av kreftsykdommen
38 God symptombehandling Energitett mat og næringsdrikker
39 Berike uten å øke volum Smør, olje, majones 1 ss = 100 kcal ekstra Kremfløte, rømme, creme fraiche 2 ss = 100 kcal ekstra Sukker, honning, sirup 1 ss = 50 kcal ekstra
40 Berikning Eksempel: Havregrøt på vann: 70kcal Havregrøt på H-melk: 200kcal +3 måleskjeer Nutrison powder: 280kcal Tilsatt 2ss kremfløte: 380kcal Over 5 ganger så mye energi, samme volum.
41 Takk for oppmerksomheten
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerErnæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling
Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerKreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?
1 Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det? Trude R. Balstad, klinisk ernæringsfysiolog (PhD) Forsker ved, NTNU 2 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerKreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim
Kreftrelatert kakeksi Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim 1 Kakeksi hvorfor er det viktig? Progressivt vekttap interferer med kreftbehandlingen Gir dårlig livskvalitet og nedsatt fysisk funksjon
DetaljerESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter
ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene
DetaljerErnæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase
Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase Seminar, Helsedirektoratet, Oslo Ursula G. Falkmer, prof. dr.med., overlege 06. desember 2006 Vekttap Definisjoner Etiologi, patogenese Diagnostikk Forekomst
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:
Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
DetaljerErnæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme
Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerStentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål
Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerUtfordringer med kiloene:
Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
DetaljerOppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerGuidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
Detaljer05.11.2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars 2015. 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.
1 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert ERNÆRING SOM RISIKOFAKTOR I SYKEHUS Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog, phd, OUS FoU-avdelingen, HUS 2 73-åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten
DetaljerErnæringsvansker og tiltak ved alvorlig sykdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Drammen, 23.4.14
Ernæringsvansker og tiltak ved alvorlig sykdom Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Drammen, 23.4.14 Kreftpasienter går ned i vekt!? Mange går ned i vekt allerede før diagnose Lunge-, pancreas, spiserør
DetaljerErnæringsstatus, fall og brudd
Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER
KOST- BEHANDLING AV KRITISK SYKE PASIENTER Underernæring hos kritisk syke pasienter Sykdomsrelatert underernæring er vanlig blant kritisk syke pasienter 1-3 Konsekvensene av sykdomsrelatert underernæring
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Detaljer23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser
23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerKREFT OG UNDERERNÆRING. Støttebehandling til pasienter med kreft 2.0
KREFT OG UNDERERNÆRING Støttebehandling til pasienter med kreft 2.0 Disposisjon Er overlevelse assosiert med BMI og % vekttap? Nye ESPEN guidelines Muskeltap, betydning for toksisitet og overlevelse Effekt
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerEldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?
Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Oversikt Fokus: palliativ kreftbehandling Flertallet av kreftpasientene
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerScreening for ernæringssvikt
Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerFagseminar idrettsernæring 22.10.2008
Kostholdets betydning for lagspill? hva spiser norske ballspillere? Innhold Utfordringer i lagspill Kan kostholdet påvirke prestasjonen? Kostholdssammensetning hos norske ballspillere Menn (fotball) Kvinner
DetaljerForebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016
Forebygging av sykdomsrelatert underernæring Monica Linnea Ones Klinisk ernæringsfysiolog Sykehuset Østfold TV2 Nyheter 2016 Bekymringsmelding til hjemmesykepleien Arne (82) Enkemann Hjemmeboende Veide
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
Detaljerog kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
DetaljerRedusert matinntak Sykdom. Redusert matinntak. Sykdom. Eldre. Hvorfor oppstår underernæring? Hvorfor oppstår underernæring?
Eldre og ernæringsutfordringer Stavanger, 4. november, 2015 18:00 19:00 Hvorfor oppstår underernæring? Redusert matinntak Sykdom Morten Mowe, Førsteamanuensis Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder GIM)
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
Detaljer20.05.2015. Eldre versus gammel. Underernæring hos eldre. Ufrivillig vekttap er relatert til. Anoreksi. For lite matinntak
Eldre versus gammel Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges, men hvorfor er det enda viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Ayana Teshale Birhane UNN Narvik
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerPilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital
Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital
DetaljerERNÆRING OG KREFT. Blodkreftforeningen 13. mai
ERNÆRING OG KREFT Blodkreftforeningen 13. mai AGENDA Ernæringsbehov under kreftbehandling Kostråd Tiltak for å oppnå ernæringsbehov Utfordringer: kvalme, svelgeproblemer, smaksendringer, munntørrhet, spisevegring,
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerFysisk aktivitet & Kreft
Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,
DetaljerESAS -hva er nytt i litteraturen?
ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
Detaljer4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
DetaljerBevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen
Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss
DetaljerAnne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14
Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter
DetaljerEnergi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
DetaljerNæringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog
Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia
DetaljerErnæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
DetaljerPARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016
PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)
DetaljerRhea et al. 2002 Journal of Strength and Conditioning Research: 16(2), 250 255
Rhea et al. 2002 Journal of Strength and Conditioning Research: 16(2), 250 255 Les mer om periodisering her: Fleck, S. J. & Kraemer, W. J. (2004). Designing resistance training programs, 3 ed. Human Kinetics
DetaljerElse. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?
Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
Detaljer