Merknadsbehandling Kleivan

Transkript

1 Merknadsbehandling Kleivan Det er kommet inn totalt 6 merknader, 4 fra naboer og 2 fra etater (Fylkesmannen i Trøndelag og Trøndelag Fylkeskommune). Disse er gitt et kort tematisk sammendrag. Disse refereres til med: Ref. Innspiller Rolle FM Fylkesmannen i Trøndelag Etat TFK Trøndelag Fylkeskommune Etat AVV Statens vegvesen Etat N1 Jakobsen og Herrem Nabo N2 Brandt og Bratland Nabo N3 Pettersen Nabo N4 Jørgensen og Vansvik Nabo 1. Etater 1.1 Fylkesmannen i Trøndelag, datert Tetthet og jordvern: Fylkesmannen som landbruks- og miljømyndighet spiller inn at tettheten i området er for lav, med begrunnelse i at det er sterkt press på arealer i Ørland kommune, og selv om det ikke innebærer omdisponering av dyrka jord er det viktig at slike områder sikres en god utnytting. Det registreres at areal avsatt til boligformål i KPA, 89,4 daa, er redusert til 49,7 daa i planforslaget. Det påpekes at planbestemmelsene sikrer min. 1,2 boliger per daa, mens det av planbeskrivelsen fremgår at utnyttelse det legges opp til er minimum er 1,7 og maksimum 3,5 boliger per daa. Faglig råd: Fylkesmannen anmoder om at planløsningen og utnyttingsgraden innenfor det samlede planområdet vurderes endret med den hensikt å få rom for flere boenheter innenfor Kleivan boligfelt. Kommentar: Min. antall enheter satt i bestemmelsene korrigeres til det min. antall som er oppgitt i planbeskrivelsen, ca. 1,7 boliger per daa. KPAs opprinnelige regulerte areal til nytt boligformål er 89,4 daa, mens arealformål regulert til nytt boligformål og lekeplasser i planforslaget utgjør til sammen 53,5 daa bebyggelse og anlegg iht. plankartet (inkl. lekeområder). I trinn 1 (unntatt klausulert område) er utnyttelsen justert til min. 2,0 boliger per daa. Helse og omsorg, barn og unge (trafikksikkerhet): Faglig råd: Det anbefales at bestemmelsene sikrer at det utarbeides plan for bygge- og anleggsfasen som sikrer trygg gjennomføring mtp. trafikksikkerhet, massetransport og støy i anleggsperioden. Kommentar: Plan for bygge- og anleggsfasen tas med i bestemmelsene. Det utarbeides også eget notat for trafikksikkerhet. Samfunnssikkerhet (ROS-analyse): Det er referert til DSB veileder fra 2011, mens den bør vise til ny veileder av For øvrig vurderes analysen som godt gjennomarbeidet, men det savnes at fylkes- ROS og kommuneplanens helhetlige ROS samt beredskapsplanverk benyttes som kilde og

2 analysegrunnlag. FM stiller ikke krav om endring av ROS-analysen, men ber om at Kommunen tar eierskap til ROS-analysen og følger opp de mangler som er nødvendig å få rettet. Kommentar: ROS-analysen er utført med bakgrunn i veileder 2017, utarbeidet etter de 5 trinnene veilederen krever, men det er i metodekapittelet feilaktig referert til veileder fra ROS-analysen benytter også analyseskjema for vurdering av hvert enkelt tema, slik det er gitt i vedlegg 1. Det benyttes også en sammenfattende sjekkliste bygd på vedlegg 5 med tilleggstema (miljøkonsekvenser), slik det åpnes for på side 47. Metodekapitlet justeres, slik at det blir tydelig at ny veileder er fulgt. Fylkes-ROS og kommunens helhetlige ROS tas inn som kilder. 1.2 Trøndelag fylkeskommune, datert Kulturminner: Eldre tids kulturminner med hensynssoner H730 og 750 er tatt inn i planforslaget og er ivaretatt på en god måte med bestemmelser. Det kommenteres at foreslått hensynssone 570_2 ikke er tegnet inn i kartet. Supplerende arkeologisk registrering langs Ryggavegen der planen legger opp til gang/sykkelveg er vurdert ikke å være nødvendig. Ved utbygging av område B5 bør allmenn adkomst til panserkuppel nord for område ivaretas. Kommentar: Av nyere tids kulturminner er 570_2 (skyttergraver og bunker sør for Ryggavegen) er redusert og ligger delvis utenfor planområdet. Hensynssone 570_4 (panserkuppel m.m) er i høringsutkastet falt utenfor planområdet (nordøst), mens den i siste revisjon er delvis tatt med, slik at selve panserkuppelen faller innenfor planområdet, mens skyttergraver nord for denne er utelatt. Det er lagt til en hensynssone H570_5 for M-19- bunkeren. Nabo N2 og N3 mener at inngangen til bunkeren befinner seg under foreslått plassert bolighus. Bunkeren er i samråd med TFK kartfestet og definert med en hensynssone som er tatt inn i plankartet. Bolighuset er flyttet. Allmennhetens tilgang til panserkuppel og bunkeren M19 går over privat veigrunn f_skv7 eller via områder utenfor planens avgrensning. Annet enn gangadkomst kan ikke sikres i planen slik den foreligger. Offentlig tilgang til friområder med hensynssone H570_4 og _5 og panserkuppel sikres fra nord (utmark), og gjennom evt. seinere regulering i nord. 1.3 Statens vegvesen, datert Trafikksikkerhet: Peker på at det er 750 meter fra planområdet til opparbeidet gang- og sykkelveg langs fv. 710 (det menes trolig fra toppen av Kleivabakken her) og at dette er skoleveg, der barna i dag får skoleskyss på vinteren. Det er da svært uheldig at Ørland kommune ikke stiller rekkefølgekrav om bygging av fortausløsning i forbindelse med bygging av flere boliger her. Det stilles kun rekkefølgekrav om bygging av fortau forbi område B4b. Statens vegvesen mener fortausløsning bør opparbeides langs hele planområdet. Planen bør også ha rekkefølgebestemmelser for de enkelte delområdene slik at opparbeiding av fortau kan knyttes til de ulike deltrinn. Krysningspunkt (for gående): Det synes som det kan være vanskelig å få tilstrekkelig sikt til og fra det regulerte krysningspunktet på fv Faglige råd: 1. Statens vegvesen mener det bør lages bestemmelser som sier hvilken rekkefølge de enkelte delområdene skal bygges ut, for dermed å kunne lage rekkefølgekrav om opparbeiding av fortausløsning langs planområdet. Avklart i telefon i etterkant (19.6.): Et alternativ til en

3 rekkefølgebestemmelse for fortau fra toppen av Kleivan-bakken mot øst til krysset, kan likevel være å sikre krysset fv. 710/fv Dette må i tilfelle tas opp med Vegvesenet. 2. Det må måles inn sikt ved stedet for tilrettelagt kryssing. Hvis tilstrekkelig sikt ikke oppnås, bør krysningspunkt flyttes. Kommentar: Vurdering av behov for rekkefølgekrav knyttet til g/s og trafikksikkerhetstiltak, eller til sikring av kryss fv. 710/fv. 6410, tas med videre. Det utarbeides eget notat for trafikksikkerhet, der det dokumenteres om foreslått krysningspunkt for gående tilfredsstiller krav, vurderer sikkerhet i avkjørsler og gjør vurdering av foreslåtte trafikksikkerhetstiltak. 2. Naboer 2.1 N1: Jakobsen og Herrem, datert Eier av gnr/bnr 72/33 (nabo til plan), adresse Ryggaune 20 Planomriss: Det påpekes at planlagte boligområder delvis faller utenfor det som er avsatt til bolig i KPA. Område B5 er redusert, noe som åpner for at disse områdene senere kan reguleres til bolig. Disse bør reguleres til grønnstruktur i denne planen. Kommentar: Slik planen er lagt ut til høring reduseres felt B5 med 6092 m 2, mens planområdet utvides med felt B1, på 2803 m 2 byggeformål og et tilleggsareal i felt B12 som utgjør 1935 m 2 byggeformål. Dette gir en netto reduksjon i areal avsatt til boligformål. FM påpeker i sin uttalelse påpeker også at KPAs definerte areal på ca. 89 daa er redusert til rundt halvparten i planforslaget, etter at det er lagt inn grøntarealer, lekeplasser og hensynssoner for kulturminner. Det er riktig slik N1 påpeker at utelatte områder fra B5 fortsatt kan reguleres til boligformål i forbindelse med eventuell plansak for utvidelsesområde, nord for gnr/bnr 78/87 (B5). Denne vurderingen vil da tas i forbindelse med en ny plansak eller rullering av KPA. Det er i denne plansaken også flere grunner til at felt B5 reduseres. Det er vurdert at de uregulerte arealene vil få en bedre adkomstmulighet og henvendelse via et utvidelsesområde enn via felt B5. Planforslaget ønsker å redusere antall boenheter som skal betjenes via f_skv7, både av hensyn til trafikksikkerhet i avkjørsel og av hensyn til eksisterende naboer. TFKs foreslåtte hensynssone for kulturmiljø som er falt utenfor planområdet vil da fremdeles legge bånd på dette området i forbindelse med en eventuell fremtidig regulering. Regulere helhetlig friområde i Lerberen for Klausulert område #4: N1 mener det er feil å utvide boligområdene samtidig som at området Forsvaret har klausul på også er regulert til boligformål, siden dette totalt sett vil gi en økning i boligareal dersom klausulen oppheves. N1 mener at enten må området som klausuleres reguleres til grønnstruktur, eller så kan ikke boligområdene utvides. Ønsker at klausulert område reguleres som hensynssone, ikke bestemmelsessone. Kommentar: Forslag om å regulere klausulert område som friområde vil redusere den totale utnyttelsen i denne planen. En utvidelse av planområdets felter (B1-B4) mot nord, med utelatte deler av B5, vil i neste omgang kunne bli et helhetlig boligområde gjennom en ny prosess med rullering av KPA og/eller konsekvensutredning. Det bør brukes noe tid på å avklare med Forsvaret mulighetene for på kort eller lengre sikt å få opphevet klausuleringen. Boligreguleringen bør tas opp ved ny KPA-rullering, slik at det da kan vurderes om det er hensiktsmessig å videreføre boligformålet.

4 Klausulert område må reguleres som bestemmelsesområde, siden den gjelder for en privatrettslig avtale og ikke en fare, som ville gi en faresone, slik som forsvarets faresone H190 i plankartet, eller båndlegging slik båndleggingssoner defineres for områder som båndlegges i påvente av vedtak etter PBL eller annet lovverk, eks. kulturminneloven. Det er derimot mulig å legge inn denne sonen som illustrasjonslinjer i plankartet for å tydeliggjøre denne sonen i plankartet, siden bestemmelsesområder ikke har egen skravur. Forholdet til krav om konsekvensutredning: Feltene B1 og B12 er i KPA angitt som LNFR-område, omdisponering til boligformål er ikke i tråd med overordnet plan. Felt B5 er redusert, dersom det ikke er aktuelt som boligformål bør det allikevel tas inn i planen og vises som grønnstruktur. Dersom det er uregulert kan det reguleres til bolig ved en senere anledning. Det kommenteres at planbeskrivelsens argumentasjon rundt krav om konsekvensvurdering er inkonsistent. Kommentar: Det vurderes at endringene i planomriss i hovedsak er i tråd med KPA, og at det er snakk om en omdisponering av planlagt byggeformål. Se kommentar til N1 i punkt 1. ROS-analyse: Kommenterer at det henvises til DSB veileder 2011 og at de forventer fylkesmannen ikke vil akseptere en ROS-analyse i tabellform uten nærmere vurdering av enkelte tema. Kommentar: Se kommentar til FM. Trafikksikkerhet: 1. Har ingen sterke synspunkt på plassering av fortau og gang- og sykkelveg, men stiller spørsmålstegn ved om trafikksikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt med et krysningspunktet på bakketoppen. N1 ber om at kommunen avklarer dette særskilt med Trøndelag fylkeskommune som vegeier og Politiet som håndhever av lovverket. 2. Stiller spørsmålstegn til at en stigningsgrad på 8% oppfyller gjeldende krav til fremkommelighet. 3. Det refereres til bredde til fortau/gang- og sykkelveg og bes om at dette avklares særskilt med vegeier og at det bekreftes at det tillates avvik fra Statens vegvesens håndbok. 4. Bakketoppen ved Kleivan bør ryddes. Dette samt andre tiltak må sikres i rekkefølgebestemmelsene. 5. Mener at det er kryssing av fv. 710 som er årsak til vedtak om skoleskyss, ikke manglende g/s-tilbud langs Ryggavegen. 6. Mener at planbeskrivelsens opplysning om skiltet til Ørland Hovedflystasjon i krysset ved fv. 710 er feil. Foreslått omskilting vil derfor ha liten effekt. Mener at omlegging av denne trafikken til Uthaug fra Innstrandvegen vil føre til problemer der i stedet med smal veg og bebyggelse tett på. Kommentar: 1) God sikt i krysningspunkt sikres i planen og dokumenteres gjennom notat for trafikksikkerhet. 2) Maksimal stigningsgrad 8% er gitt gjennom Statens Vegvesens håndbok N100 veg- og gateutforming, punkt C ) Fortau er regulert med 3m bredde pga. begrenset plass, mens strekning med gang/sykkelvei har 3m+grøft, og er regulert samlet med 4m bredde, bortsett fra ved bolighus der det også er begrenset bredde. Det vises til trafikksikkerhetsnotat. 4) Tiltak som skal sikre god trafikksikkerhet i området, som utbedring av fartsdempere, bedring av siktforhold og skilting og hvordan dette skal sikres besvares i trafikksikkerhetsnotatet.

5 5) Oppvekstssjefen i Ørland Kommune bekrefter at det er kryssing av fv.710 som er årsak til at skolevei regnes som farlig og for vedtak om skoleskyss vinterstid. Dette korrigeres i planbeskrivelsen. 6) Opplysning om skilting ved dette krysset er en feil og rettes i planbeskrivelsen. Grøntområder, rekreasjon, turstier, naturmangfold: 1) Peker på at Lerberen er et av Ørlandets største sammenhengende friområder og bør bevares. Øvrige friområder i dagens Ørland er i stor grad knyttet til strandsone med ferdselsforbud/begrensninger i deler av året. Tursti og striper av grønt kan ikke erstatte større, sammenhengende grøntområder, verken for rekreasjon, folkehelse eller naturmangfold. 2) Tursti kan ikke erstattes av opparbeidet veg. Dette gir ikke samme verdi og friluftsopplevelse. Turveg fra øst for Andammen og opp til Gapahuken må angis på plankartet på hele strekningen innenfor planområdet. o_skv3 må flyttes nordover slik at det blir plass til turstien mellom veg og Forsvarets gjerde. Omlegging av turstien utenfor planområdet og opp til gapahuken vil medføre en betydelig brattere sti som ikke vil være av samme framkommelighet og brukbarhet som dagens sti. 3) Andammen er opparbeidet for å fremme biologisk mangfold. Det er derfor viktig at det ikke åpnes for at området vest for bekken som kommer ned på østsiden av Andammen, blir tilrettelagt eller inviterer til friluftsaktivitet som kan bidra til å begrense det biologiske mangfoldet, herunder hekking av and, froskeyngling, spiseplass for blant andre hegre og svaner, samt drikkeplass for blant andre rådyr og elg. Kommentar: 1) Viser til kommentar til arealbruk for klausulert område. 2) Turstinettveriket i Lerberen består i dag av flere deler: Turveg mellom Anddamman og forbi lekeområde f_blk3 tas inn i plankartet og får plass tett inntil veien ved hjørnet av Forsvarets gjerde. Omlegging av denne delen av turstiene medfører en bratt sti opp mot gapahuken, men den stien som dette er en erstatning for er også tilsvarende bratt. Dagens traktorvei som også benyttes som tursti gjennom området vil erstattes av planlagt veitrase (dersom klausulert område bygges ut). Traktorveien er ikke opparbeidet som en tursti. De deler av stien som er opparbeidet løper fra Kleivan bakketopp og opp til gapahuken fra baksiden og er i stor grad ivaretatt, men vil gå gjennom en boliggate på strekningen mellom felt B12 og B13. 3) På østsiden av Anddammen er det i dag opparbeidet for rekreasjon i form av benker, grillmuligheter og tursti. Det legges ikke opp til ytterligere tilrettelegging for friluftsliv her. Se også kommentar 2.2 (N2) om naturmangfold, rekreasjon og friluftsliv, punkt 1 og 2. Teknisk infrastruktur: N1 Stiller seg undrende til at felt B12-13 tenkes påkoblet eksisterende avløpsanlegg inntil nytt anlegg er etablert. For 10 år siden fikk N1 ikke tillatelse til påkobling til dette anlegget fordi det ikke oppfyller dagens krav til utslipp. Kommentar: I revidert VA-rapport er det avklart at kommunen vil slitte krav til at B12-B13 kobles til et nytt anlegg.

6 Bestemmelser, plankart og planbeskrivelse: Gir en rekke innspill til detaljer i plankart og bestemmelser. Kommentar: Takker for grundig gjennomgang, og innarbeider innspillene så langt det samsvarer med øvrige valg i planforslaget. En del av innspillene er allerede kommentert i den tematiske gjennomgangen. 2.2 N2: Brandt og Bratland, datert Eier av gnr/bnr 78/35 (berørt), adresse Ryggaveien 61 Tetthet og klausulert område og utvidelsesområde: N2 refererer til klausul knyttet til forsvaret og mener det virker som det skal presses inn flere boliger i gjenstående felter. Dersom klausulen bortfaller vil flere enn oppgitt antall boliger kunne bygges i planområdet. I tillegg har kommunen opsjon på omkringliggende tomter, noe som langt på vei kan indikere at en utbygging vil bli langt større og mer omfattende enn planlagt. Det poengteres videre at foreliggende plan derfor ikke er endelig planlagt løsning. Kommentar: Maksimalt antall primærboliger i området er planlagt til 103, klausulområdet inkludert. Når man trekker ifra klausulert område er det snakk om en mulig utbygging av 57 boliger (primærenheter, ikke medregnet sokkelleiligheter). Dette samsvarer med de opplysningene som er gitt i forbindelse med planoppstart: ca. 100 boliger. Område for opsjon har mulig adkomst via offentlig internvei o_skv5, og skal ikke kobles til privat vei f_skv7. Forholdet til krav om konsekvensutredning: Mener at siden M19-bunkeren er utelatt med hensynssone og det er lagt inn et bolighus som kommer i konflikt med dette, gir dette grunn for revurdering av om planforslaget utløser konsekvensvurdering. Kommentarer: Alle kulturminner tas inn som hensynssoner i planen og skal ikke være i konflikt med planforslaget, også bunker M19 (H-570_5). Dermed er foreslått bolighus også flyttet. Kulturminner: Opplyser om at M-19- bunkerens inngang kommer i konflikt med foreslått plassering av bolighus i felt B5. Kommentarer: se punktet over. Trafikksikkerhet: 1) Stiller seg undrende til at det ikke planlegges utvidelse av fv Stiller spørsmål ved plassering av overgang ved fortauets sideskifte på en uoversiktlig bakketopp. Ønsker g/sløsning langs en side, uten sideskift, men dersom det planlegges for sideskift, bør overgangen legges vest for 78/35, da det vil være minst belastende for beboere, samt at trafikksikkerhet ivaretas. Viser til et sitat fra e-post om at beste plassering av g/s-tilbud er på sørsiden av fylkesveien. 2) Et fortau forbi 78/35 vil medføre fortau 3m fra eksisterende bolig, ekstremt belastende. Er det tenkt kompensasjon i form av gjerde som reduserer støy og innsyn? Kommentarer: 1) Fv planlegges ikke utvidet, annet enn med areal for fortau og g/s. Dette vil påvirke veiens naboer i ulik grad. Fortau anlegges på nordsida av fv. forbi B1-B4 i sammenheng med anlegg av hovedvannledning på samme side. Trafikksikkerheten for krysningspunkt vil

7 omtales i notat for trafikksikkerhet. Sitat fra e-postkorrespondanse er datert og er del av en større korrespondanse og diskusjon, hvor flere løsninger også er tatt opp i særmøte med Statens Vegvesen, der også fartsreduserende løsninger er diskutert. 2) Fortau forbi 78/35 vil komme svært tett på bolig med oppholdsrom og eksisterende terrasse. Dette skal kompenseres med bygging av gjerde for å redusere innsyn. Naturmangfold og rekreasjon 1) Det påpekes at det i plansaken ikke er nevnt observasjoner av dyrearter som piggsvin og grevling. Det nevnes også private observasjoner av ugle, hubro og områder med tilholdssted for rådyr. 2) Anddamman er ikke tenkt som rekreasjonsområde for mennesker, siden her er fugler som trenger ro i hekkesesongen. 3) Det påpekes at tursti gjennom boligfelt kan ikke benevnes som tursti, og at universell tilgjengelighet vil opphøre dersom denne blir omlagt. Det stilles spørsmål om parkeringsmuligheter for å benytte tursti i området. Kommentarer: 1) Det er gjort en skrivebordsutsjekk av naturmangfold i tilgjengelige databaser gjennom sjekkliste for naturmangfold og gjennom ROS-analysen. Planområdet ble befart av Miljøfaglig Utredning i 2012, og en vurdering fra Miljøfaglig Utredning er gjengitt i ROSanalysen. Det er kommet meldinger om flere observasjoner av arter som ikke er bekreftet. Ørland Kommune har vurdert at det ikke er behov for ny gjennomgang av planområdet. Ref. prosjektmøtereferat ) Området som reguleres til friområde, øst for Anddamman er i dag opparbeidet med sittebenker og grillmuligheter. Det er naturlig at dette videreføres i planen, men at det ikke legges opp til opparbeiding for utvidet friluftsliv i dette området. 3) Se kommentar til N1, punkt 2 under Friområder, rekreasjon og naturmangfold. Buffersoner: 1) Ønsker regulert buffersoner mot dyrka mark også langs eksisterende boliger (78/35). 2) Ønsker regulert buffersone i form av friområde mellom felt B5 og egen tomt, på lik linje med tomter på sørsida av Ryggaveien. Kommentar: 1) Det reguleres buffersoner mot dyrka mark for fremtidig bebyggelse, og innenfor byggeområder. Dersom det skal reguleres buffersone for eksisterende bolig (som for 78/35), må denne reguleres på dyrka mark, siden valgt arrondering av tomt ikke tillater en tilsvarende sonebredde. Det altså allerede tatt et valg om plassering og arrondering av de eksisterende tomtene. 2) Det reguleres boligområde med hensynssone for kulturminner for M19. Denne vil opptre som buffer for innsyn og gi en avstand til planlagt bebyggelse. M19-bunkeren kan ikke reguleres som offentlig friområde, siden adkomstveien er privat f_skv7. Derfor reguleres denne som fellesfriområde.

8 2.3 N3: Pettersen, datert Eier av gnr/bnr 78/70 (berørt), adresse Ryggaveien 59 N3: (Planløsning, privat konsekvens) Ønsker ikke bolighus foran sin bolig i felt B5 og begrunner dette med at teknisk infrastruktur ligger under foreslått plassering, og at bunkeren M19s inngang ligger nettopp her. Det påpekes at bestemmelsene tillater en gesimshøyde på 7m over veinivå, noe som reduserer utsikten. Det påpekes også at solstudier ser ut til å være feil. Kommentar: Hensynssone for M19 tas inn i plankartet, noe som medfører at plassering av foreslått bygg endres. Opplysninger om privat teknisk infrastruktur her er ikke registrert i kartgrunnlaget. Solstudier korrigeres med maksimal gesimshøyde over vei, jf. bestemmelsene. Kulturminner: Ml9-bunkeren ser ikke ut til å være tilstrekkelig avmerket på kartet. Inngangen til denne bunkeren befinner seg rett under bolig som er inntegnet rett forran vårt hus. Fra inngangen strekker den seg mot vest. Betongplattingen som er synlig, er taket på bunkeren. Det er privat vei til bunker og panserkuppel. Gjør oppmerksom på at det også eksisterer et steingjerde vest for gapahuken. Dette ligger i skråningen, og er godt skjult i terrenget. Det bes om at dette gjerdet blir sjekka som evt. kulturminne. Kommentar: En hensynssone for M19 er tatt inn i plankartet i samråd med TFK. Det er registrert et steingjerde langs turvei og planavgrensning møt sørøst i felt o_gf2. Dette ivaretas gjennom regulering til friområde. Slik steingjerde beskrives (av N3), beliggende øst for Gapahuken, ligger dette utenfor planavgrensningen. Trafikksikkerhet: N3 er ikke enig i at en avkjørsel på toppen av Kleivan-bakken vil bli trygg: Når man kommer fra Opphaug, så ser man absolutt ingenting før man er på toppen. Her bør det gjennomføres befaringer, og politi eller trafikkorgan bør taes med som rådførende part. Kommentar: Sikt i avkjørsler skal ivaretas og eventuelle tiltak sikres i planen. Trafikksikkerhet vurderes i eget notat. Rekreasjon, friområder: Rekreasjonsområdet Lerberen beskrives som stort og variert, men samtidig lite og avgrenset, der forsvarets aktiviteter har begrenset bruken og det nevnes ulike inngrep som har redusert kvaliteten i området. Det stilles spørsmål om det er nødvendig å ødelegge Lerberen ytterligere nå, og at man heller bør bruke ressurser på å utvikle folkeparken for generasjonene som kommer. Kommentar: Se kommentar til forslag om å regulere helhetlig friområde i Lerberen for Klausulert område #4 - under innspill N1 og N4. Planbeskrivelse/ROS-analyse: Mener det er feil i beskrivelser av vindforhold, og peker spesielt på vintervind fra vest. Kommentar: Det er brukt meteorologiske vindroser som kilde til beskrivelsene, og disse viser fremherskende vindretninger fra sør. Beskrivelsene tas med i revisjon av planmaterialet.

9 2.4 N4: Jørgensen og Vansvik, udatert, (juni 2019) Eier av gnr/bnr 78/64 (berørt), adresse Ryggaveien 57 Klausulert område og planløsning: Stiller spørsmål ang. Forsvarets båndleggingssone. De opprinnelige tomtene i dette feltet er nå redusert til halvparten av opprinnelig plan. Vil ikke det koste mere enn det smaker å drive fram disse tomtene når Fylkeskommunen også slår fast at disse områdene bør ivaretas som friområder? Tatt i betraktning en forestående kommunesammenslåing, er det da mere hensiktsmessig å videreutvikle felt B1-B3, som er langt unna Forsvarets buffersone? Kommentar: N4 fremmer, i likhet med N1, forslag om å trekke ut klausulert område av plan og regulere til friområde, men mot å videreutvikle felt B1-B3. Det er ikke nevnt om det med videreutvikling her menes å utvide planområdet til å omfatte utvidelsesområde nordover. Dette vil i tilfelle medføre ny varsling og en plan som faller inn under forskrift om konsekvensutredning. Trafikksikkerhet: Stiller seg nøytral til sidevalg for fortaus-løsning. Stiller spørsmål ved avkjørsel ved bakketopp og til tomt benyttet til parkering/renovasjon: Hvis denne parkeringen også skal brukes for turstien oppe i Lærberen så ser vi for oss at dette kommer å bli selve Sinsenkrysset, på en allerede farlig bakketopp. Utmarksområdet må gjøres tilgjengelig med egnede parkeringsplasser. Trafikksikkerhet er viktig, små barn bor i dag på begge sider av veien og flere med planlagt utbygging. Vegen er trafikkfarlig og barn har buss i vinterhalvåret. Fartsgrense bør reduseres til 30 km/t, med flere fartsdempere, gatelys til fortau og skilting med forbud om gjennomkjøring av byggefelt. Kommentar: Trafikksikkerhet vurderes i eget notat. Areal markert parkering/renovasjon er tiltenkt parkeringsplasser for utfarttsparkering. Arealbruken endres derfor i plankartet til parkeringsformål. Renovasjon: Stiller spørsmål om hvordan renovasjon er tenkt løst. Område ved Kleivan bakketopp ligger nært eksisterende bebyggelse, og kan medføre ulemper ved ekstra ferdsel, støy og lukt. Kommentar: Dette arealet er markert for renovasjon i illustrasjonsplanen, men regulert eksisterende bolig i plankartet. Det er ikke tatt stilling til renovasjonsløsning enda. Kommunen vil gjøre dette. Området kan evt. brukes for kildesortering, mens restavfall hentes langs vei.