Uttalelse - detaljregulering boligområde i Kleivan på Opphaug - Ørland kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /13659 Deres dato: Deres ref: /2019/L12/INAMIT Ørland kommune Postboks BREKSTAD Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Sæther, Uttalelse - detaljregulering boligområde i Kleivan på Opphaug - Ørland kommune Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen på Fylkesmannens ulike fagområder: Landbruk, Klima og miljø Det er et sterkt press på arealene i Ørland kommune, og det er viktig at det sikres høy arealutnytting av de områdene som er satt av til utbyggingsformål i kommuneplanen. I Fylkesmannens uttalelse til varsel om oppstart ble det vist til at det måtte tas inn krav om minimum utnytting i planbestemmelsene. Av planbeskrivelsen går det fram at planområdet avsatt i arealdelen (KPA) var 133,9 dekar og at parsellene avsatt til boligbygging var 89,4 dekar. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for inntil 100 boliger. Ut fra areal avsatt i KPA, presset på arealene i Ørland kommune, samt det innskjerpede jordvernet, vurderer Fylkesmannen som landbruksmyndighet og Fylkesmannen som miljømyndighet dette til å være en for lav utnytting. Planområdet vurderes i all hovedsak å være sammenfallende med område avsatt til framtidig boligbygging i kommuneplanens arealdel. Arealene avsatt til boligformål er imidlertid mindre nå enn i arealdelen. Kun 49,7 dekar er nå avsatt til boligformål. Av planbeskrivelsen kap. 6.8 går det fram at planforslaget legger opp til en tetthet for byggeområdene på totalt minimum 1,7 og maks 3,5 boliger/dekar, jf. også tabell 4.3 Arealoppsett. I reguleringsbestemmelsene er minimum utnytting satt til 1,2 boliger/daa for delfeltene B1-11, og innenfor B12-13 skal minimum utnytting være 8 boliger og maksimum 12. Vi forstår dette slik at summen av dette innebærer minimum 1,7 bolig/dekar. Planområdet innebærer ikke omdisponering av dyrka jord, og i lys av det innskjerpede jordvernet er det svært viktig at nettopp slike arealer sikres en god utnytting. Herunder er det viktig at det velges plangrep som sikrer at de byggbare arealene sikres best mulig utnytting. Fylkesmannen er kritisk til E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

2 Side: 2/3 om at planområdet her har fått en planløsning som ikke gir best mulig utnytting av området. Fylkesmannen vil sterkt anmode om at plangrepet og planløsningen vurderes mht å sikre flere boenheter innenfor området avsatt til boligformål i KPA, herunder må også minimum utnyttingsgrad vurderes økt innenfor byggeområdene. Det er for øvrig positivt at planen gjennom plankartet og bestemmelsene sikrer en buffer/byggegrense mot dyrka jord. Helse og omsorg og Barn og unge Trafikksikkerhet for de myke trafikantene er et sentralt folkehelsetema. Det er ikke gang- og sykkelvei langs Ryggaveien i dag. Ryggaveien er skolevei. Trafikksikkerheten vil kunne bedres ved at det etableres gang- og sykkelvei langs aktuell strekning som kobles til eksisterende gang- og sykkelvei langs fv Pkt. 2.5 i bestemmelsene gjelder anleggsperioden. Her er det fokusert på støy. Også andre forhold som for eksempel trafikksikkerhet, massetransport og støv kan være utfordringer i bygge- og anleggsperioden. Det anbefales derfor at bestemmelsene sikrer at det utarbeides en plan for bygge- og anleggsfasen som sikrer trygg gjennomføring. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen viste i oppstartsvarselet at det måtte foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) som var i tråd med plan- og bygningsloven 4-3, og det ble vist til DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Vedlagte ROS-analyse har revisjonsdato i april 2019 og har opplyst i sitt kildegrunnlag at den er basert på DSBs veileder fra Fylkesmannen viste til veileder fra 2017, oppdatert i 2018, i oppstartsvarselet. Dette med bakgrunn i at den nye veilederen har flere punkter samt ny oppdatert sjekkliste i vedlegg 5 som burde ha vært benyttet når man bruker DSBs metode og veiledere. Dette svekker analysen. For øvrig vurderer Fylkesmannen at dette er en godt gjennomarbeidet ROS-analyse med vekt på metode og relevante tema, som styrker analysen. Fylkesmannen som beredskapsmyndighet ser også at det er benyttet et godt kildegrunnlag, men savner kommunens helhetlige ROS, samt fylkes- ROS og kommuneplanens arealdel sin ROS-analyse samt kommunens beredskapsplanverk som kilde og analysegrunnlag. Disse manglene svekker analysen. Vurderingen av et endret klima og påvirkninger er også gjort, noe som statlige planretningslinjer påpeker at skal gjøres i alle plansaker. Derimot er det ikke beskrevet noen tiltak i tilknytning til dette. Fylkesmannen vil ikke gå inn og faglig vurdere de vurderinger som er gjort. Fylkesmannen som beredskapsmyndighet vil likevel påpeke at det er viktig at kommunen tar eierskap til ROS-analysen og følger opp de mangler som er nødvendig å få rettet. Dette da det er kommunen som planmyndighet som har ansvaret for å kvalitetssikre og godkjenne ROS-analysen etter pbl 3-4.

3 Side: 3/3 Fylkesmannens konklusjon Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: 1. Fylkesmannen anmoder om at planløsningen og utnyttingsgraden innenfor det samlede planområdet vurderes endret med den hensikt å få rom for flere boenheter innenfor Kleivan boligfelt. 2. Fylkesmannen anbefaler at bestemmelsene sikrer at det utarbeides en plan for byggeog anleggsfasen som sikrer trygg gjennomføring. Med hilsen Alf Petter Tenfjord (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Tor Sæther seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandlere: Klima og miljø: Terje Domaas Landbruk: Anne Berit Lein Samfunnssikkerhet: Jan Åge Sneve Gundersen Oppvekst og velferd: Margareth Halle Helse og omsorg: Ann Marit Kristiansen Kopi til: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER

4 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan ØRLAND KOMMUNE Postboks BREKSTAD Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: 5308/2019 Heidi Beate Flatås Fylkeskommunens uttalelse til detaljregulering av Kleivan boligområde. Ørland kommune Vi viser til deres oversendelse 15.april Hensikten med planen er å legge til rette for inntil 100 eneboliger ved Kleivan. Samtidig vil planarbeidet sikre hjemmel for opparbeidelse av gang- og sykkeltilbud langs fv Ryggaveien med påkobling til eksisterende tilbud langs fv Utmarksområdene ved Lerberen har stor verdi som nærutfartsområder, og det er viktig at stier og turveidrag i området ivaretas. Ved utbygging av område B5 bør allmenn adkomst til «panserkuppel» nord for område ivaretas Fylkeskommunen mener planen er godt gjennomarbeidet, og det er lagt vekt på landskap og terrengstilpassing. Eldre tids kulturminner Vårt forslag til hensynssone (H730 og H570) rundt nyregistrerte gravminner er imøtekommet. Bestemmelsene til hensynssonene ivaretar de automatisk fredete kulturminnene på en god måte. Vi har vurdert behovet for en supplerende arkeologisk registrering langs langs Ryggaveien, der planen legger opp til etablering av ny gang- og sykkelvei. Det har imidlertid kommet opplysninger om at det ligger en vannledning i det aktuelle arealet, og vi anser derfor jorda som omrotet. Vi vil ikke stille krav om ytterligere undersøkelser slik planen nå er utformet. Nyere tids kulturminner Krigens kulturminner er godt ivaretatt gjennom bestemmelser. Hensynsone 570_ 2 er ikke tegnet inn i kartet. Den ligger i nord-vestlig hjørne av planområdet som en del av hensynsone 370 høyspentledning. Deler av forsvarsanlegget ligger i ny planavgrensning noe utenfor planområdet. Fylkeskommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen.

5 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan Når det gjelder trafikale forhold, viser vi til Statens vegvesens uttalelse. Trøndelag fylkeskommune har ingen innsigelse til planen. Med vennlig hilsen Vigdis Espnes Landheim Seksjonsleder Heidi Beate Flatås Rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent Kontaktperson eldre tids kulturminner: Knut Harald Stomsvik e-post: Nyere tid kulturminner: Hauke Haupts e-post: tlf: Kopimottakere: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG STATENS VEGVESEN REGION MIDT TRONDHEIM KONTORSTED Dokumentnr.: side 2 av 2

6 Ørland kommune Postboks BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Marthe Fjellheim / / Uttalelse - Reguleringsplan Kleivan - Ørland kommune Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer Nasjonal transportplan (NTP), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som eier og forvalter av riksveg, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Om planforslaget Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for inntil 100 eneboligtomter på Kleivan, samt fortau langs fv Tiltaket er i tråd med kommuneplanens arealdel, og også i tråd med kommunedelplan for gang- og sykkel. Vurdering av planforslaget Fortausløsning 6410 har en ÅDT på 310, som naturlig nok ventes å øke med denne utbyggingen. I tillegg mener beboerne langs vegen at trafikkmengden er høyere enn registrert i NVDB, og at vegen brukes som snarveg for tungbiler på veg til Ørland kampflybase. Fylkesvegen er kun 5 meter bred, og har pr i dag ikke et trafikksikkert tilbud til myke trafikanter. Det er heller ikke gatelys på strekningen. I dag er det 750 meter fra planområdet til opparbeidet gang- og sykkelveg langs fv Dette vil være skoleveg for barna i område. Med tanke på at disse i dag får skoleskyss på vinteren pga trafikkfarlig skoleveg, er det svært uheldig at Ørland kommune ikke stiller rekkefølgekrav om bygging av fortausløsning i forbindelse med bygging av flere boliger her. Slik planen foreligger nå, er det kun rekkefølgekrav om bygging av fortau forbi område B4b. Det virker lite konsekvent å bygge fortau i 30 meter, som ikke henger sammen med tilstøtende løsninger. Statens vegvesen mener fortausløsning bør opparbeides langs hele planområdet. Planen burde inneholdt bestemmelser som sa noe om hvilken rekkefølge de enkelte delområdene skal Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

7 2 bygges ut, for på den måten å gjøre det mulig å stille rekkefølgekrav til bygging av fortau forbi de enkelte delområdene. Krysningspunkt Det synes som det kan være vanskelig å få tilstrekkelig sikt til og fra det regulerte krysningspunktet, på grunn av et høybrekk på fv Statens vegvesen mener krysningspunktet må flyttes slik at tilstrekkelig sikt oppnås. Sikt til gangfelt er 1,2 x stoppsikt, dette gjelder også for steder med tilrettelagt kryssing. Faglige råd - Statens vegvesen mener det bør lages bestemmelser som sier hvilken rekkefølge de enkelte delområdene skal bygges ut, for dermed å kunne lage rekkefølgekrav om opparbeiding av fortausløsning langs planområdet. - Det må måles inn sikt ved stedet for tilrettelagt kryssing. Hvis tilstrekkelig sikt ikke oppnås, bør krysningspunkt flyttes. Statens vegvesen ber om at kommunen ved sluttbehandling av planen redegjør for hvordan faglige råd er tatt inn og/eller vurdert. Vegavdeling Trøndelag Med hilsen Tor Erik Jule Lian seksjonssjef Marthe Fjellheim Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER

8 Terje Jakobsen og Arnhild Herrem Ryggaune Opphaug Ørland, Ørland kommune Plan, byggesak og oppmåling KLEIVAN BOLIGOMRÅDE PLANID MERKNADER TIL HØRING Det vises til brev av angående høring av detaljregulering av Kleivan boligområde. Nedenfor følger våre merknader til planmaterialet. Det vises også til vår tilbakemelding av i tilknytning til varsel om igangsatt planarbeid. KART Boligområder Vi registrerer at det er foretatt endringer av planavgrensningen siden varsel om igangsatt planarbeid ble mottatt. Vi ser også at det er Forsvarets klausul av område #4 som er begrunnelsen for den ønskede utvidelsen. Vi har følgende kommentarer til dette: - B1 og B12 området er, etter det vi kan se, angitt som LNFR-område i KPA. Omdisponering av arealet til boligformål er ikke i samsvar med overordnet plan. Vi forventer at kommunen har gjort statlige myndigheter særlig oppmerksom på det. - B5 området er redusert i reguleringsplanen. Dette området er, etter det vi kan se, angitt som utbyggingsområde i KPA. Dersom dette ikke er aktuelt til boligformål, bør det tas med i reguleringsplanen og vises som grønnstruktur. Slik det nå ligger, kan det reguleres til boligformål ved en senere anledning. Vi mener det er feil å utvide boligområdene samtidig som at området Forsvaret har klausul på også er regulert til boligformål. Dette gir totalt en økning i boligareal dersom klausul oppheves. Vi mener at enten må området som klausuleres reguleres til grønnstruktur, eller så kan ikke boligområdene utvides. Tursti Vi mener at tursti ikke kan erstattes av opparbeidet veg. Dette gir ikke samme verdi og friluftsopplevelse. Vi mener at o_skv3 må flyttes nordover slik at det blir plass til turstien mellom veg og Forsvarets gjerde. Vi ber om at turveg fra øst for Andammen og opp til Gapahuken angis på plankartet på hele strekningen innenfor planområdet. Vi vil også påpeke at omlegging av turstien utenfor planområdet og opp til gapahuken, vil medføre en betydelig brattere sti som ikke vil være av samme framkommelighet og brukbarhet som dagens sti.

9 Fortau og gang og sykkelveg Vi har ingen sterke synspunkt på plassering av fortau og gang- og sykkelsveg, men stiller et stort spørsmålstegn ved om trafikksikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt med et krysningspunkt oppe på en bakketopp. Vi ber om at kommunen avklarer dette særskilt med Trøndelag fylkeskommune som vegeier og Politiet som håndhever av lovverket. BESTEMMELSER Vi har følgende kommentarer til bestemmelsene: 1 Det er angitt i bestemmelsene at plankartet er datert Det kartet vi har mottatt er datert Vi forventer at det er samsvar mellom kart og bestemmelser. 1.3 Vi ber om at området som Forsvaret har klausulert angis som hensynssone slik at det er entydig på kartet hvilket område dette omfatter. 2.3 Angående tilgjengelighet og universell utforming. Dette framgår av TEK 17 og er unødvendig i bestemmelsene dersom det ikke skal stilles andre krav enn i forskriften. 2.4 Avkjørsler. Det er ikke samsvar mellom benevnelse på kart og i bestemmelsene. F_SKV1-3 er angitt som o_skv», 3 og 4 på kartet. Dette må rettes. Det er vesentlig om en veg reguleres til offentlig eller felles veg. 2.5 Støy i anleggsperioden. Det henvises til T-1442/2012. Denne er utgått og erstattet av ny retningslinje T-1442/2016. Vi vil også påpeke at retningslinjen gjøres juridisk bindende i bestemmelsene slik at aktivitet som vil overskride støygrensene i retningslinjen, for eksempel ved sprenging, vil utløse behov for dispensasjon. Dette er kanskje et bevisst valg? For øvrig forventer vi at det stilles krav om en plan for anleggsfasen som vil gjøre rede for anleggstrafikk, sikring av anleggsområde, tiltak mot støy og støv samt driftstider mm. 3.2 Brannsikkerhet. Denne bestemmelsen er helt unødvendig. Dette skal ivaretas i prosjekteringen uansett. 3.4 Infrastruktur. Plassering av trafoer må etterkomme krav og retningslinjer om avstand til rom for varig opphold/boliger Unøyaktig angivelse av feltnummer. Dette må korrigeres for at det skal framstå entydig. For eksempel er det angitt B6-11, mens det ut fra kartet antas å være B6, B10 og B Det er unødvendig å angi at tiltak er søknadspliktige. Det framgår av PBL. Videre er vi usikre på hva som er hensikten med siste ledd i bestemmelsen. Skal det være forskjell mellom trekonstruksjoner og ev. andre konstruksjoner, hvordan skal estetikk ivaretas med krav om igjenkledning og hvor tett skal konstruksjonen være for at kravet er oppfylt? 3.8 Illustrasjonsplan. Henvisning til en illustrasjonsplan medfører at illustrasjonsplanen gjøres juridisk bindende. Dette er ikke beskrevet i materialet, så det er uklart om man skal forholde seg til illustrasjonsplanen som et juridisk dokument eller ikke Områder for lek. Her angis det hvilke lekeområder som er felles for hvem. Vi stiller spørsmål om hva med eksisterende bebyggelse? Skal ikke eksisterende bebyggelse også ha rettigheter knyttet til områder for lek? 3.13 Ved etablering av felles avfallshåndtering, bør nedgravde containere og søppelnedkast vurderes for å sikre at området ikke medfører spredning av søppel. 4.1 Kjøreveg. Vi kan ikke se at vegbredde er angitt på plankartet slik det er angitt i bestemmelsen. Videre er det angitt at det tillates trafikkregulerende tiltak på fylkesvegen for å hindre/begrense gjennomkjøring. Dette styres vel ikke av PBL og kan vel dermed ikke angis i bestemmelsene her?

10 9.3 Rekkefølgebestemmelse ang. fellesareal for lek. Hva er grunnlaget for denne bestemmelsen, hvorfor akkurat de angitt antall boliger? 9.5 Tursti. Krav til tursti fra Andammen til gapahuken skal være opparbeidet før første bolig innenfor B7, B8 og B10 får brukstillatelse, bør endres til før første bolig innenfor B7, B8 og B10 får igangsettingstillatelse. PLANBESKRIVELSEN Vi har følgende innspill til planbeskrivelsen: - Det argumenteres med at reguleringsplanen er i samsvar med KPA for at det ikke er behov for konsekvensutredning. Samtidig angis det at deler av boligområdene ikke er vist som boligområder i KPA. Vi finner argumentasjonen som lite konsistent og sammenhengende. - Vi mener det er feil fokus med hensyn på å gi Forsvaret «skylda» for at turstien ikke ivaretas på en god måte på grunn av gjerdets plassering. Det er kommunens planer om anleggelse av boliger og veg som skal ivareta hensynet til eksisterende tursti. - Vi understreker at for oss er det svært viktig at Andammen er opparbeidet for å fremme biologisk mangfold slik dere angir med referanse til Jordforsk. Det er derfor viktig at det ikke åpnes for at området vest for bekken som kommer ned på østsiden av Andammen, blir tilrettelagt eller inviterer til friluftsaktivitet som kan bidra til å begrense det biologiske mangfoldet, herunder hekking av and, froskeyngling, spiseplass for blant andre hegre og svaner, samt drikkeplass for blant andre rådyr og elg. Vi er klar over at Andammen ikke inngår i planområdet, men aktivitet innenfor planområdet, kan ha negativ innvirkning på området som ligger rett utenfor planavgrensningen. Dette bør utredes og beskrives før sluttbehandlingen. - I punkt 5.1 er det angitt at området er avsatt til framtidig boligbygging i KPA. Dette er ikke korrekt, da B1 og B12 ligger i LNFR-områder. - I punkt 5.8 er det henvist til Oppegård skole hvilken kvalitetssikring av dokumentene er foretatt før utleggelse til offentlig ettersyn/høring? - I punkt 5.9 stopper en setning slik at den ikke gir mening kvalitetssikring? Det angis her at Andammen er opparbeidet med tursti, piknik- og grillmuligheter, gapahuk og utfartsterreng. Det understrekes at dette bare gjelder øst for Andammen/bekken. Vest for bekken er det ikke tilrettelagt for slik aktivitet, og det skal det heller ikke. - I punkt 5.10 henvises det til en hinderløype. Denne er fjerne i forbindelse med fjerning av forurenset masse i Storskaret. Hinderløypa er ikke reetablert og området som Lerberen Folkehelsepark framstår ikke som tilrettelagt eller opparbeidet på noen måte. Vi kan ikke se kommunen har involvert barn og unge i planprosessen slik det er krav om. Det angis at det er Ryggaveien uten gang- og sykkeltilbud som er årsak til skoleskyssbehovet. Etter det vi kjenner til, så er det først og fremst krysset med fylkesveg 710 som er utløsende årsak. - Vi stiller spørsmål om vegers stigningsforhold på inntil 8 % eller 1:12 oppfyller gjeldende krav til framkommelighet. - Vi registrerer at det i punkt 6.16 angis at felt B12-B13 påkobles eksisterende avløpsanlegg inntil nytt anlegg er etablert. Da vi bygde hus for 10 år siden, søkte vi om å få koble oss til dette anlegget, men fikk da opplyst at anlegget ikke oppfyller dagens krav til utslipp. Vi stiller oss derfor undrende til at det nå ser ut til å være akseptabelt. - Krav om at bakketoppen ved Kleivan ryddes slik at det blir god sikt, samt andre tiltak som skal bedre trafikksikkerheten, bør tas inn som rekkefølgebestemmelse. - Det angis at det er lagt inn en begrenset bredde til fortau/gang- og sykkelveg. Det bes om at dette avklares særskilt med vegeier og at det bekreftes at det tillates avvik fra Statens vegvesens håndbok. - Det er angitt at det er skiltet til Ørland hovedflystasjon i krysset i fv Dette er ikke riktig. Her er det skiltet til Ryggen og Uthaug. Fjerning av et skilt som ikke er der i dag, vil ikke redusere andelen gjennomgangstrafikk. Mulig overføring av trafikk til Uthaug fra Ryggavegen til vegen om Innstrand, vil antakelig medføre trafikkmessige vanskeligheter i Innstrandvegen, da den vegen er smal med bebyggelsen tett på.

11

12 Torben Brandt og Marthe Bratland Ryggaveien Opphaug Ørland, Ørland Kommune Plan, byggesak og oppmåling KLEIVAN BOLIGOMRÅDE PLANID MERKNADER TIL HØRING I brev mottatt ber kommunen naboer og berørte komme med innspill til planlagt utbygging på Kleivan. Ut fra informasjon som er blitt tilgjengeliggjort på kommunens sider, ser vi at det vi nå skal komme med innspill på, ikke er det samme grunnlaget som ble presentert for naboer og berørte i møte mandag Like fullt, ser vi at innspill allerede innsendt fremdeles er gjeldende, og selv om vi ikke kan se at innspill ble hensyntatt forrige omgang, prøver vi nå på nytt. Boligområder Ut fra informasjon som ble tilgjengeliggjort i fjor høst ble det informert om at utbyggingen var planlagt bestående av totalt fire parseller (150 dekar) og ca. 100 tomter. Nå som det viser seg at Forsvaret har en privatrettslig klausul fra 1980 som hindrer utbyggingen i store områder i sør for Kleivan, virker det som at det skal presses gjennom mer valuta for pengene i gjenstående felt for å sikre kost-nytte i utbyggingsprosjektet. Dette vil i senere tid, hvis klausulen bortfaller, kunne medføre enda flere boliger enn oppgitt. I tillegg har kommunen opsjon på omkringliggende tomter, noe som langt på vei kan indikere at en utbygging vil bli langt større og mer omfattende enn planlagt. Vi stiller oss derfor spørrende til om kart som i dag tilgjengeliggjøres virkelig er «endelig» planlagt løsning, eller om det vil komme nye planer neste halvår. Vi spør oss samtidig om hvor store endringene bør være før et nytt informasjonsmøte for berørte og naboer bør finne sted. I «3-0 Planbeskrivelse Kleivan - PlanID , kapittel 2.5 Krav om konsekvensutredning (KU)», går det frem at kommunen er kjent med krigsminner i området, men at det ikke er planlagt utbygging som kommer i konflikt med disse. Dette mener vi ikke stemmer, da det på «6-3 Illustrasjonsplan Kleivan A1_1000 PlanID », datert , tydelig viser at det planlegges utbygging som direkte inngriper i M19-bunkeren. Vi ser at det på kart ikke er lagt inn hensynssone for bunker, dette må vel være en glipp?

13 I henhold til Fosen Krigshistoriske samlinger er M19-bunkeren og panserklokke meget spesielle og bevaringsverdige i henhold til internasjonal målestokk, ref. innspill til plansaken, vedlegg 7.7; Fosen Krigshistoriske samlinger, Ettersom planlagt utbygging virker å være i strid med dette mener vi at behovet for konsekvensutredning bør revurderes. Det går frem av «6-3 Illustrasjonsplan Kleivan A1_1000 PlanID », at det for nye boliger planlegges en buffersone mot dyrket mark. Hva med eksisterende boliger? Er det ikke vurdert slik at eksisterende beboere blir like berørt av jordbruk som nye? På lik linje som at det er planlagt med friområder mellom eksisterende og planlagt bebyggelse på sørsiden av Fylkesvei (f_gf1) forventer også vi at det mellom vår tomt og B5 bør planlegges for beplantning/friområde. Vi registrerer at det i «VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID BYGGEOMRÅDE PÅ KLEIVAN VED OPPHAUG PLANID » refereres til at det i 2012 ble gjennomført en Naturfaglig utredning hvor resultatet var at det ikke ble funnet noen spesielle naturverdier. Dette mener vi er interessant ettersom flere av innspillene kommunen har mottatt dreier seg om nettopp dette med bevaring av naturen. Fylkesvei Vi står fremdeles bak de innspill som ble innsendt , og vi stiller oss undrende til følgende: Det virker ikke som det er planlagt utvidelse av FV6410 Plassering av overgang på fortau. Hvordan det er vurdert trafikksikkert å plassere en slik overgang på en allerede uoversiktlig bakketopp stiller vi oss undrende til. Her har vi allerede gitt innspill på at et fortau eller gang- og sykkelsti med fordel kunne vært beholdt på en og samme side; sørsiden, men om en ønsker å fordele fortau mener vi overgang bør legges vest for 78/35, da det vil være minst belastende for beboere, samt at trafikksikkerhet ivaretas. Fortau (Gang- og sykkelsti) Det går fram av «4-1 Plankart Kleivan A1-L PlanID », at fortau / gang- og sykkelvei legges sør for Fv6410 fram til overgang på bakketopp, for deretter å plasseres nord for fylkesvei mot innkjørsel til Felt B3. Som allerede nevnt mener vi fortau/gang- og sykkelsti med fordel kunne vært lagt på samme side av vei, men dersom det vurderes at det er mest hensiktsmessig å plassere fortau på begge sider av veien, bør flere ting vurderes. Overgang bør ikke legges på bakketopp, da dette på ingen måte kan vurderes som trafikksikkert. Alternative plasseringer må vurderes. Overgang bør plasseres vest for 78/35, da det vil virke minst sjenerende for naboer, samtidig som trafikksikkerhet ivaretas. Dersom ingen endring gjøres i forhold til planlagt plassering; Hvordan er det tenkt at eksisterende naboer skal skjermes? Som beboere i 78/35 vil dette medføre at fortau plasseres tre meter fra eksisterende bolig, noe som vil være ekstremt belastende. Er det tenkt at dette skal kompenseres i form av gjerde som kan redusere støy og innsyn? Vi ser at det tas særlige hensyn til alle planlagte boliger for å sikre forskriftsmessig avstand til Fylkesvei, dyrket mark, naboer og fortau, men kan ikke se at noen hensyn blir tatt på vår bolig. Her planlegges det med at utvidelse av Fylkesvei med fortau skal plasseres på eller over vår tomtegrense, samtidig som det også legges opp til at deler av vår tomt skal erverves under byggefasen. Det er totalt uakseptabelt at vi skal bli skadelidende på alle mulige måter uten noen form for kompensasjon.

14 Vi registrerer at boliger på sørsiden av Fylkesvei ikke blir skadelidende, men heller at Fylkesvei forskyves nordover, samtidig som det legges opp til en buffersone for beplantning for at eksisterende beboere skal slippe belastningen med innsyn. Hvor ble vi ivaretatt i dette? I hht. «Vedr. plassering av fortau med mer» går det fram at det beste alternativet hva gjelder plassering av fortau ville vært på sørsiden av Fylkesvei. «Hvis gå tilbudet legges langs sørsida, med VA anlegget under, er det et alternativ å bygge et godtatt gang /sykkel tverrsnitt, som er minimum 0,5m kantsteinsone og 2,5m gang /sykkelbane, total bredde 3m» skrives det; Betyr dette at dersom gå-tilbudet legges på nordsiden vil vi ende opp med et ikke godtatt tverrsnitt? Det virker her som om fornuft er gått på bekostning av å «bevare husfreden», når det viktigste trossalt bør være å sikre det tryggeste og beste gå-tilbudet. Som nybakte foreldre ønsker vi åpenbart et tryggest mulig gå-tilbud, samtidig som vi også ønsker best mulig skjerming fra Fylkesvei. Med dette håper vi på en bedre løsning, slik at vi også føler våre interesser blir ivaretatt. Mvh, Torben Brandt & Marthe Bratland

15 Stig og Helen Johanne Pettersen Ryggaveien 59 7I4O OPPHAUG sti nq Ørland Kommune Postboks BREKSTAD po kornmune. no Opphaug Innspill og merknader til planforslag av Kleivan boligområde. PlanID Ref. 5330/2019iLI2/INAMIT Vi eier eiendom og vi har følgende innspill i denne saken: Krigsminner: Vi er glade for å høre at disse vil bli sikret mot ødeleggelse, men vi mener å finne en feil: Ml9-bunkeren ser ikke ut til å være tilstrekkelig avmerket på kartet. Inngangen til denne bunkeren befinner seg rett under bolig som er inntegnet rett forran vårt hus. Fra inngangen strekker den seg mot vest. Betongplattingen som er synlig, er taket på bunkeren. Det er privat vei til bunker og og panserkuppel. Vår eiendom78l70z Da vi l<1øpte vår tomt, måtte vi opparbeide og betale vei, vann, avløp og el-tilførsel selv. Så veien som nå er tenkt brukt i felt2, er det vi som har opparbeidet og betalt for. Vann, avløp og el-ledninger til vår bolig, ligger i ei grøft. øst for Ml9-bunkeren, også under bolig som er planlagt forran oss,. Vi kjøpte vår eiendom i 1989, og det ble da sagt at det ikke ville bli bebyggelse forran oss, bl.a. pga bunkeren som lå der. Vi betalte for å ñ utsiktstomt. Så for oss, og også våre to naboer, så vil den planlagte boligen rett forran oss, ta bort veldig mye av vår utsikt. Beskrivelsen på side 317 sier at "bebyggelse kan oppføres med gesimshøyde 7,0 m over vegens plan på inngangsside". Vegen er jo den samme som vi bruker, og det vil si at denne boligen da blir 7.0 m opp, rett forran oss, og vil da ta all utsikt der den står, for oss tre som allerede har hatt våre boliger i felt 2 imange år. Dette synes vi selvfølgelig ikke er greit. Illustrasjon av solstudier: Her er det helt klart noen feil. Jeg kan spesielt påpeke kart over solstudie 1. mai kl. l8; Se da på det 7.0 mhøye huset forran vår tomt. Vi ser flere feil og ber derfor om at solstudier blir utført på nytt. Rekreasj onsområdeæolkeparken : Lerberen ligger midt på flate Ørlandet. Den er tilgjengelig for alle Ørlendinger, uten at man må benytte seg av bil. Det er den eneste toppen vi har som har adkomst for alle faktisk, enten til fots eller med bil. Ideen om en Folkepark for alle, er jo suveren. Lerberen er så liten, at det

16 finnes en mulighet for alle her. Samtidig er den så stor og variert, at du kan fä til en tur på lll2-2 timer og ca 300 høydemeter på en rundtur. Er ikke det både flott og genialt? Men Lerberen har blitt mishandlet gjennom mange år; Den ene toppen er nesten borte; Påbegynt fiernet av tyskerne under krigen og ble fortsatt ødelag! etterpå. Den andre toppen har forsvaret tilegnet seg; fiellhall for fuel. Og rundt denne; et stort innjerdet område. Den tredje toppen; Tank for vannforsyning med tilhørende stor ny grøft. Øvelsesområde for forsvaret osv. Den fierde toppen: tursti, gapahuk, naturstier, blåbær, bunkere fra krigen som barna leker i, elg, rev....osv. Er det virkelig nødvendig å ødelegge mer av Lerberen nå? Kan vi ikke få beholde det vi har igjen av den, og evt. heller bruke litt resurser pâ ä g øre den om til en folkepark, slik tanken var? Da kan det området vi har igjen, være til glede for generasjoner fremover. Når kommunesammenslåing er gjennomførtved års-skifte, vil det vel bli mange muligheter for tomte-areal og naturtomter? Trafikksikkerhet; Vi er fremdeles ikke enig i at påkjøring på toppen av Kleivan-bakken vil bli trygg. Når man kommer fra Opphaug, så ser man absolutt ingenting før man er på toppen. Herbør det gjennomføres befaringer, og politi eller trafikkorgan bør taes med som rådførende part. Merknader direkte mot punkter i detaljreguleringen av Punkt 5.4: Solforhold: I punkt 5,4 står det at Lerberen i liten grad påvirker solforholdene. Vi vil påpeke at sola er helt bort oppi Kleivan på vinteren. Punkt 5.5 Kulturminner og kulturmiljø: Vi vil giøre oppmerksom på at det også eksisterer et steingierde vest for gapahuken. Dette ligger i skråningen, og er godt skjult i terrenget. Dette ser jeg ikke er hensyntatt, så vi ber om at dette gjerdet blir sjekka som evt. kulturminne. Punkt 5.6 og 7.5; Naturmangfold: Vi ser at piggsvin og grevling, som også har hi i felt 2, ikke er nevnt. Ugle har jeg også observert; muligens Hubro. Vi vil også påpeke at områdene sør og vest, 78i88 og7814, er tilholdssted for rådyr spesielt. Her ser vi at de oppholder seg året rundt, også når de har nyfødte rådyrkalver. Punkt 5.10; Barns interesser Her står det at det ikke er registrert bametråkk. Her er det helt klart at registreringer rett og slett ikke kan være utført. Området blir jevnlig benyttet av tre barnehager og minst en barneskole, som alle har gå-avstand til dette friområdet. I tillegg så observerer vi som bor her, at både barn, unge og familier, benytter seg ofte av området. Det bærer det for øvrig også preg av, så det skulle ikke være vanskelig å registrere.

17 Punkt 5.12; Universell tilgiengelighet Dette er et flott turområde med både stigning og utsikt. Det er delvis tilrettelagt for de som ellers ikke kommer seg opp i høyden i naturen. Slike områder har vi vel ikke så mange av i dagens Ørlandkommune. Den universelle tilgjengeligheten vil nok sansynligvis opphøre dersom turstien blir omlagt. Da vil jo stien bli mye brattere, og for bevegelseshemmede og barnevogner så er den bratt nok slik den er i dag. Eventuelt å måtte gå igjennom et boligfelt, kan vel ikke benevnes som tursti. Vi stiller også spørsmål om hvor det skal bli mulig å parkere for å benytte denne turstien, når boligfeltet er anlagt. Andamman er vel derimot ikke tenkt som et rekreasjonsområde for mennesker. Her er det fulger som trenger ro i hekke-sesongen. Punkt 7.3; Solforhold og lokalklima. Som tidligere nevnt, så har vi oppdaget store feil på illustrasjonsvedlegg for solstudier. Vi ber om at disse blir utført på nytt. Utsagnet;> ligger i le for fremherskende vindretninger> er vel en sannhet med modifikasjoner: Vi ligger i le for landvinden, altså den fra øst, pga. Lerberen. Men vinden fra vest på vinteren; Vinterstormene og orkaner som jo er de som kan være ødeleggende, de får vi rett inn. Ref. nyttårsorkanen l99lll992 for eksempel. Det ble store ødeleggelser oppi Kleivan den dagen, også på vår bolig. Dette er våre innspill. Vi synes den lille pletten vi har av haug/fiell,skog og natur bør fävære slik det er Dersom noe er uklart, ber vi dere ta kontakt. Mvh Stig og Helen Pettersen Srr" I?e(e'sa't ïlttt^ 3?dt[ c,r6e"v.-

18

19 Hei! Har noen synspunkter og spørsmål vedrørende den siste reguleringsplan som er kommet for Kleivan. Endel punkter vi tok opp forrige runde er tatt til følge,slik som skjerming av eksisterende bebyggelse for nye boliger. Vedrørende fortau så har vi ingen merknader til dette,da det uansett vil berøre oss på en eller annen side av veien. -Avkjøring til - Delfelt B1 - B5 (forbi Gnr/Bnr.78-64)Videre planer for denne avkjøringa og veien. Blir denne knyttet sammen med andre delfelt B1-B4 så vi kan forvente enda mere trafikk? Veien er smal som den med bebyggelse på begge sider. -Renovasjon er tegnet inn ved bakketopp,sammens med parkering og innkjøring til nytt byggefelt B6 - B13. Hvordan er renovasjon tiltenkt? Det bør ivaretaes at det er bebyggelse nærme denne renovasjonsanlegget,og det ikke er noe stas å ha den ekstra ferdselen med søppel i containere,støy og lukt mm. -Hvis denne parkeringen også skal brukes for turstien oppe i Lærberen så ser vi for oss at dette kommer å bli selve Sinsenkrysset,på en allerede farlig bakketopp. Refererer også til Fylkeskommunens uttalelse til regulering av Kleivan som boligområde ; " Utmarksområdene ved Lerberen har stor verdi som nærutfartsområder, og det er viktig at stier og turveidrag i området ivaretas. Ved utbygging av område B5 bør allmenn adkomst til «panserkuppel» nord for område ivaretas." Her fremgår det at utmarksområdene skal ivaretaes,og gjøres tilgjengelig for allmenheten. Da må det gjøres tilgjengelig med egnede parkeringsplasser. -Små barn som bor på begge sider av veien,og flere barn vil det bli oppi Kleivan,så her er det viktig at trafikksikkerheten ivaretas. Vegen er trafikkfarlig,og barn har buss på vinterhalvåret til Opphaug skole. Som skrevet tidligere bør fartsgrense reduseres til 30km/t,men fartsdempere i fra begge retninger,som har mere virkning en de som allerede er der. Gatelys til fortau,og skilting mot forbud av gjennomkjøring av byggefelt. Vil også stille spørsmål siden Forsvaret legger band på endel tiltenkte tomter oppi felt B6-B13. Kampflybasen er jo ikke tenkt å rustes ned,slik at de opprinnelige tomtene i dette feltet er nå redusert til halvparten av opprinnelig plan. Vil ikke det koste mere en det smaker å drive fram disse tomtene når Fylkeskommunen også slår fast at disse områdene bør ivaretas som friområder? Vi er nært ifra kommunesammenslåing,og vil tro det er tomter som er lettere å drive fram en disse oppi felt B6-B13. Da er det mere hensiktsmessig å videreutvikle felt B1-B3,som er langt unna Forsvarets buffersone. Mvh Ken Jørgensen og Marie Vansvik

20 Ryggaveien Opphaug. Sendt fra min Samsung Galaxy-smarttelefon.