Levanger kommune Rådmannens stab. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger. Levanger kommune, april 2010

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannens stab Kvalitetsmelding Grunnskolen i Levanger 2009 Levanger kommune, april 2010

2 Forord Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2009 Levanger kommune gir opplæring ved 6 barneskoler, 1 ungdomsskole og 4 kombinerte skoler, samt sykehusskolen. Frol oppvekstsenter har mottaksklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever og en avdeling for elever med særskilte behov for tilpasset opplæring og daglig pleie, TOA. Det er i tillegg to private skoler i kommunen. Alle skolene med barnetrinn har skolefritidsordning bortsett fra Ytterøy. Status for skolefritidsordningen tas ikke med i denne meldingen. Det gjennomføres en egen brukerundersøkelse for SFO i Levanger kommune har også en musikk- og kulturskole, men den omtales ikke her da den er underlagt Kulturenheten. Videre har kommunen en grunnskole for innvandrere over 16 år ved Sjefsgården voksenopplæring som er en del av Innvandrertjenesten. Disse skolene blir omtalt i egen rapport. Skolene er i stadig utvikling og kommunen har siden 2005 arbeidet med felles utviklingstiltak gjennom Kvalitetsplan for skolene i Levanger. Det brukes store ressurser på etter- og videreutdanning i en målrettet satsing ut fra egen plan utviklet sammen med Verdal kommune. I løpet av 2010 vil det bli utarbeidet en kommunedelplan for oppvekst som skal trekke opp retningslinjene for arbeidet i skolen fram til Denne kvalitetsmeldingen gir en oppsummering av tilstanden ved den offentlige grunnskolen i Levanger kommune. Sentralt i meldingen er data fra GSI, Kostra samt resultater fra de ulike nasjonale undersøkelsene som skolene deltar i. Videre er det gitt en oppsummering av skolebesøkene gjennomført høsten Etter opplæringslovens 13-1 har Levanger kommune plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er bosatt i kommunen. Ansvarsomfanget defineres i opplæringslovens Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan og budsjett legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Føringene blir tatt med ved rullering av planverket for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune arbeider sammen med Verdal kommune med å innføre et felles, helhetlig kvalitetsvurderingssystem for hele kommunal sektor (Kvalitetslosen). Kvalitetssikringen av arbeidet i skolene i Levanger vil øke ved å ta i bruk dette systemet da retningslinjer, prosedyrer og maler blir gjort felles for kommunene. Dette er et stort arbeid og innledende arbeid nærmer seg slutten. Opplæring og vedlikehold starter nå i Et system for virksomhetsbasert vurdering innføres i skolene i perioden 2009/10 og denne kvalitetsmeldingen til politisk ledelse vil for framtida inneholde en samlet framstilling av dette vurderingsarbeidet. Meldingen gir et generelt bilde av tilstanden i levangerskolen som informasjon til elever, foresatte og ansatte. April 2010 Trude Nøst Kommunalsjef oppvekst Levanger kommune 2 av 28

3 Innholdsfortegnelse Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2009 Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Innledning System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Definisjon av kvalitet Strukturkvalitet Nøkkeltall fra GSI (kommunale skoler) Utvikling i en del kvalitetsdata for grunnskolen, Kostra Skolebygg og uteområder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Spesialundervisning Minoritetsspråklige elever Kompetanseheving for pedagogisk personale Ressursfordelingsmodellen Prosesskvalitet Elevundersøkelsen Trivsel Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing i skolen Motivasjon Faglig veiledning Medbestemmelse Karriereveiledning Skole/heim-samarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid Skolebesøk/Dialogmøter Resultatkvalitet Nasjonale prøver Lesing Lesing i engelsk Regning Eksamenskarakter Standpunktkarakter Oppsummering Henvisninger av 28

4 Innledning Visjonen for Levanger kommune er Livskvalitet og vekst. Skolene i Levanger kommune har en stor og viktig oppgave i å gi den enkelte elev rom og rammevilkår for livskvalitet og vekst. Elever skal stimuleres til lærelyst og gi faglige utfordringer tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Kvalitetsplan for skolene i Levanger har følgende formål: Sammen skal vi gjøre skolen i Levanger bedre. Ønsket med planen er at man skal lykkes gjennom felles løft. Dette har preget skolene i Levanger de senere årene. Etter at man i flere år hadde overlatt ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet til den enkelte skole har man kommet godt i gang med å få til et felles målrettet pedagogisk utviklingsarbeid. Vi har tro på at et kollektivt løft, det vil si læring i fellesskapet vil gi den enkelte lærer økt faglig kompetanse og en tydeligere retning på det pedagogiske arbeidet og den enkelte elev økt læringsutbytte. Om Kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i data fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem), Kostra i SSB, samt ulike nasjonale undersøkelser som skolene i kommunen har deltatt i. Kostratallene for 2009 er foreløpige tall. Meldingen tar også utgangspunkt i de prioriterte fokusområdene i Kvalitetsplan for skolene i Levanger og oppsummerer tilstanden i den offentlige grunnskolen i Levanger kommune i Resultatet av meldingen skal gi føringer for prioriteringer i økonomiplan, styringskort, budsjett og for strategiske planer som Kommunedelplan for oppvekst. Det brukes felles nasjonale standarder for vurderingsarbeidet. Sammenstilling og sammenligning gjøres mot et nasjonalt snitt og i mot snittet for fylket der disse tallene er tilgjengelige. Videre gis det en oppsummering av den andre runden med skolebesøk som kommunalsjef og pedagogisk fagstab gjennomførte høsten Skolebesøkene og Kvalitetsmeldingen er en del av et system for virksomhetsbasert vurdering som alle skoleeiere skal ha i henhold til Denne meldingen gir et bredt grunnlag for politisk diskusjon om utfordringer for skolen. Den er organisert etter de tre kvalitetsbegrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet som også gjenfinnes i Kvalitetsplan for skolene i Levanger og som er nasjonale definisjoner som benyttes for å vurdere skole. 4 av 28

5 1. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det ble foretatt en utredning av et kvalitetsvurderingssystem for skolene i Levanger kommune våren Systemet gir en skisse over hvordan virksomhetsbasert vurdering kan gjennomføres i Levanger kommune og en sjekkliste basert på anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet og KS som sammen skal sikre at kommunen har et system i henhold til opplæringslovens Nedenfor skisseres innholdet i det virksomhetsbaserte vurderingssystemet slik det planlegges praktisert. Ved behandling av kvalitetsmelding for 2008 ble det gitt politiske føringer om at alle momentene i systemet skulle tas i bruk. Det gjenstår å gjennomføre følgende momenter: Sjekkliste (innføres våren 2010), rapport som inneholder skolens årlige egenvurdering (innføres våren 2010), trinnets årlige vurderingsmøte (innføres fra skoleåret 2010/11). Arbeidet med å innføre Kvalitetslosen (elektronisk dokumentarkiv og avviksmodul) har tatt tid. Systemet vil sikre at man har felles prosedyrer og retningslinjer samt maler for arbeidet ute i skolene. Opplæring av ledere og ansatte er satt i gang våren 2010 og videreutvikling og vedlikehold av systemet er i gang og vil være en kontinuerlig prosess. Et kvalitetssystem for skolene i Levanger kommune kan presenteres som et årshjul: Det er to områder vi har spesielt fokus på i utviklingsarbeidet i skolene i Levanger: 1. Elevens læringsutbytte. 2. Skolen som lærende organisasjon. Den virksomhetsbaserte vurderingen er bygd opp omkring disse to grunnleggende kvalitetene. Hovedkvaliteten som skal måles er elevens læringsutbytte. Skoler som klarer å realisere intensjonen om å være lærende, velfungerende organisasjoner lykkes bedre med å nå målet om å øke elevenes læringsutbytte. Virksomhetsbasert vurdering gjennomføres i Levanger kommune etter følgende modell: 1. Planarbeid 2. Gjennomføring ute på den enkelte skole 3. Evaluering/vurdering 4. Korrigering ved justering av plandokumentene Planarbeidet foregår på følgende nivå: 1. Nasjonale planer/føringer 2. Kvalitetsplan for skolene (fram til 2011) / Kommunedelplan oppvekst (fra 2011) 3. Skolens virksomhetsplan 5 av 28

6 Utgangspunktet er prioriteringer i Kvalitetsplan for skolene i Levanger. Dette er det viktigste styringsdokumentet skoleeier i Levanger har. Målene i Kvalitetsplanen sammen med målene i den nasjonale læreplanen gir klare føringer for hva som skal vurderes ved den enkelte skole. Kvalitetsplanen blir erstattet av Kommunedelplan oppvekst med underliggende fagplaner fra Det er en tett samhandling mellom skole og kommunenivå for å velge felles satsingsområder, men skolene har også anledning til å velge egne satsingsområder dersom det ikke går ut over fellestiltakene. Ute på skolene utvikles skolens virksomhetsplan av skolens ledelse i en samhandling med ansatte og foreldre i prosess hvor blant annet samarbeidsutvalget involveres. Fra 2011 skal skolene i Levanger også prøve å ta med trinnforeldremøtene i en innspillsfase. Evaluering/vurdering: Vurdering av elevens læringsutbytte skjer kontinuerlig og i tett samhandling med heimen. Vurdering av skolens evne til å øke elevenes læringsutbytte skjer i prosess fram til den årlige kvalitetsmeldingen presenteres i kommunestyret: 1. Trinnforeldremøtets tilbakemelding (innføres fra 2011) 2. Skolens årlige egenvurdering a. Evalueringsrunder for ledelse og ansatte b. Skolens årsmelding (innføres fra 2010) 3. Kommunens årlige egenvurdering a. Dialogmøte/skolebesøk, skole/skoleeier b. Rapportering/tilbakemelding c. Kvalitetsmelding, politisk behandling d. Samarbeid skoleeier/kfu-l e. Møte DK/skoleledere/KFU-L/FAUene Skoleåret 2008/09 var et prøveår for evalueringsarbeidet og bare deler av det presenterte systemet ble tatt i bruk i dette skoleåret. Elementene i Kommunens årlige egenvurdering ble innført i 2008/09, Skolens årlige egenvurdering ble delvis innført i 2009/10. Trinnforeldremøtenes innspill til plan- og vurderingsarbeid vil bli utprøvd i 2010/11. Innholdet presentert i dette kapitlet danner grunnlaget for en prosedyre for som skal legges inn i Kvalitetslosen. Systemet underlegges en årlig evaluering for å sikre at det er aktivt i bruk og aktuelt for organisasjonen. Elementer som legges til grunn for evalueringen/vurderingen av skolens evne til å øke elevenes læringsutbytte: Indikatorer som er grunnlag for å vurdere læringsutbytte: 1. Underveisvurdering 1.1. Elevsamtaler 1.2. Konferansetimer 1.3. Halvårsvurderinger 1.4. Annen forløpende vurdering 2. Sluttvurdering 2.1. Standpunkt 2.2. Eksamen 3. Elementer fra Nasjonalt kvalitetssystem 3.1. Nasjonale prøver 3.2. Kartleggingsprøver 3.3. Elevundersøkelsen Andre kvalitetsindikatorer: 4. GSI skole og kommunetall 5. Kostra kommunetall 6. Ståstedsanalyse ved den enkelte skole 7. Egne kartlegginger 8. Sjekkliste som er et vedlegg til Udirs Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlig system i henhold til opplæringsloven Deler av indikatorene er forbeholdt evalueringsarbeidet på skolenivået mens andre er det naturlig å benytte både på skole- og kommunenivået. 6 av 28

7 2. Definisjon av kvalitet Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2009 Når en skal drive kvalitetsutvikling i skolen, er det viktig å ha en noenlunde felles oppfatning av hva en legger i begrepet kvalitet. Dette er en utfordring, ettersom begrepet er relativt og gjerne forstås ut fra subjektive forventninger og behov om hva som er godt eller meningsfylt i ulike sammenhenger. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen er kvalitet beskrevet på følgende måte: Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen, den øvrige delen av opplæringsloven og forskriftene, herunder læreplanene generelle del, prinsippene for opplæringen og læreplanene i fag. Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. Kvalitet i opplæringssammenheng kan knyttes til egenskaper ved virksomhet slik disse er definert i lovverk og planverk. Ut fra dette blir et lærested legalt i den grad det er i samsvar med lov og plan. Skoler er også påvirket av samfunnsoppfatninger og forventninger, og er avhengig av den tilliten og legitimiteten som brukerne tilkjennegir. Fagfolk/profesjoner vil også ha sine oppfatninger av hva som er god kvalitet i skolen. I opplæring for barn og unge kan det identifiseres tre slags kvalitet; struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Egenskapene ved de tre kvalitetsområdene utgjør opplæringsvirksomhetens samlede kvalitet. Elevenes resultater bygger på kvaliteten i prosessene og strukturene. Strukturkvaliteten beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, tilsvarende organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Strukturkvalitet omfatter blant annet de dokumentene som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomhetene som lov, regelverk og planverk ansattes formelle og reelle kompetanse personaltetthet elevgruppenes størrelse og sammensetning fysiske rammer som bygninger, utstyr og lignende andre rammevilkår og økonomi Prosesskvaliteten handler i stor utstrekning om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Det dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser i virksomheten som hvordan personalet forholder seg til sitt arbeid personalets samspill med elever og lærlinger elevenes samspill seg i mellom involvering av foresatte virksomhetens samspill med arbeids- og næringsliv ledelse av det pedagogiske arbeidet Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes og instruktørenes anvendelse av sin egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Ledelse av det pedagogiske arbeidet og forvaltning av økonomiske ressurser er en viktig faktor for å få god kvalitet. Resultatkvaliteten er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd, i løpet av opplæringstiden. Resultatkvaliteten er knyttet til de overgripende målene i planverket og målene i de enkelte planene. I henhold til opplæringslov og læreplanverk kan det legges til grunn at resultatkvaliteten omfatter det helhetlige læringsutbyttet. 7 av 28

8 Regjeringen har satt opp følgende mål for grunnopplæringen, jfr. St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen : 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Den indikatoren som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Den indikatoren som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er andelen elever som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. De indikatorene som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er: Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen skal videre utvikle dette systemet. Levanger kommune har som målsetting å ligge på eller over landsgjennomsnittet for alle måleparametre i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. 8 av 28

9 3. Strukturkvalitet Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2009 Strukturkvalitet beskriver virksomhetens ytre forutsetninger, som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Strukturkvalitet vurderes ved hjelp av styringsdata fra blant annet GSI og Kostra. Kostratallene for 2009 er foreløpige tall. 3.1 Nøkkeltall fra GSI (kommunale skoler) 2007/ / /10 Antall elever Antall skoler Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Årsverk, ledelse 18,88 19,73 19,92 Årsverk undervisningspersonale 195,6 202,7 197,12 Årsverk undervisningspersonale til annet enn undervisning 11,2 13,2 21,4 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem, GSI Elevtallet i levangerskolen reduseres og antallet lærere varierer fra år til år men ligger på ca 250. Årsverk til undervisning økte fram til 2009 men er redusert det siste året. Årsverk som nyttes til annet enn undervisning har økt de senere år. Dette kommer som en følge av at man de siste årene har fått en registrering i GSI av tid til mange funksjoner som dekkes av lærerne ut over undervisningen, som for eksempel IKT-kontakt, kontakt for Kultursekken/Den kulturelle skolesekken, teamlederrolle, rådgiver, skolebibliotekansvarlig og andre funksjoner. Ledelsesressursen har økt noe. Pedagogisk ledelse har økt fokus i St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen. Tonivåmodellen i Levanger kommune har påført tidligere rektorer, nå resultatenhetsledere, økt ansvar for den totale virksomheten. Oppgaver som tidligere ble løst ved skolekontoret, i personal- og økonomiavdeling løses nå ute på enhetene. Dette presser tida som ønskes brukt til pedagogisk utviklingsarbeid. 3.2 Utvikling i en del kvalitetsdata for grunnskolen, Kostra. Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Overgang til videregående skole 97,81 98,99 97,79 96,16 96,21 97,14 96,25 97,48 97,76 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 12,5 12,0 12,2 13,2 13,2 13,0 13,1 13,1 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 16,6 15,8 15,3 14,9 14,6 14,6 14,7 14,5 14,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 6 7,2 8,8 6,3 7,0 7,6 7,0 7,7 8,3 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Kilde: Kostra. SSB. I Levanger velger en større andel å starte i videregående skole enn landsgjennomsnittet. Levanger har lavere gruppestørrelse i barneskolen enn landsgjennomsnittet, men høyere gruppestørrelse i ungdomsskolen. Levanger har lavere andel elever som får spesialundervisning, men andelen øker, slik den også gjør i resten av landet. Det meldes om ytterligere økning i inneværende skoleår. 9 av 28

10 I Levanger har vi høyere netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev ligger vi også over landsgjennomsnittet. Prioritering av grunnskoleopplæring Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe 8 Kilde: Kostra, SSB Levanger kommune bruker en større andel av samlede netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Produktivitet/enhetskostnader Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i % av samlede netto driftsutg 34,3 34,3 35,5 31,2 30,2 29,6 32,8 33,0 31,7 Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Leie av lokaler og grunn, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Elever per årsverk 10,5 10,3 10,1 10,6 10,5 10,5 10,5 10,2 10,2 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 12,3 12,0 12,2 12,1 12,0 13, ,8 13,0 Kilde: Kostra, SSB Levanger kommune har høyere lønnsutgifter pr elev enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Dette kan komme av at lærere i Levanger har høy gjennomsnittsalder. Vi ligger høyere i drifteutgifter pr elev i grunnskolen enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Driftsutgifter til skoleskyss pr elev som får skoleskyss, har økt betraktelig de siste årene og er nå høyere enn de vi kan sammenligne oss med. Vi har litt færre elever pr årsverk enn sammenlignbare kommuner. 3.3 Skolebygg og uteområder Det ble vedtatt en skolebruksplan for Levanger kommune i Den kartla status for skolebygg og uteområder ved skolene i Levanger. Ved behandling av denne plana ble det vedtatt en renovering av skolene i prioritert rekkefølge. Videre ble det avsatt midler til opprusting av uteområdene. Planen ble rullert i 2009 og behandlet i kommunestyret Åsen, Frol oppvekstsenter og Skogn barne- og ungdomsskole er renovert. I kommende økonomiplanperiode står skolene Nesset, Mule og Ytterøy for tur. Nesheim og Ekne kommer som de neste skolene i rekken. Alle skolene, bortsett fra Ytterøy, har laget plan for uteområdet sitt og fått bevilget midler til første delprosjekt ved skolen. Ytterøy skole har begynt planarbeidet men avventer plan for renovering av skolebygget før endelig plan utformes. 10 av 28

11 3.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) I 2006 ble Prosjektrapporten Digitalt utstyr og kompetanseutvikling linjer frem mot 2008 utarbeidet. Den analyserte ansattes kompetanse innen IKT samt behov for kompetanseheving. Videre ble PC-kapasiteten kartlagt og det ble foreslått en progresjonsplan for kompetanseutvikling og investeringer i IKT i skolen. Rapporten ble tatt til orientering i driftskomiteen. Den teknologiske utviklingen på IKT-området går raskt. PC-er og annet IT-utstyr har blitt mer avansert og anskaffelsesprisen blir lavere. Driftskostnader er derfor en større utfordring enn investeringskostnader. Disse kostnadene ble belastet IKT-enheten i ISK fullt ut fram til 2009 hvor deler ble belastet skolenes regnskaper. Skolene har bidratt med tidsressurs til IKTkontakter ved skolene som har ansvar for å holde utstyr og programvare ved like i samarbeid med IKT-enheten. Videre har IKT-kontaktene ansvar for å koordinere opplæringen av personalet ved skolene. Noen skoler har benyttet regnskapsmessig overskudd til å investere i PC-er og utstyr. Det er derfor forskjell på skolene når det gjelder utstyrssituasjonen, lærernes kompetanse og bruk av IKT i undervisninga. Skolene i Levanger kommune har fra høsten 2008 brukt læringsplattformen It s learning i undervisningen og til kommunikasjon mellom lærer, elev og foreldre. Opplæringen av ansatte og elever har pågått i to skoleår som et prosjekt. Det er fortsatt behov for ytterligere opplæring noe som vil skje innenfor ordinær drift. Det har vært en omfattende runde med kabling for tele/data og strøm ved skolene. Alle skolene er nå oppkoblet med trådløs internettilgang om enn ikke med dekning for hele skolens område. Kapasiteten på nettet er en begrensning for bruk nå. Økt antall bærbare PC-er krever økt kapasitet på nettet. Det arbeides nå med å øke denne kapasiteten. Det er en formidabel og kostbar jobb. Rullering av plan for digital kompetanse står for tur i Utvikling i antall elever pr PC Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Antall elever per datamaskin 6,2 3,5 3,5 4 3,5 3,3 4,5 3,7 3,4 Kilde: Kostra, SSB. PC-tettheten er lavere i Levanger enn i landsgjennomsnittet. Den er størst på ungdomstrinnet. Levanger har hatt en målrettet satsing ved at kommunestyret har avsatt midler i økonomiplanen til investering i PC-er i skolen. Til tross for dette ligger vi fortsatt etter landsgjennomsnittet. Fram til 2007 ble investeringer i lærer-pc-er prioritert. Etter 2007 har økt antall elev-pc-er hatt prioritet. Utvikling i antall PC-er 2006/ / / /10 Elev-PC-er Ansatte-PC-er Sum PCer Kilde: GSI 11 av 28

12 De siste årene har det blitt mer vanlig å bruke bærbare PC-er framfor stasjonære PC-er. PCene er utsatt for hard slitasje og utdatering pga teknologisk utvikling og skiftes normalt etter 4-5 år. Vi har kommet dit at vi må prioritere utskifting framfor videre vekst innenfor tildelte rammer. En del skoler har tatt i bruk elektroniske tavler, noe som på enkelt vis bidrar til å integrere IKT i den daglige opplæringen. 3.5 Spesialundervisning 2006/ / / /10 Antall elever med vedtak om spesialundervisning Herav jenter Herav gutter Antall som har spes.undervisning alene med lærer Antall som har spes.undervisning i grupper med mindre enn 5 elever Kilde: GSI Antall elever som har vedtak om spesialundervisning har økt merkbart de siste årene. Det er flest gutter som har spesialundervisning, noe som er en historisk trend. Organiseringen har dreid fra enetimer med lærer til gruppebasert opplæring. En av årsakene til dette er at grupper gir økt trivsel, men også at dette er mer kostnadseffektivt. I følge Vygotsky lærer barn bedre i fellesskap med andre barn enn alene. Det er videre en fordel at også andre elever i noen grad kan delta i gruppene. Nye henvisninger til PPT fortsetter å øke uten at antall stillinger i PPT har økt. Ut fra henvisningene til PPT er spesifikke lese- og skrivevansker og atferdsproblematikk det som skolene sliter mest med å håndtere. Dette bør møtes med tidlig innsats gjennom både individ- og systemrettet arbeid i samarbeid med Barne- og familietjenesten (PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet). Etter avvik ved statlig tilsyn i 2007 har Levanger kommune nå etablert en ny prosedyre for det spesialpedagogiske arbeidet. Den er lagt inn i kommunens nye kvalitetssystem Kvalitetslosen. 3.6 Minoritetsspråklige elever I Levanger kommune er det etablert en mottaksklasse for minoritetsspråklige elever ved Frol oppvekstsenter. Disse elevene får intensiv språkopplæring som etter intensjonen skal sette dem i stand til å fungere i sin nærskole etter 1 1,5 år. Erfaringen er at mange av disse elevene trenger ekstra støtte også etter at de er tilbake i nærskolen sin. Det er 67 minoritetsspråklige elever i levangerskolene i 2009/10. Det tilbys støtte i form av morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i 26 ulike språk. I 2006/07 var det registrert 55 minoritetsspråklige elever. (Kilde GSI) 3.7 Kompetanseheving for pedagogisk personale Alle ansatte i skolen og PPT deltar i kompetanseutvikling jfr. Plan for kompetanseutvikling av personalet i skolene i Levanger og Verdal. Alle ansatte har hatt repetisjon i Carol Santas læringsstrategier og har begynt å jobbe målrettet med Bedre vurderingspraksis som har spesielt fokus på underveisvurdering som gir framovermeldinger, men også mål og kjennetegn på måloppnåelse. I 2008/09 og 2009/10 ble det gjennomført kurs i norsk, matematikk, engelsk, spansk, norsk for minoritetsspråklige, karriereveiledning og læringsmiljø. Kurspakke i lesing er utviklet og 12 av 28

13 så vidt startet. It s learning er valgt som læringsplattform. Det tilbys oppfølging ute på skolene ved hjelp av superbrukere. Alle lederne deltar i den kommunale lederskolen for Levanger og Verdal kommuner etablert som et samarbeid med HiNT. I tillegg er det flere skoleledere som har startet videreutdanning i skoleledelse og kunnskapsledelse. Våren 2010 er tre av tolv rektorer som ikke har skolelederutdanning eller tilsvarende lederutdanning. Det er nettverksarbeid mellom skolene i matematikk og engelsk. I 2009 ble det iverksatt en kompetansekartlegging av alle ansatte i Levanger kommune. Dette er en oppfølging av Hovedtariffavtalen i 2008 og i tråd med bestillingen i Kvalitetsplana om å lage et rekrutteringsprogram for kommunen. Rekrutteringsprogrammet vil bli innarbeidet i rulleringen av Personalpolitisk handlingsplan, et arbeid som startet i Kartleggingen benyttes også ved rullering av Plan for kompetanseutvikling av personalet i grunnskolen i Levanger og Verdal kommune. 3.8 Ressursfordelingsmodellen Modellen for ressursfordeling mellom skolene ble revidert i Den førte til en omfordeling mellom skoler som ble tatt over 3 år med fullt utslag fra Modellen har følgende elementer: o 2,0 % av totalbudsjettet for skolene fordeles ikke på virksomhetsområdene, men avsettes som en reservepott. Potten fordeles av Rådmannen i samråd med Barne- og familietjenesten og skolelederne. Det skal ikke søkes om midler fra denne potten. Midlene skal tildeles opplæring av elever med særdeles store ressursbehov. o o o o o o o o o o Fastledd (kr ,-) skal dekke grunnutgifter alle skoler har uavhengig av størrelse Grunntimetall fordeles etter gammel beregningsmodell (de tidligere reglene i Opplæringslovens 8-3 Klassedelingstall), beløp beregnes etter reelt lønnsnivå (reell timekostnad) på den enkelte skole. I tillegg legges det inn 30 % påslag på denne summen som skal dekke nødvendig deling og vikarutgifter. Dette anses spesielt viktig for skoler med få elever, men relativt mange klasser (eks. 5-delte skoler med like mange elever som 4-delte) Svømmekjøring (fordeles etter reelle kostnader ut fra antall elever og avstand til svømmehall) Skoleskyss (fordeles etter antall elever med skoleskyss, jfr. GSI) Husleie (fordeles etter reelt beløp jfr. leiekontrakter) Skolefritidsordning for elever på ungdomstrinnet (ut fra reelle kostnader) Morsmålsundervisning (med utgangspunkt i innrapporterte antall timer jfr. GSI) Norsk II (med utgangspunkt i innrapporterte antall timer jfr. GSI) Lønn MOT-ambassadører (fordeles på de skoler som har MOT-ambassadører med frikjøp, disse ambassadørene benyttes av flere skoler) Lærere over 55/60 år inkl. ekstra ferieuke (jfr. regler i lover og tariffavtaler) Det resterende beløpet som ikke er fordelt etter de ovenstående kriteriene fordeles etter skolenes elevtall (vektes med 70 % på den enkelte skoles lønnsnivå og elevtall og 30 % etter rent elevtall). Elevtallet er justert på den enkelte skole slik at elever i klasse har en verdi på 1,0, elever i klasser har en verdi på 1,17 og elever i klasse vektes til 1,3. Vektingen er foretatt ut fra forskjeller i grunntimetall på de ulike trinnene (flere timer = økte kostnader). Modellen skal gjennomgås årlig av en administrativt oppnevnt gruppe for å vurdere om det er behov for nye tilpasninger. I perioden etter siste revisjon er det satt inn et grunnbeløp på kr pr elev for å sikre et minimumsnivå på tilbudet ved skolene våre. Videre er det prøvd ut to varianter av fordeling av reserve til skoler med elever med særdeles store ressursbehov. En modell en forholdsvis stor reservepott til fordeling pr elev med særskilte behov og en modell med fordeling av en mindre reservepott til skoler som har mer enn forventet antall elever med særskilte behov. Det er iverksatt en evaluering av ressursfordelingsmodellen våren av 28

14 4. Prosesskvalitet Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2009 Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljø. Ledelse er en viktig faktor for god prosesskvalitet. Prosesskvalitet vurderes gjennom nasjonale brukerundersøkelser. Mest sentral blant de nasjonale brukerundersøkelsene er Elevundersøkelsen. Sentrale resultater fra Elevundersøkelsen blir presentert i kapittel 4.1. Skole/heim-samarbeidet må fungere godt for at skolen skal ha god kvalitet. Samarbeidet beskrives i kapittel 4.2. Alle elever har rett på opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger jfr. opplæringslovas 1.3. Levanger kommune har valgt å fokusere på opplæring i læringsstrategier og Bedre vurderingspraksis for å gi elevene i kommunen bedre tilpasset opplæring. I kapittel 4.3 presenteres denne satsingen i korte trekk. Fjorårets skolebesøk hadde fokus på effekten av arbeidet med læringsstrategier og status innenfor 9A-3 elevenes psykososiale læringsmiljø. I kapittel 4.4 omtales resultatet av skolebesøkene. Skolebesøkene avdekker at skolene har gode erfaringer med å arbeide med nytt stoff med bistand/veiledning fra kommunens rådgiver og at de har kommet godt i gang med læringsstrategiarbeidet. Det er noe oppfølgingsarbeid innenfor temaet psykososialt læringsmiljø. 4.1 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nasjonal, nettbasert undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og kartlegger ulike sider ved det å være elev. Indeksen har en skalering er fra 1 til 5 hvor 5 er best for alle undersøkelsene bortsett fra mobbing hvor 1 er best. 95,2 % av elevene på 7. trinn og 54,7 % av elevene på 10. trinn deltok i undersøkelsen i 2008/09. Statistikken gjelder både offentlig og privat eide skoler Trivsel Utviklingen i trivsel for 7. og 10. trinn. 7. trinn 10. trinn Levanger N-T Landet Levanger N-T Landet 2006/07 4,1 4,2 4,3 4,2 4,2 4,1 2007/08 4,3 4,2 4,3 4,2 4,1 4,1 2008/09 4,3 4,3 4,3 4,2 4,1 4,1 Kilde: Elevundersøkelsen Indeksen for trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere. Indeksen viser at de fleste elevene trives på skolen. For Levanger viser den at 7. trinn ligger på landsgjennomsnittet. 10. klassingene trives bedre enn landsgjennomsnittet. 14 av 28

15 4.1.2 Elevdemokrati Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2009 Utviklingen i elevdemokrati for 7. og 10. trinn. 7. trinn 10. trinn Levanger N-T Landet Levanger N- T Landet 2006/07 3,3 3,6 3,6 3,4 3,2 3,1 2007/08 3,8 3,6 3,6 3,4 3,1 3,1 2008/09 3,6 3,6 3,6 3,2 3,3 3,1 Kilde : Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratets indeks for elevdemokrati viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådets forslag. Indeksen viser at elevene i levangerskolen er på landsgjennomsnittet for 7. trinn og over middels fornøyde med elevdemokratiet i 10 trinn. I tråd med Kvalitetsplana gjennomføres det årlig kurs for alle elevrådsrepresentanter i skolene i Levanger kommune, så også i Kurset tilbys også til privatskolene Fysisk læringsmiljø Utviklingen i fysisk læringsmiljø for 7. og 10. trinn. 7. trinn 10. trinn Levanger N-T Landet Levanger N- T Landet 2006/07 3,2 3,2 3,2 2,5 2,7 2,7 2007/08 3,3 3,1 3,1 2,8 2,7 2,6 2008/09 3,2 3,2 3,2 2,6 2,6 2,7 Kilde: Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratets indeks for fysisk læringsmiljø viser elevenes vurdering av ti forhold ved det fysiske læringsmiljøet. Indeksen viser vi ligger på landssnittet for 7. trinn og under landssnittet for 10. trinn i levangerskolen. Det er vanskelig å se effekten av renovering / tilbygg for skoler som Åsen og Frol. Skogn var i midlertidige lokaler i Dette kan ha hatt en viss betydning for resultatet Mobbing i skolen 7. trinn 10. trinn Levanger N-T Landet Levanger N- T Landet 2006/07 1,5 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 2007/08 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 2008/09 1,4 1,4 1,4 1,2 1,4 1,4 Kilde: Elevundersøkelsen Skolene i Levanger opererer med nulltoleranse for mobbing og har planer for forebyggende aktivitet og tiltaksplaner for reaksjoner dersom mobbing avdekkes. Indikatoren viser at det er få elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Indeks ned mot 1 tyder på lite mobbing i skolen og elevundersøkelsen avdekker at Levanger har liten forekomst av mobbing i skolen. Til tross for dette må det arbeides kontinuerlig mot mobbing så lenge det finnes elever som mobbes og elever som mobber. 15 av 28

16 Levanger kommune prøver ut programmet Webster Stratton for systematisk utvikling av læringsmiljøet på en barneskole og utprøving av to andre modeller for utvikling av læringsmiljøet ved to ungdomsskoler (Frol u og Nesset u) i 2008/09 og 2009/10. Dette utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med PPT og eksterne fagmiljø og tilsvarende utprøving gjennomføres også i Verdal kommune. Utprøvingen skal evalueres og man skal deretter avgjøre på hvilken måte arbeidet med læringsmiljø skal innføres i alle skolene i kommunen. Dette blir et viktig tema i kommunedelplan oppvekst Motivasjon 7. trinn 10. trinn Levanger N-T Landet Levanger N- T Landet 2006/07 4,0 4,1 4,2 3,8 3,8 3,7 2007/08 4,3 4,1 4,2 3,8 3,7 3,7 2008/09 4,2 4,1 4,2 3,7 3,7 3,7 Kilde: Elevundersøkelsen Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Indeksen ligger forholdsvis høyt i Levanger og viser en forbedring fra 2006/07 til 2007/08 for 7. trinn. Det er verd å merke seg at motivasjonen for skolearbeid faller fra 7. trinn og til 10. trinn Faglig veiledning 7. trinn 10. trinn Levanger N-T Landet Levanger N-T Landet 2006/07 3,4 3,5 3,5 3,1 3,2 3,2 2007/08 3,7 3,6 3,5 3,2 3,2 3,1 2008/09 3,5 3,5 3,5 3,3 3,2 3,1 Kilde: Elevundersøkelsen Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Forskning viser at underveisvurdering som inneholder veiledning om hvordan man kan forbedre seg gir økt læringsutbytte. Indeksen for Levanger viser Levanger ligger på landsgjennomsnittet for 7. trinn og litt over landsgjennomsnittet for 10. trinn i 2008/09 men nivået er ikke spesielt høyt og det viser at vi har et forbedringspotensial her. Levanger har derfor startet et målrettet arbeid under tittelen Mål, kjennetegn på måloppnåelse og bedre vurderingspraksis jfr. Kvalitetsplan for skolene i Levanger, , revidert i Medbestemmelse 10. trinn Levanger N-T Landet 2006/07 2,4 2,4 2,4 2007/08 2,8 2,4 2,3 2008/09 2,5 2,4 2,3 Kilde: Elevundersøkelsen Levanger ligger over landsgjennomsnittet i 2008/09. Det er verdt å merke seg at alle målinger viser at man har et forbedringspotensial med hensyn til medbestemmelse. Forskrift til opplæringsloven er nå endret med sikte på å gi elevene økt medvirkning gjennom større fokus 16 av 28

17 på elevsamtalen i underveisvurderingen. Elevsamtalen skal bidra til at elevene får være med å planlegge egen undervisning sammen med læreren. Elevrådsarbeidet har også et spesielt fokus i Kvalitetsplana ved at det arrangeres kurs for elevrådene i kommunen i starten av skoleåret. Eksempel på hvilke saker der elevrådet har medinnflytelse: Innkjøp av elevrelatert utstyr, innspill til planer og budsjett, kantinedrift, trivselstiltak og arrangement samt ekskursjonsplaner Karriereveiledning 10. trinn Levanger N-T Landet 2006/07 3,7 3,7 3,6 2007/08 3,7 3,6 3,6 2008/09 3,6 3,7 3,6 Kilde: Elevundersøkelsen Levanger kommer ut på landsgjennomsnittet i siste måling. Kommunen har jobbet målrettet med å utvikle faget Utdanningsvalg. Rådgiverne får et årlig kurs som oppdaterer dem på forskjellig bransjekunnskap. I tillegg deltar de på møte mellom utdanning og arbeidsliv på Stiklestadkonferansen hver vår. 4.2 Skole/heim-samarbeid Det er ikke gjennomført foreldreundersøkelser for skolene i Levanger kommune siden Grunnen er at deltakelsen har vært så lav at det ikke har vært mulig å tolke resultatene. Levanger kommune har ikke kommet over gode alternative metoder for å fange opp foreldrenes syn på skolen. Foreldreutvalget for grunnskolene i Levanger (FGIL) ble utfordret til å komme med innspill på gode måter å gjennomføre slike undersøkelser på uten at vi har funnet løsning på saken. I forbindelse med kommunedelplan oppvekst vurderes det at FAUene hvert år foretar en kvalitativ vurdering av heim-skolesamarbeidet, en vurdering som sendes som en rapport til rektor og kommunalsjef oppvekst. Alle skolene har en plan for skole/heim-samarbeidet. Planen skisserer tiltak på individnivå, klassenivå og skolenivå. Planen rullers årlig i samarbeid med FAU. Noen få skoler tar større gjennomganger hvert andre år men med en diskusjon om innholdet i mellomårene. Det vil i arbeidet med Kvalitetslosen bli laget en felles mal for plan for skole/heimsamarbeid. De fleste skolene har tilbud om skolering av foreldrekontaktene som et tillegg til den kommunale skoleringen av FAU - representantene. Det organiseres samarbeidsutvalgsmøter (SU) ved skolene, men ikke mer enn en til to ganger i året. Skolene har et forbedringspotensial i forhold til skolemiljøutvalg, da halvparten av skolene rapporterer at de ikke har hatt møter i skolemiljøutvalget så langt dette skoleåret. Etter vedtak i driftskomiteen skal alle skolene nå ha minst tre SU-møter pr år og ett skolemiljøutvalgsmøte. Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger (FGIL) har fungert svært dårlig de siste årene. Høsten 2008 ble det gitt opplæringstilbud til alle nye FAU-representanter. Kommunalsjef oppvekst tok sammen med leder for FGIL opp spørsmålet om reorganisering av FGIL. Dette arbeidet har foreldrene i Levanger tatt tak i og Kommunalt foreldreutvalg i Levanger ble etablert 10. desember Referat fra arbeidet ligger ute på kommunens hjemmeside. Det 17 av 28

18 ble vedtatt før jul 2009 at man våren 2010 skal planlegge opplæring av nye FAUrepresentanter høsten Det ble i 2009 gjennomført to møter mellom representanter for administrasjonen, FAU/FGIL og politikerne. Møtet i juni hadde form som cafédialog. Følgende kom fram under dialogen: Tema 1 Samarbeid heim skole: Generelt: Avklare forventer mellom alle parter, som for eksempel Frol Plan for samarbeid heim-skole/årshjul Dugnader, turer, arrangement, temakvelder Familiegrupper (som for eksempel Nesheim), høst-/vårgrupper (som for eksempel Mule) Elevnivå: Foreldresamtaler 2 g pr år + ved behov o Tidlig i hvert halvår o Deler av tida uten eleven til stede? o Oppstartsamtale 1., 5. og 8.trinn hvor foreldrene får informere om eleven Arbeidsplaner med målformuleringer/målskjema o Logg Klassenivå: Møte med foreldrene på innskolingsdagene Min 2 klasseforeldremøter pr. år m tema (feks musikk, data, leggetid, overnattinger), klassekontakt og kontaktlærer setter opp sakliste sammen Aktivitetsplan for klassen Info til heimen om når kontaktlærer kan kontaktes o Heim og skole utveksler mail-adresser Skolenivå: Storforeldremøte 2 g pr. år m tema Foreldrekurs i f.eks It`s learning, matematikk, foreldrerollen/foreldreskole Økt fokus på SU Info ut til foreldrene, jfr Nessetnytt og Mulenytt Lav terskel for å ta kontakt med skolen Tema 2 kommunedelplan oppvekst: Hvordan kan oppvekstområdet bidra til å realisere visjonene LIVSKVALITET OG VEKST: Dette er hovedoppgaven i skolen og gjøres hver dag o Den generelle delen av læreplanen o Vektlegge sosialt fellesskap, jfr Koffer itj ved Norske Skog, lavterskelaktiviteter Mer fysisk aktivitet (gå/sykle til skolen) Aktiviteter på/ved skolene etter skoletid God undervisning/godt læringsmiljø Bruke lokalmiljøet (hele kommunen) som læringsarena Kommunestyret må prioritere barnehage og skole for å sikre kvalitet o Forutsigbarhet til skolestruktur og innhold i skolen o Viktig med nærhet og tilhørighet til egen skole Ungene må oppleve mestring og utvikle godt selvbilde Foreldre-/besteforeldredager ved skolen Trygt og forutsigbart læringsmiljø Fortsatt et bredt pedagogisk tilbud til den enkelte elev o Alternativt skoleløp på ungdomstrinnet 18 av 28

19 o Gården som ressurs o rulla (Skogn og Nesheim) Alle aktørene i et oppvekstområde må dra i lag Mangfold, skolene kan bli flinkere til å framheve det de holder på med o Skryte av seg selv Uteområdene er viktig Møtet i november hadde det forestående budsjettet som tema og representanter for FAU/FGIL kunne komme med innspill til politikerne om økonomispørsmål. Tema som kom fram i møtet: Ressursfordelingsmodellen, ivaretar den mangfoldet i skolene i kommunen? Økt andel spesialundervisning går på bekostning av tilpasset opplæring for alle. Behov for økte ressurser til skole det går sånn akkurat rundt. Burde gått sammen om å gi klar melding til regjeringen om at rammene er for små. Behov for renovering og utbygging av en del skoler, jfr. skolebruksplanen Ønsker å ha fokus på innhold i skolen og ikke økonomi i dialogmøtene både vår og høst. 4.3 Pedagogisk utviklingsarbeid I Kvalitetsplan for skolene i Levanger ble det vedtatt å innføre læringsstrategier som felles satsingsområde for skolene i kommunen. Arbeidet baserte seg på Carol Santa s læringsstrategier, men også å sette tydelige avklarte mål for læringsarbeidet. Det ble tilsatt prosjektleder i 70 % stilling til å veilede skolene i dette arbeidet. Satsingen startet med felles kursdag for alle lærerne i kommunen og påfølgende periode med utprøving ute i skolene og erfaringsdeling. Ny kursdag fulgte med påfølgende utprøving og erfaringsdeling. Det er gode tilbakemeldinger på denne måten å jobbe med pedagogisk utviklingsarbeid. Alle skolene har nå gode progresjonsplaner for å innføre læringsstrategier i skolen. De har også gode rutiner for å vedlikeholde kunnskapen. Det er ønske om et oppfriskingskurs for ansatte hver høst. Høsten 2009 ble satsingsområdet faset over i ordinær drift ute på skolene og prosjektet Mål, kjennetegn på måloppnåelse og bedre vurderingspraksis tok over som felles satsing for skolene i kommunen. Våren 2009 var det en overlapping mellom disse to satsingene. Skolene har i to år arbeidet med innføring av læringsplattformen It s learning. I første fase var det 5 superbrukere som støttet skolene i opplæringen av ansatte. Det er nå utdannet superbrukere ved hver skole og alle skolene har fulgt et opplæringsprogram i 2009/10. Satsingen går over i driftsfase i 2010/11. Det er gjort et omfattende arbeid med å lage felles prosedyrer og handlingsplaner for skolene som er lagt inn i dokumentmodulen i Kvalitetslosen. Opplæring i bruk av dokumentmodulen og avviksmodulen er nå i gang. Det er fortsatt behov for å lage flere felles prosedyrer. Dette arbeidet vil fortsette høsten Skolebesøk/Dialogmøter Kommunalsjef oppvekst gjennomførte sammen med fagstaben høsten 2009 en runde med skolebesøk hvor det ble satt fokus på en rekke områder av skoledriften. Skolebesøkene har form av å være dialogmøter hvor skolen forbereder seg på en del tema kommunalsjef ønsker å gå nærmere inn og vurdere. Videre er det rom for skolen til selv å legge fram saker i møtet. Enhetsleder/rektor, avdelingsledere/inspektører samt tillitsvalgte deltar i disse møtene. Det skrives referat. Skolebesøkene er en del av kommunens virksomhetsbaserte vurdering. 19 av 28

20 Runden i 2009 var andre forsøk med dialogmøter. Temaet for møtene var arbeidet med læringsstrategier og 9A-3 Psykososialt læringsmiljø. Tidligere er det gjennomført skolebesøk med en annen form for innhold og besøkene har ikke vært satt i et system for virksomhetsbasert vurdering. Skolebesøkene er godt mottatt av de ansatte i skolen. Neste runde med skolebesøk/dialogmøter vil blant annet ha en gjennomgang av et vedtak om spesialundervisning med tilhørende dokumenter og rutiner. I tillegg vil det velges ut ytterligere ett tema. Tema for skolebesøkene/dialogmøtene høsten 2009: 1. Læringsstrategier, inkl mål, kjennetegn på måloppnåelse og vurderingsarbeid. 2. Aksjonslæring som metode i en lærende organisasjon. 3. Opplæringsloven 9A-3 Psykososialt læringsmiljø. Det kan gis følgende oppsummering av skolebesøksrunden: 1. Læringsstrategier, inkl mål, kjennetegn på måloppnåelse og vurderingsarbeid. Alle skolene har laget progresjonsplan for innføring av læringsstrategier og for repetisjon blant de ansatte. Alle skolene har satt periodemål på periodeplanene og disse blir gjennomgått med elevene i starten av læringsøkta. Alle har systemer for å gjennomgå måloppnåelse i slutten av læringsøkta. Det er ønskelig med tilbud om et oppfriskingskurs i læringsstrategier hver høst. 2. Aksjonslæring som metode i en lærende organisasjon. Alle skolene er tilfreds med måten ny kunnskap er tilført skolene på ved at det er tilsatt prosjektleder som formidler nytt stoff gjennom moduler både i form av fellesøkter for alle pedagoger i kommunen og i form av fellesøkter ved den enkelte skole. Det har vært en forutsetning at skolene skulle prøve ut ny kunnskap i undervisningen og reflektere over resultatet i plenum mellom øktene hvor prosjektleder har vært ute. Dette har fungert ved noen skoler mens andre skoler har vært avhengig av at prosjektleder har ledet refleksjonsrundene. Det er et mål at alle skolene skal settes i stand til å kjøre slike refleksjonsrunder uten prosjektleder. 3. Opplæringsloven 9A-3 Psykososialt læringsmiljø. Alle skolene har handlingsplaner for å forebygge mobbing og skape trivsel. De har også planer for håndtering av mistanke om mobbing og tiltak dersom mobbing avdekkes. Et fellestrekk for de fleste skolene var at det manglet mal for enkeltvedtak etter 9A-3. Det skal lages felles mal for håndtering av mistanke om mobbing og avdekking av mobbing samt felles mal for enkeltvedtak som skal legges inn i Kvalitetslosen. Under dette skolebesøket hadde skoleeier møter med representanter for elevrådene. Dette var en flott opplevelse som ga ny innsikt og læring. Det synes å være god dialog mellom elevrådet og skolens ledelse. Elevene hadde klare tanker om hva som fremmet godt læringsmiljø ved skolene og hva de ønsket av forbedringer. De tok også tydelig ansvar for selv å utvikle miljøet ved skolen. 20 av 28