Levanger kommune Rådmannens stab. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2008

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannens stab Kvalitetsmelding Grunnskolen i Levanger 2008 Levanger kommune, mars 2009

2 Forord Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2008 Levanger kommune gir opplæring ved 6 barneskoler, 1 ungdomsskole og 4 kombinerte skoler, samt sykehusskolen. Frol oppvekstsenter har mottaksklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever og en avdeling for elever med særskilte behov for tilpasset opplæring og daglig pleie, TOA. Alle skolene med barnetrinn har skolefritidsordning bortsett fra Ytterøy. Status for skolefritidsordningen tas ikke med i denne meldingen da det er gitt en egen statusrapport om den til driftskomiteen. Levanger kommune har også en musikk- og kulturskole, men den omtales ikke her da den er underlagt Kulturenheten. Videre har kommunen en grunnskole for innvandrere over 16 år ved Sjefsgården voksenopplæring som er en del av Innvandrertjenesten. Disse skolene blir omtalt i egen rapport. Skolene er i stadig utvikling og kommunen har siden 2005 arbeidet med felles utviklingstiltak gjennom Kvalitetsplan for skolene i Levanger. Det brukes store ressurser på etter- og videreutdanning i en målrettet satsing ut fra egen plan utviklet sammen med Verdal kommune. Denne kvalitetsmeldingen gir en oppsummering av tilstanden ved den offentlige grunnskolen i Levanger kommune. Sentralt i meldingen er data fra GSI, Kostra samt resultater fra de ulike nasjonale undersøkelsene som skolene deltar i. Videre er det gitt en oppsummering av skolebesøkene gjennomført høsten Etter opplæringslovens 13-1 har Levanger kommune plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er bosatt i kommunen. Ansvarsomfanget defineres i opplæringslovens Denne meldingen skal gi skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Sammen med blant annet økonomiplan og budsjett legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Føringene blir tatt med ved rullering av planverket for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune arbeider sammen med Verdal kommune med å innføre et felles, helhetlig kvalitetsvurderingssystem for hele kommunal sektor (Kvalitetslosen). Kvalitetssikringen av arbeidet i skolene i Levanger vil øke ved å ta i bruk dette systemet da retningslinjer, prosedyrer og maler som i dag er forskjellige ved hver enkelt skole vil bli gjort felles for kommunene. Dette er et stort arbeid som vil ta hele 2009 å få gjennomført. Et system for virksomhetsbasert vurdering vil også bli innført i skolene i 2009 og denne kvalitetsmeldingen til politisk ledelse vil for framtida inneholde en samlet framstilling av dette vurderingsarbeidet. Meldingen gir et generelt bilde av tilstanden i levangerskolen som informasjon til elever, foresatte og ansatte. Mars 2009 Trude Nøst Kommunalsjef oppvekst Levanger kommune 2 av 27

3 Innholdsfortegnelse Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2008 Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Innledning System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Definisjon av kvalitet Strukturkvalitet Nøkkeltall fra GSI Utvikling i en del kvalitetsdata for grunnskolen, Kostra Skolebygg og uteområder Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Spesialundervisning Minoritetsspråklige elever Kompetanseheving for pedagogisk personale Ressursfordelingsmodellen Prosesskvalitet Elevundersøkelsen Trivsel Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing i skolen Motivasjon Faglig veiledning Medbestemmelse Karriereveiledning Skole/heim-samarbeid Pedagogisk utviklingsarbeid Skolebesøk/Dialogmøter Resultatkvalitet Nasjonale prøver Lesing Lesing i engelsk Regning Eksamenskarakter Standpunktkarakter Oppsummering Henvisninger av 27

4 Innledning Visjonen for Levanger kommune er Livskvalitet og vekst. Skolene i Levanger kommune har en stor og viktig oppgave i å gi den enkelte elev rom og rammevilkår for livskvalitet og vekst. Elever skal stimuleres til lærelyst og gi faglige utfordringer tilpasset den enkeltes forutsetninger og muligheter. Kvalitetsplan for skolene i Levanger har følgende formål: Sammen skal vi gjøre skolen i Levanger bedre. Ønsket med planen er at man skal lykkes gjennom felles løft. Dette har preget skolene i Levanger de senere årene. Etter at man i flere år hadde overlatt ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet til den enkelte skole har man nå jobbet aktivt for å få til et felles målrettet pedagogisk utviklingsarbeid. Vi har tro på at et kollektivt løft, det vil si læring i fellesskapet vil gi den enkelte lærer økt faglig kompetanse og en tydeligere retning på det pedagogiske arbeidet og den enkelte elev økt læringsutbytte. Om Kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i data fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem), Kostra i SSB, samt ulike nasjonale undersøkelser som skolene i kommunen har deltatt i. Meldingen tar også utgangspunkt i de prioriterte fokusområdene i Kvalitetsplan for skolene i Levanger og oppsummerer tilstanden i den offentlige grunnskolen i Levanger kommune i Resultatet av meldingen skal gi føringer for prioriteringer i økonomiplan, styringskort, budsjett og for strategiske planer som Kommunedelplan for oppvekst. Det brukes felles nasjonale standarder for vurderingsarbeidet. Sammenstilling og sammenligning gjøres mot et nasjonalt snitt og i mot snittet for fylket der disse tallene er tilgjengelige. Videre gis det en oppsummering av den første runden med skolebesøk som kommunalsjef og pedagogisk fagstab gjennomførte høsten Skolebesøkene og Kvalitetsmeldingen er en del av et system for virksomhetsbasert vurdering som alle skoleeiere skal ha i henhold til Denne meldingen gir et bredt grunnlag for politisk diskusjon om utfordringer for skolen. Den er organisert etter de tre kvalitetsbegrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet som også gjenfinnes i Kvalitetsplan for skolene i Levanger og som er nasjonale definisjoner som benyttes for å vurdere skole. 4 av 27

5 1. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det ble foretatt en utredning av et kvalitetsvurderingssystem for skolene i Levanger kommune våren Systemet gir en skisse over hvordan virksomhetsbasert vurdering kan gjennomføres i Levanger kommune og en sjekkliste basert på anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet og KS som sammen skal sikrer at kommunen har et system i henhold til opplæringslovens Figuren nedenfor skisserer innholdet i det virksomhetsbaserte vurderingssystemet slik det ble presentert i utredningen. Utredningen var på høring men ble ikke realitetsbehandlet politisk da det på samme tidspunkt ble vedtatt at kommunen skulle ta i bruk Kvalitetslosen som kvalitetsvurderingssystem for hele kommuneorganisasjonen både i Verdal og i Levanger kommune. Kommunalsjef oppvekst ville sikre at systemet for skole fikk en helhetlig form og et tydelig innhold før det ble fremmet for politisk behandling. Arbeidet med å innføre Kvalitetslosen har startet opp og erfaringene så langt viser at en full innføring av Kvalitetslosen som system kommer til å ta tid. Systemet vil sikre at man har felles prosedyrer og retningslinjer samt maler for arbeidet ute i skolene. I 2008/09 prøves deler av systemet ut og man høster erfaring med det. Det er allerede klart at systemet vil få en annen utforming enn det som er skissert i figuren nedenfor. Elementer av det systemet som ble utredet i 2008 vil bli brukt. Det vil fremmes egen politisk sak som skisserer det varige systemet i løpet av Figur som viser hvordan virksomhetsbasert vurdering kan gjennomføres i Levanger kommune: Vurdering av skolen som lærende organisasjon: Områder: 1 Nasjonale føringer 2 Skolens virksomhetsplan 3 Kvalitetsplan for skolene: Tilpasset opplæring (herunder 5) Kompetanseutvikling Brukermedvirkning 4 Skapende læring/ikt Kultursekken Digital kompetanse 5 Elevenes skolemiljø ( 9A) Trinnets årlige vurderingsmøte (Oppsummering/ Skolens årlige egenvurdering Kommunenivå 1. Dialogmøte skole/skoleeier 2. Rapportering/tilbakemelding 3. Kvalitetsmelding, politisk behandling 4. Samarbeid skoleeier/kfu-l 5. Møte DK/skoleledere/KFU-L Vurdering av elevenes læringsutbytte: Områder: 1. Årsplan/ukeplan/arbeidsplan 2. Underveisvurdering 2.1. Brukermedvirkning Elevsamtalen Elevundersøkelsen 2.2. Samarbeid heim/skole Foreldrekonferanse 2.3. Mappevurdering 2.4. Kartleggingsprøver 2.5. Nasjonale prøver/ PISA/PIRLS/TIMMS 3. Sluttvurdering 3.1. Standpunkt 3.2. Eksamen Modellen tar for seg to ting, elevens læringsutbytte (til høyre i figuren) og skolen som lærende organisasjon (til venstre i figuren). Modellen er bygd opp omkring disse to grunnleggende kvalitetene. Hovedkvaliteten som skal måles er elevens læringsutbytte. Skoler som klarer å realisere intensjonen om å være lærende, velfungerende organisasjoner lykkes bedre med å nå målet om å øke elevenes læringsutbytte. Utgangspunktet for modellen er prioriteringer i Kvalitetsplan for skolene i Levanger. Dette er det viktigste styringsdokumentet skoleeier i Levanger har. Målene i Kvalitetsplanen sammen med målene i den nasjonale læreplanen gir klare føringer for hva som skal vurderes ved den enkelte skole. 5 av 27

6 Modellen beskriver at hvert trinn foreslår årlig områder som skal prioriteres. Det bestemmes så tidlig som mulig hvilke tema som velges som fokusområde. Temaene må ta utgangspunkt i skolens egen virksomhetsplan. Det er viktig at foreldrene dras aktivt med i denne prosessen allerede fra starten. Med dette som grunnlag har hvert trinn et årlig vurderingsmøte på vinteren/våren skoleåret der de tema som er valgt blir evaluert. Det er rektor ved den enkelte skole som har ansvar for at dette arbeidet blir gjort. På grunnlag av trinnenes oppsummeringer utarbeider rektor i samarbeid med personalet skolens årlige egenvurdering (årsmelding). Det lages en kommunal mal som alle skolene følger i dette arbeidet. Skolens årlige egenvurdering sendes ved slutten av skoleåret til kommunenivået som gir tilbakemelding til skolene før neste skoleår. De årlige rapportene fra skolene legges fram til politisk behandling i forbindelse med den årlige rullering av kvalitetsplanen/kommunedelplan for oppvekst. Ytterligere detaljering vil skje ved rullering av planen. Kommunalsjef oppvekst har ansvar for at det hvert år arrangeres to møter mellom driftskomiteen, enhetslederne for skole og det kommunale foreldreutvalget der utfordringene for skolene i kommunen er tema. Ett møte holdes før budsjettarbeidet i kommunen starter om høsten og ett holdes på vårparten. Rapporten danner også grunnlag for grundigere dialog mellom skolene og skoleeier. Kommunalsjef oppvekst har ansvar for at det utarbeides en plan for tilsynsdialog (dialogmøter) mellom skolene og skoleeier hvert år. Modellen forutsetter at det settes av øremerkede ressurser sentralt i organisasjonen til å håndtere dette systemet. De kommuner som har lykkes med å få en aktiv kvalitetstenkning i hele sin organisasjon, har alle satset på å tilsette kvalifiserte folk som har som hovedoppgave å sette trykk på dette arbeidsfeltet som etter opplæringsloven er et lovpålagt område. Skoleåret 2008/09 er et prøveår og bare deler av modellen tas i bruk i dette skoleåret. De elementer som i figuren benevnes som Kommunenivå innføres i 2008/09, Skolens årlige egenvurdering gjennomføres i overgangen mellom 2008/09 og 2009/10. Det er usikkert om det som er beskrevet som Trinnets årlige vurderingsmøte vil bli gjennomført slik det er beskrevet tidligere i kapitlet. Erfaringer med utprøvingen vil danne grunnlaget for utforming av en plan/prosedyre for som skal legges inn i Kvalitetslosen. Systemet bør underlegges en årlig evaluering for å sikre at det er aktivt i bruk og aktuelt for organisasjonen. Et kvalitetshjul som også kan utformes som et årshjul for dette arbeidet, kan se slik ut: 6 av 27

7 2. Definisjon av kvalitet Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2008 Når en skal drive kvalitetsutvikling i skolen, er det viktig å ha en noenlunde felles oppfatning av hva en legger i begrepet kvalitet. Dette er en utfordring, ettersom begrepet er relativt og gjerne forstås ut fra subjektive forventninger og behov om hva som er godt eller meningsfylt i ulike sammenhenger. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen er kvalitet beskrevet på følgende måte: Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen, den øvrige delen av opplæringsloven og forskriftene, herunder læreplanene generelle del, prinsippene for opplæringen og læreplanene i fag. Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. Kvalitet i opplæringssammenheng kan knyttes til egenskaper ved virksomhet slik disse er definert i lovverk og planverk. Ut fra dette blir et lærested legalt i den grad det er i samsvar med lov og plan. Skoler er også påvirket av samfunnsoppfatninger og forventninger, og er avhengig av den tilliten og legitimiteten som brukerne tilkjennegir. Fagfolk/profesjoner vil også ha sine oppfatninger av hva som er god kvalitet i skolen. I opplæring for barn og unge kan det identifiseres tre slags kvalitet; struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Egenskapene ved de tre kvalitetsområdene utgjør opplæringsvirksomhetens samlede kvalitet. Elevenes resultater bygger på kvaliteten i prosessene og strukturene. Strukturkvaliteten beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, tilsvarende organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Strukturkvalitet omfatter blant annet de dokumentene som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomhetene som lov, regelverk og planverk ansattes formelle og reelle kompetanse personaltetthet elevgruppenes størrelse og sammensetning fysiske rammer som bygninger, utstyr og lignende andre rammevilkår og økonomi Prosesskvaliteten handler i stor utstrekning om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Det dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser i virksomheten som hvordan personalet forholder seg til sitt arbeid personalets samspill med elever og lærlinger elevenes samspill seg i mellom involvering av foresatte virksomhetens samspill med arbeids- og næringsliv ledelse av det pedagogiske arbeidet Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes og instruktørenes anvendelse av sin egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Ledelse av det pedagogiske arbeidet og forvaltning av økonomiske ressurser er en viktig faktor for å få god kvalitet. Resultatkvaliteten er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd, i løpet av opplæringstiden. Resultatkvaliteten er knyttet til de overgripende målene i planverket og målene i de enkelte planene. I henhold til opplæringslov og læreplanverk kan det legges til grunn at resultatkvaliteten omfatter det helhetlige læringsutbyttet. Regjeringen har satt opp følgende mål for grunnopplæringen, jfr. St.meld. nr 31 ( ) 7 av 27

8 Kvalitet i skolen : Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Den indikatoren som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Den indikatoren som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er andelen elever som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. De indikatorene som regjerningen mener skal nyttes på lokalt nivå for å vurdere grad av måloppnåelse og trend er: Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen skal videre utvikle dette systemet. 8 av 27

9 3. Strukturkvalitet Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2008 Strukturkvalitet beskriver virksomhetens ytre forutsetninger, som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Strukturkvalitet vurderes ved hjelp av styringsdata fra blant annet GSI og Kostra. 3.1 Nøkkeltall fra GSI 2005/ / / /09 Antall elever Antall skoler Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Årsverk, ledelse 18,03 18,36 18,88 19,73 Årsverk undervisningspersonale 189,4 197,6 195,6 202,7 Årsverk undervisningspersonale til annet enn 1,4 1,4 11,2 13,2 undervisning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem, GSI Elevtallet i levangerskolen går ned og antallet lærere er også redusert etter skoleåret 2006/07, mens årsverk til undervisning har økt. Antall årsverk som nyttes til annet enn undervisning har økt markant etter 2006/07. Dette kommer som en følge av at man de to siste årene har fått en registrering i GSI av tid til mange funksjoner som dekkes av lærerne ut over undervisningen, som for eksempel IKT-kontakt, kontakt for Kultursekken, teamlederrolle, rådgiver, skolebibliotekansvarlig og andre funksjoner. Ledelsesressursen har økt noe. Pedagogisk ledelse har økt fokus i St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen. Tonivåmodellen i Levanger kommune har påført tidligere rektorer, nå resultatenhetsledere økt ansvar for den totale virksomheten. Oppgaver som tidligere ble løst ved skolekontoret, i personal- og økonomiavdeling løses nå ute på enhetene. Dette presser tida som ønskes brukt til pedagogisk utviklingsarbeid. 3.2 Utvikling i en del kvalitetsdata for grunnskolen, Kostra. 9 av 27 Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Overgang til videregående skole 97,81 98, ,16 97, ,25 97,63.. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 12,5 13,3 13,7 13,2 13,4 13,4 13,1 13,4 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 16,6 16,3 15,9 14, , ,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 6 5,1 4,7 6,3 5,9 5,7 7 6,5 6,5 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Kilde: Kostra. SSB. I Levanger velger en større andel å starte i videregående skole enn landsgjennomsnittet. Levanger har lavere gruppestørrelse i barneskolen enn landsgjennomsnittet, men høyere gruppestørrelse i ungdomsskolen. Levanger har lavere andel elever som får spesialundervisning, men andelen øker, slik den også gjør i resten av landet. Det meldes om ytterligere økning i inneværende skoleår. I Levanger har vi lavere netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev ligger vi omtrent likt med landsgjennomsnittet.

10 Prioritering av grunnskoleopplæring Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg 34,3 35,8 31,2 31,2 32,8 33,2 Kilde: Kostra, SSB Levanger kommune bruker en større andel av samlede netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Produktivitet/enhetskostnader Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Leie av lokaler og grunn, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Elever per årsverk 10,5 10,9 10,6 10,7 10,5 10,7 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 12,3 12,6 12, ,1 Kilde: Kostra, SSB Levanger kommune har høyere lønnsutgifter pr elev enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Dette kan komme av at lærere i Levanger har høy gjennomsnittsalder. Vi ligger høyere i drifteutgifter pr elev i grunnskolen enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Driftsutgifter til skoleskyss pr elev som får skoleskyss, er lavere enn de vi kan sammenligne oss med. Vi har like mange elever pr årsverk som sammenlignbare kommuner. 3.3 Skolebygg og uteområder Det ble vedtatt en skolebruksplan for Levanger kommune i Den kartla status for skolebygg og uteområder ved skolene i Levanger. Ved behandling av denne plana ble det vedtatt en renovering av skolene i prioritert rekkefølge. Videre ble det avsatt midler til opprusting av uteområdene. Etter dette er skolebyggene ved Åsen oppvekstsenter og Frol oppvekstsenter renovert. Skogn barne- og ungdomsskole skal renoveres i I kommende økonomiplanperiode står skolene Mule, Nesset og Ytterøy for tur. Nesheim må også vurderes da elevtallet for denne skolen øker hvert år og de nå begynner å bli svært trangbodd. Alle skolene, bortsett fra Ytterøy, har laget plan for uteområdet sitt og fått bevilget midler til første delprosjekt ved skolen. Ytterøy skole har begynt planarbeidet men avventer avklaring av omfang på renoveringsarbeidet på bygningsmassen gjennom rullering av skolebruksplana våren 2009, før endelig plan utformes. 10 av 27

11 3.4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) I 2006 ble Prosjektrapporten Digitalt utstyr og kompetanseutvikling linjer frem mot 2008 utarbeidet. Den analyserte ansattes kompetanse innen IKT samt behov for kompetanseheving. Videre ble PC-kapasiteten kartlagt og det ble foreslått en progresjonsplan for kompetanseutvikling og investeringer i IKT i skolen. Rapporten ble tatt til orientering i driftskomiteen. Den teknologiske utviklingen på IKT-området går raskt. PC-er og annet IT-utstyr har blitt mer avansert og anskaffelsesprisen blir lavere. Driftskostnader er derfor en større utfordring enn investeringskostnader. Disse kostnadene belastes i dag IKT-enheten i ISK. Skolene har bidratt med tidsressurs til IKT-kontakter ved skolene som har ansvar for å holde utstyr og programvare ved like i samarbeid med IKT-enheten. Videre har IKT-kontaktene ansvar for å koordinere opplæringen av personalet ved skolene. Noen skoler har benyttet regnskapsmessig overskudd til å investere i PC-er og utstyr. Det er derfor forskjell på skolene når det gjelder utstyrssituasjonen, lærernes kompetanse og bruk av IKT i undervisninga. Skolene i Levanger kommune har høsten 2008 tatt i bruk læringsplattformen It s learning i undervisningen og til kommunikasjon mellom lærer, elev og foreldre. Det antas at opplæring av lærere, elever og foreldre vil ha en innføringsfase på ca. 2 år. Deretter kommer en ordinær driftsfase. Det har vært en omfattende runde med kabling for tele/data og strøm ved skolene. Alle skolene er nå oppkoblet med trådløs internettilgang om enn ikke med dekning for hele skolens område. Kapasiteten på nettet er en begrensning for bruk nå. Økt antall bærbare PC-er krever økt kapasitet på nettet. Det arbeides nå med å øke denne kapasiteten. Det er en formidabel og kostbar jobb. Utvikling i antall elever pr PC Levanger Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt kommunegruppe Antall elever per datamaskin 6,2 5,7 5,6 4 4,8 5,5 4,5 4,8 5,3 Kilde: Kostra, SSB. PC-tettheten er lavere i Levanger enn i landsgjennomsnittet. Den er størst på ungdomstrinnet. Levanger har hatt en målrettet satsing ved at kommunestyret har avsatt midler i økonomiplanen til investering i PC-er i skolen. Til tross for dette ligger vi fortsatt etter landsgjennomsnittet. Det er forventet at dette endrer seg framover. Fram til 2007 ble investeringer i lærer-pc-er prioritert. Etter 2007 har økt antall elev-pc-er hatt prioritet. Utvikling i antall PC-er Elev-PC-er Ansatte-PC-er Sum PC-er Kilde: GSI 11 av 27

12 De siste årene har det blitt mer vanlig å bruke bærbare PC-er framfor stasjonære PC-er. PCene er utsatt for hard slitasje og utdatering pga teknologisk utvikling og skiftes normalt etter 4-5 år. En del skoler tatt i bruk elektroniske tavler, noe som på enkelt vis bidrar til å integrere IKT i den daglige opplæringen. 3.5 Spesialundervisning 2006/ / /09 Antall elever med vedtak om spesialundervisning Herav jenter Herav gutter Antall som har spes.undervisning alene med lærer Antall som har spes.undervisning i grupper med mindre enn 5 elever Kilde: GSI Antall elever som har vedtak om spesialundervisning har økt merkbart de siste årene. Det er flest gutter som har spesialundervisning, noe som er en historisk trend. Organiseringen har dreid fra enetimer med lærer til gruppebasert opplæring. En av årsakene til dette er at grupper gir økt trivsel, men også at dette er mer kostnadseffektivt. I følge Vygotsky lærer barn bedre i fellesskap med andre barn enn alene. Det er videre en fordel at også andre elever i noen grad kan delta i gruppene. Nye henvisninger til PPT fortsetter å øke. Sammenlignet med 2006 er antall nye henvisninger økt med 60 % uten at antall stillinger i PPT har økt. Ut fra henvisningene til PPT er spesifikke lese- og skrivevansker og atferdsproblematikk det som skolene sliter mest med å håndtere. Dette bør møtes med tidlig innsats gjennom både individ- og systemrettet arbeid i samarbeid med Barne- og familietjenesten (PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet). Etter avvik ved statlig tilsyn i 2007 har Levanger kommune nå etablert en ny prosedyre for det spesialpedagogiske arbeidet. Den skal legges inn i kommunens nye kvalitetssystem Kvalitetslosen. Arbeidet med den nye prosedyren har tatt mye tid for både PPT, stab og skolene. 3.6 Minoritetsspråklige elever I Levanger kommune er det etablert en mottaksklasse for minoritetsspråklige elever ved Frol oppvekstsenter. Disse elevene får intensiv språkopplæring som setter dem i stand til å fungere i sin nærskole etter 1 1,5 år. Erfaringen er at mange av disse elevene trenger ekstra støtte også etter at de er tilbake i nærskolen sin. Det er 76 minoritetsspråklige elever i levangerskolene i Det tilbys støtte i form av morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring i 18 ulike språk. I 2006/07 var det registrert 55 minoritetsspråklige elever. (Kilde GSI) 3.7 Kompetanseheving for pedagogisk personale Alle ansatte i skolen og PPT deltar i kompetanseutvikling jfr. Plan for kompetanseutvikling av personalet i skolene i Levanger og Verdal. Alle ansatte har fått opplæring i Carol Santas læringsstrategier. Det ble i 2007/08 gjennomført kurs for pedagogisk personale i følgende fagområder: Engelsk, spansk, norsk for minoritetsspråklige, norsk begynneropplæring, matematikk, daglig fysisk aktivitet, kunstfag, karriereveiledning, naturfag. Skolene fikk ressurser til internopplæring i Office-pakken for bruk av PC. Fire ledere tok skolelederutdanning. 12 av 27

13 I 2008/09 er tilbudet noe endret etter ønske fra skolene. Det tilbys kurs i norsk, matematikk, engelsk, spansk og læringsmiljø. It s learning som er valgt som læringsplattform. Det tilbys oppfølging ute på skolene ved hjelp av superbrukere. Læringsstrategiarbeidet pågår for fullt ute på skolene med oppfølging fra rådgiver i staben. Alle lederne deltar i den kommunale lederskolen for Levanger og Verdal kommuner etablert som et samarbeid med HiNT. Det er nettverksarbeid mellom skolene i matematikk og engelsk. Det forsøkes etablert et nettverk i norsk. Våren 2009 iverksettes det en kompetansekartlegging av alle ansatte i Levanger kommune. Dette er en oppfølging av Hovedtariffavtalen i 2008 og i tråd med bestillingen i Kvalitetsplana om å lage et rekrutteringsprogram for kommunen. Rekrutteringsprogrammet vil bli innarbeidet i rulleringen av Personalpolitisk handlingsplan, et arbeid som starter i Kartleggingen benyttes også ved rullering av Plan for kompetanseutvikling av personalet i grunnskolen i Levanger og Verdal kommune. 3.8 Ressursfordelingsmodellen Modellen for ressursfordeling mellom skolene ble revidert i Den førte til en omfordeling mellom skoler som skulle iverksettes gradvis over 3 år. Fullt utslag av modellen får vi i inneværende skoleår ( ). Modellen har følgende elementer: o 2,0 % av totalbudsjettet for skolene fordeles ikke på virksomhetsområdene, men avsettes som en reservepott. Potten fordeles av Rådmannen i samråd med Barne- og familietjenesten og skolelederne. Det skal ikke søkes om midler fra denne potten. Midlene skal tildeles opplæring av elever med særdeles store ressursbehov. o o o o o o o o o o Fastledd (kr ,-) skal dekke grunnutgifter alle skoler har uavhengig av størrelse Grunntimetall fordeles etter gammel beregningsmodell (de tidligere reglene i Opplæringslovens 8-3 Klassedelingstall), beløp beregnes etter reelt lønnsnivå (reell timekostnad) på den enkelte skole. I tillegg legges det inn 30 % påslag på denne summen som skal dekke nødvendig deling og vikarutgifter. Dette anses spesielt viktig for skoler med få elever, men relativt mange klasser (eks. 5-delte skoler med like mange elever som 4-delte) Svømmekjøring (fordeles etter reelle kostnader ut fra antall elever og avstand til svømmehall) Skoleskyss (fordeles etter antall elever med skoleskyss, jfr. GSI) Husleie (fordeles etter reelt beløp jfr. leiekontrakter) Skolefritidsordning for elever på ungdomstrinnet (ut fra reelle kostnader) Morsmålsundervisning (med utgangspunkt i innrapporterte antall timer jfr. GSI) Norsk II (med utgangspunkt i innrapporterte antall timer jfr. GSI) Lønn MOT-ambassadører (fordeles på de skoler som har MOT-ambassadører med frikjøp, disse ambassadørene benyttes av flere skoler) Lærere over 55/60 år inkl. ekstra ferieuke (jfr. regler i lover og tariffavtaler) Det resterende beløpet som ikke er fordelt etter de ovenstående kriteriene fordeles etter skolenes elevtall (vektes med 70% på den enkelte skoles lønnsnivå og elevtall og 30% etter rent elevtall). Elevtallet er justert på den enkelte skole slik at elever i klasse har en verdi på 1,0, elever i klasser har en verdi på 1,17 og elever i klasse vektes til 1,3. Vektingen er foretatt ut fra forskjeller i grunntimetall på de ulike trinnene (flere timer = økte kostnader). Modellen skal gjennomgås årlig av en administrativt oppnevnt gruppe for å vurdere om det er behov for nye tilpasninger. 13 av 27

14 I perioden etter siste revisjon er det satt inn et grunnbeløp på kr pr elev for å sikre et minimumsnivå på tilbudet ved skolene våre. Videre er det prøvd ut to varianter av fordeling av reserve til skoler med elever med særdeles store ressursbehov. En modell en forholdsvis stor reservepott til fordeling pr elev med særskilte behov og en modell med fordeling av en mindre reservepott til skoler som har mer enn forventet antall elever med særskilte behov. Det vil nå bli iverksatt en evaluering av ressursfordelingsmodellen etter at skolene har erfart konsekvensene av fullt utslag av endringene vedtatt i av 27

15 4. Prosesskvalitet Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2008 Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljø. Ledelse er en viktig faktor for god prosesskvalitet. Prosesskvalitet vurderes gjennom nasjonale brukerundersøkelser. Mest sentral blant de nasjonale brukerundersøkelsene er Elevundersøkelsen. Sentrale resultater fra Elevundersøkelsen blir presentert i kapittel 4.1. Skole/heim-samarbeidet må fungere godt for at skolen skal ha god kvalitet. Samarbeidet beskrives i kapittel 4.2. Alle elever har rett på opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger jfr. opplæringslovas 1.3. Levanger kommune har valgt å fokusere på opplæring i læringsstrategier for å gi elevene i kommunen bedre tilpasset opplæring. I kapittel 4.3 presenteres denne satsingen i korte trekk. Fjorårets skolebesøk hadde fokus på hvordan skolene arbeider med tilpasset opplæring. I kapittel 4.4 omtales resultatet av skolebesøkene. Skolebesøkene avdekker at skolene nytter varierte virkemidler for å tilpasse opplæringa til den enkelte elev. 4.1 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nasjonal, nettbasert undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og kartlegger ulike sider ved det å være elev. Indeksen har en skalering er fra 1 til 5 hvor 5 er best for alle undersøkelsene bortsett fra mobbing hvor 1 er best. 95 % av elevene på 7. trinn og 86 % av elevene på 10. trinn deltok i undersøkelsen i 2007/ Trivsel Utviklingen i trivsel for 7. og 10. trinn. 7. trinn 10. trinn Norge Nord- Levanger Norge Nord- Levanger 2006/07 4,3 4,2 4,1 4,1 4,2 4,2 2007/08 4,3 4,2 4,3 4,1 4,1 4,3 Kilde: Elevundersøkelsen Indeksen for trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere. Indeksen viser at de fleste elevene trives på skolen. For Levanger viser den en bedring på 7. trinn i forhold til året før og i 2008 likt med landsgjennomsnittet. 10. klassingene trives bedre enn året før og bedre enn landsgjennomsnittet. Dette kan kanskje ha delvis sammenheng med en bedring i læringsmiljøet og utviklingen av elevdemokrati i skolene i Levanger. 15 av 27

16 4.1.2 Elevdemokrati Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Levanger 2008 Utviklingen i elevdemokrati for 7. og 10. trinn. Utdanningsdirektoratets indeks for elevdemokrati viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådets forslag. Indeksen viser at elevene i levangerskolen er over middels fornøyde med elevdemokratiet. Særlig er det forbedring på 7. trinn i forhold til Indeksen er lavere på 10. trinn i 2008, men likevel ligger den over landsgjennomsnittet. I tråd med Kvalitetsplana gjennomføres det årlig kurs for alle elevrådsrepresentanter i skolene i Levanger kommune, så også i Kurset tilbys også til friskolene Fysisk læringsmiljø Utviklingen i fysisk læringsmiljø for 7. og 10. trinn Mobbing i skolen 7. trinn 10. trinn Norge Nord- Levanger Norge Nord- Levanger 2006/07 3,6 3,6 3,3 3,1 3,2 3,4 2007/08 3,6 3,6 3,8 3,1 3,1 3,4 Kilde : Elevundersøkelsen 7. trinn 10. trinn Norge Nord- Levanger Norge Nord- Levanger 2006/07 3,2 3,2 3,2 2,7 2,7 2,5 2007/08 3,1 3,1 3,3 2,6 2,7 2,7 Kilde: Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratets indeks for fysisk læringsmiljø viser elevenes vurdering av ti forhold ved det fysiske læringsmiljøet. Indeksen viser at situasjonen har forbedret seg på både 7. og 10. trinn i levangerskolen fra Dette kan nok ha sammenheng med renovering / tilbygg for skoler som Åsen og Frol. 7. trinn 10. trinn Norge Nord- Levanger Norge Nord- Levanger 2006/07 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 2007/08 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4 1,3 Kilde: Elevundersøkelsen Skolene i Levanger opererer med nulltoleranse for mobbing og har planer for forebyggende aktivitet og tiltaksplaner for reaksjoner dersom mobbing avdekkes. Indikatoren viser at det er få elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Indeks ned mot 1 tyder på lite mobbing i skolen og elevundersøkelsen avdekker at Levanger har liten forekomst av mobbing i skolen. Til tross for dette må det arbeides kontinuerlig mot mobbing så lenge det finnes elever som mobbes og elever som mobber. Hvis vi går bakom tallene for å vurdere hva som er urovekkende finner vi følgende: Det kan se ut som om mobbing tiltar i ungdomsskolen. 16 av 27

17 Elever som sier de blir mobbet i 7. trinn sier de blir mobbet sjeldnere enn en gang i uka, mens en del av elevene på 10. trinn som sier de blir mobbet, angir at de blir mobbet flere ganger i uka. Det er elever på 10. trinn som sier de blir mobbet av lærer. Ingen på 7. trinn oppgir voksenpersoner som mobbere. Det er bekymringsfullt at elever rapporterer om voksne som mobber og det utfordrer arbeidsgiversiden av skolelederrollen spesielt. Levanger kommune prøver ut programmet Webster Stratton for systematisk utvikling av læringsmiljøet på en barneskole og utprøving av to andre modeller for utvikling av læringsmiljøet ved to ungdomsskoler i 2008/09 og 2009/10. Dette utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med PPT og eksterne fagmiljø og tilsvarende utprøving gjennomføres også i Verdal kommune. Utprøvingen skal evalueres og man skal deretter avgjøre på hvilken måte arbeidet med læringsmiljø skal innføres i alle skolene i kommunen Motivasjon Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Indeksen ligger forholdsvis høyt i Levanger og viser en forbedring fra 2006/07 til 2007/08 for 7. trinn. Det er verd å merke seg at motivasjonen for skolearbeid faller fra 7. trinn og til 10. trinn Faglig veiledning 7. trinn 10. trinn Norge Nord- Levanger Norge Nord- Levanger 2006/07 4,2 4,1 4,0 3,7 3,8 3,8 2007/08 4,2 4,1 4,3 3,7 3,7 3,8 Kilde: Elevundersøkelsen 7. trinn 10. trinn Norge Nord- Levanger Norge Nord- Levanger 2006/07 3,5 3,5 3,4 3,2 3,2 3,1 2007/08 3,5 3,6 3,7 3,1 3,2 3,2 Kilde: Elevundersøkelsen Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Forskning viser at underveisvurdering som inneholder veiledning om hvordan man kan forbedre seg gir økt læringsutbytte. Indeksen for Levanger viser Levanger ligger litt over landsgjennomsnittet i 2007/08 men nivået er ikke spesielt høyt og det viser at vi har et forbedringspotensial her. Levanger har derfor startet et målrettet arbeid under tittelen Mål, kjennetegn på måloppnåelse og bedre vurderingspraksis jfr. Kvalitetsplan for skolene i Levanger, , revidert i Medbestemmelse 10. trinn Norge Nord- Levanger 2006/07 2,4 2,4 2,4 2007/08 2,3 2,4 2,6 Kilde: Elevundersøkelsen 17 av 27

18 Levanger ligger omtrent på landsgjennomsnittet i 2006/07. Økningen i 2007/08 gjør at Levanger ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Det er verdt å merke seg at alle målinger viser at man har et forbedringspotensial med hensyn til medbestemmelse. Det er en forskriftsendring ute på høring som tilsier at skolene må sette større fokus på elevsamtalen i underveisvurderingen. Elevsamtalen skal bidra til at elevene får være med å planlegge egen undervisning sammen med læreren. Elevrådsarbeidet har også et spesielt fokus i Kvalitetsplana ved at det arrangeres kurs for elevrådene i kommunen i starten av skoleåret. Eksempel på hvilke saker der elevrådet har medinnflytelse: Innkjøp av elevrelatert utstyr, innspill til planer og budsjett, kantinedrift, trivselstiltak og arrangement samt ekskursjonsplaner Karriereveiledning 10. trinn Norge Nord- Levanger 2006/07 3,6 3,7 3,7 2007/08 3,6 3,6 3,7 Kilde: Elevundersøkelsen Levanger kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet i begge målingene. Dette kan komme av at Levanger har hatt en målrettet satsing på faget Programfag til valg som nå heter Utdanningsvalg. 4.2 Skole/heim-samarbeid Det er ikke gjennomført foreldreundersøkelser for skolene i Levanger kommune siden Grunnen er at deltakelsen har vært så lav at det ikke har vært mulig å tolke resultatene. Levanger kommune har ikke kommet over gode alternative metoder for å fange opp foreldrenes syn på skolen. FGIL ble utfordret til å komme med innspill på gode måter å gjennomføre slike undersøkelser på uten at vi har funnet løsning på saken. Alle skolene har en plan for skole/heim-samarbeidet. Planen skisserer tiltak på individnivå, klassenivå og skolenivå. Planen rullers årlig i samarbeid med FAU. Noen få skoler tar større gjennomganger hvert andre år men med en diskusjon om innholdet i mellomårene. Det vil i arbeidet med Kvalitetslosen bli laget en felles mal for plan for skole/heimsamarbeid. De fleste skolene har tilbud om skolering av foreldrekontaktene som et tillegg til den kommunale skoleringen av FAU - representantene. Det organiseres samarbeidsutvalgsmøter ved skolene, men ikke mer enn en til to ganger i året. Skoene har et forbedringspotensial i forhold til skolemiljøutvalg, da halvparten av skoene rapporterer at de ikke har hatt møter i skolemiljøutvalget det siste året. Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger (FGIL) har fungert svært dårlig de siste to årene. Høsten 2008 ble det gitt opplæringstilbud til alle nye FAU-representanter. Kommunalsjef oppvekst tok sammen med leder for FGIL opp spørsmålet om reorganisering av FGIL. Dette arbeidet har foreldrene i Levanger tatt tak i og Kommunalt foreldreutvalg i Levanger ble etablert 10. desember De hadde sitt første møte 22. januar og planlegger et nytt møte i mai. Referat fra arbeidet ligger ute på kommunens hjemmeside. 18 av 27

19 Det ble i 2008 gjennomført to møter mellom representanter for administrasjonen, FAU/FGIL og politikerne. Møtet i juni hadde form som cafédialog. Følgende kom fram under dialogen: Ønske om: Forutsigbar økonomi Tilstrekkelig antall pedagoger/voksne i skolen Økte ressurser til skolehelsetjenesten Ressursteam på alle skolene Økt fokus på tidlig innsats Bedre overgangsrutiner Behov for leksehjelp Økt fokus på trafikksikkerhetstiltak Kommunal handlingsplan mot mobbing Kurs for FAU hver høst Dialogmøter mellom politikere/fau/fgil og enhetsleder to ganger hvert år. Møtet i november hadde det forestående budsjettet som tema og representanter for FAU/FGIL kunne komme med innspill til politikerne om økonomispørsmål. Tema som kom fram i møtet: Renoveringsbehov ved en del skoler. Behov for økt satsing på uteområdene. Trafikksikkerhetsmessige utfordringer ved en del skoler. En del skoler sliter med å få gode samarbeidsutvalgsmøter. 4.3 Pedagogisk utviklingsarbeid I Kvalitetsplan for skolene i Levanger ble det vedtatt å innføre læringsstrategier som felles satsingsområde for skolene i kommunen. Det ble tilsatt prosjektleder i 70 % stilling til å veilede skolene i dette arbeidet. Satsingen startet med felles kursdag for alle lærerne i kommunen og påfølgende periode med utprøving ute i skolene og erfaringsdeling. Ny kursdag fulgte med påfølgende utprøving og erfaringsdeling. Det er gode tilbakemeldinger på denne måten å jobbe med pedagogisk utviklingsarbeid. Tema som det har vært jobbet med: Metoder for aktivering av elevenes bakgrunnskunnskap, begrepsavklaring, sette opp klare mål for læreprosessen, forståelse av oppbygging av lærebøker, lesing (før- og etterlesingsfase), tekstproduksjon, muntlig framføring, verktøy for reorganisering av kunnskap og metakognisjon. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant lærerne om effekten av arbeidet med læringsstrategier. Svarene peker i retning av at lærerne bruker verktøyene oftere enn tidligere og at de mener bruk av den kunnskap de har fått gjennom satsingen på læringsstrategier har effekt å elevenes tekstproduksjon (mengde og kvalitet), leseferdighetene og elevenes forståelse av lærestoffet. Lærerne mener også at en har oppnådd effekt på trinn ved at elevene er bedre til å arbeide med problemløsning i matematikk. Skolene vil arbeide videre med dette satsingsområdet. En del skoler har laget en progresjonsplan for innføring av læringsstrategier. Det blir vurdert om det skal lages en kommunal progresjonsplan. Etter hvert vil dette satsingsområdet fases over i ordinær drift ute på skolene og prosjektet Mål, kjennetegn på måloppnåelse og bedre vurderingspraksis ta over som felles satsing for skolene i kommunen. Våren 2009 vil det være overlapping mellom disse to satsingene. 19 av 27

20 Det er også gjort en stor jobb med å samordne spesialundervisningen mer med ordinær opplæring jf gjeldende læreplaner. Sakkyndig vurdering, IOP og halvårsevalueringer er fra og med skoleåret utarbeidet etter læringsmålene i læreplanverket, og kan i tillegg ha egne mål for sosial utvikling. I tillegg er ansvarsforholdene og rutinene rundt spesialundervisningen tydeliggjort i en egen plan. Dette arbeidet er en følge av avvik som framkom ved fylkesmannens tilsyn i Skolebesøk/Dialogmøter Kommunalsjef oppvekst gjennomførte sammen med fagstaben høsten 2008 en runde med skolebesøk hvor det ble satt fokus på en rekke områder av skoledriften. Skolebesøkene har form av å være dialogmøter hvor skolen forbereder seg på en del tema kommunalsjef ønsker å gå nærmere inn og vurdere. Videre er det rom for skolen til selv å legge fram saker i møtet. Enhetsleder/rektor, avdelingsledere/inspektører samt tillitsvalgte deltar i disse møtene. Det skrives referat fra møtene. Skolebesøkene er en del av kommunens virksomhetsbaserte vurdering. Runden i 2008 var første forsøk på denne typen dialogmøter. Tidligere er det gjennomført skolebesøk med en annen form for innhold og besøkene har ikke vært satt i et system for virksomhetsbasert vurdering. Skolebesøkene ble godt mottatt av de ansatte i skolen. Neste runde med skolebesøk/dialogmøter vil antakelig har form av dypdykk i ett til to avgrensede tema. Tema for skolebesøkene/dialogmøtene høsten 2008: 1. Skolen som lærende organisasjon: Visjon og verdier, læringsplattform. Virksomhetsplan: Involvering og eierskap. Vurdering av om det er et aktivt dokument. Tilpasset opplæring Vurdering av hvordan skolen jobber med å gi elevene tilpasset opplæring jfr. 1.2 (metoder, verktøy, differensiering mm.) Vurdering av i hvilken grad skolen har en kultur for deling av erfaringer og metoder. 2. Elevvurdering: Vurdering av skolens bruk av kartlegginger, eksamen, standpunktkarakter, nasjonale prøver, elevsamtaler i arbeidet med elevens læring, utvikling av elevgruppen og utvikling av skolen. Undersøke om skolen har et system for å innhente og bruke informasjon fra videregående skole, avgivende skole og fra barnehager for å utvikle egen skole. 3. Oppfølging av avvik i statlig tilsyn: Innhente opplysninger om tidspunkt for vedtak om spesialundervisning og sammenheng mellom sakkyndig vurdering og vedtak. Innhente synspunkter på prosedyren for spesialundervisning slik det nå framstår. Det kan gis følgende oppsummering av skolebesøksrunden: 1. Skolen som lærende organisasjon: Alle skolene har utarbeidet en virksomhetsplan som er et aktivt dokument for skolen. Noen få skoler orienterte om et behov for en total revidering av planen og har lagt et løp for involvering av ansatte, elever og foresatte. Målformuleringene i planen gjenspeiler de kommunale satsingene. Det utvikles egne mål og egen forståelse av de kommunale satsingene hver vår i forbindelse med revidering av lærernes arbeidstidsavtale. Planen gjennomgås hver høst slik at ansatte har et eierforhold til plandokumentet ved skolestart. Det er viktig at alle ansatte i skolene har et eierskap til visjon, verdier og mål for at man skal lykkes i arbeidet med å utvikle skolen som lærende organisasjon og øke elevenes læringsutbytte. 20 av 27

21 Skolene benytter seg av varierte metoder for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. En del skoler har systemer for deling og felles evaluering av undervisningsopplegg. Det synes imidlertid som vi har et forbedringspotensial her. Skolene gir uttrykk for at de setter pris på måten man har jobbet med erfaringsdeling i arbeidet med læringsstrategier i kommunen. Noen få skoler har tatt denne metoden (aksjonslæring) i bruk i eget utviklingsarbeid. 2. Elevvurdering Skolene har gode rutiner for vurdering av elevens læringsutbytte. Systemene er imidlertid sårbare, da underveisvurdering samles i fag- og kontaktlærers egne systemer som kan være papirbaserte eller elektroniske. Elevmappene inneholder det aller nødvendigste. Det er imidlertid ikke standardisert hva skolene skal oppbevare av underveisvurdering. Her må det gjøres et arbeid for å bedre rutinene våre. Systemene for sluttvurdering er mye tydeligere da dette framgår tydelig av lov og forskrift. Skolene har gode rutiner for deling av informasjon om barn med behov for spesialundervisning fra avgiverskole og fra barnehager. Det er svakere systemer for innhenting av informasjon om de andre barna/elevene. Skolene har også svake rutiner for innehenting og bruk av informasjon fra videregående skole. Barneskoler henter i liten grad kunnskap i fra ungdomsskoler for å forbedre sitt arbeid. Skolene har svake systemer for å aggregere informasjon om elever på trinn og for skolen samlet for å kunne nyttegjøre seg det i vurdering og prioritering av skolens satsingsområder for framtida. Kun et fåtall skoler kunne forevise slike systemer. Alle skolene kunne imidlertid vise til at de gjennomfører drøfting og analyse av statistikkgrunnlaget som ligger i resultater for eksamen, standpunkt, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Dette blir tatt i fellesøktene etter hvert som resultatene foreligger. Utfordringen er å etablere gode systemer som viser utvikling over tid for grupper og for skolen som helhet. 3. Spesialundervisning Alle skolene hadde gjort vedtak om spesialundervisning før skolestart og i tråd med sakkyndig vurdering. Ingen skoler hadde mottatt klager på vedtakene. Skolene meldte at det var mye arbeid om å utforme vedtak og individuelle opplæringsplaner (IOP) etter det nye systemet. Alle meldte at det nå kommer tydeligere fram hvilke rettigheter den enkelte elev har. Noen stilte spørsmål med brukervennligheten av de nye IOPene. 21 av 27