Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13"

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret

2 Innhold 1 Innledning Lovhjemmel Overhalla kommunes system Spesielt for skoleåret Gjennomføring Ressursoversikt Indikatorer og nøkkeltall Vurdering Læringsmiljø Resultater og resultatoppfølging Nasjonale prøver 5. trinn Vurdering av resultat på nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Vurdering av nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Vurdering av nasjonale prøver 9. trinn Vurdering av nasjonale prøver, alle trinn Karakterer og grunnskolepoeng Karakterer Vurdering av grunnskolepoeng, standpunktkarakter og eksamenskarakter Gjennomføring Vurdering Foreldreundersøkelsen Informasjon fra skolen Dialog om medvirkning Utviklingssamtale/konferansetime Læringsforholdene på skolen Kommunestyrets mål for skolene Ikke mer enn 5 % av elevene skal prestere på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver Minst 25 % av elevene skal prestere på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver Snittkarakteren på eksamen i norsk, engelsk og matematikk (alle skriftlige) skal ikke være under

3 7.4 Elevundersøkelsen skal vise at elevene opplever ro i undervisningen, og resultatet skal ikke være under 4, Elevundersøkelsen skal vise at elevene ikke blir mobbet, og resultatet skal ikke være over 1, Oppsummering og konklusjon

4 1 Innledning 1.1 Lovhjemmel Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med 3

5 tiltak for de som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. 1.2 Overhalla kommunes system For å bistå kommuneledelsen med utarbeidelsen av tilstandsrapporten har Overhalla kommune etablert et kvalitetsutviklingsutvalg bestående av rådmann, fagsjef oppvekst, leder av KFU og to folkevalgte representanter. For er følgende med i utvalget: Siv Åse Strømhylden, leder Kommunalt foreldreutvalg Elin Mevassvik, politisk valgt representant Lene Lervik Glømmen, kommunestyrerepresentant Trond Stenvik, rådmann Anders Bjøru, fagsjef oppvekst Spesielt for skoleåret Av tidsmessige hensyn har man for skoleåret valgt å gjennomføre en enklere variant av kvalitetsvurderingsutvalget. Årets tilstandsrapport er kun basert på data hentet ut fra Skoleporten. Det er ikke gjennomført besøk på skolene. Utvalget har fokusert på skolens resultater og oppfølging av disse, jamfør krav til innhold i tilstandsrapport for grunnskolen. På skolene gjennomføres det observasjoner av undervisning, og samtale med ledelse, ansatte, elever og foreldre. Informasjon fra dette benyttes i utarbeidelse av tilstandsrapporten. På grunn av en omlegging av rutinene for gjennomføring av elevundersøkelsen hos Utdanningsdirektoratet mangler det fullstendige data fra denne.undersøkelsen tas nå på høsten, mot tidligere vår. Det finnes noen data fra en frivillig gjennomføring våren 2013, men antall respondenter er for lavt til at data kan benyttes Gjennomføring 2013 Kvalitetsutviklingsutvalgets arbeid ble gjennomført slik i 2013: Forberedende møter for utvalget Møte , Møte ,

6 2 Ressursoversikt 2.1 Indikatorer og nøkkeltall Indikatoren antall elever opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall lærere Indikatoren lærerårsverk viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Indikatorer og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 49,4 58,4 50, ,8 Antall elever per årsverk til 11,5 9,2 10,6 10,5 10,5 undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Lærertetthet 1-7. trinn 11,5 9,3 11,0 11,2 10,5 Lærertetthet trinn 14,7 11,5 12,7 12,2 13,8 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,7 13,9 16,6 15,3 15,6 Andel årstimer til undervisning gitt av 99,2 % 98,4 % 98,6 % 92,5 % 91,8 % undervisningspersonale med godkjent utdanning Undervisningstimer totalt per elev Vurdering Prognosene for elevtallsutviklingen viser en svakt fallende kurve, samtidig ser det ut til at økt innflytting vil kompensere for denne utviklingen, slik at elevtallet vil holde seg stabilt eller øke. Lærertettheten ved skolene i Overhalla er på samme nivå som snittet i Nord-Trøndelag. En sammenlikning med Nord-Trøndelag og landet som helhet illustrerer dette: Indikatorer og nøkkeltall Overhalla Nord- Nasjonalt Trøndelag Antall elever per årsverk til undervisning 10, ,3 Lærertetthet 1-7. trinn 10,5 11,7 13,1 Lærertetthet trinn 13,8 13,6 14,6 5

7 Lærertetthet i ordinær undervisning 15,6 15,5 17 Andel årstimer til undervisning gitt av 91,8 % 97,4 % 96,6 % undervisningspersonale med godkjent utdanning Undervisningstimer totalt per elev Det er viktig å understreke at lærertetthet kun er én faktor i det komplekse bildet opplæring. Det er mange andre faktorer som i større grad spiller inn på kvaliteten på opplæringen. En indikator hvor Overhalla kommer dårligere ut enn gjennomsnittet, er når man sammenlikner grad av årstimer til undervisning gitt av personale uten godkjent utdanning. At 8,2 % av timene avholdes av personale uten godkjent utdanning anses som for høyt. Samtidig kan man forklare dette gjennom vansker i rekrutteringsprosesser. De siste årene har vist at det ikke er enkelt å rekruttere. Det er jevnt over færre søkere på stillingene, og en stadig større andel mangler godkjent utdanning. Noe som modifiserer bildet er at noen av de stillingene det her er snakk om, er besatt av vernepleiere som har ansvaret for barn med sammensatte vansker. I de tilfellene det er valgt å benytte vernepleier har dette vært en omforent løsning mellom rektor og kommuneadministrasjon. 6

8 3 Læringsmiljø Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jamfør kapittel 9a i Opplæringsloven. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø. Undersøkelsen er utviklet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med elev- og lærerorganisasjoner, KS, FUG og ulike fagmiljøer. De beregnede indeksene for Læringsmiljø baserer seg på de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen på 7., 10. og 11. trinn. Indeksene vises på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Som tidligere forklart er det ikke nyere data fra elevundersøkelsen i Overhalla. 7

9 4 Resultater og resultatoppfølging Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 4.1 Nasjonale prøver 5. trinn Grafen nedenfor viser utvikling av resulatene i perioden til Grafen nedenfor viser en sammenlikning av årets resultat med Nord-Trøndelag og nasjonalt. 8

10 Nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn ble utsatt for tekniske problemer høsten 2011, og det foreligger derfor ikke noe resultat. Mer at resultatene på nasjonale prøver det enkelte år er relative til landsgjennomsnittet for året. Dette innebærer at en for en kommune ikke nødvendigvis ser faktisk nivåendring fra ett år til et annet Vurdering av resultat på nasjonale prøver 5. trinn Engelsk Resultatene i engelsk har siden vist en fin framgang, slik at man i lå på nasjonalt gjennomsnitt. I falt resultatet igjen, men vi ligger på samme nivå som Nord-Trøndelag. Lesing Gjennomgangen viser at det er store svingninger mellom resultatene de siste fem årene, men at man stort sett ligger litt under nasjonalt gjennomsnitt. For ligger Overhalla en del under både nasjonalt gjennomsnitt og gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Med tanke på kommunens satsing på lesing, er det vanskelig å forklare resultatet. Regning Resultatet innen regning anses som svakt. Ett fall fra på 0,3 er svært mye. 4.2 Nasjonale prøver 8. trinn De to grafene viser henholdsvis resultatutvikling og sammenlikning. 9

11 4.2.1 Vurdering av nasjonale prøver 8. trinn Årets åttende trinn har prestert godt på nasjonale prøver i lesing, hvor resultatene er på nasjonalt gjennomsnitt. De nasjonale prøvene i regning og engelsk går noe tilbake i forhold til (0,5 for begge). Totalt sett kan man ikke se seg fornøyd med dette resultatet. 4.3 Nasjonale prøver 9. trinn Niende trinn gjennomfører kun nasjonale prøver i lesing og regning. Inneværende skoleår er det andre året at niende deltar på nasjonale prøver. De to grafene viser henholdsvis resultatutvikling og sammenlikning. 10

12 4.3.1 Vurdering av nasjonale prøver 9. trinn Resultatet på niende trinn viser at elevene i Overhalla scorer høyere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og nasjonalt. Dette gjenspeiler på mange måter resultatet på åttende trinn høsten Elevene lå også da noe over snittet i Nord-Trøndelag og nasjonalt. 4.4 Vurdering av nasjonale prøver, alle trinn Skolene i Overhalla har over tid prestert noe svakt på nasjonale prøver på femte trinn. På åttende, og særlig niende trinn, presteres det jevnt over godt. Ikke bare har man hevet seg til samme nivå som snittet i Nord-Trøndelag, men elevene presterer jevnt over bedre enn snittet. Det kan dermed se ut som om man kommer noe senere i gang med et tydelig fokus på grunnleggende ferdigheter i Overhalla enn mange andre steder, men at man kompenserer for dette gjennom innsatsen på mellomtrinnet og på ungdomsskolen. 4.5 Karakterer og grunnskolepoeng Karakterer Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt t i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget 11

13 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Grafen nedenfor viser en historisk oversikt over grunnskolepoeng. Tabellen visen en historisk oversikt over standpunktkarakter og eksamenskarakter. Alle resultat er basert på skriftlig standpunkt- og eksamenskarakter. Norsk hovedmål standpunkt Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe 1 Nasjonalt Norsk hovedmål eksamen Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe 1 Nasjonalt Matematikk standpunkt Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe 1 Nasjonalt Matematikk eksamen Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe 1 Nasjonalt Engelsk standpunkt Overhalla Nord-Trøndelag Kommunegruppe ,6 3,8 3,7 3, , ,9 3,2 3,2 3, ,7 3,7 3, ,8 3,7 3, ,1 3, ,0 3, , ,7 3, ,8 3,8 3, ,6 3, ,6 3,3 3,2 3, ,7 3, ,9 3,9 3,8 3, , ,2 3,0 3, ,0 3,8 3, ,9 3,9 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 3, ,3 3, , ,2 3,0 3,0 3,2 3,1 3,1 3, ,0 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 12

14 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,9 3,9 3,9 Engelsk eksamen Overhalla 3,6 Nord-Trøndelag 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 3,8 Kommunegruppe 1 3,7 3,7 3,6 3,8 3,7 3,6 Nasjonalt 3,7 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Grafen viser grad av samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterene i perioden til , ,5 2 1,5 1 0,5 0 Norsk standpunkt Norsk eksamen Matematikk standpunkt Matematikk eksamen Engelsk standpunkt Engelsk eksamen Vurdering av grunnskolepoeng, standpunktkarakter og eksamenskarakter Den grafiske framstillingen av grunnskolepoeng sammenliknet med andre, viser at resultatene i Overhalla varierer mer enn resultatene i Nord-Trøndelag (0,5), Kommunegruppe 1 (0,8) og nasjonalt (0,3) i perioden. For Overhalla sin del er variasjonen mellom beste og dårligste resultat 4,7. Jo mindre utvalget er, jo større er sjansen for store variasjoner. Det sier seg selv at den nasjonale variasjonen vil være mindre enn variasjonen i Overhalla. Samtidig er det viktig å være klar over at hovedtyngden av grunnskolepoeng er standpunktkarakterer satt av den enkelte lærer. Det betyr at et avvik mellom standpunkt og eksamenskarakter får liten innflytelse på grunnskolepoengene, og at resultatet i utgangspunktet er avhengig av skolens vurderingspraksis. Skriftlig eksamen vurderes av to eksterne sensorer, og man kan gjennom å sammenligne eksamenskarakter og standpunktkarakter anta noe om skolens vurderingspraksis. Det bør ikke være store avvik mellom disse to karakterene. En gjennomgang av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i Overhalla viser stor grad av samsvar mellom disse, og man kan anta at Overhalla har en god praksis med henhold til standpunktvurdering. 13

15 5 Gjennomføring De grafiske framstillingene viser en historisk oversikt over andel elever fra Overhalla som starter videregående opplæring etter avsluttet grunnskole, og en sammenligning med Nord- Trøndelag, Kommunegruppe 1 og nasjonalt. Overhalla kommune besitter ikke tall for gjennomføring i videregående skole. 5.1 Vurdering Den prosentvise oversikten tilsier at maksimalt to avgangselever i Overhalla ikke starter på videregående. De tre siste årene har totalt én elev ikke startet videregående umiddelbart etter avsluttet grunnskoleopplæring. En usikkerhet i denne framstillingen, er at man teller elever per 1.10, slik at årsaken til at det ikke står 100 % kan også skyldes at alle elevene har startet, men at en eller to har sluttet videregående opplæring innen Overhalla kommune savner en bedre oversikt over hvordan elevene lykkes i videregående opplæring. 14

16 6 Foreldreundersøkelsen Data fra foreldreundersøkelsen vises for kommunen som helhet og ikke splittet opp på den enkelte skole. Undersøkelsen er omfattende, og det presenteres derfor utdrag som kommunen oppfatter som særlig relevante. Undersøkelsen fra våren 2012 er tatt med for sammenlikningen del. 6.1 Informasjon fra skolen Grafen viser at foreldrene er godt fornøyde med den informasjonen skolene gir. 6.2 Dialog om medvirkning Også foreldrenes inntrykk av medvirkning i opplæringen viser et generelt høyt snitt, med unntak av spørsmål 3 og 4, som kan indikere at en del foreldre ønsker større grad av innflytelse på det pedagogiske tilbudet. Undersøkelsen viser at foreldrene er mer fornøyd i 2013 med alle spørsmål om medvirkning, sett i forhold til

17 6.3 Utviklingssamtale/konferansetime 16

18 Dette resultatet viser at skolens opplegg for konferansetimer ser ut til å fungere svært godt, og også her er foreldrene stort sett mer fornøyd i 2013 enn i Læringsforholdene på skolen 17

19 Igjen viser grafen at foreldrene i det store og hele er fornøyde med læringsforholdene på skolene. Særlig spørsmålet om ro og orden i undervisningen har en markett framgang sett i forhold til Oppsummering foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen 2013 har for skolenes del et svært godt resultat. Det er tydelig at det er gjort en god jobb for å samarbeide med hjemmene. Det er også gledelig at man på nesten alle spørsmål har et bedre resultat enn i

20 7 Kommunestyrets mål for skolene Ikke mer enn 5 % av elevene skal prestere på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver I Overhalla presterte mellom 25 og 50 % av elevene på 5. trinn på mestringsnivå 1. Dette resultatet er svakere enn forventet. På 8. trinn var det mellom 5,6 og 14,3 % av elevene som presterte på mestringsnivå 1. Noe som må betegnes som et godt resultat. På 9. trinn var det fra 0 til 2,2 % av elevene som presterte på mestringsnivå 1. Dette anses som særdeles godt. 7.2 Minst 25 % av elevene skal prestere på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver I Overhalla presterte mellom 8,7 og 16,7 % av elevene på 5. trinn på mestringsnivå 3. Dette resultatet er svakere enn forventet. På 8. trinn var det mellom ingen av elevene som presterte på mestringsnivå 5. Dette må betegnes som under forventet. På 9. trinn var det fra 13 til 22,2 % av elevene som presterte på mestringsnivå 5. Dette anses som godt. 7.3 Snittkarakteren på eksamen i norsk, engelsk og matematikk (alle skriftlige) skal ikke være under trinn var kun oppe i norsk hovedmål skriftlig våren Snittkarakteren ble der, noe som er bedre enn kommunegruppe 1 og på linje med Nord-Trøndelag og landet. Selv om resultatet ble under målsetting, er dette er resultat man kan si seg delvis fornøyd med. I ettertid kan man si at dette målet var i overkant ambisiøst. 7.4 Elevundersøkelsen skal vise at elevene opplever ro i undervisningen, og resultatet skal ikke være under 4,2 Ikke gjennomført Man kan ut fra foreldreundersøkelsen registrere at foreldrenes oppfatning av ro og orden er 3,7. 19

21 7.5 Elevundersøkelsen skal vise at elevene ikke blir mobbet, og resultatet skal ikke være over 1,2 Ikke gjennomført

22 8 Andre opplysninger fra skoleåret Vurdering for læring Skolene i Overhalla har i perioden januar 2012 juni 2013 deltatt i Utdanningsdirektoratets prosjekt Vurdering for læring. I prosjektet ble det satt mål for skoleeier og skoler. Tabellene nedenfor viser målene og hvordan vi har vurdert måloppnåelsen. Mål for skoleeier Øke kvaliteten på skolens vurderingspraksis. Skape kollektive rutiner og forståelse for betydning av vurdering. Øke elever og foresattes deltakelse for betydningen av vurderingsarbeidet. Skape arena for læring mellom skolene. Vår vurdering Kommunens vurdering er at vi har oppnådd mye på dette feltet. Det vurderes slik at dette har to hovedårsaker: 1. Det ble prioritert å bruke mye tid på satsingen, blant annet gjennom bruk av planleggingsdager og fellestid. Dette har bidratt til at ansatte har hatt mulighet til å jobbe grundig med denne satsingen. 2. Kommunen deltok noen år tidligere i en lokal satsing på elevvurdering, og ansatte var gjennom dette innstilte på å jobbe mer med emnet. Man har gjennom både lokale ressursgrupper og møter på tvers av disse, samt felles planleggingsdager for alle ansatte, klart å komme fram til en felles forståelse for vurderingens betydning for læringsresultat. Kollektive rutiner vil bli beskrevet senere i rapporten. For elevenes del anser vi at deres innflytelse i vurderingsarbeidet som svært vellykket. Vi har ikke lyktes med å involvere foreldene så mye som vi hadde ønsket, men kontaktlærerne har fått flere gode tilbakemeldinger på at elevenes arbeidsplaner etc. har vært tydeligere på hva elevenes skal lære. Gjennom de månedlige møtene i ressursgruppene på tvers av skolene har vi fått verdifull kunnskap om hvordan vi skal bidra til felles læring og kunnskapsutvikling i senere satsinger. Mål for skolene Alle skolene skalbenytte vurdering som læringsfremmende formål. Alle skolene skalbenytte vurdering som et redskap for å kontrollere om elevene har lært det de skal lære. Alle skolene skalbruke tydelige mål aktivt. Alle skolene skalbruke kriterier som viser vei. Alle skolene skal gi elevene mulighet til å få eierskap over sin egen læring. Alle skolene skalbli bevisst på bruk av egenvurdering. Vår vurdering Skolene har kommet langt med alle disse målene, og de vurderes derfor samlet. Når det gjelder det å bruke tydelig mål, er vår erfaring at det kan være vanskelig å finne balansen mellom tydelige mål og det ikke å bryte ned mål så mye at helheten forsvinner. Når det gjelder det å skape rutiner, ble vi tidlig i prosjektet enige om at vi i skoleåret skulle la skolene prøve ut ulike sider ved 21

23 Alle skolene skal skape rutiner. underveisvurdering, før vi fellesskap skulle konkludere over hva vi anså som gode rutiner. Mest sentralt i kommunens satsing har vært å innarbeide de fire prinsippene i vurdering for læring: 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. 2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling. Overhalla kommune ser at skolene gjennom prosjektperioden har fått et vesentlig tydeligere fokus på alle sider ved underveisvurdering, og kanskje særlig det som handler om å tydeliggjøre hva elevene skal lære. Endringene er særlig tydeliggjort gjennom elevenes arbeidsplaner, som framstår som tydeligere med henhold til læringsmål enn tidligere. Et annet punkt, som ikke er like lett å synliggjøre i en rapport, er det mentale fokuset som ligger på underveisvurdering på skolene. Hovedårsaken til at man har lyktes i dette arbeidet ligger i den ressursinnsatsen skoleeier har benyttet i prosjektet. - Januar juli 2012: 20 % stilling. - August 2012 juli 2013: 60 % stilling. - Skolene har brukt mye av fellestid til arbeid i personalet. - Det har vært satt av to hele planleggingsdager i kommunen. - Det har vært månedlige møter. - Rektorer og fagsjef oppvekst har deltatt aktivt i arbeidet. Ledelsens aktive deltakelse i utviklingsprosjekt anses sammen med ressursbruken (stillinger) som den viktigste suksessfaktoren i evalueringen av prosjektet. 8.2 Fokus på spesialundervisning Overhalla kommune har hatt en vekst innen området spesialundervisning som har vært svært stor. Det har derfor vært jobbet en måter å snu denne utviklingen på i løpet perioden desember 2012 juni 2013, slik at man fra oppstart av skoleåret skulle ha på plass verktøy og metoder som kan hjelpe oss å snu utviklingen. Disse endringene er i oppstarten, så det er ikke mulig å rapportere på effekten ennå. Tankene rundt endringene beskrives likevel. Tabellen viser utviklingen av andel elever med rett på spesialpedagogisk undervisning. 22

24 Norge 5,9 % 8,2 % 8,5 % (tilsvarer knapt 30 % økning) Nord-Trøndelag 5,0 % 9,3 % 10,8 % (omtrent en dobling) Overhalla 4,3 % 10,0 % 12,4 % (nesten en tredobling) Bakgrunn Elever som mottar spesialundervisning har en betydelig lavere motivasjon og arbeidsinnsats enn andre elever. Skyldes det at man har lave forventninger til disse elevenes læring? Spesialundervisningselevene viser en klart lavere sosial kompetanse enn øvrige elever, og de trives noe dårligere enn andre elever og er mer utsatt for mobbing. De siste 10 årene har kjønnsfordelingen vært 70 % gutter og 30 % jenter.det er minimal effektforskjell om elever har 1-4 eller et høyere antall timer med spesialundervisning per uke Planlagte tiltak Det må jobbes med struktur og innhold dersom man skal snu denne utviklingen. Tiltak må baseres på kunnskap om hva som gir høy effekt: Intensiv opplæring er bedre enn ekstensiv. Fokus på det eleven spesifikt trenger hjelp til, ikke generell styrking. Ingen elever taper på at det er struktur i undervisningen. o Tydelig innledning. o Repetisjoner. o Tydelig oppsummering. Fokus på det relasjonelle forholdet mellom lærer og elev, og elev og elev. o Asymmetrisk. Læreren er lederen. o Læreren har hovedansvaret for at relasjonene er gode. o Forvent læring!. Fokus på kollektive læring og utvikling av skolen. o Skape felles forståelse og rutiner. Dette skaper forutsigbarhet for elev og ansatt, og trygghet for alle. Refleksjon over egen og andres praksis. o Skolevandring. Skoleledelsen må være synlig i undervisningsrommet. Kommuneledelsen skal være synlig på skolene. 23

25 o Dialog basert på respekt, hvor man skal finne det beste svare, ikke vinne diskusjonen. Spesialundervisning har både et individuelt og et organisatorisk perspektiv. Noe ligger hos eleven, men eleven inngår i et læringsmiljø som kan fremme eller hemme læring. Dette må vi ha mot til å diskutere! Framskritt i skolen skjer først når skolen endrer sin kultur, herunder undervisningspraksis. Vi må ha en bedre kollektiv praksis Organisering Mye av spesialundervisningen vil foregå som intensive kurs i lesing, regning og begrep. o Periode 1: uke og o Periode 2: uke 4-7 og Det kjøres kurs på fire av fem ukedager. Rutiner for gjennomføring av kurs: Kontaktlærer plukker i samråd med spesialpedagogisk koordinator hvilke elever som skal delta. Dette kan gjøre ved at kontaktlærer medbringer kartlegginger, eventuell sakkyndighet, IOP og halvårsrapporter, og beskriver hvilke områder innen lesing, regning og begrep eleven bør forbedre seg på. Kontaktlærer og spesialpedagogisk koordinator fyller ut et skjema over hva det skal jobbes med, når og hvordan. Merk: en gruppe elever kan godt jobbe med ulike typer ferdigheter. Elevens foresatte innkalles til møte for å presentere innholdet i kurset (både skoletid og hjemmearbeid), og for å klargjøre om eleven/foresatte ønsker å delta på kurset. Kurs starter med test tilpasset det eleven skal forbedre. Kurs gjennomføres. Kurset avsluttes med samme test som ved oppstart. Spesialpedagogisk koordinator, kontaktlærer og faglærer gjennomfører evalueringsmøte. Kontaktlærer (og eventuelt spesialpedagogisk koordinator) har tilbakemeldingsmøte med foresatte for å gjennomgå kurseffekten og avtale videre løp. Målet med disse endringene er at lærerne skal bli dyktigere til å identifisere avvik fra normalutvikling til elevene så tidlig som mulig, og slik at de kan korrigeres før eleven har behov for spesialundervisning. For elever som i dag har rett på spesialundervisning er målet at man skal klare å hjelpe disse elevene på en slik måte at de ikke lenger skal ha behov for spesialundervisning. 9 Oppsummering og konklusjon 24

26 Gjennomgangen av ressurssituasjonen i Overhalla viser at man ligger på et forsvarlig nivå når det gjelder lærertetthet. Samtidig brukes det veldig store ressurser på spesialundervisning. Inneværende års kvalitetsarbeid på dette området vil forhåpentligvis slå positivt ut for framtiden. Det er et behov for å se på antall undervisningstimer gitt av personale uten godkjent utdanning. Opplæringsloven er tydelig på krav til ansatte som skal ha ansvar for undervisning. Når det gjelder faglige resultater er det vanskelig å kunne si seg helt fornøyd med dette. Nasjonale prøver i femte trinn, kommunen sett under ett, er svakere enn forventet. Med tanke på hvordan resultatene er på åttende og niende trinn, kan det virke som om skolene ikke får ut elevenes læringspotensial de første skoleårene. Dette vil bli fulgt opp av administrasjonen. Samtidig er det viktig å poengtere at man særlig innen lesing på åttende trinn gjør det godt på nasjonale prøver. Resultatet på niende trinn er særdeles godt. Når det gjelder standpunkt og eksamen skriftlig, har Overhalla kommune de siste årene ligget på et stabilt godt nivå. Alle resultater samlet, kan det virke som om fagligheten i undervisningen øker kraftig jo eldre elevene blir. Foreldreundersøkelsen viser veldig tydelig at foreldrene er godt fornøyde med det tilbudet som gis ved skolene i Overhalla. 9.1 Forslag til revidert kvalitetsvurderingssystem Et nytt kvalitetsvurderingssystem bør inneholde data fra følgende nasjonale prøver, standpunkt- og eksamenskarakterer, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, og oversikt over frafall. I tillegg bør det utarbeides variabler relatert til spesialundervisning. Et økt fokus på dette området er nødvendig. Skolene kan rapportere på andel elever med spesialundervisning, antall nyhenvisninger, andel nyhenvisninger som resulterer i rett til spesialundervisning, antall elever som ikke lenger får rett etc. Skal man lykkes med å skape nødvendige endringer innen dette feltet må man holde et kontinuerlig fokus på det. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyre med en egen sak om dette i løpet av høsten

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2011-12

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2011-12 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2011-12 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Gjennomføring 2012... 4 1.3 Kommentar... 5 2 Ressursoversikt...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dialogmøte utvalgets medlemmer og rektorene Møtested: Gml. herredshuset, Ignaveien 16, 2. etg. Dato: 24.04.2012 Tid: 18:00 Medlemmer

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: :::

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010

Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010 25.mai 2011 Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012 UNDERVISNINGSAVDELINGEN Kvalitetsmelding skole 2012 Kvalitetsmelding skole 2012 - Undervisningsavdelingen Askøy kommune 2 Kvalitetsmelding skole - Askøy kommune - undervisningsavdelingen Kvalitetsmelding

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018 STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018 SKOLENS VISJON - Alle skal med! Jeriko skole er en inkluderende skole med høyt læringstrykk, hvor elever og voksne trives. 1 Oppsummering Skolen er i en situasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD 2013-2014 Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014 Et utviklingsverktøy Vedtatt i kommunestyret 16.10.14 Sak 48/14 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Ansatte 2.2 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering

Detaljer