UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012

Transkript

1 UNDERVISNINGSAVDELINGEN Kvalitetsmelding skole 2012

2 Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 2

3 Kvalitetsmelding skole - Askøy kommune - undervisningsavdelingen Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 3

4 Innhold Innhold Innledning Lovforankring Formål Innhold Sammendrag Fakta status og utvikling Elever og undervisningspersonale Oversikt over spesialundervisning fire siste år Særskilt språkopplæring PC tetthet Driftsutgifter Læringsmiljø Brukerundersøkelsene Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Psykososialt skolemiljø Fysisk skolemiljø Faglige resultater og kartlegging Kartlegging av grunnleggende lese- og regneferdigheter Nasjonale kartlegging i lesing for 2. trinn Nasjonale kartlegging i tallforståelse og regning for 2. trinn Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i engelsk Eksamen og standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Medarbeider Etterutdanning Kursrekker Kursdager for alle ansatte IKT Regional kursrekke og i migrasjonspedagogikk Videreutdanning Lederutdanning Utviklingsarbeidet Helhetlig skoleutvikling Planer for Voksenopplæring Fakta og resultater Læringsmiljø Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 4

5 7.3 Medarbeider Gjennomført tilsyn Videre utvikling av Voksenopplæringen Status og veien videre Sektorplan Handlingsplan Rammefaktorer Kvalitetssikringssystem Spesialundervisning, alternative skoletilbud og ressurskrevende elever Faglig kvalitet/læringsmiljø Kompetanse Skole hjem samarbeid og demokrati Tverrfaglig samarbeid Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 5

6 1. Innledning Kvalitethjul for Askøy kommune - undervisningsavdelingen Kvalitetsmelding skole 2012 er et ledd i Askøy kommunes System for dialog og kvalitetsstyring er første år alle ledd i kvalitetshjulet i undervisningsavdelingen blir gjennomført. Kvalitetsmeldingen er skrevet på grunnlag av statistiske fakta om skolenes ressurser og resultater fra prøver, kartlegginger og undersøkelser. Kvalitetsmeldingen inneholder vurdering av disse forslag til tiltak for forbedring. Med statistiske fakta menes her dokumenterbare resultater av elevenes kompetanse og resultater av undersøkelser blant brukere og medarbeidere. Det er også oversikt over pågående og fullført utviklingsarbeid og kompetanseheving i avdelingen. Kvalitetsmeldingen er delt inn i fem hovedtema: v Ressurser v Læringsmiljø v Faglige resultater v Medarbeider v Status og veien videre Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 6

7 Hvert tema er delt opp i a) kommentar til fakta og dokumentasjon, b) vurdering av fakta og c) tiltak og planer for veien videre. 1.1 Lovforankring Kvalitetsmeldingen er forankret i andre ledd i Opplæringslova og 2-1 og 2-2 i forskrift til samme lov. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er således en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. Opplæringsloven andre ledd Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. I St.meld.nr 31 - Kvalitet i skolen ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. 1.2 Formål Denne kvalitetsmelding skal drøftes av skoleeier dvs. Kommunestyret jf. opplærings- loven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kvalitetsmeldingen (Tilstandsrapport for grunnskolen) er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). 1.3 Innhold Kvalitetsmeldingen omtaler fakta, læringsresultater, læringsmiljø, og gjennomføring (overgang til videregående skole). Vi har også tatt med ytterligere data som belyser kvalitet og utvikling særlig i forhold til mål i felles 4- årig handlingsplan Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 7

8 Det er hovedsakelig data fra Skoleporten som er benyttet som grunnlag for vår vurdering av tilstanden. Videre baserer denne rapporten seg også på årsmelding fra alle enhetene og egen vurdering og analyse av ståsted i organisasjonen. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 8

9 2. Sammendrag Kvalitetsmelding skole 2012 er omfattende og inneholder fakta, vurdering og veien videre innen sentrale områder for undervisningsavdelingen. Meldingen er inndelt i kapitler og innholdet i kapitlene er kort omtalt under. Kapittel 3 Skolefakta og ressurser Askøy kommune som skoleeier og alle skolene rapporterer årlig (hver høst) inn skolefakta til grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Innrapportering danner grunnlaget for offentlig statistikk, SSB og Skoleporten (Udir). Statistikken gir oss viktige opplysninger om status og utvikling i undervisningsavdelingen. I dette kapittelet er det derfor tatt med oppsummerte nøkkeltall herfra. Kapittel 4 Læringsmiljø Læringsmiljøet er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kapitel 4 omhandler arbeidet med læringsmiljø i Askøyskolene, elev- og foreldreundersøkelsene, psykososialt skolemiljø og kort om status for fysisk skolemiljø. Kapittel 5 Faglige resultater og kartlegging Kapittel fem omhandler de grunnleggende ferdigheter som elever i grunnskolen skal mestre; resultater, vurdering og veien videre for Askøy kommune i dette arbeidet. Kartlegging av grunnleggende opplæring i lesing og regning Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning Nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Kapittel 6 Medarbeider Nyere forskning peker på at læreren framstår som den viktigste enkeltfaktor for godt læringsutbytte i klasserommet. Kapittel 6 omhandler derfor Askøy kommune Undervisningsavdelingens arbeid med kompetanseheving. Kapittel 7 Voksenopplæring I dette kapittelet redegjøres kort for tilstanden i Voksenopplæringen i Askøy kommune. Styringsdialog med Voksenopplæringen samt årsmeldingen fra skolen er utgangspunkt for dette kapitlet. Kapittel 8 Status og veien videre I dette kapitlet oppsummeres status og utvikling i henhold til felles 4- årig handlingsplan for undervisningsavdelingen. Kapitlet inneholder også vurdering av utfordringer for sektoren i kommende år. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 9

10 3. Fakta status og utvikling Askøy kommune som skoleeier og alle skolene rapporterer årlig inn skolefakta til grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Innrapportering danner grunnlaget for offentlig statistikk, SSB og Skoleporten (Udir). Statistikken gir oss viktige opplysninger om status og utvikling i undervisningsavdelingen. I kvalitetsmeldingen er det derfor tatt med oppsummerte nøkkeltall herfra. 3.1 Elever og undervisningspersonale Nøkkeltall Elever og lærere Tabellen viser elevtallsutviklingen, antallet kontaktlærere og antall lærere for kommunens 17 grunnskoler fem siste skoleår Samlede ressurser til undervisning i grunnskolen Tabellen viser ressurser som brukes til undervisning målt ved antall undervisningsårsverk per skole, antall undervisningstimer per elev og gjennomsnittlig lærertetthet. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 10

11 Lærertetthet i Askøy kommune 1-7 trinn og 8-10 trinn Sammenligning geografisk Figuren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Sammenligningen med kommunegruppen, fylket og landet for øvrig viser at Askøy kommune i skoleåret hadde flere elever pr. lærer enn de vi er sammenlignet med. Dette gjelder spesielt for ungdomsskoletrinnene. Tall fra skoleåret viser at i Askøy ble 99,9 % av undervisningstimene gitt av personale med godkjent utdanning (se tabell over). Til sammenligning hadde Hordaland 98,4, kommunegruppe 13 hadde 97,3 og nasjonalt på 96, Oversikt over spesialundervisning fire siste år Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 11

12 Tabellen viser andelen elever med vedtak om spesialundervisning pr skole fire siste skoleår. Vi har stor variasjon mellom skolene fra 3,0 % til 15,1 % i Tabellen viser først og fremst at det er store variasjoner internt i kommunen når det gjelder andel elever med vedtak om spesialundervisning. Skolens størrelse i elevtall ser ikke ut til å ha noen betydning på andelen med spesialundervisning. 3.3 Særskilt språkopplæring Paragraf 2-8 i opplæringsloven omhandler rett til særskilt norskopplæring og om nødvendig rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tabellen under viser antallet elever i kommunen med vedtak etter 2-8 skoleårene til Tallene er fra GSI. 3.4 PC tetthet Det å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i grunnopplæringen. Vi har fått flere PC er til elevene siste to år. PC tetthet fordelt på periode: PC tetthet sammenligning geografisk: Tabellene viser antall elever pr. PC. Det har også vært satset på å få på plass den digitale læringsplattformen itslearning. Den ble tatt i bruk av alle skoler fra august 2010, og fra skolestart 2012 er læringsplattformen i daglig bruk av alle skolene i kommunen. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 12

13 Elektroniske tavler er et annet IKT satsningsområde for Askøyskolen, og per skolestart 2012 er det slike tavler i alle vanlige klasserom med noen få unntak hvor tavler vil komme på plass i løpet av høsten Kommunen har her valgt å satse på Smartboards, eldre e- tavler skiftes ut og erstattes med disse. Det har vært en nødvendig satsning og oppgradering sammenlign med landsgjennomsnitt. 3.5 Driftsutgifter Driftsutgifter er her vist i nøkkeltall fra Skoleporten. Alle tallene er i hele kr. Utvikling for perioden 2008 til 2011 viser er økning i totalutgift i driftsutgifter pr elev. Dette har sin forklaring i lønnsutvikling og prisjustering. En sammenligning med andre grupper viser at Askøy kommune totalt sett har lave driftsutgifter pr. elev. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 13

14 4. Læringsmiljø Læringsmiljøet er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Om elevenes skolemiljø sier opplæringsloven kapittel 9A følgende: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplevelsen av et godt læringsmiljø er subjektiv, samtidig er det noen felles og grunnleggende faktorer som er med å gi skolen et positivt læringsmiljø. Med bakgrunn i bred gjennomgang og forskning peker Udir på fem følgende forhold som grunnleggende. for at elever skal oppleve et godt læringsmiljø: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Positive relasjoner mellom elev og lærer Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Kilde: Udir om læringsmiljø 4.1 Brukerundersøkelsene Nasjonale og lokale brukerundersøkelser er en måte å kartlegge læringsmiljøet i kommunen og ved den enkelte skole. Formålet er å få kunnskap om hvordan elever og foreldre opplever skolen når det gjelder trivsel, forekomst av mobbing og læringsforholdene på skolen Her viser vi derfor, resultater fra elevundersøkelsen, og deretter foreldreundersøkelsen sammenligning geografisk; kommunegruppe, fylke og nasjonalt og fordelt på periode Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen på 7. trinn og på 10. trinn, som gjennomføres om våren, kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Sosial trivsel og trivsel med lærerne Figurene under viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Undersøkelsen består her av følgende spørsmål: trives du godt på skolen, trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din, og trives du i friminuttene/fritimene? Videre vises resultater på spørsmål om elevenes opplevelse av trivsel med lærene. Undersøkelsen gir her et bilde av elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 14

15 Skalaen er fra 1-5 hvor høy tallverdi betyr positivt resultat. Trivsel - Askøy kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Trivsel - Askøy kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Trivsel - Askøy kommune Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Trivsel - Askøy kommune Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 15

16 Mobbing Figurene under viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene, sammenligning geografisk; kommunegruppe, fylke og nasjonalt og fordelt på periode. Skalaen er fra 1-5 hvor et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing i skolen. Forekomst av mobbing - Askøy kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 og 10 Begge kjønn Grunnskole Forekomst av mobbing - Askøy kommune Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 7 og 10 Begge kjønn Grunnskole Motivasjon Figurene under viser elevenes svar på spørsmål om deres generelle motivasjon for skolearbeid. sammenligning geografisk; kommunegruppe, fylke og nasjonalt og fordelt på periode. Motivasjon - Askøy kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 og 10 Begge kjønn Grunnskole Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 16

17 Motivasjon - Askøy kommune Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 7 og 10 Begge kjønn Grunnskole Kommentar For Askøy kommune viser resultatene at vi følger utviklingen for kommunegruppen, fylket og for landet ellers når det gjelder sosial trivsel og trivsel med lærerne. Scoren er noe høyere for 7. trinn enn for 10. trinn, slik er det også for kommunegruppen, fylket og for landet ellers. På spørsmål om mobbing følger de samlede resultatene for kommunen resultatene for kommunegruppen, fylket og landet ellers. Gjennomsnittet for kommunen ligger her på 1,4-1,6, noe som tyder på elever som har svart på elevundersøkelsen generelt sett opplever lite mobbing i skolen. På spørsmål om motivasjon viser svarene på undersøkelsen at den går noe ned fra 7. trinn til 10. trinn. Det gjelder for Askøy kommune som for kommunegruppen, fylket og nasjonalt Foreldreundersøkelsen I foreldreundersøkelsen kan foreldre svare på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø i skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. Foreldreundersøkelsen er derfor en viktig indikator på hvordan dette samarbeidet fungerer. Deltakelse pr skole våren 2012 Oversikten under viser at vi våren 2012 hadde skoler i kommunen med svært høy deltakelse på foreldreundersøkelsen. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 17

18 Sammenlignet med landet ellers har vi høy deltakelse. Prosentvis deltakelse i samlet for landet er 30,46 % mot Askøy 52,76 %. Trivsel, læring og utvikling Foreldre har svart på fem spørsmål om barnets trivsel, læring og utvikling. Tabellen under viser andel foreldre som har svart helt eller delvis enig tre siste år: mitt/vårt barn får i alle fag får tilrettelagt opplæring i tråd med egne evner og forutsetninger, 71,5 % 63,3 % 64,9 % 2. viser en positiv utvikling på skolen 3. viser interesse for skolearbeidet 4. trives sammen med andre elevene i klassen 5. skolen håndterer mobbing på en god måte 80,6 % 91,1 % 91,3 % 85,7 % 86,7 % 87,1 % 96,8 % 93 % 90,6 % 49,2 % 52,6 % 48,5 % Sammenligning med landet ellers for 2012 er oppsummert i figuren under: Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 18

19 Dialog og medvirkning Foreldre har svart på syv spørsmål om dialog og medvirkning. Figuren under viser prosentvis fordeling per spørsmål for kommunen og sammenlignet med landet ellers ,3 51,2 45, ,2 80, ,9 54,1 Figuren under viser prosentvis fordeling per spørsmål for kommunen i 2010, 2011 og Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 19

20 Periode: Dialog og medvirkning ,9 25,4 Kommentar Foreldreundersøkelsen en viktig indikator på hvordan skole- hjem samarbeidet oppleves fra foreldrenes side. Deltakelsen i Askøy kommune i 2012 var samlet på 52,76 % og over landsgjennomsnittet på ca 30 %. Målet satt i 4- årig handlingsplan er å få deltakelse på 50 %. Dette har vi nå oppnådd. Samtidig har vi skoler med svært høy deltakelse, over 90 % av foreldrene har her deltatt. På disse skolene har man et svært godt informasjonsgrunnlag å jobbe videre med når skole- hjem samarbeidet skal utvikles videre. 4.2 Psykososialt skolemiljø I løpet av 2010 og 2011 gjennomgikk Askøy kommune omfattende tilsyn med elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Skoleeier og de fire skolene Hetlevik skole, Kleppestø barneskole, Fauskanger barne- og ungdomsskole og Ravnanger ungdomsskole gjennomgikk tilsynet. Kommunen fikk pålegg om endring innen skolenes forebyggende arbeid, skolens individuelt rettede arbeid og brukermedvirkning. Nødvendige endringer ved skolene er blitt gjennomført og dokumentert, og Fylkesmannen i Hordaland avsluttet dette tilsynet i juli I januar 2012 gjennomførte Fylkesmannen oppfølgingstilsyn med elevenes psykososiale miljø. Formålet med oppfølgingstilsynet har vært å se om skolene har endret praksis i tråd med pålegg som ble gitt i To av våre skoler har hatt slikt tilsyn; Ravnanger ungdomsskole og Kleppestø barneskole. Gjennom skriftlig dokumentasjon, intervju av ledelse og ansatte er praksis vurdert. Fylkesmannen har i oppfølgingstilsynet foreløpig konkludert med at skolene driver aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt skolemiljø, og at krenkende atferd hindres gjennom etablerte skriftlige rutiner og planer som er kjent og følges av alle ansatte. Videre at skolene fatter enkeltvedtak når det er grunnlag for det, og at brukermedvirkning er sikret gjennom skolemiljøutvalg som behandler skolemiljøsaker. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 20

21 Veien videre I undervisningsavdelingens felles 4- årige handlingsplan er det en konkret målsetting å øke elevenes generelle trivsel og redusere forekomsten av mobbing. Tiltakene fra tilsynet er fulgt opp i flere omganger, og nå sist i vårens styringsdialog med den enkelte skole. Følgende konkrete tiltak skal på plass etter vårens styringsdialog med frist for implementering : 1. Fra rene anti mobbeplaner til helhetlige planer for det forebyggende arbeidet ved skolen i tråd med opplæringslovens intensjoner og forskning.. v Planen må ha klart definerte mål, og klare tiltak for det forebyggende arbeidet. v Planen må ha en klar definisjon på krenkende atferd og den må inneholde klare rutiner for håndtering av dette. v Planen må være skriftlig og kjent for alle ansatte, foreldre og elever. v Planen må et fast tidspunkt for evaluering, og jevnlig gjennomgås med alle ansatte for å sikre at den gjennomføres i praksis. 2. Felles praksis for håndtering av henvendelser om en elevs psykososiale skolemiljø fra elever og/eller foreldre, jf opplæringslovens 9a- 3, herunder: v Ansattes plikt til å undersøke og varsle. v Kontaktlærers plikt til å bringe saken videre dersom den ikke kan løses innen klassen. v Rektors plikt til å fatte enkeltvedtak etter loven når det er grunnlag for det. Undervisningsavdelingens standardiserte prosess for henvendelse og enkeltvedtak etter 9a- 3 tas i bruk. (se figur under) Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 21

22 3. Brukermedvirkning skolemiljøutvalg. Skolene skal sørge for følgende: v Jevnlige møter gjennom skoleåret. v Brukerflertall; elever og foreldre, jf. opplæringslovens 11-1a. v At skolemiljøutvalget behandler saker som er relevante for skolemiljøet. 4.3 Fysisk skolemiljø Når det gjelder det fysiske skolemiljøet har det i forbindelse med forvaltningsrevisjon vært en gjennomgang av vedlikehold og inneklima ved kommunens skolebygg. I samsvar med revisjonen er det derfor iverksatt en rekke tiltak. Blant annet skal det arbeides målrettet for at alle grunnskolene i kommunen så raskt som mulig blir helseverngodkjente i samsvar med krav i forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler. Frist for tilbakemelding til kommunestyret på dette arbeidet er satt til utgangen av Vi viser her ellers til sak 2/12 i Kommunestyret. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 22

23 5. Faglige resultater og kartlegging Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Resultater fra kartlegging og prøver er kvalitetsindikatorer som er med på å gi et bilde av kvaliteten i tjenestene som ytes i sektoren. I kvalitets melding skole er disse resultatindikatorene tatt med: Kartlegging av grunnleggende opplæring i lesing og regning Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning Nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring 5.1 Kartlegging av grunnleggende lese- og regneferdigheter Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag. Kartleggingsprøver er en del av underveisvurderingen. Askøy kommune har utarbeidet et eget dokument, Felles system for kartlegging av elever som skal bidra til bedre tilpasset opplæring for alle elever. Det foretas fortløpende kartlegging i de grunnleggende ferdighetene lesing, regning og engelsk på alle trinn. Her gjengis resultater for de obligatoriske kartlegginger på andre trinn som gir et bilde av begynneropplæringen i Askøy Nasjonale kartlegging i lesing for 2. trinn Andel under kritisk grense Askøy 08 Askøy 09 Askøy 10 Askøy 11 Askøy 12 Landet Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 23

24 Andel alt rett Askøy 08 Askøy 09 Askøy10 Askøy 11 Askøy 12 Landet Nasjonale kartlegging i tallforståelse og regning for 2. trinn Utvikling svake resultater Askøy 2008 Askøy 2009 Askøy 2010 Askøy 2011 Askøy 2012 Landet* Utvikling gode resultater Askøy 2008 Askøy 2009 Askøy 2010 Askøy2011 Askøy 2012 Landet 2008 Utvikling av gjennomsnittlig poengsum Askøy 2008 Askøy 2009 Askøy 2010 Askøy 2011 Askøy 2012 Landet* Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 24

25 Kommentar Resultatene for våren 2012 viser en fortsatt forbedring av kartleggingsresultatene for både lesing og tallforståelse/regning. Tabellene viser at elever i Askøyskolen har en meget god begynneropplæring i disse basisfagene sammenlignet med landet for øvrig. Resultat for Landet er basert på piloteringsprøver i Samleresultat for Landet foreligger ikke etter dette siden hensikten med kartleggingsprøvene først og fremst er tenkt brukt opp mot bedret tilpasset opplæring for den enkelte elev på skolenivå. Vurdering I St.meld 31. Kvalitet i skolen pekes det på nødvendigheten av tidlig innsats. På Askøy har vi siden 2002 foretatt kartlegging av læringsresultatene i den første grunnleggende lese- og skriveopplæringen. Dette er obligatoriske prøver. Etterutdanning av lærere med ansvar for denne opplæringen gir uttelling i gode og jevne resultater. Forskning viser at god opplæring på de grunnleggende leseferdighetene, fører til bedre læringsresultater senere. Vi ser at fokus på og satsing på kompetanseheving i begynneropplæringen har gitt resultater. Fokus på overgang barnehage skole og egne rutiner for denne overgangen har nok også medvirket til en bedre skolestart for 6- åringene. Vi har egen statistikk på området og følger utviklinger på kartleggingene. Utdrag av konklusjon fra denne vurderingen følger her: v Fortsatt gode resultater på lesekartlegging. v Bedring og gode resultater i forhold til tallforståelse og regneferdigheter. v Få grupper med svært svake resultater Veien videre Vi har fortsatt fokus på kvalitetsforbedring i begynneropplæringen blant annet ved at skolene nå arbeider etter faste rutiner og følger tett opp arbeidet på de laveste trinn. Veiledet lesing og stasjonsundervisning som metode og planmessig kartlegging vil fortsatt sørge for gode resultater her. Avdelingen vil også vurdere en ordning med spesialiserte trinnlærere. 5.2 Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Nasjonale prøver skal gjennomføres på 5., 8. og 9. steget. Hovedregelen er at alle elevene skal delta. Prøvene blir gjennomført tidlig om høsten det året elevene begynner på det aktuelle trinnet. Resultatene fra de nasjonale prøvene blir presenterte i Skoleporten og i PAS ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med tre mestringsnivå for 5. trinnet og fem mestringsnivå for 8. og 9. trinnet. Resultatene som foreligger i denne kvalitetsmeldingen er oppdatert høst Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing gjennomføres i starten av skoleåret på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 25

26 grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Lesing 5.trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lesing 5.trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 26

27 Lesing 8.trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Prøven som blir tatt i starten av 8. trinn vil vise resultater for læring i løpet av de siste årene på barnetrinnet. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lesing 8.trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 27

28 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 9. trinn gjennomfører samme prøve som 8.trinn. Resultatene vil da vise utvikling i løpet av 8. trinn på ungdomsskolen. Prøver på 9. trinn er bare gjennomført siden Lesing 9.trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lesing 9.trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 28

29 Kommentar Resultatene i nasjonale prøver i lesing viser til dels store variasjoner fra år til år. Denne variasjonen ser vi også igjen fra skole til skole. Ser en på utvikling over tid kan det virke som en svak begynnende tendens til framgang for i henholdsvis de to øverste mestringsklassene (5. trinn) og de tre øverste mestringsklassene (8.trinn). Samme tendens viser seg for 9. trinn. Det er jentene som kommer best ut i lesing på alle trinn. Samme tendens gjelder for hele landet. Sammenligner vi oss med andre kommuner og landet for øvrig har vi fortsatt en utfordring i det vi synes å ha for mange i de(n) laveste mestringsklasse (- ne) i forhold til andre. Det er til dels store variasjoner mellom skolene våre. Vurdering Vi har i årene 2010/11 og 2011/12 gjennomført to kursrekker i lesing med deltakere fra alle grunnskolene (se kapittel 6). Den første med fokus på Grunnleggende lese- og skriveopplæring og den siste med fokus på Lesing i alle fag. Utgangspunktet for denne kompetanseheving var for dårlige resultater på Nasjonale prøver i årene 2009 og Vi så også synkende resultater på kartleggingsprøvene for 2. trinn (se 5.1). Rektorgruppen har vært aktivt med i vurderingen av resultatene og støttet opp under den aktuelle satsingen på kompetanseheving. Det er noe tidlig å kunne høste frukter av denne kompetansehevingen ennå, slik vi ser det av kartlegging for 2. trinn. Elever som opplever endret praksis i grunnleggende leseopplæring vil avlegge sin første nasjonale prøve i lesing høsten 2014 eller Den hevede kompetansen etter kursrekken Lesing i alle fag kan vi ikke se effekten av helt ennå. Veien videre Vi har fortsatt fokus på kvalitetsforbedring i leseopplæringen blant annet gjennom konkrete mål under Fokusområde Faglig kvalitet/læringsmiljø. Nesten alle skoler har fokus på området lesing i sine handlingsplaner. Veiledet lesing og utvidet fokus på leseopplæring er noen av tiltakene. I felles 4- årig handlingsplan for avdelingen vil fokus kommende år være på vurdering og bedre tilbakemelding til elever i læringsarbeidet. Videre vil vi fortsette arbeide med å utvikle bedre praksis for best mulig tilpasset opplæring til alle elever. Summen av disse satsingene mener vi vil kunne gi bedre opplæring i den grunnleggende ferdigheten lesing og gi bedrede resultater på Nasjonale prøver i lesing de kommende år Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning gjennomføres også i starten av skoleåret på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 29

30 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver i regning presenteres ved samme skala som i lesing, med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivå på ungdomstrinnet hvor mestringsnivå 1 er lavest. Regning 5. trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Regning 5. trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Regning 8.trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 30

31 Regning 8.trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 9. trinn gjennomfører samme prøve som 8. trinn, men ikke samme prøven som de hadde året før, da det produseres nye prøver hvert år. Resultatene vil da vise utvikling i løpet av 8. trinn på ungdomsskolen. Prøver på 9. trinn er bare gjennomført siden Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 31

32 Regning 9.trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Regning 9.trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Kommentar Resultatene i nasjonale prøver i regning viser at Askøy kommune over tid scorer lavere enn sammenlignbare kommuner og nasjonalt. Over tid viser heller ikke resultatene spesiell endring til det bedre eller verre. Dette gjelder for alle trinn som er målt i Nasjonale prøver. Guttene kommer ut med noe bedre resultater enn jentene. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 32

33 Vurdering Resultatene i regning kan forbedres betraktelig. Sammenstilt med eksamens- og standpunktkarakter i matematikk (kap. 5.2) er dette det fagområdet/ferdigheten som Askøy kommune har den største utfordringen knyttet til. Veien videre Vi vil inneværende år starte en ny kursrekke som har deltakere fra alle grunnskolene. Kursrekken har vi kalt regning i alle fag og går i samarbeid med Mona Røsseland, som er regnet som en av de største kapasitetene på dette området i Norge. På ungdomstrinnet har vi i tillegg en satsing med skolering av lærere mot en mer praktisk rettet undervisningspraksis. Satsingen kalt Ny giv er initiert av Utdanningsdirektoratet, og skal i første omgang fange opp elever som står i fare for ikke å klare å gjennomføre videregående opplæring. I neste omgang vil skoleringen bli utvidet slik at den vil fremme mer praktisk rettet undervisning for alle elever. Matematikk er et av fagene som vil dra nytte av dette. Satsing på endret vurderingspraksis med bedre tilbakemelding til eleven på læringsarbeidet og økt fokus på tilpasset opplæring vil også være medvirkende faktorer til bedre resultater framover Nasjonale prøver i engelsk Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres også i starten av skoleåret på 5. og 8. trinn. 9. trinn gjennomfører ikke denne prøven. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver i engelsk presenteres med samme skalaer som for lesing og regning. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Grunnet tekniske systemvansker er ikke resultatene for 5. trinn for 2011/12 registrert i Norge. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 33

34 Engelsk 5. Trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Engelsk 5. Trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole 2010/2011 Engelsk 8.trinn - Askøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 34

35 Engelsk 8.trinn - Askøy kommune skoleeier Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Kommentar Askøy kommune kommer ut med noe dårligere resultater i engelsk på alle trinn sammenlignet med kommunegruppe 13 og nasjonalt. Vi har for mange elever på de nederste mestringsnivåene og for få på de beste. Samtidig viser resultater fordelt etter periode at vi har en liten framgang fra år til år. Resultatene for foreligger ikke grunnet en teknisk feil i den elektroniske gjennomføringen av prøven. Vi venter spent på resultatene fra årets prøver for å se om tendensen til bedring fortsetter. 9. trinn gjennomfører foreløpig ikke nasjonale prøver i engelsk. Vurdering Resultatene er svakere enn ønskelige for både 5. og 8. trinn. Fagområdet har ikke hatt samme fokus som leseopplæringen de siste årene. Resultatene varierer også i engelsk fra skole til skole. De skolene som har de beste resultatene forteller blant annet om fokus på faget i økt bruk av fagspesialister på tidlige trinn. Veien videre Det er meget aktuelt med etter- og videreutdanning for lærere i engelsk. Spesielt gjelder dette barnetrinnet. Flere skoler kan også dra nytte av erfaringer fra skoler som spisser bruken av kompetanse i engelsk og bruker fagspesialister på et tidlig stadium. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 35

36 5.3 Eksamen og standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamen- og standpunktkarakter - Askøy kommune Sammenligning geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 36

37 Eksamen- og standpunktkarakter - Askøy kommune Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Kommentar Eksamens- og standpunktkarakterene i basisfagene norsk og engelsk viser at Askøy kommune er på høyde med eller bedre enn sammenlignbare kommuner og nasjonalt. I matematikk har vi dårligere resultat enn de andre. Over tid ser vi en positiv utvikling bortsett fra i matematikk. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 37

38 Vurdering Eksamens- og standpunktkarakterene varierer noe fra skole til skole. Vi ser at matematikk skiller seg negativt ut. Vi er ikke fornøyd med resultatene i matematikk. Veien videre Vi vil ha økt fokus på matematikk gjennom satsing på en toårig kursrekke, regning i alle fag og eget arbeid med bedret vurderingspraksis og tilpasset opplæring. Videre må vi se til at ungdomskolene har den nødvendige kompetansen i matematikk og at barnetrinnet i større grad benytter de best kompetente til dette fagområdet. 5.4 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Askøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 38

39 Kommentar Askøy kommunes resultater i grunnskolepoeng har vært jevnt stigende de siste 5 år. I Felles 4- årig handlingsplan under Faglig kvalitet/resultater er følgende konkrete mål formulert for perioden : runnskolepoeng: Heve gjennomsnittlig poeng fra 39,8 til 42 poeng. I Askøy kommune er vi langt på vei til å nå dette målet. Det er til dels stor forskjell fra skole til skole. Fortsatt er det jentene som scorer best i de fleste fag. Vurdering Ved nærmere analyse av resultatene ser vi at det fortsatt er relativt stor forskjell på våre fire ungdomsskoler. Styrken til de skolene som scorer best er fokus på opplæringen i basisfagene norsk og matematikk blant annet ved å sette inn ekstra ressurser her. Videre er nok tydeliggjøring av læringsmålene i fagene for elevene medvirkende til bedringen. Aktuelle tiltak Ved skole A og C er arbeidet med konkrete mål i fagene og kriterier for måloppnåelse kommet langt i de fleste fag. Arbeidet med å utarbeide dette for alle skoler er pågående og ventes avsluttet i Videre vil fokuset på tilpasset opplæring nok gi resultater etter hvert. Det er i faget matematikk vi har de dårligste resultatene. Ved økt fokus på dette fagområdet forventer vi bedrede resultat. Se nærmere om tiltak i den forbindelse i forrige kapittel Gjennomføring overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO. Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Askøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 39

40 Kommentar Askøy kommune har markant bedre resultater i forhold til overgang videregående skole. 1,8 % av elevmassen som registreres i gang med videregående opplæring etter endt grunnskole. Til sammenligning er det 3,4 % på landsbasis som ikke går i gang med videregående opplæring. Tall på gjennomføring av videregående opplæring er ikke med i våre statistikker. Vurdering Arbeidet med faget utdanningsvalg er kommet langt i Askøy. Elevene blir tidlig bevisst sine valg av yrkes- og studieretning i videregående skole. Dette arbeidet er forankret i konkrete målsetning i Felles 4- årig handlingsplan. Arbeidet inkluderer blant annet hospitering på videregående skoler for ungdomsskoleelever. Veien videre Arbeidet med utdanningsvalg med blant annet et utstrakt samarbeid med lokalt næringsliv og Senter for yrkesrettleiing vil bli videreført og utviklet i omfang. Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 40

41 6. Medarbeider - kompetanseheving Nyere bred forskning peker på at læreren framstår som den viktigste faktor for godt læringsutbytte i klasserommet. God relasjon til elevene, god lederutøving i klasserommet og faglig god kompetanse er elementer som påvirker læring mest (Hattie: Visible learning 2009) God skoleledelse pekes også på som en avgjørende faktor for å god kultur for læring. I St.m. 30 Kultur for læring står følgende:lærende organisasjoner stiller store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap som er seg bevisst skolens kunnskapsmål. Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid. All erfaring viser at god skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen, både når det gjelder planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering av virksomheten. Kompetanseheving av medarbeiderne, både ledere, lærere og assistenter, er således meget viktig for å sikre gode læringsarenaer og god læring. 6.1 Etterutdanning Etterutdanning er et samlebegrep for kurs og lignende, som ikke gir studiepoeng eller fører til en grad. Askøy kommune har de siste årene gjennomført mye etterutdanning. Prioriterte fag har vært leseopplæring, IKT i undervisningen og forskjellige kurs knyttet til tema: Vurdering og Tilpasset opplæring. Det har blitt gjennomført kurs for alle i organisasjonen; ledere, lærere og assistenter. All etterutdanning er forankret i planer f.eks. Felles 4- årig handlingsplan Kursrekker Askøy kommune har de to siste årene gjennomført to kursrekker med fokus på leseopplæringen deltok alle lærere som underviser på 1. og 2. trinn på kursrekken Grunnleggende lese- og skriveopplæring. Året deltok til sammen 45 deltakere fra alle skoler i kursrekken Lesing i alle fag. Leseopplæringen har vært et statlig satsingsområde og i Askøy har vi sett av kartlegging av læring at behovet har vært til stede på området. Vi ser også resultater av satsingen allerede på kartlegging av begynneropplæringen Kursdager for alle ansatte Vi har satt av to dager til felles kurs- og fagdager for hele undervisningsavdelingen. Kick Off ved skoleoppstart i august og en hel dag i februar hvert år. Aktuelle tema siste år har vært blant annet: v IKT kurs, vurdering for læring med itslearning og Smartboard kurs v Leseopplæring Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 41

42 v Matematikk v Vurdering v Læringsmiljø v Tilpasset opplæring; klasseledelse, lærerrollen v Forskjellige fagkurs i blant annet Kroppsøving IKT Fortløpende i løpet av skoleåret blir det arrangert kurs i IKT. Bruk av læringsplattformen itslearning og Smartboard er de viktigste. I tillegg kommer en del fagprogrammer som er aktuelle. Både IKT- ansvarlige på skolene, lærere, ledere, assistenter og merkantilt personale deltar på disse kursene. Vi har brukt både ekstern veiledere og eget personell med riktig kompetanse som ansvarlige for kursene. Skolene holder også interne kurs fortløpende inne for disse områdene Regional kursrekke og i migrasjonspedagogikk Gjennom undervisningsavdelingens aktive deltakelse i tverrkommunalt skoleiernettverk, MigNett Hordaland, har Askøys skoleledere og lærere fått tilbud om skolering i hvordan undervise minoritetsspråklige elever som kommer til oss med svak eller ingen norskkompetanse. Vi arrangerte et firedagers- kurs for lærere i grunnleggende norsk, morsmålslærere og tospråklige faglærere, hvor de fikk innføring i Kunnskapsløftet, fagplaner og kartleggingsverktøy, foreldresamarbeid, flerkulturell pedagogikk, alfabetisering og traumebehandling av flyktningbarn. Hele 40 lærere fra Askøy deltok på kursrekken, og de fikk alle deltakerbevis ved endt kurs. Skolelederkurset ble gjennomført i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland, der tolking av lovverket, 2-8 i opplæringsloven, ble vektlagt. 20 skoleledere fra Askøy deltok denne dagen. Evalueringen av kursrekken viste svært stor nytteverdi, og intensjonen er å tilby denne kursrekken med jevne mellomrom for nye skoleledere og lærere i regionen vår. 6.2 Videreutdanning I Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning beskrives lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere som en viktig forutsetning for elevenes læring. Strategien er et samarbeid mellom KS, lærerorganisasjonene, universiteter og høyskoler og statlige utdanningsmyndigheter. I kjølvannet av strategidokumentet er det satset store midler på videreutdanning av lærere innen prioriterte områder. Modellen for finansiering av videreutdanning er gratis studieplasser og en deling mellom skoleeier og stat av dekking av vikarmidler. Askøy kommune har siden 2010 hatt 9 lærere som har tatt eller tar videreutdanning innen fagområdene; leseopplæring, matematikk og rådgiving. 6.3 Lederutdanning Videreutdanning for skoleledere er den andre satsingen som er sprunget ut av strategidokumentet Kompetanse for kvalitet. Rektorutdanningen ble første gang gjennomført fra høsten Ordningen ble utvidet til også å gjelde lærere som ønsket en framtidig lederjobb Kvalitetsmelding skole Undervisningsavdelingen Askøy kommune 42