Generelle matematikkvansker / spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generelle matematikkvansker / spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli)"

Transkript

1 Generelle matematikkvansker / spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) I et forsøk på å få en grov oversikt over feltet matematikkvansker kan følgende inndeling av vansker i matematikk forhåpentligvis bidra: (mattevansker) 1. Generelle matematikkvansker. 2. Spesifikke matematikkvansker / Dyskalkuli. 3. Matematikkvansker relatert til angst/emosjonelle vansker. 4. Vansker i matematikk grunnet uhensiktsmessig undervisning og for lite øving. (Er ikke en matematikkdiagnose, men blir ofte hevdet å være en årsak til matematikkvansker og til at så stor andel av elevene presterer så vidt dårlig i matematikk). 1. Generelle matematikkvansker ser en hos personer med generelle lærevansker, dvs. personer med generelt svake evneforutsetninger. Den mest alvorlige formen for generelle lærevansker er Psykisk utviklingshemming. Denne diagnosen forutsetter evneskåre under IQ 70, men ikke alle som skårer under 70 fyller kriteriene. En forutsetning for å sette diagnosen er at også de adaptive ferdighetene (dagliglivets ferdigheter) befinner seg under skåre 70. Ingen av disse elevene oppnår bestått karakter i matematikk i ungdomsskolen. Forekomst: Denne gruppen omhandler i underkant av 2 prosent av elevmassen (befolkningen). Mellom gjennomsnittsområdets nedre del og lett psykisk utviklingshemming finnes det en gruppe elever som har generelle lærevansker av lettere grad. Forekomst: Denne gruppen utgjør ca. 8 % av elevmassen (befolkningen). Ved generelle matematikkvansker befinner evneforutsetninger og matematikkferdigheter seg på samme nivå, samtidig som personen fungerer under normalvariasjonen med hensyn til matematiske ferdigheter. Dvs. ferdighetene i matematikk ligger godt under gjennomsnittlige matematikkferdigheter for aldersgruppen. Hovedvansken er å forstå matematiske problemstillinger. De som fungerer best i denne gruppen oppnår i løpet av 10 års skolegang rimelig brukbare ferdigheter i dagliglivet matematikk. En del oppnår laveste beståtte karakter i matematikk på ungdomsskolenivå. Gruppen generelle lærevansker (alvorlig + lette) utgjør til sammen ca. 10% (2% + 8%) av elevmassen (befolkningen). Elever med generelle matematikkvansker utgjør den desidert største gruppen med matematikkvansker. 2. Spesifikke matematikkvansker (Dyskalkuli): Dyskalkuli kan defineres som store matematikkvansker tross normale evnemessige forutsetninger. Det forutsettes også at det ikke foreligger andre årsaker til matematikkvanskene som sansedefekter, mangelfull undervisning eller alvorlige psykiske vansker. Dyskalkuli forekommer hos mennesker med ulike evnemessige forutsetninger, forutsatt at forutsetningene befinner seg innenfor normalt variasjonsområde (innenfor gjennomsnittsområdet). Felles for de med Dyskalkuli er et markert misforholdet mellom evnenivå og ferdighetene i matematikk. Individer som har svake matematikkferdigheter på grunn av svake evneforutsetninger faller følgelig utenfor diagnosen. Forekomst: En rekke undersøkelser fastsetter forekomsten til ca. 3,5 prosent av elevmassen (befolkningen).

2 Diagnosen Dyskalkuli er meget komplisert. Definisjonen avklarer ikke noe annet enn et innbyrdes forhold mellom generell evneutrustning og den spesifikke ferdigheten matematikk. Innenfor dyskalkulibegrepet vil det være en uendelig variasjon av matematikkvansker, men en kan likevel systematiserer de i noen hovedkategorier. 1. Prosedurale vansker (Prosedyre- og automatiseringsvansker). Det vil si vansker med å automatisere de prosedyrene som inngår i regneoperasjoner. Det er snakk om grunnleggende ferdigheter som automatisering av pluss og gangetabellen mm. En skiller her mellom primære og sekundære automatiseringsvansker, der den primære vansken er den mest alvorlige. 2. Frontal funksjonsnedsettelse som medfører vansker med problemløsning grunnet vansker med organisering og planlegging. Disse individene vil ha vansker med å finne frem til strategier som passer for å løse den problemstillingen de står over for. Innebærer også vansker med å overvåke og evaluere egne løsningsstrategier. En slik overvåkning er helt nødvendig for å løse den matematiske oppgaven. Kanskje utgjør denne typen nærmere en tredjedel av de med dyskalkuli 3. Nedsatt funksjon i forestillingssystemene i hjernen vil nødvendigvis føre til vansker i matematikk, fordi løsning av mange matematiske problemstillinger fordrer at en evner å danne seg et indre forestilling (bilde) av den matematiske problemstillingen. 4. Kognitive integrasjonsproblemer, dvs vansker å sette sammen informasjon som hjernen samler inn fra omgivelser og egen hjerne, til en helhet. Nonverbale lærevansker er vel det mest kjente tilstandsbilde, der evnen til å integrerer ulik informasjon til en helhet, er vesentlig nedsatt. Dyskalkuli inngår som en del av tilstandsbildet nonverbale lærevansker. 5. Svikt i hukommelsesfunksjoner som innebærer at hjernen ikke evner å holde fast på alle bitene som må til for å løse den matematiske problemstillingen. 6. Avvikende oppmerksomhetsfunksjon medfører at individet er av og på med hensyn til å følge med i undervisningen, og av og på når de selv løser matematiske problemstillinger. Stadige avbrudd i fokuset vil nødvendigvis forstyrre løsningsprosessen, forlenge tiden en bruker på å løse en matematikkoppgave og redusere tiden som benyttes til effektiv øving. 7. Avvik i hjernens aktivering og/eller energiregulering. Avvik i aktiveringsregulering rammer hjernesystemer som er viktige for matematikken. Ulike deler av matematikken rammes avhengig av om det er snakk om henholdsvis lavaktivering (hjernen går i hvilemodus) eller høyaktivering (hjernen går på høygir). Mange har nedsatt funksjon som omhandler flere av områdene. Andre har problemer på ett eller to delområder. 3. Matematikkvansker relatert til angst/emosjonelle vansker: Det er her snakk om en form for angst knyttet til å jobbe med matematikk. Generelt kjennetegnes angst ved at den innsnevrer en persons kognitive fleksibilitet. Her vil det være snakk om angsten begrenser kapasiteten vesentlig med hensyn til evnen til å løse matematiske problemstillinger. Det er vel bred enighet om det ofte er snakk om en tilleggsproblematikk som forsterker andre matematiske vansker, mer enn at det er snakk om en egen kategori. Enkelte har også pekt på en mulig sammenheng mellom kjemi mellom lærer og elev som årsak til matematikkvansker. Særlig er det påpekt at enkelte jenter varierer vesentlig i evne til å løse matematematiske problemstillinger, avhengig av hvilke lærer de har. Her snakker en nok definitivt ikke om en grunnleggende

3 funksjonssvikt, mer en variabel som forsterker svake punkter i hjernen med hensyn til å løse matematiske oppgaven. Summen blir så stor at under gitte betingelser så fungerer individet rimelig bra i matematikk og under andre betingelser heller dårlig. 4. Vansker i matematikk relatert til uhensiktsmessig undervisning og for lite øving. Når en hører på politiske debatter og løsrevne kommentarer fra eksperter får en ofte inntrykk av at hovedårsaken til matematikkvansker er udyktige, til dels late, kunnskapsløse lærere med svake prestasjoner fra egen skolegang, som er hovedårsaken til at mange barn presterer dårlig i matematikk. For dårlig opplegg i matematikkfaget i skolen kan være en årsak til at barn lærer mindre matematikk enn de har forutsetninger for, men det er ikke årsak til matematikkvansker. Dårlig undervisning kan imidlertid forsterke omfanget av et vanskebildet. Det er neppe lærerne som gruppe sin skyld, mer hvordan lærebøkene er oppbygd, altså hvordan lærerne blir ledet til å bedrive matematikkundervisning. Uendelig variasjon Matematikk er en ferdighet som mer enn noen annen ferdighet krever støtte fra en rekke funksjoner i hjernen. Følgelig kan samme individ ha svake punkter i flere av disse systemene. Det kan også være de som har klare styrker i visse typer matematikkferdigheter og alvorlig svikt i en annen type matematisk ferdighet. Variasjonen medfører også at det få som har like vansker, logisk sett langt færre enn variasjonen mht årsakssammenhenger bak svake leseferdigheter. De med generelle matematikkvansker har trolig de mest ensarta vanskene. Alle de har vansker med å forstå matematikk. Men de har ulike styrker og svakheter utover det. Kombinasjonen svake evner og prosedurale vansker medfører omfattende matematikkvansker. Mens kombinasjonen generelle matematikkvansker og gode prosedurale vansker øker muligheten for å mestre dagliglivets matematikk. Det vil også være stor forskjell mellom de fungerer best sammenlignet med de som fungerer dårligst kognitivt, i denne gruppen. Det vil også være stor forskjell i evne til å løse matematiske problemstillinger hos to individer der begge har store prosedurale vansker, men den ene har evneforutsetninger i nedre del av normalområdet og den andre har evneforutsetninger i øvre del av normalområdet. Samvariasjon med andre tilstander Dyskalkuli opptrer i stor grad sammen med andre tilstander, det gjelder både andre lærevansketilstander, utviklingsforstyrrelser og psykososiale vansker. Ofte er det slik at funksjonsforstyrrelser i hjernesystemer fører til både dyskalkuli og atferdsmessige/psykososiale vansker samtidig. Både dyskalkulien og de psykologiske vanskene har da en organisk (hjernerelatert) årsak. Slike årsakssammenhenger forsterkes eller dempes av miljøbetingelser. Det er for eksempel sammenhenger mellom følgende tilstandsbilder og typen av matematikkvansker: - Det er relativt stor samvariasjon mellom dysleksi og dyskalkuli. Det er ofte snakk om matematikkvansker av prosedural karakter og vansker knyttet til liten kapasitet i korttidsminnet/arbeidsminnet. Matematikkvanskene forsterkes grunnet at disse individene leser så dårlig at de ikke får tak i hva oppgaven går ut på. Medfører at de også får mindre øving fordi de bruker lang tid på å lese og forstå oppgaven. - ADHD er ofte relatert til en eller flere av følgende vansker i matematikk: Prosedurale vansker, frontal funksjonsnedsettelse, avvikende oppmerksomhetsfunksjon og aktiveringsvansker. Variasjonen og kompleksiteten økes ytterligere ved at det er store

4 individuelle variasjoner i evnenivå. Evnenivået har stor betydning for potensiale for den matematiske forståelsen. Miljøbetingelser påvirke også det totale tilstandsbildet. Også typisk at leseferdighetene er noe nedsatt og i noen tilfeller forenlig med dysleksi. - Nonverbale lærevansker (Asperger syndrom med nonverbal lærevanskeprofil) er godt som alltid sammenfallende med kognitive integrasjonsvansker og nedsatt visuell forestillingsevne. Mange av disse barna har også store vansker med å styre oppmerksomhetsfunksjonen for å oppnå et adekvat fokus. Dette er en oppmerksomhetsproblematikk av en litt annen karakter enn det som er typisk for ADHD, der avledbarhet er en stor del av oppmerksomhetsproblematikken. Mange barn med nonverbale lærevansker/asperger syndrom har også store aktiveringsvansker i form av lavaktivitet og vansker med å opprettholde drivet i det de holder på med. - Personer med Utviklingsmessige språkvansker (spesifikke språkvansker) har nesten uten unntak store vansker med skolematematikk. De er først og fremst rammet med hensyn til nedsatt forståelse, dvs. at matematikkvanskene i noen grad er sammenfallende med generelle matematikkvansker, med det er en viktig forskjell. Disse individene har ofte rimelig god forståelse for matematikk i praktisk/visuelle sammenhenger. De ser praktiske matematiske løsninger selv om de ikke er så flinke i matematikk i skolen. De kan oppnå gode ferdigheter i dagliglivets matematikk. - Ved Tourette syndrom varierer matematikkvanskene avhengig av hvilke andre tilstander Tourette syndrom samvarierer med. Noen med Tourette syndrom har et vanskebilde med stor overlapp til ADHD, mens andre samvarierer mer med nonverbale lærevansker (Asperger syndrom) med flere variasjoner. Noen har en "ren" Tourette syndrom, da ofte uten vansker i matematikk. - Asperger syndrom er også en tilstand med et vidt spekter av varianter mht matematikkferdigheter. Noen har ikke matematikkvansker, noen har omfattende matematikkvansker og noen kan være fremragende på et område og ha store vansker på et annen innenfor matematikk. Pedagogisk tilnærming Det pedagogiske tilnærmingen er avhengig av hvilke type matematikkvansker individet har. Slik situasjonen er i Norge i dag, får de fleste ikke et tilstrekkelig tilpasset tilbud i matematikk-opplæringen, på grunn av manglende viten om deres individuelle forutsetninger og hva som kreves for å hjelpe de best mulig. Det er dessverre slik at disse elevene i hovedsak blir møtt med tiltak i form av større innslag av konkretisering (praktisk matematikk), dagliglivets matematikk og reduksjon i tempo og mengde (reduksjon av pensum og hvor fort en går frem i pensum). En del får vel knapt nok noe tiltak i det hele tatt. Skal vi oppnå gode tiltak, må de pedagogiske oppleggene bygge på individuelle funksjonsprofiler samtidig som vi må ha kunnskap om hva som er gode tiltak, avhengig av hva den individuelle funksjonsprofilen viser oss. En av de store utfordringene er at det er for få som vet tilstrekkelig om gode tiltak generelt og utredning av matematikkvansker og gode tiltaksrekke spesielt. Antallet utredningsplasser står over hode ikke i et rimelig forhold til behovet. Utredningen er også særdeles krevende, fordi funksjoner som har med matematikk å gjøre, involverer stort deler av hjernen. Utfordringen er å finne ut hva er det som fungerer og hva er det som svikter hos akkurat dette individet. For å finne ut hva som utgjør problemet, må man følgelig skaffe seg en oversikt som innebærer kartlegging av store deler av hjernen. I tillegg må den som utreder ha inngående kunnskap om sammenhenger mellom funksjoner i hjernen og hvordan de påvirker evnen til å løse matematiske problemstillinger. Og ikke minst, kunnskap om hva som er gode tiltak for

5 akkurat denne funksjonsprofilen og dette individet. Miljømessige forhold vil også ha betydning for tiltaksrekka. Prognose Prognosen varier over et vidt spekter, avhengig av hva som er årsaken til matematikkvanskene og hvordan matematikkvanskene arter seg, men den er også knyttet store utfordringen til å få iverksatt kartlegging gjennomført av kvalifiserte personer. Prognosen er følgelig avhengig av både funksjonsprofilen og hva slags hjelp den enkelte har fått og får pr dato. Generelt oppsummert kan en si at det er store individuelle forskjeller mht prognose.

6 Matematikkvansker - Et praktisk perspektiv Prinsipielt kan matematikkvansker deles i to hovedkategorier 1. Generelle matematikkvansker 2. Spesifikke matematikkvansker Generelle matematikkvansker ser en hos barn med generelle lærevansker, dvs. barn med generelt svake evneforutsetninger. Den mest alvorlige formen for generelle lærevansker er Psykisk utviklingshemming. Denne diagnosen forutsetter evneforutsetninger under IQ 70, men ikke alle som oppnår IQ under 70 fyller kriteriene for diagnosen. En forutsetning for å sette diagnosen er at også de adaptive ferdighetene (dagliglivets ferdigheter) befinner seg under skåre 70. Barn med store generelle lærevansker har store matematikkvansker på alle områder i matematikken. Matematikkvanskene er større jo alvorligere grad av psykisk utviklingshemming. De som fyller kriteriene for lett psykisk utviklingshemming kan ved god og systematisk matematikkopplæring mestre deler av den matematikken som kreves for å fungere selvstendig som voksen med hensyn til daglige gjøremål. Dvs. at de tilegner seg en god del av 5. klasse pensum i perioden fra 1. klasse til de er voksne. Mellom gjennomsnittsområdets nedre del og lett psykisk utviklingshemming finnes det en gruppe elever som har generelle lærevansker av lettere grad. Disse barna har også relativt store matematikkvansker, men forutsatt god og systematisk matematikkopplæring evner de å lære seg det meste av den matematikken som kreves for å fungere med hensyn til daglige gjøremål, dvs. store deler av 5. klasse pensum, frem til de er voksne. Spesifikke matematikkvansker: Dyskalkuli kan defineres som store matematikkvansker tross normale evnemessige forutsetninger. Det forutsettes også at det ikke foreligger andre årsaker til matematikkvanskene som sansedefekter, mangelfull undervisning eller alvorlige psykiske vansker. Dyskalkuli forekommer hos mennesker med ulike evnemessige forutsetninger, forutsatt at de evnemessig befinner seg innenfor normalt variasjonsområde. Felles for de med Dyskalkuli er et markert misforholdet mellom evnenivå og ferdighetene i matematikk. Individer som har svake matematikkferdigheter på grunn av svake evner faller følgelig utenfor betegnelsen. Husk at det er stor forskjell på å ha spesifikke matematikkvansker sammen med svært gode evneforutsetninger sammenlignet med evneforutsetninger i nedre del av normalt variasjonsområde. De fleste med spesifikke matematikkvansker har evneforutsetninger i midtre del av normalt variasjonsområde. Alvorlighetsgraden til den spesifikke vansken varierer også mye, fra lette til alvorlige matematikkvansker. Eks. To individer med like evneforutsetninger i midtre del av normalt variasjonsområde: En ene har moderate spesifikke matematikkvansker og den andre har omfattende spesifikke matematikkvansker. Relativt mange har et visst monn av spesifikke matematikkvansker uten å fylle kriteriene for Dyskalkuli. Begrepet Dyskalkuli er meget komplisert. Definisjonen avklarer ikke noe annet enn et innbyrdes forhold mellom generell evneutrustning og den spesifikke ferdigheten matematikk.

7 En inndeling av matematikk i hovedområder letter forståelsen av hva slags matematikkvansker det kan være snakk om. Dette er en grov forenkling, men likevel et bidrag til å kunne tilnærme seg på hvilke område(r) av matematikken et individ har vansker/størst vansker. I tråd med dette kan matematikk deles i de tre følgende hovedområdene: 1. Grunnleggende kunnskap (tallkunnskap, tallinje med mer). 2. Prosedyrer (fremgangsmåter i matematikk, det vil si oppstilling av regneoppgaver, ferdigheter som krever automatisering). 3. Praktisk regning (regning med mål, vekt, penger med mer). Erfaringsvis er det sjelden at spesifikke matematikkvansker opptrer som et isolert fenomen. Derimot opptrer fenomenet sammen med en rekke vel definerte tilstander. Hvilke type spesifikk matematikkvanske det er snakk om er avhengig av hvilke vanskebilde det opptrer sammen med. Spesifikke matematikkvansker (Dyskalkuli) i forbindelse med: 1. Spesifikke lese- og skrivevansker (Dysleksi) 2. Oppmerksomhetsvansker og aktivitetsforstyrrelser (ADHD) 3. Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Spesifikke språkvansker) 4. Nonverbale lærevansker 5. Emosjonelle vansker/engstelighet 1. Spesifikke lese- og skrivevansker (Dysleksi): Det er mer regelen enn unntaket at barn som har spesifikke lese- og skrivevansker (Dysleksi) også har spesifikke matematikkvansker (Dyskalkuli). Den type matematikkvansker som tilkjennegir seg sammen med Dysleksi, er automatiserings- og prosedyrevansker. Grunnet at disse barna har normale evnemessige forutsetninger, så lærer de gangetabellen og fremgangsmåtene i de fire regningsartene, men denne kunnskapen faller ut igjen etter kort tid. Det vil si at barnet/ungdommen evner å lære seg prosedyrer og fremgangsmåter i matematikk (gangetabell, fremgangsmåter, formler med mer), hjernen holder ikke fast på den kunnskapen som for de fleste av oss blir automatiske, og som vi kan presentere kort tid etter at noen gir oss et regnestykke (for eksempel regne ut 4+5 eller 7 x 8, eller om vi blir bedt om å sette opp et delestykke). Barn og ungdommer med Dysleksi har som hovedregel ikke grunnleggende vansker med å resonnere matematisk, men de er sterkt hemmet i sin matematiske utfoldelse fordi den viktige støttefunksjonen som automatiserte ferdigheter utgjør, ikke fungerer tilfredsstillende. Mye ressurser settes ofte inn på å øve og øve på å automatisere de aktuelle ferdighetene, med den konsekvens at barnet får liten trening i å lære seg å resonnere matematisk. Dessverre erfarer omgivelsen rundt barnet/ungdommen at all innsatsen for automatisere gangetabell og fremgangsmåter i stor grad har vært nytteløse. I alle fall står ikke resultatet i forhold til øvingsinnsatsen. Barnet blir etter hvert motløst, selvtilliten synker, motivasjonen avtar og motløsheten overtar. Denne onde sirkelen bidrar til at hele matematikkfaget rammes og barnet/ungdommen får kanskje ikke til det det i utgangspunktet har forutsetninger for. Vi vet ikke ennå i hvor stor grad mengdetrening med Tempolex matematikk vil hjelpe disse barna, men noe utprøving gir håp om at tabellene i alle fall blir bedre automatisert, forutsatt at det øves nok. Disse barna har ikke vansker med grunnleggende matematisk forståelse, slik at skole og foreldre er som regle ikke bekymret for matematikk faget de første 2-3 årene på skolen. Barnet kan mestre matematikk ganske bra de første årene, mange på et gjennomsnittlig nivå, mens enkelte kan være direkte flinke for eksempel i hoderegning. Erfaringsvis fortsetter en del av disse barn å være flinke i hoderegning, men de evner ikke å sette

8 opp stykket på papir for å vise fremgangsmåten. En annen ting er at selv om en kan ane begynnende matematikkvansker, er bekymringen for at barnet ikke lærer å lese ofte mer fremme i bevisstheten. Bekymringen for matematikkfaget kommer først med full tyngde når foreldre og lærere erfarer at gangetabellen ikke sitter fast. Svak leseferdighet blir også etter hvert en hemsko i matematikkfaget for disse barna/ungdommene. Løsning av tekststykker blir derfor ytterligere en bekreftelse for barnet/ungdommen, foresatte og læreren på at de ikke mestrer matematikk. 2. Oppmerksomhetsvansker og aktivitetsforstyrrelser (ADHD): Barn med oppmerksomhetsvansker og/eller aktivitetsforstyrrelser (ADHD) har også ofte spesifikke vansker i matematikk. En kunne tenke seg at disse barna/ungdommene får vansker i matematikk fordi de er uoppmerksomme og/eller fordi de er urolige. Noe sant kan det være i det, men de er også kjennetegnet ved at de ofte har store automatiserings- og prosedyrevansker. Det som er skrevet under redegjørelsen for matematikkvansker hos barn og ungdom med Dysleksi er derfor gyldig for oppmerksomhetsvansker og/eller aktivitetsforstyrrelser. Deres svake oppmerksomhet og manglende evne til å sitte i ro gjør ikke situasjonen bedre. Barn og ungdommer med ADHD som er flinke til å lese skiller seg fra de som har Dysleksi ved at de i større grad mestrer tekststykkene i matematikken. Det er imidlertid vanlig at barn med ADHD er marginale lesere. En del fyller også kriteriene for Dysleksi. 3. Utviklingsmessige språkforstyrrelser (Spesifikke språkvansker): Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser er en annen gruppe der matematikkvanskene er åpenbare. Grunnlaget for matematikkvanskene hos disse barna/ungdommen er svak utvikling av språklige begreper. Matematikk er også på mange måter et avansert språk, som følgelig består av en mengde språklige begreper. Barn med språkvansker behersker konkrete begrep rimelig godt selv om denne ferdigheten er svakere enn forventet for alderen. Disse barna har imidlertid betydelige vansker med forståelsen og følgelig ervervelsen av abstrakte begrep. Jo eldre barnet blir jo mer forventes det at barnet skal tilegne seg abstrakte språklige begreper. Samtidig som kravet til å beherske abstrakte begrep øker i norskfaget, skjer en tilsvarende utvikling innen for matematikkfaget. Barn med språkvansker følger følgelig rimelig godt med så lenge matematikkfaget er konkret. Det vil si de første 2-3 årene på skolen. Etter dette faller de mer og mer av og avstanden til de andre bare øker. En del av barna har oppmerksomhetsvansker og/eller aktivitetsvansker i tillegg. De er følgelig dobbelt belastet med svake forutsetninger for matematikk. Erfaringsvis finnes noen få barn som har høy skåre på deltesten "Tallhukommelse" på Wisc-IV. Disse barna har som regel gode forutsetninger for å automatiserer prosedyrer og kan følgelig gjøre det rimelig bra på mer mekanisk matematikk. Ferdighetene i matematikk bekymrer ofte ikke lærer og foreldre de første årene, men etter hvert som de nærmer seg ungdomsskolen får disse barna økende vansker, fordi kravet til abstraksjon stadig øker. Vanskene manifesterer seg på alle de tre nevnte områdene i matematikk, men ikke på langt nær så alvorlig som for barn med Nonverbale lærevansker. Barn med spesifikke språkvansker har forståelse for matematikk og de fleste lærer seg tilstrekkelig matematikk til at de er hjulpet i det daglige liv. 4. Nonverbale lærevansker/asperger syndrom: En fjerde gruppe barn som har store spesifikke matematikkvansker er barn med nonverbale lærevansker. For barn som fyller kriteriene for Asperger syndrom og som har en nonverbal profil på Wisc-IV, vil ha samme type lærevansker. Det som kjennetegner disse barna er at ferdighetene i matematikk befinner seg betydelig under det en kan forvente ut fra det generelle evnenivået, særlig sammenlignet med det språklige evnenivået. Sammenligner en kunnskap i matematikk med deres teknisk leseferdighet, er spriket spesielt tydelig.

9 Matematikkvanskene har sammenheng med svake forutsetninger for å danne visuelle forestillingsbilder og svake forutsetninger for romlige forestillinger. Med bakgrunn i deres svake forutsetninger for sosiale samhandling, får barn med nonverbale lærevansker også lite lekeerfaring og praktisk erfaring på områder som er grunnleggende for matematikkfaget. Det vil si at de får mindre trening enn barn flest på områder de har vesentlig større behov for trening på enn barn flest. Det er her snakk om leking med objekter som gir visuelle og taktile forestillinger om mengder, størrelser, retninger og posisjoner. De kan godt ha verbale begrep for disse forholdene, men de er ikke forankret i visuelle og spatiale forestillinger som gir innhold til de verbale begrepene. Det blir derfor svært vanskelig å lære tallsymboler med fullgodt innhold. Mens bokstavene er symboler for lyder som disse barna har gode forestillinger om, symboliserer tallene og de andre matematiske symbolene, forhold som barna har svært mangelfulle forestillinger om og erfaringer med. En konsekvens av de over nevnte forholdene er at disse barna og ungdommene har store vansker på alle de tre nevnte områdene i matematikken. Gjennom systematisk jobbing er det imidlertid mulig å bygge opp en teknisk matematikkferdighet som går på rutinemessig løsning av bestemte oppgavetyper. Det vil si en automatiserte ferdigheter uten fundament i grunnleggende forutsetninger i faget. Slik sett kan en si at barn med nonverbale lærevansker relativt sett oppnår best ferdigheter i den delen av matematikken som omhandler prosedyrer, det vil si ferdigheter som automatiseres når de repeteres tilstrekkelig mange ganger. Dessverre vil disse ferdighetene som regel ha liten praktisk nytteverdi fordi en både trenger grunnleggende kunnskaper og evne til problemløsning, for å vite hvilke prosedyrer en skal benytte for å løse en gitt matematisk oppgave. Matematikkvanskene til barn med nonverbale lærevansker, er ofte så vidt omfattende at de ikke er hjulpet i det praktiske liv. 5. Emosjonelle vansker/engstelighet: Barn og ungdom kan også ha spesifikke matematikkvansker av miljømessige årsaker, fordi de er engstelige, fordi de har emosjonelle vansker eller på grunn av psykiske vansker. Disse barna/ungdommen vil ikke ha grunnleggende vansker med å forstå matematikk, men de evner ikke å samle tankene tilstrekkelig til å få med seg eller gjennomføre de logiske resonnementene. De har også som regel ikke "kondisjon" nok til å øve tilstrekkelig slik at ferdigheten blir automatiserte. Resultatet er at det matematiske byggverket etter hvert raser sammen fordi fundamentet er for dårlig. Hvor vidt disse vanskene skal inkluderes under betegnelsen Dyskalkuli kan diskuteres, men det vil i alle fall være snakk om en spesifikk vanske, det vil større vansker med matematikk enn de evnemessige forutsetningene skulle tilsi.

17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

17.02.2014 EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8%

Detaljer

Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) en stor faglig utfordring.

Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) en stor faglig utfordring. Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) en stor faglig utfordring. Fritz Johnsen intervjuet av psykologspesialist Svein Nymoen ved Torshov Spesialpedagogiske Kompetansesenter,Oslo. Fritz Johnsen arbeider

Detaljer

Er utstrakt bruk av strategitenkning fornuftig i tidlig fase av matematikkopplæringen?

Er utstrakt bruk av strategitenkning fornuftig i tidlig fase av matematikkopplæringen? Er utstrakt bruk av strategitenkning fornuftig i tidlig fase av matematikkopplæringen? Den viktigste årsaken til matematikkvansker hos elever som har normale evneforutsetninger er dårlig kapasitet i korttidsminnet.

Detaljer

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no 1 MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker.

Detaljer

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå). Om automatisering Tempolex er et øvingssystem for å automatisere grunnferdigheter. Dagens skole har mye fokus på forståelse og relativt lite fokus på automatisering. For effektiv læring er det nødvendig

Detaljer

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0 Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0 Tema referer til de ni hovedtemaene i Tempolex-programmet (+ Kartlegging og Egne lister). Katalognivået er en oppdeling av

Detaljer

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 2 MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store

Detaljer

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker Matematikkvansker Kjennetegn Spesifikke matematikkvansker, kjennetegnes med et forståelses- og mestringsnivå som er markert svakere enn eget evnenivå og mestring i skolefagene for øvrig, på tross av en

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget Jeanette Wagelid Schjetne Presentasjon av meg Adjunkt fra Høyskolen i Finnmark, Alta Studert tysk ved Volkshochschule, Münster, Tyskland Studie for Matematikkterapi,

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller grunnleggende regneferdighet fra faget matematikk? Regning

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» Dette skrivet inneholder følgende: 1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» 3. Teknisk brukerveiledning for «Tempolex matematikk versjon

Detaljer

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu 35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Forfatterne bak Multi:

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis Tilpasset opplæring Program for dagen 12.00 13.30: Tankene bak Multi Varierte uttrykksformer gir differensiering og god læring 13.30 14.10: Mat 14.10 15.00: Varierte uttrykksformer gir

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Trenger vi en ny rettspsykiatri? Trenger vi en ny rettspsykiatri? Randi Rosenqvist Oslo universitetssykehus og Ila fengsel 1 Vi har diskutert rettspsykiatri siden * Kriminalloven av 1842 Straffeloven av 1902 tidenes morgen Endringer i

Detaljer

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0 1 Om automatisering Hjernen vår inneholder to store læringssystemer Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo Versjon 2.0 1) Det kunnskaps- og forståelsesbaserte systemet: Sammenhenger som hjernen må jobbe

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no Hvorfor styrker man algebra i skolen? Det klages over at begynnerstudenter ved ulike høgskoler/universiteter har

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse 3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding

Detaljer

Meningsfylt matematikk

Meningsfylt matematikk Meningsfylt matematikk - også for elever som strever med faget Geir Botten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim København 28.04.15 Eksempler på motiverende opplegg i matematikk Hva koster ei ukes ferie

Detaljer

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros

Detaljer

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen vår 2014 Bokmål Dato: Onsdag 14. mai 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på to (2) av fire (4) oppgaver: 1a eller 1b og 2a eller 2b.

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder LÆR MATEMATIKK MED TEMPOLEX Bjørn Einar Bjørgo 1 Øve basisferdigheter Tall-lesing De 4 regneartene Brøk-%-desimal Måleenheter Tekstoppgaver Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille

Detaljer

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt 13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen Hvordan skal jeg regne, lærer? Fokus på tall og utvikling av god tall forståelse Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Gje meg eit tresifra tal 17-Apr-06 17-Apr-06 2 Intensjoner

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 Visjon for Gamlebyen skole: Her starter fremtiden - Det grunnlaget som legges i barneskolen

Detaljer

Lese og skrive i matematikkfaget

Lese og skrive i matematikkfaget Lese og skrive i matematikkfaget Noles-samling, Oslo, oktober 2011 Elin Reikerås Fokus på Hvordan inngår lesing og skriving i matematikkfaget? Ulike tekster og elevens læring Gjennom dette gi ideer til

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

To likninger med to ukjente

To likninger med to ukjente To likninger med to ukjente 1. En skisse av undervisningsopplegget Mål Målet er at elevene skal lære seg addisjonsmetoden til å løse lineære likningssett med to ukjente. I stedet for å få metoden forklart

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Om spesifikke tilstander og standardløsninger

Om spesifikke tilstander og standardløsninger Innledende kommentarer: Innlegget ble publisert i Utdanning nr. 16/2002, og skulle rent kronologisk ha kommet litt lengre ut i artikkelrekka. Problemstillingene innlegget reiser er imidlertid av en slik

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Tidlig innsats & tilpasset opplæring

Tidlig innsats & tilpasset opplæring Tidlig innsats & tilpasset opplæring Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp så tidlig som mulig. Vollen skole I dette heftet beskriver vi de

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet

Regning som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet Praktiske metoder i undervisningen, snakke matte,matematikkvansker Kristiansand, dag 1, 29.august 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Fokus: Grunnleggende

Detaljer