Råd mot kreft. Støtt kreftsaken gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Råd mot kreft. Støtt kreftsaken gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske!"

Transkript

1 ØNSKER DU MER INFORMASJON? På finner du under Forebygging oversikt over aktuelt informasjonsmateriell og brosjyrer, og under Om kreft / Brosjyrer og temabrosjyrer - en felles, oppdatert bestillingsliste. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. SAMMEN SKAPER VI HÅP Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Foreningen er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Virksomheten er basert på innsamlede midler. Rundt medlemmer og et stort antall givere slutter opp om foreningens arbeid. Denne brede støtten gjør oss til den ledende frivillige organisasjon i kreftarbeidet i Norge og bidrar til målrettet innsats innen forskning, forebyggelse og omsorg. Foreningen jobber for å: - bidra til at flere unngår å få kreft - bidra til at flere overlever - sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende - være talerør til det beste for kreftsaken Vi finansierer størstedelen av kreftforskningen i Norge, og arbeidet vårt er basert på gaver og støtte fra privatpersoner og næringsliv. Støtt kreftsaken gi en gave nå og hjelp oss å gjøre flere friske! Benytt kontonummer Gi en gave direkte på Husk at gaver til Kreftforeningen gir rett til skattefradrag stk november 2006 Foto s. 1, 2, 8 og 10: Scanpix Creative, s. 4: Siren Lauvdal, s. 6: frukt.no Råd mot kreft Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men du kan gjøre noe selv for å minske risikoen. kreftforeningen.no > Kreftforeningen, Tullins gate 2, 0166 Oslo. t: f: e-post:

2 < 9 råd mot kreft 9 råd mot kreft Hva kan du gjøre for å minske risikoen? Mange får kreft i løpet av livet. Omtrent hvert tredje tilfelle av kreft skyldes livsstil, og spesielt er tobakksbruk og usunt kosthold viktige årsaker. At folk lever lenger gjør også at flere får kreft. Det forskes stadig for at flere skal unngå å få kreft og for å finne gode behandlingsmåter. Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men her er noen tips om hva du selv kan gjøre for å minske risikoen. Det er viktig å ikke ha skyldfølelse dersom man får kreft. En ekspertgruppe fra flere land i Europa har samlet tilgjengelig kunnskap om hva man selv kan gjøre for å minske risikoen for å få kreft. Rådene du får her, er i hovedsak basert på rapporten European Code Against Cancer fra < Vær tobakksfri 1 Vær tobakksfri Det aller viktigste du kan gjøre for helsen din, er å slutte å røyke eller la være å begynne. Det gjelder også deg som har røyket lenge. Selv etter mange års røyking minsker risikoen for kreft, hjerte -, kar- og luftveissykdommer når du slutter. Snus inneholder også stoffer som WHO har klassifisert som kreftfremkallende. KROPPEN REPARERES! Når du slutter å røyke, begynner kroppen å reparere skadene den er blitt påført gjennom røykingen: - Etter 1 døgn er nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet normalisert, og risikoen for hjerteinfarkt synker. - Etter 2 døgn blir smaks- og luktesansen bedre. - Etter 3 døgn øker lungekapasiteten. - Etter 2 uker til 3 måneder bedres blodforsyningen. - Etter 3 til 9 måneder avtar hoste og kortpustethet. - Etter 1 år er tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt halvert. - Etter 10 år er risikoen for å utvikle lungekreft halvert sammenliknet med risikoen ved fortsatt røyking. PASSIV RØYKING Hvis du ikke har klart å slutte, bør du unngå å røyke i nærheten av andre. Passiv røyking kan føre til lungekreft og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer. Ved passiv røyking utsettes man for de samme stoffene som ved aktiv røyking. Passiv røyking er spesielt skadelig for små barn. Barn som vokser opp i et røykfylt innemiljø, får oftere luftveisinfeksjoner som bronkiolitt, bronkitt og lungebetennelse, samt gjentatte ørebetennelser. De har for eksempel også økt forekomst av astma. Gravide som røyker, utsetter fosteret for passiv røyking. Det medfører at fosteret får i seg de samme stoffene som mor. VIL DU SLUTTE? Røyketelefonen: gir informasjon og råd og tilbyr veiledning og oppfølging. Se også under tobakk/røykeslutt og

3 < Unngå overvekt 2 < Ta deg tid til å være fysisk aktiv 3 Unngå overvekt Fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere overvekt og dermed minske risikoen for kreft og en rekke andre sykdommer. OVERVEKT ØKER RISIKOEN FOR SYKDOM Overvekt er et økende problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Nå er det flere overvektige i verden enn det er undervektige. I Norge har en 40-årig mann gjennomsnittlig blitt 9 kg tyngre på 30 år og kvinner 3,7 kg tyngre (SEF). Overvekt er den største risikofaktoren for kroniske sykdommer i den vestlige verden. Ved å unngå overvekt kan man minske risikoen for kreft i en rekke organer. Det er viktig å understreke at det er sunnere å være litt overvektig og veltrent, enn å være tynn og utrent. Hvis man går opp i vekt, må man enten forbruke mer energi, det vil si være mer fysisk aktiv, eller spise mindre for å hindre videre vektøkning. For mange med en stillesittende hverdag vil det være nødvendig med fysisk aktivitet flere ganger i uken for å ha en sunn kroppsvekt. MER OVERVEKT ENN FØR En grunn til at vi blir stadig mer overvektige er at hverdagsaktiviteten har gått ned. Bil og andre tekniske hjelpemidler forenkler hverdagen og gjør at vi beveger oss mindre. Et stort forbruk av brus, saft og godteri antas å være en annen grunn til den økende overvekten. Undersøkelsen Ungkost 2000 viste at en norsk 13-åring får i seg 40 kg sukker i året, og at 25 kg av sukkeret kommer fra godteri og brus. Regelmessig fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere vekten. For mer informasjon om overvekt, gå inn på Norsk forening for fedmeforskning, Ta deg tid til å være fysisk aktiv Å bruke kroppen i arbeid og fritid reduserer risikoen for flere kreftformer. Internasjonale kreftforskere anbefaler at vi er fysisk aktive tre kvarter til en time minst 5 ganger i uken. Best effekt får man hvis man blir svett og får økt puls. Kroppen er skapt for bevegelse og mosjon er viktig for vår fysiske og mentale helse. ALL BEVEGELSE ER BRA Det beste er å drive regelmessig fysisk aktivitet gjennom hele livet, men det er aldri for sent å begynne. Mange synes det er vanskelig å få tid til trening i en travel hverdag. Et tips kan være å se på hva du gjør i løpet av en dag. Kan du begynne å gå eller sykle til jobben i stedet for å kjøre bil? Kan du følge ungene til aktiviteter til fots i stedet for å kjøre? Det har ungene godt av også. Barn og unge som driver regelmessig fysisk aktivitet frem til års alder, fortsetter å være aktive som voksne. Trening behøver ikke å bety medlemskap på et helsestudio. Arbeid i hjem og hage kan ses på som en gratis treningsøkt. Legg inn mer fysisk aktivitet i hverdagen og kjenn på gleden over å være i god fysisk form. Gjør noe du synes er morsomt, gjerne sammen med andre. Da er det lettere å komme i gang. Når vi er fysisk aktive, påvirkes lungeog hjertefunksjonen, tarmenes bevegelser, kroppens energibalanse, hormonnivåer og immunforsvar. Mosjon gir også ekstra overskudd og energi. Fysisk aktivitet regulerer appetitten og øker forbrenningen, og bidrar på en god måte til å holde vekten stabil. En livsstil med sunn mat, trening og vektkontroll kan minske risikoen for både kreft, hjerteog karsykdommer og diabetes type 2. Les mer om fysisk aktivitet her: under Motion under hjerte og kar.

4 < Spis mer frukt og grønnsaker 4 < Vær forsiktig med alkohol 5 Spis mer frukt og grønnsaker Det finnes mange stoffer i frukt, bær og grønnsaker som virker positivt på kroppen vår og som minsker risikoen for å utvikle kreft. Spis frukt og grønnsaker hver dag gjerne til hvert måltid og som mellommåltid. Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker er godt for kroppen og forebygger både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Sannsynligvis er det de såkalte antioksidantene som har den gunstige forebyggende effekten. Frukt, bær, urter og grønnsaker inneholder rikelig med antioksidanter som reparerer skader på cellene våre og senker risikoen for å utvikle sykdom. Det kan være en god grunn til for eksempel å bruke tid på å plukke bær om høsten. SPIS VARIERT Frukt, bær og grønnsaker inneholder en mengde forskjellige stoffer som sammen gir de gode effektene. Derfor er det viktig å spise forskjellige sorter. Det gir ikke samme effekt å spise vitaminpiller som å spise matvarene i naturlig form. FEM OM DAGEN Vi bør spise to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag. Barn anbefales også å spise fem om dagen, men mindre porsjoner. Totalt skal dette tilsvare ca 750 gram for voksne og ca 500 gram for barn. Hvis du for eksempel drikker ett glass juice til frokost og spiser en håndfull med druer, har du spist de to anbefalte porsjonene med frukt. En stor gulrot til matpakken, ca 150 gram kokte grønnsaker og en salat til middag, blir tre porsjoner grønnsaker. Poteter regnes også med som grønnsaker. Se og Tips og oppskrifter om frukt, bær og grønnsaker finnes på Opplysnings kontoret for frukt og grønnsaker sin hjemmeside og på den danske internettsiden Vær forsiktig med alkohol Forskning viser at alkohol øker risikoen for flere typer kreft. Hvis man ønsker å nyte alkohol, anbefales det i den europeiske Code Against Cancer å ikke drikke mer enn gjennomsnittlig én enhet per dag for kvinner og to enheter for menn. En enhet tilsvarer et glass øl, et glass vin eller en drink. Alkoholforbruk under disse grensene kan på den annen side ikke oppfattes som absolutt risikofritt. Risikoen for kreft øker med økende mengde alkohol. ØKENDE RISIKO VED ØKENDE FORBRUK Mange har en oppfatning av at alkohol er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdom. Noen undersøkelser har vist at middelaldrende kvinner og menn som drikker litt alkohol daglig, har mindre risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdom, enn de som ikke drikker alkohol. Det er imidlertid usikkert om dette skyldes alkoholen eller personens øvrige levemåte, som for eksempel kostholdet og hvor fysisk aktiv man er. Ved økende forbruk av alkohol øker risikoen for hjerte- og karsykdom igjen. De negative virkningene av tobakk og alkohol forsterker hverandre og øker risikoen for kreft. Mer informasjon om alkohol finnes på

5 < Nyt solen med måte 6 < Forandringer i kroppen bør sjekkes av lege 7 Nyt solen med måte Sol i små doser er bra for kroppen men unngå å bli solbrent. Solforbrenning og store mengder sol over tid er de viktigste årsakene til hudkreft. Mange forbinder solbeskyttelse først og fremst med solkrem, men det beste er faktisk å ta pauser fra solen, spesielt mellom klokken 12 og 15. Klær, hodeplagg og solbriller gir også god beskyttelse. Bruk solkrem der huden ikke er beskyttet på annen måte. Vi anbefaler solkrem med faktor 15 og UVA-beskyttelse. Smør ofte og rikelig bruk gjerne en håndfull krem til hele kroppen. De fleste bruker for lite krem og får derfor ikke den beskyttelsen som faktoren angir. SOL DEG SAKTE Vinterblek hud blir lett brent. La derfor huden venne seg gradvis til solen om våren og når du reiser til solrike strøk. Det er viktig å ta hensyn til egen hudtype de som har lys hud er mer utsatt for å få føflekkreft enn andre. Barn og ungdom trenger ekstra beskyttelse. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft og frarådes derfor hvis det ikke er medisinske grunner til å bruke det. UVAstrålene fra solen påvirker elastisiteten i huden, slik at huden også blir mer rynkete når den blir utsatt for mye sol. Solstråling gir oss Vitamin D, som kan se ut til å gi beskyttelse for en del krefttyper. Vitamin D får vi også når vi spiser fet fisk eller via blant annet tran, omega 3-kapsler tilsatt Vitamin D, Biovit og Sanasol. Enkelte matvarer er også tilsatt Vitamin D. FØLG MED HVIS FØFLEKKER FORANDRER SEG Personer som har føflekkreft i familien eller som har mange store føflekker, bør være spesielt forsiktig med soling, og sjekke føflekkene jevnlig. Oppsøk lege hvis en føflekk begynner å vokse, klø eller blø. Vi kan i stor grad minske risikoen for hudkreft ved å følge rådene om solbeskyttelse. Mer informasjon og Solvettregler finnes på Forandringer i kroppen bør sjekkes av lege Merker du forandringer i kroppen som du ikke vet årsaken til, bør du gå til lege og få det undersøkt. Kroppen sender ut signaler hvis noe er galt og noen ganger kan forandringene være et tegn på kreft. Jo tidligere kreft blir oppdaget og behandlet, jo større er sjansen for å bli helt frisk. Har du behov for mer informasjon? Ring Kreftlinjen på telefon Du kan også kontakte oss på > edialog 24 på > e-post: > SMS til 1980 merket Kreftlinjen > FAQ / ofte stilte spørsmål GÅ TIL LEGEN HVIS DU: - oppdager en kul på kroppen - har langvarig hoste eller heshet - plutselig går ned i vekt uten noen spesiell årsak - har en føflekk som forandrer seg eller begynner å klø eller blø - oppdager forandring i forbindelse med urin eller avføring - har unormale blødninger - har et sår som ikke vil gro. Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, helsepersonell og alle andre som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har taushetsplikt.

6 < Benytt muligheten til å delta på kreftundersøkelse 8 < Følg arbeidsforskrifter om kreftfremkallende stoffer 9 Benytt muligheten til å delta på kreftundersøkelse Tidlig diagnose øker alltid muligheten for å bli frisk. MAMMOGRAFI I Norge får alle kvinner i alderen år tilbud om mammografiundersøkelse. Mammografi kan avdekke små svulster i brystet som ikke har spredd seg, noe som ofte gir en god prognose. Vitenskapelige studier har vist at deltakelse i slike masseundersøkelser hvert annet år kan redusere dødeligheten av brystkreft med prosent. For at vi skal oppnå dette, må flest mulig benytte seg av tilbudet. I tillegg bør alle voksne kvinner undersøke brystene jevnlig selv, for å oppdage eventuelle kuler eller andre forandringer. CELLEPRØVE FRA LIVMORHALSEN Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Dersom man ikke har tatt celleprøve på tre år, vil det komme en påminnelse i posten. Celleprøve kan tas hos fastlege eller gynekolog. At flere kvinner tar en slik prøve har gitt en nedgang i antall tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Resultatene viser også at 60 prosent av kvinner som utvikler livmorhalskreft aldri har tatt en celleprøve fra livmorhalsen før de fikk diagnostisert kreften. VAKSINE MOT HPV-VIRUS Det er utviklet en vaksine som beskytter mot de HPV-virusene* som kan føre til livmorhalskreft og kjønnsvorter. Vaksinen kan tas av både gutter og jenter. Mer informasjon om vaksinen og om masseundersøkelsene finnes på og *Humant papilloma-virus Følg arbeidsforskrifter om kreftfremkallende stoffer Det er arbeidsgiverens ansvar å ivareta arbeidstakernes sikkerhet og helse, og å sørge for at regelverket følges. Den enkelte arbeidstaker har også plikt til å følge forskriftene til arbeidsmiljøloven. KREFTFREMKALLENDE STOFFER I enkelte yrkesgrupper er risikoen høy for å utvikle kreft. Det gjelder spesielt i yrker hvor man er utsatt for å puste inn støv fra krom- og nikkelforbindelser og asbest. Risikoen for lungekreft kan mangedobles hvis man både røyker og er utsatt for kreftfremkallende stoffer. Flere hundre kjemiske stoffer er klassifisert som kreftfremkallende. Blant disse stoffene finner vi asbest, arsen-, krom- og nikkelforbindelser, radongass, tre- og lærstøv, benzen og kreosot. Det er streng kontroll med slike stoffer på norske arbeidsplasser, men den som er i kontakt med kreftfarlige stoffer har et ansvar for at forskriftene følges. Har du spørsmål om kreftfremkallende stoffer og hvilke regler som gjelder i henhold til Arbeidsmiljøloven, kan du ringe Arbeidstilsynets svartjeneste på Du finner også mye informasjon på og RADON I BOLIGER Radon er den viktigste årsaken til lungekreft, etter røyking. Høy radonkonsentrasjon i boligen kombinert med at man røyker, øker risikoen ytterligere. Norge er et av de landene i verden som har høyest radonkonsentrasjon i inneluften. En radonmåling er enkel å gjennomføre, og ofte er det relativt små tiltak som skal til for å senke verdiene. Det anbefales oftest også å gjennomføre forebyggende tiltak mot radon ved nybygg av boliger. Kommunen er forpliktet til å ha en oversikt over lokale radonforhold. For måling av radon kan du ta kontakt med teknisk etat eller helseetat i kommunen, eller kontakte et privat målefirma. En oversikt over firmaer finnes på hjemmesiden til Statens strålevern: Her får du også mer informasjon om radon.

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkelse blant ungdom 1-24 år, april 2014 Solingsvaner og solariumsbruk 1 Innledning De fleste hudkrefttilfeller (føflekkreft og annen hudkreft) har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium.

Detaljer

Advarsel! Soling i sol og solarium er kreftfremkallende. Risikoen øker hvis du starter solariebruken i ung alder og forsterkes med økende bruk

Advarsel! Soling i sol og solarium er kreftfremkallende. Risikoen øker hvis du starter solariebruken i ung alder og forsterkes med økende bruk Dette bør du vite før du tar solarium! Advarsel! Soling i sol og solarium er kreftfremkallende Risikoen øker hvis du starter solariebruken i ung alder og forsterkes med økende bruk Statens strålevern fraråder

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Lag et spennende forskningsprosjekt om helse til Årets Nysgjerrigper, så kan klassen din vinne Kreftforeningens helsepris!

Lag et spennende forskningsprosjekt om helse til Årets Nysgjerrigper, så kan klassen din vinne Kreftforeningens helsepris! Lag et spennende forskningsprosjekt om helse til Årets Nysgjerrigper, så kan klassen din vinne Kreftforeningens helsepris! Forsker for en dag Det jeg husker best fra syvende klasse er at vi vant Helseprisen

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune Presentasjon av Skolehelsetjenesten i Haugesund Kommune Hvem er vi? 4 helsesøstre, 3 fysioterapeuter, 2 ergoterapeuter og lege. Skolehelsestjenesten er en fortsettelse av det forebyggende helsetilbudet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Uke: 15 Navn: Gruppe: G

Uke: 15 Navn: Gruppe: G Uke: 15 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Mat og drikke Konsekvenser av røyking og snus Lærebøker: Norsk start 8-10 Klar, ferdig, norsk! Norsk pluss ungdom Grammatikk: adjektiver, verb Nettsider: http://www.klartale.no/

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen

Hva vinner du på å. Slutte å røyke. Røyketelefonen Hva vinner du på å Slutte å røyke Røyketelefonen 800 400 85 Vil du slutte å røyke? På det spørsmålet svarer to av tre som røyker et tydelig JA! Det er dyrt, det irriterer andre, det er irriterende å være

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer