Det sanneste menneskesynet får vi ved å betone det alminnelige i ualminneligheten og tenke nytt om normalitet, hevder artikkelforfatteren.
|
|
- Helena Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Det sanneste menneskesynet får vi ved å betone det alminnelige i ualminneligheten og tenke nytt om normalitet, hevder artikkelforfatteren. Funksjonshemming og menneskesyn Våren 1982 sendte NRK en barne-tv-serie i åtte episoder med forfatteren Finn Carling ( ). Programserien het «I et rom i et hus i en hage» og bygget på hans egne barndomsskildringer i boken med samme tittel. Finn Carling var på grunn av cerebral parese annerledes enn de fleste, men også tydelig lik. Mange kjente seg igjen i hans skildring av sårbarhet og styrke, ensomhet og fellesskap. Med sin kunstneriske produksjon og synlighet i samfunnet preget Carling gjennom et langt liv forståelsen av hva det vil si å være menneske. i vesten har filosofien siden Immanuel Kant ( ) vektlagt fornuft og rasjonalitet på bekostning av menneskers kroppslighet, og betraktet menneskene som frie, like og uavhengige. Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum, professor i etikk ved Divinity School, Universitetet i Chicago, drøfter problemene ved et slikt menneskesyn i møte med personer av inger marie lid inger marie lid (f. 1965) er utdannet teolog og er nå ansatt som stipendiat ved Høgskolen i Oslo hvor hun skriver avhandling om Mennesket i byen: menneskesyn og erfaringer i «universell utforming» med vekt på etikk, mangfold og byliv. KIRKE & KULTUR 6/2008 UNIVERSITETSFORLAGET 513
2 med nedsatt funksjonsevne. Jeg vil i denne artikkelen med utgangspunkt i Nussbaums kritikk peke på noen trekk ved den menneskelige eksistens som gir rom for et menneskesyn med respekt og åpenhet for variasjoner i funksjonsevne. Dette vil jeg gjøre ved å analysere nærmere menneskets kroppslighet, og kroppslighetens betydning for forståelsen av «menneske» og «funksjonshemming». Kroppslighet er viktigere enn fornuft og rasjonalitet Et kantiansk skille mellom person og kropp (personhood and animality) er, slik Nussbaum ser det, dypt problematisk. Hun viser i Frontiers of Justice 1 at forestillingen om mennesket som rasjonelt ikke bare er utilstrekkelig, men også feilaktig. Et menneskesyn som knytter det fellesmenneskelige til rasjonalitet og fornuft er ekskluderende fordi utviklingshemmede, demente og psykisk syke da kan falle utenfor fellesskapet av like individer. Mot dette peker Nussbaum på at mennesker først og fremst er sårbare, kroppslige og dødelige. Menneskets kroppslighet og sårbarhet er felles for alle, uavhengig av individuelle variasjoner. Kroppslige behov og avhengighet av andre er tilgrunnliggende for alle mennesker gjennom hele livet. Ved å ta utgangspunkt i kroppslighetens sårbarhet som uttrykk for en særlig menneskelig form for verdighet, skriver Nussbaum frem en mer inkluderende måte å forstå det fellesmenneskelige på. Hun argumenterer for at denne verdigheten ikke kan innehas av noe som ikke er dødelig 2. Robotliknenede vesener har ikke den verdighet menneskene har, selv om de kan programmeres til å opptre rasjonelt og fornuftig. I Norge er det filosofen Arne Johan Vetlesen som mest konsekvent har argumentert for et menneskesyn som peker utover rasjonaliteten, sist i boken Hva er etikk, fra Tidligere har den danske teologen og filosofen K.E. Løgstrup ( ) vist at fellesmenneskelige fenomener som tillit og talens åpenhet ikke er fornuftsbegreper 3. Begge understreker betydningen av menneskers gjensidige avhengighet av andre, interdependensen, som viktig for forståelsen av mennesket. Hvis det er fenomener av denne slags som forener oss som mennesker, åpnes det for en langt mer inkluderende forståelse av mennesket fordi alle, uavhengig av individuelle forskjeller, kan oppleve betydningen av å bli møtt med tillit, og at den andre vil en vel. 514 INGER MARIE LID FUNKSJONSHEMMING OG MENNESKESYN
3 Hvordan skal menneskets frihet forstås? Nussbaum understreker nødvendigheten av å tenke nytt om hva det betyr at mennesket er fritt, fordi en for sterk vekt på frihet til å velge i økonomisk forstand har overskygget betydningen av individenes frihet i en gjensidig avhengighetsrelasjon til andre. Som ulike mennesker skal den enkelte respekteres som et fritt menneske det er verd å se, og møte i sin individualitet og annerledeshet. Det er derfor nødvendig å understreke autonomi som positiv verdi for å ivareta den enkeltes integritet, og gi rom for forskjellige måter å være menneske på. En gjensidig avhengighet mellom mennesker reduserer ikke den enkeltes frihet, men tolker individuell frihet som respekt for Manglende omsorg kan individets integritet og den enkeltes menneskeverd. Også i sterke avhengighetsrelasjoner er det viktig å se gi begrensninger for den seg selv og den andre i dette perspektivet. Hvis ikke kan enkeltes mulighet til å den annens annerledeshet bli oversett. leve ut sine muligheter Dermed blir det dette som er felles, og som binder i fellesskap med andre mennesker sammen: En kroppslig sårbarhet enhver erfarer gjennom livsløpet, og en gjensidig, om enn asymmetrisk avhengighet til andre som gjelder gjennom hele livet. Det er det uperfekte, sårbare og dødeligheten vi deler som gir mennesket verdighet, og ikke hva det enkelte menneske presterer. Betydningen av omsorg Som gjensidig avhengige av hverandre står mennesker også i omsorgsrelasjoner til andre mennesker. Slike omsorgsrelasjoner preges ikke av nyttetenkning, men av ønsket om at den andre skal få utviklet sine muligheter og komme til uttrykk, som det mennesket den enkelte er. Gjennom livet er de avhengighetsrelasjoner vi står i oftest asymmetriske. Den som er voksen har ansvar for barnet, yngre har ansvar for eldre. I noen situasjoner er omsorgsbehovet større enn det som kan dekkes gjennom gjensidige relasjoner, og profesjonell pleie og omsorg blir nødvendig. Nussbaum er opptatt av at både den som gir og den som mottar omsorg skal kunne få profesjonell hjelp når det trengs. Manglende pleie og omsorg kan gi begrensninger for den enkeltes mulighet til å leve ut sine muligheter i fellesskap med andre. Dette kan gjelde både for den som bruker av hele sitt overskudd på å gi omsorg i nære relasjoner og for den som ikke får nødvendig hjelp. Nettopp KIRKE & KULTUR 6/2008 UNIVERSITETSFORLAGET 515
4 fordi avhengighetsrelasjoner er tilgrunnliggende for det å være menneske, er det nødvendig å tenke igjennom samfunnets ansvar for å legge til rette for den enkeltes mulighet til samfunnsdeltakelse ut fra egne forutsetninger. Det skal være mulig både for den som er omsorgsyter og den som mottar omsorg, å ha overskudd til samfunnsdeltakelse og positiv livsutfoldelse. Begrepet funksjonshemming Nussbaums forståelse av mennesket kan være et godt utgangspunkt for å se nærmere på begrepet «funksjonshemming». En medisinsk forståelse av funksjonshemming, hvor den enkeltes funksjonsevne beskrives ut fra vedkommendes helsetilstand og diagnose, har lenge vært gjeldende i norsk sammenheng. Funksjonsevne har da å gjøre med individuelle, ofte helsemessige forhold, og et menneske kan bli definert som funksjonshemmet på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Det er riktig at den enkeltes helsetilstand har betydning, og i Norge er det også slik at hjelpemidler og økonomiske ytelser gis etter diagnose, denne medisinske måten å forstå funksjonshemming på er imidlertid ikke tilstrekkelig. Samfunnets utforming har også betydning for hva den enkelte kan gjøre i konkrete situasjoner. En gudstjeneste, begravelse eller konsert som holdes i en kirke med trapper inn og ingen rampe, vil ekskludere mange. En blind person vil ha vansker med å orientere seg på en åpen plass, som for eksempel plassen foran en bygning eller mellom bygninger. Den enkelte kan slik bli gjort funksjonshemmet i konkrete situasjoner på grunn av samfunnets og omgivelsenes utforming, og ikke på grunn av individuelle helsemessige forhold. Denne forståelsen av funksjonshemming kalles en sosial forståelse. Vekten legges på sosiale forhold, omgivelsene som den viktigste årsak til den enkeltes funksjonshemming. En sosial forståelse av funksjonshemming alene innebærer imidlertid den risiko at det særegne ved funksjonshemming overbetones. Som politisk retorikk for å vekke forståelse for praktiske og holdningsmessige problemer som enkeltmennesker og grupper møter, kan det være virkningsfullt å fremheve det som er felles for noen grupper. Men det sanneste menneskesynet mener jeg vi får ved å betone det alminnelige i ualminneligheten og tenke nytt om normalitet. Fordi både individuelle og samfunnsmessige forhold har betydning, er det i dag vokst frem en forståelse av funksjonshemming som relasjonell og 516 INGER MARIE LID FUNKSJONSHEMMING OG MENNESKESYN
5 situasjonsbetinget. Funksjonshemming oppstår i møte mellom mennesker og omgivelser i konkrete situasjoner, både mennesket og omgivelsene har betydning for hvor funksjonshemmet den enkelte er. Den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som ble vedtatt av Stortinget 11. juni i år, er et klart eksempel på denne vektleggingen av samfunnsmessige forholds betydning for den enkeltes mulighet for samfunnsdeltakelse 4. Myndighetene ser det urimelige i at personer med nedsatt funksjonsevne skal møte barrierer i form av utilgjengelighet og hindringer. Nedsatt funksjonsevne omfatter i lovteksten både kroppslige, mentale, kognitive og sensoriske forhold. Det er ikke anledning til å komme nærmere inn på Menneskers verdighet den nye loven her, men loven vil på sikt kunne få stor betydning for svært mange enkeltmenneskers livsmuligheter. i hva man mestrer, er ikke forankret I møte med begrepet funksjonshemming må vi se men i hva man er nærmere på hva det innebærer at mennesket er kroppslig. Omfatter kroppsligheten også sinn, sanser, følelser og forståelse? Den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty ( ) viser i Kroppens fenomenologi at kroppens enhet er av en annen art enn objekters enhet. Han beskriver kroppens enhet slik: «Jeg står ikke overfor min krop, jeg er i min krop, eller rettere sagt jeg er min krop 5.» Det er ikke et «jeg» som er «i» kroppen, men jeget er kroppen. Kroppen er ikke et objekt like lite som mennesket er et objekt. En sykkel kan man plukke fra hverandre og dele opp i mindre deler, menneskets enhet er annerledes. Man kan riktignok skjelne mellom fysisk kropp, sjel og sinn, men en slik skjelning er ikke reell, mennesket er aldri i verden bare som fysiske kropper, og heller aldri bare som hode, tanke eller følelse. Ethvert menneske er et individ. In-divid betyr en udelelig enhet, som den danske teologen Jan Lindhardt treffende slår fast 6. Begrensninger i individets møte med omgivelsene kan derfor være både materielle og ikke-materielle. Fordommer og manglende åpenhet overfor mennesker som er annerledes enn en selv kan være en like viktig årsak til utestenging som trapper og smale dører. Det er viktig å huske at selv om nedsatt funksjonsevne ofte har betydning for individets fleksibilitet, har det ingen betydning for den enkeltes verdighet. Menneskers verdighet er ikke forankret i hva man mestrer, men i hva man er. Den avhengigheten demente og utviklingshemmede lever i er nettopp et uttrykk for den gjen- KIRKE & KULTUR 6/2008 UNIVERSITETSFORLAGET 517
6 sidige avhengigheten alle mennesker lever i gjennom hele livet. Når jeg blir gammel, syk eller utsatt for en ulykke, er det ikke en absolutt forandring i mitt forhold til andre mennesker som skjer, men en tydeliggjøring av det avhengighetsforholdet livet leves i. Illusjonen om det sterke, frie mennesket som klarer seg selv gjennom livet er nettopp en illusjon, og ubrukelig som norm og ideal for ethvert samfunn. Kan funksjonsnedsettelse forstås allment? Funksjonshemming er altså ikke noe absolutt, uavhengig av samfunn, omgivelser og individ. Vi trenger både individuelle og strukturelle forhold for å forstå hva funksjonshemming er og hvorfor det oppstår. Nedsatt funksjonsevne hos et individ fører slett ikke alltid til at vedkommende er eller skal forstås som funksjonshemmet. Begrepet er fleksibelt. Slik funksjonshemming omtales i norsk sammenheng viser det ofte til det synlige, for eksempel en rullestolbruker. Problemene knytter seg imidlertid først og fremst til de negative assosiasjoner som uttrykk relatert til funksjonshemming ofte gir: Funksjonshemmet, nedsatt funksjonsevne, redusert funksjonsevne, bevegelseshemmet, synshemmet, hørselshemmet. Uttrykkene viser til et individ som har en mangel eller ikke helt er som forventet, noe som avviker fra noe menneskelig sett normalt. Ingen av disse ordene peker i seg selv på samfunnsmessige eller ikke-individuelle forhold. Tvert i mot legger de opp til å dele menneskene i grupper, noen er hemmet av et eller annet, andre er ikke. Dette reiser en rekke spørsmål. Hvordan betegnes en person som ikke har nedsatt funksjonsevne? Når vi endrer oss gjennom livet, blir det da slik at vi plutselig en dag skal regnes til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne? Hvordan bekreftes den enkeltes positive opplevelse av seg selv og sin egen måte å være i verden på? Jeg mener Nussbaums tenkning om menneskets kroppslighet og sårbarhet og Merleau-Pontys forståelse av kroppens enhet åpner for at variasjoner i funksjonsevne kan forstås som et kontinuum gjennom livet, og som uttrykk for menneskelig mangfold. To fenomener ved den menneskelige tilværelse støtter opp under en allmenn forståelse av funksjonshemming: Endringer som preger menneskene gjennom hele livsløpet på grunn av alder, og den gjensidige avhengigheten til andre mennesker alle lever innenfor, interdependensen. 518 INGER MARIE LID FUNKSJONSHEMMING OG MENNESKESYN
7 Kroppen endrer seg gradvis fra vi blir født og til vi dør, enhver er hele tiden underlagt tidens endring og etter hvert kroppens forfall. Noen erfarer funksjonshemming over lengre tid, andre i kortere tid, men de færreste unngår å oppleve å komme til kort i møte med omgivelsenes krav og forventninger. Dette innebærer ikke at det ikke er forskjell på å være svært gammel, voksen og et lite barn. Det betyr heller ikke at det avhengighetsforholdet mennesket alltid står i, ikke er asymmetrisk. For noen er avhengighetsforholdet til andre stort sett asymmetrisk. Dette gjelder for eksempel sterkt utviklingshemmede og personer med flere funksjonsnedsettelser og sansetap, og Hvordan bekreftes den enkeltes positive opplevelse av seg selv og sin egen måte å være i verden på? alvorlig syke og døende personer. For andre varierer forholdet til andre gjennom livet. Noen ganger og i noen relasjoner får jeg mer omsorg enn jeg gir, andre ganger gir jeg mer omsorg enn jeg får. Gjennomsnittsmennesket finnes ikke Den som prøver å få øye på gjennomsnittsmennesket, ser aldri et abstrakt «menneske», men konkrete kvinner og menn i en bestemt alder og livssituasjon og med ulike individuelle forutsetninger. Forskjeller og mangfold er normen og ikke unntaket. Vi må derfor gå til det enkelte, konkrete mennesket for å få svar på spørsmålet «hva er et menneske?» Den enkelte er alltid et faktisk menneske med kjønn, alder, evner, sanser og funksjonsnivå. Kroppsligheten gjør mennesket sårbart både fysisk og mentalt. Vi kommer til skade, blir syke, opplever fysisk og mental smerte, blir fortvilet og eldes. Alle, uten unntak, dør, og vi trenger andres omsorg fra den nyfødte begynnelse og til livets avslutning. I all sin allmennhet kan kroppen paradoksalt nok også føre til ensomhet fordi en opplevelse som for eksempel smerte, er vanskelig å kommunisere til andre. Men menneskets kroppslighet er også en forutsetning for å møte og utvikle fellesskap med andre. Kroppen gir frihetsfølelse, mulighet for samvær og sanselighet. Kroppen gjør det mulig å gi og få kjærtegn. Sansene gir opplevelser av estetisk kvalitet, som musikk litteratur, smak, lukt og bevegelse. Det konkrete, fysiske legemet gir behov for å bo og bygge for å verne det mot kulde, sol, vind og regn. Kroppen trenger sted og rom, å bli tatt vare på og beskyttet. Også fellesskap trenger steder og rom for beskyttelse, samfunnet består av mellom- KIRKE & KULTUR 6/2008 UNIVERSITETSFORLAGET 519
8 menneskelige felleskap som ganske bokstavlig finner sted. På arbeidsplassen, i hjem, på handlesenter og i byrom. Mennesker er sammen rundt et bord, i en sal og på et torg. Stedene for menneskelige fellesskap er i seg selv viktige fordi arkitektur både kan hemme og fremme liv og felleskap. Som tidligere vist er det ikke slik at hva den enkelte kan er uavhengig av sted og kontekst. Tvert i mot er det slik at omgivelsene gir muligheter eller utgjør hindringer for hvem som kan delta i hvilke sammenhenger. Realistisk mangfold og inkluderende fellesskap Hvem er ikke til stede her? Dette spørsmålet kan stilles til alle typer fellesskap og arenaer. Hvem er ikke til stede i jobbfellesskap? Hva med kulturarenaer? Organisasjons- og menighetsliv? I boken Hiding from Humanity er Nussbaum opptatt av hvordan hindringer i samfunnet begrenser manges deltakelse. Hun sier det så sterkt som at «No group in society has been so painfully stigmatized as people with physical and mental disabilities.» 7 Det er, sier hun, ingen iboende forskjell på den som er blind og den som ser, den som bruker rullestol og den som går ved hjelp av egne ben. Men det er forskjell på i hvor stor grad samfunnet tar hensyn til de begrensningene den enkelte støter på i omgivelsene. Hvis vi legger til grunn at menneskelivet er preget av et stort mangfold og at alle er annerledes på forskjellige måter, blir det nødvendig å strekke seg i møte med de begrensninger den enkelte erfarer. Oppgaven blir å beskytte menneskers menneskelighet ved å legge til rette for at alle skal ha mulighet for å være til stede og tre frem som de forskjellige individer hver og en er. Et samfunn er rikt når det har plass for at alle mennesker kan komme til uttrykk. Den franske filosofen Julia Kristeva har gitt dette mangfoldet et grammatisk bilde: «Livet bøyes i flertall» 8. Noter 1 Nussbaum kritiserer her også rettferdighetsteorietikeren John Rawls, en kritikk det dessverre ikke blir anledning til å komme nærmere inn på innenfor denne artikkelens rammer. 2 Nussbaum 2006, s. 126 ff. 3 Dette forholdet har også Vetlesen gjort oppmerksom på i tidsskriftet Agora, hvor han kommenterer kritikk av boken Hva er etikk. Han viser her til at 520 INGER MARIE LID FUNKSJONSHEMMING OG MENNESKESYN
9 Løgstrup er «ute etter å vise at det finnes fenomenologiske realiteter som fremstår med et entydig moralsk innhold (tillitens iboende positivitet, mistillitens negativitet, osv.) uten at det er vår fornuft, eller vår evne til argumentasjon som frembringer (produserer) dette innholdet.» Vetlesen, s Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Ot.prp.nr.44 ( ). 5 Se Merleau-Ponty s Lindhardt, s Nussbaum 2004, s Kristeva s. 65. Hun skriver her at «samfunnet består av forskjellige måter å være menneske på, og livet bøyes i flertall.» (Kristevas utheving) Litteratur Kristeva, Julia: Brev til presidenten: om mennesker med funksjonshemming, Cappelen Akademisk, Oslo Lindhardt, Jan: Ind i det Ydre: kirke og krop, Forlaget Hovedland, Højbjerg Merleau-Ponty Maurice: Kroppens fenomenologi, Pax, Oslo Nussbaum, Martha C.: Hiding from Humanity: disgust, shame and the law, Princeton University Press, Princeton and Oxford Nussbaum, Martha C.: Frontiers of Justice: disability nationality, species membership, Harvard University Press, Cambridge Vetlesen, Arne Johan: Hva er etikk, Universitetsforlaget, Oslo Vetlesen, Arne Johan: Svar til Bonaunet og Wyller i Agora nr NOU 2005:8 Likeverd og Tilgjengelighet: rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Ot.prp.nr.44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). KIRKE & KULTUR 6/2008 UNIVERSITETSFORLAGET 521
Universell utforming i et etisk perspektiv
Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerFN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger
FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger Eldrerådskonferansen i Hordaland 07. oktober 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen
Detaljeransatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig
Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet
DetaljerUniversell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Inger Marie Lid, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.
Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis Inger Marie Lid, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Etisk utgangspunkt vort sind uden at vi ved af det lever
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerAnerkjennelse av kroppslig verdighet
Anerkjennelse av kroppslig verdighet BOK: Hva skjer når noen blir krenket i så stor grad at de ikke makter å kjempe om anerkjennelse? Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk ved Universitetet
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
Detaljer«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent
«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent PREMISS: ALDERDOM ER IKKE DET SAMME SOM SYKDOM HVILKET BETYR: Sykdom kan kureres med rett «medisin» Alderdom kan IKKE kureres
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
Detaljer7. Sosial støtte og sosial aktivitet
7. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt Sosial støtte. Har du noen som står deg nær, og som du kan snakke fortrolig med? Hvor mange står deg så nær at du kan regne med dem hvis du får
DetaljerHøringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som
DetaljerEt etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS
Et etisk blikk på velferdsteknologi Pernille Næss, rådgiver KS De varme hendene vs den kalde teknologien? Hva forteller denne historien oss? Forby Facebook i arbeidstiden? Innføre strenge retningslinjer?
DetaljerINNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerTema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerTrosopplæring for alle. Inger Marie Lid Teolog, ph.d. førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no
Trosopplæring for alle Inger Marie Lid Teolog, ph.d. førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Kva er eit menneske? Det kan me teia om, det treng ein ikkje fortelja om, den
DetaljerUfrivillig barnløs? om sorg og omsorg
Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerDiskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen
Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR
DetaljerMarianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
DetaljerHar barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue
FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig
DetaljerIdentitetenes epistemologi
Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerFunksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS
Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerKommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet
Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990
DetaljerMenneskesyn i moderne organisasjoner
www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerMyndiggjøring av tidsklemma. Vi må lage oss en felles oversettelse av forventninger og krav i omgivelsene med en tilhørende prioriteringsdiskusjon
Myndiggjøring av tidsklemma Vi må lage oss en felles oversettelse av forventninger krav i omgivelsene med en tilhørende prioriteringsdiskusjon Lev langsomheten Slik at jeg våger å tenke de alvorlige tankene.
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerJEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR
JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerUføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo
Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerGUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke
GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerNår sykepleie redder liv
21. APRIL 2015. Når sykepleie redder liv Noen refleksjoner fra et sykepleier og pasientperspektiv Finn Nortvedt. Dosent. Dr Philos Sykepleie, kropp og livshjelp Sykepleie og kroppspleien. Den levde kroppen
DetaljerVerdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?
Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerUniversell utforming i humanistisk perspektiv: konkretisering og tiltak
Universell utforming i humanistisk perspektiv: konkretisering og tiltak Inger Marie Lid, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Hva snakker vi om når vi snakker om universell
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
Detaljer«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»
Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerMangfold av helsetilbud: Er Sola helsekommunen i Rogaland? I Sola sentrum florerer det av ulike helsetilbud for enhver sykdom eller lidelse. Det finnes over 20 private helseforeteak i tillegg til rundt
DetaljerATT: Lone Nielsen viser til telefonsamtale, her er høringssvar fra Norges Blindeforbund. mvh Beate Alsos. Det kongelige Samferdselsdepartement
Fra: Beate Alsos [mailto:beate.alsos@blindeforbundet.no] Sendt: 31. august 2009 16:19 Til: postmottak SD Emne: NBF-#65764-v1-2009_transport høring_-_forslag_til_forordning_om_passasjerrettigheter_i_vegtransport
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015
MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015 Fokus for desember måned: JUL og SANGER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 30. 01 HIPP HIPP HURRA ELDANA BLIR 2 ÅR 02. TURDAG 03. 04. HIPP HIPP HURRA
DetaljerMuntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien
Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerIkke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012
Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk
DetaljerLærerveiledning: Å elske er en menneskerett
Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett Læringsmål: Alle mennesker har rett til å leve sine liv på sin egen måte, så lenge dette ikke går ut over andres rettigheter. Diskriminering er i seg selv i
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerHva kan jeg hjelpe deg med?
Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
Detaljer«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.
«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens
DetaljerOlle vil bestemme selv
Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerHandlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015
Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
Detaljer