FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger"

Peder Johansen
7 år siden
Visninger:

1 FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger Eldrerådskonferansen i Hordaland 07. oktober 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Å vite at man kan benytte et offentlig toalett er en viktig dimensjon ved opplevd tilgjengelighet

3 Momenter 1. FN-konvensjonens om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne 2. FN-konvensjonen og norsk lovgivning 3. Universell utforming og likeverdig tilgjengelighet (målgruppe alle) 4. Medvirkning i et livsløpsperspektiv 5. Samfunnsdeltakelse som rettighet

4 Mennesket som mål for politikk og lovgivning Mennesket som alle tings målestokk, hva betyr dette i praksis? Gjelder FN-konvensjonen også for eldre? Alderssegregerte rettigheter? Rettigheter knyttet til deltakelse i lønnet arbeid? Forståelse av deltakelse Forståelse av verdighet Delta utfra egne forutsetninger og ønsker

5 Hvor mange kommuner har inkludert FN-konvensjonen i sitt arbeid og sine planer?

6 Politikk og menneskeverd Språket vi bruker kan bidra til å fremmedgjøre eller knytte mennesker til vår sfære av interesse og selvforståelse Den eldre samfunnsborgeren Eldre som individ og gruppe Behov ved økt alder og aldring Eldre samfunnsborgere likeverdig og likestilt?

selvforståelse Den eldre samfunnsborgeren Eldre som individ og

7 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven: Formål Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) Likeverd b) like muligheter og rettigheter c) tilgjengelighet d) tilrettelegging Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 7

Likestilling innebærer: a) Likeverd b) like muligheter og rettigheter c)

8 Universell utforming og likeverdig tilgjengelighet Forståelse av universell utforming Vektlegging av tilgjengelighet Vektlegging av likeverd Juridisk dokument og politisk-praktisk dokument Viktig lov: Plan og bygningsloven

tilgjengelighet Vektlegging av likeverd Juridisk

9 Artikkel 3, generelle prinsipper ikke-diskriminering deltakelse mangfold like muligheter tilgjengelighet likestilling

10 Forskning og kunnskapsutvikling Generelle forpliktelser, statene skal 4 f) å iverksette eller fremme forskning og utvikling av varer, tjenester, utstyr, bygg, anlegg og opparbeidede uteområder som er universelt utformet i samsvar med definisjonen i artikkel 2 i denne konvensjonen Hvilke rammer har de fylkeskommunale rådene? Hvordan foregår prosessene? Hvem blir hørt?

opparbeidede uteområder som er universelt utformet i samsvar med definisjonen i artikkel 2 i

11 9 Tilgjengelighet Tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon, kommunikasjon, Skal gjelde for: - bygninger, veier, transport og andre utendørs tilbud, skoler, boliger, helsetjenestens lokaler, arbeidsplasser, - informasjon, kommunikasjon, elektroniske tjenester, nødtjenester Tilgjengelighet knyttes sammen med samfunnsdeltakelse.

tilbud, skoler, boliger, helsetjenestens lokaler, arbeidsplasser, - informasjon,

14 Tilgjengelighet er relasjonell Omgivelser Individuelle forhold, funksjonsevner, rehabilitering Individnivå etc. komplekst samspill Sosiale, økonomiske, kulturelle, fysiske etc. forhold i omgivelsene

15 Eldre funksjonshemmede? Eks.: universelt utformet busstilbud: - Utforming av holdeplasser og materiell - Avstand til holdeplasser - Informasjon Vi forandres i aldringsprosessen

16 Situert kunnskap

17 Tverrfaglighet og medvirkning Kunnskap om individuelle forhold Kunnskap om forhold i ytre omgivelser Kunnskap om inter-aksjonen mellom disse

18 18 Hentet fra Lid, 2013 s.21

19 Prosess Evaluere prosesser og resultat Identifisere flere barrierer som hindrer deltakelse Inkludere flere perspektiv Fornyet problemforståelse

20 Mennesket i universell utforming?

21 Medvirkning fra hvem?

22 Eldre og funksjonshemming Synshemmede Kognitive funksjonsnedsettelser Aldring Bevegelseshemmede Drift og vedlikehold Bærekraft Kulturminnevern

23 Samfunnsdeltakelse bredt forstått Retten til å ha rettigheter er også retten til å høre til. Retten til å være en del av menneskelige fellesskap og kunne påvirke sine omgivelser. Menneskets sårbarhet, fysisk, sosialt og mentalt som fundament for universell rettigheter. Realistisk livsløpsperspektiv: Eldre er ulike og har ulike ønsker og interesser. Kunnskap om at alle mennesker har rettigheter. Kunnskap om universell utforming og likeverdig tilgjengelighet

24 Oppsummering FN-konvensjonen og eldre Universell utforming og tilgjengelighet Muligheter i FN-konvensjonens struktur og innhold Motsetninger og vanskelige prioriteringer Interessekamp? Finn alliansepartnere (råd for funksjonshemmede)

25 Referanser: Arendt, Hannah. Vita activa: Det virksomme liv. Oslo: Pax Forlag, Lid, Inger Marie. Universell utforming: Verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Lid, Inger Marie. Likeverdig tilgjengelighet? En drøfting av menneskesyn og funksjonshemming med vekt på etiske problemstillinger knyttet til universell utforming, mangfold og deltakelse. PhD-avhandling ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Merleau-Ponty Maurice, Kroppens fenomenologi Oslo, Nussbaum, Martha C. Frontiers of Justice: Disability Nationality Species Memberships First Harvard University Press paperback edition, 2007.

26 Universell utforming må fortolkes Makro Etikk og verdigrunnlag, menneskesyn, mangfold Meso Tekniske standarder, forskrifter, handlingsplaner Mikro Individuelle perspektiv Brukbarhet og tilgjengelighet for «alle»

Like dokumenter

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger