Fra tilgjengelighet til universell utforming. Etikk og begrepsforståelse, og eksempler på tiltak

Transkript

1 Fra tilgjengelighet til universell utforming. Etikk og begrepsforståelse, og eksempler på tiltak Plankonferansen i Nordland 2018

2 Marcus Zweiniger Landskapsarkitekt MNLA KS Ambassadør for universell utforming Student

3 Hva bruker DU å si? Universell utforming Tilgjengelighet Tilgjengelighet og universell utforming Universell tilgjengelighet Universal Design Vi bør vite hva vi snakker om!

4 Universell utforming særnorsk begrep opprinnelse i en internasjonal implementering av «universal design» baserer på FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne fortolket av norsk lovgivning Implisert i et mangfold av definisjoner i de forskjellige juridiske og administrative ledd, helt ned til de enkelte kommunenes forvaltning Viktig å merke seg: Lov om likestilling og forbud mot diskriminering

5 Universell utforming Offisiell politisk målsetning Typiske designelementer for å oppnå universell utforming av bygg og uterom er: - naturlige ledelinjer - soneinndeling (møblering/ferdsel) - nivåfritt - gode kontraster - gode lyd- og lysforhold - god og forståelig skilting og merking - etc.

6 Universell utforming Artikkel 2 i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne: «utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte, at de, i så stor utstrekning som mulig, kan brukes av alle mennesker, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.»

7 tilpasning og spesiell utforming = Tilgjengelighet

8 Tilgjengelighet Menneskelige kroppen og dens funksjonsevne. Dynamisk samspill av omgivelsene og menneskelig, kroppslig mangfold. Forskjellige mennesker kan erfare tilgjengelighet [ ] ulikt (Lid 2013) Tilnærmelse til begrepet som bygger opp på at alle mennesker er forskjellige og at den menneskelige kroppens funksjonsevne kan være svært varierende.

9 Tilgjengelighet Definisjonen retter seg mot konkrete mennesker og demmes funksjonsevne og handicap når de møter barrierer. Tilgjengelighet er et begrep som definerer design spesifikt for funksjonshemmede brukere (Ryhl 2009) Impliserer at det består en definisjon på hvem som er funksjonshemmet, og hvem som er «normal». Begrepet tilgjengelighet defineres som noe som oppstår som følge av tilrettelegging for enkeltindivider.

10 Tilgjengelighet Overgangen fra en medisinsk til sosial forståelse av funksjonsnedsettelser En prosess som blir omtalt som kamp (Bjørkmann 2010), har bidratt til en økt samfunnsmessig bevissthet om betydningen av diskriminering som følge av manglende tilgjengelighet. Som resultat av denne bevisstheten sikrer i vår tid FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, at bygg skal være tilgjengelig.

11 Tilgjengelighet Tilgjengelighet innenfor ulike områder. Tilgang til: det fysiske miljøet Transport Bygninger Infrastruktur IKT etc.

12 Tilgjengelighet Tilgjengelighetstiltak ansees som operative midler mens universell utforming (universal design) er satt som klar definert overordnet mål (Ryhl 2009). Tekniske krav på hvordan tiltak skal utføres stilles i forskrifter, normer og veiledere. Typiske tiltak for å øke graden av tilgjengelighet på bygg er: Ramper kunstige ledelinjer utbedringer av dårlige lydforhold (støy) med lyddempende plater ettermonterte døråpner kiler ved nivåforskjell i døråpninger

13 Husk: Tilgjengelighet for blant annet mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnås gjennom spesielle løsninger, mens universell utforming forutsetter at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov!

14 Dilemma: tekniske minimumskrav former vår forståelse av universell utforming

15 Universell utforming

16 Universell utforming TG

17 Etikk

18 Etikk «Etikk handler om hva som er riktig å gjøre» (Lid, 2013).

19 Likeverd retten til likebehandling

20 Likeverd retten til likebehandling Norge er et inkluderende land dette (mer eller mindre) uavhengig av politisk styre FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne har gyldighet i Norge integrativ skolesystem etiske ansvar for inkludering i henhold til konvensjonen

21 Begrensinger av likeverd? Ser samfunnet begrensninger? I hvor utstrakt grad er tilrettelegging fornuftig? Og ikke minst økonomisk forsvarlig? Dilemma! Hva er konsekvensene av å tenke slik? > det oppstår negative holdninger > >

22 Eksempel

23

24

25

26

27

28

29

30 Ansvar Vår yrkesgruppe som jobber med utvikling og transformasjon av byrom har et stort etisk ansvar. Utfordringen er å finne en balanse i planleggingen, der de forskjellige perspektivene ivaretas slik, at alle mennesker behandles som likeverdige. Hvordan kan vi ivareta forskjellighet og individualitet? Til dels motstridende, etiske dilemmaer som kan være vanskelige å løse.

31 Kilder Bjørkmann, M.A. (2010), Universell utforming - en utopi? Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet, Fakultet for Samfunnsvitenskap Og Teknologiledelse, Institutt for Sosialt Arbeid Og Helsevitenskap Lid, I.M. (2013), Universell utforming; verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Capellen Damm Akademisk Ryhl, C. (2009), Tilgængelighed Udfordringer, begreber og strategier. SBi Rapport 2009:12

32 Kontakt Marcus Zweiniger Landskapsarkitekt MNLA Plan og utbygging (0047)

33 Universell utforming ambassadørordning for kompetanseheving KS har etablert en ambassadørordning for å øke kunnskapsnivået og spre kunnskap om universell utforming i kommunesektoren. 11 ambassadører med ulik faglig bakgrunn kan holde kurs for deg og dine kolleger. Hvem er ambassadørene? Det er valgt ut 11 ambassadører fa KS sitt nettverk for universell utforming. Ambassadørene kommer fra ulike kommuner og fylkeskommuner og jobber til daglig med universell utforming. Dette innenfor et bredt spektre av fagfelt. Fra Bodø kommune er det Landskapsarkitekt Marcus Zweiniger som er ambassadør. Ta gjerne kontakt med Marcus for mer informasjon. Hva er ambassadørenes oppgave? Ambassadørene kan holde kurs i kommuner og fylkeskommuner og gi generell opplæring innenfor universell utforming i bygg og utemiljø. Hva koster det? Ordningen er gratis for kommuner og fylkeskommuner! KS dekker ambassadørenes reise, opphold og timer i forbindelse med kursopplegg. Hvem er målgruppen? Ansvarlige innen politisk og administrativt nivå for planlegging, byggesak, eiendomsforvaltere, friluftsliv, helse- og omsorg, kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldrerådet, ungdomsrådet samt andre interesserte.

34 Lyst å studere? Uddannelsen er for dig, der arbejder professionelt med byggeri, fx i forbindelse med arkitektur, indretning, infrastruktur, byplanlægning mv. Det kan være i alle dele af byggeprocessen, fx i forbindelse med kravspecificering, rådgivning, projektledelse, udførelse, byggesagsbehandling i kommunal eller anden offentlig myndighedsbehandling mv. Du skal have en relevant videregående uddannelse som fx arkitekt, bygningsingeniør, bygningskonstruktør, landsskabsarkitekt eller ergoterapeut samt mindst to års relevant erhvervserfaring. «Masteruddannelsen foregår på Aalborg Universitet i København og er tilrettelagt, så det er muligt at gennemføre den ved siden af et fuldtidsarbejde. Enten som to års koncentreret halvtidsstudium eller som moduler fordelt over længere tid, dog maksimalt seks år. Det er også muligt at følge enkelte moduler.» Begynd på uddannelsen februar ANSØGNINGSFRIST 3. januar 2019