Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Inger Marie Lid, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.

Transkript

1 Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis Inger Marie Lid, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no

2 Etisk utgangspunkt vort sind uden at vi ved af det lever af de identifikasjonsmuligheder, som vore omgivelser i deres sansbarhed byder på. K. E. Løgstrup Menneskers liv og samliv finner sted

3 Tilgjengelighet er relasjonell Omgivelser Individnivå komplekst samspill Sosiale, økonomiske, kulturelle, fysiske etc. forhold i omgivelsene Individuelle forhold, funksjonsevner, rehabilitering etc.

4 Universell utforming må fortolkes Makro Meso Mikro Menneskelig mangfold Etikk og verdigrunnlag formålsparagrafer Tekniske standarder, forskrifter lovparagrafer Handlingsplaner, gruppe-evaluering Brukbarhet og tilgjengelighet brukskvaliteter Konkrete dilemma, individperspektiv

5 Universell utforming må fortolkes Makro Meso Mikro Menneskelig mangfold Etikk og verdigrunnlag formålsparagrafer Tekniske standarder, forskrifter Handlingsplaner, gruppe-evaluering Brukbarhet og tilgjengelighet Konkrete dilemma, individperspektiv

6 Universell utforming må fortolkes Makro Meso Mikro Menneskelig mangfold Etikk og verdigrunnlag formålsparagrafer Tekniske standarder, forskrifter Handlingsplaner, gruppe-evaluering Brukbarhet og tilgjengelighet Konkrete dilemma, individperspektiv

7 Universell utforming og tilgjengelighet

8

9

10 Verdigrunnlag

11 Grunnleggende verdier Likeverd Deltakelse Mangfold

12 FN-konvensjonen artikkel 2, def. Med "universell utforming" menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.

13 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Disse to definisjonene er forskjellige, og innretningen er forskjellig. FN-konvensjonen har en artikkel 9 om tilgjengelighet i tillegg til artikkel 2, definisjon.

14 Kunnskap

15 15

16 Intendert bruker?

17 Menneskets kroppslighet Kroppen er ikke en ting, men en situasjon. Den er vårt grep om verden. (Simone de Beauvoir) Kroppen og mennesket er en enhet av biologiske, psykologiske og kognitive dimensjoner, den kan ikke deles opp i mindre enheter. En felles og forskjellig allmenn kroppslighet

18 Psykologisk Sosial Fysisk Interaksjon menneskeomgivelse Tilgjengelighet omfatter både tekniske og sosiale forhold

19 Tre former for kunnskap Teoretisk kunnskap Tekniske ferdigheter Praktisk kompetanse Vite at variasjoner i funksjonsevne er vilkår for mennesker. Vite noe om hva dette innebærer demokratisk og politisk Vite hvordan myndighetene kan tilrettelegge for samfunnsdeltakelse Praktisere skjønn og vurderinger i en flerfaglig samhandling hvor universell utforming inkluderes i konkrete prosjekter

20 Tverrfaglig samarbeid og medvirkning Dette er ikke det samme, og begge deler er nødvendig for hvert sitt formål Systematisk kunnskapsutvikling og forskning Evaluering Vektlegging av kjerneverdiene: Samfunnsdeltakelse og likeverd/likestilling

21 Praksis

22 (Est)etikk Estetikk er sansing, sansekvaliteter Mennesket som sanser: kroppslig sårbarhet Materielle og sosiale dimensjoner ved liv og samliv Allmenn brukbarhet Forståelse av kvalitet

23 Kontekstualisering Politisk kontekst f.eks. boligpolitikk og arbeidsmarkedspolitikk Politisk begrep om mennesket som kroppslig, skrøpelig med mange behov. Økonomi Bærekraft Selvbetjeningssamfunnet Smart cities/velferdsteknologi

24 Forskning og kunnskapsutvikling Generelle forpliktelser, statene skal 4 f) å iverksette eller fremme forskning og utvikling av varer, tjenester, utstyr, bygg, anlegg og opparbeidede uteområder som er universelt utformet i samsvar med definisjonen i artikkel 2 i denne konvensjonen

25 Utvikling av ny kunnskap

26 26

27 Kritisk potensiale Vektlegge kjerneverdier Utvikle ny kunnskap Tydeliggjøre sammenheng mellom politikk, lovgivning og kunnskapsbasert praksis Felles ansvar for kunnskapsutvikling

28 Nøktern tilnærming Ikke overvurder «alle» Identifiser dilemma Evaluering fra ulike perspektiv Bidra til en faglig styrking og videreutvikling

29 Arbeid grundig med dilemma Synshemmede Kognitive funksjonsnedsettelser Aldring Bruk av individuelle hjelpemidler Bevegelseshemmede Interaksjonen mellom mennesker med ulike individuelle hjelpemidler og deres fysiske og sosiale omgivelser

30 Brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig

31 Oppsummering Teknikk, etikk og metodikk Menneskesyn: variasjoner i funksjonsevne som grunnvilkår. Beskytte og fremme mulighet til samfunnsdeltakelse, samfunnsplanlegging som mulighetsbetingelse. Kunnskapsgrunnlaget for praksis må være godt.

32 Referanser: Arendt, Hannah. Vita activa: Det virksomme liv. Oslo: Pax Forlag, Burton, Elizabeth and Mitchell, Lynne Inclusive urban design. Streets for life. Elsevier, Amsterdam, 2006 Beauvoir, Simone de. Det annet kjønn. Oslo: Pax, Imrie, Rob, And Hall, Peter Inclusive Design. Designing and developing accessible environments Spon Press: London, Imrie, Rob, and Marion Kumar. "Shared Space and Sight Loss. Policies and Practices in English Local Authorities." Thomas Pocklington Trust, Lid, Inger Marie. Universell utforming: Verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Lid, Inger Marie. Likeverdig tilgjengelighet? En drøfting av menneskesyn og funksjonshemming med vekt på etiske problemstillinger knyttet til universell utforming, mangfold og deltakelse. PhD-avhandling ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Merleau-Ponty Maurice, Kroppens fenomenologi Oslo, Nussbaum, Martha C.Frontiers of Justice: Disability Nationality Species Memberships First Harvard University Press paperback edition, Shakespeare, Tom, Disability Rights and Wrongs London: Routledge, Siebers, Tobin, Disability Theory, University of Michigan Press, Weston, Richard. 100 Ideas That Changed Architecture. London: Laurence King,