Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt- og mottaksmedisin
|
|
- Ragnhild Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt- og mottaksmedisin Utarbeidet av Norsk selskap for akuttmedisin Oktober 2012 Versjon 3 Arbeidsgruppe: Lars Petter Bjørnsen Oddvar Uleberg Jostein Dale 1
2 1 Innholdsfortegnelse 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN DEFINISJONER BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN GENERELT OM KOMPETANSEPLANEN INNEN AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN UTDANNINGSPROGRAM PRAKTISK DEL FERDIGHETSTRENING TEORETISK KUNNSKAP EVALUERING REVURDERING MÅLBESKRIVELSE FOR FAGOMRÅDET AKUTTMEDISIN OMFANG GENERELL KUNNSKAP Overordnede mål PROBLEMORIENTERT/SYMPTOMBASERT MÅLBESKRIVELSE Akutt abdomen/magesmerter Endret mental status og bevissthet Ryggsmerter Ikke-traumatisk blødning Hjertestans Brystsmerter Gråtende spedbarn Diaré Dyspné Feber Hodepine hos voksne og barn Ikterus Smerter i ekstremitetene Palpitasjoner/hjertebank Kramper hos voksne og barn Sjokk hos voksne og barn Hudmanifestasjoner Synkope Vertigo og svimmelhet Kvalme og oppkast SYSTEMBASERT KUNNSKAP Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn Dermatologiske tilstander Akutt endokrinologi og metabolske tilstander Væske- og elektrolyttforstyrrelser
3 Øre-, nese- og halssykdommer Akutt gynekologi og obstetrikk Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn Akutt geriatri Infeksjoner Muskel-skjelett tilstander Akutt nevrologi Akutte øyetilstander Akutte lunge/nedre luftveistilstander Akutt psykiatri Akutte tilstander i nyre og urinveier Traumer hos barn og voksne ULIKE AKUTTMEDISINSKE UTFORDRINGER KLINISKE FERDIGHETER PASIENTFLYT OG LOGISTIKK LUFTVEISHÅNDTERING ANESTESI TRANSFUSJONER DIAGNOSTISKE PROSEDYRER GENITALIA OG URINVEIER HODE OG NAKKE HEMODYNAMISKE TEKNIKKER OBSTETRIKK ANDRE TEKNIKKER RESUSCITERING SKJELETTPROSEDYRER EKSPONERING OG SMITTE REFERANSER
4 2 Innledning Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) har utarbeidet denne kompetanseplanen innen fagområdet akutt- og mottaksmedisin. Målet for utarbeidelsen er å definere omfanget av akutt- og mottaksmedisin samt sørge for en enhetlig plan for kunnskapsbehovet innen det akuttmedisinske fagområdet i Norge. Kompetanseplanen bygger på tilsvarende målbeskrivelser utarbeidet av Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM) (1), Dansk Medisinsk Selskab (2), European Society for Emergency Medicine (3) og The Model of the Clinical Practice of Emergency Medicine (EM Model) fra USA (4). Kompetanseplanen er utarbeidet som målbeskrivelse for fagområdet akutt- og mottaksmedisin, men kan også tjene som en veiledning for leger som ønsker å videreutvikle seg innen dette fagfeltet. I tillegg vil kompetanseplanen gjøre det lettere å utarbeide kurs og utdanning innen akutt- og mottaksmedisin. Innholdet vil være relevant for alle leger som er involvert i utredning, diagnostikk og behandling av akutt syke eller skadde pasienter. Fagområdet omfatter prehospital behandling, legevakt og mottaksmedisin, og vil derfor kunne legge grunnlaget for en felles forståelse av omfanget av akutt- og mottaksmedisinen. 3 Bakgrunn Samfunnsøkonomiske og demografiske utfordringer tvinger fram en mer effektiv drift av akuttmottakene i Norge. De akutte innleggelsene utgjør opp mot % av alle innleggelser og domineres av indremedisinske lidelser (5), (6). De aller fleste pasienter innlegges via akuttmottaket, og sett under ett har det vært en økning i antall akuttinnleggelser i Norge på rundt 3-5 % de senere år (7). Det er spådd en økning i antall eldre pasienter og store sykdomsgrupper som dominerer i høy alder vil øke sin utbredelse med % fram mot 2030 (8). De fleste pasientene presenterer med uspesifikke symptomer hvor vurdering av alvorlighetsgrad krever bred legefaglig kompetanse. Samtidig vet man at symptomatologien varierer i de ulike aldersgruppene. Helsetilsynet fant etter et tilsyn i 2007 at mange pasienter opplever uforsvarlig behandling og lange ventetider ved norske akuttmottak (9). Dette skyldes dels den måten norske akuttmottak er organisert på, men vel så mye på grunn av manglende breddekompetanse innen akutt- og mottaksmedisin. Arbeidet i akuttmottaket blir ofte utført av yngre leger uten nødvendig opplæring, veiledning eller beslutningsstøtte fra leger med bred akuttmedisinsk kompetanse. Norsk Akkreditering har i samarbeid med Helse Sør-Øst utarbeidet en standard for akuttmottak basert på ISO-sertifisering, men denne beskriver i liten grad den nødvendige medisinskfaglige kompetansen (10). Nasjonal helse- og omsorgsplan (11) gir retningslinjene for hvordan regjeringen ønsker å sikre effektiv, samfunnsøkonomisk og adekvat pasientbehandling. Ut fra et akutt- og mottaksmedisinsk perspektiv vil det si at den akutt syke pasienten vil bli mer effektivt diagnostisert og behandlet i akuttmottaket, samt raskt få koordinert videre oppfølging og utredning. Det er krav om at spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer i det norske helsevesen og akuttmottakene står overfor en betydelig utfordring. Ikke nok med at akuttmottakene må forbedres etter kritikk fra helsetilsynet (9), men de må også ta høyde for økt pasientvolum i årene som kommer. 4
5 Helsedirektoratet har startet utredningen av muligheten for et kompetanseområde i akuttmedisin for leger (11). Samtidig foretar Helsedirektoratet en gjennomgang av spesialitetsstrukturen med tanke på fremtidens legefaglige behov. Legeforeningen ønsker også å se på denne utviklingen. På regionalt og lokalt nivå er det også iverksatt en rekke tiltak og prosesser for å bedre den legefaglige kompetansen og tilgjengeligheten, men det er foreløpig ikke etablert noen gode modeller for dette. Denne kompetanseplanen er ment å gi en oversikt over den basiskunnskapen som er nødvendig for å kunne jobbe som lege innen akutt- og mottaksmedisin. En slik kompetanseplan er også avgjørende for å utvikle et rammeverk som sikrer enhetlig og strukturert utdanning. Fagområdet akutt- og mottaksmedisin vil være inngangen til nødvendig etablering av fagmiljøer lokalt og på tvers av landets akuttmottak samt legevakter. Dette vil kunne oppfylle kravet om faglig utvikling, kvalitetsutvikling, utdannelse og forskning. Det stort fokus på etablering av standardiserte pasientforløp hvor akuttmottaket er en viktig bidragsyter. Fagområdet akutt- og mottaksmedisin vil være avgjørende for et adekvat samarbeid med sykehusets øvrige avdelinger ved optimalisering av standardiserte pasientforløp. Et tydelig fagmiljø vil fremme samarbeid og koordinering mellom behandlingsnivåer i det hyperspesialiserte helsevesen. Dette er et viktig kvalitetsløft i håndteringen av akuttmottakets uselekterte og udiffensierte pasienter med utfordende symptomatologi. 4 Definisjoner Begrep Akutt Akuttberedskap Akuttkjeden / Akuttmedisinsk kjede Forklaring Synonymt med kritisk, plutselig, voldsom, brå. Akuttbegrepet peker i første rekke på en plutselig, oftest uventet oppstått tilstand, men sier ingenting om hvor alvorlig tilstanden er. Akutt inngår også som egen hastegrad i henhold til Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Den medisinske bruken av begrepet "akutt" korresponderer med den rettslige fortolkningen av "øyeblikkelig hjelp": Hjelpen skal være "påtrengende nødvendig", relatert til "fare for liv", eller "fare for alvorlig forverring av helsetilstanden". Begrepene "akutt" og "øyeblikkelig-hjelp" er lite entydige og brukes om hverandre (12). I dette prosjektet foretrekker vi å bruke akutt fremfor øyeblikkelig-hjelp. Helsevesenets organisering av menneskelige og materielle ressurser for å imøtekomme befolkningens akutte behov for helsehjelp (13). Består av prehospitale tjenester, dvs. medisinsk nødmeldetjeneste (legevaktsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), legevakt, ambulansetjeneste (bil-, båt-, luftambulanse), og mottak i sykehus (12), (14). I denne sammenhengen har vi utvidet begrepet til også å omfatte fastlegeordningen, da mange 5
6 Begrep Forklaring henvendelser om akutt helsehjelp kommer fra fastleger. Akuttmottak Legevakt Akuttlege/Mottakslege Mottaksmedisin Mottaksprosessen Standardisert pasientforløp Triage En avdeling eller enhet i sykehus med akuttberedskap, for mottak, diagnostikk og behandling av pasient med akutt oppstått sykdom og akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade (15) Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktordning som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta den oppfølgingen som anses nødvendig. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Det meste av legevaktarbeidet skjer utenom ordinær arbeidstid. I ordinær arbeidstid ivaretas det meste av øyeblikkelig hjelp av fastlegene. Noen kommuner har også organisert en egen stasjonær legevakt på dagtid. Lege med erfaring innen akuttmedisinakutt- og mottaksmedisin i henhold til kompetanseplanen som jobber med diagnostikk og behandling av akutt syke og skadde pasienter. Medisinsk og kirurgisk virke i akuttmottak. All vurdering, prioritering, diagnostisering og behandling av pasienter som ankommer et akuttmottak. Fra Akuttmottaket får første melding om pasienten, til tilstrekkelig diagnostikk og behandling er gjennomført eller igangsatt, og til det er sikret at riktig behandlingstilbud i sykehus eller poliklinikk ivaretar den videre helsehjelp. Hensikten med mottaksprosessen er å diagnostisere og behandle eller igangsette behandling av en pasient som ankommer Akuttmottaket, og ved behov sikre videre helsehjelp i eller utenfor sykehuset. Et standardisert pasientforløp er en dokumentert beskrivelse av et planlagt forløp for en definert pasientgruppe i en gitt tidsperiode. Forløpet skal for å møte pasientens behov være forankret i faglig evidens og gi effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater (13). Metode for systematisk hastegradsvurdering av pasienter prehospitalt eller ved ankomst til Akuttmottaket (13). Mange triage-systemer finnes, og man har ikke kommet fram til en nasjonal standard. Triage er ikke ment som et diagnoseverktøy eller erstatning av medisinsk undersøkelse og vurdering. Triage kan heller ikke fungere som et system for å avvise pasienter (16). 6
7 5 Beskrivelse av fagområdet akutt- og mottaksmedisin Akuttmedisin defineres i Akuttforskriften av Helse- og omsorgsdepartementet som kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse (17). Dette samsvarer godt med hvordan akuttmedisin defineres internasjonalt (18). Akuttmedisin bygger på det grunnleggende prinsipp at en hurtig initial diagnostikk og behandling forbedrer pasientens prognose. Det er en utfordring at akuttmedisin i første rekke blitt oppfattet som blålysmedisin i Norge (19). Anestesiologer har primært vært involvert i håndtering av alvorlig syke og skadde, men studier viser at bare rundt 3 % av pasienten trenger akutt tilsyn eller intervensjoner av anestesi i akuttmottaket (20). Disse pasientene får i utgangspunktet god utredning og behandling, da de utløser dedikerte ressurser eller standardisert pasientforløp (f.eks. traumeteam, medisinsk mottaksteam, STEMI, slagalarm, osv.). Det er derimot de resterende 97 % med uspesifikke symptomer og utfordrende klinisk bilde som har behov for økt legefaglig kompetanse og tilgjengelighet i akuttmottakene. Det er viktig å poengtere at akuttmedisin er mer omfattende enn denne tradisjonelle oppfatningen (21). International Federation of Emergency Medicine (IFEM) definerer akuttmedisin på følgende måte (18): Akuttmedisin er et fagområde som omhandler kunnskap og ferdigheter nødvendig for forebygging, diagnostisering og håndtering av akutte sykdommer og skader. Akuttmedisin omfatter somatiske og psykiske akutte tilstander som kan affisere alle mennesker. NORSEM har valg å benytte begrepet akutt- og mottaksmedisin for å dekke det store faglige omfanget i Norge. Fagområdet akutt- og mottaksmedisin har følgende hovedfunksjoner: 1. Gi akutt, livreddende basisbehandling og stabilisering av alle typer akutte pasienter, inkludert sikring av ABC. 2. Tilby alle pasienter i akuttmottaket en hurtig og effektiv diagnostikk, som muliggjør iverksettelse av relevante behandlingstiltak i henhold til internasjonale retningslinjer og innen anbefalte tidsrammer. 3. Effektiv hastegradsbestemmelse (triage) av pasienter og hvis indisert, raskt kunne overflytte dem til spesialavdeling eller innhente adekvat spesialisthjelp. 4. Koordinere og prioritere ressurser og innsats i akuttmottaket / akuttkjeden, inkludert effektiv logistikk og pasientflyt. 5. Observere og ferdigbehandle egnede pasientkategorier innenfor de gitte rammene i akuttmottaket. 6 Generelt om kompetanseplanen innen akutt- og mottaksmedisin Kompetanseplanen er organisert med en symptombasert og en systembasert liste etter inspirasjon fra Sverige og Danmark. Akuttmedisinsk tankegang er fokusert og symptomorientert tilnærming, slik at symptomdelen kommer først. Listen er ikke uttømmende, men forsøker å gi en oversikt over akutt- og mottaksmedisinens brede spektrum av symptomer og tilstander. Organiseringen av 7
8 kompetanseplanen vil fortløpende bli evaluert for å oppnå den mest hensiktsmessige inndelingen for norske forhold. 7 Utdanningsprogram Norsk selskap for akuttmedisin ønsker at det utarbeides et enhetlig rammeverk med utdanningsprogram for leger hvor kompetanseplanen ligger til grunn. Det er naturlig å se på utviklingen innen akutt- og mottaksmedisin i nordiske landene. Sverige og Finland har nå etablert akuttmedisin som en basisspesialitet, mens Danmark har utviklet et fagområde/kompetanseområde som bygger på en basisspesialitet. Det er store utfordringer ved å ha et kompetanseområde og Danmark ønsker også å utvikle en egen spesialitet. Initialt vil det i Norge være hensiktsmessig å benytte en tilsvarende modell som man har utviklet i Danmark (2). Utdannelsen til mottakslege vil etter endt basisspesialistutdannelse vare i 2 år, men det er mulighet for variasjoner i forhold til den enkelte leges forhåndskunnskaper. NORSEM vil parallelt med utviklingen av et kompetanseområde kontinuerlig jobbe for videreutvikling av kompetanse- og utdanningsplanen med tanke på opprettelse av akutt- og mottaksmedisin som en egen spesialitet. 8 Praktisk del Mottakslegen vil primært arbeide i akuttmottaket, men kompetanseplanen dekker også ferdigheter som er essensielle for legevaktsarbeid. Erfaring med de praktiske ferdighetene i kompetanseplanen vil i utgangspunktet kunne opparbeides ved arbeid i akuttmottaket, men man må forvente å supplere med opphold på ulike relevante spesialavdelinger. Det må tas hensyn til legens tidligere erfaring og spesialitet. I Danmark forventer man at man skal bruke 2 år for å kunne oppnå målbeskrivelsens ferdighetskrav på tilstrekkelig høyt nivå (2). Deretter skal mottakslegen være ansatt i minimum ½ år i akuttmottaket ved et høyt spesialisert sykehus. Leger med stor erfaring innen akutt- og mottaksmedisin og bør kunne få godkjent mye sin tidligere tjeneste, mens leger med liten akuttmedisinsk erfaring vil måtte påregne et lengre utdanningsløp. 9 Ferdighetstrening I tillegg til prosedyrer og ferdigheter som utføres prehospitalt, i akuttmottaket eller på legevakt vil utdannelsen innen de mest komplekse problemstillinger kreve deltagelse og dokumentasjon på spesielle kurs. Mottakslegen skal som et minimum ha gjennomført følgende kurs eller tilsvarende: 1. ATLS (Advanced Trauma Life Support) eller tilsvarende 2. EPLS (European Paediatric Life Support), APLS (Advanced Paediatric Life Support) eller tilsvarende 3. ACLS (Advanced Cardiac Life Support) eller tilsvarende 4. Akuttmedisinsk ultralydkurs 8
9 10 Teoretisk kunnskap Det forventes at mottakslegen under sin utdanning og virke oppnår og vedlikeholder akuttmedisinsk kunnskap og profesjonalitet tilsvarende et internasjonalt nivå. Vedlagte målbeskrivelse omhandler ikke alle tilstander eller lidelser en lege vil møte i akuttmottaket, men er ment å illustrere de mest vanlig forekommende tilstander og sykdommer. Listen er derfor ikke fullstendig utfyllende. 11 Evaluering For å sikre at mottakslegen oppnår den nødvendige kompetansen er det viktig at det blir foretatt regelmessige evalueringer gjennom hele utdanningen. Det tilstrebes på sikt å utarbeide eksamener og regelmessige resertifiseringsordninger for å opprettholde kompetansen. 12 Revurdering Helsedirektoratet har fått i oppgave å utrede akuttmedisin som et fagområde, men dette arbeidet er ikke påbegynt. Fagområdet er under utvikling noe som forutsetter kontinuerlig evaluering og oppdatering av kompetanseplanen. 13 Målbeskrivelse for fagområdet akuttmedisin 13.1 Omfang Denne akuttmedisinske kompetanseplanen omfatter kunnskap og praktiske ferdigheter som en mottakslege må beherske eller kjenne til for å kunne sikre god utredning og behandling av akutte pasienter. Kompetanseplanen omfatter: 1. Generell kunnskap 2. Systembasert kunnskap 3. Symptombasert kunnskap 4. Ulike akuttmedisinske utfordringer 5. Kliniske prosedyrer og ferdigheter 13.2 Generell kunnskap Overordnede mål 1. Prinsipper for akutt vurdering, prioritering, diagnostikk og behandling. 2. Prinsipper for prehospital behandling. 3. Samarbeid innen akuttmedisin mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. 4. Epidemiologisk kunnskap om ulykker og akutte tilstander. 5. Fremme helse og forebygging av sykdom og ulykker 9
10 6. Kjenne til relevant lovgivning for helsetjenesten og arbeidet innen akuttmedisin 7. Kjenne til organisering og relevante beredskapsplaner ved katastrofer og større hendelser 13.3 Problemorientert/symptombasert målbeskrivelse Mottakslegen forventes å kunne identifisere, utrede og der det er hensiktsmessig starte adekvat behandling av følgende kliniske presentasjonsformer eller symptomer: Akutt abdomen/magesmerter Gastrointestinale årsaker Akutt pankreatitt Appendisitt Divertikulitt Hepatitt Hiatushernie Inflammatoriske tarmsykdommer Intestinal obstruksjon Ischemisk kolitt Kolangitt Kolecystitt Komplikasjoner av hernier Mesenterisk ischemi Peritonitt Ulcus ventriculi Visceral perforasjon Kardiovaskulære årsaker Akutt hjerteinfarkt Aortadisseksjon Rumpert aortaaneurisme Dermatologiske årsaker 10
11 Herpes Zoster Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt Diabetes ketoacidose Andre metabolske acidoser Porfyri Gynekologiske og obstetriske årsaker Svangerskapskomplikasjoner Ekstrauterin graviditet Akutt bekkeninfeksjon Rumpert ovarialcyste Ovarietorsjon Hematologiske årsaker Akutt porfyri Muskel-skjelettårsaker Overførte ryggsmerter Nyre og urinveisårsaker Pyelonefritt Nyrestein Pulmonale årsaker Pneumoni Pleuritt Toksikologi Forgiftning Traume Abdominal traume 11
12 Endret mental status og bevissthet Psykiatriske årsaker Akutt psykose Depresjon Kardiovaskulære årsaker Hypo- og hypertensjon Sjokk Vaskulitt Pulmonale årsaker Respiratorisk svikt (hypoksi, hyperkapni) Endokrine og metabolske årsaker Hypo- og hyperglykemi Elektrolyttforstyrrelser Hypo- og hypertermi Hypoksemi Leverkoma Uremi Stoffskifteforstyrrelser Nevrologiske årsaker Intracraniell trykkøkning (bl.a. blødning, ødem, tumor) Demens Hydrocefalus Infeksjoner i sentralnervesystemet (bl.a. meningitt, encefalitt) Epilepsi Status epilepticus Hjerneslag (ischemisk og hemorragisk) Gynekologiske og obstetriske årsaker Eklampsi 12
13 Infeksjoner Sepsis Septisk sjokk Toksikologi Alkohol- og rusmisbruk Forgiftning (bl.a. medikamenter, løsemiddel, alkoholer, karbonmonoksid) Medikamentmisbruk Traumer Traumatisk hjerneskade Miljømessige årsaker Hypo- og hypertermi Ryggsmerter Muskel-og skjelettårsaker Frakturer Skiveutglidning Skivedegenerasjon Muskelstrekk Ligamenter og sener Spinalstenose Artritt Artrose Kardiovaskulære årsaker Infeksjoner Abdominalt aortaaneurisme Aortadisseksjon Osteomyelitt Infeksjon av mellomvirvelskiver 13
14 Pyelonefritt Prostatitt Endokrine og metabolske årsaker Pagets sykdom Gastrointetinale årsaker Pankreatitt Kolecystitt Dermatologiske årsaker Herpes Zoster Gynekologiske årsaker Endometriose Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea) Hematologiske og onkologiske årsaker Tumor i abdomen og ryggsøylen Nevrologiske årsaker Subarachnoidalblødning (SAB) Urogenitale årsaker Nyreabscess Nyrestein Ikke- traumatisk blødning Øre-, nese- og halstilstander Epistaksis Gastrointetinale årsaker Hematemesis og melena Akutt gastritt Gastroduodenale ulcus Mallory Weiss syndrom 14
15 Øsofagus varicer Rektalblødning Akutt divertikulitt Hemorrhoider Inflamatorisk tarmsykdom Tumores/AVM Gynekologiske og obstetriske årsaker Menorrhagi/metrorrhagi (abort, abruptio placenta, tumores) Hematologiske og onkologiske årsaker Blødningsforstyrrelser (hemofili, ITP, von Willebrand) Antikoagulantia Urogenitale årsaker Hematuri (nyrebekkenbetennelse/pyelitt, tumores, urolithiasis) Pulmonale årsaker Hemoptysis (bronkiektasi, pneumoni, tumores, tuberkulose) Hjertestans Utredning og behandling av hjertestans i henhold til gjeldende AHLR retningslinjer. Videre behandling etter oppnådd ROSC Behandling med hypotermi Brystsmerter Kardiogene eller vaskulære årsaker Akutt koronarsyndrom Aortadisseksjon Arytmier Perikarditt Lungeemboli 15
16 Pulmonale årsaker Pneumoni Pneumomediastium Pneumotoraks (spesielt trykkpneuotoraks) Pleuritt Gastrointestinale årsaker Gastroøsofagal refluks Øsofagusruptur Øsofagusspasmer Muskel- og skjelettårsaker Dermatologiske årsaker Herpes Zoster Gråtende spedbarn Kunnskap om det brede spekter av tilstander hos det akutt syke barnet som presenteres seg annerledes sammenlignet med voksne. Anamnesen er ofte mangelfull hos små barn Diaré Infeksjoner Toksikologi Bakteriell enteritt og toksiner Virale infeksjoner Parasittose Mat- og vannbårne infeksjoner Medikamentrelatert Forgiftning Gastrointestinale årsaker Divertikulitt 16
17 Ischemisk kolitt Inflammatorisk tarmsykdom Enteritt på grunn av stråling eller kjemoterapi Immunologiske årsaker Matallergi Dyspné Respiratoriske årsaker Luftveisobstruksjon Parenkymsykdom Lungeshunt Pleuravæske Atelektaser Pneumotoraks Pneumoni Kardiovaskulære årsaker Dekompensert hjertesvikt Hjertetamponade Lungeemboli Øre-, nese-, halstilstander Epiglotitt Krupp Falsk krupp Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Sjokk Anemi Immunologiske årsaker 17
18 Vaskulitt Toksikologi CO-intoksikasjon Cyanidintoksikasjon Endokrine og metabolske årsaker Metabolsk acidose Uremia Psykiatriske årsaker Hyperventilering Traumer Flail chest Lungekontusjon Traumatisk pneumotoraks Hemotoraks Feber Vanlige infeksjonstilstander Sepsis og septisk sjokk Parasittiske infeksjoner Influensa eller influensaliknende sykdom Endokarditt Myokarditt Faryngitt Tonsilitt Abscesser Otitt Kolecystitt Kolangitt 18
19 Meningitt Encefalitt Ikke-infeksiøse årsaker Lyell syndrom (Toksisk epidermal nekrolyse) Stephen-Johnson syndrom Tyrotoksikose Pankreatitt Inflammatorisk tarmsykdom Toksisk sjokk syndrom Hematologiske og onkologiske årsaker Leukemier Lymfomer Immunologiske årsaker Arteritt Artritt Lupus Sarkoidose Muskel- og skjelettårsaker Osteomyelitt Fasciitt Cellulitt Nevrologiske årsaker Intracraniell blødning Nyre- og urogenitale årsaker Pyelonefritt Prostatitt Toksikologi 19
20 ASA Antibotika Hodepine hos voksne og barn Vaskulære årsaker Migrene Cluster hodepine Spenningshodepine Intracraniell blødning Hypertensiv encefalopati Ischemisk hjerneslag Hematologiske og onkologiske årsaker Hjernetumores Immunologiske årsaker Temporalisarteritt Vaskulitt Infeksiøse årsaker Abscesser Tanninfeksjoner Encefalitt Mastoiditt Meningitt Sinsusitt Nevrologiske årsaker Trigeminusnevralgi Øyesykdommer Optisk nevritt Akutt glaukom 20
21 Toksikologi Alkohol Misbruk av analgetika Kalsiumkanalblokkere Glutamat Nitrater Opiat- og koffeinabstinens Traumer Hodetraume Ikterus Gastrointestinale årsaker Kolangitt Leversvikt Pankreashodetumor Pankreatitt Obstruktiv kolestase Kardiovaskulære årsaker Kronisk kardiogen dekompensasjon Hematologiske og onkologiske årsaker Hemolytiske anemier Trombotisk trombocytopenisk purpura Hemolystisk uremisk syndrom Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) Gynekologiske og obstetriske årsaker HELLP-syndrom 21
22 Smerter i ekstremitetene Kardiovaskulære årsaker Akutt ischemi Arteritt Dyp venetrombose Overfladisk tromboflebitt Infeksiøse årsaker Artritt Cellulitt Nekrotiserende fasciitt Osteomyelitt Muskel- og skjelettårsaker Isjias Nevrologiske årsaker Traumer Perifer nervekompresjon Palpitasjoner/hjertebank Kardiovaskulære årsaker Bradyarytmier (inkludert sinus og AV-blokk) Ekstrasystoler Takyarytmier (inkludert atrieflimmer, sinustakykardi, SVT, VT) Endokrine og metabolske årsaker Toksikologi Tyrotoksikose Medikamenter Rusmidler 22
23 Kramper hos voksne og barn Nevrologiske årsaker Epilepsi Status epilepticus Kardiovaskulære årsaker Hypertensiv encefalopati Synkope Dysarytmier Migrene Endokrine og metabolske årsaker Metabolske kramper Gynekologiske og obstetriske årsaker Eklampsi Infeksiøse årsaker Feberkramper hos barn Psykiatriske årsaker Toksikologi Narkolepsi Pseudokramper Rusmidler Toksiner Sjokk hos voksne og barn Typer sjokk Anafylaktisk Kardiogent Distributivt (Hypovolemisk, sepsis, nevrogent, anafylaktisk) Obstruktivt (Trykkpneumotoraks, hjertetamponade, lungeemboli) 23
24 Hudmanifestasjoner Dermatologiske årsaker Eksem Psoriasis Hudtumores Immunologiske årsaker Vaskulitter Urtikaria Steven-Johnson syndrom Toksisk epidermal nekrolyse (Lyell syndrom) Infeksiøse årsaker Virale eksantemer Meningokokkinfeksjon Herpers Zoster/simplex Abscesser Medikamentutløst Hematologiske og onkologiske årsaker Idiopatisk trombocytopenisk purpura Trombotisk trombocytopenisk purpura Synkope Kardiovaskulære årsaker Aortadisseksjon Arytmier Klaffefeil Ortostatisk hypotensjon Hjertetamponade 24
25 Lungeemboli Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt (Addisons sykdom) Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Nevrologiske årsaker Autonom dysfunksjon Epilepsi Vasovagal refleks Vertigo og svimmelhet Øre- og labyrintårsaker Benign posisjonell vertigo Menieres sykdom Otitt Vestibularis nevritt Viral labyrintitt Kardiovaskulære årsaker Arytmier Hypotensjon Hematologiske og onkologiske årsaker Anemier Nevrologiske årsaker Acusticusnevrom/Vestibularis Schwannom Bulbær eller cerebellær lesjon Psykiatriske årsaker Angst og panikkanfall Respiratoriske årsaker 25
26 Hypoksi Toksikologi Alkohol- og rusmisbruk Medikamenter Kvalme og oppkast Gastrointestinale årsaker Appendisitt Kolecystitt Gastroparese Gastrisk obstruksjon og retensjon Gastroenteritt Hepatitt Pankreatitt Pylorusstenose Tynntarmsobstruksjon Kardiovaskulære årsaker Myokardischemi Øre-, nese-, halsårsaker Vestibularisaffeksjon Endokrine og metabolske årsaker Diabetes ketoacidose Væske- og elektrolyttforstyrrelser Gynekologiske og obstetriske årsaker Infeksjoner Graviditet Nevrologiske årsaker Cerebralt ødem eller blødning 26
27 Hydrocefalus Intracraniel ekspanderende lesjon Psykiatri Spiseforstyrrelser Nyre- og urogenitale årsaker Uremi Toksikologi 13.4 Systembasert kunnskap Følgende hovedpunkter for hver enkelt sykdom eller tilstand skal man ha systembasert kunnskap om: 1. Epidemiologi 2. Symptom/klinikk 3. Utredning og behandling 4. Prognose 5. Lokal tilpasning/retningslinjer Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander Medfødte tilstander Hirschspungs sykdom Meckels divertikkel Pylorusstenose Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Appendisitt Kolecystitt Kolangitt Divertikulitt Forverring og komplikasjoner av inflammatorisk tarmsykdommer 27
28 Gastritt Gastroenteritt Gastroøsofagal refluks Hepatitt Pankreatitt Peritonitt Ulcus pepticum Metabolske tilstander Leversykdom Leversvikt Traumatiske og mekaniske tilstander Fremmedlegeme Strangulasjon av hernier Intestinal obstruksjon og okklusjon Tumores Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Ischemisk kolitt Øvre og nedre gastrointestinalblødning Mesenterisk ischemi Annet Komplikasjoner av gastrointestinalt utstyr og kirurgiske prosedyrer Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn Arytmier Medfødte hjertefeil Hjertesvikt (pumpesvikt, nedsatt kontraktilitet, m.m) Kardiomyopatier Medfødt hjertesvikt 28
29 Akutt lungeødem Hjertetamponade Klaffefeil Inflammatorisk og infeksiøs hjertesykdom Endokarditt Myokarditt Perikarditt Ischemisk hjertesykdom Akutt koronarsyndrom (UAP, NSTEMI, STEMI) Stabil angina pectoris Traumatisk skade av hjertet Vaskulære og tromboemboliske tilstander Aortadisseksjon Rumpert aortaaneurisme Dyp venetrombose (DVT) Akutte hypertensive tilstander Arterielle okklusive tilstander Tromboflebitt Lungeemboli Pulmonal hypertensjon Dermatologiske tilstander Eksfoliativ erytrodermi Toksisk Epidermal Nekrose (TEN) Urtikaria Staphylococcus Scaled Skin Syndrome (SSSS) Steven-Johnson syndrom Erythema multiforme 29
30 Hudmanifestasjoner Infeksjon Medikamenter Akutt endokrinologi og metabolske tilstander Akutte presentasjoner av medfødte metabolske tilstander Binyrebarksvikt Forstyrrelser i glukosemetabolismen Hyperosmolalitet Hyper- og hypoglykemiske tilstander Ketoacidose Stoffskiftesykdommer Hyper- og hypotyroidisme Myksødem koma Tyrotoksisk krise Væske- og elektrolyttforstyrrelser Syre-base-forstyrrelser Elektrolyttforstyrrelser Volumstatus og væskebalanse Øre-, nese- og halssykdommer Blødninger Epistaksis Fremmedlegemer Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Angioødem Epiglotitt 30
Kompetanseplan for akuttmedisinsk fagområde i Norge
Kompetanseplan for akuttmedisinsk fagområde i Norge Utarbeidet av Norsk selskap for akuttmedisin Desember 2011 Versjon 1 Arbeidsgruppe: Dr. Lars Petter Bjørnsen Dr. Oddvar Uleberg 1 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerSeleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)
Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har
DetaljerStudieveiledning til fagemnet sykdomslære
Studieveiledning til fagemnet sykdomslære Pensum: Undervisningspresentasjonene sammen med oppgitte sider i lærebøkene er å betrakte som pensum. Lærebøkene som nevnes i undervisningspresentasjonene er:
DetaljerKommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG
Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerKAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim
KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Foto: Geir Hageskal Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus Index Samhandlingsreformen Øya Helsehus KAD Kriterier for innleggelse Innleggelser så langt
DetaljerHvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet
Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Den sjuende norske kongressen i geriatri. Gamle Logen, Oslo, 24. og 25. april 2017 Seksjonsoverlege Bjørn Sletvold
DetaljerVedlegg 7. DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF.
Vedlegg 7 DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF. Regioner (sykehusregion) DAECA hoved pasientgrupper Kirurgi 39 % 32 % 33
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerUtviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling
Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerInfeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere
Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon
DetaljerHypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012
Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerKvalitet og samhandling
Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye
DetaljerDelir. Forvirringstilstand hos eldre
Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre
DetaljerKORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?
Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerNavn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter
Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerNedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)
Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt
DetaljerVERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
DetaljerModell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.
Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom
DetaljerKommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege
Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse
DetaljerBrystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI
Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar
DetaljerDelrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6
Delrapport til STHF Utviklingsplan 2035 Prehospitale tjenester Side 1 av 6 Innhold 1. Innledning og organisering av arbeidet... 3 2. Oppfølging av regionale føringer... 3 3. Dagens situasjon... 3 4. Prehospitale
DetaljerAAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned
Om statistikken Rapport oppdatert: 02.05.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger
DetaljerAAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned
Om statistikken Rapport oppdatert: 02.07.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerTriage i den akuttmedisinske kjede
Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerANAFYLAKSI. Kasuistikker
ANAFYLAKSI Særlige forhold hos barn Roald Bolle UNN/RAAO HN Kasuistikker Jente 3 år Mat Jente 8 år Insektstikk Gutt 6 år Medikament 1 HUSK! Forverrende faktorer: - Visse medikamenter - Kulde - Anstrengelser
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerHva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?
"Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
DetaljerÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk
SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerVedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge
Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerFremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem
DetaljerVedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst
Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell (traumekoordinator
DetaljerNy modell for spesialistutdanning for leger
Ny modell for spesialistutdanning for leger LÆRINGSMÅL FOR DE DE KLINISKE FAGENE I DEL 1 INNLEDNING... 2 SPESIALISTUTDANNING FOR LEGER DEL 1... 3 KLINISKE LÆRINGSMÅL DEL 1- SPESIALISTHELSETJENESTEN...
DetaljerHvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?
Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene
DetaljerOm statistikken Rapport oppdatert:
AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - mars 2018 Om statistikken Rapport oppdatert: 03.04.2018 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerPrioriteringsveileder kvinnesykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og
DetaljerFagspesifikk innledning lungemedisin
Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske
DetaljerFramtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?
Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi
Detaljerår alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere
år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere Agenda Reise noen problemstillinger Fokusere på et eksempel Trekke veldig få konklusjoner Medical
Detaljersykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Begrepet «funksjonell» sykdom hvor funksjonelt er det? Knut-Arne Wensaas Fastlege, Kalfaret legesenter Seniorforsker, AFE-Bergen Leder NFAs faggruppe i gastroenterologi
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerSomatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR
Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet
DetaljerOm statistikken Rapport oppdatert:
AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - juni 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 04.07.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no
DetaljerOm statistikken Rapport oppdatert:
AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - september 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 10.10.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerDagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi
1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte
DetaljerHiba Mohammed Overlege, KK, NLSH
Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske
DetaljerInnleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.
Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen
DetaljerPasientsikkerhetskonferansen SSHF 2015. Jostein Dale Mottaksavdelingen St. Olavs Hospital, Trondheim
Pasientsikkerhetskonferansen SSHF 2015 Jostein Dale Mottaksavdelingen St. Olavs Hospital, Trondheim St. Olavs Hospital - Øya Lokalsykehus (300 000) Regionalsykehus (700 000) Universitetssykehus Akuttmottaket
DetaljerKAD Kommunal Akutt Døgnenhet. Foto: Geir Hageskal
KAD Kommunal Akutt Døgnenhet Foto: Geir Hageskal Index Øya Helsehus KAD Innleggelser i perioden 01.09.14-31.08.15 Etterbehandlingssenger - Hjerte KAD Øya Helsehus Oppstart 1.okt 2013 med 4 senger
DetaljerPrioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerNSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG
NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG ORGANISERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN HELSEFORETAKENE SOMATIKK RUS OG AVHENGIGET PSYKISK HELSEVERN SOMATIKK PSYK.
DetaljerAkuttutvalgets mandat
Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til
DetaljerRød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?
Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerBarnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale
Detaljer-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak
Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og
DetaljerHSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II
HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerUtvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016
Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern
DetaljerHvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede
Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må
DetaljerStandardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?
Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,
DetaljerOppfølging i svangerskapet
10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling
DetaljerPrioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
DetaljerAkuttkjeden Telemark. Kine Jordbakke Seljord kommune Sykehuset Telemark
Akuttkjeden Telemark Kine Jordbakke Seljord kommune Sykehuset Telemark Den akuttmedisinske kjede Den akuttmedisinske kjeden er samfunnets samlede beredskap og innsats for yte befolkningen akutt helsehjelp.
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
DetaljerDøgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift
Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,
DetaljerVeileder i akutt Pediatri
Veileder i akutt Pediatri 2. utgave Kvalitetsutvalget (KU), Norsk barnelegeforening (NBF) Finn Wesenberg (leder) Claus Klingenberg (redaksjonsansvarlig) Gaute Døhlen Bjørn H Halvorsen Britt T Skadberg
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerAkutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus
Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi
DetaljerIkke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse
Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse Kommunale ø-hjelpsplasser og seleksjonskriterier Hvem skal hvor? Fremtidens geriatri hvor er vi og hvor går vi? 12. november 2013. Kommuneoverlege Kjell
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerLungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008
Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning
DetaljerAkutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner
Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerKT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp
KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24
DetaljerSepsis Akuttmedisinkurs for legevakt
Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerPrioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
Detaljer