Kompetanseplan for akuttmedisinsk fagområde i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseplan for akuttmedisinsk fagområde i Norge"

Transkript

1 Kompetanseplan for akuttmedisinsk fagområde i Norge Utarbeidet av Norsk selskap for akuttmedisin Desember 2011 Versjon 1 Arbeidsgruppe: Dr. Lars Petter Bjørnsen Dr. Oddvar Uleberg 1

2 1 Innholdsfortegnelse 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BAKGRUNN DEFINISJONER BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET AKUTTMEDISIN UTDANNINGSPROGRAM PRAKTISK DEL FERDIGHETSTRENING TEORETISK KUNNSKAP EVALUERING REVURDERING MÅLBESKRIVELSE FOR FAGOMRÅDET AKUTTMEDISIN OMFANG GENERELL KUNNSKAP Overordnede mål SYSTEMBASERT KUNNSKAP Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn Dermatologiske tilstander Akutt endokrinologi og metabolske tilstander Væske- og elektrolyttforstyrrelser Øre-, nese- og halssykdommer Akutt gynekologi og obstetrikk Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn Infeksjoner Muskel-skjelett tilstander Akutt nevrologi Akutte øyetilstander Akutte lunge- og nedre luftveistilstander Akutt psykiatri Akutte tilstander i nyre og urinveier Traumer hos barn og voksne PROBLEMORIENTERT/SYMPTOMBASERT MÅLBESKRIVELSE Akutt abdomen Endret mental status og bevissthet Ryggsmerter Ikke-traumatisk blødning Hjertestans Brystsmerter Gråtende spedbarn Diaré Dyspné Feber Hodepine hos voksne og barn Ikterus Smerter i overekstremitetene Smerter i underekstremitetene

3 Palpitasjoner Kramper hos voksne og barn Sjokk hos voksne og barn Hudmanifestasjoner Synkope Urinveissymptomer Vertigo og svimmelhet Kvalme og oppkast ULIKE AKUTTMEDISINSKE UTFORDRINGER KLINISKE FERDIGHETER LUFTVEISHÅNDTERING ANESTESI TRANSFUSJONER DIAGNOSTISKE PROSEDYRER GENITALIA OG URINVEIER HODE OG NAKKE HEMODYNAMISKE TEKNIKKER OBSTETRIKK ANDRE TEKNIKKER RESUSCITERING SKJELETTPROSEDYRER TORAKALE PROSEDYRER EKSPONERING OG SMITTE REFERANSER

4 2 Innledning Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) har utarbeidet denne kompetanseplanen innen fagområdet akuttmedisin. Målet for utarbeidelsen er å definere omfanget av akuttmedisin og sørge for en enhetlig plan for kunnskapsbehovet innen det akuttmedisinske fagområdet i Norge. Kompetanseplanen bygger på tilsvarende målbeskrivelser utarbeidet av Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM) 1, Dansk Medisinsk Selskab 2, European Society for Emergency Medicine 3 og The Model of the Clinical Practice of Emergency Medicine (EM Model) fra USA 4. Kompetanseplanen er utarbeidet som målbeskrivelse for fagområdet akuttmedisin, men kan også tjene som en veiledning for leger som ønsker å videreutvikle seg innen dette fagfeltet. I tillegg vil kompetanseplanen gjøre det lettere å utarbeide kurs og utdanning innen akuttmedisin. Innholdet vil være relevant for alle leger som er involvert i utredning, diagnostikk og behandling av akutt syke eller skadde pasienter. Fagområdet omfatter prehospital behandling, legevakt og mottaksmedisin, og vil derfor kunne legge grunnlaget for en felles forståelse av omfanget av akuttmedisin. 3 Bakgrunn Samfunnsøkonomiske og demografiske utfordringer tvinger fram en mer effektiv drift av Akuttmottakene i Norge. De akutte innleggelsene utgjør omtrent 45 % av alle innleggelser og domineres av indremedisinske lidelser 5. De aller fleste pasienter innlegges via Akuttmottaket, og sett under ett har det vært en økning i antall akuttinnleggelser i Norge på rundt 3-5 % de senere år 6. Det er spådd en økning i antall eldre i det kommende årene og store sykdomsgrupper som dominerer i høy alder vil øke sin utbredelse med % fram mot Helsetilsynet fant etter et tilsyn i 2007 at mange pasienter opplever uforsvarlig behandling og lange ventetider ved norske Akuttmottak 8. Dette skyldes dels den måten norske Akuttmottak er organisert på, men vel så mye på grunn av manglende breddekompetanse innen akuttmedisin. Arbeidet i Akuttmottaket blir ofte utført av yngre leger uten nødvendig opplæring eller beslutningsstøtte fra leger med bred akuttmedisinsk kompetanse. Norsk Akkreditering har i samarbeid med Helse Sør-øst utarbeidet en standard for akuttmottak basert på ISO-sertifisering, men denne beskriver i liten grad den nødvendige medisinskfaglige kompetansen 9. Nasjonal helse- og omsorgsplan 10 gir retningslinjene for hvordan regjeringen ønsker å sikre effektiv, samfunnsøkonomisk og adekvat pasientbehandling. Ut fra et akuttmedisinsk perspektiv vil det si at den akutt syke pasienten vil bli mer effektivt diagnostisert og behandlet i Akuttmottaket, samt raskt få koordinert videre oppfølging og utredning. Det er krav om at spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer i det norske helsevesen og akuttmottakene står overfor en betydelig utfordring. Ikke nok med at akuttmottakene må forbedres etter kritikk fra helsetilsynet 8, men de må også ta høyde for økt pasientvolum i årene som kommer. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede muligheten for et kompetanseområde i akuttmedisin for leger 10. Denne kompetanseplanen er ment å være et rammeverk for utviklingen av akuttmedisin som et eget fagområde og senere en egen spesialitet. Et fagområde innen akuttmedisin vil kunne sikre et helhetssyn og høyere kvalitet i behandlingen av akutte pasienter. 4

5 Det forventes blant annet et kvalitetsløft i mottak og behandling av den brede gruppen av pasienter med akutte, men ikke livstruende symptomer. Fagområdet akuttmedisin vil samtidig være inngangen til etablering av faglige og forskningsmessige miljøer lokalt og på tvers av landets akuttmottak og legevakter. Dette vil kunne oppfylle kravet om registrering, faglig utvikling, kvalitetsutvikling, utdannelse og forskning. Fagområdet akuttmedisin skal i samarbeid med sykehusets øvrige avdelinger definere optimale standardiserte pasientforløp for den akutte pasient og fremme samarbeid og koordinere behandlingsinnsatsen intern i akuttmottaket, samt i forhold til akuttmottakets nære samarbeidsrelasjoner. 4 Definisjoner Begrep Akutt Akuttberedskap Akuttkjeden / Akuttmedisinsk kjede Akuttlege Akuttmottak Forklaring Synonymt med kritisk, plutselig, voldsom, brå. Akuttbegrepet peker i første rekke på en plutselig, oftest uventet oppstått tilstand, men sier ingenting om hvor alvorlig tilstanden er. Akutt inngår også som egen hastegrad i henhold til Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Den medisinske bruken av begrepet "akutt" korresponderer med den rettslige fortolkningen av "øyeblikkelig hjelp": Hjelpen skal være "påtrengende nødvendig", relatert til "fare for liv", eller "fare for alvorlig forverring av helsetilstanden". Begrepene "akutt" og "øyeblikkelig-hjelp" er lite entydige og brukes om hverandre 5. I dette prosjektet foretrekker vi å bruke akutt fremfor øyeblikkelig-hjelp. Helsevesenets organisering av menneskelige og materielle ressurser for å imøtekomme befolkningens akutte behov for helsehjelp 11. Består av prehospitale tjenester, dvs. medisinsk nødmeldetjeneste (legevaktsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), legevakt, ambulansetjeneste (bil-, båt-, luftambulanse), og mottak i sykehus 5, 12. I denne sammenhengen har vi utvidet begrepet til også å omfatte fastlegeordningen, da mange henvendelser om akutt helsehjelp kommer fra fastleger. Lege med erfaring innen akuttmedisin i henhold til kompetanseplanen som jobber med diagnostikk og behandling av akutt syke og skadde pasienter. En avdeling eller enhet i sykehus med akuttberedskap, for mottak, diagnostikk og behandling av pasient med akutt oppstått sykdom og akutt forverring av eksisterende sykdom eller skade 13 5

6 Begrep Legevakt Mottaksmedisin Mottaksprosessen Standardisert pasientforløp Triage Forklaring Alle kommuner er pålagt å ha en legevaktordning som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta den oppfølgingen som anses nødvendig. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Det meste av legevaktarbeidet skjer utenom ordinær arbeidstid. I ordinær arbeidstid ivaretas det meste av øyeblikkelig hjelp av fastlegene. Noen kommuner har også organisert en egen stasjonær legevakt på dagtid. Medisinsk og kirurgisk virke i akuttmottak. All vurdering, prioritering, diagnostisering og behandling av pasienter som ankommer et akuttmottak. Fra Akuttmottaket får første melding om pasienten, til tilstrekkelig diagnostikk og behandling er gjennomført eller igangsatt, og til det er sikret at riktig behandlingstilbud i sykehus eller poliklinikk ivaretar den videre helsehjelp. Hensikten med mottaksprosessen er å diagnostisere og behandle eller igangsette behandling av en pasient som ankommer Akuttmottaket, og ved behov sikre videre helsehjelp i eller utenfor sykehuset. Et standardisert pasientforløp er en dokumentert beskrivelse av et planlagt forløp for en definert pasientgruppe i en gitt tidsperiode. Forløpet skal for å møte pasientens behov være forankret i faglig evidens og gi effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater 11. Metode for systematisk hastegradsvurdering av pasienter prehospitalt eller ved ankomst til Akuttmottaket 11. Mange triagesystemer finnes, og man har ikke kommet fram til en nasjonal standard. Triage er ikke ment som et diagnoseverktøy eller erstatning av medisinsk undersøkelse og vurdering. Triage kan heller ikke fungere som et system for å avvise pasienter Beskrivelse av fagområdet akuttmedisin Akuttmedisin defineres i Akuttforskriften av Helse- og omsorgsdepartementet som kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse 15 Dette samsvarer godt med hvordan akuttmedisin defineres internasjonalt 16. Akuttmedisin bygger på det grunnleggende prinsipp at en hurtig initial diagnostikk og behandling forbedrer pasientens prognose. Akuttmedisin har nok i Norge i første rekke blitt oppfattet som blålys -medisin 17. Det er således viktig å poengtere at akuttmedisin er mer omfattende enn denne tradisjonelle oppfatningen 18. 6

7 International Federation of Emergency Medicine (IFEM) definerer akuttmedisin på følgende måte 16 : Akuttmedisin er et fagområde som omhandler kunnskap og ferdigheter nødvendig for forebygging, diagnostisering og håndtering av akutte sykdommer og skader. Akuttmedisin omfatter somatiske og psykiske akutte tilstander som kan affisere alle mennesker. Fagområdet akuttmedisin har følgende hovedfunksjoner: 1. Gi akutt, livreddende basisbehandling og stabilisering av alle typer akutte pasienter, inkludert sikring av ABC. 2. Tilby alle pasienter i akuttmottaket en hurtig og effektiv diagnostikk, som muliggjør iverksettelse av relevante behandlingstiltak i henhold til internasjonale retningslinjer og innen anbefalte tidsrammer. 3. Effektiv hastegradsbestemmelse (triage) av pasienter og hvis indisert, raskt kunne overflytte dem til spesialavdeling eller innhente adekvat spesialisthjelp. 4. Koordinere og prioritere ressurser og innsats i akuttmottaket og i hele akuttkjeden, samt sørge for effektiv logistikk og pasientflyt. 5. Observere og ferdigbehandle visse pasientkategorier innenfor de gitte rammene i akuttmottaket. 6 Utdanningsprogram Norsk selskap for akuttmedisin ønsker på sikt at det utarbeides et enhetlig utdanningsprogram for leger i henhold til målbeskrivelsen. Initialt vil det være hensiktsmessig å benytte en tilsvarende modell som man har utviklet i Danmark 2. Utdannelsen til akuttlege vil etter endt spesialistutdannelse vare i 2 år, men det er mulighet for variasjoner i forhold til den enkelte leges forhåndskunnskaper. Utdannelsesplanen bør tilrettelegges individuelt slik at hver lege kan bli kompetent i henhold til målbeskrivelsen. Det vil være naturlig at utdanningen tilrettelegges i forbindelse med ansettelse i akuttmottak. Et viktig element i utdannelsen vil være mentorordningen. En mentor vil typisk være en lege med bred akuttmedisinsk erfaring som, i tillegg til å kunne gi råd og være en diskusjonspartner, vil kunne være en fasilitator med tanke på gjennomføringen av kompetanseplanen. NORSEM vil kontinuerlig jobbe for videreutvikling av kompetanse- og utdanningsplanen med tanke på opprettelse av akuttmedisin som en egen spesialitet. 7 Praktisk del Akuttlegen vil primært arbeide i akuttmottaket, men kompetanseplanen dekker også ferdigheter som er essensielle for legevaktsarbeid. Erfaring med de praktiske ferdighetene i kompetanseplanen vil i utgangspunktet kunne opparbeides ved arbeid i akuttmottaket, men man må forvente å supplere med opphold på ulike relevante spesialavdelinger. Det må tas hensyn til legens tidligere erfaring og spesialitet. I Danmark forventer man at man skal bruke 2 år for å kunne oppnå målbeskrivelsens ferdighetskrav på tilstrekkelig høyt nivå 2. Deretter skal akuttlegen være ansatt i minimum ½ år i akuttmottaket ved et høyt spesialisert sykehus. Leger med stor 7

8 erfaring innen akuttmedisin og mottaksmedisin bør kunne få godkjent mye sin tidligere tjeneste, mens leger med liten akuttmedisinsk erfaring vil måtte påregne et lengre utdanningsløp. 8 Ferdighetstrening I tillegg til prosedyrer og ferdigheter som utføres prehospitalt, i akuttmottaket eller på legevakt vil utdannelsen innen de mest komplekse problemstillinger kreve deltagelse og dokumentasjon på spesielle kurs. Akuttlegen skal som et minimum ha gjennomført følgende kurs eller tilsvarende: 1. ATLS (Advanced Trauma Life Support) eller tilsvarende 2. EPLS (European Paediatric Life Support), APLS (Advanced Paediatric Life Support) eller tilsvarende 3. ACLS (Advanced Cardiac Life Support) eller tilsvarende 4. Akuttmedisinsk ultralydkurs 9 Teoretisk kunnskap Det forventes at akuttlegen under sin utdanning og virke oppnår og vedlikeholder akuttmedisinsk kunnskap og profesjonalitet tilsvarende et internasjonalt nivå. Vedlagte målbeskrivelse omhandler ikke alle tilstander eller lidelser en lege vil møte i akuttmottaket, men er ment å illustrere de mest vanlig forekommende tilstander og sykdommer. Listen er derfor ikke fullstendig utfyllende. 10 Evaluering For å sikre at akuttlegen oppnår den nødvendige kompetansen er det viktig at det blir foretatt regelmessige evalueringer gjennom hele utdanningen. Det tilstrebes på sikt å utarbeide eksamener og regelmessige resertifiseringsordninger for å opprettholde kompetansen. 11 Revurdering Helsedirektoratet har fått i oppgave å utrede akuttmedisin som et fagområde, men dette arbeidet er ikke påbegynt. Fagområdet er under utvikling noe som forutsetter kontinuerlig evaluering og oppdatering av kompetanseplanen. 12 Målbeskrivelse for fagområdet akuttmedisin 12.1 Omfang Denne akuttmedisinske kompetanseplanen omfatter kunnskap og praktiske ferdigheter som en akuttlege må beherske for å kunne sikre god utredning og behandling av akutte pasienter. Kompetanseplanen omfatter: 1. Generell kunnskap 8

9 2. Systembasert kunnskap 3. Symptombasert kunnskap 4. Ulike akuttmedisinske utfordringer 5. Kliniske prosedyrer og ferdigheter 12.2 Generell kunnskap Overordnede mål 1. Prinsipper for akutt vurdering, prioritering, diagnostikk og behandling. 2. Prinsipper for prehospital behandling. 3. Samarbeid innen akuttmedisin mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. 4. Epidemiologisk kunnskap om ulykker og akutte tilstander. 5. Fremme helse og forebygging av sykdom og ulykker 6. Kjenne til relevant lovgivning for helsetjenesten og arbeidet innen akuttmedisin 7. Kjenne til organisering og relevante beredskapsplaner ved katastrofer og større hendelser 12.3 Systembasert kunnskap Systembasert kunnskap innbefatter kjennskap til følgende hovedpunkter for hver enkelt sykdom eller tilstand: 1. Epidemiologi 2. Symptom/klinikk 3. Utredning og behandling 4. Prognose Akutte abdominale og gastrointestinale tilstander Medfødte tilstander Hirschspungs sykdom Meckels divertikkel Pylorusstenose Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Appendisitt Kolecystitt Kolangitt 9

10 Divertikulitt Forverring og komplikasjoner av inflammatorisk tarmsykdommer Gastritt Gastroenteritt Gastroøsofagal refluks Hepatitt Pankreatitt Peritonitt Ulcus ventriculi Metabolske tilstander Leversykdom Leversvikt Traumatiske og mekaniske tilstander Tumores Fremmedlegeme Strangulasjon av hernier Intestinal obstruksjon og okklusjon Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Annet Ischemisk kolitt Øvre og nedre gastrointestinalblødning Mesenterisk ischemi Komplikasjoner av gastrointestinalt utstyr og kirurgiske prosedyrer Akutte kardiovaskulære tilstander hos voksne og barn Arytmier Medfødte hjertefeil Hjertesvikt (pumpesvikt, nedsatt kontraktilitet, m.m) Kardiomyopatier 10

11 Medfødt hjertesvikt Akutt lungeødem Hjertetamponade Klaffefeil Inflammatorisk og infeksiøs hjertesykdom Endokarditt Myokarditt Perikarditt Ischemisk hjertesykdom Akutt koronart syndrom Stabil angina pectoris Traumatisk skade av hjertet Vaskulære og tromboemboliske tilstander Aortadisseksjon Rumpert aortaaneurisme Dyp venetrombose (DVT) Akutte hypertensive tilstander Arterielle okklusive tilstander Tromboflebitt Lungeemboli Pulmonal hypertensjon Dermatologiske tilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Hudmanifestasjoner Immunologiske sykdommer Systemiske tilstander Toksikologi 11

12 Akutt endokrinologi og metabolske tilstander Akutte presentasjoner av medfødte metabolske tilstander Binyrebarksvikt Forstyrrelser i glukosemetabolismen Hyperosmolalitet Hyper- og hypoglykemiske tilstander Ketoacidose Stoffskiftesykdommer Hyper- og hypotyroidisme Myksødem koma Tyrotoksisk krise Væske- og elektrolyttforstyrrelser Syre-base-forstyrrelser Elektrolyttforstyrrelser Volumstatus og væskebalanse Øre-, nese- og halssykdommer Blødninger Epistaksis Komplikasjon av tumor Blødning Luftveisobstruksjon Fremmedlegemer Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Angioødem Epiglotitt Laryngitt Paratonsillær abscess Retrofaryngeal abscess 12

13 Traumer Ludvigs angina Akutt gynekologi og obstetrikk Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Mastitt Vulvovaginitt Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea) Obstetriske akutte tilstander Abruptio placenta Eklampsi Ektopisk graviditet Nødfødsel HELLP-syndrom Hyperemesis gravidarum Placenta praevia Post-partum blødning Traumer og relaterte problemer Tumores Ovarietorsjon Vaskulære tilstander (Ischemi og blødninger) Vaginal blødning Akutt hematologi og onkologi hos voksne og barn Anemier Komplikasjoner av lymfomer og leukemier Medfødte tilstander Hemofili von Willebrands sykdom Heriditær hemolytisk anemi 13

14 Sigdcelleanemi Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Neutropen feber Infeksjon hos den immunsupprimerte pasient Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Blødningstilstander (koagulasjonsfaktormangel, DIC) Medikamentell indusert blødning (antikoagulantia, blodplatehemmere, fibrinolytika) Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) Transfusjonsreaksjoner Akutte immunologiske tilstander hos voksne og barn Allergiske og anafylaktiske reaksjoner Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Akutte komplikasjoner av vaskulitter Infeksjoner Vanlige virale og bakterielle infeksjoner Infeksjoner overført via mat og vann HIV infeksjon og AIDS Vanlige tropiske sykdommer Parasittose Rabies Sepsis og septisk sjokk Seksuelt overførbare sykdommer Toksisk sjokksyndrom Tetanus Muskel- skjelett tilstander Medfødte tilstander Dislosert hofte 14

15 Osteogenesis imperfecta Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Artritt Bursitt Cellulitt Komplikasjoner av systemisk revmatoid sykdom Nekrostiserende fasciitt Osteomyelitt Polymyalgia revmatika Bløtdelssinfeksjoner Metabolske tilstander Komplikasjoner av osteoporose og andre systemiske sykdommer Traumatiske og degenerative tilstander Tumores Ryggproblemer Vanlige frakturer og dislokasjoner Kompartmentsyndrom Knusningsskader Osteoartritt Rabdomyolyse Bløtdels- og bindevevstraumer Patologiske frakturer Akutt nevrologi Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Hjerneabscess Encefalitt Feberkramper Guillain-Barre syndrome 15

16 Meningitt Perifer facialisparese (Bells parese) Temporalisarteritt Traumatiske tilstander og relaterte problemer Tumores Komplikasjoner av implantater i sentralnervesystemet Ryggmargssyndromer Perifer nerveskade Traumatisk hjerneskade Vanlige symptompresentasjoner og komplikasjoner av nevrologiske svulster og metastaser Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Annet Disseksjon av store halskar Hjerneslag (hemorragisk og ischemisk) Subarachnoidalblødning (SAB) Subdurale og epidurale hematomer Transitorisk ischemisk anfall (TIA) Sentralvenetrombose Akutte komplikasjoner av kroniske nevrologiske tilstander (for eksempel myastenia gravis, multippel sklerose) Akutt perifer nevropati Kramper og status epilepticus Akutte øyetilstander Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Konjunktivitt Dakryocystitt Endoftalmitt 16

17 Iritt Keratitt Orbital og periorbital cellulitt Uveitt Traumer og relaterte tilstander Fremmedlegemer Øyeskader Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Annet Okklusjon av retinalvene og arterie Vitreumløsning Akutt glaukom Retinaløsning Akutte lunge- og nedre luftveistilstander Medfødte tilstander Cystisk fibrose Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Astma Bronkitt Bronkiolitt Pneumoni Empyem KOLS eksaserbasjon Lungeabscess Pleuritt Pleuraeffusjon Lungefibrose Tuberkulose 17

18 Traumer og relaterte tilstander Tumores Inhalerte fremmedlegemer Hemotoraks Pneumotoraks Trykkpneumotoraks Pneumomediastinum Vanlige og akutte komplikasjoner av lungetumores og metastaser Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Annet Lungeemboli Akutt lungeskade Atelektase ARDS Spontanpneumotoraks Akutt psykiatri Adferdsproblemer Affektive tilstander Forvirringstilstander Amnesi- og persepsjonsforstyrrelser Psykomotoriske problemer Tankeforstyrrelser Vanlige psykiatriske tilstander Akutt psykose Komplikasjoner av anoreksi og bulemi Angst og panikkanfall Konversjonstilstander 18

19 Selvskade og selvmordsforsøk Depresjon Personlighetsforstyrrelser Rus- og alkoholmisbruk Akutte tilstander i nyre og urinveier Inflammatoriske og infeksiøse tilstander Epididymitt Orkitt Glomerulonefritt Pyelonefritt Prostatitt Seksuelt overførbare sykdommer Urinveisinfeksjoner Metabolske tilstander Akutt nyresvikt Nefrotisk syndrom Nefrolitiasis Uremi Traumatiske og mekaniske tilstander Tumores Urinretensjon Testikkeltorsjon Vaskulære tilstander (ischemi og blødninger) Annet Komorbiditet ved dialyse og nyretransplanterte pasienter Komplikasjoner av urologiske prosedyrer og utstyr Hemolytisk uremisk syndrom 19

20 Traumer hos barn og voksne Årsaker til traumer Brannskader Stumpe og penetrerende traumer Anatomisk lokalisasjon ved traume Hode og nakke Ansikt Toraks Abdomen Bekken Bygg Ekstremiteter Multitraumatiserte pasienter Traumer i spesielle populasjoner Barn Eldre Gravide 12.4 Problemorientert/symptombasert målbeskrivelse Akuttlegen skal kunne identifisere og starte den initiale behandling av følgende tilstander: Akutt abdomen Gastrointestinale årsaker Akutt pankreatitt Appendisitt Divertikulitt Hepatitt Hiatushernie Inflammatoriske tarmsykdommer Intestinal obstruksjon 20

21 Ischemisk kolitt Kolangitt Kolecystitt Komplikasjoner av hernier Mesenterisk ischemi Peritonitt Ulcus ventriculi Visceral perforasjon Kardiovaskulære årsaker Akutt hjerteinfarkt Aortadisseksjon Rumpert aortaaneurisme Dermatologiske årsaker Herpes Zoster Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt Diabetes ketoacidose Andre metabolske acidoser Porfyri Gynekologiske og obstetriske årsaker Svangerskapskomplikasjoner Ekstrauterin graviditet Akutt bekkeninfeksjon Rumpert ovarialcyste Ovarietorsjon Hematologiske årsaker Akutt porfyri 21

22 Sigdcelleanemi Muskel-skjelettårsaker Overførte ryggsmerter Nyre og urinveisårsaker Pyelonefritt Nyrestein Pulmonale årsaker Pneumoni Pleuritt Toksikologi Traume Forgiftning Abdominal traume Endret mental status og bevissthet Psykiatriske årsaker Akutt psykose Depresjon Konversjonsnevroser Kardiovaskulære årsaker Hypo- og hypertensjon Sjokk Vaskulitt Pulmonale årsaker Respiratorisk svikt (hypoksi, hyperkapni) Endokrine og metabolske årsaker Hypo- og hyperglykemi Elektrolyttforstyrrelser Hypo- og hypertermi 22

23 Hypoksemi Leverkoma Uremi Stoffskifteforstyrrelser Nevrologiske årsaker Intracraniell trykkøkning (bl.a. blødning, ødem, tumor) Demens Hydrocefalus Infeksjoner i sentralnervesystemet (bl.a. meningitt, encefalitt) Epilepsi Status epilepticus Hjerneslag (ischemisk og hemorragisk) Gynekologiske og obstetriske årsaker Eklampsi Infeksjoner Sepsis Septisk sjokk Toksikologi Alkohol- og rusmisbruk Forgiftning (bl.a. medikamenter, løsemiddel, alkoholer, karbonmonoksid) Medikamentmisbruk Traumer Traumatisk hjerneskade Miljømessige årsaker Hypo- og hypertermi Ryggsmerter Muskel-og skjelettårsaker 23

24 Frakturer Skiveutglidning Skivedegenerasjon Muskelstrekk Ligamenter og sener Spinalstenose Artritt Artrose Kardiovaskulære årsaker Abdominalt aortaaneurisme Aortadisseksjon Infeksjoner Osteomyelitt Infeksjon av mellomvirvelskiver Pyelonefritt Prostatitt Endokrine og metabolske årsaker Pagets sykdom Gastrointetinale årsaker Pankreatitt Kolecystitt Dermatologiske årsaker Herpes Zoster Gynekologiske årsaker Endometriose Akutt bekkeninfeksjon (Chlamydia, gonorrhea) Hematologiske og onkologiske årsaker 24

25 Tumor i abdomen og ryggsøylen Nevrologiske årsaker Subarachnoidalblødning (SAB) Urogenitale årsaker Traumer Nyreabscess Nyrestein Ikke- traumatisk blødning Øre-, nese- og halstilstander Øreblødning (otitt, tumores) Epistaksis Gastrointetinale årsaker Hematemesis og melena Akutt gastritt Gastroduodenale ulcus Mallory Weiss syndrom Øsofagus varicer Rektalblødning Akutt divertikulitt Hemorrhoider Inflamatorisk tarmsykdom Tumores Gynekologiske og obstetriske årsaker Menorrhagi/metrorrhagi (abort, abruptio placenta, tumores) Hematologiske og onkologiske årsaker Blødningsforstyrrelser (hemofili, von Willebrand) Antikoagulantia Urogenitale årsaker 25

26 Hematuri (nyrebekkenbetennelse/pyelitt, tumores, urolithiasis) Pulmonale årsaker Hemoptysis (bronkiektasi, pneumoni, tumores, tuberkulose) Hjertestans Sjokkbar hjertestans Ventrikkelflimmer/Ventrikkeltakykardi Pulsløs elektrisk aktivitet Asystole Acidosis Hypoksi Hypotermi Hypo- og hyperkalemi Hypokalsemi Hypo- og hyperglykemi Hypovolemi Trykkpneumotoraks Hjertetamponade Lungeemboli Forgiftninger Brystsmerter Kardiogene eller valvulære årsaker Akutt koronart syndrom Aortadisseksjon Arytmier Perikarditt Lungeemboli 26

27 Pulmonale årsaker Pneumoni Pneumomediastium Pneumotoraks (spesielt trykkpneuotoraks) Pleuritt Gastrointestinale årsaker Gastroøsofagal refluks Øsofagusruptur Øsofagusspasmer Muskel- og skjelettårsaker Costosternal skade Costokondritt Intercostale muskelsmerter Overført smerte fra torakalcolumna Psykiatriske årsaker Angst Panikkanfall Dermatologiske årsaker Herpes Zoster Gråtende spedbarn Infeksjoner Herpes stomatitt Meningitt Osteomyelitt Urinveisinfeksjoner Traumer og relaterte tilstander Testikulærtorsjon Traumer 27

28 Tannproblemer Misbruk Kardiovaskulære årsaker Arytmi Medfødt hjertefeil Gastrointestinale årsaker Refluks Hernier Intussusepsjon Volvulus Immunologiske årsaker Melkeallergi Reaksjon på medikamenter Allergiske reaksjoner Reaksjon på vaksiner Insektsstikk Øyesykdommer Corneaskade Glaukom Fremmedlegeme Diaré Infeksjoner AIDS Bakteriell enteritt Virale infeksjoner Parasittose Mat- og vannbårne infeksjoner 28

29 Toksiner Toksikologi Medikamentrelatert Forgiftning (tungmetaller, sopp, organofosfater, rottegift, sjømat) Endokrine og metabolske årsaker Karsinoid Diabetes nevropati Gastrointestinale årsaker Divertikulitt Dumping syndrom Ischemisk kolitt Inflammatorisk tarmsykdom Enteritt på grunn av stråling eller kjemoterapi Hematologiske og onkologiske årsaker Toksikologisk effekt av cytostatika Immunologiske årsaker Matallergi Psykiatriske årsaker Dyspné Respiratoriske årsaker Luftveisobstruksjon Bronkoalveolær obstruksjon Parenkymsykdom Lungeshunt Pleuravæske Atelektaser Pneumotoraks 29

30 Pneumoni Kardiovaskulære årsaker Dekompensert hjertesvikt Hjertetamponade Lungeemboli Øre-, nese-, halstilstander Epiglotitt Krupp Falsk krupp Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Sjokk Anemi Immunologiske årsaker Vaskulitt Nevrologiske årsaker Myastenia gravis Guillain-Barré syndrom Amyotrofisk lateral sclerose Toksikologi CO-intoksikasjon Cyanidintoksikasjon Endokrine og metabolske årsaker Metabolsk acidose Uremia Gastrointestinale årsaker Hiatushernie 30

31 Immunologiske årsaker Vaskulitter Psykiatriske årsaker Konversjonsnevroser Traumer Flail chest Lungekontusjon Traumatisk pneumotoraks Hemotoraks Feber Systemiske infeksjoner Sepsis og septisk sjokk Parasittiske infeksjoner Influensa eller influensaliknende sykdom Organspesifikke infeksjoner Endokarditt Myokarditt Faryngitt Tonsilitt Abscesser Otitt Kolecystitt Kolangitt Meningitt Encefalitt Ikke-infeksiøse årsaker Lyell syndrom (Toksisk epidermal nekrolyse) 31

32 Stephen-Johnson syndrom Tyrotoksikose Pankreatitt Inflammatorisk tarmsykdom Akutt bekkeninfeksjon Toksisk sjokk syndrom Hematologiske og onkologiske årsaker Leukemier Lymfomer Tumores Immunologiske årsaker Arteritt Artritt Lupus Sarkoidose Muskel- og skjelettårsaker Osteomyelitt Fasciitt Cellulitt Nevrologiske årsaker Intracraniell blødning Psykiatriske årsaker Uekte feber Nyre- og urogenitale årsaker Pyelonefritt Prostatitt Toksikologi 32

33 Hodepine hos voksne og barn Vaskulære årsaker Migrene Cluster hodepine Spenningshodepine Intracraniell blødning Hypertensive encefalopati Ischemisk hjerneslag Hematologiske og onkologiske årsaker Hjernetumores Immunologiske årsaker Temporalisarteritt Vaskulitt Infeksiøse årsaker Abscesser Tanninfeksjoner Encefalitt Mastoiditt Meningitt Sinsusitt Muskel- og skjelettårsaker Sykdommer i spinalcolumna Temporomandibulære leddplager Nevrologiske årsaker Trigeminus nevralgi Øyesykdommer Optisk nevritt 33

34 Akutt glaukom Toksikologi Alkohol Misbruk av analgetika Kalsiumkanalblokkere Glutamat Nitrater Opiat- og koffeinabstinens Traumer Hodetraume Ikterus Gastrointestinale årsaker Kolangitt Leversvikt Pankreashodetumor Pankreatitt Obstruktiv kolestase Kardiovaskulære årsaker Kronisk kardiogen dekompensasjon Hematologiske og onkologiske årsaker Hemolytiske anemier Trombotisk trombocytopenisk purpura Hemolystisk uremisk syndrom Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) Infeksiøse årsaker Malaria Leptospirose (Weils sykdom) 34

35 Gynekologiske og obstetriske årsaker HELLP-syndrom Toksikologi Medikamentutløst hemolytisk anemi Slangegift Smerter i overekstremitetene Muskel- og skjelettårsaker Periartritt Cervical artrose Kardiovaskulære årsaker Traumer Aortadisseksjon Dyp venetrombose Ischemisk hjertesykdom Smerter i underekstremitetene Kardiovaskulære årsaker Akutt ischemi Arteritt Dyp venetrombose Overfladisk tromboflebitt Immunologiske årsaker Polymyositt Infeksiøse årsaker Artritt Cellulitt Nekrotiserende fasciitt 35

36 Osteomyelitt Muskel- og skjelettårsaker Isjias Nevrologiske årsaker Perifer nervekompresjon Traumer Palpitasjoner Kardiovaskulære årsaker Bradyarytmier (inkludert sinus og AV-blokk) Ekstrasystoler Takyarytmier (inkludert atrieflimmer, sinustakykardi, SVT, VT) Endokrine og metabolske årsaker Toksikologi Tyrotoksikose Medikamenter Rusmidler Kramper hos voksne og barn Nevrologiske årsaker Epilepsi Status epilepticus Kardiovaskulære årsaker Hypertensiv encefalopati Synkope Dysarytmier Migrene Endokrine og metabolske årsaker Metabolske kramper 36

37 Gynekologiske og obstetriske årsaker Eklampsi Infeksiøse årsaker Feberkramper hos barn Psykiatriske årsaker Toksikologi Narkolepsi Pseudokramper Rusmidler Toksiner Sjokk hos voksne og barn Typer sjokk Anafylaktisk Kardiogent Hypovolemisk Obstruktivt Septisk Nevrogent Nevrologiske årsaker (Nevrogent sjokk) Ryggmargsskade eller sykdom Gastrointestinale årsaker Oppkast Diare Kardiovaskulære årsaker (Kardiogent sjokk) Hjertesvikt Arytmier Hjertetamponade Lungeemboli 37

38 Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt (Addisons sykdom) Myksødem koma Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Gynekologiske og obstetriske årsaker Toksisk sjokk syndrom Infeksiøse årsaker Septisk sjokk Immunologiske årsaker Anafylatisk sjokk Traumer Hypovolemisk sjokk Nevrogent sjokk Hudmanifestasjoner Dermatologiske årsaker Eksem Psoriasis Hudtumores Immunologiske årsaker Vaskulitter Urtikaria Steven-Johnson syndrom Toksisk epidermal nekrolyse (Lyell syndrom) Infeksiøse årsaker Virale eksantemer Meningokokkinfeksjon 38

39 Herpers Zoster/simplex Abscesser Psykiatriske årsaker Toksikologi Selvskade Vold eller misbruk Hematologiske og onkologiske årsaker Idiopatisk trombocytopenisk purpura Trombotisk trombocytopenisk purpura Synkope Kardiovaskulære årsaker Aortadisseksjon Arytmier (inkludert brady-taky syndrom, Brugada syndrom, medikamentoverdose, lang QT-tid, sick sinus syndrome, torsades de pointes, ventrikkeltakykardi) Andre årsaker til hypoperfusjon (inkludert ischemi, klaffefeil, blødning, obstruksjon (f.eks aortastenose, lungeemboli, tamponade)) Ortostatisk hypotensjon Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt (Addisons sykdom) Vklaffefeil, blødning, obstruksjon (f.eks aortastenose, lungeemboli, tamponade)) Ortostatisk hypotensjon Endokrine og metabolske årsaker Binyrebarksvikt (Addisons sykdom) Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Gastrointestinale årsaker Oppkast Diare 39

40 Nevrologiske årsaker Autonom dysfunksjon Epilepsy Toksikologi Vasovagal refleks Alkohol- og rusmisbruk Urinveissymptomer Nyre- og urogenitale årsaker Akutt nyresvikt Akutt urinretensjon Cystitt Pyelonefritt Prostatitt Kardiovaskulære årsaker Hjerte dekompresjon Endokrine og metabolske årsaker Diabetes mellitus Diabetes insipidus Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Vertigo og svimmelhet Øre- og labyrintårsaker Benign posisjonell vertigo Menieres sykdom Otitt Vestibularis nevritt Viral labyrintitt 40

41 Kardiovaskulære årsaker Arytmier Hypotensjon Hematologiske og onkologiske årsaker Anemier Nevrologiske årsaker Akustisk nevrom Bulbær eller cerebellær lesjon Multipple sklerose Temporallappsepilepsi Psykiatriske årsaker Angst og panikkanfall Respiratoriske årsaker Hypoksi Toksikologi Alkohol- og rusmisbruk Medikamenter Kvalme og oppkast Gastrointestinale årsaker Appendisitt Kolecystitt Gastroparese Gastrisk obstruksjon og retensjon Gastroenteritt Hepatitt Pankreatitt Pylorusstenose 41

42 Tynntarmsobstruksjon Kardiovaskulære årsaker Myokardischemi Øre-, nese-, halsårsaker Vestibularisaffeksjon Endokrine og metaloliske årsaker Diabetes ketoacidose Hyperkalsemi Væske- og elektrolyttforstyrrelser Hypovolemi Gynekologiske og obstetriske årsaker Graviditet Infeksiøse årsaker Sepsis Meningitt Nevrologiske årsaker Cerebralt ødem eller blødning Hydrocefalus Intracraniel ekspanderende lesjon Øyesykdommer Akutt glaukom Psykiatri Spiseforstyrrelser Nyre- og urogenitale årsaker Nyrestein Uremi Toksikologi 42

43 12.5 Ulike akuttmedisinske utfordringer Det forventes at akuttlegen har kjennskap til følgende temaer: o Overgrep, voldtekt og vold hos voksne og barn o Forebygging av skade og helsefremmende arbeid o Analgesi og sedasjon hos voksne og barn o Katastrofemedisin og beredskap o Tiltak ved NBC hendelser o Rettsmedisin o Pasientadministrasjon, logistikk og ledelse o Kommunikasjon og mellommenneskelige forhold o Profesjonalitet o Medisinskjuridiske problemstillinger o Generell toksikologi hos voksne og barn o Prehospitale tjenester o Psykososiale problemer 43

44 13 Kliniske ferdigheter Akuttlegen skal være fortrolig med eller ekspert i hver av følgende ferdigheter. Ferdighetene skal tillæres enten under opphold i akuttmottaket eller ved rotasjoner ved relevante faglige avdelinger. B = Beherske K = Kjennskap til 13.1 Luftveishåndtering Luftveisutstyr (B) Intubering (B) Coniotomi (B) Fjerning av fremmedlegeme (B) Mekanisk ventilasjon (B) Percutan transtrakeal ventilasjon (K) Kapnometri (B) Ikke-invasiv ventilasjon (BiPAP, CPAP) (B) 13.2 Anestesi Lokal bedøvelse(b) Regional nerveblokk (B) Sedasjon og analgesi ved prosedyrer (B) 13.3 Transfusjoner Blod (B) Væske (B) Blodprodukter (B) 13.4 Diagnostiske prosedyrer Anoskopi (B) Artrocentese (B) Akuttmedisinsk bruk av ultralyd (B) Cystourethrogram (K) Spinalpunksjon (B) Nasogastrisk sonde (B) 44

45 Paracentese (B) Pericardiocentese (B) Spaltelampeundersøkelse Torakocentese/toraksdren (B) Tonometri (K) Trykkmåling i muskelkompartment (K) 13.5 Genitalia og urinveier Blærekateterisering (B) Foley kateter Suprapubisk kateter Detorsjon av testikkel (B) 13.6 Hode og nakke Kontroll av epistaksis (B) Laryngoskopi (B) Drenasje av peritonsillær abscess (B) Fjerning av fremmedlegeme fra cornea (B) Stabilisering av skadede tenner (B) Lateral kantotomi (B) 13.7 Hemodynamiske teknikker Perifer venøs tilgang (B) Arteriekran (B) Sentralt venekateter (B) Intraossøs tilgang (B) Perifer venøs kirurgisk tilgang ( cutdown ) (K) 13.8 Obstetrikk Normal fødsel (B) Nødfødsel (B) Akutt keisersnitt (K) 45

46 13.9 Andre teknikker Behandling av trombosert hemoroider (B) Fjerning av fremmedlegemer (B) Gastrisk lavage (K) Plassering av gastrostomitube (K) Incisjon og drenasje (B) Smertebehandling (B) Håndtering av agiterte og voldelige pasienter (B) Håndtering av voldtektsofre (K) Trepanasjon (K) Suturering og generell sårbehandling (B) Bruk av ultralyd ved prosedyrer (B) Eskarotomi (K) Resuscitering Avansert hjerte- og lungeredning (B) Neonatal- og pediatrisk resuscitering (B) Skjelettprosedyrer Immobilisering av frakturer/dislokasjoner (B) Reduksjon av frakturer/dislokasjoner (B) Immobilisering av ryggraden (B) Torakale prosedyrer Kardiogen pacing Kutan (B) Transvenøs (K) Defibrillering/hjertekonvertering (B) Torakostomi (B) Torakotomi (K) Eksponering og smitte Bruk av personlig beskyttelsesutstyr og dekontaminering (B) 46

47 14 Referanser 1. Svensk Förening för Akutsjukvård (SWESEM) - Utbildningsutskott: Core Curriculum. Available at: 2. Beskrivelse af fagområdet for akutmedicin - "Akutmedicin et nyt fagområde". Available at: 3. Petrino R, Bodiwala G, Meulemans A, et al. EuSEM core curriculum for emergency medicine. European Journal of Emergency Medicine. Dec 2002;9(4): The Model of the Clinical Practice of Emergency Medicine (EM Model). Available at: Rainbow/lang en- US/tabID 3590/DesktopDefault.aspx. 5. NOU 1998:9 Hvis det haster... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. Oslo: Sosial- og helsedepartementet; 8. september SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten /09. Trondheim: SINTEF. 7. IK Scenario Sykdomsutviklingen for eldre fram til Oslo: Statens Helsetilsyn - Nasjonalt Geriatriprogram; 6-99 (1999). 8. Helsetilsynet. MENS VI VENTER forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene? Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2007 med forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjeneste. Rapport fra Helsetilsynet. 2008;2. 9. NA Dok. 58: Veiledning til ISO 9001:2008 for Akuttmottak. Norsk Akkreditering; Meld.St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 8. april Begreper, definisjoner og kodeverk relatert til informasjonsbehov ved Akuttmottak i spesialisthelsetjenesten. Trondheim: Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH); En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMK- sentralene og ambulansetjenesten. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet; Mars Rapport 3/99: Definisjonskatalog for AMK- / LV- sentraler. KITH; Oredsson S, Jonsson H, Rognes J, et al. A systematic review of triage- related interventions to improve patient flow in emergency departments. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 2011;19(43-51). 15. HOD (Helse- og omsorgsdepartementet), Spesialisthelsetjensteavd. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. FOR International Federation for Emergency Medicine (IFEM). Available at: Utredning av en eventuell ny spesialitet i akuttmedisin - et interregionalt prosjekt. Helse Nord Bjørnsen LP, Uleberg O. NORSEM - Norsk selskap for akuttmedisin. Scandinavian Update Magazine. 2011;2:

Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt- og mottaksmedisin

Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt- og mottaksmedisin Norsk kompetanseplan for fagområdet akutt- og mottaksmedisin Utarbeidet av Norsk selskap for akuttmedisin Oktober 2012 Versjon 3 Arbeidsgruppe: Lars Petter Bjørnsen Oddvar Uleberg Jostein Dale 1 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Studieveiledning til fagemnet sykdomslære

Studieveiledning til fagemnet sykdomslære Studieveiledning til fagemnet sykdomslære Pensum: Undervisningspresentasjonene sammen med oppgitte sider i lærebøkene er å betrakte som pensum. Lærebøkene som nevnes i undervisningspresentasjonene er:

Detaljer

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Foto: Geir Hageskal Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus Index Samhandlingsreformen Øya Helsehus KAD Kriterier for innleggelse Innleggelser så langt

Detaljer

Vedlegg 7. DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF.

Vedlegg 7. DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF. Vedlegg 7 DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF. Regioner (sykehusregion) DAECA hoved pasientgrupper Kirurgi 39 % 32 % 33

Detaljer

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Den sjuende norske kongressen i geriatri. Gamle Logen, Oslo, 24. og 25. april 2017 Seksjonsoverlege Bjørn Sletvold

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned Om statistikken Rapport oppdatert: 02.05.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Detaljer

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned Om statistikken Rapport oppdatert: 02.07.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

Kvalitet og samhandling

Kvalitet og samhandling Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye

Detaljer

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6 Delrapport til STHF Utviklingsplan 2035 Prehospitale tjenester Side 1 av 6 Innhold 1. Innledning og organisering av arbeidet... 3 2. Oppfølging av regionale føringer... 3 3. Dagens situasjon... 3 4. Prehospitale

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

ANAFYLAKSI. Kasuistikker

ANAFYLAKSI. Kasuistikker ANAFYLAKSI Særlige forhold hos barn Roald Bolle UNN/RAAO HN Kasuistikker Jente 3 år Mat Jente 8 år Insektstikk Gutt 6 år Medikament 1 HUSK! Forverrende faktorer: - Visse medikamenter - Kulde - Anstrengelser

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Ny modell for spesialistutdanning for leger LÆRINGSMÅL FOR DE DE KLINISKE FAGENE I DEL 1 INNLEDNING... 2 SPESIALISTUTDANNING FOR LEGER DEL 1... 3 KLINISKE LÆRINGSMÅL DEL 1- SPESIALISTHELSETJENESTEN...

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - mars 2018 Om statistikken Rapport oppdatert: 03.04.2018 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no

Detaljer

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - juni 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 04.07.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - september 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 10.10.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Veileder i akutt Pediatri

Veileder i akutt Pediatri Veileder i akutt Pediatri 2. utgave Kvalitetsutvalget (KU), Norsk barnelegeforening (NBF) Finn Wesenberg (leder) Claus Klingenberg (redaksjonsansvarlig) Gaute Døhlen Bjørn H Halvorsen Britt T Skadberg

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG ORGANISERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN HELSEFORETAKENE SOMATIKK RUS OG AVHENGIGET PSYKISK HELSEVERN SOMATIKK PSYK.

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

Vedlegg: Nye læringsmål for de kliniske fagene i del 1

Vedlegg: Nye læringsmål for de kliniske fagene i del 1 Vedlegg: Nye for de kliniske fagene i del 1 Nedstående tabell viser de nye ene for del 1 som sendes på høring. Noen er nye, andre er endringer av eksisterende og noen er uendrede eller kun med mindre språklige

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - april 2017 Om statistikken Rapport oppdatert: 08.05.2017 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no

Detaljer

Prioriteringsveileder kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet. Foto: Geir Hageskal

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet. Foto: Geir Hageskal KAD Kommunal Akutt Døgnenhet Foto: Geir Hageskal Index Øya Helsehus KAD Innleggelser i perioden 01.09.14-31.08.15 Etterbehandlingssenger - Hjerte KAD Øya Helsehus Oppstart 1.okt 2013 med 4 senger

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet

Detaljer

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst

Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell (traumekoordinator

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Akuttkjeden Telemark. Kine Jordbakke Seljord kommune Sykehuset Telemark

Akuttkjeden Telemark. Kine Jordbakke Seljord kommune Sykehuset Telemark Akuttkjeden Telemark Kine Jordbakke Seljord kommune Sykehuset Telemark Den akuttmedisinske kjede Den akuttmedisinske kjeden er samfunnets samlede beredskap og innsats for yte befolkningen akutt helsehjelp.

Detaljer

Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden

Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden Triagering og rådgivning i den akuttmedisinske kjeden Endre Sandvik Direktør, i Oslo Kvifor går det ikkje i hop? Forventninger Nye metoder 15 nye produkt daglig Nye modeller hver 8-9 mnd Fergal, FDA, Juni

Detaljer

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF.

Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF. Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF. Retningslinjene er behandlet i årsmøtet 24.11.2010 og godkjent av styret 14.01.2011 etter høring blant medlemmene i Norsk forening for klinisk

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

Prioritering av Akuttoperasjoner

Prioritering av Akuttoperasjoner Prioritering av Akuttoperasjoner Sigurd Fasting Avdelingsjef, Dr.Med Anestesiavdelingen Klinikk for anestesi og akuttmedisin DAGTID 30 Operasjonsstuer - 8 Opererende avdelinger - Planlagt og Akutt virksomhet

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017 Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer