REKTORROLLEN I ÅPNE SKOLER
|
|
- Magnhild Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 REKTORROLLEN I ÅPNE SKOLER Bjørn Bolstad Rektor,
2 Vårt oppdrag? Bør personalet ha betre løn? Etterutdanning Didaktikken sviktar Rektor har for lite myndigheit Dårlege Personalet har for lokale låg kompetanse Budsjettet Mitt!!! Har ikkje pengar etterutdanning Dei private er ikkje stort betre Kva seier fagforeiningane? Kva lærte eg feil i grunnutdanninga? Tilpassa opplæring Pedagogikken sviktar Kva med dei som skal ha særleg oppfølging? For låg kvalitet på opplæringstilbodet Statens måte å finansiere Kor er lærarutdanninga? Kommunane er duglause For få spes-ped. timar Bjørn Bolstad, Foreldra tek ikkje ansvar Hjelper ikkje ungane heime Lokalpolitikarane tar ikkje ansvar Kva med regjeringa si satsing? Kor er universiteta? Kommunen tek ikkje ansvar Nasjonale politikarar stikk hovudet i sanden Rektor har for lite pengar Personalet overlet alt til rektor Overlet alt til personalet HMS etter Ø. Glosvik
3 Hva skal vi snakke om? Hvordan organiserer og leder vi? Hvorfor gjør vi det på denne måten? (Litt teori knyttet opp mot praksis) Læring skjer i fellesskap vi gjør hverandre klokere og flinkere Spørsmålene og kommentarene viktigere enn svarene Bjørn Bolstad,
4 Åpnet 1972, nytt bygg i Bjørn Bolstad,
5 Åpne landskaper Bjørn Bolstad,
6 Fleksible løsninger Bjørn Bolstad,
7 Pedagogikk tilpasset bygget Åpen pedagogikk, tverrfaglig tilnærming til læring (Prosjektarbeid, Storyline, Entreprenørskap osv.) Sosio-kulturelt læringssyn Bjørn Bolstad,
8 Organisering Bjørn Bolstad,
9 Teamorganisering elever lærere Teamlærerne skal dekke alle fag Hver lærer skal bare ha undervisning på et team Bjørn Bolstad,
10 Selvstendige lærerteam Legger sine egne planer (treårsplan, årsplan, periodeplan) Legger sin egen tidsplan (timeplan) Har en viss økonomisk handlefrihet Styrer selv vikar- og styrkingsressurs Møter tydelige forventninger og rammer (eks. teamlederinstruks)
11 Teamsamarbeid På nivå 2 og 3 i praksistrekanten (Lauvås/Handal m. fl.) Tverrfaglige metoder gir innhold i samarbeidet Bjørn Bolstad,
12 Ulike skolelederroller: Undervisningslederrollen Utvikingslederrollen Personallederrollen Administratorrollen Politikerrollen Bjørn Bolstad, P. Aasen i Sivesind m. fl. 2006, s.33
13 Ledelse på Ringstabekk skole - noen stikkord Flytende mosaikk Relasjonell ledelse Distribuert ledelse Skoleutvikling og praksisfellesskap Kompleksitet
14 Hierarki eller mosaikk? Lineært eller kaotisk? Hode eller mage? Jazz eller klassisk?
15 Flytende mosaikk på : Selvforvaltende team Tidsplanen (og andre planer) endres stadig Nye elevgrupper hver periode (innenfor klassen) Bruk av rom endrer seg stadig Møblene er virkelig møbler (fra latin mobil)
16 Utfordringer ved en flytende mosaikk Hvem vet hva som skjer, når og hvor? Hva er felles for skolen? 6 skoler i skolen? Hvem bestemmer? Hvor mye tid skal brukes på prosesser? Diktatur er effektivt, demokrati tar tid Bjørn Bolstad,
17 Rektors rolle som lim Vandrer og observerer Snakker og formidler kontakt Markerer rammer og felles praksis Fokuserer på felles mål og visjoner Bjørn Bolstad,
18 Jeg gjør meg synlig. Jeg deltar. Det finnes ingen større trussel for en leder enn å la seg oppsluke av administrasjon. Bjørn Bolstad, Tom Remlov, adm. dir. Den Norske Opera og Ballett til Aftenposten 5/9-10
19 Vandrer og observerer Mye tid går med til prosjektet Hva er det egentlig som skjer på skolen jeg leder? Fanger opp lærernes kompetanse, erfaring og praksis Skaffer meg kjennskap til skolens egentlige praksis Observerer lærere og gir dem respons Min. en positiv observasjon og en utfordring Viser meg for lærere og elever Skaper tilknytning Symboleffekt Bjørn Bolstad,
20 Snakker og formidler kontakt Lærerteamene har ofte nok med seg selv Ledelsen må peke på suksessene hos andre team og andre lærere Svarer på spørsmål og løser utfordringer i fart Bjørn Bolstad,
21 Markerer rammer og felles praksis Medarbeidersamtaler Personalmøter Fremhever ønsket praksis og påpeker hva som ikke er ønsket praksis på vår skole basert på pedagogisk plattform Eks. tverrfaglig arbeid Sikrer at formelle krav blir oppfylt; lover, frister m.m. Bjørn Bolstad,
22 Fokuserer på felles mål og visjoner Fellesmøtene Hver uke (2 t. 15 min.) Mye pedagogikk og erfaringsdeling, lite beskjeder og organisering Pedagogisk utvalg (PU) Hver uke (1 t. 30 min.) Teamledere + ledelsen Koordinering og pedagogisk tenketank Pedagogisk plafform Revideres ca. hvert 3. år Alle deltar i denne prosessen Personalseminarer Hele personalet hvert år 8. trinnsseminar hvert år Oppstart av hvert nytt skoleår Bjørn Bolstad,
23 Om kontroll Hvordan har vi kontroll over det som skjer i vår organisasjon? Hvor viktig er vår personlige opplevelse av kontroll? Hvor mye (og hva slags) kontroll er det mulig å ha? Er lærere kontrollfreaker og detaljstyrende er rektorer (som ofte har vært lærere) samme type? Bjørn Bolstad,
24 Sjef eller leder? When bosses become controlling and abusive, they put everyone into a fixed mindset. This means that instead of learning, growing, and moving the company forward, everyone starts worrying about being judged. It starts with the bosses worry about being judged, but it winds up being everybody s fear about being judged. It s hard for courage and innovation to survive a company-wide fixed mindset. Carol Dweck om Enron i boka Mindset Bjørn Bolstad,
25 Ulike akser for ledelse Styring v.s. Frihet Drift v.s. Utvikling Linje v.s. Nettverk Heroisk v.s. Relasjonelt perspektiv Faste planer v.s. Oversikt over byggeklossene
26 Historisk perspektiv på organisasjoner Ca. år i dag Organisasjoner betraktes som Maskiner Sosiale systemer Beslutningsarenaer Politiske arenaer Åpne system Dynamiske enheter Kulturer Nettverk Endring Læring Bjørn Bolstad, Sentrale begreper Effektivitet, Mål og strategi Formell organisasjonsstruktur Belønningssystem Styring og kontroll Motivasjon, Menneskelige behov Gruppeprosesser Informasjon Beslutninger Ulike interesser, Makt Konflikt Omgivelser, Usikkerhet Avhengighet, Legitimitet Organisasjonskultur Identitet Nettverksorganisering Virtuelle organisasjoner (Jacobsen og Thorsvik 2002,s.26)
27 Heroisk vs. Relasjonelt perspektiv Heroisk (karismatisk): Lederen som helten Den sterke lederen Lederen som den flinkeste og mest kunnskapsrike? Relasjonelt: Lederen som limet Lederen skaper og opprettholder relasjonene Bjørn Bolstad,
28 Transformational leadership Leithwood og Jantzi (2005): 3 sentrale kategorier av ledelsesatferd: Gi retning Utvikle visjon Hjelpe medarbeidere Individuell støtte Intellektuell stimulering Redesigne organisasjonen Utvikle samarbeidsrelasjoner til foreldre og lokalsamfunn Bjørn Bolstad, Møller og Fuglestad (2006) s. 33
29 Distribuert ledelse Både normativ og deskriptiv Normativt: Delegering av myndighet og oppgaver Hvor langt ned i organisasjonen distribueres ledelse? Deskriptivt: Modell for analyse - aktivitetsteori Forstå ledelsen som utøves (av ulike aktører) i organisasjonen Bjørn Bolstad,
30 Distribuert ledelse på Lærerteam Ansvar fordelt i personalet IKT Spes. ped. Utdanningsvalg Sosiale tiltak Lærerne får stor frihet og tar stort ansvar Elevene tar ansvar Rydding Skolemiljø/mobbing Styringsgrupper i tema- og prosjektarbeid Bjørn Bolstad,
31 Distribuert ledelse aktivitetsteori Etter Y. Engestrøm Sivesind m. fl. 2006, s. 41 Subjekt (eks: lærerteam, lærere) Regler: normer for arbeid, verdier som styrer handlinger Medierende artefakter: verktøy, begreper, metoder (eks. elevvurdering) Fellesskap (eks. mellom kolleger) Objekt: Hva som skal endres (eks. undervisningsmetoder) Arbeidsdeling som skaper bestemte vilkår for handlinger
32 Fellestrekk ved ledelsen i anerkjente skoler Utstrakt teamarbeid ved formell ledelse Klart fokus på elevens og personalets læringsprosesser Klar verdiforankring Mange utøver ledelse distribuert ledelse Møller og Fuglestad, 2006 s. 270 Bjørn Bolstad,
33 Flere fellestrekk fra anerkjente skoler Foreldre oppfattes som viktige dialogpartnere Skolens handlingsplan revideres kontinuerlig skolevurdering sentralt Viktig med ekstern anerkjennelse Demonstrasjonsskolesøking øker systematikken Bjørn Bolstad, Møller og Fuglestad, 2006 s. 270
34 Skoleutvikling Erfaringslæring Praksisfellesskap Veiledning Bjørn Bolstad,
35 En modell for kunnskapsutvikling Roald, 2000 s.42 etter Nonaka og Takeuchi
36 5 vilkår for kunnskapsutviking Intensjon Vilje til å utvikle mål og arbeide for å nå dem Autonomi Frihet for enkeltpersoner Kreativt kaos Evne til å håndtere det uventede og utfordrende Redundans Flere fra samme miljø ved etablering av grupper Variasjon Deltakere fra flere miljø i samme gruppe K. Roald i Sivesind m. fl. 2006, s. 156 Bjørn Bolstad,
37 Erfaringslæring Tom Tiller 1999/2006 Læringstrapp med 4 trinn: 4. Erfaringene knyttes til teori 3. Erfaringene kobles 2. Erfaringene ordnes 1. Løst prat om erfaringene Bjørn Bolstad,
38 Praksisfellesskap Læring som tilhørighet Deltakelse, fellesskap Læring som å gjøre Praksis Artefakter, rutiner, hjelpemidler Læring som å bli Identitet Læring som erfaring Opplevelse Forhandling i fellesskapet Bjørn Bolstad,
39 Praksisfellesskap Forhandlet virksomhet, Gjensidig ansvarlighet, Fortolkninger, Rytmer, Lokal reaksjon FELLES ENGASJEMENT Engasjert forskjellighet, Å gjøre ting sammen, Relasjoner, Sosial kompleksitet, Opprettholdelse av fellesskap FELLES VIRKSOMHET FELLES REPERTOAR Historier, Artefakter, Stiler, Verktøy, Handlinger, Diskurser, Historiske begivenheter, Begreper Wenger, 1998 s. 90
40 4 veiledningsnivåer Diktatoren Instruks Rådgivende kommunikasjon Roller: eksperten, formidleren Rådgivningsfri roller Veileder (som er fagperson fagbasert veiledning) Spørrende tilnærming Bjørn Bolstad, Coaching Totalt rådgivningsfri kommunikasjon ren prosessledelse Etter Pål Ris
41 SPGR-modellen Bjørn Bolstad,
42 Hva er egentlig skoleledelse? Gi fart og retning Håndtere kompleksitet Balansere motsetninger Tåle trykk utenfra Skjerme personalet Skape trykk mot omverden Håndtere makt Bjørn Bolstad,
43 Håndtere kompleksitet Årsak-virkning er løst koblet i tid og rom. Vi ser ikke tydelig og enkelt hvordan handlingene våre har konsekvenser Alt synes å henge sammen med alt. Hva skal vi da gjøre? Det er så mange valgmuligheter ( påkoblingspunkter, jfr. Lars Quortrup) Vi er alle deler av et større system. Hvilken del av systemet skal vi forholde oss til? Vi er trent til å tenke lineært og reduksjonistisk Bjørn Bolstad,
44 Vårt oppdrag? Bør personalet ha betre løn? Etterutdanning Didaktikken sviktar Rektor har for lite myndigheit Dårlege Personalet har for lokale låg kompetanse Budsjettet Mitt!!! Har ikkje pengar etterutdanning Dei private er ikkje stort betre Kva seier fagforeningane? Kva lærte eg feil i grunnutdanninga? Tilpassa opplæring Pedagogikken sviktar Kva med dei som skal ha særleg oppfølging? For låg kvalitet på opplæringstilbodet Statens måte å finansiere Kor er lærarutdanninga? Kommunane er duglause For få spes-ped. timar Bjørn Bolstad, Foreldra tek ikkje ansvar Hjelper ikkje ungane heime Lokalpolitikarane tar ikkje ansvar Kva med regjeringa si satsing? Kor er universiteta? Kommunen tek ikkje ansvar Nasjonale politikarar stikk hovudet i sanden Rektor har for lite pengar Personalet overlet alt til rektor Overlet alt til personalet HMS
45 Kompleksitet og usikkerhet Finn noen faste holdepunkter Pedagogisk ide og grunnsyn Bruk både hode og mage Vær portvakt for skolen Det er flere veier til målet Og det er flere mulige mål Aksepter at vi aldri vet alt helt sikkert Bjørn Bolstad,
46 Referanser Bolstad, B, m. fl (2001): Moderne Pedagogikk teori og praksis ved, Universitetsforlaget Bråten, I. (2002): Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv, Cappelen Akademisk Forlag. Glosvik, Ø. (2007): Konferansen Leiing i barnehagen mulegheiter, utfordringar og dilemma Harris, A. (2003): Leading from the Chalk-face, An Owerview of School Leadership. I Leadership. 1 Jacobsen, D.I., Thorsvik, J. (2002): Hvordan organisasjoner fungerer, Fagbokforlaget Møller, J. og Fuglestad, O.L. (2006): Ledelse i anerkjente skoler, Universitetsforlaget Senge, P. (1999): Den femte disiplin, Egmont Hjemmet Bokforlag Sivesind, K, Langfeldt, G. og Skedsmo, G. (red.) (2006): Utdanningsledelse, Cappelen Damm Sjøvold, E. (2006): Teamet, Universitetsforlaget Tiller, Tom (2006): Aksjonslæring forskende partnerskap i skolen, Høyskoleforlaget Bjørn Bolstad,
Skoleledelse fra rektors perspektiv
Skoleledelse fra rektors perspektiv Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole www.ringstabekk.net www.bbolstad.wordpress.com @BolstadB Noen enkle svar Hvordan oppnår vi god skoleledelse og hvordan kan god
DetaljerÅ lykkes med et skoleprosjekt
Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
DetaljerRingstabekk skole. Om vurdering. Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole www.ringstabekk.net
Om vurdering Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole www.ringstabekk.net Mitt oppdrag: Sammenhengen mellom underveisog standpunktvurdering Eller: hvordan prøver vi å gi vurdering som fremmer læring og
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved lærende skoler :
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerSkoleledelse for fremtiden i Bergen
Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerLæringsledelse i teknologirike omgivelser
Læringsledelse i teknologirike omgivelser Bodø, 04.02. 2015 Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning NTNU 1 På skolen blir jeg møtt med tillit og respekt. Min stemme blir hørt i små og store saker,
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerSkolelederes hverdag
Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad
DetaljerDialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere
Et skråblikk på ledelse i dagligtale og festtaler Dialog i ledelse og retorikk som verktøy for skoleledere Hvordan imøtekomme forventninger og krav gjennom god kommunikasjon? Ann Elisabeth Gunnulfsen Ann
DetaljerKunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerInnledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerSOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16
SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerHvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen
TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerFagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå
Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerVurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?
Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.
DetaljerÅ lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?
Å lede en skole i i et lærende nettverk - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? 97 00: Ungdomstrinnsprosjektet 98 99: Elevvurdering fra forskrift til praksis 00 01: Utvikling av vurdering og
DetaljerUtvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe
Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver
DetaljerProsjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune
HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerKva er leiing? Leiing og samhandling, forvaltning og utvikling. Øyvind Glosvik. For Utdanningsforbundet i Sogn og Fjordane, 1.
Kva er leiing? Leiing og samhandling, forvaltning og utvikling Øyvind Glosvik For Utdanningsforbundet i Sogn og Fjordane, 1.mars 2012 Loen Om meg Dosent i organisasjonsfag Programasvarleg masterstudiet
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby
Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner
DetaljerUndervisningsopplegg - oppg.b
Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerErfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
DetaljerTveita skole. Strategisk plan 2015
Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner
DetaljerVerdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no
Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT
DetaljerForeldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.
Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker
DetaljerPlan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016
Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerPedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerNyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap. Førsteamanuensis Elin Ødegård
Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap Førsteamanuensis Elin Ødegård Bakgrunn for presentasjonen Doktorgraden Nyutdannede førskolelæreres mestring og
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerRelasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide
Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerEtisk refleksjon Marie Aakre
Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?
DetaljerTESE 1 OG 2. Ove Ryland og Tom Irgan
TESE 1 OG 2 Ove Ryland og Tom Irgan Teori for praksis og praksis for teori Filosofi Teori De 7 tesene Praksis Metoder Jens Bay om metoder De (metodene) er ikke utviklet med henblikk på dem (elevene), men
DetaljerKulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen
Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning
Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerFra tribune til midtbane. Skolevandring
Fra tribune til midtbane Skolevandring Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!" Program
DetaljerOlympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen
Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon
DetaljerHva er viktig for meg?
Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerDen gode forelesningen
Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever
Detaljer