Dokumentasjonsrapport

Transkript

1 Dokumentasjonsrapport «LOGG easy-to-use» Versjon 5 ( ) ACCESS Life Course Database Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 2014

2 2 FORORD Infrastrukturprosjektet «ACCESS Life Course Database» (ACCESS) er del av den nasjonale satsingen på forskningsinfrastruktur finansiert av Norges forskningsråd (prosjekt nr /F50). Prosjektets formål er å gjøre data fra LOGG og NorLAG lettere tilgjengelig for forskersamfunnet og på denne måten stimulere til økt bruk av disse omfattende livsløpsdata. En del av strategien for å øke bruken er å utvikle brukervennlige «easy-to-use» datasett, samt å tilby brukerstøtte. I denne dokumentasjonsrapporten gir vi en oversikt over LOGG-utvalget og gangen i datafilen «LOGG easy-to-use». Vi redegjør for variabelnavn, koding av filtre, variabler som er fjernet, eventuelle feil som oppsto under datainnsamlingen, instrumenter og skalaer som er brukt, registerdata som er koblet på filen med mere. Rapporten er utarbeidet av Gøril Løset og Katharina Herlofson. Lars Dommermuth har hatt ansvaret for redegjørelsen av oppdaterte registerdata, mens Morten Blekesaune har utarbeidet brukerveiledningen for registerdata om pensjonering. Oslo, oktober 2014 Marijke Veenstra

3 3 INNHOLD Bakgrunn 4 LOGG-utvalget... 4 «LOGG easy-to-use» ulike versjoner.. 5 Generell informasjon om filen. 6 Koding av filtre... 6 Prinsipper for variabelnavn.. 8 Fjerning av variabler..10 Fjerning av respondenter..11 «LOGG easy-to-use» gangen i datafilen Bakgrunnsvariabler Hushold Barn. 13 Bolig. 13 Samliv.. 14 Foreldre Fruktbarhet. 15 Helse og velvære.. 16 Arbeidssituasjon 18 Husholdets økonomiske situasjon og overføringer.. 19 Holdninger.. 20 Variabler fra det postale spørreskjemaet Registervariabler Avsluttende kommentarer Vedlegg 1. Oversikt over skalaer og instrumenter Vedlegg 2. Dokumentasjon av registeroppdateringer Vedlegg 3. Brukerveiledning for pensjoneringsdata (FD-Trygd) Vedlegg 4. Liste over variabler i «LOGG easy-to-use» Vedlegg 5. Postalt spørreskjema endelig versjon

4 4 Bakgrunn Undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) består av to store studier: Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og «The Generations and Gender Survey» (GGS). NorLAG er en panelundersøkelse om personer i midtlivet og eldre år (40 år+) i Norge. Første runde (NorLAG1) ble gjennomført i og den andre runden inngår i LOGG med datainnsamling i En brukervennlig versjon av NorLAGs panelfil er tilgjengelig via NSD sine hjemmesider. 1 GGS er del av FNs forskningsprogram «Generations and Gender Programme». Datainnsamlingen har så langt blitt gjennomført i 19 europeiske land og består av landsrepresentative utvalg av personer i alderen 18 til 79 år. 2 Både NorLAG og GGS er utviklet fra et livsløpsperspektiv og er særlig egnet til å gi innsikt i konsekvensene av de langsiktige demografiske og sosiale endringene i samfunnet, samt i mekanismene som driver disse endringene. LOGGs datainnsamling ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Datainnsamlingen besto av telefonintervju (CATI Computer Assisted Telephone Interview) og et postalt spørreskjema som ble sendt til respondenter i etterkant av intervjuet. I tillegg ble det koblet på registerinformasjon både i forkant og i etterkant av intervjuet (frem til 2012). LOGG-utvalget LOGG omfatter et nasjonalt representativt utvalg av respondenter i alderen 18 til 79 år. Utvalget ble trukket etter kjønn, alder, landsdel og sentralitet i bostedskommunene. I alt personer ble intervjuet på telefon (svarprosent 61 %) og 72,5 prosent av de intervjuete besvarte det postale spørreskjemaet. Deltakerne i NorLAG er inkludert i LOGG-utvalget. Det opprinnelige NorLAG-utvalget besto av personer i alderen 40 til 79 år som ble trukket fra 30 kommuner og bydeler i fire regioner (Agder, Oslo og Akershus, Nord-Trøndelag og Troms). Ved det andre intervjutidspunktet (LOGG) var disse i alderen år. I LOGG ble dette utvalget supplert med landsrepresentative utvalg for alle aldersgrupper, med unntak av de aller eldste (80+). Årsaken til at det ikke ble trukket landsrepresentative utvalg av de over 80 år var at GGS kun omfatter personer i alderen år. De eldste deltakerne i NorLAG2 (født i årene ) er derfor ikke med i «LOGG easy-to-use» siden denne kohorten ikke utgjør et landsrepresentativt utvalg av personer i alderen år ved intervjutidspunkt ( ). Disse eldste deltakerne kan studeres ved å benytte NorLAGs panelfil («NorLAG panel easyto-use») som omfatter alle som har deltatt i minst en av NorLAGs to runder (i alderen 40 år og eldre og bosatt i NorLAG-kommuner og bydeler). For oversikt over LOGG-respondenter i de ulike fødselskohortene, se tabell 1 på neste side. 1 Se Se også NorLAGs hjemmeside: 2 For mer informasjon, se samt notatet «Life-course, generation and gender. LOGG Field report of the Norwegian Generations and Gender Survey» av Trude Lappegård og Marijke Veenstra, Notater 34/2010, Oslo: Statistisk sentralbyrå.

5 5 Tabell 1. Oversikt over respondenter i NorLAG og LOGG. Fødselskohort NorLAG /2003 NorLAG /2008 LOGG 2007/ (197) (290) (346) (509) (571) (618) (618) (616) (-) Total (3765) For mer informasjon om LOGG-undersøkelsen og utvalget, inkludert frafall, se LOGGs dokumentasjonsrapport som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. 3 «LOGG easy-to-use» ulike versjoner Infrastrukturprosjektet ACCESS Life Course Database startet i 2010 og i februar 2011 var den første versjonen av den tilrettelagte «easy-to-use» filen klar (v1). Den andre versjonen (v2) kom i juni 2012 med oppdaterte registerdata ( ) påkoblet. Arbeidet med å tilrettelegge filen fortsatte, og versjon 3 og 4 (fra henholdsvis februar og mai 2013) inneholder flere forbedringer, utført blant annet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukerne. I den nyeste utgaven (v5) er registerdata ytterligere oppdatert, noen variabelrekker er omstrukturert, flere nøkkelvariabler er konstruert og lagt til og enkelte respondenter er fjernet (se side 11 for nærmere informasjon). «LOGG easy-to-use» ligger gratis tilgjengelig (nyeste versjon) i anonymisert form på Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) sine nettsider. 4 Tabellen under (tabell 2) gir en oversikt over alle «easy-to-use»-versjoner av LOGG-datasettet som ACCESS har utarbeidet. 3 Bjørshol, E., Høstmark, M., & Lagerstrøm, B. O. (2010). «Livsløp, generasjon og kjønn. LOGG Dokumentasjonsrapport». Notater 19/2010. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 4 Se

6 6 Tabell 2. Oversikt over ulike versjoner av «LOGG easy-to-use». Utgivelse Utgivelsesdato N Type oppdateringer Versjon 1 (v1) Første versjon av filen med tilrettelagte variabler og nøkkelvariabler. Versjon 2 (v2) Påkobling av registerdata for årene , samt noe justering av enkeltvariabler. Versjon 3 (v3) Rensing av filen og konstruksjon av flere nøkkelvariabler. Versjon 4 (v4) Smårettelser og noen nye variabler. Versjon 5 (v5) Nyeste fil-utgivelse fra ACCESS-prosjektet. Oppdatering av registerdata til 2012, omstrukturering av variabelrekker, ytterligere rensing av filen og konstruksjon av nøkkelvariabler, samt fjerning av respondenter. Generell informasjon om «LOGG easy-to-use» I versjon 5 av «LOGG easy-to-use» er nøkkelvariabler med bakgrunnsinformasjon om respondenten og intervjutekniske variabler plassert først i filen. Deretter følger variablene stort sett rekkefølgen slik de ble samlet inn med variabler fra telefonintervjuet først og fra spørreskjemaet rett etter. Øvrige konstruerte nøkkelvariabler er enten plassert rett før eller rett etter variabler som omhandler samme tema. Registervariabler som er blitt lagt til for årene etter intervjuet er samlet i en egen rekke sist i filen. Gjennom arbeidet med tilrettelegging av «LOGG easy-to-use» ble flere generelle regler og prinsipper for datakodingen utarbeidet for å øke datafilens brukervennlighet. Under gir vi en oversikt over hvilke hovedregler som har styrt tilretteleggingen og kodingsarbeidet i filen. Koding av filtre I «LOGG easy-to-use» har de aller fleste missing-verdier fått en markering eller filterverdi dersom det er filtrering på spørsmålet. Et filter vil si at svaret på et forutgående spørsmål bestemmer om respondenten får det aktuelle spørsmålet. For eksempel ble alle respondenter som svarte at de ikke opplevde begrensinger i daglige gjøremål («hel03a») ikke spurt om når begrensningene startet («hel03b»). I easy-to-use-filen har disse blitt satt til filterverdien 996 Ingen helsebegrensninger i oppfølgingsspørsmålet «hel03b». I tilfeller der det er flere ulike filtre, starter disse filtrene på 996 og teller nedover (995 osv.). Dersom svaralternativene overstiger tre siffer (som for eksempel ved årstall), har filterkoden blitt utvidet tilsvarende (9996). Standardmarkering av missing-verdier og filtre har noe ulike koder i de tre typene datakilder: telefonintervju, postalt spørreskjema og register. I alle spørsmål fra telefonintervjuet har respondentene mulighet til å svare at de ikke vet eller ikke ønsker å svare, også der disse ikke eksplisitte svaralternativ. Standardkodene for slike svar er:

7 7 997 Vil ikke svare 998 Vet ikke Selv om det er mulig å svare vet ikke på alle spørsmålene i telefonintervjuet, er det også i noen tilfeller at vet ikke er oppgitt som et spesifikt svaralternativ (eks. 1 ja, 2 nei, 3 vet ikke). I de tilfeller der vet ikke er et eget svaralternativ vil det av og til være to koder for vet ikke i én og samme variabel (f.eks. 3 vet ikke og 998 vet ikke). Variabler fra det postale spørreskjemaet har tre standardkoder for manglende verdier i hver variabel: én kode for ugyldig verdi (dvs. at respondenten har oppgitt en verdi i spørreskjemaet som ikke er mulig), én kode for ikke å ha svart på spørreskjemaet overhodet, og én kode for ikke å ha besvart enkeltspørsmål: 9 Ugyldig verdi 999 Non-response mailsurvey 9999 Item non-response Når det gjelder registerdata så ble noe informasjon fra registre lagt til i forkant av intervjuet for å forenkle og kvalitetssikre intervjuprosessen, mens andre registervariabler ble lagt til i etterkant for å berike analysemulighetene i datasettet. Selv om variablene fra registerdata generelt inneholder informasjon om de aller fleste respondentene i LOGG, forekommer det at enkelte av disse variablene har noe manglende data. I de tilfeller der respondenten (IO) har gått bort etter intervjuet, har vi valgt å fjerne eventuell registerinformasjon i registeroppdateringene i årene etter dødsfallet. Dette gjelder også dersom respondenten har utvandret. Standardkoder for missing-verdier i registerdataene for IO i årene etter intervjuet er følgende: 995 IO død el utvandret 999 Mangler data «LOGG easy-to-use» inneholder også en rekke registervariabler for respondentens partner (ektefelle, samboer, registrert partner). Merk at disse bare er tilgjengelige dersom denne personen er identifisert via befolkningsregisteret, noe som gjelder for nesten samtlige ektefeller og for omtrent en tredjedel av samboere (se vedlegg 2). Når det gjelder registervariabler som er lagt til etter intervjuet, har vi også i noen tilfeller valgt å fjerne informasjon om partner i årene etter enkelte hendelser. Det gjelder i de tilfeller hvor parforholdet har blitt oppløst, enten fordi IO har blitt skilt fra partner eller fordi partner ikke lenger er i live. For statusvariablene (som oppgir om vedkommende er bosatt, død eller utvandret) har vi kun markert at partner er skilt fra IO dersom dette er tilfellet. Vi har også lagt til en missingkode for å markere respondenter som ikke hadde partner ved intervjutidspunktet. Standardkoder for missingverdier i registervariabler for partner som er lagt til etter intervjuet er: 995 Oppløst parforhold (skilt/død) (995 Partner skilt fra IO) filter i partners statusvariabler 996 Hadde ikke partner ved intervjutidspunktet 999 Mangler data

8 8 Prinsipper for variabelnavn Telefonintervju Variablene i «LOGG easy-to-use» følger navnene fra telefonintervjuet dersom de ikke har blitt modifisert eller forenklet på noe vis. Det er derfor lett å finne igjen en variabel fra filen i intervjuskjemaet eller omvendt. Variabler fra telefonintervjuet består av tre bokstaver som indikerer område/tema og to tall som indikerer spørsmålsnummeret innenfor dette (f.eks. «hel01» og «for01»). I tillegg er delspørsmål kategorisert med bokstaver (f.eks. «for21a» og «for21b»). Variabler fra telefonintervjuet som oppgir måneder og år for en hendelse er, i tillegg til intervjukoden, merket bakerst i variabelnavnet (f.eks. «sam01_mnd» og «sam01_aar»). Nedenfor følger temakoder for variabler i telefonintervjuet: hus refererer til husholdet og består av variabler med informasjon om personer som respondenten bor med hele eller deler av tiden, samt informasjon om selve boligen. Fra variablene med data om personer i husholdet har det blitt konstruert en rekke variabler som gjør informasjon om husholdet lettere tilgjengelig f.eks. variabelen «hochildno» som indikerer hvor mange barn respondenten bor med. Disse nøkkelvariablene innledes med prefikset ho som står for household. Mange av hus-variabelene i den opprinnelige filen er dermed fjernet da denne informasjonen finnes i forenklet form i de konstruerte variablene. Variabler om stebarn uutenfor husholdet har fått prefikset bhus. bar står for barn og referer til variabler som omhandler respondentens barn både i og utenfor husholdet med informasjon om opptil 12 egne barn (biologiske/adopterte barn) som er konstruert fra hus-variabler, samt registerdata. Disse konstruerte variablene har prefikset child. sam er forkortelse for samliv og omfatter variabler som gir bakgrunnsinformasjon om respondentens nåværende samboer, kjæreste eller ektefelle, samt informasjon om opptil fem avsluttede samliv med tidligere partnere. par står for partner og omfatter variabler med informasjon om organisering av husholdet og kvaliteten på parforholdet for respondenter som har samboer, ektefelle eller registrert partner på intervjutidspunktet. for refererer til foreldre og består av variabler med informasjon om respondentens foreldre, søsken og oppveksthjem. fru er forkortelse for fruktbarhet og inkluderer variabler om fertilitet og fruktbarhetsplaner. hel står for helse og består av variabler med informasjon om respondentens fysiske og psykiske helse, samt eventuelle helserelaterte begrensninger. I tillegg finnes det i denne variabelrekken informasjon om respondenten har mottatt eller gitt praktisk hjelp og/eller personlig pleie fra/til andre personer i og utenfor husholdet. arb betyr arbeid og refererer til alle variabler om respondentens arbeidssituasjon og arbeidshistorie, samt eventuelle permisjoner og pensjonering (inkludert planer om pensjonering). Variabler som starter med arbp gjelder arbeidet til respondentens partner.

9 9 eie står for eiendom og består av en variabelrekke som gir informasjon om respondentens og husholdets økonomiske situasjon. ove er forkortelse for overføringer og kartlegger om respondenten (eller partner) har mottatt eller gitt bort penger eller gaver av en viss verdi. hol står for holdninger og omfatter variabler om respondentens holdninger til familiens omsorgsansvar, samt religiøs og politisk tilhørighet. De aller fleste av disse områdene er også dekket i det postale spørreskjemaet. Her følger imidlertid filen gangen i postskjemaet med nummeringen spørsmål 1, spørsmål 2 osv. Postalt spørreskjema Variabler fra spørreskjemaet følger stort sett samme nummerering slik de ble stilt i det postale spørreskjemaet. Spørsmål bestående av flere enkeltledd er nummerert med underordnete nummer (f.eks. «spm3_1», «spm3_2», «spm3_3» osv.). Det er viktig å være oppmerksom på at det eksisterer to versjoner av det postale spørreskjemaet. Dokumentasjonsrapporten som ble utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (se fotnote 3) inneholder en tidligere versjon av skjemaet. For endelig versjon, se vedlegg 5 i denne rapporten. Skalaer og instrumenter «LOGG easy-to-use» inneholder en rekke variabler som er basert på spørsmål fra etablerte instrumenter og skalaer. De fleste av spørsmålsleddene i disse er stilt i det postale spørreskjemaet, mens noen av spørsmålene er stilt i telefonintervjuet. Det er laget en egen dokumentasjon som beskriver de ulike skalaene og instrumentene der det også refereres til originallitteratur (se vedlegg 1). For de fleste skalaer og instrumenter som er brukt har det blitt laget gjennomsnittsverdier eller totalskårer. Disse konstruerte variablene har fått beskrivende variabelnavn på engelsk. For eksempel har variabelen for gjennomsnittskåre for angst, som er hentet fra instrumentet «Hopkins Symptoms Check List», fått navnet «HSCLangst_mean». I tillegg til disse konstruerte skårene ligger hvert delspørsmål i filen slik at det også er mulig å bruke enkeltledd fra de ulike skalaene og instrumentene. For å se hvordan de summerte variablene er kodet, henviser vi til dokumentet på NSDs nettsider som redegjør for syntaksene som er brukt. 5 Nøkkelvariabler I de tilfeller hvor variabler er veldig endret fra slik de fremsto i intervjuskjemaet, eller hvor det er laget nøkkelvariabler med informasjon fra flere ulike datakilder, har variablene fått egne navn som ikke viser til intervjuskjema, men som er mest mulig beskrivende for den informasjonen som variabelen gir. De fleste av nøkkelvariablene som oppgir bakgrunnsinformasjon om respondenten, ligger først i filen (variabelnumre 1-20) og har fått beskrivende variabelnavn. Nøkkelvariabler som er rene registervariabler, uten at det er blitt 5

10 10 gjort endringer, har i hovesak fått beskrivende navn på norsk (f.eks. «IOs_FodtAar» som angir respondentens fødselsår). Variabler som er forenklet eller konstruert fra flere ulike variabler har i de fleste tilfeller fått beskrivende navn på engelsk (f.eks. «IOeduc3» som angir utdanning på tredelt nivå og «IO_partnerstatus» som gir informasjon om respondenten bor med partner på intervjutidspunktet gjennom en kombinasjon av registerdata og data fra telefonintervju). Oppdaterte registervariabler Variabler som inneholder oppdatering av registerinformasjon i årene etter intervjuet har stort sett fått beskrivende variabelnavn på norsk som både indikerer hvilke registerdata det er snakk om og referanseåret for når data er registrert. Variabelen som oppgir yrkesinntekt for 2008 heter dermed «ios_yrkesinntekt_08». Variabler fra Forløpsdatabasen Trygd, som omfatter opplysninger om ulike trygdeforhold, har imidlertid beskrivende variabelnavn på engelsk. Det samme gjelder for registervariabler om utdanning (f.eks. «ioedu_08» som indikerer respondentens høyeste fullførte utdanningsnivå i 2008). Registervariabler for partner følger de samme navnene som for respondenten, men er markert med part i variabelnavnet (f. eks. «part_yrkesinntekt_08»). Fjerning av variabler Som ledd i prosessen for å øke LOGG-filens brukervennlighet har enkelte variabler fra den originale filen blitt slettet. Det er i hovedsak i følgende fire tilfeller at variabler har blitt slettet: 1. variabler som er helt tomme, det vil si variabler som ikke inneholder noe informasjon, (f.eks. «Person_Fam05 mnd_7» og «Person_Fam05 aar_7» som dreier seg om hvilken måned og år den sjuende person i familieboksen flyttet på alders- eller sykehjem, men der det ikke var noen respondenter som hadde en sjuende person i familien som hadde flyttet til denne type institusjon). 2. variabler basert på spørsmål som er besvart av færre enn fem respondenter. 3. originalvariabler der informasjonen enten har blitt forenklet eller slått sammen med andre variabler (f.eks er «par03a-b» og «par04a-b» som omhandler jevnlig betalt, privat hjelp i hjemmet for henholdsvis de med og de uten samboer, ektefelle eller registrert partner i husholdningen blitt slått sammen til «par03an» og «par03bn». De originale variablene som disse er basert på er dermed fjernet fra filen.) 4. variabler med store feil i spørsmålsfiltreringen under telefonintervjuet. Dette gjelder svært få variabler (et eksempel er «arb06a», «arb06b» og «arb06c» som dreier seg om redusert arbeidstid grunnet omsorg for barn, som ved en feiltakelse kun ble stilt til respondenter med barn født i 1991 eller tidligere og ikke til øvrige respondenter med barn født senere). Brukere som likevel skulle ønske en filversjon med enkelte variabler som har blitt fjernet tidligere kan henvende seg til access@hioa.nova.no for å søke om en tilrettelagt fil.

11 11 Fjerning av respondenter Som vist i tabell 2 (s. 6) de første versjonene av «LOGG easy-to-use» respondenter. I siste versjon av den brukervennlige LOGG-filen (v5) har sju personer blitt fjernet og dermed er det endelige antallet respondenter i filen (slik det også er vist i tabell 1). Årsaken til at disse respondentene ble fjernet var at det viste seg å være svært lite informasjon om dem fra telefonintervjuet og således kunne de ikke regnes som fullverdige LOGG-respondenter. «LOGG easy-to-use» gangen i datafilen Nedenfor følger en gjennomgang av «LOGG easy-to-use» der vi redegjør kort for de ulike områdene og kommer med tilleggsinformasjon vi anser som viktig ved bruk av datafilen. Gjennomgangen følger rekkefølgen i filen. Denne er basert på gangen i telefonintervjuskjemaet og postskjemaet. I enkelte tilfeller kan det se ut som at noen variabler mangler, f.eks. blir «for01» etterfulgt av «for04». Noen ganger er grunnen at variabler har blitt slettet fra filen (se avsnittet over om fjerning av variabler). I andre tilfeller er årsaken at enkelte spørsmål ble slettet fra telefonintervjuskjemaet kort tid før datainnsamlingen startet (blant annet for å korte ned på intervjutiden). Det er også slik at noen spørsmål ble flyttet sent i prosessen og dermed beholdt det originale spørsmålsnavnet (f.eks. kommer «bar08» etter «bar22»). For at det skal være lettest mulig for brukerne å orientere seg i filen og i de ulike spørreskjemaene (telefon og post), har vi i gjennomgangen valgt å benytte rekkefølgen slik spørsmålene ble stilt, og slik de dermed også fremstår i den originale LOGG-filen. Bakgrunnsvariabler I første del av filen har vi samlet sentrale bakgrunnsvariabler om respondentene (IO). Det dreier seg om informasjon fra ulike registre (blant annet kjønn, fødselsår, sivilstand og utdanning). Respondentens alder er alder på intervjutidspunktet og har blitt beregnet ut fra informasjon om fødselsdato og intervjudato. Sivilstand gjelder per (trekktidspunkt), det vil si før intervjutidspunktet, og vi har derfor lagt til variabler som gir informasjon om partnerstatus på selve intervjutidspunktet. Disse er basert på respondentens svar i telefonintervjuet («IO_partnerstatus», «IO_samstat», «IO_partner»). Utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase. I bakgrunnsdelen om respondenten er det inkludert variabler for høyeste utdanningsnivå (2007) (og i tillegg en 3-delt og en 5-delt variabel). Mer detaljert informasjon om type utdanning (og fullført utdanning etter 2007) finnes i filen fra variabelnr Informasjon om arbeidsmarkedsstatus for IO er fra telefonintervjuet (opprinnelige variabelnavn er «arb01», i bakgrunnsdelen har vi kalt variabelen «IO_arbstatus»). I arbeidsdelen er det nærmere opplysninger om yrke, inkludert type nåværende eller tidligere yrke «ioisco88» (opprinnelig spørsmålene arb07 og arb60 i telefonintervjuskjemaet)

12 12 klassifisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering, ISCO-88 (1. siffer), se variabelnr Variabelen «vekting» er laget av SSB. For mer informasjon om hvordan vekter er beregnet i LOGG-filen, se Statistisk sentralbyrås dokumentasjonsrapport, side 30 (full referanse i fotnote 3). Hushold Informasjon om husholdsmedlemmer (personer som bor i samme hushold som respondenten) ble koblet til i forkant av telefonintervjuet. Respondenten ble i intervjuet spurt om disse bodde i husholdet hele tiden, deler av tiden eller ikke i det hele tatt. Informasjon om husholdsmedlemmer respondenten ikke (lenger) bor sammen med, er ikke med i easy-to-use filen. Unntaket er ektefelle dersom respondenten er gift, men ikke bor sammen med ektefellen, er det informasjon om hvor ektefellen bor (f.eks. på sykehjem). Husholdsdelen inkluderte opprinnelig informasjon om respondentens barn uansett om de bodde sammen med dem eller ikke. I easy-to-use filen er informasjon om barn som respondenten ikke bor sammen med flyttet til barnedelen (variabler som starter med «child», fra variabelnr. 299). Barnevariablene inkluderer alle barn, hvilket betyr at det er informasjon om barn som respondenten bor sammen med to steder både i husholdsdelen og i barnedelen. Det er viktig å merke seg at informasjon om barna ikke er kronologisk med eldste barn først, men i de tilfeller det er spørsmål om respondentens eldste barn, så er det eldste barnet identifisert (uansett hvor i variabelrekken barnet er). Den første variabelen i husholdsdelen er «hush_str» som indikerer antall personer i respondentens hushold (inkl. IO) og inkluderer personer respondenten bor sammen med hele eller deler av tiden. Deretter følger informasjon om inntil 9 husholdsmedlemmer. Siden respondenten (IO) regnes som 1. person i husholdet, starter rekken med 2. person. Variablene «Person_Fam01_...») indikerer familieforholdet mellom IO og husholdsmedlemmene. I de tilfeller det ikke er noe familiebånd mellom IO og husholdsmedlemmet indikeres dette med annen ikke-slektning. For å gjøre det lettere å få informasjon om husholdsmedlemmer som partner, barn og foreldre, har det i tillegg blitt konstruert egne variabler for henholdsvis barn («hochild»), mor («homother»), far («hofather») og partner («hopartner») i husholdet. Disse følger etter «Person»-variablene. Merk at det finnes mer informasjon om barn, foreldre og partner andre steder i filen. Barnevariablene starter på variabelnr. 299 og inkluderer både barn i og utenfor husholdet. Foreldrevariablene starter på variabelnr Informasjon om partner finnes flere steder i filen: bl.a. forholdet til partner (fra variabelnr. 675) og partners arbeidssituasjon (fra nr. 1164). Variabler som starter med «hus09» (fra variabelnr. 150) gjelder eventuelle helsebegrensninger hos husholdsmedlemmene. Variablene «hus09a_1», «hus09a_2» og «hus09a_3» indikerer hvorvidt husholdsmedlemmer er begrenset og hvilket nummer i husholdet vedkommende er (slik at det kan identifiseres hvem det gjelder). For partnere med begrensninger har det i tillegg blitt konstruert egne variabler («huspart» fra nr. 211). Det samme gjelder for barn i husholdningen («husbarn», fra nr. 222).

13 13 Merk at det ble gjort en filterfeil for spørsmål om husholdsmedlemmers eventuelle hukommelsesproblemer slik at det var for få respondenter som fikk disse spørsmålene. Barn Delen som omhandler barn starter med spørsmål fra telefonintervjuet om hvordan IO og partner deler husholdsoppgaver knyttet til omsorg for barn («bar01» etc, variabelnr. 238). Deretter følger spørsmål om hjelp til barnepass («barn04», nr. 245 etc.) som inkluderer spørsmål om hvem IO får hjelp fra. Her var det flere respondenter som svarte utfra barnets ståsted og ikke sitt eget. For eksempel: en rekke fedre som oppga at partnerens mor hjalp til med barnepass, svarte her «mormor» (barnas mormor) og ikke «mor til ektefelle, samboer, partner, kjæreste». Det kan derfor tilsynelatende se ut til at mange oldeforeldre stiller opp som barnepassere, noe som høyst sannsynlig ikke er tilfellet. Dette er det viktig å være oppmerksom på dersom en vil studere barnepass nærmere. Informasjon om antall barn inkluderer både én variabel for antall barn i alt (egne, stebarn, fosterbarn og adoptivbarn) både i og utenfor husholdet (variabelnr. 299) og én variabel som kun inkluderer hvorvidt IO har egne barn (inkl. adoptivbarn) (variabelnr. 302). Når det gjelder kvaliteten på forholdet til barn, ble respondentene spurt om forholdet til eldste barn (variabelnr ). Dette dreier seg om barn 18 år og eldre. Spørsmål om forholdet til eldste barn i husholdet (dersom eldste barn bodde sammen med IO) hadde opprinnelig variabelnavn «bar08 a-d» og «bar09». Disse har blitt slått sammen med inforamsjon fra «bar24 a-d» og «bar25» som dreier seg om eldste barn utenfor husholdet. «bar24a-d» og kombinasjonen av «bar09/bar25» som heter «childqrelsat» inkluderer altså alle eldste barn, uansett om de bor i eller utenfor husholdet. For å få bakgrunnsinformasjon om det eldste barnet (som bl.a. utdanning og arbeidsmarkedstatus) har eldste barn i rekken av barnevariablene blitt identifisert og trukket ut som egne variabler («childold», variabelnr ). Siden barnevariablene ikke er ordnet kronologisk følger det fra variabelnr. 322 informasjon om alle barn (i og utenfor husholdet) child 1 til child 12 (men altså ikke ordnet etter alder slik at eldste barn ikke nødvendigvis er child 1). Merk at barnevariablene også inkluderer informasjon om kontakt (dvs. samvær) mellom IO og de ulike barna. Rekken av barnevariabler inneholder både data fra register og fra telefonintervju. Variablene «ba22..» og «ba23..» er fra intervjuet. Det samme gjelder «childhus07..» (arbeidsmarkedsstatus). Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmål om arbeidsmarkedsstatus kun ble stilt til respondenter med barn 18 år og eldre i husholdet. Etter variablene om egne barn følger informasjon om stebarn (kjønn, alder og kontaktfrekvens) («hus01», «hus01ant», «bhus03_1» etc., fra variabelnr. 487), inkludert vurdering av forholdet til eldste stebarn («bar26a-d», «bar27»). Sist i barnedelen ligger det informasjon om barnebarn og oldebarn (fra «barn28a», variabelnr. 523). Bolig Boligvariablene fra telefonintervjuet inneholder blant annet informasjon om respondentens bolig (antall rom, etasje o.l.), hvorvidt respondenten eier eller leier bolig, hvor fornøyd

14 14 han/hun er med boligen, hvor lenge han/hun har bodd i boligen og hvorvidt vedkommende har flytteplaner. Denne delen har også spørsmål om stedet der respondenten bor. Samliv Samlivsdelen inkluderer både informasjon om nåværende kjæreste, samboer/ektefelle/partner, og om tidligere samliv. Siden samboere som ikke har barn sammen ofte ikke er koblet sammen i registeret, ble det i telefonintervjuet stilt spørsmål om utdanning og landbakgrunn for samboere der dette ikke forelå fra registre (noe som gjaldt for nærmere to tredeler av samboere). Samboers utdanning («sam03») inkluderer derfor både registerdata (for samboere som var identifisert i registeret) og data fra telefonintervju (for samboere som ikke var identifisert og dermed ikke koblet sammen med IO). I den konstruerte variabelen «partedu3» finnes informasjon om partners utdanning som kombinerer både samboers og ektefelles utdanning (variabelnr. 1789). For spørsmål om kjæreste (nåværende), se «sam06» etc. (fra variabelnr. 562). Informasjon om tidligere samliv (inntil fem) starter med forrige samliv (før nåværende) og går bakover (f.o.m. «sam18», variabelnr. 582). Merk at «LOGG easy-to-use» også inneholder registerdata om ekteskapshistorie som går helt tilbake til 1975 (se side 24 for mer informasjon). Samlivsdelen avsluttes med spørsmål om forholdet til nåværende partner (som respondenten bor sammen med). Foreldre Foreldrevariablene starter med respondentens mor etterfulgt av far (f.o.m. variabelnr. 699). For respondenter født etter 1952 ble det koblet til registeropplysninger om mødre og fedre, mens de født tidligere fikk spørsmål i telefonintervjuet. Merk at det også i de tilfeller der det ikke fantes registerinformasjon for respondenter født etter 1952 ble stilt spørsmål i telefonintervjuet om mor/far var i live, fødselsår og evt. dødsår. Spørsmål om foreldres fødselsår ble stilt i to spørsmål ett for respondenter med hhv mor/far i live, og ett for de der mor/far var død (opprinnelige spørsmål i spørreskjema: for05 og for06 for mor, for11 og for12 for far). Disse har blitt slått sammen i filen «for05» for mor og «for11» for far. Selv om det i variabel-labelene ved en feiltakelse står mors fødselsår mor lever (og tilsvarende for far), så er det altså her informasjon om fødselsår for alle foreldre, uansett om de er i live eller ikke. For å samle bakgrunnsvariabler om foreldre er variabler for alder, utdanning, samt yrkesaktivitet under IOs oppvekst (nærmere bestemt ved 15-årsalderen) i «LOGG easy-touse» flyttet til første del av foreldreområdet. Foreldres utdanning (hhv. «mothedu3» og «fathedu3») kombinerer informasjon fra register og telefonintervju (det siste gjelder for de tilfeller der registeropplysninger ikke var koblet på, se over). Når det gjelder fagfelt, er det kun informasjon fra registre, slik at det her mangler data for foreldre som ikke var koblet til respondentene (gjelder blant annet for flere av respondentene født før 1952).

15 15 Foreldres yrkesaktivitet da IO var 15 år inkluderer dummyvariabler (ja/nei) for yrkesaktivitet og type yrke (ISCO-88, 1. siffer) hhv «for39» og «mothisco88» for mor, og «for37» og «fathisco88» for far. Som tilfellet var for IOs husholdsmedlemmer (se over), er det også i foreldredelen en filterfeil som innebærer at for få respondenter fikk spørsmål om foreldres evt. hukommelsesproblemer (hhv. «for21c» og «for23c» - fra variabelnr. 736). Ved en feiltakelse (filterfeil i telefonintervju) ble spørsmål om forholdet til foreldre opprinnelig kun stilt til respondenter som ikke bodde sammen med mor/far. Dette ble oppdaget underveis og rettet opp (variablene «for28a-d» og «for29» for mor, «for30a-d» og «for31» for far, variabelnr ). Informasjon om andre familiemedlemmer: søsken (variabelnr ) og besteforeldre/oldeforeldre (variabelnr ). Spørsmål om kontakt med ulike familiemedlemmer (søsken, besteforeldre, barnebarn) er i postskjemadelen av filen da disse spørsmålene ble stilt i det postale spørreskjemaet. Fra variabelnr. 786 er det informasjon om oppveksthjemmet. Merk at spørsmålene i spørreskjemaet om foreldres utdanning og yrkesaktivitet i easy-to-use filen er flyttet opp til bakgrunnsdelen om foreldre (se over). Flytting hjemmefra (eller bo adskilt fra foreldre) respondenter som bodde sammen med en eller begge foreldre ved intervjutidspunktet fikk spørsmål om å flytte fra foreldre. Respondenter under 25 år ble stilt spørsmål om å flytte hjemmefra, mens eldre respondenter (25 år og eldre) ble spurt om å bo adskilt fra foreldre (da det kan dreie seg om foreldre som bor hos respondentene og ikke respondenter som har blitt boende med foreldre). Dette innebærer at det er to sett tilnærmet like variabelrekker variabelnr gjelder for respondenter under 25 (flytte hjemmefra), mens variabelnr gjelder for eldre respondenter (bo adskilt fra foreldre). Fruktbarhet Fruktbarhetsdelen er svært komplisert med en rekke filtre. Mens det i resten av filen er laget egne filterkategorier avhengig av hva som er årsaken til at respondenten ikke fikk spørsmålet, er det i denne delen kun én kategori der alle som ikke fikk spørsmålet er samlet. Dette fordi det i enkelte tilfeller er opptil 6-7 ulike filtre, mens det i resten av telefonintervjuet sjeldent er mer enn høyst 3 ulike filtre. Nedenfor følger et eksempel. Spørsmål om å flytte hjemmefra ble stilt til respondenter som a. bodde hjemme (med minst en av foreldrene) og b. var under 25 år. Filterkategoriene er her bor ikke med mor eller far og IO er 25 år el eldre (men bor altså med foreldre).

16 16 Det neste eksemplet gjelder en av variablene fra fruktbarhetsdelen. Spørsmålet «fru05» ble stilt til gravide kvinner eller menn med gravide partnere som ønsket seg barn. Spørsmål om graviditet ble stilt kvinner under 50 år og menn med partner under 50 år. De ulike filtermulighetene for «fru05» var derfor a. kvinner 50 år og eldre, b. menn uten partnere, c. menn med partnere 50 år og eldre, d. ikke-gravide kvinner, e. menn med ikke-gravide partnere, f. gravide kvinner el. menn med gravide partnere som ikke ønsket barn. Alle disse er samlet i verdien 996 filter (som i dette tilfellet inkluderer 98% av utvalget). Det er viktig å være oppmerksom på at siden fruktbarhetsdelen er såpass komplisert, er det enkelte tilfeller da noen flere respondenter skulle hatt spørsmål de ikke har fått. For noen variabler i denne delen er det derfor flere tilfeller av manglende data enn det er i de andre delene av datafilen. Helse og velvære Helsedelen inneholder både ulike helsevariabler (inkludert mestring og velvære) og informasjon om det å gi og motta ulike typer hjelp. Alle ble spurt om inntil tre helseproblemer/sykdommer og disse har blitt klassifisert etter ICD-10 koder («heiodagn1», «heiodagn2», «heiodagn3» variabelnr ). Helsestatus er målt ved SF-12 Short Form 12 Health Survey. Alle 40 år og eldre fikk disse spørsmålene. For respondenter under 40 år var det kun de som svarte at de opplevde

17 17 begrensninger i dagliglivet av helsemessige årsaker som fikk spørsmålene. Det har blitt konstruert instrumenter for fysisk helse («PCS12», variabelnr. 933) og mental helse («MCS12», variabelnr. 934) basert på fremgangsmåten til Ware, Kosinski og Keller (1996, 1998, se vedlegg 1, side 3 for mer informasjon). Det er også laget skalaer for IADL og ADL («helioiadl», «helioadl»), basert på variablene «hel19a-j», fra variabelnr. 941, se vedlegg 1, side 4 for mer informasjon om disse skalaene. Spørsmål om ytelser av hjelp til personlig pleie ble først stilt for husholdet ( gitt hjelp til personlig pleie til husholdsmedlemmer fra variabelnr. 963) og deretter utenfor husholdet (fra variabelnr. 974). En filterfeil i telefonintervjuet gjorde at aleneboende (det vil si de som var registrert som aleneboende i registeret) uten barn ikke fikk spørsmål om de hadde gitt personlig pleie til personer utenfor husholdet. Dette er markert med en filterfeil i «easy-touse»-filen: Helsedelen avsluttes med variabler for mestring, ensomhet og velvære (fra variabelnr. 1025): The Short Loneliness Scale (de Jong Gierveld & van Tilburg 1999): «hel39a», «hel39b», «hel39c», «hel39d», «hel39e», «hel39f», «hel39g» og «hel39h». Les mer om denne skalaen i vedlegg 1, side 5. The Self-Esteem Scale (Rosenberg 1965): fire ledd «hel39k», «hel39l», «hel39m» og «hel39n» ble stilt i telefonintervjuet, mens seks andre ledd fra denne skalaen ble stil i postskjemaet («spm6_4», «spm6_5», «spm6_6», «spm6_7», «spm6_8» og «spm6_9»). Les mer om bruken av dette instrumentet i vedlegg 1, side 10. Satisfaction with Life Scale (Pavot m.fl. 1991): to ledd «hel39o» og «hel39p» ble stilt i telefonintervjuet, mens tre andre ledd fra denne skalaen ble stilt i postkjemaet («spm6_1», «spm6_2» og «spm6_3»). For mer informasjon om denne skalaen se vedlegg 1, side 9. Det var opprinnelig to spørsmål fra Personal Mastery Scale (Pearlin & Schooler 1978) i telefonintervjuet (se spørreskjema, «hel39i», «hel39»). Disse ble også stilt i det postale spørreskjemaet («spm6_10» og «spm6_11», variabelnr og 1323). I easy-to-use filen er kun variablene fra postskjemaet tatt med siden alle skalaens ledd er inkludert her. Les mer om skalaen i vedlegg 1, side 10. Spørsmålene hel40a-c fra telefonintervjuet er opprinnelig fra Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (Radloff 1977) og ble også stilt i postskjema. I «LOGG easy-to-

18 18 use» er det postskjema-versjonene som er inkludert (se hhv. «spm19_2», «spm19_11» og «spm19_6», spm19-rekken starter på variabelnr. 1472). Les mer om skalaen slik den er brukt i LOGG i vedlegg 1, side 12. Helt til sist i helsedelen er det lagt til summerte skalaer for ensomhet fra Short Loneliness Scale (de Jong-Gierveld & van Tilburg 1999) («lones», «lonesocs», «loneemos», «lonecats», «lonesmean», fra variabelnr. 1040). For mer informasjon om konstruksjonen av disse, se vedlegg 1, side 5. Øvrige skalaer og instrumenter relatert til helse er kommentert lenger nede under variabler fra postalt spørreskjema og i vedlegg 1. Arbeidssituasjon Arbeidsdelen inneholder variabler om både respondentens og partners arbeidssituasjon. Det ligger også en rekke variabler med informasjon om de som ikke var i arbeid på intervjutidspunktet, samt spørsmål om pensjoneringsplaner. Denne delen innledes med noen enkle nøkkelvariabler som er konstruert ut ifra arb-rekka (begynner på variabelnr. 1046). Variabelen «woemployed» er en dikotom variabel som oppgir om informanten var i arbeid ved intervjuet eller ikke, «wotimetot» forteller om gjennomsnittlig ukentlige arbeidstimer, inkludert ekstrajobb og «womtime6» klassifiserer arbeidstiden i seks kategorier innenfor fulltids- og deltidsarbeid. Under 30 arbeidstimer blir her regnet som deltidsarbeid. Det er også laget en sammenslått variabel «ioisco88» (variabelnr. 1049) med opplysninger om yrke, inkludert nåværende eller tidligere yrke (opprinnelig spørsmålene «arb07» og «arb60» i telefonintervjuskjemaet er fjernet fra «LOGG easy-to-use»). SSB har klassifisert respondentenes yrke etter den internasjonale standarden for yrkesklassifisering, ISCO-88 (1. siffer). Variabelen «arb05a» om bruk av fødsels-/omsorgspermisjon er en sammenslåing av «arb05a1» og «arb05a2» som ble stilt til respondenter som ikke var i arbeid på intervjutidspunktet, men som tidligere hadde hatt inntektsgivende arbeid. Spørsmålene gjaldt kun for respondenter som hadde fått barn før 1992 da en regnet med at tilsvarende informasjon for barn født f.o.m. var lett tilgjengelig gjennom registre. Det har imidlertid ikke latt seg gjøre å koble på denne informasjon slik at vi i «LOGG easy-to-use» kun har surveydata for respondenter med barn født før «arb05a» burde sånn sett vært fjernet fra datafilen, slik som har blitt gjort med den tilsvarende variabelen «arb31a» (som ble stilt respondenter med inntektsgivende arbeid), samt med «arb05b», «arb06a-c», «arb31b» og «arb32a-c». Merk at vi har registerinformasjon om fødselspermisjon (antall uker) for IO og partner for årene (fra variabelnr «f_birthlsum_07» etc.). I variablene «arb34a» til og med «arb35d» har det skjedd en feil i filtreringen under telefonintervjuet, slik at 846 av 1029 respondenter som svarte 0 Nei på variabelen om de hadde tenkt på når de ville pensjonere seg («arb37a»), ikke fikk denne spørsmålsrekken om effekten av å pensjonere seg og hva som ville påvirke pensjoneringsbeslutningen. Filteret 994 i «arb34a» t.o.m. «arb35d» markerer derfor disse 846 respondentene som ikke fikk disse spørsmålene. På bakgrunn av «arb08»-variablene som gir informasjon om år og måned for når en begynte i nåværende jobb, samt informasjon om intervjutidspunktet, har det blitt konstruert en variabel som beregner antall år siden respondenten begynte i nåværende jobb, «arb08yearsa» (variabelnr. 1061). Videre har det ut ifra informasjon om måned og år for når eventuell

19 19 arbeidsledighet oppsto («arb45_mnd» og «arb45_aar») og om intervjutidspunktet blitt laget en variabel som angir hvor mange måneder det var siden respondenten ble arbeidsledig, «arb35mnthsa» (variabelnr. 1132). Det har også blitt konstruert en variabel som indikerer antall år som har gått siden respondenten ble pensjonert eller uføretrygdet ved å ta utgangspunkt i «arb50»-variablene, «arb50yearsa» (variabelnr. 1139) og intervjutidspunktet, samt en variabel som viser antall år siden respondenten ble hjemmearbeidende, «arb54yearsa» (variabelnr. 1146) fra «arb54»-variablene og intervjutidspunktet. Variablene for partners arbeidssituasjon starter med tilsvarende fire konstruerte nøkkelvariabler tilsvarende de som er laget for respondenten (fra variabelnr. 1160). «woemployed» er en dikotom variabel som angir om partner er i arbeid eller ikke på intervjutidspunktet, «wopatimetot» gir informasjon om hvor mange timer i uken partner vanligvis arbeider, mens «wopatime6» deler inn partners ukentlige arbeidstimer i seks heldtids- og fulltidskategorier. Den siste nøkkelvariabelen «partisco88» gir informasjon om partners nåværende eller tidligere yrkesstatus kodet etter yrkesklassifisering fra ISCO-88 (1. siffer). Denne variabelen er en sammenslåing av «arbp03» og «arbp27» og disse variablene er dermed fjernet fra «LOGG easy-to-use». Merk at det for variablene «arbp14-16» (fra variabelnr. 1182) er en filterfeil. Spørsmålene om forskjellige permisjoner relatert til barn ble ikke stilt til respondenter med partnere i fødselspermisjon. Denne filterfeilen er merket med filterverdi 992 Filter error: Spm. ikke stilt til partnere som er i fødselspermisjon og gjelder for 158 respondenter. Det er laget en variabel som beregner antall måneder siden partner ble arbeidsledig, «arbp17yearsa» (variabelnr. 1193), basert på informasjon om måneder og år fra «arbp17»- variablene og intervjutidspunktet. Variabelen «arbp20n» (variabelnr. 1190) angir om partner var i arbeid rett før han/hun ble student (hvis for tiden student). Dette er en sammenslått variabel som gir informasjon for samboer i husholdsboksen med («arbp21») og uten registerinformasjon påkoblet («arbp20») og som dermed erstatter de nevnte variablene. Variabelen «arbp22yearsa» (variabelnr. 1193) gir informasjon om antall år siden partner ble pensjonert/uføretrygdet ut fra intervjutidspunktet og «arbp22»-variablene. Det er også blitt beregnet antall år siden partner ble hjemmearbeidende, «arbp24yearsa» (variabelnr. 1198), ved hjelp av «arbp24»-variablene og informasjon om intervjutidspunkt. Delen avsluttes med variabelen «arbp30» som beskriver partners samlede inntekt i 2006, alle inntektskilder (vurdert av respondenten). Spørsmålet ble stilt til respondenter med samboere som ikke er registrert med personnummer i husholdsboksen (og dermed ikke kunne få registerdata koblet på). Husholdets økonomiske situasjon og overføringer Variablene om husholdets økonomiske situasjon og overføringer starter på variabelnr Variabelen «eie01» er en sammenslått variabel bestående av informasjon fra «eie01a» og «eie01b» som gir informasjon om husholdets inntekt for henholdsvis de som bor sammen med andre og de som bor alene.

20 20 Variablene «ove02_1-5» (fra variabelnr. 1209) gir informasjon om inntil fem personer/organisasjoner utenfor husholdet som respondenten eller partner har mottatt penger eller gaver av betydelig verdi fra. Videre forteller «ove03_1-5» om disse gavene var arv eller forskudd på arv. Det er laget en dikotom variabel, «ove03n» som opplyser om noen av de opptil fem mottatte penger/gaver var arv. Ut ifra variabelrekken om mottatte penger eller gaver har man konstruert to variabler som forteller om man har mottatt slike penger eller gaver fra foreldre/svigerforeldre (ove02_parents) og fra besteforeldre/svigerbesteforeldre (ove02_grandparents). Variablene «ove07_1-5» gir informasjon om inntil fem personer som respondenten eller partner har gitt penger eller gaver av betydelig verdi til. Fra denne rekken har det blitt laget fire variabler som opplyser om hvem respondenten eller partner har gitt slike penger/gaver til «ove07_children» dersom det er barn eller svigerbarn, «ove07_grandch» dersom det er barnebarn, «ove07_org» dersom det er en organisasjon eller et selskap og «ove07_siblings» dersom denne typen gave ble gitt til søsken av respondent eller partner. Variabelen «eie07a» om husholdningen har husdyr er fjernet fra filen da denne informasjonen ligger i «eie07b» som dreier seg om type kjæledyr respondenten eventuelt har. Holdninger Spørsmål om verdier og holdninger er viet en stor plass i det postale spørreskjemaet. I telefonintervjuet ble kun noen ganske få spørsmål stilt, nærmere bestemt spørsmål om trossamfunn/livssynssamfunn, om politisk orientering og om holdninger til familiens omsorgsansvar. Variabelen «hol01n» (variabelnr. 1233) dreier seg om respondentens trossamfunn eller livssynssamfunn og er en variabel som er inndelt i grovere kategorier med informasjon fra «hol01». Sistnevnte variabel er fjernet fra filen grunnet anonymiseringshensyn. Variabelen «filialresptel» (variabelnr. 1239) er en sumskåre basert på variablene «hol02a-e» (som ligger rett over i filen) og måler respondentens holdninger til voksne barns ansvar overfor gamle foreldre. Dette er spørsmål hentet fra GGS. De opprinnelige spørsmålene om barns omsorgsansvar fra NorLAG (som er formulert annerledes) ble beholdt i det postale skjemaet. Se mer om dette spørsmålsbatteriet i vedlegg 1, side 6. Variabler fra det postale spørreskjemaet Variablene fra det postale spørreskjemaet starter på variabelnummer 1242 og innledes med en konstruert dummy-variabel som indikerer hvorvidt respondenten har svart på spørreskjemaet «postsvar». Rekkefølgen til variablene følger spørsmålsgangen i postskjemaet. 6 Variablene i denne delen har få filtreringer og består av atskillig færre variabler sammenliknet med hva som er tilfellet for telefonintervjuet. Det er konstruert enkelte dummy-variabler og 6 Vær oppmerksom på at det eksisterer to versjoner av det postale spørreskjemaet. Dokumentasjonsrapporten til Bjørshol m.fl. (se full referanse i fotnote 3) inkluderer en tidligere versjon av postskjemaet (vedlegg 7). Den endelige versjonen er lagt ved denne rapporten (vedlegg X).

21 21 en rekke sumskalaer for instrumenter som er brukt i spørreskjemaet. Disse er plassert der de hører hjemme i filen (dvs. sammen med variablene de er konstruert ut ifra). Der det er flere delspørsmål under samme nummerering har spørsmålene fått et ekstra tall bak (f.eks. «spm1_1», «spm1_2» osv.). Alle postvariablene har tre standardkoder for markering av missingverdier: 9 Ugyldig verdi 999 Non-response mailsurvey 9999 Item non-response Ugyldig verdi betyr at verdien etter all sannsynlighet ikke kan være riktig oppgitt (f.eks. 277 cm for høyde. Non-response mailsurvey betyr at det postale spørreskjemaet ikke er blitt besvart (totalt 4083 respondenter). Item non-response derimot, er når postskjemaet er fylt ut og sendt tilbake, men enkelte av spørsmålene er ubesvarte. Nedenfor følger en gjennomgang av variablene for postskjemaet. Variabler som ikke kommenteres regnes for å være selvforklarende, og uten behov for ytterligere redegjørelse. Variablene «spm1_1 spm1_20» er ledd fra Big Five Personality Test (John & Srivastava 1999) som måler personlighetstrekk. De fem overordnede personlighetstrekkene er basert på fire spørsmålsledd hver og det har blitt kodet en skåringsvariabel for hvert av disse fem overordnede personlighetstrekkene; «bfextra», «bfopen», «bfnevrot», «bfagree» og «bfcons». En skåringsvariabel refererer her til konstruerte variabler fra instrumenter og skalaer slik som f.eks. sumskårer eller gjennomsnittsskårer. For mer informasjon om personlighetsinstrumentet som er brukt i «LOGG easy-to-use» se vedlegg 1, s. 7. «spm2_1 spm2_12» er fra The Bem Sex-Role Inventory som måler kjønnsroller (Bem 1981). Seks av leddene måler «femininitet» og de seks resterende leddene måler «maskulinitet. Det er konstruert fem skåringsvariabler fra denne skalaen; «bemfemi», «bemmasc», «bemfemi2», «bemmasc2» og «bemlogg». Les mer om dette instrumentet i vedlegg 1, s. 8. Variablene «spm6_1», «spm6_2» og «spm6_3» er del av Satisfaction with Life Scale (Pavot m.fl. 1991) som også består av to ledd fra telefonintervjuet «hel39o» og «hel39p». «Lifesat_sum» (variabelnr. 1314) er en sumskåre som måler livskvalitet basert på disse fem spørsmålsleddene. Les mer om målet på livskvalitet i vedlegg 1, s. 9. «spm6_4 spm6_9» er fra The Self-Esteem Scale (Rosenberg 1965) en skala som måler selvoppfatning. Det er laget en sumskåre for denne skalaen «ses_sum» (variabelnr. 1321) som i tillegg til de seks postleddene, består av fire ledd fra telefonintervjuet («hel39k-n»). For mer informasjon om målet for selvoppfatning se vedlegg 1, s. 10. De sju variablene «spm6_10 spm6_16» er del av Personal Mastery Scale (Pearlin & Schooler 1978) som måler en generell holdning til å påvirke egen livssituasjon. Leddene består av spørsmål som både går på indre og eksterne forhold for kontroll. Variabelen «mastery2_sum» er konstruert utfra denne skalaen og måler generell mestringsfølelse. Målet og skåringsvariabelen står det mer om i vedlegg 1, s. 10.