Forskningsinstrumentene i NorLAG

Transkript

1 Forskningsinstrumentene i NorLAG NorLAG1 og LOGG/ NorLAG2 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA, 2012

2 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2012 NOVA Norwegian Social Research Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse NOVA: Nettadresse NorLAG: 2 Forskningsinstrumentene i NorLAG

3 FORORD I denne rapporten beskrives instrumenter, spørsmål og mål som er brukt i første og andre runde av Den norske studien av Livløp, Aldring og Generasjon -NorLAGs. Hensikten er å gjøre det enklere å bruke data som er samlet inn i de to rundene, å dokumentere informasjon for senere datainnsamlinger, og å gjøre det enklere å sammenligne data med andre studier som bruker de samme instrumenter og skalaer. I andre runde er NorLAG2 slått sammen med den FN-initierte internasjonale studien, Gender and Generations Programme GGP, i Norge også kalt LOGG (LifecOurse, Gender and Generation). Denne sammenslåingen krevde at spørsmålsformuleringer i de to studiene er tilpasset hverandre der det var nødvendig. I rapporten gjengir vi den eksakte spørsmålsformuleringen i begge runder Data til NorLAG1 ble samlet i med finansiering av Norges forskningsråd gjennom Velferdsprogrammet og Satsing på aldersforskning, Sosialdepartementet og NOVA. Data til LOGG/NorLAG2 ble samlet i , i et samarbeid mellom NOVA og SSB. LOGG/NorLAG2 er finansiert av Norges forskningsråd gjennom Velferdsforskning, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, NOVA og SSB. Mange har deltatt i arbeidet med å utvikle og samordne spørreskjemaene i LOGG: Ved NOVA har Thomas Hansen deltatt gjennom hele perioden, Katharina Herlofson og Gunhild Hagestad har lagt inn mye arbeid, og Svein Olav Daatland, Per Erik Solem, Tor Inge Romøren, Sten Erik Clausen, Annemette Sørensen og Kirsten Thorsen har også bidratt. Britt Slagsvold har ledet arbeidet. Ved SSB har Helge Brunborg, Trude Lappegård og Maria Høstmark vært ansvarlige. Dokumentasjonsrapporten er opprinnelig utarbeidet av Thomas Hansen og Katharina Herlofson, og bygger på den Per Erik Solem satte sammen for NorLAG1. Dette er en revidert versjon som Kristine Koløen har vært ansvarlig for i samarbeid med Ivar Andreas Lima. Denne versjonen har korrigerte variabelnavn som samsvarer med brukerfilene, oppdatert informasjon om utvalg og svarprosent og mer informasjon om registervariabler og genererte variabler. Vedlegg 2-5 beskriver registervariabler som ble oppdatert i Oslo, september 2012 Britt Slagsvold Forskningsinstrumentene i NorLAG 3

4 4 Forskningsinstrumentene i NorLAG

5 INNHOLD KORT OM NorLAG1 OG LOGG/NorLAG NorLAG1 utvalg og svarprosent...9 LOGG/NorLAG2 svarprosenter...10 ORGANISERING AV RAPPORTEN UTVIKLING AV SPØRSMÅL OG MÅLEINSTRUMENTER SPØRSMÅL OG INSTRUMENTER ETTER TEMA BAKGRUNNSVARIABLER Ekteskapshistorie...17 Husholdet...18 Sosioøkonomisk status...21 Andre bakgrunnsopplysninger...24 LOKALMILJØ OG BOLIG Lokalmiljø...27 Boligen...29 ARBEID OG PENSJONERING Arbeids- og pensjoneringforløp...31 Årsaker til pensjonering...35 Virkninger av pensjonering...47 Spørsmål til ikke-yrkesaktive grupper...47 Partners arbeidssituasjon...48 HELSE OG OMSORG Helse...53 Hjelpebehov...59 Tjenestebruk og uformell hjelp...60 FAMILIE OG GENERASJONSFORHOLD Partner...66 Barn...72 Foreldre...78 Annen familie...83 Utveksling av hjelp og støtte innen familien og nettverket...88 Subjektiv vurdering av familie og nettverk...91 MESTRING OG LIVSKVALITET Mestring...93 Personlighet...96 Mental helse...98 Livskvalitet...99 Forskningsinstrumentene i NorLAG 5

6 VERDIER OG HOLDNINGER Verdier Holdninger til familie og familierelasjoner Andre verdier og holdninger ANDRE TEMA Livshendelser Aldring Aktiviteter Eiendeler og vurdering av husholdningens økonomi Fruktbarhet REFERANSER Vedlegg 1. Oversikt over data fra registre Vedlegg 2: Internal document ACCESS - Overview on register data added to LOGG 2007/NorLAG Vedlegg 3: Dokumentasjon av FD-trygd variabler i LOGG Vedlegg 4: Internal document ACCESS - Overview on register data added to NorLAG Vedlegg 5: Dokumentasjon av FD-trygd variabler i NorLAG panel Vedlegg 6. Utvalgte publikasjoner fra NorLAG per juni Vedlegg 7: Spørreskjema fra NorLAG1 og NorLAG2/LOGG Forskningsinstrumentene i NorLAG

7 FORKORTELSER NorLAG1: Første runde av datainnsamling for NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) NorLAG2: Andre runde av datainnsamling for NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon). Inngår i LOGG. GGS: Gender and Generation Study. Inngår i LOGG. LOGG: Forkortelse for sammenslåingen av de to datainnsamlingene NorLAG2 og GGS (Life Course, Gender and Generation). T: Spørsmål fra telefonskjema P: Spørsmål fra postskjema R: Registeropplysninger AKU: Arbeidskraftsundersøkelser, Statistisk sentralbyrå BASE: The Berlin Aging Study, Max Planck Institute for Human Development, Berlin. ( Baltes, P.B. & Mayer, C.U. (2001) The Berlin Aging Study. Cambridge: Cambridge University Press. ESS: European Social Survey ( FD-Trygd: Forløpsdatabasen-Trygd. Oslo: Statistisk sentralbyrå HRS: Health and Retirement Study (merged with AHEAD: Asset and Health Dynamics Among the Oldest Old), Institute of Social Research, University of Michigan Ann Arbor MI, USA ( HU: Helseundersøkelser, Statistisk sentralbyrå. Ramm, J. (2000) Helseundersøkelsene 1968,1975,1985,1995,1998 dokumentasjon og spørreskjema. Notater 2000/55. Oslo: Statistisk sentralbyrå. ISSP: The International Social Surveys Programme Family and Changing Gender Roles I, II og III. ( LASA: Longitudinal Aging Study Amsterdam. Vrije Universiteit, Amsterdam ( Deeg, D.J.H. et al. (eds.) (1993) Autonomy and well-being in the aging population: Concepts and design of the Longitudinal Aging Study Amsterdam. Bunnik: Netherlands Institute of Gerontology. LKU: Levekårsundersøkelser, Statistisk sentralbyrå MIDUS: Midlife in the United States, Institute of Social Research, University of Michigan Ann Arbor MI, USA ( OASIS: Old Age and Autonomy: The Role of Service Systems and Intergenerational Family Solidarity ( Lowenstein, A. et al. (2002) The research instruments in the OASIS project. Haifa: The Center for Research and Study of Aging, University of Haifa. SNAC: Swedish National Study on Aging and Care ( WVS: Verdiundersøkelsene (World Value Surveys) Inglehart, R., Basañez, M. & Moreno, A. (1998) Human Values and Beliefs. A Cross-Cultural Sourcebook. Ann Arbor: The University of Michigan Press. ( Forskningsinstrumentene i NorLAG 7

8 8 Forskningsinstrumentene i NorLAG

9 KORT OM NORLAG1 OG LOGG/NORLAG2 NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) er den første undersøkelsen i Norge som setter et bredt søkelys på voksenlivet for befolkningen i ulike deler av landet. Studiens hovedtema er: familie og generasjonsforhold, arbeid og pensjonering, helse og omsorg, samt mestring og livskvalitet. Felles for temaene er at de er orientert mot endringer og overganger i livet. Aldring, i vid forstand, er gitt spesiell oppmerksomhet ved at studien tar opp både kroppslige, helsemessige, psykologiske og sosiale forandringer. Det er stor variasjon i befolkningen når det gjelder aldringens forløp. NorLAG gjør det mulig å studere variasjon i ulike lokalmiljø, mellom kvinner og menn og mellom forskjellige fødselskohorter. Noen av problemstillingene er: Hvordan er livssituasjonen i ulike faser av voksenlivet når det gjelder familiemønstre og generasjonsforhold, helse, arbeid og pensjonering? Vil nye generasjoner av eldre bli gamle på andre måter enn dagens eldre? - Vil de ha andre forventninger og krav til alderdommen enn dagens eldre har? - Hvilke ønsker vil de ha om arbeid og pensjonering? - Hva slags familiesituasjon vil de få? - Hvordan vil nye gamle møte livets sluttfase med helsesvikt og hjelpebehov, og hva slags indre og ytre ressurser vil hjelpe dem å møte denne situasjonen? NorLAG er en longitudinell studie som i hovedsak følger de samme personer over tid. Det er planlagt datainnsamlinger hvert femte år. Den første runden ble gjennomført i 2002/2003 (NorLAG1), og den andre runden i 2007/2008. Et utvalg publikasjoner basert på data fra de to første rundene er å finne i vedlegg 6. NorLAG1 utvalg og svarprosent Den første runden av datainnsamling (NorLAG1) fant sted i 2002/2003. Datainnsamlingen besto av tre kilder: telefonintervju, postalt spørreskjema og registeropplysninger. Utvalget ble hentet fra 30 ulike typer kommuner og bydeler (storbyer, småbyer og spredtbygde strøk) i fire regioner: Agder, Nord-Trøndelag, Troms og Oslo/Akershus personer i alderen år ble intervjuet over telefon. Med et bruttoutvalg på 8298 utgjør dette en svarprosent på 67,0 prosent. Av disse var det som fylte ut det postale skjemaet, en svarprosent på 74,6 prosent. Utvalget inkluderer også 20 personer der det kun er informasjon fra det postale spørreskjemaet. Disse 20 personene hadde Forskningsinstrumentene i NorLAG 9

10 egentlig deltatt i telefonintervjuet, men svarene ble slettet på grunn av en datafeil. Disse er inkludert i brukerfilen som dermed består av personer 1. Utvalget er representativt for aldersgruppen år i den enkelte kommune/bydel. Det er redegjort nærmere for utvalg, datainnsamling og frafall i Statistisk Sentralbyrås dokumentasjonsrapport om NorLAG (Holmøy 2003). LOGG/NorLAG2 svarprosenter Den andre runden av datainnsamling (NorLAG2) inngår i samarbeidsprosjektet LOGG (Life course, Gender and Generation). Senere i denne oversikten vil dette datamaterialet konsekvent omtales som LOGG/NorLAG2. I tillegg til NorLAG består LOGG av data fra den omfattende studien Generations and Gender Survey (GGS) under FNs forskningsprogram Generations and Gender Programme (GGP) 2. Data ble også i denne runden samlet fra både telefonintervju, postalt spørreskjema og registre. Sammenslåingen av disse to studiene gjorde at utvalget ble utvidet og utvalgsprosedyren ble også noe mer komplisert. LOGG undersøkelsen kan brukes som inngang til tre ulike utvalg: LOGG/GGS-utvalget, NorLAG2-utvalget og NorLAG panel utvalget. LOGG/GGS-utvalget er trukket for å være et landsrepresentativt utvalg av befolkningen i alderen Nettoutvalget er på personer med en svarprosent på 60,9 prosent, hvorav (72,5 prosent) også besvarte det postale skjemaet. NorLAG2-utvalget er personer fra NorLAG-kommunene og bydelene, i alderen år. I forhold til utvalget i NorLAG1 er NorLAG2 utvidet til også å inkludere unge voksne i alderen år. I tillegg ble nye personer i aldersgruppen år trukket, og utvalget i alderen år ble supplert med nye personer. De som var i siste halvdel av 70-årene i NorLAG1 ble også fulgt opp, og utvalget inneholder dermed også respondenter i alderen år. Planen er at samtlige av disse heretter skal inngå i panelet som skal følges opp av NorLAG. NorLAG2 består av personer med en svarprosent på 58,9 prosent, hvorav 71,7 prosent returnerte det postale skjemaet. NorLAG-panelutvalget består av personer som har vært med i begge rundene. Ved andre runde var disse dermed i alderen år. Vi har informasjon om 290 personer med avganger mellom første og andre runde. Av disse var det 265 som var døde innen trekktidspunktet, og 25 som var flyttet utenlands. Siden vi kun intervjuer hjemmeboende skal også personer som flytter på institusjon regnes som avganger. Vi har ikke informasjon om hvem som har flyttet på institusjon, og kan dermed ikke beregne det nøyaktige antallet som ikke kunne inngå i utvalget. Det var av de som ble intervjuet i første runde som ikke var døde eller flyttet utenlands ved 1 Merk at N i brukerfilen som er lagret hos NSD er Fire personer er fjernet fra denne filen av hensyn til anonymisering. 2 For mer informasjon om LOGG og GGS se Lappegård og Slagsvold (2007), UN (2005), Vikat et al. (2006), samt og 10 Forskningsinstrumentene i NorLAG

11 trekktidspunktet i andre runde. Av disse var det personer som deltok i andre runde. Dette gir en svarprosent på 71,6 prosent beregnet ut fra netto deltakelse i første runde (79,1 prosent) av disse besvarte også det postale skjemaet i runde 2. Totalt har personer svart på både post og telefon i begge runder. For en grafisk fremstilling av utvalgets sammensetning, se figur 1 nedenfor. Mer informasjon om undersøkelsen, innsamling og frafall er å finne i SSBs dokumentasjonsrapport for LOGG (Bjørshol, Høstmark og Lagerstrøm 2010). I denne rapporten er også både spørreskjema fra telefonintervju og postalt selvutfyllingsskjema lagt ved som vedlegg. Rapporten er mangelfull i dokumentasjonen av NorLAG panelutvalget. Et eksempel på det er at avgangen mellom de to rundene ikke er beskrevet for nettoutvalget fra første runde. Det blir heller ikke beregnet svarprosent for panelutvalget ut fra nettoutvalget i første runde. Tallene ovenfor om panelutvalget er beregnet av Ivar Lima basert på registerdata om respondentens status i folkeregisteret, og på analyser av panelutvalget i den interne brukerfilen. Som NorLAG1 gir LOGG/NorLAG2 muligheter for komparative studier av forskjellige norske lokalmiljø, kvinner og menn, ulike fødselskohorter, samt sammenlignende analyser av utdanningsgrupper og regioner/kommuner i Norge. Videre gir LOGG/ NorLAG2 mulighet til å studere endringer over tid, og på tvers av ulike land. Per dags dato er det tilgjengelige datafiler fra 14 land i Europa. Det er Australia, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Georgia, Tyskland (hovedutvalg og tillegsutvalg med Tyrkiske migranter), Ungarn, Italia, Nederland, Norge, Romania og Russland. I tillegg er det fire land som har gjennomført datainnsamlingen uten at datafilene er gjort klare. Det er Polen, Tsjekkia, Japan og Australia. Datafilene fra NorLAG og LOGG er også tilgjengelige hos Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Variabelinnholdet er i all hovedsak det samme som er beskrevet i den foreliggende rapporten. Når det gjelder NorLAG panelfilen er variabelnavnene endret i forhold til det som er beskrevet i denne rapporten. Dette er gjort for å lage identiske variabelnavn mellom variabler som er like i de to rundene slik at filen blir enklere å bruke. LOGG filen som er tilgjengelig hos NSD har derimot stort sett beholdt de opprinnelige variabelnavnene. Den foreliggende rapporten vil derfor være en nyttig dokumentasjon for brukerne av denne filen. Filene er dokumentert på NSDs hjemmeside: ww.nsd.no. Merk at fire personer er fjernet fra brukerfilen hos NSD slik at den inneholder personer som har svart på telefon i første runde. Vi gjør også oppmerksom på at ikke alle variablene som er gjengitt i denne oversikten, vil være tilgjengelig i filene som utleveres fra NSD. Det gjelder blant annet forskjellige typer registerdata som kan brukes til indirekte identifisering av respondentene, slik som kommune og bydeler, fødselsmåned og fødeland. I tillegg er flere av variablene i NSD-filen omkodet til grovere kategorier. Det gjelder for eksempel utdanningskode (NUS), yrkeskode Forskningsinstrumentene i NorLAG 11

12 (STYRK), fødeland, landbakgrunn og statsborgerskap, samt inntektsvariabler som er avrundet til nærmeste Figur 1. Grafisk fremstilling av utvalgene i NorLAG1 og LOGG/NorLAG2. LIVSLØP, GENERASJON OG KJØNN (LOGG) Alder NorLAG-1 30 kommuner / bydeler 5 år NorLAG-2 30 kommuner/ bydeler GGS Supplement fra hele landet Brutto: Netto: Brutto: Netto: 805 Brutto: Netto: Brutto: Netto: Brutto: Netto: supplering: 242 Netto = Totalt brutto Totalt netto Totalt LOGG (80+) = Netto NorLAG panel t1 & t Datainnsamling Forskningsinstrumentene i NorLAG

13 ORGANISERING AV RAPPORTEN Hensikten med rapporten er å beskrive instrumenter, spørsmål og skalaer som er benyttet i de to rundene av NorLAGs datainnsamling. I tillegg vil rapporten være et nyttig hjelpemiddel for å finne igjen spørsmål og variabler fra NorLAG1 i spørreskjemaene og datafilen til LOGG/ NorLAG2. Dokumentasjon av kilder for instrumenter, spørsmål og skalaer fra GGS som inngår i LOGG/NorLAG2 spørreskjemaene er til dels noe ufullstendige fordi det ikke har blitt utarbeidet en detaljert dokumentasjon av GGS spørreskjemaet fra Gender and Generation prosjektet. Vi henviser derfor til GGS når det gjelder spørsmålene som er hentet derfra. I de tilfellene vi kjenner til tidligere studier som har brukt samme instrumenter og spørsmål, vil vi i denne rapporten henvise til disse. Instrumenter og spørsmål er presentert temavis, og ikke i den rekkefølgen de er stilt i spørreskjema. Vi har valgt å følge rekkefølgen av tema slik de ble presentert i den forrige oversikten arbeid og pensjonering, helse og omsorg, familie og generasjonsforhold, mestring og livskvalitet og til sist, andre temaer (Solem 2003). Nye spørsmål og måleinstrumenter som kan knyttes til NorLAGs hovedtema, er plassert der de hører hjemme, mens spørsmål som tar opp nye tema er lagt til på slutten. Dette gjelder områder som er inkludert i GGS og som ikke er del av den opprinnelige NorLAG studien (bl.a. fruktbarhet). Siden LOGG/NorLAG2 inneholder langt flere spørsmål og skalaer om verdier og holdninger enn det NorLAG1 gjorde, har vi valgt å skille dette temaet ut i et eget kapittel. Som det går frem av denne rapporten er det benyttet to ulike fremgangsmåter for utvikling av nummerering av spørsmål og dermed også variabelnavnene (siden de er basert på nummereringen i spørreskjemaene). I NorLAG1s datafil er det skilt mellom spørsmål fra telefon og post ved å la telefonspørsmål starte med spm og postskjemaspørsmål med s. Dette er imidlertid ikke gjort helt konsekvent. Når det gjelder nummereringen av spørsmål i LOGG/NorLAG2 viser telefonspørsmålene tilbake på områdets tema (f.eks. begynner spørsmål fra seksjonen om helse med hel, eks. hel01 osv). I det postale skjemaet er spørsmålene nummerert (1,2,3...), mens de tilhørende variabelnavnene i datafilen begynner med spm, med påfølgende nummerering. Det som er satt som spørsmål 1a i det postale spørreskjemaet, heter spm1_1 i datafilen. Fra og med spørsmål 17 har det imidlertid ved en feil skjedd en forskyvning. Det har medført at spørsmål 17 i det postale spørreskjemaet er spm16 i datafilen, spørsmål 18 er spm17 osv., helt til og med spørsmål 55 i postskjemaet som er spm54 i datafilen. Forskningsinstrumentene i NorLAG 13

14 Hvilke datakilder som er benyttet er oppgitt for hvert spørsmål ved: T (telefon), P (post) og R (register). Spørsmål og registeropplysninger fra NorLAG1 er ført opp med variabelnavn fra datafilen. Når det gjelder presentasjon av svaralternativ har vi i denne oversikten valgt to ulike fremgangsmåter, en for spørsmål hvor flere svar er mulige og en for spørsmål som kun skal ha ett svar. Svaralternativene for førstnevnte ramses opp med, (eks. Ektefelle/samboer, datter, sønn, søster, bror...), mens der det kreves kun ett svar brukes / (eks. Ofte/Av og til/sjelden/aldri). Vedlegg 1 er en oversikt over data som er henter fra register og vedlegg 6 er en oversikt over utvalgte publikasjoner per april 2012 som er basert helt eller delvis på NorLAG-data. Spørreskjemaene til NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 (telefon og post) er lagt til som vedlegg i SSB sin dokumentasjon av datainnsamlingen, og her er også brev til utvalget inkludert. For dokumentasjon av NorLAG1 se Holmøy (2003) og for LOGG/NorLAG2 se Bjørshol, Høstmark og Lagerstrøm (2010). Begge disse er tilgjengelig via SSB sine nettsider. Noen steder i rapporten viser vi til såkalte brukerfiler, og til variabler som bare finnes i disse. Dette er filer som vi har bearbeidet internt her på NOVA. I tillegg til de originale variablene inneholder disse en rekke nyttige variabler som vi har laget med utgangspunkt i de originale variablene. Eksempler er konstruksjon av psykologiske skalaer og forenklede variabler fra husholdsboksen. Det vil også utarbeides en komplett dokumentasjonsrapport om de nye variablene i brukerfilene, det vil si variabler som er laget. Vi har valgt å ikke gjengi alt dette i denne oversikten, men vi gjengir noen slike variabler der vi har funnet det hensiktsmessig. Det gjelder særlig husholdningsboksen, der vi viser til en rekke variabler som kun finnes i brukerfilene. Dette er likevel først og fremst en dokumentasjon av det det er spurt om i telefonintervju og postskjema, samt registeropplysninger. 14 Forskningsinstrumentene i NorLAG

15 UTVIKLING AV SPØRSMÅL OG MÅLEINSTRUMENTER Mulighet for sammenlikning med andre studier både nasjonale og internasjonale var et viktig hensyn under arbeidet med å utvikle spørsmål og instrumenter til den første runden av datainnsamling (NorLAG1). Problemstillinger i NorLAG og særegne norske forhold tillot imidlertid ikke en fullstendig sammenliknbarhet med andre internasjonale studier. Flere spørsmål og formuleringer ble derfor utformet slik at de dekket våre problemstillinger og passet til vårt utvalg. Der det var hensiktsmessig benyttet vi i NorLAG1 standardiserte spørsmål fra tre av SSBs store undersøkelser (Helse-, Levekårs- og Arbeidskraftsundersøkelsene). Videre benyttet vi etablerte instrumenter og skalaer som allerede var blitt brukt i studier av aldring og livsløp i andre land, f.eks. Longitudinal Aging Study Amsterdam (LASA), Berlin Aging Study (BASE), Swedish National Study on Aging and Care (SNAC) og Old Age and Autonomy (OASIS). Disse studiene er også viktige referanser for NorLAG, og representerer miljøer vi er knyttet til. I tillegg hentet vi ideer og sammenliknbare spørsmål fra to store amerikanske undersøkelser: Midlife in the United States (MIDUS) og The Health and Retirement Study (HRS), samt en europeisk: European Social Survey (ESS). Ideer er også hentet fra flere norske studier, som Mellom arbeid og pensjon (Pedersen 1997), Holdninger til arbeid og pensjon i kommunesektoren (Mykletun et al. 2000) og Larviksundersøkelsen (Romøren 2001). De fleste spørsmålene og instrumentene fra NorLAG1 går igjen i LOGG/NorLAG2. I tillegg til NorLAGs spørsmål består LOGG/NorLAG2 av de fleste spørsmålene fra hovedspørreskjemaet til Generations and Gender Survey (GGS). Disse er utarbeidet av en bred forskningsgruppe med forskere fra ulike disipliner og nasjoner. Spørreskjemaet til GGS er utarbeidet for personlig intervju. Visse endringer har derfor blitt gjort for å tilpasse det til telefonintervju og postalt skjema. Siden Norge er et av få land hvor det er mulig å koble intervjudata til registerdata, kunne en rekke spørsmål i skjemaet til GGS sløyfes. Dette gjelder spørsmål om bl.a. familieforhold, utdanning og økonomi. Disse opplysningene gjelder ikke bare for personen som intervjues (IO), men også for flere medlemmer av hans/hennes familie (partner, foreldre, voksne barn). Alle de fire hovedtemaene i NorLAG (arbeid og pensjonering, helse og omsorg, familie og generasjonsforhold, mestring og livskvalitet) er også tema i GGS, men er ikke like godt dekket. Ved å slå sammen de to studiene (LOGG/NorLAG2) bedres dermed Forskningsinstrumentene i NorLAG 15

16 mulighetene til å gå mer i dybden på de enkelte feltene. I tillegg inneholder LOGG/NorLAG2 interessante temaer som ikke var del av NorLAG1, men som dekkes av GGS, f.eks. fruktbarhet og overføringer mellom generasjoner. Videre inneholder LOGG/NorLAG2 flere spørsmål om verdier og holdninger enn det NorLAG1 gjorde. Spørsmål om verdier og holdninger i GGS er i stor grad hentet fra tidligere studier: Verdiundersøkelsene (WVS) og spørreundersøkelser om familieforhold og kjønn fra The International Social Surveys Programme (ISSP). Dette er studier Norge har deltatt i flere ganger, noe som gir muligheter til analyser av endringer i verdier og holdninger over lengre tid. I det dataassisterte telefonintervjuet (CATI Computer Assisted Telephone Interview) er det benyttet mange filter. Filterstrukturen er til dels svært komplisert. Vi anså det som viktig at det var færrest mulig hopp i det postale skjemaet. Hovedprinsipper for fordeling av spørsmål mellom telefon- og postalt skjema har vært (i) at spørsmålene i postskjemaet var rettet til alle og (ii) at spørsmål som kunne oppleves som svært personlige ble plassert i postkjemaet. Enkelte spørsmål og skalaer fra NorLAG1 har ikke fått plass i LOGG/NorLAG2 eller har blitt erstattet av andre spørsmål. En grunn til dette er at noen skalaer rett og slett ikke fungerte godt nok på det norske utvalget (f.eks. SOC-skalaen). En annen grunn er at enkelte spørsmål i GGS spørreskjemaet var såpass like at vi ikke så det som hensiktsmessig å inkludere begge varianter. I disse tilfellene har vi hovedsakelig valgt å inkludere GGSspørsmålene siden de gir mulighet til internasjonal sammenlikning. Småjusteringer og jenking på mål kan ikke tillates i særlig stor grad i en longitudinell studie. Vi har allikevel valgt å gjøre enkelte, små endringer og forbedringer i denne runden, bl.a. når det gjelder personlighetsmål, fordi utvalget i LOGG/NorLAG2 er såpass stort og svært mange intervjues for første gang. I noen få tilfeller har ordlyden i spørsmål blitt endret. Det er to grunner til det. Noen ganger skyldes dette at vi i ettertid har sett at spørsmål har vært vanskelige å forstå (f.eks. er ordet årvåken blitt erstattet med oppmerksom ). De fleste tilfellene skyldes imidlertid at vi har valgt versjonen til GGS når spørsmål har vært tilnærmet like. Dette dokumenteres underveis. Det er verdt å merke seg at alle spørsmålene i LOGG/NorLAG2 gir mulighet til å svare vet ikke eller vil ikke svare. Disse svarkategoriene er ikke alltid gjengitt i oversikten som følger. Det var selvfølgelig en mulighet også i NorLAG1 å ikke besvare spørsmål, men der ble det ikke skilt mellom vet ikke og vil ikke svare. 16 Forskningsinstrumentene i NorLAG

17 SPØRSMÅL OG INSTRUMENTER ETTER TEMA BAKGRUNNSVARIABLER NorLAG1 og LOGG/NorLAG2 henter sentrale personopplysninger om IO fra Statistisk Sentralbyrås registre. Dette gjelder bl.a. informasjon om kjønn, alder, fødselsår, sivilstatus og bosted. Samboere finnes i registeret dersom de har barn sammen og er registrert på samme adresse. Samboere ble imidlertid også kartlagt i spørsmål om husholdssammensetningen. Sivilstatusvariabelen i de to rundene inkluderer derfor også samboere. NorLAG1-filen inneholder bosted på ulike nivå: landsdel, fylke og kommune. Tilsvarende variabler finnes i LOGG/NorLAG2. Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 Kjønn R Kjonn ios_kjonn Alder intervjutidspunkt R Aldiv baioageint_t2 Fødselsår R f_aar ios_fodtaar Sivilstatus R sivstand ios_sivilstand Sivilstand på intervjutidspunktet, inkl. samboere ugift / gift / enke(mann) / skilt, separert / samboer Bor med partner Bor med samboer Bor med ektefelle Bor med registrert partner nei/ja R/T sivst5 partner hush3a hush3b Bosted (landsdel, (fylke,) kommune) R landsd4/ fylke2/komnr baiosivstat5_t2 baiopartner2_t2 hocohab2b_t2 hospou2b_t2 hossparcb_t2 Landsdel/ IOs_Komm Ekteskapshistorie I tillegg til opplysninger om sivilstatus på intervjutidspunktet er informasjon om samlivs- og ekteskapshistorie for alle år tilbake til 1967 (NorLAG1)/ 1975 (LOGG/NorLAG2) tilgjengelig i registerdata. Dette gjør det blant annet mulig å beregne varighet av ekteskap og enkestand. I NorLAG1 ble samboere spurt om hvor lenge de hadde vært samboer med nåværende partner, mens i LOGG/NorLAG2 ble det spurt om når samboere flyttet sammen for første gang, og også om mer utfyllende samlivshistorier. Dette kommer vi tilbake til i kapittelet om familie og generasjonsforhold, i avsnittet om partner. I NorLAG1 ønsket vi også å undersøke omfanget av samlivsformen som er kalt særbo, det vil si å leve i et ekteskapslignende forhold med en som man ikke bor sammen med (på engelsk kalt LAT Living Apart Together ). Særbo dekkes ikke på samme måte i LOGG/NorLAG2. Istedenfor ble de som ikke bor sammen med partner spurt om de har en kjæreste (se avsnitt om kjæreste i kapittelet Familie og generasjonsforhold.). Forskningsinstrumentene i NorLAG 17

18 Sivilstand (NorLAG1) (LOGG/NorLAG2) Datakilde NorLAG1 LOGG/ NorLAG2 R siv67-siv03 IOs_sivilstand_ IOs_sivilstand_2006 Varighet av samboerskap T spm81 Dersom samboer: Hvor lenge har du vært samboer med din nåværende partner? Antall år sam01_aar sam01_mnd Hvis samboer: Når flyttet dere sammen for første gang? Måned/årstid, år Særbo T spm82 - Husholdet Opplysninger om husholdets sammensetning ble i NorLAG1 registrert gjennom en husholdsboks. Tilsvarende informasjonsboks blir i LOGG/NorLAG2 kalt familieboks, fordi den foruten å inneholde informasjon om de som er del av husholdningen, også inneholder informasjon om barn utenfor husholdningen. Familieboksen inneholder noe mer detaljerte opplysninger om hver person i husholdet, nærmere bestemt andel av tiden personen bor i husholdet, om personen er midlertidig fraværende og hva han/hun i hovedsak gjør (hvis over 18 år). Det sistnevnte gjelder ikke ektefelle/partner da dette dekkes under Arbeid og pensjonering (se avsnitt om partners arbeidssituasjon i kapittelet om arbeid og pensjonering). I LOGG/NorLAG2 spørres det også om hvor lenge IO har bodd sammen med eventuelle stebarn/ adoptivbarn/ fosterbarn. I bruksfilene til NorLAG1 og til LOGG /NorLAG2 har vi gjort visse forenklinger for å gjøre informasjonen om husholdets sammensetning mer oversiktlig. Vi har informasjon om IO bor alene eller sammen med andre, hvem og hvor mange de eventuelt bor sammen med, antall barn i husholdet, samt type sammensetning av husholdet. I både NorLAG1 og i LOGG/NorLAG2 blir IO spurt om registeropplysningene stemmer. Eventuelle oppdateringer og justeringer blir gjort av intervjuer. Det kan for eksempel dreie seg om barn som nylig er født. Familieboksen er å finne på første side av spørreskjemaet (telefon) til LOGG. 18 Forskningsinstrumentene i NorLAG

19 Husholdets sammensetning, konstruerte variabler: Bor alene el sammen med andre Antall personer i husholdet Datakilde R/T NorLAG1 hush1 LOGG/ NorLAG2 hogsingle2_t2 hush2 Relasjon til husholdsmedlem (som bor fulltid eller minst en helg i måneden med IO) nei/ja Bor med samboer hush3a hocohab2b_t2 Bor med ektefelle hush3b hospou2b_t2 Bor med registrert partner hossparcb_t2 Bor sammen med datter hush3c Bor sammen med sønn hus3d Bor sammen med (egne) barn hush3cd hoochildp2c_t2 (med nåværende partner) hoochildo2c_t2 (ikke med nåværende partner) Bor sammen med partners barn hush3e hoschild2b_t2 Bor sammen med foreldre / svigerforeldre hush3f hoparent2b_t2 Bor sammen med barnebarn hush3g hograndch2b_t2 Bor sammen med søsken hush3h hosibling2b_t2 hossib2b_t2 (stesøsken) Bor sammen med annen slekt hush3i horelative2b_t2 Bor sammen med andre ikke-slekt hush3j hootherp2c_t2 Bor sammen med besteforeldre hus3k hograndp2b_t2 Tregenerasjonsbolig hush4 hoft01110_t2 Partner (inkl. også de som ikke bor minst en helg i R/T måneden med IO) Bor partner hele eller deler av tiden med IO baiopaborsam3_t2 ja, hele tiden / ja, deler av tiden / nei Partners alder bapaalder_t2 Partners landbakgrunn Partners fødeland Norge / Vestlig / Ikke-vestlig R bapacntrybrth4_t2 bapacntryback4_t2 tabellen forts. neste side: Forskningsinstrumentene i NorLAG 19

20 forts.: Barn i husholdningen R/T Antall barn totalt i husholdningen nbarn hochildcb_t2 Antall barn under 12 år i husholdet hush5a hochnoyt12a_t2 (fulltid/deltid) hochnoyt12b_t2 (minst 50 % av tiden) Antall barn under 18 år i husholdet R/T hush5b hoch0t17_t2 (minst 50 % av tiden) Antall barn i husholdet 25 år eller eldre hush5c hoch25ad_t2 (minst 50 % av tiden) Antall barn i husholdet 0-5 år hoch0t5_t2 (minst 50 % av tiden) Eldste barn (egne, stebarn, fosterbarn) i husholdningen: alder hocholdage_t2 Eldste barn (egne, stebarn, fosterbarn) i husholdningen: bor hele eller deler av tiden i husholdet Yngste barn i husholdningen: alder Yngste barn i husholdningen: kjønn Yngste barn i husholdningen: bor hele eller deler av tiden i husholdet Type hushold R/T hush6 enslig / par uten barn / enslig med barn / par med barn / annet hocholdht2_t2 hochyngage_t2 hochyngsex2_t2 hochynght2_t2 Hog6_t2 Enslig / Par uten barn / Foreldre med barn / Singel forelder med barn / IO bor med foreldre / Annet 20 Forskningsinstrumentene i NorLAG