Ruspolitisk handlingsplan for Rennebu kommune

Transkript

1 Ruspolitisk handlingsplan for Rennebu kommune Vedtatt i kommunestyret

2 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE... 5 Den norske situasjonen... 5 Norsk og internasjonal alkoholpolitikk... 6 Alkoholkonsum... 7 Drikkevaner i de ulike sosiale grupper... 8 Drikkevaner blant ungdom... 9 Bruk og misbruk av narkotika Vanedannende legemidler Vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen TILGJENGELIGHET RUSUNDERSØKELSER BLANT UNGDOM RUSUNDERSØKELSE I 9. OG 10. KLASSE VED RENNEBU UNGDOMSSKOLE Tendenser Bruk av rusmiddel Ruspolitiske mål og strategier NASJONALE MÅL OG STRATEGIER KOMMUNENS MÅL OG STRATEGIER Tiltak for å nå de kommunale mål FOREBYGGENDE TILTAK TILTAK FOR Å REGULERE TILGJENGELIGHETEN AV ALKOHOL Servering og nyting av alkohol i grunnskoler og kombinerte anlegg Forebygging overfor spesielle grupper TILTAK FOR Å HJELPE OG BEHANDLE RUSMIDDELMISBRUKERE Side 2 av 23

3 1 Innledning Etter alkohollovens 1-7 er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. 1.1 LOVGIVING Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivingen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) Lov av 24.juni 2011 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov av 24. Juni 2011om folkehelsearbeid Lov av 17. juli 1992 om barnevernstjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 01.janua 2001 om psykisk helsevern Rusreformen, gjeldende fra 01. Januar 2004 Stortingsmelding 30 Se meg 2012 Kommunens ansvar for å tildele salgs- og skjenkebevilling av alkoholholdige drikkevarer er regulert gjennom alkoholloven. Lovens formålsparagraf er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruken kan innebære. Som et ledd i dette tar loven sikte på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Loven gjelder drikkevarer som inneholder mer enn 2,5% alkohol. Øl og vin med lavere alkoholinnhold kan selges uten bevilling. Bevillingene kan innvilges for 4 år ad gangen, men ikke utover 30. juni året etter et nytt kommunestyre har tiltrådt. Det skal føres kontroll med at bevillingsinnehavere overholder loven, bl.a at det ikke selges eller skjenkes til mindreårige. Kommunen kan i tillegg knytte særlige vilkår til bevilling som også vil bli kontrollert. Konsekvensen av overtredelse av lov og/eller spesielle vilkår knyttet til bevillingen, er at bevillingen kan inndras. Kommunen kan fastsette annen salgs- og skjenketid enn etter det som framgår av loven, men kan ikke sette tidene mer liberalt enn hva loven angir ( 4-4 alkoholloven) 1.2 KOMMUNENS ARBEID MED PLANEN Kommunen har tidligere utarbeidet egen alkoholplan for Rennebu. Denne ble første gang behandlet i kommunestyret i oktober Som følge av denne planen ble det oppnevnt et eget rusmiddelutvalg i kommunen. Sensommeren 2001 la rusmiddelutvalget fram en ny rusmiddelplan til politisk behandling, denne ble vedtatt i kommunestyret i september Side 3 av 23

4 Sommeren 2007 fikk Rennebu kommune godkjenning som SLT-kommune. ( SLT står for samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak) Med den nye statusen kunne vi fortsatt bruke rusmiddelutvalget som arbeidsgruppe. I tillegg ble det oppnevnt en styringsgruppe bestående av ordfører, rådmann og lensmann. Enhetsleder Kultur og fritid fikk rollen som SLT-koordinator.( Vedtak i HOO februar 2007) Som en del av innsatsfeltet ønsket rusmiddelutvalget og styringsgruppa å foreta en revisjon og oppdatering av Ruspolitisk handlingsplan fra I perioden har kommunen deltatt i PREMIS, et rusforebyggende samhandlingsprogram i regi av Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget. Programmet har hatt som hensikt å sette fokus på samhandling mellom de ulike aktører som har en rolle når det gjelder å forebygge rusproblematikk særlig når det gjelder barn og unge, samt øke kompetansen for bedre å kunne takle de ulike utfordringene. Ny revisjon av ruspolitisk handlingsplan ble igangsatt våren Rusmiddelutvalget består i denne perioden av: Ragnhild Øverland (leder) :politisk valgt fra HOO Kari Haukdal : representant fra skole Marta Withbro : representant fra helsesøstertjenesten Dag Rostad : representant fra psykiatritjenesten Helge Sumstad : representant fra politi Arnt Hove. representant fra NAV Astri Snildal (sekretær) : representant fra kultur Side 4 av 23

5 2 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, kapittel , første ledd lyder: kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Rusmidler omfatter i denne sammenheng alkohol og narkotika. Denne handlingsplanen er i første rekke rettet mot alkohol, men tiltakene som omtales kan (med visse unntak) bidra til å forebygge rusmiddelbruk generelt. 2.1 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har over flere år presentert statistiske oppgaver om alkohol og andre rusmidler. I de siste åra har svarprosenten på undersøkelsene blitt så lav at det ikke er funnet forsvarlig å offentliggjøre resultatene. Det vises her til utdrag av forskningsrapport gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS-rapport nr 3/2011; Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet, grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken, redigert av Astrid Skretting & Elisabet E. Storvoll. Den norske situasjonen Det norske drikkemønstret har vært preget av jakten på rusen med konsum av store mengder alkohol i helger og til fest (Horverak & Bye, 2007). Det er imidlertid blitt vanligere enn det var på 1970-tallet å drikke på hverdager i tillegg til helg, og slik bruk har kommet i tillegg til det tidligere drikkemønsteret. Selv med lavere konsum per år i Norge enn i andre europeiske land, innebærer det nye drikkemønsteret skader og problemer både for den som drikker og for tredjeperson. Når det gjelder narkotika, er de mest omfattende skader og negative konsekvenser i Norge knyttet til injisering av heroin og andre opiater. Det er imidlertid også relativ stor fare for skader og negative konsekvenser knyttet til bruk/misbruk av cannabis, amfetaminer og kokain, avhengig av bruksintensitet og inntaksmåte. Foruten helseskader av høyt rusmiddelbruk er det store belastninger forbundet med å leve sammen med eller ha rusmiddelbrukere tett innpå seg. Selv om det er vanskelig å anslå hvor mange rusmiddelbrukere vi har i Norge, viser grove anslag at antall alkoholmisbrukere er betydelig høyere enn antall narkotikamisbrukere. Side 5 av 23

6 Norsk og internasjonal alkoholpolitikk Det uttalte målet i den norske alkoholpolitikken er å redusere de samfunnsmessige og individuelle skadene som bruk av alkohol kan medføre. Virkemidlene kan deles inn i fire: Å begrense mulighetene for økonomisk gevinst og salg av alkohol (monopolordningen) Å begrense den fysiske tilgangen på alkohol Å begrense den økonomiske tilgangen gjennom høye avgifter Å formidle informasjon om følgene av alkoholbruk. Denne strategien har, med noen variasjoner, utgjort grunnlaget for alkoholpolitikken i de nordiske landene (med unntak av Danmark), og omtales som den nordiske modellen. I internasjonal sammenheng er den nordiske modellen unik. Alkoholpolitikk, forstått som et system av tiltak rettet mot forholdet mellom alkohol, helse og velferd, har ikke vært prioritert høyt på den politiske arena verken i EU eller i de enkelte medlemslandene. I de fleste land har alkohol blitt behandlet som en salgsvare. Siden midten av 1990-tallet har imidlertid dette bildet endret seg. I grove trekk kan en si at Norden og EU har nærmet seg hverandre politikken i Norge er blitt mer liberal mens EU og en del av medlemslandene har satt alkoholpolitiske tiltak på dagsordenen. Om en ser bort fra Danmark, som tradisjonelt har hatt øynene rettet sørover i sin alkoholpolitiske tilnærming, er det Finland som har beveget seg lengst bort fra den opprinnelige nordiske modellen (Tigerstedt, 2001) Til tross for en svekkelse av den nordiske modellen, særlig i Finland og i mindre grad i Norge og Sverige, er det fortsatt i Norden en finner den mest restriktive alkoholpolitikken. En studie gjennomført i 30 OECD-land konkluderer med at Norge er det landet som tar i bruk flest virkemiddel med dokumentert effekt og med høy grad av restriktivitet i tiltakene. Norge er blant de strengeste landene i Europa når det gjelder lover og sanksjoner knyttet til promillekjøring. I 2001 ble promillegrensen satt ned fra 0,5 til 0,2. Ved en lovendring i 2004 ble det innført en promillegrense på 0,2 for førere av skip. For førere av fritidsbåter inntil 15 meter ble promillegrensen 0,8 stående. Vinmonopolet er drevet av staten, men hver kommune bestemmer selv om de ønsker et polutsalg. I perioden er det i hovedsak to utviklingstrekk som utmerker seg når det gjelder utsalgssteder. For det første har antallet utsalg økt betraktelig og for det andre har nær samtlige av utsalgene gått over til selvbetjening. En uttalt begrunnelse for utviklingen hvor Vinmonopolet stadig bygger ut og etablerer nye forbrukervennlige ordninger, er at det er viktig for å sikre støtte til monopolordningen og dempe presset for å åpne for salg av vin og brennevin i dagligvarebutikker. Side 6 av 23

7 Enkelte bevillinger for salg og skjenking av alkohol er statlige (tog, fly og passasjerskip), men de langt fleste gis av kommunene som en del av det kommunale bevillingssystemet. Antallet skjenkebevillinger har økt med nærmere 40 prosent de siste 15 årene. Tidligere var det vanlig å gi bevilling kun til skjenking av øl og vin. I 1995 hadde litt over halvparten av skjenkestedene rett til å skjenke brennevin, i 2010 var andelen økt til 80 %. Også andelen av kommuner som har utvidet salgstiden har økt i perioden. Staten, gjennom alkoholloven, pålegger kommunene å drive kontroll med bevillingene. Hver enkelt salgs- og skjenkebevilling skal kontrolleres minst en gang i året, og samlet skal det utføres tre ganger så mange kontroller som det er bevillinger. Ved endring av alkoholloven i 1998 ble det lovfestet at hver kommune skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Loven gir ingen direkte anvisninger om hva handlingsplanen skal inneholde, men uttrykker at den bør angi målene. Selv om staten gir kommunene handlingsfrihet med hensyn til utforming og innhold i planene, er lovfestingen et uttrykk for at staten ønsker større grad av planlegging og bevissthet rundt alkoholpolitikken i kommunene. I praktisk politikk er det samlet sett grunnlag for å hevde at alkoholpolitikken har blitt liberalisert de siste 15 årene, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Det er grunnlag for å si at forbruker- og næringsmessige hensyn har vunnet terreng både i statlig og kommunal alkoholpolitikk. Prisene på alkohol har i hovedsak fulgt konsumprisindeksen de siste 15 årene. På grunn av økt kjøpekraft trenger man imidlertid å bruke en stadig mindre del av lønnen for å kjøpe samme mengde alkohol. Slik sett har effekten av avgiftene blitt redusert. Den fysiske tilgjengeligheten gjenspeiler at de regulatoriske virkemidlene for forebygging av alkoholrelaterte skader er svekket. Politikken har med andre ord dreid i en retning hvor de kollektivt rettede tiltakene har fått mindre betydning. Til gjengjeld satses det på forebyggende tiltak som retter seg mot individer og grupper en vet er særlig utsatt for skader, eller situasjoner der skader lett kan oppstå. Slike tiltak dreier seg oftest om å påvirke atferd gjennom informasjon og holdninger, og griper ikke på samme måte direkte inn i folks mulighet til å velge når, hvor og hva de vil drikke. Alkoholkonsum For å beskrive utviklingen i alkoholforbruk fra 1995 og framover til i dag brukes både omsetningstall og data fra spørreundersøkelser. Kunnskap om det registrerte forbruket er imidlertid verken tilstrekkelig for å beskrive hvor mye eller hvordan folk drikker. Det skyldes for det første at det drikkes en god Side 7 av 23

8 del alkohol som ikke omsettes gjennom kanaler hvor produksjon eller omsetning er registrert. Det gjelder blant annet alkohol fra hjemmebrentproduksjonen, smugling, taxfree og handel i utlandet. Omsetningstallene sier heller ingenting om hvordan det drikkes og hvordan konsumet er fordelt på de ulike sosiale grupper. Beskrivelsen er i hovedsak basert på analyser av data fra Statistisk sentralbyrå sine helse- og levekårsundersøkelser i perioden og SIRUS sine jevnlige undersøkelser om befolkningens drikkevaner fra perioden I perioden fra 1995 til 2014 har den registrerte omsetningen av alkohol økt med 40 prosent, fra 4,8 liter ren alkohol per innbygger til 6,7. Dette skyldes særlig en kraftig økning i vinsalget. Brennevinsalget derimot, sank utover 1980-tallet, og var på relativt lavt nivå gjennom hele 1990-tallet for så å stige igjen etter årtusenskiftet. Ølsalget per innbygger har vært nokså stabilt siden 1980, og har i hele perioden dominert alkoholomsetningen. Når det gjelder vinomsetningen, så har den ikke bare økt i perioden, det har også vært en dreining fra salg av vin på flaske til såkalt pappvin (bag-in-box vin). Det er naturlig å se den betydelige økningen i alkoholomsetningen i perioden i sammenheng med at alkohol er blitt relativt billigere i forhold til kjøpekraften. Alkoholomsetningen per innbygger er lavere i Norge enn i de andre nordiske landene og i de andre landene i Europa. I de store vinproduserende landene, som tradisjonelt har hatt et høyt alkoholforbruk, har det siden 1970-tallet vært et markert fall i alkoholomsetningen. I de nordiske landene, som tradisjonelt har hatt lavt alkoholforbruk, har omsetningen derimot økt. I Norden har Norge, Sverige, Færøyene og Island vært de landene som tradisjonelt har hatt lavest alkoholomsetning, og disse har hatt en markert lavere omsetning enn Danmark og Grønland. Finland skiller seg ut ved å ha hatt en kraftig økning i alkoholforbruket; fra å være blant de landene med lavest alkoholomsetning er de nå blant de med høyest. Det er rimelig å se det tradisjonelt lave alkoholkonsumet her i Norge i lys av den omfattende bruken av restriktive alkoholpolitiske virkemidler. Likevel er det grunn til å tro at den registrerte omsetningen av alkohol ikke gir et fyldesgjørende bilde av alkoholkonsumet i Norge. Beretninger basert på spørreundersøkelser kan tyde på at omkring halvparten av brennevinet som drikkes her i landet kommer fra uregistrerte kilder, slik som privatimport, smugling eller hjemmebrenning. Mens forbudet av hjemmebrent, hjemmeprodusert vin og smuglersprit ser ut til å gå ned i perioden , ser forbruket av alkohol fra Tax-free- og grensehandelen ut til å ha gått opp. Drikkevaner i de ulike sosiale grupper Generelt ser vi at men drikker oftere enn kvinner. I følge SIRUS sine jevnlige befolkningsundersøkelser i perioden 1994 til 2009, drikker menn oftere øl og brennevin enn det kvinner gjør, og de drikker mer per gang av begge sorter. Når det Side 8 av 23

9 gjelder vin var det ingen kjønnsforskjeller i drikkefrekvens i begynnelsen av perioden, men mot slutten av perioden er det en tendens til at kvinner drikker vin oftere enn det menn gjør. Menn og kvinner oppgir å drikke omtrent like mye vin per gang. Undersøkelsene viser at selv om det er klar tendens til økningen i egenrapportert drikkefrekvens, så er ikke det fulgt av en tilsvarende økning i egenrapporterte beruselser. Undersøkelsene kan med andre ord tyde på at perioden har vært preget av en tilvekst av moderate alkoholkonsumenter samt en tilvekst av moderate drikkesituasjoner. Det kan også tenkes at vin oftere drikkes i sammenhenger der det er mindre akseptert å drikke seg beruset. Tradisjonelt har vi sett at unge voksne og middelaldrende drikker oftere og mer enn eldre. Ifølge Helse- og levekårsundersøkelsene var det størst økning i både andelen som drikker og som drikker relativt ofte i aldersgruppen over 50 år. Dette er interessant tatt i betraktning at personer over 50 år var en gruppe som tidligere drakk betydelig sjeldnere enn andre aldersgrupper. Det er flere mulige forklaringer på økningen i drikkefrekvens blant dem over 50 år; det kan være at de som nå er eldre (over 50) alltid har drukket oftere, og det kan være at man drikker oftere jo eldre man blir med endrede livsfaser. Et drikkemønster preget av beruselse og høyt konsum er likevel langt mer utbredt i yngre enn i eldre aldersgrupper. Sammenlignet med middelaldrende og eldre, er drikkemønsteret i den yngste aldersgruppen (personer under 30 år) gjennom hele perioden i større grad preget av at det er vanligere å drikke mye når de først drikker. Nå drikker personer over 50 år vin oftere enn man gjør i yngre aldersgrupper, og vin har erstattet øl som den mest foretrukne drikkesorten. Tilsvarende tendens er ikke like synlig i de andre aldersgruppene. Drikkevaner blant ungdom Ifølge de landsdekkende undersøkelsene fra SIRUS har det store flertallet (omtrent 80 prosent) i aldersgruppen år drukket alkohol siste år, og det har ikke vært endringer i denne andelen i perioden Blant ungdom er det noe vanligere å drikke alkohol blant jenter enn det er blant gutter, men det er små kjønnsforskjeller med hensyn til hvor ofte de drikker. Gutter drikker imidlertid vanligvis mer per gang enn jenter. I følge SIRUS sine ungdomsundersøkelser økte ungdommens drikkefrekvens fram til årtusenskiftet, for deretter å synke noe igjen. Mønsteret mht. kjønnsforskjeller varierer i de ulike europeiske landene. I Norge, Sverige og Finland drikker jenter alkohol like ofte, eller oftere enn gutter, og i disse landene er det også nesten like vanlig å drikke seg jevnlig beruset blant jenter som blant gutter. I Frankrike og Italia drikker gutter oftere enn jenter, og det er mindre vanlig at jenter drikker seg beruset enn at gutter gjør det. Den sterke sammenhengen mellom alkoholbruk og beruselse blant ungdom ser altså i stor grad ut til å være et nordisk fenomen. Side 9 av 23

10 Det er som vi ser en nær sammenheng mellom drikking og beruselse blant de yngste, det er også godt dokumentert at episoder med akutt beruselse og høyt konsum har store sosiale og helsemessige konsekvenser for både individet selv, nære omgivelser og samfunnet som helhet. Dette er derfor en gruppe det fremdeles er grunn til å ha særskilt fokus på. Bruk og misbruk av narkotika For å få et bilde av omfang og utvikling av narkotikabruk/-misbruk må en ta i bruk flere kilder og innfallsvinkler, som alle har sine svakheter. Mens rusmiddelforskningen har registreringsdata for omsetning av alkohol, men har naturlig nok ikke slike data når det gjelder illegale rusmidler. Den informasjonen som finnes er basert på ulike former for spørreundersøkelser. Når det gjelder aldersgruppen ungdom (15-20 år) har Norge med bakgrunn i årlige postsendte spørreundersøkelser, tradisjonelt hatt gode data om bruk av rusmidler. I tiden etter midten av 1990-tallet har svarprosenten på disse undersøkelsene falt suksessivt. Da den i 2008 var kommet ned i 30 prosent, fant SIRUS ikke lenger å kunne forsvare å fortsette disse undersøkelsene. For å belyse utviklingen når det gjelder skadepanoramaet knyttet til bruk/misbruk av narkotika er det hovedsakelig tatt utgangspunkt i kriminalstatistikken og dødsårsaksstatistikken fra SSB samt narkotikastatistikken fra KRIPOS. Utviklingen på narkotikafeltet i Norge de siste årene kan oppsumeres slik: Etter at det i siste halvdel av 1990-tallet var en økning i andel ungdom (15-20) som hadde brukt cannabis noen gang, har det vært en nedgang i årene etter tusenårsskiftet. Blant unge voksne (21-30) var det en økende andel som hadde brukt hasj eller marihuana, fram til 2006, mens det så var en nedgang fra 2006 til På samme måte var det også en økning i andel unge (15-20 år) som hadde brukt narkotiske stoffer noen gang, i siste halvdel av 1990-tallet, mens det har vært en nedgang eller utflating i årene etter tusenårsskiftet. Blant unge voksne (21-30 år) var det en økning i andel som har brukt amfetamin eller kokain fra 1998 til 2006, mens det så var en nedgang i Det var en stor økning i antallet overdosedødsfall i siste halvdel av 1990-tallet. Det var så en reduksjon i årene etter tusenårsskiftet, og antallet har i de siste år vært relativt stabilt. På den ene siden er det en lavere andel i Norge som har brukt ulike narkotiske stoffer enn i de fleste andre land i Europa. På den andre siden har Norge et forholdsvis høyt antall narkotikarelaterte dødsfall. Det er flere forklaringer på at Norge har et høyt antall overdosedødsfall: Norske problembrukere har betydelig høyere risiko for å dø av overdose og har et mer risikofylt bruksmønster enn i mange andre land. Risikoen for å dø av overdose stiger betydelig ved bruk av heroin (eller andre opiatholdige stoffer), og risikoen øker dramatisk dersom stoffet inntas intravenøst. Side 10 av 23

11 Mulige forklaringer på hvorfor sprøytekulturen står så sterkt i Norge kan være: Høyt prisnivå på narkotika. Særegen norsk ruskultur. Vanskelig å endre etablert bruksmønster. Vanedannende legemidler Flere typer legemidler kan i seg selv gi en rusopplevelse, noen kan forsterke rusvirkningene av andre rusmidler og en del legemidler kan ved lengre tids bruk føre til avhengighet. De mest vanlige vanedannende legemidlene omfatter følgende typer: - beroligende midler, - sovemidler og smertestillende midler som virker på sentralnervesystemet. Bruk av slike legemidler for kortere perioder vil være nyttig behandling for mange pasienter som har angst, søvnvansker eller smerter, mens langvarig bruk blant annet øker faren for tilvenning og avhengighet og abstinensplager når man slutter å ta legemidlet. I tillegg til avhengighetsfaren, vil bruk og særlig omfattende bruk av vanedannende legemidler også kunne ha andre konsekvenser som påvirkning av kognitive funksjoner, forverring av demens, risiko for fall og bruddskader, forstyrret søvnmønster, angst, uro og nedsatt kjøreferdighet. Det antas at nordmenn bruker beroligende middel eller sovemiddel hver dag, og at omkring nordmenn kan være avhengig av vanedannende legemidler. Beroligende midler og sovemidler brukes langt oftere av eldre personer enn av yngre og oftere av kvinner en av menn. En beskjeden andel (0,5 4 prosent) i aldersgruppen år får foreskrevet noen typer vanedannende legemidler, mens i aldersgruppen 70 år og eldre får mer enn hver fjerde kvinne og omkring hver sjette mann foreskrevet sovemidler. Alkoholmisbrukere og narkotikamisbrukere har ofte et bruksmønster som omfatter flere rusmidler. Blant sprøytemisbrukere er bruk av vanedannende legemidler svært utbredt; mer enn tre av fire heroinbrukere og vel halvparten av amfetaminbrukere rapporterer slik bruk. Målt i antall personer er antagelig avhengighet av vanedannende legemidler, nest etter alkoholavhengighet, det største avhengighetsproblemet i Norge. En viktig utfordring for helsevesenet vil derfor være å begrense omfanget av avhengighet og misbruk av vanedannende legemidler uten at dette går på bekostning av den nytten som svært mange pasienter har av disse midlene. Kilder: SIRUS-rapport nr 3/2011 Skader og problemer ved rusmiddelbruk Ellen J. Amundsen & Elisabet E. Storvoll. Alkoholkonsum Ståle Østhus, Elin K. Bye & Elisabet E. Storvoll. Side 11 av 23

12 Narkotikasituasjonen i Norge sett i europeisk perspektiv Vanedannende legemidler Anne Line Bretteville-Jensen & Odd Hordvin. Ingeborg Rossow 3 Vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen 3.1 TILGJENGELIGHET ALKOHOL Det finnes ikke vinmonopol i kommunen. I dagligvareforetninger selges øl og rusbrus. Ut i fra antall skjenkesteder og skjenkebevillinger i kommunen er det ingen ting som tyder på at Rennebu har større alkoholomsetning enn våre nabokommuner. En vil tro at befolkningen i Rennebu er påvirket av de endringer i drikkemønsteret som finnes i landet for øvrig. Dette kan ikke dokumenteres i og med at det ikke er gjennomført noen undersøkelse som omfatter hele befolkningsgruppen. Trøndelagsområdet har tradisjonelt sett hatt høy produksjon og salg av hjemmebrent. I følge opplysninger fra politiet har dette avtatt i de senere år. Grunnen er vel at folk har bedre råd og kan kjøpe polvarer. Dette resulterer gjerne i at en går over til svakere drikkevarer som øl og vin. Alkoholkonsum ved offentlige fester har tidligere vært en utfordring i ruspolitisk sammenheng. I de senere år har skjenkebevillinger med 18-årsgrense blitt stadig mer vanlig. Arrangørene gir uttrykk for at dette er en bedre og langt mer håndterbar måte å gjennomføre fester på. På grunn av 18-årsgrensa har det lokalt blitt færre arenaer for alkoholdebut blant yngre ungdom. En må likevel erkjenne at ungdom gjerne også fester utenfor kommunen. I en del miljø må en også gå ut fra at det konsumeres alkohol blant yngre ungdommer på private fester. Dette er forhold den enkelte kommune vanskelig kan ha kontroll med til en hver tid. Når det gjelder problemer i befolkningen relatert til alkohol går en ut fra at det også i Rennebu finnes en del mørketall. ILLEGALE RUSMIDLER Relativt sett har Rennebu hatt liten befatning med denne typen rusmidler. I tidligere undersøkelser har det kommet fram at det generelt sett, også blant ungdom, er blitt betraktet som negativt å ha omgang med slike stoffer. I ny spørreundersøkelse blant ungdom kommer det likevel fram at problematikken er kommet oss nærmere gjennom den senere tid. Side 12 av 23

13 3.2 RUSUNDERSØKELSER BLANT UNGDOM Det må presiseres at elevmaterialet i en kommune på størrelse med Rennebu er elevmaterialet så begrenset at bare noen få individer kan gi store utslag. Det er derfor ikke grunn til å legge alt for stor vekt på alle endringer som kommer fram i undersøkelsene. Men noen tendenser er tydelige og kan tilskrives økt tilgjengelighet samt holdningsendringer. I 1990 ble det i Rennebu gjennomført en spørreundersøkelse om ungdommens livssituasjon, som ga en del hovedkonklusjoner med hensyn til rusmiddelbruk (den såkalte Ødegårdsrapporten). Aldersgruppen 15, 17 og 18 år drakk betydelig mer alkohol enn landsgjennomsnittet. HB utgjorde 60 % av konsumert alkohol i aldersgruppen Konfirmasjonen fungerte som en grense for når det var akseptert å begynne med alkohol Ungdom i Rennebu hadde liten eller ingen befatning med narkotiske stoffer Våren 1999 ble det foretatt en ny undersøkelse om Fritid, trivsel og rusmiddelbruk blant 9. og 10. klassinger i Rennebu kommune. Undersøkelsen ble den gang gjennomført av studenter fra profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Spørreskjemaet var i hovedsak basert på SIFA s årlige ungdomsundersøkelse samt Ødegårds undersøkelse om ungdom og alkohol. Selve undersøkelsen ble oppfulgt med intervju av tilfeldig utvalgte deltakere Senere er det gjennomført flere undersøkelser. Disse har til en viss grad vært bygd på de to første undersøkelsene, men i en noe mer forenklet versjon enn disse. Det ble gjennomført en undersøkelse både i 2011 og i Her refereres med den siste undersøkelsen, og resultatene sammenlignes med året før. 3.3 RUSUNDERSØKELSE I 9. OG 10. KLASSE VED RENNEBU UNGDOMSSKOLE Undersøkelsen ble gjennomført i våren spørreskjema følger som vedlegg. Spørsmålene som ble stilt er de samme som ved tidligere undersøkelser, og det er ikke foretatt noe intervjuer med ungdommene. Resultatene av undersøkelsen er bearbeidet av rådgiver, sosiallærer og rektor ved Rennebu Ungdomsskole. Undersøkelsen er framlagt for FAU, HOO, Politiråd og Rusmiddelutvalget. Side 13 av 23

14 Tendenser I det store og hele ser det ut til å være et gjennomsnittlig nivå på ungdommens rusvaner i kommunen. Men det er fortsatt tydelig av noe skjer fra 9. Til 10. klassetrinn når det gjelder bruk av alkohol. I likhet med tidligere konklusjoner skyldes nok dette at konfirmasjonen regnes som en uoffisiell grense for at det kan være akseptabelt å drikke alkohol. Noen punkter må vi se nærmere på: Det er flere i denne undersøkelsen som mener at marihuana/hasj bør selges fritt: 33 % i 10. og 7 % i 9. Forrige gang var det 4,3 % av elevene som mente dette. Det betyr at det er en holdningsendring på gang når det gjelder illegale stoffer. Bruk av rusmiddel Elever i 10. klasse har røkt hasj, ingen i 9. klasse. Dette er en økning fra forrige undersøkelse. Det er heldigvis ingen utslag for andre, tyngre, narkotiske stoffer. Morfin og beroligende stoffer er likevel prøvd av 2 3 elever i 10. klasse. Marihuana og hasj: 40 % av de i 10. rapporterte at de vet å få tak i det om de ville. 37 % av elevene i 10. klasse ville ha prøvd det om det ikke var ulovlig. Både elever i 9. og 10. klasse har nære venner som har prøvd, her er resultatene dårligere enn den gjennomførte undersøkelsen året før. Alkohol: Det er øl og brennevin som gjør utslag. 10. klassetrinn: 6 elever melder at de drakk 3 halvflasker øl sist de drakk, 4 elever mellom 4 5 flasker og 4 elever 6 10 flasker. Når det gjelder brennevin oppgir en elev å ha drukket 2 dl siste gang vedkommende drakk. 5 elever rapporterer å ha drukket ca ½ flaske. 11 elever drakk heimebrent og 6 elever melder at de drakk både heimebrent og annet brennevin. 9 elever oppgir at første gangen de drakk var de 14 år men 12 elever oppgir at de var 15. De siste 6 månedene oppgir 6 elever at de har vært beruset 5 10 ganger, 7 elever ganger og 2 elever ganger. Alle disse gikk i 10. klasse. Dette viser at det er mye langing og at heimebrent fortsatt er enkelt å få tak i. Ca. 70 % av elevene i 9. og 25 % av elevene i 10. Har ikke smakt alkohol. Forrige undersøkelse viser at det var 75 % av elevene i 9. Og 50 % av de i 10. Som var avholdende. Side 14 av 23

15 Sniffing : 3 stk har sniffet løsemidler dette er samme antall som forrige undersøkelse Røyking : 1 elev røyker jevnlig i 9. og 2 i 10. Dette er det samme som forrige undersøkelse. Snus : 17 elever til sammen i 9. Og 10. Snuser enkelte ganger (henholdsvis 4 og 13 elever). Dette var en markant økning fra forrige gang da bare 5 oppgir å ha brukt snus. Denne undersøkelsen viste ikke eventuelle kjønnsforskjeller i besvarelsen. 4 Ruspolitiske mål og strategier 4.1 NASJONALE MÅL OG STRATEGIER Regjeringen utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå, og den legger fram handlings- og strategiplaner. Planene legges som oftest fram for en treårsperiode. Nasjonale mål og strategier kan variere med ulike regjeringer. Det vil likevel være bred partipolitisk enighet om å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Regjeringens mål: Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet i perioden St. melding 30. Se meg! I kapittel 1, slo regjeringen fast at de gjennom en helhetlig rusmiddelproblematikk ville legge særlig vekt på fem områder: Forebygging og tidlig innsats Samhandling tjenester som jobber sammen Øke kompetanse og bedre kvalitet Hjelpe til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Innsats for pårørende og mot passiv drikking. Forskning på alkoholfeltet dokumenterer at det er en nær sammenheng mellom totalforbruket i befolkningen og omfanget av alkoholrelaterte skader. Det er også påvist nær sammenheng mellom totalkonsumet i befolkningen og antall storforbrukere, og jo flere storforbrukere, desto flere alkoholrelaterte skader. Lokalt forebyggende arbeid bør derfor ta sikte på å redusere det totale forbruket av alkohol, men det er samtidig nødvendig å rette inn tiltak mot særlig risikoutsatte grupper. Forskning viser videre at virkemidler som reduserer tilgjengeligheten av alkohol har effekt både på totalforbruk og på skadeomfang. Dette er virkemidler som har stått Side 15 av 23

16 sentralt i den norske rusmiddelpolitikken, og som blant annet omfatter Vinmonopolet, avgifter, aldersgrenser, salgs- og skjenkebestemmelser og kontrollvirksomhet. Slike tilgjengelighetsreduserende virkemidler påvirker også forbruket blant ungdom og storforbrukere. Skadevirkningene ved doping er også viet en del oppmerksomhet i stortingsmeldingen. Regjeringen vil derfor ha en mobilisering mot doping, både når det gjelder forebygging, behandling og kriminalitetsbekjempelse, og foreslår derfor kriminalisering av besittelse og bruk av dopingmidler. 4.2 KOMMUNENS MÅL OG STRATEGIER OVERORDNEDE MÅL: Et samfunn fritt for illegale rusmidler Å redusere totalforbruket av alkohol. Å redusere skadevirkningene av alkohol, individuelt og samfunnsmessig RUSMIDDELPOLITISKE DELMÅL: Overgang fra sterke til svakere alkoholholdige drikker gjerne alkoholfritt Etablere gode behandlings- og omsorgstilbud for rusmisbrukere Etablere boligsosialt tilbud for rusmisbrukere Økt bevisstgjøring i befolkningen rundt skadevirkninger ved bruk av rusmidler Styrke holdninger til at det er negativt å bruke illegale rusmidler, deriblant produksjon, salg og omsetting av HB Utsette debutalderen for bruk av alkohol Skape arenaer for positivt, rusfritt samvær Alkoholfrie soner rundt barn og unge. Arbeide for at voksne kutter alkoholen i blant annet følgende situasjoner: * samvær med barn * graviditet * arbeidslivet * idrett og friluftsliv Trafikk og rusmidler hører ikke sammen. Dette er regulert i lovs form og håndheves av politiet. Dessverre vet vi at det foregår bilkjøring i ruspåvirket tilstand, det er viktig at det skapes holdninger for å forebygge at dette skjer. En forutsetning for å få en utvikling i tråd med dette, er en bevisstgjøring i forhold til det ansvaret vi alle har, individuelt og kollektivt. Side 16 av 23

17 Det er viktig at det arbeides tverrfaglig slik at det rusforebyggende arbeidet særlig retter seg mot å styrke barn og unge sin selvtillit og mestringsevne. Derigjennom styrke deres evne til å ta ansvar for egne valg i livet. Like viktig er det å oppfordre voksne til å være gode rollemodeller for barn og ungdom. Strategier for å nå målene: Tverrsektorielt samarbeid om aktuelle tiltak og problemstillinger Mobilisering av frivillige lag og organisasjoner Holde debatten på et bredt nivå i de politiske fora Innsatsen må i stor grad rettes mot barn og unge 5 Tiltak for å nå de kommunale mål 5.1 FOREBYGGENDE TILTAK Problemer knyttet til rusmiddelbruk oppstår i et samspill mellom individ, rusmiddel og samfunn. Skal samfunnet lykkes i å unngå de problemer som rusmiddelbruk kan forårsake, må forebygging skje på alle de ulike arenaer befolkningen deltar i, som i hjemmet, på skolen, i fritiden og på arbeidsplassen. Kommunen har et ansvar for å sette i verk tiltak som bidrar til å gi den enkelte en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Dette ansvaret framgår blant annet ved Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Særlig viktig er det å sikre et godt oppvekstmiljø. Skole og barnehage er begge sentrale aktører. Men et godt utbygd kultur- og fritidstilbud er, foruten å være en verdi i seg selv, også en viktig forebyggende faktor. Det er viktig at det finnes arenaer og aktiviteter der barn og unge får oppleve et trygt og rusfritt miljø. Hver og en bør i størst mulig grad ha mulighet til å eksponere seg positivt og til å utvikle egne evner og ferdigheter. En rekke andre kommunale planer inneholder mange gode tiltak som bør kunne ha en positiv effekt i forhold til rusforebyggende arbeid. I tillegg til forebyggende arbeid av generell karakter, er det viktig at det gjøres en innsats i forhold til risikogrupper. Det er viktig å kunne komme inn så tidlig som mulig med tanke på å snu en uheldig utviklingsprosess. Side 17 av 23

18 TILTAK: ANSVAR: 1. Rusmiddelutvalget skalfortsette sitt arbeid i henhold Rusmiddelutvalget til utarbeidet mandat. Utvalget har møte med RUR minst en gang i året. 2. Fortsatt støtte opp, økonomisk og på annen måte Kultur om de mange positive fritidstilbudene som drives i regi av frivillige lag og organisasjoner. 3. Støtte opp om rusfrie tiltak i regi av ungdommen Kultur selv. Eksempelvis LAN og skoleball. Skole 4. Danseopplæring skal være en del av kroppsøvings- Kulturskole og musikkopplæringen i skolen. 5. Bevisstgjøring av foreldre og foresatte som rollemodeller Kommune 6. Det er ønskelig med et synlig og lokalt politi blant annet i Arrangør forbindelse med festarrangement. Politi 7. Sikre drift av kommunale fritidstilbud for ungdom Kultur som: fritidsklubb, motorklubb og kulturskole samt kommunestyret BKM og UKM. HOO 8. Legge til rette for at ungdom i Rennebu får et tilbud Kommune om gode og meningsfylte sommerjobber. 9. Helsestasjonen må fortsatt arbeide rusforebyggende, Helsestasjonen blant annet med holdningspåvirkning overfor foreldre. 10. Helsesøster må ha fast kontortid med god Helsesøstertjenesten tilgjengelighet for brukerne. SMS-tjeneste er ønskelig. 11. Drive forskjellige former for rusforebyggende Skole arbeid i skolen. Dette skal skje i samarbeid med Helse andre relevante faginstanser. I dette arbeidet må NAV foreldrene ha en sentral plass. Arbeidet må settes Politi i gang allerede fra mellomtrinnet. 12. Sikre at rusforebyggende arbeid blir ivaretatt Rusmiddelutvalget Side 18 av 23

19 i konfirmasjonsundervisningen. 13. Fortsette samarbeidet med nasjonale interesse- Skole organisasjoner som Juvente og Lions. Ved bruk av LIONSprogrammet Dette er mitt valg skal tema rusforebygging belyses både på mellomtrinnet og på 8. klassetrinn. 14. Det gjennomføres rusmiddelundersøkelse i 8, 9. og Rusmiddelutvalget 10. klasse minst hvert 2. år. Det kan i tillegg være aktuelt å gjennomføre andre undersøkelser som omfatter et større spekter når det gjelder ungdommens livssituasjon. 15. Det gjennomføres rusmiddeldebatt i kommunestyret Rusmiddelutvalget minst en gang i kommunestyreperioden. 16. Ordningen med natteravner videreføres. Frivilligsentralen 17. Ordningen med AKAN-utvalg videreføres. Personalrådgiver 18. Ordningen Trygt hjem for en 50-lapp videreføres. Kultur 19. Opprettholde og utvikle tiltak for utsatte barn og deres Helsesøstertjenesten familier. Barneverntjenesten NAV 5.2 TILTAK FOR Å REGULERE TILGJENGELIGHETEN AV ALKOHOL Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27 regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Karakteristiske trekk ved loven All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Loven bestemmer hvilken offentlig myndighet som kan gi slik bevilling. De fleste bevillinger gis av kommunen, men for enkelte typer virksomhet uten lokal tilknytning, eller med særlig krav til geografisk likhet, er staten bevillingsmyndighet. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne, i Side 19 av 23

20 hovedsak bestemmes av lokale politiske organer. Det er derfor viktig at kommunen drøfter sin bevillingspolitikk som del av en helhetlig rusmiddelplan. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. Hensyn til loven Alkohol er en lovlig vare. Slik sett skiller alkohol seg fra andre rusmidler som omtales i denne planen. Det er i utgangspunktet lovlig både å drikke og å omsette alkohol. Således må ikke ruspolitikk forveksles med avholdspolitikk. Mange mennesker har glede av å nyte alkohol i moderate mengder, og har gjerne et ønske om at alkoholholdige drikker skal være rimelig tilgjengelige, både for innkjøp og i form av servering på skjenkesteder. Det er dessuten relativt store næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Salgs- og skjenkenæringen ønsker naturlig nok å drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og i alle fall med gode og trygge rammevilkår. Dette til tross, er det utstrakt enighet om at man, med ulike virkemidler, skal begrense bruken av alkohol. Omfanget av alkoholskader har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som et av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholkonsumet. ALLMENFOREBYGGENDE TILTAK: Det er viktig i holdningsskapende arbeid å finne gode metoder som fremmer dialog og positiv holdningsdannelse. Det vises til tiltak for å oppnå dette tidligere i plandokumentet. Spekteret av rusmidler og tilgjengeligheten av disse har økt i løpet av en tiårsperiode. Dette gjelder i særlig grad på nasjonalt plan, men en vil også tro at dette er tilfelle lokalt. Det vil derfor være en stadig større utfordring for lokalsamfunnet å begrense tilgang og skadevirkninger i størst mulig grad. For de illegale stoffene er det et absolutt forbud som gjelder. Alkohol er det eneste av rusmidlene som er lovlig. Selv om loven i stor grad vil regulere bruk og omsetting, vil dette være en oppgave som en på lokalpolitisk plan har mulighet til å regulere. Som tidligere beskrevet er dette et felt der det gjerne vil være ulike holdninger og kryssende interesser. BEVILINGSPOLITIKK: Alkoholforskning viser at det er sammenheng mellom forbruk av, og tilgjengelighet til alkohol. Side 20 av 23

21 Når søknader om bevilling skal behandles må de alkoholpolitiske hensyn vurderes opp mot andre hensyn.. Med utgangspunkt i den rollen alkohol har som et nytelsesmiddel i store deler av befolkningen vil det ikke være aktuelt med en ytterligere reduksjon av eksisterende bevillinger. Utvalget mener at en av de største utfordringene i forhold til alkohol i Rennebu i dag er å redusere ulovlig skjenking til mindreårige, samt heve debutalderen for bruk av alkohol. Gjennom generasjoner har det bl.a. utviklet seg en kultur på offentlige fester, der det er godtatt å nyte alkohol fra konfirmasjonsalderen. Det paradoksale er da at slike arrangement gjerne ikke har skjenkebevilling, men at det konsumeres alkohol i forbindelse med arrangementet. Siden forrige rusmiddelplan ble vedtatt er ordningen med å gi skjenkeløyve ved enkeltarrangement innført. Her er aldersgrensen for skjenking 18 år, slik loven krever. Erfaringen viser også at skjenkingen foregår i mer kontrollerbare former, og arrangørene mener å ha gode erfaringer med en på alle måter forbedret festkultur. Antallet offentlige fester i Rennebu er redusert de siste årene, men de fleste av disse søker om skjenkebevilling ved enkeltarrangement. I og med at Rennebu ikke har tilbud om videregående skole vil ungdommen her i stor grad måtte vende seg utover kommunegrensene for å skaffe seg nødvendig utdanning. Det medfører at de knytter kontakter som gir en stor aksjonsradius også i fritiden. På den måten vil bevillingspolitikken også i nabokommunene ha konsekvenser for våre ungdommer. AKTUELLE TILTAK: En bør inngå et samarbeid med nabokommunene med målsetning om å komme fram til mest mulig ens praksis i forhold til tiltak og virkemidler. Ordningen med å gi skjenkebevilling ved enkeltarrangement som ved offentlige dansetilstelninger og lignende holder fram. Skole- og idrettsanlegg skal være rusfrie. Jfr. opplæringsloven 9-5 Fritidsklubb, motorklubb, rockeverksted og lokaler som er spesielt tilrettelagt for ungdom, må være rusfrie. En bør unngå å legge til rette for alkoholservering på steder som ligger i tilknytning til anlegg og områder spesielt tilrettelagt for barn. En tidsbegrensing Side 21 av 23

22 av alkoholserveringen kan eventuelt være en aktuell regulering. Jfr. rusfrie soner rundt barn og unge. Kommunen bør kunne stimulere til opprettelsen av rusfrie serveringstilbud. Ved uteservering med alkohol må en vurdere beliggenheten slik at tilbudet i minst mulig grad er til sjenanse for forbipasserende. Kommunen bør vurdere sin mulighet til å begrense skjenking av alkohol på offentlige høytidsdager Servering og nyting av alkohol i grunnskoler og kombinerte anlegg Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa sier følgende om servering og nyting av alkohol i grunnskoler og kombinerte anlegg: På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangementet i offentleg eller privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale formål utanom skoletida (Opplæringslova 9-5) Forebygging overfor spesielle grupper Forebygging overfor spesielle grupper i faresonen vil omfatte tiltak som grenser over mot allmenforebyggende tiltak, og tiltak som grenser over mot behandling. Sosialtjenesteloven tillegger kommunen hovedansvaret for arbeidet med rusmiddelmisbrukere. Dette gjelder både forebygging og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer. I tillegg har kommunen ansvar for å yte bistand til rusmisbrukernes barn og pårørende. Andre tjenestefelt i kommunen har også et ansvar for arbeid rettet mot rusmiddelmisbrukere, men der er det sosialtjenesten som bør være den sentrale enhet i dette arbeidet og som har samordningsansvaret. Jfr. Lov om helse- og omsorgstjenester. 5.3 TILTAK FOR Å HJELPE OG BEHANDLE RUSMIDDELMISBRUKERE Behandlingsorienterte tiltak retter seg mot personer som allerede har utviklet et rusmiddelproblem. Tiltakene skal være individuelt tilpasset, og ha som mål å hjelpe misbrukerne ut av misbruket. I noen tilfeller er det aktuelt med omsorgstiltak for å hindre forverring eller lindre tilsynelatende kroniske tilstander. Ansvaret her ligger både i kommunen og i fylkeskommunens spesialtjenester. Side 22 av 23

23 Pr. i dag er det Rus Midt-Norge, og senter for metadonassistert behandling i Trondheim som vil være de mest aktuelle institusjonene for kommunen å samarbeide med om et behandlingsopplegg. Side 23 av 23