Ruspolitisk handlingsplan for Rennebu kommune Vedtatt i kommunestyret den

Transkript

1 Ruspolitisk handlingsplan for Rennebu kommune Vedtatt i kommunestyret den Side 5 av 35

2

3 Innholdsfortegnelse Kap 1 Innledning side Lovgiving side Kommunens arbeid med planen side 6 Kap 2 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen side Rusmiddelsituasjonen i Norge side 8 Kap 3 Vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen side Tilgjengelighet side Rusundersøkelser blant ungdom side Rusundersøkelse i 9. og 10. klasse Ved Rennebu ungdomsskole side 15 Kap 4 Ruspolitiske mål og strategier side Nasjonale mål og strategier side Kommunens mål og strategier side 20 Kap 5 Tiltak for å nå de kommunale mål side Forebyggende tiltak side Tiltal for å regulere tilgjengeligheten av alkohol side Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler side Tiltak for å hjelpe og behandle rusmissbrukere side 30 Forsidefoto: Kirsten Langklopp Takk til Arne Ivar Østerås for hjelp til redigering! Vi har plukket ut et knippe med illustrasjoner fra positive, rusfrie tilbud i Rennebu. Dette er eksempel på aktiviteter der det gjelder å holde hodet klart og sansene skjerpet. Side 3 av 36

4 Side 4 av 36 Bildefag på kulturskolen Foto: Mediaprofil

5 1 Innledning Etter alkohollovens 1-7 er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. 1.1 LOVGIVING Det er nedfelt visse rammer for rusmiddelpolitikken i lovgivingen. Kommunen pålegges å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.m. Lov av med endringer av om helsetjenester i kommunen Lov av 17. juli 1992 om barnevernstjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av om psykisk helsevern Rusreformen, gjeldende fra Kommunens ansvar for å tildele salgs- og skjenkebevilling av alkoholholdige drikkevarer er regulert gjennom alkoholloven. Lovens formålsparagraf er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruken kan innebære. Som et ledd i dette tar loven sikte på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Loven gjelder drikkevarer som inneholder mer enn 2,5% alkohol. Øl og vin med lavere alkoholinnhold kan selges uten bevilling. Bevillingene kan innvilges for 4 år ad gangen, men ikke utover 30. juni året etter et nytt kommunestyre har tiltrådt. Det skal føres kontroll med at bevillingsinnehavere overholder loven, bl.a at det ikke selges eller skjenkes til mindreårige. Kommunen kan i tillegg knytte særlige vilkår til bevilling som også vil bli kontrollert. Konsekvensen av overtredelse av lov og/eller spesielle vilkår knyttet til bevillingen, er at bevillingen kan inndras. Kommunen kan fastsette annen salgs- og skjenketid enn etter det som framgår av loven, men kan ikke sette tidene mer liberalt enn hva loven angir ( 4-4 alkoholloven) Side 5 av 36

6 1.2 KOMMUNENS ARBEID MED PLANEN Kommunen har tidligere utarbeidet egen alkoholplan for Rennebu. Denne ble første gang behandlet i kommunestyret i oktober Som følge av denne planen ble det oppnevnt et eget rusmiddelutvalg i kommunen. Sensommeren 2001 la rusmiddelutvalget fram en ny rusmiddelplan til politisk behandling, denne ble vedtatt i kommunestyret i september Sommeren 2007 fikk Rennebu kommune godkjenning som SLT-kommune. ( SLT står for samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak) Med den nye statusen kunne vi fortsatt bruke rusmiddelutvalget som arbeidsgruppe. I tillegg ble det oppnevnt en styringsgruppe bestående av ordfører, rådmann og lensmann. Enhetsleder Kultur og fritid fikk rollen som SLT-koordinator.( Vedtak i HOO februar 2007) Som en del av innsatsfeltet ønsket rusmiddelutvalget og styringsgruppa å foreta en revisjon og oppdatering av rusmiddelplan fra Styringsgruppa har i perioden bestått av: Bjørn Rogstad, ordfører Arve E. Withbro, rådmann Asbjørn Liberg, lensmann Rusmiddelutvalget har i perioden bestått av: Kirsten Langklopp, politisk valgt fra HOO og leder for utvalget Marta Withbro, helsesøster May Sigrun Wold, NAV Bjørn Trøite, førstebetjent i polititjenesten Ingegjerd Mortensen, rådgiver skoletjenesten Kari Haukdal, rektor Berkåk skole og Rennebu ungdomsskole Astri Snildal, enhetsleder kultur og fritid, SLT-koordinator I løpet av prosessen er Sølvi Heggen fra NAV kommet til i gruppen. Torbjørn Norland har fra 1. august 2008 erstattet Ingegjerd Mortensen. Side 6 av 36

7 Pilegrimsvandring i Barnas Naturverden Foto: Tore Samuelsen Side 7 av 36

8 2 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen Sosialtjenestelovens 3 1, første ledd lyder: Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Rusmidler omfatter i denne sammenheng alkohol og narkotika. Denne handlingsplanen er i første rekke rettet mot alkohol, men tiltakene som omtales kan (med visse unntak) bidra til å forebygge rusmiddelbruk generelt. 2.1 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) presenterer hvert år statistiske oppgaver om alkohol og andre rusmidler. Tallmaterialet er hentet fra offentlig statistikk og spesialundersøkelser. Materialet fra undersøkelsene foreligger tidligst et år etter at spørreskjemaene er innhentet slik at beskrivelsen aldri vil være helt korrekt i forhold til nå-situasjonen. Det er resultater fra undersøkelse gjennomført i 2006 som beskrives her. Det norske drikkemønstret De to viktigste endringene i det norske drikkemønstret fra begynnelsen av 1970-tallet til 2004, var at vi drakk mer alkohol i 2004 enn i 1973, og at vi drakk mindre brennevin og mer øl og vin, og fra begynnelsen av 2000tallet også mer rusbrus. Det økte forbruket har skjedd ved en økning i antall personer som drakk relativt hyppig, både andel dagligdrikkere og andel personer som drakk en eller flere ganger i løpet av ei uke har økt. I tillegg har det blitt vanlig å drikke noe mer per drikkesituasjon, gjennomsnittsforbruket per drikkesituasjon blant kvinner økte fra en alkoholmengde som svarer til halvannet glass vin i 1973 til tre glass i 2004, mens gjennomsnittforbruket blant menn økte fra vel to til vel tre halvlitere med øl. Høyst sannsynlig er disse anslagene for lave, da folk har en tendens til å oppgi mindre kvanta enn det de faktisk drakk. Mens brennevin i 1973 sto for 44 % av kvinnenes alkoholforbruk, var andelen sunket til 21 % i Blant menn sank brennevinets andel av alkoholforbruket fra 47 til 30%. Dette har imidlertid ikke ført til noen nedgang i rusfrekvens. Rusfrekvensen, her målt ved andel ganger det ble drukket 10 cl ren alkohol eller mer ved siste drikkesituasjon, økte fra 1979 til I 1979 Side 8 av 36

9 drakk menn over 25 år seg beruset 18 % av de gangene de drakk, i 2004 var andelen økt til 24 %. For kvinner var tilsvarende andeler 3 og 8%. Blant menn var det vanligere å drikke seg beruset på øl og brennevin enn på vin. For kvinner spilte type drikk mindre rolle for om en drakk seg beruset eller ikke. Økningen i rusfrekvensen kan henge sammen med at bruk av alkohol i Norge er et utpreget helgefenomen, og at dette fenomenet var enda tydeligere på 1990-tallet og etter årtusenskiftet enn på 1970-tallet. I 2004 sto fredag og lørdag for 62 % av alle drikkesituasjonene. Det uregistrerte forbruket utgjør en betydelig del av det norske alkoholforbruket, og det har holdt seg relativt stabilt i de 25 årene fra 1979 til Sammensetningen av det uregistrerte forbruket har imidlertid endret seg, hjemmeproduserte varer og smuglersprit har gått tilbake, mens det har vært en økning i taksfri handel og grensehandel. På grunn av at folk har en tendens til å underrapportere sitt forbruk av alkohol, er det vanskelig å anslå nøyaktig hvor stor andel det uregistrerte forbruket utgjør av det totale forbruket. På bakgrunn av undersøkelsen i 2004, syntes det som om den uregistrerte alkoholens andel av det totale alkoholforbruket i Norge lå mellom 25 og 37 %. Alkoholforbruket er svært skjevt fordelt i den norske befolkningen. De 10 % som drakk mest drakk halvparten av all alkoholen, mens den halvparten som drakk minst, sto for under 10% av alkoholforbruket. Den skjeve fordelingen gjør at gjennomsnittsforbruket i befolkningen sier lite om hvordan flertallet drikker. (Kilde: SIRUS, statistikk `06. Øyvind Horverak) Rusmiddelsituasjonen blant unge voksne, år. Beskrivelsen bygger på resultater fra spørreundersøkelser i 1998, 2002 og Undersøkelsen er gjennomført av SIRUS og foretatt i ett utvalg som bare omfatter de som er registrert bosatt i Oslo, samt i ett landsomfattende utvalg, der også Oslo er inkludert. Alkohol På landsbasis har det gjennomsnittlige beregnede årlige alkoholkonsumet blant unge voksne økt, fra 4,5 liter ren alkohol i 1998 til 5,3 liter i I Oslo drikker personer i alderen år i gjennomsnitt over en liter mer enn gjennomsnittet for hele landet. Menn i aldersgruppa drikker omtrent dobbelt så mye som kvinner i samme aldersgruppe. Alkoholforbruket synker med økende alder, men stiger med økende inntekt. Andelen som oppgir å ha vært tydelig beruset er forholdsvis stabil. I begge utvalgene oppgir omkring 80% at de har kjent seg tydelig beruset i løpet av de siste seks måneder. Menn foretrekker øl og brennevin, mens kvinner oftere drikker vin enn menn. Side 9 av 36

10 Andelen som har drukket hjemmebrent og smuglersprit har gått kraftig ned fra 1998 til Bruk av narkotiske stoffer Andelen i aldersgruppa år som oppga å ha brukt cannabis noen gang, har økt i undersøkelsesperioden både i landet som helhet og i Oslo-utvalget. I 1998 var det på landsbasis 22 % som oppga at de noen gang hadde brukt cannabis. De tilsvarende andelene i 2002 og 2006 var henholdsvis 30 og 34 %. I Oslo-utvalget var det i % som oppga at de noen gang hadde brukt cannabis. Den tilsvarende andelen i 2002 var 41 % og i %. Andelen på landsbasis som rapporterte at de hadde brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder, var 10 % både i 2002 og i 2006, mens den tilsvarende andelen i Oslo lå på 15 %. Flere menn enn kvinner oppgir å ha brukt cannabis. Tilgjengeligheten til cannabis har økt. Det ser ut til at de som oppgir å bruke cannabis i større grad enn andre har lav inntekt og ikke jobb eller studiesituasjon. For de andre narkotiske stoffene fant vi størst økning i bruk av kokain og amfetamin. I det landsdekkende utvalget økte andelen som oppga å ha brukt kokain noen gang, fra 3 % i 1998 til 9 % i 2006, mens andelen som oppga å ha brukt amfetamin noen gang, økte fra 5 % i 1998 til 10 % i I Osloutvalget økte andelen som oppga å ha brukt kokain noen gang, fra 7 til 10 % i 1998 til 14 % i 2006, mens andelen som oppga å ha brukt amfetamin noen gang økte fra 10 % i 1998 til 13 % i ( Kilde: SIRUS Marte K. Ødegård Lund, Astrid Skretting og Karl Erik Lund) Side 10 av 36

11 Ungdoms bruk av rusmidler Beskrivelsen er basert på hovedresultater fra årlige ungdomsundersøkelser gjennomført av SIRUS i Spørreundersøkelsen er gjennomført blant ungdom i alderen år. Alkohol Forbruket av alkohol blant ungdom viste en klar økning fra første halvdel av 1990-tallet fram til tusenårsskiftet. Mens det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen år, på landsbasis ble beregnet til omkring 3 liter rein alkohol per år, steg det til omkring 5 liter ved tusenårsskiftet og har stort sett holdt seg på omtrent samme nivå. Gutter drikker klart mer enn jenter. Øl er den mest utbredte drikkesorten blant ungdom. Øl utgjør en relativt større andel av alkoholforbruket blant gutter (omkring 50 %) enn hva tilfelle er for jenter ( omkring 35%). Brennevin utgjør omkring ¼ av alkoholforbruket både blant gutter og jenter. Jenter drikker mer vin enn gutter, både absolutt og relativt. I 2003 fant man en relativt stor økning i forbruket av rusbrus /alkoholholdig cider, noe som må tilskrives at rusbrus ble tilgjengelig i dagligvarebutikker. Selv om undersøkelsen i de påfølgende år viser en liten nedgang, ser det ut til at rusbrus /alkoholholdig cider har vunnet et visst innpass hos ungdom ved at det utgjør omkring 1/5 av det rapporterte alkoholforbruket i aldersgruppen år. Gutter og jenter drikker omtrent like mye rusbrus /alkoholholdig cider, men rusbrus /alkoholholdig cider utgjør en større andel av det samlede alkoholforbruket blant jenter enn hva tilfellet er for gutter. Det er ingen vesentlige forskjeller i alkoholforbruk mellom unge på landsbasis og unge i Oslo. Den gjennomsnittlige debutalderen når det gjelder alkohol for åringer, synes å være stabil. Den har gjennom flere år vært omkring 14,5 år for øl og omkring 15 år for vin og brennevin, noe som også gjelder debutalder for rusbrus /cider. Bruk av narkotiske stoffer Som i resten av den vestlige verden, er det cannabis og da først og fremst hasj, som er det narkotiske stoffet flest unge rapporterer å ha brukt. Etter at andelen som rapporterte bruk av så vel cannabis som andre narkotiske stoffer, var stabil i første halvdel av 1990-tallet, fant det sted en økning i årene fram til tusenårsskiftet. I de senere år har det imidlertid vært en viss nedgang. Andelen åringer som oppgir å ha brukt hasj eller marihuana noen gang, har i de siste par år vært omkring %. I Oslo er det i underkant av 20 % som i de siste par år oppgir at de har brukt cannabis noen gang. Side 11 av 36

12 Også når det gjelder andelen som oppgir at de har brukt andre narkotiske stoffer, var det en økning på slutten av 1990-tallet, mens det stort sett har vært en nedgang/utflating i de siste år. Andelen åringer på landsbasis som oppgir at de noen gang har brukt amfetamin i de siste 2-3 år har vært omkring 3-4 % gjennom flere år. De tilsvarende tall for Oslo er 2-4 % for amfetamin og det samme for ecstasy. Nedgangen for ungdom i Oslo ser ut til å være noe større enn det som gjelder landet som helhet. Det ser heller ikke ut til å ha vært noen økning i tilgjengeligheten på illegale rusmidler i de senere år, målt gjennom spørsmål om hvorvidt de unge er blitt tilbudt, eller tror de kan få tak i ulike stoffer. Andelen åringer på landsbasis som sier de noen gang er blitt tilbudt cannabis, har vært omkring 30-40% i den siste 5-årsperioden, mens andelen som mener at de vil kunne klare å skaffe cannabis i løpet av 2-3 dager hvis de skulle ønske det, har vært omkring 50-60%. Andelen på landsbasis som sier at de er blitt tilbudt amfetamin, kokain og ecstasy, har i de siste par-tre år vært omkring 7-13%. Hvis en ser på åringer bare i Oslo, har andelen som oppgir at de er blitt tilbudt cannabis ligget på omkring 45-50%, mens i overkant av 60% mener de kan få tak i cannabis i løpet av 2-3 dager. Andelen i Oslo som oppgir at de er blitt tilbudt amfetamin, kokain eller ecstasy har i de siste par-tre år vært omkring 10-15%. Undersøkelsen fra 2007 bekrefter ellers tendensen en har sett de senere år om at andelen som uttrykker en positiv holdning til narkotika, ikke lenger øker. De siste 2-3 år har omkring 6-8 % av åringer på landsbasis og 7-10% i Oslo, gitt uttrykk for at de synes at cannabis bør kunne selges fritt her i landet. Statistiske feilmarginer Det er viktig å huske at spørreskjemaundersøkelser alltid vil være forbundet med visse feilkilder (alle svarer ikke, en del av svarene kan bevisst eller ubevisst være feil, osv.) Det er grunn til å tro at ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer enten det dreier seg om cannabis eller sterkere stoffer, vil være underrepresentert i undersøkelsene. I de årlige ungdomsundersøkelsene var det fram til midten av 1990-tallet omkring 70 % som besvarte spørreskjemaet, mens svarprosenten i de senere år er sunket til 40-50%. En forklaring kan være at det foregår en viss uttrøtting av respondentene. (Kilde: SIRUS Astri Skretting) Side 12 av 36

13 Rockebandet på fylkesmønstring UKM Foto: UKM Sør-Trøndelag Side 13 av 36

14 3 Vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen 3.1 TILGJENGELIGHET ALKOHOL Det finnes ikke vinmonopol i kommunen. I dagligvareforetninger selges øl og rusbrus. Ut i fra antall skjenkesteder og skjenkebevillinger i kommunen er det ingen ting som tyder på at Rennebu har større alkoholomsetning enn våre nabokommuner. En vil tro at befolkningen i Rennebu er påvirket av de endringer i drikkemønsteret som finnes i landet for øvrig. Dette kan ikke dokumenteres i og med at det ikke er gjennomført noen undersøkelse som omfatter hele befolkningsgruppen. Trøndelagsområdet har tradisjonelt sett hatt høy produksjon og salg av hjemmebrent. I følge opplysninger fra politiet har dette avtatt i de senere år. Grunnen er vel at folk har bedre råd og kan kjøpe polvarer. Dette resulterer gjerne i at en går over til svakere drikkevarer som øl og vin. Alkoholkonsum ved offentlige fester har tidligere vært en utfordring i ruspolitisk sammenheng. I de senere år har skjenkebevillinger med 18- årsgrense blitt stadig mer vanlig. Arrangørene gir uttrykk for at dette er en bedre og langt mer håndterbar måte å gjennomføre fester på. På grunn av 18-årsgrensa har det lokalt blitt færre arenaer for alkoholdebut blant yngre ungdom. En må likevel erkjenne at ungdom gjerne også fester utenfor kommunen. I en del miljø må en også gå ut fra at det konsumeres alkohol blant yngre ungdommer på private fester. Dette er forhold den enkelte kommune vanskelig kan ha kontroll med til en hver tid. Når det gjelder problemer i befolkningen relatert til alkohol går en ut fra at det også i Rennebu finnes en del mørketall. ILLEGALE RUSMIDLER Relativt sett har Rennebu hatt liten befatning med denne typen rusmidler. I tidligere undersøkelser har det kommet fram at det generelt sett, også blant ungdom, er blitt betraktet som negativt å ha omgang med slike stoffer. I ny spørreundersøkelse blant ungdom kommer det likevel fram at problematikken er kommet oss nærmere gjennom den senere tid. Side 14 av 36

15 3.2 RUSUNDERSØKELSER BLANT UNGDOM I 1990 ble det i Rennebu gjennomført en spørreundersøkelse om ungdommens livssituasjon, som ga en del hovedkonklusjoner med hensyn til rusmiddelbruk (den såkalte Ødegårdsrapporten). Aldersgruppen 15, 17 og 18 år drakk betydelig mer alkohol enn landsgjennomsnittet. HB utgjorde 60 % av konsumert alkohol i aldersgruppen Konfirmasjonen fungerte som en grense for når det var akseptert å begynne med alkohol Ungdom i Rennebu hadde liten eller ingen befatning med narkotiske stoffer Våren 1999 ble det foretatt en ny undersøkelse om Fritid, trivsel og rusmiddelbruk blant 9. og 10. klassinger i Rennebu kommune. Undersøkelsen ble den gang gjennomført av studenter fra profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Spørreskjemaet var i hovedsak basert på SIFA s årlige ungdomsundersøkelse samt Ødegårds undersøkelse om ungdom og alkohol. Selve undersøkelsen ble oppfulgt med intervju av tilfeldig utvalgte deltakere Den ferskeste undersøkelsen ble foretatt høsten Den bygger til en viss grad på de to foregående undersøkelsene, men er noe forenklet i forhold til disse. 3.3 RUSUNDERSØKELSE I 9. OG 10. KLASSE VED RENNEBU UNGDOMSSKOLE Undersøkelsen ble gjennomført i uke 48 i spørreskjema følger som vedlegg. Spørsmålene som ble stilt er de samme som i undersøkelsen for 10 år siden, men det er ikke foretatt noe intervjuer med ungdommene. Resultatene av undersøkelsen er bearbeidet av rådgiver, sosiallærer og rektor ved Rennebu Ungdomsskole. Undersøkelsen er framlagt for FAU. Tendenser Konfirmasjonen fungerer fremdeles som en terskel til drikking av alkoholholdige drikker. Undersøkelsen kan tyde på at det er en del hjemmebrent på markedet. Side 15 av 36

16 9. og 10. klassingene er ikke brukere av narkotiske stoffer, men noen har venner som bruker narkotoka. Det er mulig at noen av elevene i undersøkelsen har prøvd hasj eller marihuana. Narkotiske stoffer Av ungdommene er det bare 4,3 % som mener marihuana og hasj bør selges fritt mot 9,5% i forrige undersøkelse. Her er det en positiv nedgang. 5,8% er blitt tilbudt stoff mot 12,7% i tidligere undersøkelser. Før dreide det seg om hasj eller marihuana. Nå er det også noen som er blitt tilbudt LSD. Tidligere hadde 12 % nære venner som hadde prøvd stoff. Nå er det ca 19 % som har ca 3 av 10 nære venner som de tror har prøvd hasj og marihuana. Sniffing Røyking Snus : 3 stk har sniffet løsemidler : 3 stk sier de røyker jevnlig : 5 prøver ut litt snusing, 2 snuser daglig Alkohol I 9. klasse er det 75 % som aldri har smakt alkohol. I 10. klasse er det 50 % av elevene som er avholdende. Av de som drikker kan vi si følgende: I 9. klasse er det 3 som har drukket så mye som ¼ dl brennevin. Debutalder er 14 år. 4 har smakt hjemmebrent. I 10. er det halvparten av elevene som har drukket minst ¼ dl brennevin og debuterte som 13-åringer. 21 har smakt hjemmebrent og 15 har drukket mer enn et par slurker av denne varen. 14 stk av elevene i 10. har vært tydelig beruset; 9 fra 5 10 ganger og 5 fra ganger. De siste 6 mnd har 2 elever i 9. vært beruset 1 4 ganger. I 10. har 8 vært beruset fra 5 10 ganger og 3 fra ganger. Det kan kanskje indikere at elevene drikker mer på sommeren enn etter at skolen har startet om høsten. Kjønnsforskjeller på 10. årstrinn Både jenter og gutter drikker en del øl. Antall elever som drikker øl er større enn for de andre typene alkoholholdige drikker. Jenter drikker mer vin enn gutter. Det er 56 % av jentene som aldri har drukket hjemmebrent, bare 35 % av guttene kan si det samme. Når det gjelder brennevin, var det 4 jenter som drakk mer enn 2 dl sist de drakk. Tilsvarende tall for gutter var 12. Debutalder er lik for jenter og gutter. Side 16 av 36

17 Guttene drikker oftere og mer enn jentene. Flertallet av de som har drukket i løpet av de siste fire ukene har drukket mer enn fire ganger. Av disse er 7 gutter og 2 jenter. Mengden de oppgir er noen halvflasker øl eller en dl brennevin. Noen få oppgir mengde opp til ½ fl brennevin. Jentene har kjent seg mer beruset enn guttene selv om guttene inntar mer alkohol. 19 % av jentene har vært beruset mellom ganger mens bare 12 % av guttene har vært beruset såpass mange ganger. Side 17 av 36

18 Side 18 av 36 Lassokasting på Nerskogen Foto: Mediaprofil

19 4 Ruspolitiske mål og strategier 4.1 NASJONALE MÅL OG STRATEGIER Regjeringen utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå, og den legger fram handlings- og strategiplaner. Selv om mål og strategier kan variere med ulike regjeringer, har det så langt vært en bred partipolitisk enighet om å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Trepartiregjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet; Planen har blant annet som mål å gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv. I tillegg skal planen sikre mer tilgjengelige tjenester for de som trenger dem når de trenger dem. Planen legger videre opp til et faglig løft, både innenfor forebygging, behandling og oppfølging, og inneholder tiltak for å bedre samhandlingen da dette er en av de største utfordringene rusfeltet står overfor. Videre er økt brukerinnflytelse et sentralt perspektiv. Pårørende, herunder også barn og søsken av rusmiddelavhengige, skal bli bedre ivaretatt. Strategier for videre arbeid: Styrke kommunenes oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får en individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende tillitspersoner for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre en ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år Utarbeide veileder til tjenestene om barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Dele ut ungdommens forebyggingspris Planen gjelder fram til og med 2010 Forskning på alkoholfeltet dokumenterer at det er en nær sammenheng mellom totalforbruket i befolkningen og omfanget av alkoholrelaterte skader. Side 19 av 36

20 Det er også påvist nær sammenheng mellom totalkonsumet i befolkningen og antall storforbrukere, og jo flere storforbrukere, desto flere alkoholrelaterte skader. Lokalt forebyggende arbeid bør derfor ta sikte på å redusere det totale forbruket av alkohol, men det er samtidig nødvendig å rette inn tiltak mot særlig risikoutsatte grupper. Forskning viser videre at virkemidler som reduserer tilgjengeligheten av alkohol har effekt både på totalforbruk og på skadeomfang. Dette er virkemidler som har stått sentralt i den norske rusmiddelpolitikken, og som blant annet omfatter Vinmonopolet, avgifter, aldersgrenser, salgs- og skjenkebestemmelser og kontrollvirksomhet. Slike tilgjengelighetsreduserende virkemidler påvirker også forbruket blant ungdom og storforbrukere. 4.2 KOMMUNENS MÅL OG STRATEGIER OVERORDNEDE MÅL: Et samfunn fritt for illegale rusmidler Å redusere totalforbruket av alkohol. Å redusere skadevirkningene av alkohol, individuelt og samfunnsmessig RUSMIDDELPOLITISKE DELMÅL: Kontrollere og begrense drikkesituasjoner i kommunen Redusert inntak ved hver drikkesituasjon Overgang fra sterke til svakere alkoholholdige drikker gjerne alkoholfritt Etablere gode behandlings- etterverns- og omsorgstilbud for rusmisbrukere Økt bevisstgjøring i befolkningen rundt skadevirkninger ved bruk av rusmidler Styrke negative holdninger til illegale rusmidler, deriblant produksjon, salg og omsetting av HB Heve debutalderen for bruk av alkohol Stimulere til arenaer for positivt, rusfritt samvær Alkoholfrie soner rundt barn og unge, ved at det skapes aksept for at barn og ungdom skal slippe ruspåvirkede voksne Arbeide for at voksne kutter alkoholen i blant annet følgende situasjoner: * samvær med barn * graviditet * arbeidslivet Side 20 av 36

21 * konflikter * sorg og depresjoner * idrett og friluftsliv * båt og badeliv Trafikk og rusmidler hører ikke sammen. Dette er regulert i lovs form og håndheves av politiet. Dessverre vet vi at det foregår bilkjøring i ruspåvirket tilstand, det er viktig at det skapes holdninger for å forebygge at dette skjer. En forutsetning for å få en utvikling i tråd med dette, er en bevisstgjøring i forhold til det ansvaret vi alle har, individuelt og kollektivt. Det er viktig at det arbeides tverrfaglig slik at det rusforebyggende arbeidet særlig retter seg mot å styrke barn og unge sin selvtillit og mestringsevne. Derigjennom styrke deres evne til å ta ansvar for egne valg i livet. Like viktig er det å oppmode voksne til å være gode rollemodeller for barn og ungdom. Strategier for å nå målene: Tverrsektorielt samarbeid om aktuelle tiltak og problemstillinger Mobilisering av frivillige lag og organisasjoner Holde debatten på et bredt nivå i de politiske fora Innsatsen må i stor grad rettes mot barn og unge Side 21 av 36

22 Side 22 av 36 Korpsmusikere Foto: Mediaprofil

23 5 Tiltak for å nå de kommunale mål 5.1 FOREBYGGENDE TILTAK Problemer knyttet til rusmiddelbruk oppstår i et samspill mellom individ, rusmiddel og samfunn. Skal samfunnet lykkes i å unngå de problemer som rusmiddelbruk kan forårsake, må forebygging skje på alle ulike arenaer befolkningen deltar i, som i hjemmet, på skolen, i fritiden og på arbeidsplassen. Kommunen har et ansvar for å sette i verk tiltak som bidrar til å gi den enkelte en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Dette ansvaret framgår blant annet ved lov om sosiale tjenester. Særlig viktig er det å sikre et godt oppvekstmiljø. Skole og barnehage er begge sentrale aktører. Men et godt utbygd kultur- og fritidstilbud er, foruten å være en verdi i seg selv, også en viktig forebyggende faktor. Det er viktig at det finnes arenaer og aktiviteter der barn og unge får oppleve et trygt og rusfritt miljø. Hver og en bør i størst mulig grad ha mulighet til å eksponere seg positivt og til å utvikle egne evner og ferdigheter. En rekke andre kommunale planer inneholder mange gode tiltak som bør kunne ha en positiv effekt i forhold til rusforebyggende arbeid. I tillegg til forebyggende arbeid av generell karakter, er det viktig at det gjøres en innsats i forhold til risikogrupper. Det er viktig å kunne komme inn så tidlig som mulig med tanke på å snu en uheldig utviklingsprosess. TILTAK: ANSVAR: 1. Rusmiddelutvalget bør fortsette sitt arbeid i henhold Rusmiddeltil utarbeidet mandat. Utvalget har møte med RUR utvalget minst en gang i året. 2. Fortsatt støtte opp, økonomisk og på annen måte Kultur om de mange positive fritidstilbudene som drives i NAV regi av frivillige lag og organisasjoner. 3. Legge til rette for rusfrie dansetilstelninger. Kultur Skole 4. Danseopplæring bør prioriteres. Dette skal være en Kultur del av kroppsøvings- og musikkopplæringen i skolen. Skole Side 23 av 36

24 5. Arrangører av offentlige fester oppfordres til å sette Arrangør aldersgrense. Aldersgrensa anbefales satt til det året en fyller Ved alle offentlige fester i Rennebu bør arrangøren Arrangør pålegges å benytte minst to faste, godkjente vakter Politi med politiets sikkerhetskurs. Opplæring av disse bør skje i samarbeid med Røde Kors Hjelpekorps. 7. Det er ønskelig med et synlig politi blant annet i Arrangør forbindelse med festarrangement. Politi 8. Sikre drift av kommunale fritidstilbud for ungdom Kultur Som: fritidsklubb, motorklubb og kulturskole. Politikere 9. Helsestasjonen må fortsatt arbeide rusforebyggende, Helsesøsterblant annet med holdningspåvirkning overfor tjenesten foreldre. 10. Opprettholde helsestasjon for ungdom. Helsesøstertjenesten. 11. Drive forskjellige former for rusforebyggende Skole arbeid i skolen. Dette bør skje i samarbeid med Helse andre relevante faginstanser. I dette arbeidet må NAV foreldrene ha en sentral plass. Politi 12. Skolens rusforebyggende planer gjøres kjent Skole for de aktuelle samarbeidsparter. 13. Sammen med kirken, sikre at rusforebyggende Rusmiddelarbeid blir ivaretatt i konfirmasjonsundervisningen. utvalget. 14. Muligheten for samspill med nasjonale interesse- Rusmiddelorganisasjoner utnyttes. Eksempelvis: Juvente utvalget. og Lions. 15. Det gjennomføres rusmiddelundersøkelse i 9. og Rusmiddel- 10. klasse en gang hvert 4. år. utvalget. 16. Det gjennomføres rusmiddeldebatt i kommunestyret Rusmiddelminst en gang i kommunestyreperioden. utvalget. 17. Ordningen med natteravner videreføres. Frivillig- Side 24 av 36

25 Sentralen. 18. Ordningen med AKAN-utvalg videreføres. Personal- Rådgiver. 19. Det settes i gang tiltak for utsatte barn og Helsesøsterderes familier. Tjenesten Barnevern- Tjenesten NAV 5.2 TILTAK FOR Å REGULERE TILGJENGELIGHETEN AV ALKOHOL Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27 regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Karakteristiske trekk ved loven All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Loven bestemmer hvilken offentlig myndighet som kan gi slik bevilling. De fleste bevillinger gis av kommunen, men for enkelte typer virksomhet uten lokal tilknytning, eller med særlig krav til geografisk likhet, er staten bevillingsmyndighet. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne, i hovedsak bestemmes av lokale politiske organer. Det er derfor viktig at kommunen drøfter sin bevillingspolitikk som del av en helhetlig rusmiddelplan. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. Hensyn til loven Alkohol er en lovlig vare. Slik sett skiller alkohol seg fra andre rusmidler som omtales i denne planen. Det er i utgangspunktet lovlig både å drikke og å omsette alkohol. Således må ikke ruspolitikk forveksles med avholdspolitikk. Mange mennesker har glede av å nyte alkohol i moderate mengder, og har gjerne et ønske om at alkoholholdige drikker skal være rimelig tilgjengelige, både for innkjøp og i form av servering på skjenkesteder. Det er dessuten Side 25 av 36

26 relativt store næringsinteresser knyttet til salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Salgs- og skjenkenæringen ønsker naturlig nok å drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og i alle fall med gode og trygge rammevilkår. Dette til tross, er det utstrakt enighet om at man, med ulike virkemidler, skal begrense bruken av alkohol. Omfanget av alkoholskader har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som et av de viktigste virkemidler for å redusere alkoholkonsumet TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I henhold til alkohollovens 1 7A kan kommunen legge inn skjønnsmessige vurderinger ved behandling av søknader om bevilling. 1-7A lyder: Ved vurdering av om skjenkebevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn til lokalmiljøet for øvrig. Det kan legges vekt på om bevillingsssøker og personer nevnt i 1-7B første ledd er egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling. Kommunen kan beslutte at det gis mer enn ett bestemt antall bevillinger til salg og skjenking Salgsbevillinger Kommunen har pr. i deg 6 bevillinger for salg av øl fra dagligvarebutikker Skjenkebevillinger Kommunen har pr. i dag 4 bevillinger for skjenking av øl, vin og brennevin, og i tillegg 2 bevillinger for skjenking av øl og vin. Utover dette har kommunen opprettet 2 ambulerende skjenkebevillinger for øl, vin og brennevin som følger hovedreglene i Lov om omsetning av alkoholdig drikk m.v. av 2. juni 1989 nr. 27. Rådmannen har myndighet til å gi tillatelse til slik bevilling. Det gis også engangsbevilling til skjenking ved enkeltarrangement. Arrangementet kan være kunngjort for en videre krets av personer, uten krav til at arrangøren skal ha fullstendig oversikt over deltakerne. Slik bevilling avgjøres i formannskapet Salgs- og skjenkesteder i kommunen Side 26 av 36

27 Salgs- og skjenkesteder følger i utgangspunktet alkohollovens normalbestemmelser (jfr. alkohollovens kapittel 3 og 4). Kommunestyret har fattet vedtak om utvidet salgstid for salg av øl i dagligvarebutikkene med åpningstid utover kl på hvedager Delegasjon, saksbehandling m.v. Saksbehandlingen av søknader om bevilling for salg og skjenking av øl og brennevin følger alkohollovens hovedregler (jfr. alkohollovens 1-12) Gebyr for salg og skjenking Bevillingsmyndigheten vedtar å kreve gebyr for salg av øl og skjenking av vin og brennevin ved bestemt anledning, og for ambulerende skjenkebevilling. Gebyret settes til den maksimum som til enhver anledning foreslås i forskriftene fra departementet (jfr. alkohollovens 1-7) Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkoholloven Stortinget har lovfestet at styrer og stedfortreder for styrer ved samtlige skjenke- og salgssteder for alkohol skal dokumentere kunnskaper om alkoholloven, samt bestemmelser gitt i henhold til loven. Kinnskapsprøven gjennomføres ved at styrer og stedfortreder tar kontakt med bevillingsmyndigheten, og ber om å få avlagt prøve Kontroll og salgs- og skjenkebevillinger og restriksjoner ved overtredelse I henhold til alkohollovens 1-9 og forskriftenes kapittel 10, skal det i enhver kommune være et utvalg som forestår kontroll med skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen. I Rennebu kommune er Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst tillagt denne oppgaven. SECURITAS i Trondheim er engasjert til å forestå selve kontrollen. Det blir foretatt kontroll ved enhver bevilling minst 3 ganger pr. år. Rapporten fra hver kontroll sendes kontrollutvalget og NAV Side 27 av 36

28 5.3 TILTAK FOR Å REDUSERE ETTERSPØRSELEN ETTER RUSMIDLER ALLMENFOREBYGGENDE TILTAK: Det er viktig i holdningsskapende arbeid å finne gode metoder som fremmer dialog og positiv holdningsdannelse. Det vises til tiltak for å oppnå dette tidligere i plandokumentet. Spekteret av rusmidler og tilgjengeligheten av disse har økt i løpet av en tiårsperiode. Dette gjelder i særlig grad på nasjonalt plan, men en vil også tro at dette er tilfelle lokalt. Det vil derfor være en stadig større utfordring for lokalsamfunnet å begrense tilgang og skadevirkninger i størst mulig grad. For de illegale stoffene er det et absolutt forbud som gjelder. Alkohol er det eneste av rusmidlene som er lovlig. Selv om loven i stor grad vil regulere bruk og omsetting, vil dette være en oppgave som en på lokalpolitisk plan har mulighet til å regulere. Som tidligere beskrevet er dette et felt der det gjerne vil være ulike holdninger og kryssende interesser. BEVILLINGSPOLITIKK: Alkoholforskning viser at det er sammenheng mellom forbruk av, og tilgjengelighet til alkohol. Når søknader om nye salgs- og skjenkebevillinger skal vurderes, må alkoholpolitiske hensyn vurderes opp mot andre hensyn. Med utgangspunkt i den rollen alkohol har som et nytelsesmiddel i store deler av befolkningen vil det ikke være aktuelt med en ytterligere reduksjon av eksisterende bevillinger. Utvalget mener at en av de største utfordringene i forhold til alkohol i Rennebu i dag er å redusere ulovlig skjenking til mindreårige, samt heve debutalderen for bruk av alkohol. Gjennom generasjoner har det bl.a. utviklet seg en kultur på offentlige fester, der det er godtatt å nyte alkohol fra konfirmasjonsalderen. Det paradoksale er da at slike arrangement gjerne ikke har skjenkebevilling, men at det konsumeres alkohol i forbindelse med arrangementet. Siden forrige rusmiddelplan ble vedtatt er ordningen med å gi skjenkeløyve ved enkeltarrangement innført. Her er aldersgrensen for skjenking 18 år, slik loven krever. Erfaringen viser også at skjenkingen foregår i mer kontrollerbare former, og arrangørene mener å ha gode erfaringer med en på alle måter forbedret festkultur. Side 28 av 36

29 Antallet offentlige fester i Rennebu er redusert de siste årene, men de fleste av disse søker om skjenkebevilling ved enkeltarrangement. I og med at Rennebu ikke har tilbud om videregående skole vil ungdommen her i stor grad måtte vende seg utover kommunegrensene for å skaffe seg nødvendig utdanning. Det medfører at de knytter kontakter som gir en stor aksjonsradius også i fritiden. På den måten vil bevillingspolitikken også i nabokommunene ha konsekvenser for våre ungdommer. AKTUELLE TILTAK: En bør inngå et samarbeid med nabokommunene med målsetning om å komme fram til mest mulig ens praksis i forhold til tiltak og virkemidler. Ordningen med å gi skjenkebevilling ved enkeltarrangement som ved offentlige dansetilstelninger og lignende holder fram. Skole- og idrettsanlegg skal være rusfrie. Jfr. opplæringsloven 9-5 Fritidsklubb, motorklubb, rockeverksted og lokaler som er spesielt tilrettelagt for ungdom, må være rusfrie. En bør unngå å legge til rette for alkoholservering på steder som ligger i tilknytning til anlegg og områder spesielt tilrettelagt for barn. En tidsbegrensing av alkoholserveringen kan eventuelt være en aktuell regulering. Jfr. rusfrie soner rundt barn og unge. Kommunen bør kunne stimulere til opprettelsen av rusfrie serveringstilbud. Ved uteservering med alkohol må en vurdere beliggenheten slik at tilbudet i minst mulig grad er til sjenanse for forbipasserende. Kommunen bør vurdere sin mulighet til å begrense skjenking av alkohol på offentlige høytidsdager. Jfr. alkoholloven kap. 5, Servering og nyting av alkohol i grunnskoler og kombinerte anlegg Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa sier følgende om servering og nyting av alkohol i grunnskoler og kombinerte anlegg: På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangementet i offentleg eller privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale formål utanom skoletida (Opplæringslova 9-5) Side 29 av 36

30 5.3.2 Forebygging overfor spesielle grupper Forebygging overfor spesielle grupper i faresonen vil omfatte tiltak som grenser over mot allmenforebyggende tiltak, og tiltak som grenser over mot behandling. Sosialtjenesteloven tillegger kommunen hovedansvaret for arbeidet med rusmiddelmisbrukere. Dette gjelder både forebygging og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer. I tillegg har kommunen ansvar for å yte bistand til rusmisbrukernes barn og pårørende. Andre tjenestefelt i kommunen har også et ansvar for arbeid rettet mot rusmiddelmisbrukere, men der er det sosialtjenesten som bør være den sentrale enhet i dette arbeidet og som har samordningsansvaret. Jfr. 2-3 i sosialtjenesteloven. 5.4 TILTAK FOR Å HJELPE OG BEHANDLE RUSMIDDELMISBRUKERE Behandlingsorienterte tiltak retter seg mot personer som allerede har utviklet et rusmiddelproblem. Tiltakene skal være individuelt tilpasset, og ha som mål å hjelpe misbrukerne ut av misbruket. I noen tilfeller er det aktuelt med omsorgstiltak for å hindre forverring eller lindre tilsynelatende kroniske tilstander. Ansvaret her ligger både i kommunen og i fylkeskommunens spesialtjenester. Kapittel 6 i sosialtjenesteloven omhandler det kommunale ansvaret for særlige tiltak overfor rusmiddelbrukere. Sosialtjenesten skal i følge kapittel 6: Hjelpe den enkelte til å komme bort fra sitt misbruk. Gi råd og veiledning samt hjelp til misbrukernes familie. Sørge for behandlingsopplegg i nærmiljøet eller egnet institusjon. Utarbeide tiltaksplaner for rusmisbrukere som er i institusjon. Det legges vekt på at sosialtjenesten har et ansvar for å følge opp rusmiddelmisbrukeren under behandling i institusjon og sørge for oppfølging etter endt institusjonsopphold. Kapittel 7 i sosialtjenesteloven omhandler fylkeskommunens ansvar for rusmiddelmisbrukere. Fylkeskommunen har ansvar for: Etablering og drift av institusjoner med tilknyttet spesialtjenester. Å utarbeide en plan som viser hvordan den vil dekke aktuelle og fremtidige behov for tilbud. Side 30 av 36

31 Ved opphold i fylkeskommunal behandlingsinstitusjon må sosialtjenesten i kommunen gi en kommunal garanti for behandlingsoppholdet, og dekke en egenandel på kr ,- pr. måned. Pr. i dag er det Lade behandlingssenter i Trondheim, og senter for metadonassistert behandling i Trondheim som vil være de mest aktuelle institusjonene for kommunen å samarbeide med om et behandlingsopplegg. Side 31 av 36

32 6 Vedlegg Rus-undersøkelse 2008 RUS-UNDERSØKELSE Rennebu ungdomsskole 1. Er du gutt eller jente? 2. Hvilken klasse går du i? 3. Mener du at marihuana og hasjisj (hasj) bør kunne selges fritt her i landet? 4. Er du noen gang blitt tilbudt marihuana eller hasjisj? 5. Hvor mange omtrent av dine 10 nærmeste venner eller bekjente tror du har prøvd marihuana eller hasjisj? 6. Har noen av dine venner eller nære bekjente vært arrestert for omgang med marihuana eller hasjisj? 7. Hvis du selv ønsket å få tak i litt marihuana eller hasjisj, tror du da at du skulle klare å skaffe deg stoffet i løpet av 2-3 dager? 8. Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasjisj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det? 1. Gutt 2. Jente 1. Jeg går i 9. klasse 2. Jeg går i 10. klasse 1. Ja 3. Vet ikke 1. Ja Jeg tror det er omtrent. (Hvis ingen, skriv 0) 1. Ja 3. Vet ikke 1. Ja 3. Vet ikke 1. Ja 3. Vet ikke 9. Er du noen gang tilbudt amfetamin eller lignende oppkvikkende stoffer (f.eks. Preludin, Ritalin, Bustaid, "speed")? 10. Er du noen gang blitt tilbudt opium, morfin, herion eller andre morfinlignende stoffer (f.eks. Ketogan, Metadon, Temgesic)? 11. Er du noen gang blitt tilbudt kokain eller "crack"? 12. Er du noen gang blitt tilbudt LSD? 1. Ja 3. Har aldri hørt om slike stoffer 1. Ja 3. Har aldri hørt om slike stoffer 1. Ja 3. Har aldri hørt om slike stoffer 1. Ja 3. Har aldri hørt om slike stoffer Side 32 av 36

33 13. Er du noen gang blitt tilbudt Ecstasy? 14. Har du noen gang røykt marihuana eller hasjisj (eller brukt disse stoffene på en annen måte)? 15. Omtrent hvor mange ganger har du røykt (brukt) marihuana eller hasjisj i alt? 16. Omtrent hvor mange ganger har du røykt (brukt) marihuana eller hasjisj i løpet av de siste 6 måneder? 1. Ja 3. Har aldri hørt om slike stoffer 1. Ja Omtrent ganger i alt. (Skriv 0 hvis du aldri har brukt marihuana eller hasjisj). 1. Ingen ganger siste 6 mnd ganger ganger ganger ganger 6. Mer enn 50 ganger 17. Når røykte (brukte) du marihuana eller hasjisj første gang? 1. For.. dager siden 2. For.. uker siden 3. For.. måneder siden 4. For.. år siden 5. Har aldri brukt marihuana eller hasjisj 18. Har du noen gang brukt amfetamin eller liknende stoffer ("speed")? 19. Omtrent hvor mange ganger har du brukt amfetamin eller liknende stoffer (uten at det har vært foreskrevet av lege)? Hvis ja, hvilke? 20. Har du noen gang brukt opium, morfin, heroin eller andre morfinlignende stoffer (uten at det har vært foreskrevet av lege)? Hvis ja, hvilke? 21. Har du noen gang brukt LSD? 22. Har du noen gang brukt Ecstacy? 23. Har du noen gang brukt kokain eller "crack"? 24. Har du noen gang tatt narkotiske stoffer med sprøyte? 1. Ja 1. Ingen ganger siste 6 mnd ganger ganger ganger ganger 6. Mer enn 50 ganger 1. Ja, nemlig.. 1. Ja 1. Ja 1. Ja, kokain 2. Ja, "crack" 3. Ja, begge deler 4. Nei, ingen av delene 1. Ja, nemlig.. Side 33 av 36

34 25. Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag fordi du har brukt narkotiske stoffer? (Her vil vi at du skal sette ring rundt de ting som gjelder for deg) 1. Uvennskap eller krangel 2. Slagsmål 3. Problemer på skolen eller arbeidsstedet 4. Ulykker eller skader 5. Andre vanskeligheter, nemlig.. 6. Nei, aldri 26. Er du noen gang blitt arrestert for befatning med narkotiske stoffer? 1. Ja 27. Har du noen gang brukt beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege)? Hvis ja, hvilke? 1. Ja, nemlig.. 3. Har aldri hørt om slike stoffer 28. Har du noen gang "sniffet" (løsemidler eller liknende)? 29. Omtrent hvor mange ganger har du sniffet i løpet av de siste seks månedene? 30. Røyker du tobakk? 1. Ja 1. Ingen ganger siste 6 mnd ganger ganger ganger ganger 6. Mer enn 50 ganger 1. Har aldri røykt 2. Har aldri røykt daglig, og sluttet helt nå 3. Røyker, men ikke daglig 4. Ja, røyker daglig omtrent.. sigaretter eller "pipestopp" 31. Bruker du snus? 32. Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 4 uker drukket mer enn et par slurker øl, vin eller brennevin? 33. Siste gang du drakk øl, hvor mye omtrent drakk du da? 1. Har aldri brukt snus 2. Har brukt snus enkelte ganger 3. Har brukt snus tidligere, men har sluttet 1. Øl omtrent ganger 2. Vin omtrent.. ganger 3. Brennevin omtrent ganger (Hvis du ikke har drukket noe eller bare et par slurker om gangen, så skriv 0. Husk å besvare spørsmålet for hver av de tre drikkesortene.) 1. Mindre enn en halv flaske 2. 1 halvflaske 3. 2 halvflasker 4. 3 halvflasker halvflasker halvflasker halvflasker eller mer 8. Har aldri drukket øl, eller så vidt smakt på det Side 34 av 36

35 34. Siste gang du drakk vin, hvor mye omtrent drakk du da? 1. Mindre enn en desiliter 2. 1 desiliter 3. 1/4 liter 4. 1 halvflaske (3 1/2 desiliter) 5. 1/2 liter 6. En helflaske (7 desiliter) eller mer 7. Har aldri drukket vin, eller bare så vidt smakt på det 35. Siste gang du drakk brennevin, omtrent hvor mye drakk du da? (Regn ikke med "blandevannet" som selters, Cola og liknende, men bare selve brennevinet). 36. Siste gang du drakk brennevin, hva slags type brennevin drakk du? 1. Mindre enn 1/4 desiliter 2. 1/4 desiliter 3. 1/2 desiliter 4. 1 desiliter /2 desiliter 6. 2 desiliter 7. 1 halvflaske (1/3 liter) eller mer 8. Har aldri drukket brennevin, eller bare så vidt smakt på det 1. Hjemmebrent 2. Annet brennevin 3. Både hjemmebrent og annet brennevin 4. Har ikke drukket brennevin 37. Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som 1/2 flaske øl (1/3 liter)? 1. Var omtrent år gammel 2. Har aldri drukket så mye øl 38. Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som 1 desiliter vin? 1. Var omtrent år gammel 2. Har aldri drukket så mye vin 39. Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som 1/4 desiliter brennevin? 1. Var omtrent år gammel 2. Har aldri drukket så mye brennevin 40. Har du noen gang drukket hjemmebrent? 1. Nei, har aldri drukket hjemmebrent 2. Har bare smakt en slurk eller to noen få ganger 3. Ja, har drukket mer enn et par slurker 41. Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som 1/4 desiliter hjemmebrent? 1. Var omtrent år gammel 2. Har aldri drukket så mye hjemmebrent 42. Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye øl, vin eller brennevin at du tydelig har kjent deg beruset? 1. Aldri ganger ganger ganger ganger 6. Mer enn 50 ganger Side 35 av 36

36 43. Hvis du tenker spesielt på de siste 6 måneder - hvor mange ganger i løpet av den tiden har du drukket så mye øl, vin eller brennevin at du tydelig har kjent deg beruset? 1. Ingen ganger de siste 6 måneder ganger ganger ganger ganger 6. Mer enn 50 ganger Side 36 av 36