«Hadde det ikke vært for Jobben, hadde jeg vært drita før kl »

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Hadde det ikke vært for Jobben, hadde jeg vært drita før kl. 10.00.»"

Transkript

1 «Hadde det ikke vært for Jobben, hadde jeg vært drita før kl » Jobben - Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud for rusmiddelavhengige Utarbeidet av FAFO ved Hanne Bogen.

2 Fafo-notat 2007:20 Fafo 2007 ISSN

3 Forord...4 Innledning...5 Bakgrunn...5 Målsettinger...6 Innhold Andre liknende tiltak...6 Deltakere og rekruttering...8 Organiseringen av tiltaket Generelt om Jobben...10 Først til mølla -tilbudet Fast plass -tilbudet Nye tilbud Jobbens arbeidsoppgaver Godtgjørelse for deltakelse Vektlegging av brukermedvirkning Tiltakskjede Vektlegging av et sosialt fellesskap Synspunkter på tiltaket Stor tilfredshet med tiltaket Bedret fungeringsevne Synspunkter på arbeidsoppgavene Ubyråkratisk organisasjon Samarbeidspartenes erfaringer Et tiltak med religiøst innhold? Sammendrag og avsluttende kommentarer Referanser... 23

4 Forord Foreliggende rapport er en presentasjon av Frelsesarmeens lavterskel arbeidstrenings - tiltak Jobben, som ble etablert i Tiltaket har som hovedformål å gi rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige i Oslo et arbeidstreningstilbud. Rapporten er laget på oppdrag fra Frelsesarmeens rusomsorg, region Øst. En rekke personer har bidratt til informasjon om tiltaket. Fra Frelsesarmeens side har Frode Woldsund, regionleder for Rusomsorgen, region øst, Steinar Bakken, administrasjons leder for Rusomsorgen, region øst og Pål Henriksen, daglig leder for Jobben, vært behjelpelige med å fremskaffe nødvendig informasjon. I tillegg har tre arbeidsveiledere fortalt om hvordan tiltaket er organisert. Ti av deltakerne på tiltaket har bidratt med sine erfaringer og hvilken betydning Jobben har for dem. Også en del av dem Jobben utfører oppgaver for, har bidratt med sine synspunkter. Vi takker alle for godt samarbeid. Oslo, oktober 2007 Hanne Bogen, FAFO 4

5 Innledning Foreliggende rapport er en beskrivelse og vurdering av arbeidstreningstiltaket Jobben som drives i regi av Frelsesarmeens rusomsorg, region øst. Jobben er et lavterskel arbeidstreningstilbud for rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige i Oslo. Tiltaket tilbyr rusmiddelavhengige ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver 4 timer per dag 5 dager i uken. Målsettingen med tiltaket er å tilby en aktivitet på dagtid som kan gi deltakerne følelsen av både å gjøre noe som gir mening for dem selv og samfunnet, og som kan bidra til å ta oppmerksomheten bort fra rusmiddelbruken. Målsettingen er altså ikke i første rekke arbeidstrenging i betydningen springbrett til videre ordinær yrkesaktivitet, i og med at dette nok ikke er realistisk for mange av deltakerne. Rapporten er i hovedsak en beskrivelse av tiltaket, samtidig som vi har forsøkt å få frem en del synspunkter hos dem som er involvert. Rapporten baserer seg dels på en gjennomgang av foreliggende skriftlig materiale som Frelsesarmeen har utarbeidet om tiltaket, dels på samtaler med ledere på ulike nivåer i Rusomsorgen i Frelsesarmeen og arbeidsveiledere og deltakere i tiltaket. Vi har også snakket med en del av dem Jobben utfører arbeidsoppgaver for. I og med at den viktigste målsettingen med tiltaket er å gi deltakerne et arbeids- og aktivitetstilbud som oppleves meningsfylt, vil deltakernes egne vurderinger av tiltaket være en sentral målestokk for eventuell måloppnåelse, om tiltaket gir dem en menings fylt aktivitet. Vi har ikke innhentet informasjon som er representativ for deltakerne, men snakket med et utvalg deltakere. Likevel tror vi at vi har fått frem viktige erfaringer med tiltaket. I samtaler med deltakerne er det lagt vekt på å få frem deres synspunkter på tiltaket, ikke på deres eventuelle grad av rusavhengighet. Vi har ikke kartlagt systematisk deltakernes bakgrunnssituasjon, som bosituasjon, inntekst- eller trygdegrunnlag, omfanget av rusproblem osv. Vi har i samtalen med deltakerne lagt vekt på å unngå å fokusere på klient rollen som rusmiddelavhengige, men heller tatt utgangspunkt i at de faktisk deltar på tiltaket og ønsket å få frem deres erfaringer med denne deltakelsen. Bakgrunn Frelsesarmeen har i mange år registrert en etterspørsel etter og et uttalt ønske om fra byens rusmiddelavhengige å ha en meningsfull aktivitet å fylle dagen med. Organisasjonen har en rekke tiltak rettet mot denne gruppen, både botilbud og kontaktsenter med kafé, og kommer dermed i kontakt med mange rusmiddelavhengige, men hadde inntil 2004 ingen tilbud om arbeid eller aktivisering. Frelsesarmeen tok i 2004 et initiativ overfor Oslo kommune med forespørsel om å etablere et lavterskel arbeidstreningstilbud rettet mot denne gruppen og med forslag om felles finansiering av et slikt tilbud. Oslo kommune og Frelsesarmeen stilte i 2004 i fellesskap midler til rådighet for et arbeidstrenings tilbud. Sosial- og helsedirektoratet har også støttet prosjektet økonomisk i forbindelse med at Stortinget satte av midler til frivillige organisasjoner til aktivisering og arbeidstrening for personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Rusmiddelavhengig er en av målgruppene for denne satsingen. Oslo kommune og Sosial- og helsedirektoratet har i fellesskap støtte Jobbentiltaket økonomisk i 2005, 2006 og 2007, med Oslo kommune som den største bidragsyteren. Frelsesarmeen har selv satt av midler til prosjektet frem til september Tiltaket er organisert som et tidsavgrenset prosjekt med oppstart i 2005 med varighet til september Tiltaket åpnet for brukere i september Tiltaket ble utvidet sommeren 2006 i forbindelse med at Oslo kommune ytte et ekstra tilskudd til tiltaket øremerket til å styrke renholdet i byens gater. I oktober 2007 ble det fort øvrig igangsatt et Jobben-tiltak i Lillehammer. 1 Vi har satt navnet på tiltaket, Jobben, i kursiv for å lette lesingen og unngå at ordet jobben forveksles med tiltaket Jobben når det dukker opp i begynnelsen av en setning. 2 Vi har snakket med ti deltakere. Frelsesarmeen har plukket ut de ti, som alle sa seg interessert i å være med i undersøkelsen. De skal ikke representere spesielt Jobben-velvillige personer, men heller personer som i ulike fora har uttrykt meninger om å delta på dette og tilsvarende tiltak. Én kvinne er intervjuet, noe som også tilsvarer kvinneandelen i tiltaket, som er på om lag 10 prosent. Det er også færre kvinner enn menn i målgruppen, i hvert fall blant dem som er åpent rusmiddelbrukere. 5

6 Målsettinger Jobben er et lavterskel arbeidstreningstilbud rettet til rusmiddelavhengige eller tidligere rusmiddelavhengige. Hovedmålsettingen er at deltakerne skal ha et meningsfylt aktivitetstilbud på dagtid. Det er i mindre grad en eksplisitt målsetting at deltakerne skal trenes til deltakelse i det ordinære arbeidslivet, selv om det ikke er noe i veien for at også dette kan bli et resultat for enkelte. Hensikten med å sette i gang et arbeidstreningstiltak var fra Frelsesarmeens side at man tror at et slikt tiltak kan ha flere gode effekter for deltakerne. Deltakerne får for det første tilbud om en dagaktivitet som kan oppleves som meningsfylt, for eksempel ved å lage ulike produkter eller utføre visse arbeidsoppgaver som de selv opplever som meningsfylte. Det legges også i en viss grad opp til at arbeidsoppgaver skal være synlige overfor omverdenen, for eksempel ved at deltakerne utfører oppgaver som er nyttige for samfunnet. Derved kan tiltaket bidra til at mennesker som ofte har dårlig selvfølelse og som oppfatter at de lever på siden av det ordinære samfunnet, erfare både å lykkes i noe for egen del og å være til nytte for andre. Et slikt tiltak kan videre bidra til at dagene får mer struktur enn om den enkelte går uten å ha noe å ta seg til. Deltakerne har noe å gå til og vil kanskje også ha lengre perioder uten rusmiddelbruk mens de deltar, både fordi det settes visse betingelser for deltakelse, men også fordi arbeidsaktiviteten i seg selv kan bidra til at oppmerksomheten rettes mot aktiviteter som oppleves som meningsfylte og dermed tar oppmerksomhet bort fra rusmiddelbruken. Tiltaket kan også bidra til trening i sosial samhandling ved at deltakerne er nødt til å samhandle med de andre deltakerne og lederne for tiltaket. De kan dermed få mer trening i å ta hensyn til andre. Et lavterskel arbeidstreningstiltak som Jobben kan bidra til at rusmiddelavhengige uten arbeidstilknytning får en følelse av bedre mestring av eget liv, både ved at deltakerne klarer å utføre aktiviteter som de selv oppfatter som meningsfulle, ved at de inngår sosiale sammenhenger med andre og ved at de får tilbakemeldinger på arbeidet de utfører. Andre liknende tiltak Inntil nylig har det eksistert få lavterskel arbeidstreningstilbud for rusmiddelavhengige. Det har i hovedsak vært fokusert på møtesteder og botilbud eller tiltak som ivaretar helse messige behov. En innvending mot eksisterende arbeidstreningstilbud har vært at de har lagt for stor vekt på rusfrihet og at det har dreid seg om fulltidsaktiviteter. For mange rusmiddelavhengige er dette krav de ikke klarer å oppfylle. I de siste årene er det imidlertid etablert flere lavterskel arbeidstreningstilbud, dels i regi av frivillige organisasjoner, dels gjennom et samarbeid mellom frivillige organisasjoner og offentlige etater, som for eksempel NAV. Enkelte tiltak drives også i kommunal regi. Noen bydeler i Oslo kommune driver tiltaket Bydelsrusken der rusmiddelavhengige gjennom et arbeidstrenings opplegg rydder parker og friluftsområder. Tiltaket Jobben har i stor grad hentet inspirasjon fra et arbeidstreningstiltak i Bergen, Dagsverket, som er et samarbeid mellom Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF) i Bergen kommune og NAV. Også Kirkens Bymisjon i Oslo driver et liknende tiltak med navnet Lønn som fortjent. Det har ikke vært målsettingen med denne rapporten å foreta en sammenlikning av Jobben med andre liknende tiltak, men vi vil likevel knytte noen kommentarer til vårt tiltak i forhold til andre som retter seg mot samme målgruppe. Et problem med ordinære arbeidstreningstiltak har ofte vært at de har for høye terskler og for høye ambisjoner på vegne av enkelte av målgruppene, for eksempel at målsettingen med og dermed vellykketheten av tiltaket måles i forhold til hvor mange som etter endt tiltak klarer å skaffe seg jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Erfaringen viser at for mange av dem som faller utenfor arbeidsmarkedet eller som aldri har kommet inn, for eksempel på grunn av rusmiddelbruk, er det ikke realistisk å forvente at de vil klare å skaffe seg ordinært arbeid, i hvert fall ikke på ganske lang sikt. Mange av disse kan likevel ha nytte og glede av arbeidsliknende tiltak for å ha en meningsfylt aktivitet i hverdagen. Mestringstankegangen bak Jobben finner man igjen innenfor andre nyere tiltak rettet mot rusmiddelavhengige eller andre grupper som på mange måter står utenfor samfunnet. På Tyrilikollektivet utenfor Lillehammer får ungdom med rusproblemer være med på aktiviteter som kan skape en annen type rus eller tilfredsstillelse enn narkotika. Aktiviteter som fjellklatring, rafting og hanggliding kan gi en form for kick samtidig som de krever høy grad av konsentrasjon og dermed mestring av aktiviteten. Innenfor 6

7 kriminalomsorgen er det satt i gang musikkaktiviteter for kvinnelige innsatte i form av rockeband. Ved å tilby aktiviteter som både gir glede og økt musikkferdighet, forsøker man å styrke deltakernes evne til å takle sine liv ved å begynne med mestringsaktiviteter i det små. Deltakelsen i rockeband kan også bidra til å styrke en fellesskaps- og ansvarsfølelse som mange har fått for liten mulighet til å utvikle. Tiltaket bidrar dermed til både å styrke deltakernes musikalske og sosiale kompetanse. Målsettingen med tiltaket er å gjøre de innsatte bedre i stand til å møte livet etter løslatelse og dermed hindre tilbakefall til rus og kriminalitet. Dette tiltaket og det som er nevnt fra Tyrilikollektivet er imidlertid primært retter mot det som vanligvis regnes som fritidsaktiviteter og slik sett mest til nytte og glede for den enkelte. Likevel er det grunn til å tro at bedre mestring av slik aktiviteter kan bidra til at deltakerne utvikler ferdigheter som også kan komme til nytte i andre deler av livet. Det er imidlertid en del viktige forskjeller mellom flere av de nevnte tiltakene og Jobben. Et tiltak som Jobben legger ikke opp til at deltakerne skal få et adrenalinkick, men mer en tilfredsstillelse ved å utføre et arbeid som oppleves meningsfylt for en selv og andre. En forskjell på =Oslo og Jobben er at varigheten av tiltaket kan være forskjellig. Mens det kan være krevende å lage et magasin som over lang tid klarer å fange publikums interesse dersom ikke stoffet i bladet er interessant nok og stadig fornyes, kan et tiltak som Jobben i prinsippet fortsette i det uendelige fordi en del av de oppgavene som gjøres, er utømmelige og vil kunne ha en jevnlig etterspørsel. Det forutsetter imidlertid at det settes av egne midler til tiltaket, for eksempel i form av offentlig støtte, i og med at det har liten egeninntjening. I motsetning til de to nevnte tiltakene tar Jobben utgangspunkt i den sfæren av samfunnet som de fleste knytter mye av sin sosiale identitet til, nemlig arbeidslivet. Gjennom deltakelse i arbeidslivet kan man både oppnå en personlig tilfredsstillelse ved å gjøre et arbeid som man selv finner tilfredsstillende, men også anerkjennelse ved å gjøre noe andre verdsetter. Samtidig er den håndfaste belønningen for deltakelsen, lønnen, viktig og høyst nødvendig for de aller fleste av oss. Tiltaket =Oslo, der rusmiddelavhengige får provisjon ved salget av et gatemagasin, likner på noen måter et tiltak som Jobben, ikke minst ved at aktiviteten er svært synlig overfor publikum som også vet at selgerne er rusmiddelavhengige og ved at de gjør en arbeidsliknende aktivitet som de også får en inntekt for. Så langt synes også dette tiltaket å ha møtt stor begeistring hos publikum som ser at rusmiddelavhengige kan gjøre en nyttig innsats. Mange synes det er mer akseptabelt å kjøpe bladet for kr. 40 hver gang et nytt nummer kommer ut enn å legge samme sum i hånden på en rusmiddelavhengig som tigger, antakelig fordi det er betaling for en mer sosialt akseptert aktivitet enn tigging og kanskje også fordi man regner med at salgsaktiviteten fører til mindre rusmiddelbruk, i det minste i det tidsrommet man selger bladet. Inntektene fra salget bidrar også til at færre behøver å begå straffbare handlinger eller prostituere seg for å skaffe midler til kjøp av rusmidler. Dessuten ønsker nok mange av bladkjøperne å vise at de synes at rusmiddelavhengige tross alt er bra mennesker og vil støtte positive aktiviteter som kanskje kan bidra til å ta oppmerksomheten bort fra rusmiddelbruken. 3 I alt har 18 tiltak fordelt på 12 organisasjoner fått støtte gjennom denne satsingen fra Sosial- og helsedi-rektoratet. Fafo er i gang med en evaluering av denne tilskuddsordningen for direktoratet. Evalueringen skal være sluttført våren Sju av tiltakene blir i denne evalueringen studert nærmere. Frelsesarmeens tiltak Jobben er ikke en av disse sju, men inngår i en survey rettet mot alle de 18 tiltakene. 4 Dette kommer vi nærmere tilbake til. 5 I og med at målsettingen i hovedsak er å gi et meningsfylt dagtilbud, samler ikke Frelsesarmeen inn systematisk kunnskap om den videre karrieren til deltakerne. Det registreres også begrenset med in-formasjon om den enkelte deltakers øvrige livssituasjon. 6 ALF as er et kommunalt aksjeselskap som har som formål å gi yrkeshemmede opplæring og arbeidsfor-beredende trening. ALF er eid av Bergen kommune. Tiltaket er evaluert i rapporten Dagsverket lavterskel arbeidstilbud for rusavhenige, av Svanaug Fjær ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen, notat Job-ben er i stor grad organisert på samme måte som Dagsverket. 7 Se Nora Gotaas (2006): Rocka stabilitet. En evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet. Et tilbud for kvin-ner i Oslo. Oslo: NIBR. Rapport 2006: 8. 8 Selgerne beholder halvparten av salgssummen på kr

8 Deltakere og rekruttering I prinsippet kan alle rusmiddelavhengige få et tilbud gjennom Jobben. Tiltaket retter seg imidlertid i hovedsak mot personer med et rusproblem som gjør det vanskelig å skaffe seg en ordinær jobb. Mange kan være bostedsløse eller ha vært tidligere bostedsløse. Det er satt en aldersgrense ved 18 år for deltakelse. Deltakerne kan både være personer med en tidligere yrkeskarriere bak seg, men som blant annet på grunn av rusproblemer har falt ut av arbeidsmarkedet, og personer som både har mangelfull skolegang og har hatt liten tilknytning til arbeidsmarkedet. Tiltaket skal være et lavterskeltilbud i den forstand at det stiller lave krav til deltakernes evne til å fungere i en arbeidssituasjon. Et lav terskeltilbud kan imidlertid ha en relativt bred innretning i den forstand at personer med ganske forskjellig fungeringsnivå kan falle i denne målgruppen. organisasjonen driver, men det blir også informert om tiltaket overfor brukere av Oslo kommunens tiltak for rusmiddelavhengige. Det er med andre ord ikke forbeholdt brukere av Frelsesarmeens tjenester. Det rapporteres om stor interesse for tiltaket og ingen problemer med å besette plassene. Det stilles ikke krav om absolutt rusfrihet slik en del andre arbeidstreningstiltak gjør. Deltakerne må imidlertid være i stand til å utføre et arbeid uten sjenanse for andre eller uten fare for seg selv eller andre. En del av arbeidsoppgavene er dessuten ikke forenlige med et (høyt) rusnivå siden det brukes ulike typer av verktøy. Deltakere som er synlig ruset når de møter om morgenen, blir avvist og anmodet om å komme tilbake en annen dag når de er mer i form. Dersom noen ruser seg i løpet av arbeidsdagen, er hoved prinsippet at vedkommende må avslutte for dagen, men det praktiseres likevel en fleksibel eller tolerant holdning til rus. Det gjøres ved rekruttering til Jobben ingen streng vurdering av om den enkelte deltaker faller i målgruppen og hvor funksjonsdyktig den enkelte er i forhold til å skaffe seg et ordinært arbeid. Ingen blir i utgangspunktet avvist fordi de er for oppegående til å få et lavterskeltilbud. I stedet har man gradvis utvidet tilbudet slik at både de mest og de minst oppegående kan få et tilbud. Og de som er best fungerende, kan eventuelt hjelpes videre til mer ordinære arbeid eller arbeidsmarkedstiltak dersom det viser seg realistisk. Jobben har også gradvis utvidet deltakerantallet, fra om lag 20 plasser ved oppstart i 2005 til plasser i dag (2007). Siden oppstart er det registrert 283 brukere. Mange er bare innom enkelte ganger, andre kommer fast mer eller mindre hver dag. Daglig møter det opp personer. En del benytter seg både av dette tiltaket og for eksempel et liknende tiltak som Kirkens Bymisjon i Oslo driver. Flere nasjonaliteter er representert. Om lag 10 prosent av deltakerne er kvinner. Rekrutteringen til tiltaket har i stor grad skjedd gjennom Frelsesarmeens øvrige tiltak til rusmiddelavhengige, blant annet kontaktsenteret i Urtegata og ved de ulike botiltakene 9 Man har noe inntjening på en del av oppdragene som så tilbakeføres til prosjektet. 10 Eller at årsaken til at de falt ut av arbeidslivet, var helseproblemer som så igjen har skapt en rusmiddel-problem. Vi har ikke kartlagt deltakernes ulike skjebner som har ført til et rusproblem. 8

9 9

10 Organiseringen av tiltaket Jobben startet opp i 2005 med et tilbud om arbeidstrening 4 timer per dag, først 4 dager i uken, nylig utvidet til 5 dager i uken. I 2006 ble tiltaket blitt utvidet med et tilbud der en del av deltakerne har et mer fast arbeidstilbud 3-5 dager per uke i noen måneder. Det er også ansatt flere arbeidsveiledere slik at tiltaket kan betjene flere deltakere. Deltakerne kan velge om de vil delta på tilbudet med faste plasser 3-5 dager i uken eller bare binde seg for en dag av gangen. I det følgende presenteres de ulike arbeids- og aktivitetstilbudene i Jobben. Først vil vi imidlertid si noe om den generelle innretningen på tiltaket. Generelt om Jobben For mange av deltakerne har det vært en stor overvinnelse bare å møte opp på et slikt tiltak. Flere har fortalt at de, etter å ha hørt om tiltaket, ønsket å møte opp, men var svært usikre på hva de gikk til, kviet seg og snudde første gang. Mange har hatt lite kontakt med arbeidslivet eller det kan være lenge siden de hadde slik kontakt. Mange har også liten selvtillit og er usikre på om de er i stand til å omgås andre mennesker på en forpliktende måte. I utformingen av tiltaket har det derfor vært nødvendig å ta hensyn til at mange av deltakerne har lite trening i sosialt samvær. Det legges vekt på at alle skal delta i arbeidsoppgavene. Også de som av helsemessige årsaker eller på grunn av rus ikke er veldig produktive den aktuelle dagen, skal likevel kunne ha nytte av tiltaket. Viktigere enn at man når et visst produksjonsmål per dag, er at alle har vært med på noen av arbeidsoppgavene. Det legges også vekt på at tiltaket skal fungere som et sosialt tilbud. Både ved oppstart av dagen og i pauser settes det av tid til at deltakerne skal kunne snakke med hverandre og med arbeidsveilederne om det de har behov for å snakke med noen om, enten det dreier seg om helt praktiske saker eller andre mer private forhold. Mange av deltakerne har et svært begrenset sosial nettverk og prøver ofte selv å redusere omgangen med sitt tidligere nettverk bestående av andre rusmiddelavhengige. Flere av deltakerne vi snakket med, trakk nettopp frem det gode sosiale fellesskapet som har utviklet seg deltakerne i mellom og med arbeidsveilederne, som en særlig verdifull side ved Jobben. Ved første gangs oppmøte er alle garantert plass på tiltaket. Det skrives da også en regelkontrakt om hva som forventes av den enkelte, for eksempel i hvilke grad man kan være ruset, at man ikke skal være til sjenanse for andre, ikke ytre krenkende utsagn overfor andre deltakere osv. Her fremgår det også at man kan bli utestengt fra tiltaket dersom reglene overtrås og hvor mange dager man i så fall er utestengt før man igjen kan delta. Dersom noen blir utestengt på grunn av rus, forsøker man å forklare vedkommende at det kan være lurt å prøve å unngå å ruse seg om morgenen før jobb. Deltakerne får utdelt arbeidstøy som har Frelsesarmeens logo. Det påpekes at alle plikter å oppføre seg ordentlig når de bærer Frelsesarmeens tøy. Det rapporteres imidlertid om få tilfeller av utestegning på grunn av rus. Mange av deltakerne er selv kritiske til at enkelte ruser seg før og i løpet av arbeidsdagen og blir ille til mote på deres vegne, men har likevel toleranse for at noen går over streken. Først til mølla -tilbudet Først til mølla -tilbudet er et tilbud for én dag av gangen. Navnet på tilbudet følger av at det praktiseres et først til mølla -prinsipp for deltakelse, det vil si at ingen er garantert deltakelse; det gjelder å møte opp tidlig. De som ønsker å delta, møter opp tidlig på morgenen og skriver seg på en liste. Frelsesarmeen setter også opp en liste over dagens jobber og angir også hvor mange plasser det vil finnes i løpet av uken slik at deltakerne kan planlegge om de også vil møte opp flere dager. Deltakerne forplikter seg altså bare for én dag av gangen og kan velge ulike aktiviteter fra den ene dag til den neste. Enkelte møter allerede i kl. 7./7.30-tiden om morgenen for å sikre seg arbeid. Først kl. 9. blir deltakerne formelt registrert. Det er bare kapasitet til et visst antall deltakere per dag. De som møter opp for sent, risikerer å måtte gå med utforrettet sak. Erfaringsmessig er det flere som møter opp enn det er plass til. I tillegg til å gi deltakerne en meningsfylt aktivitet, vektlegger Frelsesarmeen som nevnt det sosiale miljøet. I timen mellom kl , før arbeidsaktiviteten starter, kan 11 Andre liknende tiltak, som for eksempel det tidligere omtalte tiltaket til Kirkens Bymisjon, praktiserer loddtrekning. 12 De kan for eksempel få hjelp til å skaffe skattekort eller endring av skattekort. 13 Sprøyteplukkingen ble satt i gang etter initiativ fra deltakerne selv. 14 Se under om feltpeleien. 10

11 deltakerne spise frokost i Jobbens lokaler, bekostet av Frelsesarmeen. De kan i tillegg surfe på Internett eller få hjelp til diverse aktiviteter, som for eksempel å ta kontakt med offentlige myndigheter. Eller de kan snakke sammen eller lese bøker og aviser. Spesielt for bostedsløse kan det være viktig å få ordnet en del praktiske saker som ellers er vanskelig å få til uten fast bopel. Enkelt benytter også denne ventetiden til å oppsøke apotek for å få utdelt metadon. Men det skal heller ikke underslås at enkelte korter ventetiden med å ta seg noen øl i en nærliggende park eller setter seg et skudd. En matbutikk like i nærheten kan være fristende å stikke innom. Frelsesarmeen har ikke mulighet til å nekte dem å ta disse ølene eller å sette disse sprøytene, men de som ruser seg for mye, risikerer å bli avvist ved arbeidsstart. Kravet til deltakelse er at man er arbeidsdyktig. Det settes også av tid til en lunchpause, enten ved at man drar tilbake til basen, eller ved at lederne har med seg mat der aktiviteten foregår. Lunchen bekostes av Frelsesarmeen. Ved registrering blir det opprettet arbeidsgrupper med ca. 4 deltakere i hver gruppe, under ledelse av en arbeidsveileder. Gruppestørrelsen er noe fleksibel, slik at man forsøker å innplassere de fleste som ønsker seg til den aktuelle gruppen. Ved gruppesammensetningen forsøker man også å ta hensyn til hvordan personer passer sammen. Hvilke arbeidsoppgaver som utføres, varierer noe fra dag til dag, litt avhengig av årstid og andre forhold (se under om arbeidsoppgavene). Følgelig vil også gruppene kunne variere. Den enkelte arbeidsveileder er ansvarlig for sine aktiviteter. Fast plass -tilbudet I 2006 ble Jobben utvidet med et tilbud om faste plasser for de av deltakerne som kunne ønske en mer fast arbeidssituasjon. Bakgrunnen for Fast plass -tilbudet var at Frelsesarmeen inngikk et samarbeid med Samferdselsetaten om å holde rent et avtalt geografisk område i byen. I stedet for å organisere denne oppgaven på samme måten som man gjør med dagstilbudet, ønsket man å gi en del av deltakerne et mer fast tilbud enn bare én dag av gangen. Deltakerne får her et arbeidstilbud 4 dager per uke 4 timer per dag; nylig ble dette tilbudet utvidet til 5 dager. Deltakerne er ute med 8-12 traller daglig og plukker søppel, fjerner tyggegummirester og plukker sprøyter. Arbeidsveiledere går gjerne sammen med dem som trenger litt ekstra støtte, andre går to og to uten en leder, men lederne holder kontakt med alle gruppene. Alle samles til lunch i Frelsesarmeens lokaler i nærheten. Da er det også mulig å fange opp eventuelle problemer som har oppstått i løpet av dagen. Dette tiltaket likner mer på en ordinær jobb i den forstand at deltakerne er sikret jobb over en periode på 3 måneder. Fravær må dokumenteres, eventuelt må det hentes inn dokumentasjon fra andre, for eksempel Frelsesarmeens feltpleie. Deltakerne får tilbakemelding om hvordan deres oppmøte er og vet at de kan risikere både å miste plassen og få fratrekk i godtgjørelsen dersom de ikke møter opp eller ikke overholder rusreglene. Det rapporteres imidlertid om høyt og stigende oppmøte, for tiden opp mot 80 prosent. Deltakerne har noen flere goder enn dem som deltar på dagstilbudet, blant annet får alle tildelt et eget skap til oppbevaring av eiendeler, klær osv. Foreløpig er Fast plass -tilbudet bare dimensjonert for 12 personer. Det har imidlertid vist seg at tiltaket med faste plasser er svært populært og også oppfattes av deltakerne som en slags forfremming i forhold til Først til mølla -tilbudet i og med at man forplikter seg for et lengre tidsrom. Nye tilbud I tillegg til de to arbeidstilbudene nevnt over (dagtilbud og fast plass), organiseres det også aktiviteter for dem som ikke er i stand til å møte opp til et slikt mer formelt opplegg, enten fordi de av helsemessig grunner ikke kan møte opp eller fordi de har angst for å være sammen med mange mennesker. Enkelte av arbeidsveilederne ved Jobben har ansvar for å holde kontakt med Frelsesarmeens institusjoner for rusmiddelavhengige og hjelpe til med å etablere aktiviteter i tilknytning til institusjonene. Dette er et mer lav terskel tilbud enn de to tidligere beskrevne tilbudene. Institusjonene tar ansvar for at det settes i gang aktiviteter, for eksempel rydding av areal rundt institusjonen. Det stilles svært lave krav til aktivitet og det settes i liten grad frister for arbeidsoppgavene. Det viktigste er at deltakerne har et aktivitetstilbud. Deltakerne får godtgjørelse på samme måte som de andre deltakerne i Jobben. 15 Men man kan fortsatt få tilbud om dagsplass. 11

12 Enkelte av dem som går på dagtilbudet, har tilbud om såkalte hjelpemannplass. Det dreier seg om deltakere som selv har tatt initiativ til å påta seg ekstraoppgaver og som har fått litt mer ansvar enn de andre. En person har for eksempel fått ansvaret for å vedlikeholde den båten som brukes til renhold i skjærgården, en annen har et delansvar for rengjøring i Jobbens lokaler, for eksempel holde kjøkkenet i orden. Det dreier seg gjerne om personer som kan arbeide litt mer selvstendig, men i tilknytning til den arbeidsgruppa vedkommende ellers pleier å arbeide sammen med. Jobben forsøker slik sett å ta hensyn til at det kan være ganske store forskjeller i deltakernes funksjonsevne i forhold til å utføre en arbeidsaktivitet. Man forsøker å utvikle arbeidsoppgaver og aktiviteter som imøtekommer både hver enkelte deltakers kompetanse og aspirasjonsnivå. Selv om Jobben er et lavterskeltilbud, er likevel målgruppen for tiltaket ganske bred. Dette har man forsøkt å løse ved å gi flere typer av tilbud med ulik vanskelighetsgrad. Et lavterskeltiltak kan slik sett inneholde flere trinn ; deltakerne kan selv velge i hvilke grad man vil forplikte seg eller man kan starte et sted og bevege seg over i et mer forpliktende arbeidsforhold dersom vedkommende ser seg i stand til det. Jobbens arbeidsoppgaver Jobben tilbyr ulike typer av arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgavene er i hovedsak enkle, men med et viss kompetansehevingspotensial. En del av arbeidsoppgavene utføres for eksterne parter som for eksempel kommunale etater, andre er Frelsesarmeinterne, det vil si at det er Frelsesarmeen som er oppdragsgiver. Eller man lager arbeidsoppgaver som ikke egentlig har noen oppdragsgiver, men som er oppgaver som deltakerne kan ha glede av. Det synes ikke å være problemer med å skaffe arbeidsoppgaver til deltakerne. Etter at tiltaket ble startet, har det skjedd en jevn tilvekst av oppgaver. Det er viktig at oppgavene er tilpasset deltakernes forutsetninger og at man kan ta den tiden man trenger for å utføre dem, at det ikke legges et tidspress på deltakerne. Dette setter en del begrensninger på hvilke oppgaver man kan sette i gang. En viktig faktor i utviklingen av arbeidsoppgaver er også arbeidsveiledernes egen kompetanse, slik at de kan følge opp deltakerne på en tilfredsstillende måte. Det er ansatt arbeidsveiledere med ulike kompetanse, og både yrkesfaglig bakgrunn og sosial kompetanse vektlegges i en viss grad. En person er for eksempel utdannet grafisk designer, flere har pedagogisk utdanning og undervisningserfaring, en er utdannet gartner, en er bilmekaniker, noen har erfaring fra arbeid i rusomsorgen. 12

13 Jobben har inngått et samarbeid med flere offentlige etater i Oslo. Det samarbeides med Renovasjonsetaten om sortering og gjenbruk av diverse produkter (møbler, nips, bøker, LP/CD-er, bilder/malerier, sportsutstyr, barnevogner). De produktene som ikke må kastes, blir om nødvendig reparert eller pusset opp og solgt på egen stand på ett av byens torg én gang i uka. Deltakerne setter selv prisen på produktene. Det rapporteres om stor etterspørsel etter produktene og mange faste kunder. Ikke minst er det en del rusmiddelavhengige og andre med dårlig råd som på denne måten får kjøp billig og fullt brukbart inventar til sine boliger. Videre samarbeides det med Friluftsetaten om en skjærgårdstjeneste som innebærer plukking av søppel, rydding av strender og fjerning av uønskede planter på flere av byens øyer. Man samarbeider også med én av Oslos bydeler om å holde en offentlig plass i orden. Oppgavene består av restaurering og vedlikehold av benker, klipping av hekker, fjerning av søppel, gressklipping, fjerning av grener og annet forefallende arbeid. Det er også, som vi har sett, inngått et mer langsiktig samarbeid med Samferdselsetaten om renhold i deler av byens gater. Jobben-deltakere har også deltatt i et filmprosjekt. Et filmteam ønsket å trekke rusmiddelavhengige med i en film med tittel Gatas Peer Gynt. Filmen utspiller seg i et rusmiljø. Jobben-deltakerne har hatt ansvaret for mange av de praktiske og administrative oppgavene på filmsettet. Enkelte deltok også som skuespillere. Frelsesarmeen har en stor eiendomsmasse med både bygninger og utearealer som skal vedlikeholdes. Det kan dreie seg om snekker- eller murerarbeid som skal utføres eller rydding i tilknytning til disse arealene. Deltakerne i Jobben utfører en del av disse oppgavene. Av andre arbeidsoppgaver er det satt i gang laftekurs i forbindelse med oppføring av en tømmerhytte, støping av stearinlys og vedkløyving der veden etter hvert skal selges når den er ferdig tørket. Det gis også tilbud om dataopplæring for dem som ønsker det. En av oppgavene har vært å lage sine egne visittkort, men etter hvert kan man lære mange ulike dataaktiviteter, som for eksempel å søke opplysninger på Internett. Flere av arbeidsoppgavene kan innebære et ikke ubetydelig innslag av kompetanseheving. Ved sortering og gjenbruk av produkter lærer for eksempel deltakerne om hvordan ting kan settes i stand. En del av deltakerne har dessuten en yrkesbakgrunn som håndverkere. 16 Frelsesarmeen har skaffet seg egen båt for oppdraget. Denne har blitt vedlikeholdt av deltakerne. 13

14 For dem vil flere av arbeidsoppgavene være kjente. Det legges vekt på at de skal kunne praktisere sin yrkeskunnskap, men det kreves ikke at den enkelte tar på seg mer ansvar enn vedkommende har forutsetning for ut fra sin nåværende situasjon. Det legges vekt på at deltakerne skal føle at de mestrer arbeidsoppgavene, samtidig som det legges til rette for at deltakerne skal ha noe å strekke seg etter dersom det er et ønske fra den enkelte. Som del av aktivitetsmenyen er det også tilbudt flere kurs. Det er for eksempel holdt et laftekurs som har gått over 6 uker, det holdes datakurs over en uke og førstehjelpskurs med én dags varighet. Kompetansen som her gis, kan både komme til nytte i arbeidsaktivitetene, men også i den enkelte deltakers øvrige liv. Det rapporteres om stor oppmøteprosent og høy gjennomføringsprosent på kursene. Deltakerne på Fastplasstilbudet utfører som nevnt i hovedsak renholdsoppgaver. Én dag i uken kan de, dersom de ønsker det, delta i en del av de andre arbeidsoppgavene eller aktivitetene, som for eksempel datakurs, skjærgårdstjenesten, snekring eller gartnerarbeid, for å få mer variasjon i oppgavene. Godtgjørelse for deltakelse Deltakerne på Jobben får ingen egentlig lønn, men en godtgjøring kalt motivasjonspenger. Disse utgjør kr. 50 per time. Motivasjonspengene betales ut på slutten av arbeidsdagen. Godtgjøringen er med andre ord begrenset, men for en del av deltakerne gjør den en viss forskjell. For dem som deltar hver dag, og en del gjør det, vil lønnen eller godtgjøringen altså kunne utgjøre kr per måned. Enkelte gir uttrykk for at godtgjøringen klart er grunnen til at de deltar på tiltaket. Andre oppgir at det viktigste er selve aktiviteten, det å ha noe å gjøre og det sosiale rundt denne aktiviteten, ikke lønnen i seg selv. Godtgjøringen er skattepliktig og blir samordnet og avkortet i forhold til sosialhjelp for dem som mottar det. Det varierer hvilket livsgrunnlag deltakerne har. Vi har ikke innhentet systematisk oversikt over livsgrunnlaget. Noen lever på sosialhjelp, andre har uføretrygd. Noen har ingen av delene fordi de ikke selv har ønsket å søke om økonomisk hjelp. De som har uføretrygd, har gjerne hatt en tidligere yrkeskarriere, mens sosialhjelpsmottakerne oftere er personer som aldri har fått fotfeste på arbeidsmarkedet. Et problem for deltakere på sosialhjelp, er at inntekt som nevnt avkortes i forhold til sosialhjelpen slik at de risikerer å sitte igjen med lite av det de tjener. Grensen for hva som kan tjenes før inntekten avkortes, er satt ganske lavt, til kr per år. De som har uføretrygd, kan derimot tjene inntil 1 G, om lag kr , før inntekten blir avkortet. For sosialhjelpsmottakere vil det være ulønnsomt å møte opp hver dag, slik en del gjør nå. Enkelte av arbeidsveilederne vi snakket med mente at de som deltar på de faste plassene, burde ha en noe høyere godtgjøring enn dem som deltar på dagsjobbene (for eksempel kr. 75 i stedet for kr. 50), nettopp for å understreke at de gjør en noe større innsats ved å forplikte seg over en lengre tid. Men for dem som likevel ikke får beholde den økte inntekten, vil en slik lønnsøkning i liten grad fungere som en motivering. Vektlegging av brukermedvirkning Det er etablert fora som skal bidra til at deltakerne kommer til orde med sine synspunkter. Det avholdes referansegruppemøter med jevne mellomrom der arbeidsveiledere og deltakere i fellesskap diskuterer hvordan tiltaket fungerer. Referansegruppens medlemmer går på omgang slik at alle over en viss tid har fått mulighet til å delta på et referansegruppemøte og ha tatt ordet i en slik større forsamling. Deltakerne kan dermed få trening i å uttrykke sine synspunkter på saker som angår dem. Flere av endringene som har blitt fortatt i løpet av den tiden Jobben har vært i drift, har kommet på bakgrunn av innspill fra deltakerne. Tiltakskjede Jobben er bare ett av en rekke tiltak i Frelsesarmeens regi rettet mot rusmiddelavhengige og andre som av ulike grunner har falt utenfor. Jobben kan ses som del av en tiltakskjede som spenner fra utdeling av mat og klær, til helsetjenester og botilbud, og selvfølgelig også religiøse tilbud. Disse tilbudene kan også deltakerne på Jobben benytte seg av. I kontaktsenteret i Urtegata kan blant annet bostedsløse få en seng på dagtid etter å ha gått ute hele natten eller rusmiddeleavhengige kan få både varm og kald mat. Her kan de også få en vask eller dusj og de kan få nye klær eller vasket sine egne. I samme bygning finnes også en feltpleie som er bemannet med sykepleier hele døgnet og som er gratis for brukerne. Her kan rusmiddelavhengige få tilbud om grunnleggende helsehjelp, for eksempel sårbehandling, uten å måtte betale egenandel som de ellers måtte gjøre dersom de skulle bruke sin fastlege. 14

15 Mange av deltakerne i Jobben er brukere av kontaktsenteret og oppgir at det var her de fikk kjennskap til arbeidstreningstiltaket. Bakgrunnen for etableringen av tiltaket var blant annet å gi brukere av kontaktsenteret en aktivitet på dagtid. Frelsesarmeen har også et gatehospital for dem som trenger mer omfattende behandling og en sosionomtjeneste som blant annet kan være behjelpelig med å ta kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Frelsesarmeen har som en religiøs organisasjon også en kapellantjeneste. I tillegg har Frelsesarmeen botiltak, både for akuttsituasjoner og for mer langvarige boforhold. Til disse botilbudene følger også booppfølging. rapporterer om god støtte og oppfølging i forbindelse med sykdomssituasjoner. For mange vil også arbeidsveilederne være de eneste menneskene de omgås og blir kjent med som lever et nyktert og ryddig liv og vil kunne være gode rollemodeller for deltakerne. En av deltakerne uttrykte følgende om arbeidsveilederne: Samme hva man spør om, tar de seg god tid. Det blir alltid en løsning på ting. Vi får også hjelp til andre ting enn arbeidstreningen. Frelsesarmeen har med andre ord en rekke tilbud til den brukergruppen tiltaket Jobben ønsker å nå. Mange av deltakerne er brukere av andre av Frelsesarmeens tilbud, men tiltaket er ikke forbeholdt brukere av organisasjonens øvrige tilbud. Jobben er ett av de sist opprettede tiltakene i denne tiltakskjeden. Arbeidsveilederne rapporterer om at det er en stor fordel at det finnes en slik tiltakskjede slik at det er mange steder å henvende seg dersom ulike situasjoner oppstår rundt den enkelte deltaker og at det er mulig å få ulike typer av hjelp på en rask og smidig måte. Vektlegging av et sosialt fellesskap Jobben er organisert slik at det sosiale aspektet ved tiltaket, både deltakerne imellom og mellom deltakere og arbeidsveiledere, vektlegges. Det legges opp til at man kan være sammen både før arbeidsstart og i lunchpausen, slik at deltakere og arbeidsveiledere blir kjent med hverandre. Mange av deltakerne har et svært begrenset og til dels uheldig sosialt nettverk. De har gjerne mistet kontakt med familie og tidligere venner utenfor rusmiljøet og omgås i hovedsak andre med rusproblemer, om de i det hele tatt omgås noen. Flere av dem vi snakket med, påpekte at noe av det mest positive for dem med å delta på et tiltak som Jobben, er at de kommer seg litt bort fra rusmiljøet og treffer andre som ikke ruser seg eller som ønsker at rusmisbruket skal få en mindre dominerende plass i deres hverdag. Når de eneste vennene man har, er rusmiddelavhengige som bruker dagene på å skaffe seg rusmidler og å ruse seg, blir det vanskelig å bryte med miljøet, selv om man kan ha ønske om det. Det gode forholdet til arbeidsveilederne trekkes også frem. Disse kan være behjelpelige både med praktiske råd og støtte i forhold til en ikke alltid like enkel hverdag. Flere 15

16 Synspunkter på tiltaket I det følgende presenterer vi en del synspunkter på tiltaket slik det ble formidlet i intervjuer med deltakere og arbeidsveiledere. Vi har også tatt kontakt med enkelte av samarbeidspartene for å få deres synspunkter på tiltaket. Stor tilfredshet med tiltaket Selv om vi bare har hatt anledning til å intervjue noen få av deltakerne på Jobben, er den helt gjennomgående tilbakemeldingen fra dem vi har snakket med at de setter veldig pris på å ha et arbeidstreningstilbud, å ha noe å gå til. Flere påpeker at dagene blir veldige lange når man ikke har noe å gjøre og at det å ha en aktivitet som andre mennesker gjennom uka, gjør at man setter mer pris på fritiden i helgene. Det påpekes også av flere at de føler seg mer verdsatt av samfunnet ved å delta i en sosialt akseptert aktivitet som for eksempel søppelplukking og at folk viser det ved å gi dem hyggelige tilbakemeldinger når de er ute i gatene. Et arbeidstreningstilbud kan samtidig også være den bøyen som gjør at man ser muligheten for en ny start i livet. En av deltakerne uttrykte følgende: Livet mitt er helt snudd på hodet, til det bedre. Før jeg begynte på Jobben, hentet jeg medisin (metadon) og gikk rett hjem. Dagen føltes meningsløs. Så på TV til kl. 5 om morgenen og sov om dagen. Nervene mine er blitt bedre etter at jeg startet på Jobben. Dette har gjort noe med meg. Var kommet inn i en dårlig sirkel. Tanken er å komme meg videre i livet, dette er et springbrett. Hadde jeg ikke hatt Jobben, vet jeg ikke. Det er så mye negativt rundt oss ellers. Her forstår de hvordan vi har det. Har også noen å prate med både før og etter jobb. Arbeidsveiledere rapporterer om at for enkelte var heroin tidligere det eneste som ga deltakerne en god følelse og som fylte dagen. Etter at de har begynt å delta på Jobben, har aktivitetene og det sosiale fellesskapet fått en viktig plass i deres liv og bidratt til at rusen blir mindre viktig for å få en god følelse. Flere av deltakerne er også bevisste på at en slik vending i livet må begynne et sted og må tas skrittvis i et beskyttet miljø. Én av våre informanter blant deltakerne uttrykte seg slik om sitt fremtidshåp: 16

17 Jeg skal prøve å jobbe her minst ett år til. Jeg må lære meg gode rutiner i livet. Ta ting litt etter litt. Jeg trenger folk rundt meg som skjønner det. Flere sier også at det virker motiverende i seg selv å se at andre møter opp hver dag og slik sett viser at de ønsker å fylle dagene med noe annet enn å ruse seg. Noen går også så langt som å si at uten arbeidstreningstiltaket, hadde de i dag vært døde. Selv om de aller fleste deltakerne vi snakket med er veldig fornøyde med tiltaket, mener flere at det er rom for noen forbedringer. Særlig pekes det på at ventetid fort kan bli rustid for enkelte. I og med at det gjelder å være tidlig ute for å få et jobbtilbud, blir det ofte en del ventetid etter at deltakerne har skrevet seg på arbeidslisten. Som nevnt kommer en del tidlig for å sikre seg jobb. Før deltakerne blir registrert kl. 9., må de henge rundt ute og da kan fristelser lett oppstå. Vårt inntrykk er at mange kunne ønske å slippe denne fristelsen, både på vegne av seg selv og andre. Særlig med tanke på at flere av dem vi snakket med ønsker å lære seg godt rutiner i livet, som referert over, kan det være viktig å slippe lett tilgang til fristelser. Frelsesarmeen har vurdert å la deltakerne komme tidligere inn i deres lokaler på vinterstid når det er kaldt, men det kunne kanskje også være ønskelig at deltakerne hadde denne muligheten hele året. Deltakerne uttrykker for øvrig at de setter pris på at det praktiseres en litt streng holdning til rus, slik at både de selv og andre må ta seg litt sammen. Om dette er noe som ytres fordi man tror at intervjueren ønsker dette svaret eller fordi dette er en oppfatning flere har, kan være vanskelig å avgjøre. Vårt inntrykk etter å ha intervjuet en del av deltakerne på tiltaket er at graden av rusavhengighet varierer. Noen forsøker sterkt og noen klarer også å hold seg borte fra rus. Nettopp derfor kan det være viktig å støtte opp om ønsket om litt faste rammer. Bedret fungeringsevne Jobben har som nevnt ikke en absolutt nulltolleranse i forhold til rus ved oppmøte og i løpet av arbeidsdagen, men har likevel en ganske streng praksis. Selv om målsettingen med tiltaket ikke først og fremst er å gjøre deltakerne til ordinære arbeidstakere og mindre rusavhengige, rapporterer arbeidsveilederne om at mange av deltakerne har endret seg mye gjennom sin deltakelse. Mange mestrer sitt liv på en bedre måte, enkelte har klart å bli rusfri eller ruser seg mindre. Noen har klart å skaffe seg ordinært arbeid, noen fast, andre på mer midlertidig basis. Selv om mange av deltakerne i utgangspunktet 17

18 18

19 har et lavt fungeringsnivå i forhold til et ordinært arbeidsliv, klarer en del å bli mye bedre fungerende etter at de har deltatt på tiltaket over en viss tid. Både det at man har noe fast å gå til, men også det at rusmiddelbruk i liten grad er akseptert, bidrar til å styre atferden og fører til at man må planlegge dagene på en mer systematisk måte. Synspunkter på arbeidsoppgavene De fleste av deltakerne vi snakket med synes at arbeidsoppgavene greie og varierte. På spørsmål om de kunne ønsket seg eller har foreslått andre arbeidsoppgaver, svarer så godt som alle benektende. Det er imidlertid viktig å kunne velge selv hvilke av aktivitetene man skal være med på, både for å få variasjon og fordi deltakerne har ulike preferanser. I de aller fleste tilfeller får man også velge hvilke arbeidsoppgaver man skal være med på, fortutsatt at det er plass i arbeidsgruppen. Det er likevel litt varierende synspunkter både blant ledere og deltakere på om alle arbeidsoppgavene man har påtatt seg, er like heldige. Særlig er det søppelplukking som trekkes frem som en litt problematisk aktivitet. Det påpekes både fra arbeidsveiledere og deltakere at søppelplukking kan oppleves som en nedverdigende aktivitet og at en del helst ønsker å slippe denne oppgaven. Særlig påpeker en del av dem som har hatt en tidligere yrkeskarriere at søppelplukking ikke er aktuelt for dem. Det er ikke nødvendigvis arbeidsoppgaven i seg selv som er problematisk, men ubehaget ved å risikere å treffe på tidligere bekjente. Fallet i sosial anseelse som rusmiddelavhengigheten og fraværet av ordinært arbeid innebærer for mange, blir ekstra tydelig i en slik situasjon. Søppelplukking på byens øyer oppfattes som mindre belastende, dels fordi man treffer på færre folk, men også fordi det innebærer en tur med båt rundt til Oslos øyer. De som plukker søppel, opplever imidlertid ofte å få svært positive tilbakemeldinger fra publikum på den jobben de gjør. Dere gjør byens viktigst jobb, er en kommentar som ofte høres. Eller: Publikum gir oss mye skryt. Det er veldig oppmuntrende. De ser at vi er vanlige mennesker. Når vi går med vognene (til å samle søppel), er det bare positive ord å høre. Enkelte av arbeidsveilederne vi snakket med, mente at tilbudet med faste plasser burde ha noe mer kvalifiserende arbeidsoppgaver enn slik det er i dag. Slik arbeidsoppgavene nå er fordelt, er de mest kvalifiserte oppgavene lagt til dagstilbudet, mens deltakerne på de faste plassene bare har tilbud om søppelplukking. En annen fordeling av arbeidsoppgavene kunne i følge enkelte arbeidsveiledere bidratt til mer progresjon i tiltaket ved at deltakere som ønsker og har mulighet for det, både får tilbud om et noe mer forpliktende arbeidsforhold og mer utfordrende arbeidsoppgaver. På den måten kunne man bygge inn en viss trinneffekt i tiltaket og gi deltakerne noe å strekke seg etter. Ubyråkratisk organisasjon Jobben har vært under endring helt siden oppstart, både ved at tiltaket er utvidet og når flere, ved at nye oppgaver kommer til og ved at det er muligheter for å tilpasse arbeidstilbudene til den enkelte deltakers forutsetninger. Nye innspill fra både arbeidsveiledere og deltakere forsøkes imøtekommet på en ubyråkratisk måte. Forslag om å igangsette nye aktiviteter tilpasset deltakernes forutsetninger og arbeidsledernes kompetanse og er ikke gjenstand for lange behandlingsprosedyrer, men blir raskt satt ut i livet dersom forslagene er realistiske. Nye lokaler er på kort tid skaffet for at nyoppstartede aktiviteter skal kunne foregå innendørs. Etter to års drift er arbeidstilbudet utvidet fra ett til fire, om enn i varierende grad formalisert, etter hvert som man har sett at deltakerne har ulike forutsetninger og ønsker. Tilbudet blir altså forsøkt utviklet ut fra hvilke deltakere man til enhver tid har og listen lagt så høyt eller så lavt som forutsetningene hos den enkelte deltaker tilsier. Samarbeidspartenes erfaringer Vi har vært i kontakt med flere av de kommunale etatene og den bydelen som Jobben utførere arbeidsoppgaver for (Friluftsetaten, Samferdselsetaten, Bydel Gamle Oslo og Naturoppsynet). Frelsesarmeen tok i sin tid kontakt med diverse kommunale enheter med forespørsel om mulig samarbeid. Enkelte var noe skeptisk fordi de ikke visste hva dette innebar, særlig i forhold til eksisterende arbeidsoppgaver og ansatte. Etter hvert har flere sagt seg villige til et slikt samarbeid. Samarbeidet har nå pågått en viss tid. Alle dem vi har vært i kontakt med i kommunen uttrykker stor tilfredshet med måten arbeidet i Jobben blir utført på. Oppgavene blir gjort slik det er planlagt og med samme kvalitet som andre som utfører tilsvarende oppgaver for kommunen, i en del tilfeller også med større nøyaktighet enn dem som vanligvis gjør disse oppgavene. En viktig forutsetning her er trolig at Jobben har gode arbeidsveiledere. Disse får veldig gode skussmål av samarbeidspartene. De sørger for at deltakerne får den oppfølgingen de trenger slik at arbeidet blir tilfredsstillende utført. Samarbeidspartene i kommunen ser gjerne at samarbeidet med Jobben fortsetter utover prosjektperioden. 19

20 Også leder for filmprosjektet Gatas Peer Gynt er svært godt fornøyd med samarbeidet med Jobben og betegner det som strålende. Både Jobbens ledere og deltakere roses for sin innsats. At det er Byrådet som gjennom bevilgingen til prosjektet bekoster deler av de driftskostnader Jobben har, blant annet til avlønning av arbeidsveiledere og motivasjonspenger til deltakerne, gjør at samarbeidspartene ikke har noen egne kostnader ved å engasjere Jobben. Dette er trolig også en viktig årsak til at de er villige til å gå inn på et slikt samarbeid. Dessuten skaper ikke oppgavene Jobben utfører noen fortrengningseffekt i forhold til andre utførere og deres ansatte (kommunale eller private). Utførerne får beholde sitt oppdrag og sin betaling, men får noe avlastning fra Jobben i en del av sine oppgaver. Arbeidet Jobben utfører kommer altså i tillegg til og ikke til erstatning for dem som ellers utfører oppgavene. På den måten kan utførerne konsentrere seg om sine andre oppgaver og gjøre disse enda grundigere, som en av samarbeidspartene uttrykte det. Et tiltak med religiøst innhold? Frelsesarmeen er en organisasjon med et uttalt kristent formål og er også opptatt av at det kristne budskapet spres. I motsetning til på kontaktsenteret som ble omtalt over, gjøres det imidlertid ikke noe forsøk på religiøs forkynnelse overfor deltakerne på Jobben, men arbeidsveilederne forsøker å legge organisasjonens kristen menneskesyn til grunn for sin måte å være på overfor deltakerne. På spørsmål til deltakerne om det betyr noe for dem om organisasjonen er kristen eller ikke, svarer de alle fleste at det gjør det ikke, men at de egentlig heller ikke merker noe til det. De mener imidlertid at tiltaket og måten lederne fungerer på, er uttrykk for et kristent sinnelag i betydningen at man bryr seg om sin neste og viser at alle mennesker er like mye verdt. Enkelte sier imidlertid at de ikke ville satt pris på åpen misjonering og at det ville kunne ført til at de ikke deltok. Lederne av Jobben synes også innforstått med at aktiv misjonering kunne vært vanskelig. 17 I denne sammenheng er det kanskje også et poeng at det dreier seg om arbeidsoppgaver som søp-pelplukking og vedlikehold av grøntarealer. Her skal det mye til at noen tar arbeidsoppgavene fra noen andre; det er mer spørsmål om hvor nøye arbeidet skal utføres. Slike vurderinger er kanskje viktige når man tar på seg arbeidsoppgaver som kan komme i konkurranse med eksisterende utførere. 18 Et spørsmål som også kunne reises, er om flere av de Jobben-deltakerne som lever på sosialhjelp, heller burde tildeles uføretrygd siden mange vil ha liten mulighet til å avanserer til ordinært arbeid. Da ville de også kunne beholde det de tjener på arbeidstreningstiltak. Kanskje kunne Frelsesarmeens sosio-nomtjeneste være behjelpelig med å rettlede deltakerne i forhold til de stønadsmuligheter som finnes? 20

Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering

Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering Sluttrapport Prosjektnummer: 2008/3/0428 Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnavn: Trygge rammer. Søkerorganisasjon: Kirkens Sosialtjeneste 2010 Forord Prosjektet er over og det er på tide å evaluere

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

Senter for arbeidslivsforberedelse, ALF as. Et aksjeselskap 100% eiet av Bergen kommune. 12. april 2013

Senter for arbeidslivsforberedelse, ALF as. Et aksjeselskap 100% eiet av Bergen kommune. 12. april 2013 Senter for arbeidslivsforberedelse, ALF as Et aksjeselskap 100% eiet av Bergen kommune ALFs vedtekter 3 Selskapets formål er gjennom tilvirkning, omsetning og annen virksomhet å skape grunnlag for å gi

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Ditt valg - Bolig først

Ditt valg - Bolig først Ditt valg - Bolig først Opplever deltakere at dette er noe annet enn den hjelpen den har fått tidligere? Er dette Housing first? 28.04.2015 Fakta om Ditt valg Bolig først Forankret i Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Esther Gilen Arkiv: 15/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Esther Gilen Arkiv: 15/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Esther Gilen Arkiv: 15/4739-1 Dato: 18.08.2015 FINANSIERING AV ENTREPRENØRSKOLEN Sammendrag: I denne saken skal kommunestyret ta stilling til finansiering av Entreprenørfabrikken.

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Sluttrapport. «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb

Sluttrapport. «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb Sluttrapport «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb Rehabilitering, 2010/3/0311, «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet», Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite`. Sammendrag:

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon avrusning og motivasjon starten på et bedre liv MIDT I OSLO i et ærverdig hus med lav terskel holder vi til VÅR DRØM er å se mennesker starte et rusfritt liv, slå ut vingene og følge sin egen drøm! Jeg

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator

Detaljer

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PEDALEN SYKKEL OG ARBEIDSPRAKSIS.

SLUTTRAPPORT FOR PEDALEN SYKKEL OG ARBEIDSPRAKSIS. Prosjektidentifikasjon Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer:2010/3/0432 Prosjektnavn: Pedalen sykkel og arbeidspraksis Søkerorganisasjon: Stiftelsen Kirkens Bymihsjon Drammen Drammen, 25. feb.

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen! Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena

Detaljer

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport Sosiale organisasjoner; sosiale medier Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Sosiale organisasjoner; sosiale medier hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet

Detaljer

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten:

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: Saksframlegg DAGTILBUD - MÅL OG INNHOLD Arkivsaksnr.: 10/2594 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende mål og innhold for dagtilbudstjenesten: 1. Dagtilbudstjenesten

Detaljer

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold. Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte

Detaljer

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorforsker Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Psykiatri Prosjektnummer: 2011/0243 Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse Søkerorganisasjon: Mental Helse 1 Forord Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og

Detaljer

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Videregående samtalegruppe (Etterverngruppe) sinnemestring NM658S NYUFZ4

Sluttrapport for prosjektet. Videregående samtalegruppe (Etterverngruppe) sinnemestring NM658S NYUFZ4 Sluttrapport for prosjektet Videregående samtalegruppe (Etterverngruppe) sinnemestring NM658S NYUFZ4 Forord Reform ressurssenter for menn fikk tildelt midler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til

Detaljer

Vindfanget oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Vindfanget oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Vindfanget oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Vindfanget oppfølgingssenter Et oppfølgingstilbud for mennesker som selv ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet, eller som av ulike grunner

Detaljer

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre.

Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre. Forord Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre. Qigong er et flere tusen år gammelt helbredende treningssystem som

Detaljer

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport Mestring i snøen Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Rapport 1 Forord Helse og Rehabiliterings prosjektet «Mestring i snøen» ble gjennomført i februar 2012. «Mestring i snøen» er et prosjekt hvor hovedmålet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Ditt valg Bolig først Drammen

Ditt valg Bolig først Drammen Ditt valg Bolig først Drammen 2013-2016 Bakgrunn Amerikansk modell Motsatts til trappetrinn og sekvensiell behandling Teamet: 3 x 100 % medarbeidere fra NAV, SFR og Psykisk helse 50% erfaringsmedarbeider

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars

Detaljer

Dagtilbudene i Verdal kommune

Dagtilbudene i Verdal kommune 28.04.2016 Dagtilbudene i Verdal kommune Anne Kari Hermann Prosjektleder for samorndet Dag-, lærings- og mestringstilbud Utviklingssenter for sykehjem i Nord- Trøndelag ATA sentret Arbeidstrening og aktivitetssenter

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi Rapport Forord Prosjektet Hold kursen, støttet av Extrastiftelsen, ble gjennomført i uke 26 i 2013 på Bjøntegaard leirskole

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg

Detaljer

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT) Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

SMÅHUSPROSJEKT DRAMMEN

SMÅHUSPROSJEKT DRAMMEN SMÅHUSPROSJEKT DRAMMEN Det er bare ett sted som er et virkelig hjem. Og det er der hvor et menneske føler seg helt trygg. Peter Egge Et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud Røde Kors, Kirkens Bymisjon Drammen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer