Temaorientert undervisning

Transkript

1 Temaorientert undervisning Tema og prosjekter Eksempel fra Stovner skole Her presenterer vi eksempler på tema- og prosjektorientert undervisning som baserer seg helt eller delvis på uteaktivitet. Eksemplene er hentet fra forskjellige barne- og ungdomsskoler, SFO og friluftsråd. Grunnet plassmangel har enkelte av eksemplene blitt kortet noe ned. Ønskes en mer detaljert beskrivelse, ta kontakt med de respektive skolene. Skogen den grønne Skole: Stovner skole, Stovnerfaret 17, 0982 Oslo Tlf Trinn: Årstid: Vår Tid: 1 uke (Miljøuke) MÅL: Bli kjent med skogen i nærmiljøet. Alle skal være mest mulig ute i skogen denne uka, finn for eksempel et område som klassen kan komme tilbake til i løpet av uken. Alle setter av en dag til søppelplukking. Hansker og sekker finnes på lærerværelset. Område for søppelplukking: 6. og 7. trinn: Tangerud, 4. og 5. trinn: Lysløypa, 3. trinn: Danseplassen, 1. og 2. trinn: Fra stallen til Liastua. Skriv miljødagbok/logg. SKOLEDAGEN: Hver dag kl Friminutt og storefri tas når det passer. Inspeksjon avtales på hvert team. Mandag 3/5 Felles åpning i gymsalen og 4. klasse synger utdrag fra musikalen La skogen leve. A-klassene kl B-klassene kl C-klassene kl Fredag 7/5 Felles avslutning Skogstivoli på danseplassen. Hvert trinn finner på tre forskjellige aktiviteter (eks. spådame, sekkeløp, kaste kongler i bøtter, hinke, potetløp, hoppe bukk). Bruk ting fra naturen. Aktivitetene skrives opp på liste på lærerværelset trinn kl trinn kl MATERIALE Bøker og videoer kan lånes på lærerværelset mot kvittering på låneliste. Hvis noen har fagbøker, pedagogiske tips o.l., ta det gjerne med til skolen og legg på bordet i lærerværelset for utlån eller som kopieringsmateriale. Husk å skrive på ditt navn i dine bøker. 446

2 Eksempel fra Stovner skole PROSJEKTER klasse: Murre Maur Dette er 1. og 2. klassenes tittel til temaet om mauren. L-97 har som mål å utforske både de levende og ikke levende delene av naturen, og beskrive opplevelser gjennom å tegne og skrive i en naturbok. I tillegg skal dere oppleve og observere naturen i lokalmiljøet. 3. klasse: Høyt på en gren Tittel til 3. klassenes tema som omhandler fugler. L-97 har som mål å bli kjent med noen fugler i nærmiljøet og få kjennskap til en livssyklus i naturen. Vi på Miljøgruppa synes det er relevant å få kjennskap om følgende fugler: flaggspett, sort/hvit fluesnapper, kjøttmeis, løvsanger og bokfink klasse: La den store øksa gå 4. og 5. klasse skal undersøke en biotop, og vi foreslår et hogstfelt. L-97 skriver om å utforske noen biotoper i nærmiljøet samt å beskrive enkle næringskjeder ut fra arbeidet med biotoper. Man bør også arbeide med en næringskjede, fotosyntesen og med den plassen planter, dyr og mennesker har i næringskjeden. I tillegg bør man få kjennskap til funksjonene til rot, stengel, blad og blomster gjennom ulike forsøk klasse: Langt inn i skogen 6. og 7. klassenes tittel til temaet som omhandler Tangerudjordet i perspektiv; før, nå og i framtiden. Dette innebærer også skogen som gammelt kulturlandskap og miljøkonsekvenser som følge av utbygging i nærmiljø. L-97 skriver om å undersøke naturtyper som for eksempel skog og kulturlandskap som levende område for dyr og planter, i tilegg til å bruke enkle metoder til å identifisere dyrearter. Murre Maur (1.-2. trinn) Planlagte aktiviteter Tirsdag 4/5: Besøk av en representant fra Det Norske Skogselskap. Han vil ta utgangspunkt i tre stoppesteder hvor han forteller og viser fram ting i naturen. Det blir enkelt, men noe hjelp fra lærerne må beregnes. 1. og 2. klassenes lærere får et ark på forhånd slik at de vet hvordan de kan forberede seg. 1. klasse skal i skogen kl klasse skal i skogen kl Både 1. og 2. klasse spiser mellom kl , slik at 1. klasse spiser på slutten av opplegget og 2. klasse spiser på begynnelsen av opplegget. Forslag til aktiviteter Ta utgangspunkt i temaheftet Murre Maur, som består av seks idehefter og en lærerveiledning. Kassett med sang og eventyr. Mauritz Maur og den store krigen (Geir Lystrup). Forming. Det går fint an å lage maur med ballong og pappmasje, og bruke ståltråd til bein. Male tegne - skrive dikt om maur. Studere maurtua. Dramatisere. Hva er levende, hva er dødt? Naturutstilling på laken. Sortere likt ulikt, form farge, dødt levende og lignende. Samle noe rundt, spisst og mykt på veien opp til plassen deres. 447

3 Eksempel fra Stovner skole Skogsbaner. Skogsleker (tips på læreværelset). Fri lek. Hva savnes under posen? Legg for eksempel 6 ting under en pose, la en liten gruppe barn se i noen minutter, de går ifra og du tar bort en ting eller endrer ordning, barnas oppgave er å legge rett eller finne ut hva du har tatt bort. Opplev det å være ute i naturen. Gå på tur. Vær ute. Oppsøk ulike biotoper, snakk om likheter og forskjeller. Avslutt dagen med å si noen ord hver om hvordan dagen har vært. Høyt på en gren (3. trinn) Planlagte aktiviteter Torsdag 6/5 kl Opplegg med en representant fra Oslo og Omland Friluftsråd Lytte etter fuglelyder Natursti Klassene deles i to grupper og bytter i løpet av dagen. Forslag til aktiviteter Identifisere følgende fugler: flaggspett, kjøttmeis, sort/hvit fluesnapper, løvsanger og bokfink. Lære navn på andre fugler og lære å gjenkjenne noen fuglelåter, cd finnes på biblioteket. Studere fuglenes liv. Studere fuglebøker. Fargelegg fugler ut fra fuglebøker. Fuglebilder i boken Fritt Fram s , lærerveiledning s Lage fugler i ull. Syng sanger som handler om fugler. Skogsbane. Skogsleker. Fri lek. Samle noe rundt, spisst eller mykt på veien opp til skogsplassen. La den store øksa gå (4.-5. trinn) Planlagt aktivitet SKOGDAG med representant fra Oslo Skogvesen. Tirsdag 4/5: 5A og 5B kl Onsdag 5/5: 4A, 4B og 4C kl Utflukt til Skogbruksmuseet i Elverum, 5A og 5B reiser med buss onsdag. Forslag til aktiviteter Ta utgangspunkt i Blekkulf Miljødetektivenes elevbank, fem eksemplarer av hvert hefte til hver klasse: 1.3 Treet, 1.4 Hvilket Tre, 1.8 Alle gode ting er tre. Studere hogstfelt i flere stadier. Let etter dyrespor. Studere dyrelivet. Studere plantelivet på ulike hogstfelt. Lær næringskjeder. Gjøre forsøk med fotosyntesen. Lær navn på noen planter og trær. Lær navn på de ulike plantedelene. Syng sanger som handler om skogen. Lær om røsslyng. Farg ullgarn ved hjelp av røsslyng. Lag solbilde av garnet som ble farget. Skogsbaner, skogsleiker, fri lek. 448

4 Langt inn i skogen (6.-7. trinn) Tema og prosjekter Eksempel fra Stovner skole Planlagte aktiviteter Tirsdag 4/5: Besøk av representant fra Byggholt, som er utbyggeren av Tangerud felt C. Han snakker om historie, anskaffelse av tomt, hensyn ved utbygging, offentlig regelverk og behandling, fremtidsplaner og viser modell. La elevene forberede spørsmål. 6.klasse: kl klasse: kl Onsdag 5/5: Besøk med befaring på Tangerud fra kl med representant fra Byantikvaren. Forbered besøket ved å lese uttalelser fra riksantikvaren. Gjelder elever i 6. og 7. klasse som jobber med historikk. Forslag til aktiviteter Del i tre grupper: 1. I gamledager Historisk vandring på Tangerudjordet. Hvordan var det her i gamledager? Les i bygdebøker. Snakk med folk som har bodd her lenge. Tegn kart over hvordan Tangerudjordet så ut i gamledager. Hva hendte med gårdsbygningene? Les uttalelser fra byantikvaren og tegn inn kulturminner på kartet. 2. Tangerudjordet i dag Studer dyre og plantelivet på Tangerudjordet. Kartlegg trær, planter, dyreliv. Studer og kartlegg livet i bekken på Tangerudjordet. Finn typiske trekk for biotopen. Hva brukes området til i dag? Hvem bruker det? Snakk med folk i nærmiljøet. 3. Tangerud i framtiden Studere utbyggingsplanene for Tangerudfeltet. Ta kontakt med Byggholt og finn ut så mye som mulig om utbyggingsplanene. Hvilke hensyn har utbyggerne tatt når de planla området? Hva mener byantikvaren? Hva mener folk i nærmiljøet? Hva vet de om planene? Finn ut hvilke konsekvenser det vil få for folk i nærmiljøet (biltrafikk o.l.)? Hvilke konsekvenser vil det få for dyrelivet i området? Generelle positive/negative konsekvenser for nærmiljøet (butikken, skolen, trafikken o.l.). Forming: Dere skal samle alle fakta og opplysninger slik at vi kan lage en utstilling. Klarer dere å lage en modell av Tangerud før og nå? 449

5 Eksempel fra Billingstad skoles SFO Oslofjorden - et sted å være, et sted å lære - Skole: Kontaktperson: Klassetrinn: Ant. elever: Billingstad skoles SFO Ellen Norman Stiansen Elever i SFO på 4. trinn Grupper på max 19 elever Mål: Marinbiologi: Friluftsliv: Kystkultur: Bli kjent med årstidvariasjoner i fjorden. Lære om organismene, samspillet mellom dem og hva slags tilpasninger de må ha for å leve akkurat der de gjør. Bli kjent med forskjellige fangstmetoder. Stimulere til friluftsliv gjennom lek og læring Gjøre elevene kjent med kystkulturen i Oslofjorden Prosjektbeskrivelse: Prosjektet har vært gjennomført hvert år siden 2002/2003. I løpet av skoleåret vil elevene delta på en dagstur tidlig på våren og en overnattingstur på forsommeren. Dette gir elevene mulighet til å studere plante- og dyreplankton (Drøbak) samt utforske livet i fjæra (Ommen). Elevene skal studere og utforske livet i fjorden fra land og fra vann. De skal få en innføring i de mest vanlig marine organismene som lever i fjæresonen og på litt dypere vann. De skal lære om fangstmetoder og fangstteknikker, lære tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som roing og fisking, bli kjent med naturen som spiskammer, samt få en innføring i kystkulturhistoren ved Oslofjorden. Del 1: Dagstur til Drøbak Tema: Plante- og dyreplankton. Besøke marinbiologisk stasjon og akvariet i Drøbak. Årstid: Vår Tidspunkt: Fredag 26. april (uke 17) og 3. mai (uke 18) i 2002 Onsdag 23. april (uke 17) og 30. april (uke 18) i 2003 Del 2: Overnattingstur til Ommen på Nesodden Tema: Marinbiologi og Kystkultur Årstid: Sommer Tidspunkt: mai (uke 22) og 6-7. juni (uke 23) i juni (uke 23) og juni (uke 24) i

6 Eksempel fra Billingstad skoles SFO Del 2: Dagstur til Drøbak Generelt program: Tider: Kl. 09:00-11:00 Økt 1 Kl. 11:00-12:00 Lunsjpause Kl. 12:00-14:00 Økt 2 Alle møter frem på Tollboden. Klassen deles i to grupper. Gruppe 1 starter på Tollboden mens gruppe 2 drar til akvariet. På Tollboden vil plankton være tema og en forsker fra universitetet vil stå ansvarlig for programmet. Elever i Gruppe 1 vil være med ut på fjorden for å ta et håvtrekk med forskningsfartøyet Bjørn Føyn. Gruppen reiser ut med båten fra Tollboden kl. 09:00. F/F Bjørn Føyn er kun sertifisert for 10 personer inkludert skipper. I tillegg bør minst en lærer/voksen fra skolen være med ut. Dvs at maks 8 elever kan være med ut om gangen. Når elevene kommer tilbake til Tollboden vil de studere innsamlet materiale nærmere. Materialet kan studeres i mikroskop og stereolupe og dere kan ta bilder som kan tas med tilbake til skolen på CD. Gruppe 2 går fra Tollboden til akvariet. På akvariet vil dere bli møtt av akvariebestyrer. Han vil fortelle og vise elevene rundt inne på selve akvariet. Elevene får utdelt kompendier med bilder av dyrene i akvariene, og skal gå rundt og finne disse. I tillegg skal de notere noen faktasetninger om de enkelte artene. Når elevene er ferdig, går de tilbake til Tollboden hvor de skal spise lunsj. Lunsjpause blir mellom kl. 11:00 og 12:00 på Tollboden. Elevene må ha med egen mat og drikke. Det er mulig at planktongruppa trenger mer tid så det kan hende at pausen blir kortet ned litt i begge ender, dvs fra 11:15 til 11: 45. Dette avhenger litt av vær og vind. Etter lunsj bytter gruppe 1 og 2, slik at gruppe 2 jobber med plankton og gruppe 1 går til akvariet. Vi avslutter på Tollboden kl. 14:00 Fordi vi har litt snau tid og ønsker å få mest mulig ut av oppholdet ønsker vi å være klar til å sende første gruppe ut med båten kl. 9:00. Det betyr at dere helst bør være på Tollboden litt før kl. 9:00. Da kan vi få gitt den siste informasjonen og planktongruppa kan gjøre seg klar før de sendes ut med båten. NB! Skolen må ha med egne vester til elever som skal om bord i båten, dvs 9 stykker. Tollboden er stedet der de fleste av feltkursene tilknyttet biologisk stasjon foregår. Labben med mikroskop og luper ligger i første etasje. Tollboden ligger rett ved det gamle bryggeanlegget til Drøbak-Hurum ferga. Akvariet i Drøbak ligger i samme bygg som Drøbak Turistinformasjon. Lokalet ligger i Båthavna. 451

7 Eksempel fra Billingstad skoles SFO Brev sendt ut til foreldre skoleåret 2002/2003: Kystkultur-opplegget På jakt i fjæra for 4.klassene er et samarbeids-prosjekt mellom Oslofjordens Friluftsråd og Billingstad skole og SFO. Vi skal lære å være forskere!!! I april blir det en dagstur for hver klasse til Drøbak, til Biologisk forskningsstasjon og til Akvariet. Dato bestemmes senere. På denne turen ville det være fint om dere foreldre har anledning til å kjøre oss. Vi kan love dere en flott opplevelse i Drøbak som takk. Vi reiser gjennom Oslofjordtunnelen. Vi håper at bompengene for hver sjåfør kan dekkes av klassekassa. To lærere/ assistenter fra skolen blir reiseledere. Vi får en overnattingstur til Ommen på Nesoddlandet 4/6-5/6 og 11/6-12/6. Hvilken klasse som reiser når, må dere bestemme. Turen bekostes av SFO og skolen. Barna tar med frokostniste. Vi handler inn drikke og mat. Kan disse matutgiftene (ca. 600 kr. pr. klasse) dekkes av klassekassa? Vi håper at alle elevene har anledning til å bli med. Det ville være hyggelig og nyttig om også noen interesserte foreldre hadde lyst til å bli med oss. Det er dessverre ikke så mange overnattingsplasser, men hvis vi slår litt av på kravene alle sammen, kan 4-5 foreldre fra hver klasse delta. Vi reiser med Rigmor fra kaia i Sandvika etter skoletid onsdag og er tilbake i Sandvika ca.1530 torsdag. Vanlig praksis har vært at hjemmene selv besørger og samkjører transporten mellom Billingstad og Sandvika. Vi har ikke værforbehold. Tre lærere/assistenter fra skolen blir reiseledere. Dere får selvfølgelig mer detaljerte opplegg når turene nærmer seg. Med vennlig hilsen Billingstad skole 452

8 Eksempel fra Friluftsrådet Ålesund og Omland Sopptur Trinn: Årstid: Høsten Sted: Skogen Integrerte fag: Kroppsøving. Mat og helse. Naturfag. Tidsbruk: En hel dag Utstyr: For elevene: Isboks, handlepose, smørekniv/kniv, tallerken og skje/gaffel til prøvesmaking, en tørr vedkubbe For lærer: Steikehelle, steikespade, fyrstikker, bacon, hurtigris, seterrømme, pepper og salt, stormkjøkken, varmt vann på termos, rødsprit, soppbok og eventuelt bestemmelsesduk for sopp Gjennomføring: Når dere har kommet fram til leirstedet i skogen: gå sammen 2-4 stykker og gå på sopptur! Plukkeregler: A) I en isboks skal dere plukke alle sopper som vokser på bakken og har rør under hatten B) I en isboks skal dere plukke alle oransje/gule sopper uten skiver under hatten C) I en isboks plukker skal dere plukke alle sopper som har pigger under hatten D) I en isboksskal dere plukke alle andre sopper - gjerne som dere synes er spennende! Etter soppturen er det tid for å smake på noe av fangsten. Å steike kun sopp er godt, men det viser seg at det er vanskelig å få elevene til å prøvesmake. Stekt sopp sammen med bacon og ris er supergodt, og de aller fleste er spent på å prøvesmake. VIKTIG: Repeter at vi spiser sopp kun når en voksen soppkyndig person har plukket ut soppen vi skal bruke i maten! Dersom turen er før 15. september og dere har tenkt å gjøre opp bål, må tillatelse hentes hos brannsjefen. 453

9 Eksempel fra Blakstad skole Oretreet Skole: Blakstad skole, Gudolf Blakstadsvei 67, 1386 Asker Trinn: Årstid: Vår eller sommer Tid: 1 uke OVERORDNET MÅL: Gi barna positive naturopplevelser sammen med andre barn på tvers av alderstrinn Utvikle barns fantasi, skaperevne, miljøbevissthet og forskertrang. TEMA: Oretreet Hovedmomenter for sentreringsfaget FAG/OMRÅDE Norsk Matematikk Natur- og miljøfag Kristendom m/ Rel.- og Livs. O. Kroppsøving Kunst- og håndverk Musikk Heimkunnskap Skolens- og elevenes valg Frie aktiviteter Lokal tilpasning Tidsbruk totalt Skattekammer Fokus for vurdering TITTEL SENTRERINGSFAG: Natur- og Miljøfag Utforske oretreet som biotop Arbeide med farger, former, materialer rundt oretreet HOVEDMOMENT FOR FAG - (Gr. 3) Gjenfortelle opplevelsene sine for hverandre - (Gr. 5) Lage loggbok - (Gr. 6) Muntlig: formidling. Skriftlig: Naturstioppgave => Tekstskaping. - (Gr. 7) Tekstskapning, dikte teaterstykke. - (Gr. 4 & 8) Tekstskapning. Dikt og barnas opplevelser. - (Gr. 6) Rekkefølge, sortering, tall. - (Gr. 3) Finne ut hvilke insekter som lever rundt oretreet - (Gr. 5) Utforske hvordan vannet ledes opp i plantene. Frøet et plantebarn. - (Gr. 6) Kunnskap: Oretreet. Opplevelser: sansing i naturen. - (Gr. 7) Lære om oretreet. - (Gr. 4 & 8) Tur i skogen. - (Gr. 5) Etikk - Ta vare på naturen. - (Gr. 6) Etikk Toleranse, fokus på lik aktivitet/lik mulighet. - (Gr. 7) Felleskap i gruppa. - (Gr. 4 & 8) Ta vare på naturen og hverandre. - (Gr. 5) Gå tur i skogområdet. Klatring i tau, trær. - (Gr. 6) Sansemotoriske aktiviteter. - (Ge. 7) Leik i oreskogen. - (Gr. 3) Bearbeide opplevelsene sine gjennom tegning. - (Gr. 6) Tegning. Naturstioppgave. - (Gr. 7) Male på t-skjorter, søppelsekker og plastposer og andre materialer. - (Gr. 4 & 8) Tegne og male trær. Materialer: aviser, papp og plakatmaling. - (Gr. 5) Dramatisering. Sang/samspill. - (Gr. 6) Sanger om fugler og trær. - (Gr. 7) Dramatisering i oreskogen. - (Gr. 5) Så og smake på karse. - (Gr. 6) Temavalget. Valg av naturstioppgaver. Fri leik i skogen. - (Gr. 7) Fri leik i oreskogen. - (Gr. 4 & 8) Fri leik. Etikk som satsning. - (Gr. 6) Se elevens valg. - (Gr. 7) Fri leik i oreskogen. - (Gr. 4 & 8) Fri leik. - (Gr. 6) Bruk av skolens nærområde. Uke 22; man., tirs. og fred. (12 t) grupper. Ons. og tors. fellesaktivitet for 1. og 2. klasse. De to trinnene arrangerte 1 times fellesaktivitet for det andre trinnet hver sin dag. - ( Gr. 5) Litteratur: Miljølære i skogen Hva lever plantene av?, Frøspiring, Alt levende trenger vann. Vurdering av de ulike gruppenes opplegg: se HVA-HVORDAN-HVORFOR-skjema. 454

10 Eksempel fra Blakstad skole PROSJEKTOPPGAVER Gruppe 1: Planter og fugler i oreskogen DAG 1. TUR TIL ORESKOGEN PÅ LUNDÅSEN UTSTYR: Teleskop, forstørrelsesglass, fugle- og plantebøker, plansjer. Særtrekk ved oretreet ble gjennomgått ved å stille spørsmål. For eksempel: Hvilke trær er det mest av her?, Hvordan kan du se at dette er en oreskog? Elevene skulle være forskere på plante- og dyrelivet i oreskogen. Hvilke planter og fugler trives i en oreskog? Tror dere at det finnes planter som ikke trives her? Hvorfor? Hva heter fuglene vi ser? Hva er navnet på plantene vi ser? Bruk forstørrelsesglass. Hva oppdager du da? Etter at elevene hadde vært på oppdagelsestur i skogen ( fuglejakt ) med teleskop, samlet de ulike sorter planter og studerte dem under et forstørrelsesglass. Elevene bygdet hytte av orestammer/kvister. DAG 2. TUR TIL ORESKOGEN I SVARTDALEN UTSTYR: Teleskop, forstørrelsesglass, fugle- og plantebøker, plansjer, A5 tegneark, ferdig oppklipt kontaktpapir, fugle- og plantebøker, plansjer. På turen skulle elevene prøve å oppdage oreskog på egenhånd. Vi gikk på oppdagelsestur gjennom skogen, var på fuglejakt med teleskop og ungene samlet flere planter. Hvis de ikke så fugler, fant de kanskje spor etter fugler? Tilbake i klasserommet oppsummerte vi opplevelser/oppdagelser/hva de hadde lært. Planter ble limt på tegneark med kontaktpapir. Bøker ble brukt for å finne navn på plantene. Hver plante ble skrevet opp på tavla. Elevene skrev navnene på planten under sin plante (sitt navn på baksida). DAG 3. OPPSUMMERING OG TUR TIL ORESKOG PÅ USTÅSEN UTSTYR: Prosjektboka, fuglebøker, kassett med fuglesang, forstørrelsesglass, fugle- og plantebøker. Navnene på de enkelte fuglene som elevene hadde sett ble skrevet opp på tavla. Det ble fortalt generelt om fugl, hva som skiller fugl fra andre dyr og hva som gjør at den kan fly. Videre gjennomgikk vi litt fakta om de fuglene som sto på tavla. Elevene fikk så velge 1-2 fugler de ville lære mer om. Til disse ble det forsøkt å knytte morsomme myter og egenskaper. Elevene tegnet oppdagelsene fra skogen i prosjektboka. Elevene lyttet til 5 vanlige fugler i oreskogen på kassett. Resten av dagen foregikk ute. Ungene skulle prøve å oppdage oreskogen og lytte til fuglesang. Gruppe 2: Oretreet spor i leira DAG 1. SKOGSTUR UTSTYR: Lim som virker på stein, tusj. For at elevene skulle bli bedre kjent startet vi med en gruppesamling hvor hver enkelt elev/lærer fortalte litt. Under turen lærte elevene navn på noen trær/blomster (bjørk, gran /løvetann, hvitveis ). Vi knyttet blomsterkranser av hestehov. Steiner med forskjellige former og farger ble plukket opp og limt sammen til trollfigurer. Mose ble brukt til hår, tusj til å tegne øyne og nese. 455

11 Eksempel fra Blakstad skole DAG 2. ORETREET Startet dagen med å snakke litt om oretreet, og om de aktivitetene elevene hadde jobbet med dagen før. Vi dro så på skogstur for å se på oretrær i området. Underveis samlet vi naturmaterialer (blad, kongler, stein osv.). Matpause og fri leik. Tilbake i klasserommet tegnet elevene et oretre og limte inn blader og kongler som de hadde funnet i skogen. Avsluttet med oppsummering av dagen. DAG 3. ORETREET SPOR I LEIRA Elevene ble vist hvor lett det er å sette avtrykk i leira. Samtale om hvilke ting som setter spor, og hvilke ting rundt oretreet som kan sette spor. Vi dro på skogstur og elevene hadde hver sin pose og samlet ting som kunne sette spor i leira (f. eks. orekongler, orekvister, steiner, grankongler og søppel ). Etterpå hadde vi samling slik at elevene fikk fortalt hva de hadde funnet og hva de skulle bruke det til. Elevene fikk utdelt en leirklump hver og kjevlet den ut til en leiv. De prøvde med de forskjellige tingene de hadde funnet for å se hvilke spor/avtrykk de satte i leira. Noen av elevene bestemte seg for et mønster som de skulle bruke videre i prosessen, mens andre prøvde ut nye avtrykk. Alle elevene lagde en kappemann av den nye leiven de lagde. Gruppe 3: Insekt/småkryp rundt oretreet DAG 1. SETTE I GANG EKSPERIMENTENE UTSTYR: Luper, plastikkbegre til feller, boks. Hva vet vi om oretreet? Læreren supplerer/repeterer stoffet. Barna og lærer går sammen ut på letingen. Plastikkbegre graves ned ved siden av 5-6 forskjellige oretrær. De skjules med litt jord og pinner. Mens noen setter opp fellene, fyller andre opp en boks med jord og mark. Denne tas med tilbake til skolen. Barna tegner opplevelsene sine i hvert sitt hefte. De får utlevert bøker om trær/oreblad som de kan studere. Avslutningsvis vises heftene for hverandre. DAG 2. STUDERE INSEKTER UTSTYR: Bokser med forstørrelsesglass, plastikkbegre med lokk, insektsbøker, elevenes prosjekthefter. Barna deles inn i seks grupper, dvs. at to og to går sammen. Gruppene får utdelt små bokser med forstørrelsesglass. De får også plastikkbegre med lokk. Elevene studerer insektsbøker og bruker hverandres kunnskap. Barna bestemmer selv hva de vil studere. Sette navn på insektene/fortelle om egenskapene til insektene. Barna tegner opplevelsene sine i hvert sitt hefte. De får utlevert insektsbøker samt boksene med insekter, slik at de kan studere dem. Luper er tilgjengelig. Lærer viser fram alle prosjektheftene. Barna forteller hva de har lært, og hva de ønsker å lære mer om. DAG 3. HUMLA UTSTYR: Humlens blomsterbok (Carlsens forlag), store gjennomsiktige bokser med lokk, insektsbøker, prosjektheftene. Det blir lest utdrag fra Humlens blomsterbok. Barna får stille spørsmål underveis, og det gis tid til undring og samtale. Ute i skogen finner vi en plass der det er masse humler. Vi har fire store gjennomsiktige bokser med lokk. I to av dem legger vi blomster (løvetann), og i de andre to legger vi litt honning og syltetøy. Etter hvert som barna fanger humler, legger vi dem ned i disse boksene. Humlene tas med tilbake til skolen. 456

12 Eksempel fra Blakstad skole Barna tegner/skriver ned dagens opplevelser i prosjektheftene. Humlene og oppslagbøkene står/ligger framme. Boksen med markene i sendes rundt slik at alle kan studere dem. Læreren forteller litt fakta om marken og jorda. Barna forteller hva de har opplevd og lært. Gruppe 5: Plantene og vannet DAG 1. SETTE I GANG EKSPERIMENTENE A. HVA SKJER MED OREKVISTER I FORSKJELLIG MILJØ? UTSTYR: Orekvister, 5 gjennomsiktige flasker, rød konditorfarge eller rødbetsaft, plastpose og hyssing. Vi dro på tur til en oreskog og plukket med oss noen orekvister. Underveis sammenlignet vi oretreets utseende med f. eks. bjørka. Tilbake i klasserommet satte vi orekvistene i 4 flasker: Flaske 1 bare vann, Flaske 2 orekvist i vann, Flaske 3 orekvist i rødfarget vann, Flaske 4 orekvist uten vann, Flaske 5 orekvist i vann og med plastpose over kvisten. Det skal være samme vannvolum i de flaskene som skal ha vann. Merk av med tusj der vannet står. Flaskene settes opp ved siden av hverandre. Elevene ble fortalt om skikken fra gamledager: Orekvister ble brukt for å skremme veggdyr, rotter og mus fra husene. DRAMA: Vi skremmer utøy ut av veggene med orekvister. OPPGAVER: Følg med hva som skjer med orekvsitene. Sammenlign vannhøyden i flaskene med vann. I hvilken flaske forsvinner det mest vann? Hvordan går det med kvistene og bladene i flaske 2 og 3? Forandrer bladene i flaske 3 seg? Hvorfor er det mindre vann i flaske 2 enn 1 etter en tid? Hvorfor minker ikke vannet så mye i flaske 5? B. FRØET ET PLANTEBARN UTSTYR: Oppbløtte erter og helkorn, tørre erter, skåler, vatt, plastposer, karsefrø. Elevene fikk tygge på en oppbløtt ert og et oppbløtt helkorn. De kjente på søtsmaken. Ikkeoppbløtte erter ble deretter lagt på en skål med vatt, minst 2 erter pr. elev. Vatten ble fuktet godt og en plastpose ble satt over. Skålen ble så plassert på et lunt sted. Rikelig med karsefrø ble drysset på en skål med vatt. vatten ble fuktet godt. Plastposer ble satt over, og skålen ble plassert på et lunt sted. Dramatisering av diktet Frøet av Inger Hagerup. OPPGAVER: Hvordan starter livet til en plante/et tre? Hva har frøet fått med seg fra morplanten? (Det søte vi kjenner når vi tygger eks på et oppbløtt korn er sukkeret, nistepakken frøet har fått fra mora til spiring). Hva må til for at spiring skal skje? C. TUR TIL ORESKOGEN OG ENGA RETT VED Tilbake til oreskogen: Rappellering i en skråning i oreskogen. Bind et langt tau til et av trærne øverst i skråningen Barna går baklengs nedover med lukkede øyne mens de holder i tauet og klatrer opp igjen. Fri leik. DAG 2. STUDERE EKSPERIMENTENE A. HVA HAR SKJEDD MED OREKVISTENE OG VANNET I FLASKENE? UTSTYR: Stangselleri, gulrot, glass, konditorfarge/rødbetsaft, kniv. Flaske for flaske ble studert mens vi snakket om det hadde skjedd noen forandring. (Kutt opp stengelen til kvisten i flasken med farget vann dersom ingen forandring har skjedd med fargen på bladene). 457

13 Eksempel fra Blakstad skole OPPGAVE: Finn ut hvorfor vannet har minket ulikt i flaskene. Hvorfor har den ene kvisten begynt å visne. Sette stangselleri og gulrot i rødbetersaft, eller rød konditorfarge. Kutt 2 cm fra rota til en stangselleri med bladdusk på. Sett den i et glass med 1 cm rødt farget vann. Kutt 2 cm av spissen på en gulrot og sett den i 1 cm med rødt farget vann. OPPGAVE: Finn ut hvordan vann ledes oppover i stengelen på en plante. B. HVA HAR SKJEDD MED ERTENE OG KARSEFRØENE? UTSTYR: Forstørrelsesglass. Sammenlign størrelsen til en tørr ert og en ert som har ligget på fuktig vatt. Hva annet en størrelsen har forandret seg? Se på ertene i forstørrelsesglass. Likeledes studere karsefrøene. Noen av ertene får ligge enda noen dager til, smak på den siste dagen. Ta av plastposen etter hvert. Husk å fukte vatten. Kle av, ta skallet av erten, del den lett i to deler. Her ligger nistepakken og kimen. OPPGAVE: Se at ertene har drukket vann og begynt å spire, likeledes med karsen. Hvorfor har frøet skall på seg? Forklar at inni frøet ligger kimen. C. TEGNE OG SKRIVE I LOGGBOK Lim inn diktet Frøet av Inger Hagerup. Tegne/forklare hva vi gjorde i går og hva som har skjedd siden i går. D. TUR TIL ORESKOGEN OG ENGA RETT VED UTSTYR: Forstørrelsesglass, kontaktpapir. Rappellere. Klatre i oretrær. Fange insekter. Studere insekter og planter i forstørrelsesglass. Lage løvetannkrans. Lime inn en blomst under kontaktpapir i loggboka. Spisepause og frie aktiviteter. DAG 3. STUDERE/AVSLUTTE EKSPERIMENTENE A. SAMSPILL TIL SANGEN FRØET LÅ I JORDA SVART UTSTYR: Musikkinstrumenter. Del ut instrumenter til elevene, f.eks. pinner, triangel og metallofon. Bruke tonene C og G på mettallofonen. 1. vers: Bruk mettallofon og pinner. 2. vers: Bruk mettallofon og triangel. B. STUDERE OREKVISTENE OG VANNET I FLASKENE Samtale om hva som har skjedd og hvorfor. Se at vannmengden har sunket ganske mye i flaske 2 og 3. Se at bladene til orekvisten i farget vann er blitt ganske mørke. De ser ikke friske ut, fordi rødbete vannet er for sterkt. Forklar hvorfor vannet ikke har minket så mye i flasken hvor vi har plastpose over kvisten. C. STUDERE STANGSELLERIEN OG GULLEROTEN UTSTYR: Gulrot, kniv, tallerken/skjærefjøl. Samtale om noen forandringer har skjedd med bladene på til sellerien. Kutt 2 cm av selleristengelen. Hva ser vi? Skrape forsiktig nedover stilken med kniv. Kutt 5 cm nederst på gulroten. Kutt den også på langs. OPPGAVE: Finn ut at sellerien og gulroten har sugd til seg vannet oppover hårrørene. 458

14 Eksempel fra Blakstad skole D. SUGE VANN OPP I SUGERØR UTSTYR: Et beger, et tynt og et tykt sugerør til hver elev. Suge vann oppover i sugerørene. Hver elev får et lite beger med vann, samt et tynt og et tykt sugerør. OPPGAVE: Prøve å finne ut om vannet stiger høyest i tynne eller tykke rør. E. TEGNE OG SKRIVE I LOGGBOK Tegne/farge forandringene i flaskene. Farge stensil om sellerirot-gulrot eksperimentet. Stensil limt inn på forhånd av lærer for å korte ned tida med arbeidet i Loggboka. Lime inn sangen Frøet lå i jorda svart. F. TUR TIL ORESKOGEN OG ENGA RETT VED Blåse såpebobler med sugerørene. Rappellere. Se på insekter og planter med forstørrelsesglass. Spisepause på enga. Gruppe 6: Oretreet sansestimulering og leik DAG 1. TUR TIL OREKRATTET I SVARTDALEN UTSTYR: Plakat med gruppetallet 6, barnas bok om trær, store blanke ark og to sprittusjer. Fortell om oretreet: - faktaopplysninger og legende. Sansene våre: Lukt, smak, syn, hørsel, føle. Gå to og to sammen: Se på oretreet Hva ser du? Føl på oretreet Hva føler du? Lukt på oretreet Hva lukter det?, Lytt til oretrestammen Hva hører du? Smak på oretreet Hva smaker det? NB! Spørsmål og barnas formidling utføres og noteres etter sansinga. Tekstskapning: Finn et felles samlingssted for Tekstskapningsprosessen. Bruk stort ark og tykk tusj. Fri leik i krattet/skogen. Samling Sang: Høyt på en gren en kråke Tilbaketog til skolen - TAKK FOR I DAG. DAG 2. LAGE NATURSTIOPPGAVER UTSTYR: Papir og farger, naturmaterialer, ukeblader, saks og lim, papp og kontaktpapir, garn. Formidling om natursti og mulige oppgavevalg. Grupper på to eller tre lager to oppgaver hver (hemmelig). Tegning, klipping, liming, skriving. Monteres på papp og dekkes med kontaktpapir. Fest i en tråd. Hvis god tid: Gå til orekrattet for måltid og fri leik. Hvis dårlig tid: Måltid inne og leik i skolegården. Samling sang og TAKK FOR I DAG. DAG 3. TUR TIL OREKRATTET UTSTYR: Naturstioppgavene, papir og blyanter. Vi går til orekrattet. Samlingssted med sang og forberedelser til natursti. Henge opp oppgaver i ei løype med hinder. Vi går naturstien. Ha med papir og blyant og skriv ned barnas svar. Gruppesvar (Noen barn kan skrive selv). Vi bruker de samme gruppene som laget oppgavene sammen. Måltid ute. Fri leik i området. Samling for sang og tilbaketog til skolen TAKK FOR I DAG. NB! Husk tilbakemelding på oppgavene. 459

15 Eksempel fra Blakstad skole Gruppe 7: Oretreet teater i oreskogen DAG 1. TUR TIL EN ORESKOG Vi dro på tur til Svartdalen for å lære om oretreet og bli bedre kjent. Elevene fikk informasjon om hva de skulle gjøre under prosjektuka. Lærer viste et oretre, fortalte om gammel tro og hva oretreet blir brukt til i dag. Videre ble det samlet inn ting fra naturen til teaterstykket. Vi fant en fin plass som egnet seg for selve gjennomføringen av stykket den siste dagen. Fri leik i skogen. DAG 2. TEKSTSKAPNING Alle elevene var delaktige under dikting av teaterstykket. Vi ble enige om hva stykket skulle handle om på forhånd. Selve diktingen foregikk på en flippover. Videre lagde vi kostymer og rekvisitter. Barna fikk male fritt på plastposer, t-skjorter og søppelsekker, etter at de hadde fått en rolle hver. Fri leik med fritt valg av aktiviteter. DAG 3. TEATERSTYKKET Vi dro tilbake til skogen i Svartdalen for å spille teaterstykket. Med oss hadde vi alle rekvisitter og kostymer som vi hadde laget. Stykket Oretreenes mysterium ble spilt på sletta i skogen som vi fant den første dagen. Forberedelser og hjelp fra de voksne. Etterpå var det fri leik i skogen og det ble til slutt gjennomført en spørrekonkurranse. Vi hadde to grupper, der det var elever fra alle klassene på hver gruppe. Spørsmålene var varierte, men flere handlet om oretreet. Gruppe 4 & 8: Oretreet DAG 1. TUR I SKOGEN. Vi dro ut på tur for å finne oretrær. Vi lette etter rakler og kongler. Orekrattet ble brukt til klatring og leik. Dette var en fin måte å bli kjent med treets område, og for å leike (bruke skogen). Elevene tok med seg rakler med mer tilbake til skolen. DAG 2. FORMINGSAKTIVITETER Elevene fikk i oppgave å lage egne oretrær med bevegelse eller liv. De fikk utdelt en pappskive som de tegnet en stamme på. Etterpå rev elevene avisbiter som ble limt på. Tilslutt malte de med plakatmaling. Underveis ble det pratet om hva trær kan brukes til, hvilken nytteverdi trær har for oss. DAG 3. TEKSTSKAPNING Elevene laget et dikt og skrev ned i prosjektheftet hva de hadde lært. DAG 4. FELLES FOR ALLE PROSJEKTGRUPPENE Alle gruppene er representert i klasse 1A og vi oppsummerer fra hver gruppe. Samtaleform: Representanter fra gruppene forteller hva de har gjort og hvordan. Noen har med seg et produkt å vise fram. Åpent for spørsmål fra de andre. En lærer leder sekvensen. En annen lærer skriver ned alle opplysninger. Dette kopieres og barna får lime det inn i Natur- og miljøboka si. Alle gruppene har jobbet ulikt med ulik fokusering ved og rundt oretreet. På denne måten kan vi lære av hverandre. Oppøve barnas muntlige formidlingsevne rundt et felles tema.. 460

16 Eksempel fra Erikstad Grendeskole Steinalderen SKOLE: Erikstad Grendeskole, Tareveien 5, 8200 Fauske Tlf: TRINN: 4. ÅRSTID: Høst, vår eller sommer UTSTYR: 2 presenninger eller gamle tepper, gamle gardiner eller striesekker, turkjeler, tau, skinnremser, kniver til å lage spyd og lignende, ingredienser til matlaging TEMASTART: Hvis skolen har et helleristningsfelt i sin nærhet, ville en tur til dette feltet være et ypperlig utgangspunkt for temaet. Der kunne en fabulere over hvem som hadde laget figurene, hva de forestilte, og hvorfor noen hadde laget dem. Ta bilde av figurene. Tegne noen av figurene. På vår skole har vi ikke det, så vi brukte en fortelling om steinalderbarn, og tegninger fra steinalderen som utgangspunkt. (Fortellinger kan leses / fortelles ute!). Vi la vekt på å gi ungene impulser til å leke, forme og utforske, og selv prøve å finne løsninger på problemer. Faglig sett konsentrerte vi oss om at steinaldermenneskene var : Samlerejegere- og etter hvert også jorddyrkere. Litt juks måtte til når vi laget mat og lignende, men det forsto ungene. DAG 1: LAGE HELLERISTNINGER, HULEMALERIER. Til helleristningene fant vi egnete berg og steiner, og risset med andre steiner. Ungene oppdaget snart at det var stor forskjell på hardhetsgraden til steinene, og hva som egnet seg. NB! Viktig å ikke ødelegge fine svaberg i strandområdene! Hulemalerier: Lage naturfarge av jord, steinmel, evt. bruke ferdig maling. Malekoster av gress eller skinn. Alle fant en flat stein-tallerken som ble tatt med til skolen. DAG 2: STEINALDERBOPLASSEN Elevene delt i to klaner: Bjørneklanen og Ulveklanen. Klansmerke i panna (dyrestempel). Klanene laget hver sin steinalderhule med hjelp av presenninger og gamle pledd. Steinalder klær : Laget av gamle gardiner eller striesekker. Belte av skinnremmer eller tau. Roller: Jegere, kvinner og barn. En var gamlemor og skulle være mat-lagingssjef. OPPGAVER: Lage våpen: Steinalderøkser av kløftet grein eller to pinner, og en passe stein, surret fast med skinnremser eller tau. Spyd av lange pinner. Pil og bue. Leke jakt. Steinalderdans: Før jakten, evt. takknemlighetsdans etter jakten. Rytmeinstrumenter av steiner og pinner. (To åpne grankongler gir herlig lyd!) Samle spiselige urter og bær, evt. sopp, til mat og te. Lage bålplass, tenne bål. (Vi jukset med fyrstikker!) Lage mat og koke steinalderte. MAT: Lærer kan koke byggryn og reinskav på forhånd. (En turkjele til hver klan.) Varme byggryn og reinskav- kan krydres med spiselige urter og bær. Serveres på rene steintallerkner, spises med fingrene! 461

17 Eksempel fra Erikstad Grendeskole Læreren kan gjerne gå inn i rollen som en gjest fra en fremmed klan, for eksempel Reinsdyrklanen, og bli servert mat! DAG 3: STEINALDERMAT Steinalderbrød Steinaldergodter Trollkrem Trollkrem: Vi brukte hønse- egg, ikke sjøfuglegg. Tyttebær. Sukker. Pisk egg og sukker. Ha i tyttebær. Piskes. Steinalderbrød: Hele hvetekorn, sammalt hvete, vann, littegrann salt. En flat og en rund stein. Knus hvetekornet mellom steinene. Bland i sammalt hvetemel, salt og vann til en passe deig. Klapp flate, tynne brød som stekes på rist, i panne eller på en glovarm steinhelle. Steinaldergodter: 5 dl hasselnøtter, 3 skjeer honning, 2 eggeplommer. Knekk nøttene (eller bruk nøttekjerner). Knus nøttene mellom flate steiner. Ha alt i en skål og bland i honning og eggeplommer. Rør godt. Serveres på grønne løvblad. All matlaging foregår naturligvis ute! Verdensrommet TRINN: 4. ÅRSTID: Sen høst, evt. tidlig vinter (mørketida) UTSTYR: Varme klær. Kikkert. Stjernekart. Markeringskjegler. 10 datakort med informasjon om sola og planetene. Frø, frukt og grønnsaker som skal representere sola og planetene. Målebånd eller målehjul. STED: Åpent sted med lite kunstig lys for stjernekikking. Stor fotballbane eller åpen slette til modellen DAG 1: MØRKETUR Inviter foreldre med på stjernekikking en ettermiddag i mørketida. Det bør være grei adkomst i mørket, og helst litt vekk fra kunstig belysning. Det er selvsagt en fordel at det er stjerneklart! Fullmåne er ikke særlig gunstig. Lommelykt er strengt forbudt- ødelegger nattesynet! Hvis ikke læreren har kjennskap til stjernebilder, kan en invitere med seg noen fra den lokale astronomiforeninga hvis slik finnes, eller andre med interesse og litt kunnskaper. Finne noen lett kjennelige stjernebilder. Polaris er et godt utgangspunkt. Lille Bjørn, Store Bjørn med Karlsvogna, Orion, Cassiopeia er alle lette å finne. Bruk en god kikkert, se på månen, evt. planeter. NB! Aldri se på sola i kikkert. Melkeveien. Tenne bål når alle har sett seg ferdig eller fryser. Drikke varm saft, steke ostesmørbrød. Fortelle eller lese sagn om stjernebildene og hvordan de ble til. 462

18 Eksempel fra Erikstad Grendeskole DAG 2: LAGE STJERNEBILDER Lage stjernekart på fotballbanen eller lekeplassen. Velg ut de mest kjente stjernebildene, la elevene samarbeide om å lage stjernebildet med markeringskjegler. De bør ha noe å se etter (f.eks. stjernekart). Elevene kan finne ut hvilket stjernebilde de andre har laget. DAG 3: MODELL AV SOLSYSTEMET Se på tabellen under og velg passende gjenstander til å representere planetene. Sola kan gjerne være et kålhode. Plastilina kan også brukes for å lage planeter, men det er vanskelig å få det smått nok. Størrelsesforholdet mellom planetene og avstanden fra sola bør stå i forhold til hverandre. Denne modellen har samme forhold mellom størrelser og avstander som i virkeligheten. Den vil derfor vise hvor diger sola er i forhold til planetene, og hvor enorme avstandene er i verdensrommet. Og dette er bare vårt lille solsystem. Modell Diameter Avstand fra Virkelig diameter Virkelig avstand fra i millimeter sola i meter i Km sola i Km Sola Ball 140, Merkur Valmuefrø 0,5 5, Venus Sennepsfrø 1,2 10, Jorda Sennepsfrø 1,3 15, Mars Valmuefrø 0,7 22, Jupiter Hasselnøtt 14,0 77, Saturn Hasselnøtt 12,0 142, Elevene får et kort med informasjon om sin planet, sammen med frøet. Velg utgangspunkt for hvor sola skal stå. Elevene måler avstanden fra sola til planeten sin. Marker med kjegler og navneskilt hvor planetene skal stå. Uranus, Neptun og Pluto kan det bli vanskelig å få plass til, men det går jo an å anslå ca. hvor langt borte de er. DAG 4: LEK OG DRAMA UTE UFO. Besøk fra rommet. Et romskip har landet. Vi reiser med romskip til månen eller andre planeter. Leke, dramatisere sagn og eventyr om stjernebildene SAMARBEID MED ASTRONOMIFORENINGEN Norsk Astronomisk Selskap, Foreningen har oversikt over om det finnes en lokalforening i nærheten. De fleste Astronomiforeninger er glade for å få flere interessert, og vil gjerne ha henvendelser. Disse har ofte gode kikkerter som er spennende å se i. Det finnes også en del hobby-astronomer som kan være til hjelp. (Spør evt. i en optikerforretning om de kjenner til noen.) 463

19 Eksempel fra Bogen skole Luna og Helios SKOLE: Bogen skole, 8288 Bogøy, Tlf: TRINN: ÅRSTID: Vinter TID: 5 uker (totalt) Startpunkt/motivering: Lærerne dramatiserer en polferd. Underveis: Arbeide med polferd og romferd. Gjøre værobservasjoner. Avslutning: Dra på Sydpolekspedisjon. Lage rapport/avis fra ekspedisjonen. AKTIVITET FERDIGHET KUNNSKAP Lærerne dramatiserer en polferd. Inspirasjon til tema. Studere globus og kart. Bøker om polferder. Videofilm fra en sydpolferd. Påkledning/utstyr for kaldt vær. Lærer viser hvordan man kler seg best for å være ute i kaldt vær. Lærer får hjelp av elever til å pakke tursekk. Finne Nordpolen og Sydpolen på globus. Finne informasjon i bøker. Konsentrasjon i 60 min. Kunne pakke egen sekk til tur. Kunne knytte skolisse. Kunne kle seg skikkelig til tur i kaldt vær. Kunne de fire himmelretningene; nord, sør, øst og vest. Kunne skille hav og land på globus. Kjennskap til Amundsen og Nansen. Vite hva en polferd er. Vite hvordan det ser ut på Sydpolen. Vite hvordan man kler seg i kulde. (Ull innerst/vindtett ytterst). Mat. (Næringsrik turmat!) Besøk på meieriet for å se hvordan de lager tørrmelk. Handle turmat og drikke til prøveekspedisjonen. Dyreliv på polene. Finne fram i bøker. Forskningsstasjoner. Observasjonsskjema: Temperatur, værlag, nedbør, sol, måne. Alle elever fører sitt skjema hjemme hver dag. Dra på prøveekspedisjon for å øve til den egentlige ekspedisjonen. Evaluere turen felles på flippover. Studere sol, måne og stjernehimmel. Bøker om universet/planeter/ romferder. Lage vårt eget romskip, romdrakter og planeter. Tegne og skrive. Leke romferd. Dra på SYDPOLEKSPEDISJON med ski til Trolldalen. Skrive rapport som samles i et felles hefte. Kunne fylle ut observasjonsskjema; lese av temperaturmåler, registrere nedbør og skyer, oppdage hvordan sol og måne skifter. Samarbeid. Følge en leders bestemmelser. Takle frustrasjon, føle sult og kulde på kroppen. Øving i å evaluere/si sin mening. Studere bøker. Lage arbeidstegning. Planlegge arbeidet. Materialvalg. Problemløsning og samarbeid. Kreativitet. Hjelpe hverandre. Øvelse i skigåing, hente ved til bål, greie å holde seg varm ute i kulda. Beskrive opplevelser gjennom tegning og skrift. 464 Vite at fett og sukker gir energi: (sjokolade, nøtter, havregryn, tørket frukt m.m.) Vite at drikke er livsviktig. Vite at snø og is kan smeltes til vann. Pingvin ved Sydpolen. (Antarktis). Isbjørn ved Nordpolen. (Arktis). Lære om månefaser, om skyer, nedbør, temperaturmåling. Lære å føre et observasjonsskjema. Lære at en tur i kaldt vær må planlegges godt. Lære at jorda beveger seg i forhold til sola, månen og stjernehimmelen. Natt/dag, måneder og årstider. Månens utseende. Sola som ei ildkule. Navn på planeter. Vite hvordan et romskip er, og hvordan romdrakter ser ut. Kunnskap om forskjellige materialer og hvordan disse kan festes sammen. Lage rapporten. Lese rapporten.

20 Eksempel fra Bogen skole TRINN: ÅRSTID: Vinter Tid: 2 uker Startpunkt/motivering: Underveis: Avslutning: Samer Sette opp lavvo sammen med en same. Regler for bruk av lavvoen. Lære av samene. Lese boka Bygutt i Sørsamefjell. Bruke temaboka for å sette ord/tegninger på egne opplevelser. Koke buljong i lavvoen. NOEN SAMISKE ORD OM LAVVO OG BRUKEN AV DEN: Boatcho: Fremme i lavvoen der husmoren satt. Her har hun alt i forbindelse med matstellet; kopper og kar. INGEN må gå i dette området. Arran: Ildstedet. Valtahakk: De 3, 4 hovedstokkene som er bundet sammen i toppen. Lavvomorra: De andre stokkene. (10-12, må være barket). Bisjanbædd: Tauet i toppen av stokkene/presenningen. Toarja: Tau/snorer på langs inne i lavvoen til å henge f. eks. klær. AKTIVITET KUNNSKAP FERDIGHET Sette opp lavvoen. En same er sammen med oss. Montere ovnen. Innrede lavvoen. En same viser hvordan. Bjerkeris; samme vei, tjukkenden mor døra bal i lavvoen. 8 råskinn bæres til lavvoen. Være læremester for 5.-7.kl. om bruk av lavvoen. Dra utover tidlig om morgenen og varme opp. Hvordan sette opp en lavvo. bruke samens erfaringer og samtidig lære samiske ord som er knyttet til lavvoen. Hvordan bjørkeriset legges: Foran/bak i en lavvo. Nødvendige regler for hvordan en skal te seg i en lavvo. Samen forteller om dette. De minste på skolen underviser de største. Ta i mot instruks fra en person som har levd i lavvo: sanhandle, vurdere, lytte, utprøve i praksis. Stille spørsmål. Lytte. Innrette seg slik at det blir bra for alle i lavvoen. Formidle til de eldre elevene hva de sjøl har erfart/lært av Anders. Lesestund hver morgen fra boka Bygutt i Sørsamefjell. Fortelle samiske sagn/myter i lavvoen. (Uten bok). Enkle samiske sanger og dikt. Telle til 10 på samisk. Evaluering. Følge en bygutts opplevelser sammen med noen sørsamer. Lære samiske sagn/myter og skikkelser som stalo, rovhtege, sajve ; hovedtyper i sørsamiske eventyr. Lytte, ikke være avhengig av det visuelle. Skape sine «egne» bilder- Lytte. 465

21 Eksempel fra Laskestad skole Eventyrskogen SKOLE: Laskestad skole, 8289 Våg - Tlf TRINN: ÅRSTID: Hele året TID: Varierer; i fra 1 time til 2 dager A. FINNE SKOGEN. Eventyrskogen bør ligge nært skolen. Helst innen 1 km. Det beste er at det finnes en ordentlig skog i nærheten. Treklynger kan også brukes. Se etter forvridde trær, store steiner, røtter, en bekk gjennom området er et must osv. Jo mer trollat skogen er, jo bedre. Vår skog ligger to steinkast ifra skolen/barnehagen, og består av en gammel granskog med mye nedfall, en liten bekk og småhauger omkring. NB! Sjekk med grunneieren før noe gjøres! B. LAGE SKOGEN. Skogen skal egentlig ikke lages. Det aller beste er at den brukes slik som den er. Imidlertid kan noen utvidelser være av det gode: Bære fram store stokker som graves delvis ned. Lage steinhauger. Store steiner. Lage en dam; lede i fra bekken. Lage huler i jordkanten. Jo større, jo bedre. Henge opp klatretau. Bygge hytte i trærne eller på bakken; barhytte. Bygge bruer av stokker e.l. Bålplass. Et skilt med navn på skogen. (Navnekonkurranse?) Bruk naturmaterialer. På vår skole har 6. og 7.klasse laget skogen der utgangspunktet var temaer innen faget Kunst og håndverk (skulpturer o.l.). Samme klasse er også verter for småskolen; dramatiserer for dem, arbeider sammen med dem osv. C. AKTIVITETER: I skogen skal det dramatiseres. Der skal eventyrene leves. Der skal fantasien florere. Og det kan hentes ideer i fra flere fag og emner. 1. EVENTYR. Dramatisere eventyr. La elevene komme med forslag både til hvilke eventyr som passer til stedet, og hva som skal gjøres. Stimulere dem til å gjøre uvanlige vrier, - hvis ønskelig. Ta i bruk naturen slik den er. Eksempler: De tre bukkene Bruse : Bruke bekken/brua, granskjegg og never som kostymer osv. Reven og kråka : Her er det fint å klatre i trærne. Hva kråka har i munnen, bestemmer fantasien. Reven som gjeter : Mange fine gjemmesteder. Syvende far i huset : Tenk å være syvende far som ligger i greinkløfta! 466

22 Tema og prosjekter Eksempel fra Bogen skole/laskestad skole Pannekaka : Stek pannekake på bålet. Den første kaken triller av gårde. Den eleven som er pannekaka, kan virkelig boltre seg i krumspring og vanskelige veivalg. De andre må selvfølgelig henge på. Askeladden og de gode hjelperne : Nå kan barhytta brukes. Kanskje kan det lages en slags båt også? Eventyret innbyr ellers til mange aktiviteter; bæring, sprint osv. Tusen og en natt : Arabiske eventyr lagt til en norsk granskog gir utfordringer! Ali Babas røverhule kan man imidlertid finne. Herskapelige hus kan lages av greiner og stokker. Musikk spilles på seljefløyter. 2. SAGN OG MYTER: Ta utgangspunkt i lokale sagn og myter. Mye bra kan finnes i f.eks. Årbøker i fra historielaget. Spør også eldre personer om sagn knyttet til bestemte fjellformasjoner, trær o.l. Eksempel: Sagnet om hullet i Torghatten : Kjent fortelling om hvordan fjellene langs Nordlandskysten ble til stein. Bruk hele skogen. Kanskje lage et omriss av Nordlandskartet på bakken? Da får man inn litt geografi også. Nøkken : Tenk å kunne dramatisere dette i skumringstimen! Har du et tjern i skogen, er du heldig. Norrøne myter : Her kan det utkjempes slag, festes og spilles intriger: Man kan se Loke når han stjeler hammeren til Tor. Festlighetene på Valhall kan høres osv. Skole-/Landbruksprosjekt Trinn: Tid: To ganger pr. år gjennom hele skoletiden INNLEDNING: Landbruksprosjektet ble startet i 1994 med formål å styrke kunnskapen om og forståelsen av viktigheten av å ha et levedyktig landbruk i bygda. Opplegget er utarbeidet av Steigen Bondelag og skolen. Bondelaget betaler skyss til gårdene og noe materiell. Det er jevnlige møter mellom gårdbrukerne og skolen. Prosjektet bygger på at hver klasse har sin hovedgård som de følger gjennom hele skoletiden. Der får klassen all sin opplæring. Unntakene gjelder der hovedgården ikke har den spesielle driften som skal omhandles: Da drar klassen til faste spesialgårder. Hvert besøk på en gård inneholder et bestemt tema som ikke blir gjentatt et annet år. Til sammen dekker hele prosjektet de fleste sider innenfor landbruk/skogbruk. Antall gårdsbesøk er totalt 14; i fra 1. til 7. klasse. Landbruksopplegget består egentlig av en hel perm. Spesielt interesserte kan henvende seg til Laskestad skole v/sverre Henriksen for en mer detaljert beskrivelse av innhold for de forskjellige klassetrinnene. Nedenfor følger kun en oversikt over prosjektet, samt et eksempel på innhold i fra 5. klasse. 467