Revidert utgave av «Lystheia - Arendal kommune, Enkel landskapsanalyse», De grønne blad 182, Juli 1995

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert utgave av «Lystheia - Arendal kommune, Enkel landskapsanalyse», De grønne blad 182, Juli 1995"

Transkript

1 Vegetasjon og terreng før husbygging Enhver utbygging i et område medfører inngrep som gjør at området forandres. Det er viktig å vite hva som forandres og hvordan, før utbyggingen settes i gang. Det er dette landskapsanalysen skal gi oss svaret på. Vi vurderer de visuelle verdiene i områdene og arealets egnethet for utbygging i forhold til vegetasjon og topografi. Revidert utgave av «Lystheia - Arendal kommune, Enkel landskapsanalyse», De grønne blad 182, Juli 1995 Topografien avgjør hvordan terrenget blir oppfattet utenifra (figur 1). Vegetasjon har stor verdi for oss mennesker fordi vi kan bruke den til å bedre det ytre bomiljøet på forskjellige måter. Det er enklere og billigere å ta vare på eksisterende vegetasjon framfor å fjerne alt for siden å plante inn nytt. Terreng Det er vegetasjon og terreng som gir området karakter, og det er viktig at denne karakteren bevares mest mulig. Noen steder vil inngrep være mer synlig enn andre steder. Eksempel på dette kan være lier, bratte fjellsider, koller og åser. Inngrep i disse partiene vil ofte oppfattes som skjemmende sår (figur 2 og 3). Ved å unngå utbygging, eller bygge på en måte som ikke ødelegger disse arealene, vil vi tilføre landskapet viktige miljøverdier (figur 4). Det typiske ved et kupert terreng er at vi ofte må forme det, tilpasse det til utbyggingen ved å jevne ut høydeforskjeller osv. Det enkleste er ofte å fylle opp de minste dalene og søkkene. Ved utbygging av et boligområde er det ofte opp til 70 % av arealet som forblir ubebygd. Disse arealene bør brukes bevisst og ikke bare bli liggende som restarealer. Arealene kan brukes til å skjerme den nye bebyggelsen sett utenifra og skjerming mellom hus og husgrupper innen området. Riktig valg av hustype kan bevare mye terreng som hadde gått tapt hvis ikke hvert hus tilpasses stedets terreng. Plassering og valg av hustype er også viktig for å få gode utearealer (figur 5 og 6). 85 % av massen som flyttes i et småhusfelt kommer fra tomtetekniske arbeider (figur 7). Det bør lages en samlet plan over disponering av tomtemasser og masser som har tilknytning til veibygging og kommunaltekniske anlegg. Figur 1. Det er viktig å gjøre seg kjent med hva en utbygging av et område vil medføre. Figur 2. Hus og vei er godt plassert i terrenget. Figur 3. men her er det gjort mange feil. Ved utbygging av et boligfelt er det mange ting som vil påvirke vegetasjonen. Sol, vind og fuktighetsforhold kan endres. Ulike vegetasjonstyper har ulik tåleevne og vil påvirkes forskjellig. 1

2 Vegetasjon Vegetasjon kan bedre lokalklimaet, redusere støy, bedre luftkvaliteten og hindre og/eller redusere uønsket innsyn. Vegetasjonen gir oss også muligheten til å oppleve kontakt med noe som vokser og gror, årstidenes veksling osv. Vegetasjonen kan ha romdannende virkning i sammenheng med hus eller alene. Dessuten kan vegetasjonen brukes til lek, opphold og andre aktiviteter, som friluftsliv, rekreasjon, undervisning og studier. Er det muligheter for å bevare vegetasjon i et utbyggingsområde kan det spares mye penger. Man unngår arbeid med å rydde vegetasjon og det er ikke nødvendig å plante inn nytt etter utbygging. Hva skjer med vegetasjonen? Ved bygging av et boligområde må vegetasjon fjernes for å få plass til veier, ledninger, lekeplasser, hus o.l. En del vegetasjon som står nærme inngrepene vil også kunne bli påført mekaniske skader. Greiner kan brekke, bark skrapes av og røtter ødelegges. Det er imidlertid like viktig å tenke på at vegetasjonen kan dø ut fordi vi påvirker dens voksemiljø. Tilgangen på vann blir som regel dårligere. Dette har sammenheng med at overvannet ledes bort i grøfter og rør, og grunnvannet senkes. Kjøring med tunge kjøretøy og lagring av materialer presser jorda sammen og vegetasjonen skades. Ved å gjøre inngrep i vegetasjonen, f.eks. hogst, vil gjenværende vegetasjon påvirkes på grunn av endringer lys, temperatur, vindeksponering o.l. For eksempel kan trær som fristilles ved hogst, som en følge av økt vind lettere blåse ned. Videre kan økt lysintensitet medføre sviskader. Skal man klare å ta vare på eksisterende vegetasjon er det nødvendig å vite hva slags typer vegetasjon som finnes i området og hvordan disse reagerer ved ulike inngrep. Alle vegetasjonstyper er sammensatt av ulike faktorer. Det er viktig å være klar over hvilke vegetasjonstyper man har med å gjøre før man begynner å planlegge. Det er planleggingen før utbygging som er det viktigste for å klare å bevare vegetasjon, men det er også mulig og gå inn med tiltak som setter krav til anleggsarbeiderne. a. En hyggelig utsiktsplass. b. er blitt ødelagt. c. Hvorfor ikke gjøre det på denne måten? Figur 4 a-c. Tenk over hvordan terrenget kan brukes. Figur 5. Hustype for flatt terreng. Figur 6. Hustype for skrånende terreng. Furuskog Furua får vanligvis vannbehovet dekket fra nedbøren eller fra sigevannet. Avskjæring av dette vannet kan gi tørkeskader. Den tilpasser seg ofte de fleste inngrep, men markdekket er utsatt for slitasje. Et vanlig problem er derfor at når markdekket slites bort, blir jorden blottlagt, den forsvinner på grunn av vind og regnvann. 2

3 Røttene utsettes for skader. Vegetasjonstypen vil sannsynligvis forsvinne ved store direkte mekaniske skader. Det er derfor best for denne vegetasjonstypen å bevare store samlede arealer. Disse arealene kan også brukes som skjerm mellom utbyggingsområdene. Granskog Gran vil lett overleve hvis den får stå i naturlig bestand over større arealer. Markvegetasjonen i granskog tåler en del slitasje men ikke intensiv trafikk. Vegetasjonstypen blåser over ende dersom den blir utsatt for vind og den får lett sviskader av sol ved for mye uthugging. Den påvirkes også av senket grunnvannsnivå. Løvkratt Ved raske endringer i vanntilførselen, f.eks., ved senket grunnvann, vil bjørka fort få tørkeskader. Bjørka er også var for oppfylling rundt stammen og for komprimering. Markdekket kan være middels slitesterkt til slitesterkt. Dette varierer etter hvor lysåpen skogen er. På åpne steder er det en gressrik undervegetasjon som tåler mye. Denne vegetasjonstypen kan på en effektiv måte danne en skjerm mellom hus, vei o.l. Selv med konsentrert bebyggelse, hvor en bare kan spare smale striper av denne vegetasjonen vil den overleve og virke skjermende. Figur 7. Det er ofte aktuelt å flytte masser under boligbygging. Ta vare på vegetasjonen Skader på vegetasjonen under anleggsarbeidet kan unngås ved at utsatte områder blir inngjerdet eller beskyttet på annen måte. Der store flater blir bebygd med hus eller veier bør overvann fra disse ledes ut i marken igjen for å opprettholde vannbalansen. I småhusfelt er det vanskelig å bevare deler av den opprinnelige vegetasjon og markflate når tomtestørrelsen blir mindre enn 700 m 2 og arealene er hellende eller kuperte. Desto viktigere blir det å spare naturen på større sammenhengende arealer. Rent biologisk vil også større sammenhengende arealer gjøre at vegetasjonen lettere vil klare de store omveltningene som et byggeprosjekt medfører. I småhusområdene kan den private eiendomsretten til utearealene by på spesielle planleggingsproblemer. Dette gjelder for eksempel der naturmark legges inn i bebyggelsen som fellesareal uten klare grenser mot private tomter. I slike tilfeller vil ofte fellesarealet annekteres og innlemmes i det private tomtearealet. Dersom naturmarka i tunet skal fungere som fellesarealer blir det derfor viktig å trekke klare grenser mot omliggende private eiendommer. Samtidig er det viktig at disse områdene kan nåes av allmenheten uten å krenke privat eiendomsrett. Utbygging av boligfelt stiller krav til minsteareal for lek og friområder. Tidligere ble ofte de arealene som ikke var egnet til boligbygging lagt ut til dette formålet. Disse 3

4 rustområdene får derfor ofte en ganske tilfeldig plassering der det i liten grad blir lagt vekt på områdenes funksjon. Dette bør man prøve å unngå. Det blir derfor viktig at disse arealene integreres i den totale tomte- og arealdisponeringen. Konsekvensene av dette er at veier, bebyggelse og tekniske anlegg må vurderes mer helhetlig og i forhold til de uterom og arealer man vil ha. Hovedprinsippet bør være å samle for å bevare, samle inngrep og samle naturområder. Fordi det ofte vil være vanskelig å bevare opprinnelig terreng og vegetasjon på enkelttomter, er det desto viktigere å bevare større sammenhengende partier hvor den opprinnelige naturen er intakt. Figur 8. Områdets betydning i forhold til vindskjerming. De viktigste kriteriene for bevaringsverdige områder er områdenes egnethet for lek og opphold. Her spiller variasjon i terreng og vegetasjonsforhold og vegetasjonens slitestyrke samt sol- og vindforhold en viktig rolle (figur 8 og 9). Fjerner man all gammel vegetasjon, tar det lang tid før man oppnår de samme dimensjonene. Bebyggelsesplan Grunnlaget for et økonomisk og bruksmessig godt resultat ligger for en stor del i bebyggelsesplanen. Plassering av hus, veitraséer, ledningstraseer, fellesareal og privatareal får konsekvenser for hvor og hvor mye det skal sprenges og graves, om vegetasjonen vil overleve, om gangveier vil fungere, om uteplasser får ettermiddagssol osv. Å arbeide med bebyggelsesplanen vil si å prøve å sette sammen flere motstridende hensyn. Resultatet blir ofte et kompromiss hvor de ulike elementene i planen er avstemt mot hverandre. Dette kan bare oppnås dersom en under planleggingen arbeider samtidig med veier, tomtegrenser, bygninger, avløpsledninger og utearealer. De beste og mest økonomiske løsningene er systemløsninger eller helhetsløsninger, hvor planleggeren spiller på alle de mulighetene han har for hånden og avpasser enkeltløsningene til hverandre. Veisystemet Separert veisystem vil ofte medføre at en forholdsvis stor del av området vil bli båndlagt til bilkjøring og gangveger. Separering betyr dessuten at kjøreveisystemet blir dimensjonert for høy hastighet. Inngrepene i terreng og vegetasjon blir omfattende og skjemmende og kostnadene blir uforholdsmessig høye. Enklere vegsystem med reduserte veibredder kan ha store driftsmessige fordeler. Det vil Figur 9. Vegetasjon demper vind. Anbefalinger for bebyggelsesplaner Samsvar mellom tomt og hustype. Skille mellom felles og privat areal. De nære fellesearealer lagt til atkomstsiden. Et komponert trekk i bebyggelsen. Nøktern veistandard med blanding av fotgjengere og biltrafikk på atkomstveiene Ledningstrasé uavhengig av veitrasé. 4

5 være gunstig om veiene dimensjoneres for lave hastigheter uten bruk av humper. Vesentlig for veiens drift er også at VA-ledninger og kabler legges utenfor veibanen eller i terrenget slik at reparasjoner på disse anleggene kan utføres uten at veien må stenges eller graves opp. Snømengden som må fjernes fra veien er avhengig av veiens bredde. Jo smalere vei, jo mindre snø. I alle planløsninger bør kvadratmeter veiareal pr. bolig beregnes. I dette tallet må berørt terreng på siden av veien tas med. Alternativer med minst vei pr. bolig bør normalt velges. Veitraséene bør kostnadsberegnes, profileres og masseberegnes. Alternativer med minst mulig masseuttak blir som regel billigst. Viktige detaljer: Unngå store skjæringer Unngå ustabile løsmasser i skjæringene. Unngå areal med verdifull vegetasjon Bruk felles massedisponering i området. Fyllinger er billigere enn støttemurer, men opptar mer areal. I skrånende terreng utgjør planering og underbygging % av veikostnadene. Reduksjon av veibredder og -lengder er derfor viktige økonomiske faktorer. 10 % reduksjon av veiarealet som følge av reduksjon i veibredder kan gi inntil 25 % reduksjon i veikostnadene i skrånende terreng. Veisystemet er ofte det som bestemmer hva slags form et boligområde får. Et småhusområde vil ødelegges både visuelt og bruksmessig hvis veisystemet er overdimensjonert (figur 9). Tekniske anlegg i grunnen Grøfter har primært som funksjon å gi tekniske anlegg i grunnen mekanisk beskyttelse. Det kan være både vann-, avløps- og fjernvarmeledninger og el-tele og TV-kabler. Vanlig praksis har vært å legge ledningene på for skjellige nivåer i grunnen. Da vannledningen som er plassert øverst i grøften skal legges under frostfri dybde, vil dette ofte føre til grøfter som er opp til 4 meter dype. Disse grøftene må omhyggelig fylles igjen med masser som komprimeres. Dette er en meget kostbar prosess som kan resultere i mange skader. Første forutsetning for en rasjonell, kontrollert utførelse må være at alle ledningstyper legges på samme fundament. Det neste er å fast sette en praktisk leggedybde. Denne vil kunne variere med terrengets topografi, grunnforhold, husenes plassering o.a. Ved å velge leggedybden uavhengig av frostnedtrengningen, kan man samkjøre alle tekniske anlegg i fellesgrøfter. Figur 9. Overutviklet veinett. Mange av boligene får vei på flere sider. Ved å utnytte det man vet om lett kommunalteknikk kan man oppnå mange fordeler. Man kan unngå mye sprengning og dype grøfter, dessuten viser det seg at tekniske anlegg av denne typen ofte ender opp med en billigere prislapp. 5

6 For å rasjonalisere framdriften av de tekniske anlegg samtidig som man sikrer jevn og god kvalitet bør en del ting vurderes. Graving og sprenging bør reduseres til et minimum ved å legge VA-ledningene i isolasjon på samme horisontale plan. Ved å velge gunstige ledningstraséer i terrenget som reduserer ledningslengdene og inngrepene i naturen. Snøens isolerende virkning kan utnyttes ved å legge ledningene utenfor brøytede veier og gjerne under hus der ledningene kan oppta noe varme som kan avgis på frostutsatte steder. Grunne grøfter har et massevolum som er 1/4 av tradisjonelle, separate rør- og kabelgrøfter. Dette medfører en radikal nedskjæring i bruken av kostbar gjenfyllingsmasse og forenkler vedlikeholdet. Det er også økonomibesparende å infiltrere, magasinere og fordrøye overvannet lokalt i grunnen og bare lede bort overskuddsvannet og da om mulig i naturlige vannveier. Figur 10. Lokal håndtering av overvann. Ved å utnytte de mulighetene, kan en oppnå mange fordeler. Friere trasévalg gjør det letter å plassere hus og interne veier gunstig i terrenget. Grunne grøfter forhindrer uønsket drenering og uttørking av områder og gjør det lettere å opprett holde naturlig vannbalanse. Dette er ofte en forutsetning for å bevare opprinnelig vegetasjon. Ved frigjøring av VA-ledninger og kabler fra det interne veisystemet, kan dette opparbeides på et tidlig tidspunkt under anleggsfasen. Ved samtidig å ha muligheter for massetilskudd fra husgruber, blir det lettere å oppnå en total massebalanse. En samkjøring av alle tekniske anlegg vil redusere byggetiden og dermed redusere kapitalkostnadene. Overvann Det tradisjonelle overvannssystemet er utformet for å tilfredsstille dreneringskrav for hvert enkelt hus, vei, parkeringsplass ol. Dette medfører drenering av området og senking av grunnvannstand dessuten må hovednettet dimensjoneres ut fra relativt kortvarige ekstremverdier. Overvannsdeponeringen må komme med tidlig i planleggingen slik at den naturlige vannbalansen endres minst mulig. Den tradisjonelle håndtering en av overvann er relativt kostbar. Dessuten kan den medføre skader på vegetasjon og naturmark. Overvannet bør derfor håndteres lokalt i området ved hjelp av infiltrasjon og fordrøyning. Overflateinfiltrasjon Den enkleste og billigste måten å ta hånd om overvannet på er spredning og infiltrasjon på overflaten (figur 10). Da utnyttes vegetasjon og marksone som fordrøyningsvolum. Den vannmengden 6

7 som kan infiltreres i bevarte naturområder vil bero på vegetasjonstype, grunnvannstand, jordart og overflatehelling. Infiltrasjonskapasiteten er sår-bar overfor komprimering av det øverste jordlaget, f.eks. ved anleggstrafikk. Naturområder som skal brukes til infiltrasjon kan derfor ikke brukes til massedepot eller utsettes for anleggstrafikk. En kan oppnå økt infiltrasjon og fordrøyning som deler av overflaten kan tillates stå under vann ved kraftig regnvær. For å forbedre vannomsetningen kan en plante vannkrevende vegetasjon som f.eks. selje, pil, poppel og bjørk. Overflateinfiltrasjon forutsetter permeable grunnforhold og at høyeste grunnvannsnivå ligger lavere enn 0,5 meter under overflaten (figur 11). Terrenget bør ha fall fra husveggen, minimum 1:50 i en bredde på minst 3 meter. Figur 11. Overvannsinfiltrasjonen kan økes dersom en tillater neddemming av lave punkt i terrenget. Infiltrasjon i grunnen Dersom overflateinfiltrasjon i grunnen ikke er mulig på grunn av mangel på egnede områder, kan en lede avrenningen til fordrøyning. Magasinet kan utformes som steinmagasin eller betongkum. Steinmagasinet lages ved å erstatte den naturlige massen med en fylling av pukk, singel eller sprengstein. Det viktigste man kan gjøre for å få til en vellykket utbygging av et boligfelt er å planlegge alle faser i detalj, både prosjekteringsfasen, byggefasen og skjøtselen etter ferdig utbygging. Prosjekteringsfasen Registreringer av naturgrunnlaget må være målrettede og klargjøre naturens begrensninger og muligheter for ulike formål. Figur 12. Soneinndeling. A= vegetasjon som skal bevares, enten sammenhengende flater med enkelttrær eller grupper med enkelttrær. B=enkelttrær som det er mulig å bevare i byggesonen. Byggefasen Byggefasen krever nøye organisering og oppfølging ute i terrenget. Alle krav som har med behandling eller bevaring av vegetasjonen i byggeperioden å gjøre, bør framgå av anbudsdokumentene. Plantegninger som viser framtidig terreng sammen med bevaringsverdige områdene må følge anbudsdokumentene. Eventuell bruk av bøter må framgå av anbudsmaterialet. Organisering av byggeplassen er viktig, også ut fra hensyn til vegetasjonen. Behov for riggplasser og transportarealer må planlegges nøye. Bevaringsverdige områder bør soneinndeles (figur 12). Det fylles på 2-3 cm grus i rotsonen og stammene beskyttes mot mekaniske skader. Masselagring i rotsonen må unngås. 7

8 Lagring av masser ødelegger markdekket. Ved utgraving av byggegrube o.l. vil en få en sone rundt huset hvor markdekket forsvinner. ødeleggelsene kan unngås ved å legge massene på lemmer, dette vil sikre lufttilgang til markdekket. Skjøtsel Det bør utarbeides skjøtselsplaner for utbyggingsområdene. Av disse må det framgå hvilke tiltak som er nødvendige før, under og etter utbygging. Formålet med skjøtsel er å øke vegetasjonens mulighet til å klare de store endringene en utbygging medfører, dessuten å styrke markdekket slik at det tåler framtidig bruk. Oppsummering Alt som har betydning for resultatet og som påvirkes i området ved utbygging registreres, f.eks: topografi/terreng, landskap, eksponering, utsikt, solforhold og vegetasjon. For å avgjøre områdets eksponering og vegetasjonens betydning er det nødvendig med en nøyaktig registrering i området. Registreringene er grunnlaget for å kunne planlegge et boligområde som er godt å bo i og hvor utbyggingen ikke ødelegger for omgivelsene. Registreringene er en beskrivelse av utbyggingsområdet og omgivelsene slik de er og slik de oppfattes i dag, dessuten er de basis for senere analyser av hva som skjer i området. Landskapsanalysen vil vise vegetasjonstypene som finnes og hva disse tåler av påkjenninger.. Bruk av til passede kommunaltekniske løsninger kan redusere inngrep og gi muligheter for en bedre helhetsløsning. I en konsekvensanalyse vil det vurderes hvordan utbygging etter den eksisterende reguleringsplanen vil påvirke området og hvilke forbedringer som kan gjøres. 8

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer - 5 OKT.

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer - 5 OKT. PLANOMRÅDET 1. Beliggenhet - 5 OKT. 2009 /5'17/1 6ido Planområdet ligger på Lønset ved inngangen til Storlidalen ca 18 km vest for Oppdal sentrum, del av DETLI-HORVLI HYTTEGREND gnr. 151, bnr 4. Området

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 PLAN NR. Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

PLANBESKRIVELSE GJØSVIKA IV

PLANBESKRIVELSE GJØSVIKA IV PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDET GJØSVIKA IV i Røros kommune Oversiktskart. Planområdets beliggenhet. Innholdsfortegnelse. 1. Planstatus. 2. Hovedinnhold. 3. Forutsetninger, hovedgrep og

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

AKSLAKLEIVA BOLIGFELT

AKSLAKLEIVA BOLIGFELT Midsund kommune Planident: Utarbeidet dato: 15.01.2015 Revidert dato: 23.03.2015 31.03.2015 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING OVER TEIG AV EIENDOMMEN TEIG AV GNR 55 BNR 7, DEL AV 55/72, DEL AV

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune

Deanu gielda Tana kommune Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Vedtatt av kommunestyret 25.06.2009 UTV-LS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for: RV37 Rjukan Ny gang og sykkelveg mellom Bjørkhaug og Tvergrot. Revidert i henhold til kommunestyrets vedtak 04.12.03 1 Generelle

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger Dato; 15.01.04 Revidert: 15.12.05 Vedtatt; 26.01.06 GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger Planområdet er lokalisert ved Bjørkheimkrysset/Ekhaugen på Hesseng

Detaljer

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får

Detaljer

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE Oppdragsgiver: Mathis Tinne Oppdrag: 535198 Forprosjekt VA Nybuåsen Del: Dato: 2014-07-07 Skrevet av: Frank Jacobsen Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE Reguleringsplan datert: 10.02.03, rev 01.09.04 Reguleringsbestemmelser datert: 10.02.03, rev. 01.09.04 Planutvalgets vedtak,

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

KOMMUNEPLAN konferansen 2006

KOMMUNEPLAN konferansen 2006 KOMMUNEPLAN konferansen 2006 Bergen Kongressenter 24. 25. oktober Detaljplanlegging gode nærmiljø og landskapstilpasning landskapsarkitekt MNLA Lars Fischer Grindaker landskapsarkitekter Universitetet

Detaljer

20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12

20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12 20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12 Mindre endring av bestemmelsene vedtatt av økonomi- og planutvalget 04.11.2014, sak 84/14 Forslag

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Plannummer: PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre 3. september 2015, sak 63/15 Sist revidert 22.05.2015 2 1 Formål Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007 PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007 Dato for siste behandling i PNM komiteen den. Vedtatt av bystyret i møte den.. Under K. Sak nr... formannskapssekretær 1 GENERELT

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Bo landlig på idylliske Jendem

Bo landlig på idylliske Jendem Bo landlig på idylliske Jendem Attraktive boligtomter i Fræna kommune. Jendemshagen ligger kun 15 minutter fra Molde sentrum. Byggefeltet ligger i et flott naturområde med kort vei til sjø, fjell, lekeplasser,

Detaljer

Med utenomhusarealene menes her den ubebygde delen av tilhørende eiendom samt tilhørende uteoppholdsarealer for firemannsboligene.

Med utenomhusarealene menes her den ubebygde delen av tilhørende eiendom samt tilhørende uteoppholdsarealer for firemannsboligene. b) Maksimal tillatt utnyttelse for hver av de to firemannsboligene (B2 a og b) eksklusive parkeringsareal er BYA = 240 m 2. Lengden/bredden på veggfasader skal ikke overstige respektive 22 og 11meter.

Detaljer

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL EIDSVOLL KOMMUNE Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL Planen er datert: 08.03.2000, sist rev.: 18.04.2001 Bestemmelsene er datert: 08.03.2000, sist rev.: 02.05.2001

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan

PLANBESKRIVELSE. Boligfortetting i Gjertrudgjellan PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN Boligfortetting i Gjertrudgjellan Røros kommune Oversiktskart. Planområdets beliggenhet. Røros kommune teknisk etat, 31.08.12, revidert 14.02.13. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

REG. 75E REGULERINGSPLAN FOR DELER AV SVEBERGMARKA BOLIGOMRÅDE

REG. 75E REGULERINGSPLAN FOR DELER AV SVEBERGMARKA BOLIGOMRÅDE 1 Vår saksbehandler Rita B. Einevoll 73 97 20 82 Vår referanse 08/2960-002/REG 75E Planbestemmelser REG. 75E REGULERINGSPLAN FOR DELER AV SVEBERGMARKA BOLIGOMRÅDE Dato for siste revisjon: 15.04.2010 Dato

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR 38/361 LILLELIEN, PLANID 20140324

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR 38/361 LILLELIEN, PLANID 20140324 Saksnr: 15/500 Plan datert: 10.08.2015 Revidert: (etter politisk behandling) BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR 38/361 LILLELIEN, PLANID 20140324 1 Hensikt 1.1 Hensikten med planen er å legge til rette

Detaljer

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt ...fra avfall til verdi Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt Avfallsbeholderne utenfor huset ditt setter preg på nærmiljøet. Med enkle løsninger kan du skjerme avfallsbeholderne dine

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE 10.10.2007

ØVRE EIKER KOMMUNE 10.10.2007 ØVRE EIKER KOMMUNE 10.10.2007 BESKRIVELSE AV BYGGEOMRÅDE B4, B5 & B6 Gnr./Bnr. 101/2, 103/11, 103/142, 103/38, 103/1, 104/1, 103/154, 103/198, 103/196, 103/195, med flere Forslagsstiller: MULTICONSULT

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder innenfor det området som på planen er avsatt med reguleringsgrense på kart i målestokk 1:5000, datert.., revidert.

Disse bestemmelsene gjelder innenfor det området som på planen er avsatt med reguleringsgrense på kart i målestokk 1:5000, datert.., revidert. Reguleringsbestemmelser Langtjønnåsen Hyttegrend Godkjent av Rindal kommunestyre. 1. Innledning a) Planområdet: Disse bestemmelsene gjelder innenfor det området som på planen er avsatt med reguleringsgrense

Detaljer

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA

Detaljer

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern.

Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern. Bestemmelser til detaljregulering for gnr. 65, bnr. 30/328 Soma Rusvern. Plan nr.: 2012101 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste revisjon: 20.2.2015 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

ÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS

ÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS ÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS REGULERINGSPLAN FÅRA, LEVANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Saksnr: 2003072 Dato: 10.10.06 Innholdsfortegnelse BESTEMMELSER...3 1 GENERELT...3 1.1 REGULERINGSFORMÅL...3 2

Detaljer

Prospekt. Lierfløyta boligområde. Boligtomter til salgs

Prospekt. Lierfløyta boligområde. Boligtomter til salgs Prospekt Lierfløyta boligområde Boligtomter til salgs Det perfekte utgangspunkt for den aktive familie! Vi kan tilby store flotte tomter ved vann, i umiddelbar tilknytning til Liermoen Flerbruksområde,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. Detaljreguleringsplan for del av Saltnes syd, felt OB1 (plan-id ) Råde kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER. Detaljreguleringsplan for del av Saltnes syd, felt OB1 (plan-id ) Råde kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for del av Saltnes syd, felt OB1 (plan-id 0135201203) Råde kommune Planbestemmelser datert : 20121107 Dato for siste rev. av bestemmelsene : 20121202 (Rev.

Detaljer

STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016

STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016 STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE. MARS 6 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Kleivane delfelt B VA-beskrivelse Oppdragsnummer: 879 Oppdragsgiver: Versjon:

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN Dato for bestemmelsene: Forslag 28.9.2015 1. GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Bakgrunn Planforslaget er datert 08.06.2015 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Vikantoppen AS

Bakgrunn Planforslaget er datert 08.06.2015 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Vikantoppen AS Trondheim, 29.06.2015 KT/1451 DETALJREGULERING AV VIKAN NORD B14. PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er datert 08.06.2015 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Vikantoppen

Detaljer

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet.

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet. TOMT C / Standard tomt på 973 m2 Pris kr. 490.000,- + diverse gebyrer Flat tomt med meget gode solforhold og meget god utsikt over nærområdet og mot Hesseng. I sørøst grenser tomten mot friområde. En lun

Detaljer

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ REGULERINGSBESTEMMELSER - IDUNGSAAS OG MEGARDSMOEN - planid 08112010 og 08152015

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

Formingsveileder. Svodin hyttefelt

Formingsveileder. Svodin hyttefelt Formingsveileder for Svodin hyttefelt Knaben i Kvinesdal kommune Karttjenester as Dato: 01.06.2012 Forord På oppdrag fra Sirdalshytta as har Karttjenester AS laget en formingsveileder for Svodin hyttefelt

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) I medhold av 26 og 27-2 i plan- og bygningsloven av 14.06.85 har Sola kommunestyre vedtatt denne reguleringsplanen med

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedteke av kommunestyret - sak 138/15, 14.12.2015. Justert etter kommunestyre-sak 27/16, 08.03.2016.

Detaljer

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Arkivsak: 08/3882 Arkivkode: PLANR 2034 Sakstittel: PLAN NR. 2034 - BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Godkjent i HTS 03.09.2009 sak 146/09. Disse

Detaljer

Reguleringsplan for Hellne II

Reguleringsplan for Hellne II Reguleringsplan for Hellne II Arkiv nr. 182 Egengodkjent dato 05.09.2007 ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader PLAN 182 SØRUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN HELLNE II, BLAKER Planen

Detaljer

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer

PLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer PLANOMRÅDET 1. Beliggenhet Planområdet ligger på østsiden av Skarvatnet, ca 15 km nordvest for Oppdal sentrum. Området grenser i nord mot gnr. 248/bnr. 1, 2, 12, 19, 22, 34, 35, 40, 50 og 52. Det grenser

Detaljer

Dato: 25.05.07 26.09.08 (Bestemmelsenes pkt. 8: 22.12.08 ihht vedtak) Dato for kommunestyrets vedtak: 18.12.08

Dato: 25.05.07 26.09.08 (Bestemmelsenes pkt. 8: 22.12.08 ihht vedtak) Dato for kommunestyrets vedtak: 18.12.08 Planbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR HUSBYÅSEN. Dato: 25.05.07 Dato for revisjon: 26.09.08 (Bestemmelsenes pkt. 8: 22.12.08 ihht vedtak) Dato for kommunestyrets vedtak: 18.12.08 Disse reguleringsbestemmelser

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1989: 2 Formål: «Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår» Siste endring av planloven (2008) 1: Prinsippet

Detaljer

1663201175G - Detaljregulering for øvre Sveberglia boligfelt - 2.gangsbehandling

1663201175G - Detaljregulering for øvre Sveberglia boligfelt - 2.gangsbehandling Arkiv: 75G Arkivsaksnr: 2010/3861-28 Saksbehandler: Synne Rudsar Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring, landbruk og miljø 17/11 19.05.2011 1663201175G - Detaljregulering for

Detaljer

Bente Kronen Brannvaktsgate 13 3256 Larvik 2011-02-16

Bente Kronen Brannvaktsgate 13 3256 Larvik 2011-02-16 Janne og Jørn Andersen Sollijordet 1 3292 Stavern Bente Kronen Brannvaktsgate 13 3256 Larvik 2011-02-16 Innspill angående oppstart og kommende forslag til omregulering av området ved Solli gård (Sollijordet

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER PORSGRUNN KOMMUNE Reguleringsplan for Brevikåsen REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av plankartet: 11.04.2011 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 11.04.2011 1 GENERELT 1.1 Virkeområde

Detaljer

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hydrologi og overvannvurderinger

Detaljer