Revidert utgave av «Lystheia - Arendal kommune, Enkel landskapsanalyse», De grønne blad 182, Juli 1995
|
|
- Marcus Fredriksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vegetasjon og terreng før husbygging Enhver utbygging i et område medfører inngrep som gjør at området forandres. Det er viktig å vite hva som forandres og hvordan, før utbyggingen settes i gang. Det er dette landskapsanalysen skal gi oss svaret på. Vi vurderer de visuelle verdiene i områdene og arealets egnethet for utbygging i forhold til vegetasjon og topografi. Revidert utgave av «Lystheia - Arendal kommune, Enkel landskapsanalyse», De grønne blad 182, Juli 1995 Topografien avgjør hvordan terrenget blir oppfattet utenifra (figur 1). Vegetasjon har stor verdi for oss mennesker fordi vi kan bruke den til å bedre det ytre bomiljøet på forskjellige måter. Det er enklere og billigere å ta vare på eksisterende vegetasjon framfor å fjerne alt for siden å plante inn nytt. Terreng Det er vegetasjon og terreng som gir området karakter, og det er viktig at denne karakteren bevares mest mulig. Noen steder vil inngrep være mer synlig enn andre steder. Eksempel på dette kan være lier, bratte fjellsider, koller og åser. Inngrep i disse partiene vil ofte oppfattes som skjemmende sår (figur 2 og 3). Ved å unngå utbygging, eller bygge på en måte som ikke ødelegger disse arealene, vil vi tilføre landskapet viktige miljøverdier (figur 4). Det typiske ved et kupert terreng er at vi ofte må forme det, tilpasse det til utbyggingen ved å jevne ut høydeforskjeller osv. Det enkleste er ofte å fylle opp de minste dalene og søkkene. Ved utbygging av et boligområde er det ofte opp til 70 % av arealet som forblir ubebygd. Disse arealene bør brukes bevisst og ikke bare bli liggende som restarealer. Arealene kan brukes til å skjerme den nye bebyggelsen sett utenifra og skjerming mellom hus og husgrupper innen området. Riktig valg av hustype kan bevare mye terreng som hadde gått tapt hvis ikke hvert hus tilpasses stedets terreng. Plassering og valg av hustype er også viktig for å få gode utearealer (figur 5 og 6). 85 % av massen som flyttes i et småhusfelt kommer fra tomtetekniske arbeider (figur 7). Det bør lages en samlet plan over disponering av tomtemasser og masser som har tilknytning til veibygging og kommunaltekniske anlegg. Figur 1. Det er viktig å gjøre seg kjent med hva en utbygging av et område vil medføre. Figur 2. Hus og vei er godt plassert i terrenget. Figur 3. men her er det gjort mange feil. Ved utbygging av et boligfelt er det mange ting som vil påvirke vegetasjonen. Sol, vind og fuktighetsforhold kan endres. Ulike vegetasjonstyper har ulik tåleevne og vil påvirkes forskjellig. 1
2 Vegetasjon Vegetasjon kan bedre lokalklimaet, redusere støy, bedre luftkvaliteten og hindre og/eller redusere uønsket innsyn. Vegetasjonen gir oss også muligheten til å oppleve kontakt med noe som vokser og gror, årstidenes veksling osv. Vegetasjonen kan ha romdannende virkning i sammenheng med hus eller alene. Dessuten kan vegetasjonen brukes til lek, opphold og andre aktiviteter, som friluftsliv, rekreasjon, undervisning og studier. Er det muligheter for å bevare vegetasjon i et utbyggingsområde kan det spares mye penger. Man unngår arbeid med å rydde vegetasjon og det er ikke nødvendig å plante inn nytt etter utbygging. Hva skjer med vegetasjonen? Ved bygging av et boligområde må vegetasjon fjernes for å få plass til veier, ledninger, lekeplasser, hus o.l. En del vegetasjon som står nærme inngrepene vil også kunne bli påført mekaniske skader. Greiner kan brekke, bark skrapes av og røtter ødelegges. Det er imidlertid like viktig å tenke på at vegetasjonen kan dø ut fordi vi påvirker dens voksemiljø. Tilgangen på vann blir som regel dårligere. Dette har sammenheng med at overvannet ledes bort i grøfter og rør, og grunnvannet senkes. Kjøring med tunge kjøretøy og lagring av materialer presser jorda sammen og vegetasjonen skades. Ved å gjøre inngrep i vegetasjonen, f.eks. hogst, vil gjenværende vegetasjon påvirkes på grunn av endringer lys, temperatur, vindeksponering o.l. For eksempel kan trær som fristilles ved hogst, som en følge av økt vind lettere blåse ned. Videre kan økt lysintensitet medføre sviskader. Skal man klare å ta vare på eksisterende vegetasjon er det nødvendig å vite hva slags typer vegetasjon som finnes i området og hvordan disse reagerer ved ulike inngrep. Alle vegetasjonstyper er sammensatt av ulike faktorer. Det er viktig å være klar over hvilke vegetasjonstyper man har med å gjøre før man begynner å planlegge. Det er planleggingen før utbygging som er det viktigste for å klare å bevare vegetasjon, men det er også mulig og gå inn med tiltak som setter krav til anleggsarbeiderne. a. En hyggelig utsiktsplass. b. er blitt ødelagt. c. Hvorfor ikke gjøre det på denne måten? Figur 4 a-c. Tenk over hvordan terrenget kan brukes. Figur 5. Hustype for flatt terreng. Figur 6. Hustype for skrånende terreng. Furuskog Furua får vanligvis vannbehovet dekket fra nedbøren eller fra sigevannet. Avskjæring av dette vannet kan gi tørkeskader. Den tilpasser seg ofte de fleste inngrep, men markdekket er utsatt for slitasje. Et vanlig problem er derfor at når markdekket slites bort, blir jorden blottlagt, den forsvinner på grunn av vind og regnvann. 2
3 Røttene utsettes for skader. Vegetasjonstypen vil sannsynligvis forsvinne ved store direkte mekaniske skader. Det er derfor best for denne vegetasjonstypen å bevare store samlede arealer. Disse arealene kan også brukes som skjerm mellom utbyggingsområdene. Granskog Gran vil lett overleve hvis den får stå i naturlig bestand over større arealer. Markvegetasjonen i granskog tåler en del slitasje men ikke intensiv trafikk. Vegetasjonstypen blåser over ende dersom den blir utsatt for vind og den får lett sviskader av sol ved for mye uthugging. Den påvirkes også av senket grunnvannsnivå. Løvkratt Ved raske endringer i vanntilførselen, f.eks., ved senket grunnvann, vil bjørka fort få tørkeskader. Bjørka er også var for oppfylling rundt stammen og for komprimering. Markdekket kan være middels slitesterkt til slitesterkt. Dette varierer etter hvor lysåpen skogen er. På åpne steder er det en gressrik undervegetasjon som tåler mye. Denne vegetasjonstypen kan på en effektiv måte danne en skjerm mellom hus, vei o.l. Selv med konsentrert bebyggelse, hvor en bare kan spare smale striper av denne vegetasjonen vil den overleve og virke skjermende. Figur 7. Det er ofte aktuelt å flytte masser under boligbygging. Ta vare på vegetasjonen Skader på vegetasjonen under anleggsarbeidet kan unngås ved at utsatte områder blir inngjerdet eller beskyttet på annen måte. Der store flater blir bebygd med hus eller veier bør overvann fra disse ledes ut i marken igjen for å opprettholde vannbalansen. I småhusfelt er det vanskelig å bevare deler av den opprinnelige vegetasjon og markflate når tomtestørrelsen blir mindre enn 700 m 2 og arealene er hellende eller kuperte. Desto viktigere blir det å spare naturen på større sammenhengende arealer. Rent biologisk vil også større sammenhengende arealer gjøre at vegetasjonen lettere vil klare de store omveltningene som et byggeprosjekt medfører. I småhusområdene kan den private eiendomsretten til utearealene by på spesielle planleggingsproblemer. Dette gjelder for eksempel der naturmark legges inn i bebyggelsen som fellesareal uten klare grenser mot private tomter. I slike tilfeller vil ofte fellesarealet annekteres og innlemmes i det private tomtearealet. Dersom naturmarka i tunet skal fungere som fellesarealer blir det derfor viktig å trekke klare grenser mot omliggende private eiendommer. Samtidig er det viktig at disse områdene kan nåes av allmenheten uten å krenke privat eiendomsrett. Utbygging av boligfelt stiller krav til minsteareal for lek og friområder. Tidligere ble ofte de arealene som ikke var egnet til boligbygging lagt ut til dette formålet. Disse 3
4 rustområdene får derfor ofte en ganske tilfeldig plassering der det i liten grad blir lagt vekt på områdenes funksjon. Dette bør man prøve å unngå. Det blir derfor viktig at disse arealene integreres i den totale tomte- og arealdisponeringen. Konsekvensene av dette er at veier, bebyggelse og tekniske anlegg må vurderes mer helhetlig og i forhold til de uterom og arealer man vil ha. Hovedprinsippet bør være å samle for å bevare, samle inngrep og samle naturområder. Fordi det ofte vil være vanskelig å bevare opprinnelig terreng og vegetasjon på enkelttomter, er det desto viktigere å bevare større sammenhengende partier hvor den opprinnelige naturen er intakt. Figur 8. Områdets betydning i forhold til vindskjerming. De viktigste kriteriene for bevaringsverdige områder er områdenes egnethet for lek og opphold. Her spiller variasjon i terreng og vegetasjonsforhold og vegetasjonens slitestyrke samt sol- og vindforhold en viktig rolle (figur 8 og 9). Fjerner man all gammel vegetasjon, tar det lang tid før man oppnår de samme dimensjonene. Bebyggelsesplan Grunnlaget for et økonomisk og bruksmessig godt resultat ligger for en stor del i bebyggelsesplanen. Plassering av hus, veitraséer, ledningstraseer, fellesareal og privatareal får konsekvenser for hvor og hvor mye det skal sprenges og graves, om vegetasjonen vil overleve, om gangveier vil fungere, om uteplasser får ettermiddagssol osv. Å arbeide med bebyggelsesplanen vil si å prøve å sette sammen flere motstridende hensyn. Resultatet blir ofte et kompromiss hvor de ulike elementene i planen er avstemt mot hverandre. Dette kan bare oppnås dersom en under planleggingen arbeider samtidig med veier, tomtegrenser, bygninger, avløpsledninger og utearealer. De beste og mest økonomiske løsningene er systemløsninger eller helhetsløsninger, hvor planleggeren spiller på alle de mulighetene han har for hånden og avpasser enkeltløsningene til hverandre. Veisystemet Separert veisystem vil ofte medføre at en forholdsvis stor del av området vil bli båndlagt til bilkjøring og gangveger. Separering betyr dessuten at kjøreveisystemet blir dimensjonert for høy hastighet. Inngrepene i terreng og vegetasjon blir omfattende og skjemmende og kostnadene blir uforholdsmessig høye. Enklere vegsystem med reduserte veibredder kan ha store driftsmessige fordeler. Det vil Figur 9. Vegetasjon demper vind. Anbefalinger for bebyggelsesplaner Samsvar mellom tomt og hustype. Skille mellom felles og privat areal. De nære fellesearealer lagt til atkomstsiden. Et komponert trekk i bebyggelsen. Nøktern veistandard med blanding av fotgjengere og biltrafikk på atkomstveiene Ledningstrasé uavhengig av veitrasé. 4
5 være gunstig om veiene dimensjoneres for lave hastigheter uten bruk av humper. Vesentlig for veiens drift er også at VA-ledninger og kabler legges utenfor veibanen eller i terrenget slik at reparasjoner på disse anleggene kan utføres uten at veien må stenges eller graves opp. Snømengden som må fjernes fra veien er avhengig av veiens bredde. Jo smalere vei, jo mindre snø. I alle planløsninger bør kvadratmeter veiareal pr. bolig beregnes. I dette tallet må berørt terreng på siden av veien tas med. Alternativer med minst vei pr. bolig bør normalt velges. Veitraséene bør kostnadsberegnes, profileres og masseberegnes. Alternativer med minst mulig masseuttak blir som regel billigst. Viktige detaljer: Unngå store skjæringer Unngå ustabile løsmasser i skjæringene. Unngå areal med verdifull vegetasjon Bruk felles massedisponering i området. Fyllinger er billigere enn støttemurer, men opptar mer areal. I skrånende terreng utgjør planering og underbygging % av veikostnadene. Reduksjon av veibredder og -lengder er derfor viktige økonomiske faktorer. 10 % reduksjon av veiarealet som følge av reduksjon i veibredder kan gi inntil 25 % reduksjon i veikostnadene i skrånende terreng. Veisystemet er ofte det som bestemmer hva slags form et boligområde får. Et småhusområde vil ødelegges både visuelt og bruksmessig hvis veisystemet er overdimensjonert (figur 9). Tekniske anlegg i grunnen Grøfter har primært som funksjon å gi tekniske anlegg i grunnen mekanisk beskyttelse. Det kan være både vann-, avløps- og fjernvarmeledninger og el-tele og TV-kabler. Vanlig praksis har vært å legge ledningene på for skjellige nivåer i grunnen. Da vannledningen som er plassert øverst i grøften skal legges under frostfri dybde, vil dette ofte føre til grøfter som er opp til 4 meter dype. Disse grøftene må omhyggelig fylles igjen med masser som komprimeres. Dette er en meget kostbar prosess som kan resultere i mange skader. Første forutsetning for en rasjonell, kontrollert utførelse må være at alle ledningstyper legges på samme fundament. Det neste er å fast sette en praktisk leggedybde. Denne vil kunne variere med terrengets topografi, grunnforhold, husenes plassering o.a. Ved å velge leggedybden uavhengig av frostnedtrengningen, kan man samkjøre alle tekniske anlegg i fellesgrøfter. Figur 9. Overutviklet veinett. Mange av boligene får vei på flere sider. Ved å utnytte det man vet om lett kommunalteknikk kan man oppnå mange fordeler. Man kan unngå mye sprengning og dype grøfter, dessuten viser det seg at tekniske anlegg av denne typen ofte ender opp med en billigere prislapp. 5
6 For å rasjonalisere framdriften av de tekniske anlegg samtidig som man sikrer jevn og god kvalitet bør en del ting vurderes. Graving og sprenging bør reduseres til et minimum ved å legge VA-ledningene i isolasjon på samme horisontale plan. Ved å velge gunstige ledningstraséer i terrenget som reduserer ledningslengdene og inngrepene i naturen. Snøens isolerende virkning kan utnyttes ved å legge ledningene utenfor brøytede veier og gjerne under hus der ledningene kan oppta noe varme som kan avgis på frostutsatte steder. Grunne grøfter har et massevolum som er 1/4 av tradisjonelle, separate rør- og kabelgrøfter. Dette medfører en radikal nedskjæring i bruken av kostbar gjenfyllingsmasse og forenkler vedlikeholdet. Det er også økonomibesparende å infiltrere, magasinere og fordrøye overvannet lokalt i grunnen og bare lede bort overskuddsvannet og da om mulig i naturlige vannveier. Figur 10. Lokal håndtering av overvann. Ved å utnytte de mulighetene, kan en oppnå mange fordeler. Friere trasévalg gjør det letter å plassere hus og interne veier gunstig i terrenget. Grunne grøfter forhindrer uønsket drenering og uttørking av områder og gjør det lettere å opprett holde naturlig vannbalanse. Dette er ofte en forutsetning for å bevare opprinnelig vegetasjon. Ved frigjøring av VA-ledninger og kabler fra det interne veisystemet, kan dette opparbeides på et tidlig tidspunkt under anleggsfasen. Ved samtidig å ha muligheter for massetilskudd fra husgruber, blir det lettere å oppnå en total massebalanse. En samkjøring av alle tekniske anlegg vil redusere byggetiden og dermed redusere kapitalkostnadene. Overvann Det tradisjonelle overvannssystemet er utformet for å tilfredsstille dreneringskrav for hvert enkelt hus, vei, parkeringsplass ol. Dette medfører drenering av området og senking av grunnvannstand dessuten må hovednettet dimensjoneres ut fra relativt kortvarige ekstremverdier. Overvannsdeponeringen må komme med tidlig i planleggingen slik at den naturlige vannbalansen endres minst mulig. Den tradisjonelle håndtering en av overvann er relativt kostbar. Dessuten kan den medføre skader på vegetasjon og naturmark. Overvannet bør derfor håndteres lokalt i området ved hjelp av infiltrasjon og fordrøyning. Overflateinfiltrasjon Den enkleste og billigste måten å ta hånd om overvannet på er spredning og infiltrasjon på overflaten (figur 10). Da utnyttes vegetasjon og marksone som fordrøyningsvolum. Den vannmengden 6
7 som kan infiltreres i bevarte naturområder vil bero på vegetasjonstype, grunnvannstand, jordart og overflatehelling. Infiltrasjonskapasiteten er sår-bar overfor komprimering av det øverste jordlaget, f.eks. ved anleggstrafikk. Naturområder som skal brukes til infiltrasjon kan derfor ikke brukes til massedepot eller utsettes for anleggstrafikk. En kan oppnå økt infiltrasjon og fordrøyning som deler av overflaten kan tillates stå under vann ved kraftig regnvær. For å forbedre vannomsetningen kan en plante vannkrevende vegetasjon som f.eks. selje, pil, poppel og bjørk. Overflateinfiltrasjon forutsetter permeable grunnforhold og at høyeste grunnvannsnivå ligger lavere enn 0,5 meter under overflaten (figur 11). Terrenget bør ha fall fra husveggen, minimum 1:50 i en bredde på minst 3 meter. Figur 11. Overvannsinfiltrasjonen kan økes dersom en tillater neddemming av lave punkt i terrenget. Infiltrasjon i grunnen Dersom overflateinfiltrasjon i grunnen ikke er mulig på grunn av mangel på egnede områder, kan en lede avrenningen til fordrøyning. Magasinet kan utformes som steinmagasin eller betongkum. Steinmagasinet lages ved å erstatte den naturlige massen med en fylling av pukk, singel eller sprengstein. Det viktigste man kan gjøre for å få til en vellykket utbygging av et boligfelt er å planlegge alle faser i detalj, både prosjekteringsfasen, byggefasen og skjøtselen etter ferdig utbygging. Prosjekteringsfasen Registreringer av naturgrunnlaget må være målrettede og klargjøre naturens begrensninger og muligheter for ulike formål. Figur 12. Soneinndeling. A= vegetasjon som skal bevares, enten sammenhengende flater med enkelttrær eller grupper med enkelttrær. B=enkelttrær som det er mulig å bevare i byggesonen. Byggefasen Byggefasen krever nøye organisering og oppfølging ute i terrenget. Alle krav som har med behandling eller bevaring av vegetasjonen i byggeperioden å gjøre, bør framgå av anbudsdokumentene. Plantegninger som viser framtidig terreng sammen med bevaringsverdige områdene må følge anbudsdokumentene. Eventuell bruk av bøter må framgå av anbudsmaterialet. Organisering av byggeplassen er viktig, også ut fra hensyn til vegetasjonen. Behov for riggplasser og transportarealer må planlegges nøye. Bevaringsverdige områder bør soneinndeles (figur 12). Det fylles på 2-3 cm grus i rotsonen og stammene beskyttes mot mekaniske skader. Masselagring i rotsonen må unngås. 7
8 Lagring av masser ødelegger markdekket. Ved utgraving av byggegrube o.l. vil en få en sone rundt huset hvor markdekket forsvinner. ødeleggelsene kan unngås ved å legge massene på lemmer, dette vil sikre lufttilgang til markdekket. Skjøtsel Det bør utarbeides skjøtselsplaner for utbyggingsområdene. Av disse må det framgå hvilke tiltak som er nødvendige før, under og etter utbygging. Formålet med skjøtsel er å øke vegetasjonens mulighet til å klare de store endringene en utbygging medfører, dessuten å styrke markdekket slik at det tåler framtidig bruk. Oppsummering Alt som har betydning for resultatet og som påvirkes i området ved utbygging registreres, f.eks: topografi/terreng, landskap, eksponering, utsikt, solforhold og vegetasjon. For å avgjøre områdets eksponering og vegetasjonens betydning er det nødvendig med en nøyaktig registrering i området. Registreringene er grunnlaget for å kunne planlegge et boligområde som er godt å bo i og hvor utbyggingen ikke ødelegger for omgivelsene. Registreringene er en beskrivelse av utbyggingsområdet og omgivelsene slik de er og slik de oppfattes i dag, dessuten er de basis for senere analyser av hva som skjer i området. Landskapsanalysen vil vise vegetasjonstypene som finnes og hva disse tåler av påkjenninger.. Bruk av til passede kommunaltekniske løsninger kan redusere inngrep og gi muligheter for en bedre helhetsløsning. I en konsekvensanalyse vil det vurderes hvordan utbygging etter den eksisterende reguleringsplanen vil påvirke området og hvilke forbedringer som kan gjøres. 8
Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerFrognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.
Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger
DetaljerTeknisk beskrivelse av utførelse og fremføring av infrastruktur i planområdet
Vedlegg 10: Teknisk beskrivelse av utførelse og fremføring av infrastruktur i planområdet 20.8.2018 Bakgrunnen for dette notatet er følgende vedtak fra Plan, teknikk og miljø komiteen i Tvedestrand den
DetaljerSjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.
Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,
DetaljerReguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerDet tas sikte på å lage formingsrettleder for hvert delfelt. 2. FELLES BESTEMMELSER FOR PLANOMRÅDET
REGULERINGSPLAN SMEAHEIA SANDNES PLAN NR. 94105 Godkjent bystyret: 02.09.1997 BESTEMMELSER 1. FORMÅL 1.1 Formålet med planen er å legge til rette for bygging av boliger og offentlige anlegg som skole,
DetaljerPLANOMRÅDET. 1. Beliggenhet. 2. Topografi og vegetasjon. 3. Grunnforhold. 4. Eiendomsforhold. 5. Forhold til overordna planer - 5 OKT.
PLANOMRÅDET 1. Beliggenhet - 5 OKT. 2009 /5'17/1 6ido Planområdet ligger på Lønset ved inngangen til Storlidalen ca 18 km vest for Oppdal sentrum, del av DETLI-HORVLI HYTTEGREND gnr. 151, bnr 4. Området
DetaljerTrefelling på kommunale arealer
Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN
REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:
DetaljerRAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR Lille Odnes, Søndre- Land kommune
RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR Lille Odnes, Søndre- Land kommune 6. desember 2018 INNLEDNING Dette er ett VA forprosjekt for utbygging av grunnarbeider og infrastruktur ved Lille
DetaljerPlan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET. 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er:
Molde kommune Plan ID: 1502201110 Plan: DETALJREGULERING FOR HAUGNESET PLANBESTEMMELSER Plan dato: 18.01.2012 Dato sist rev.: 01.03.2017 Dato vedtak: 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende
DetaljerVURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...
Detaljer8-4. Uteoppholdsareal
8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike
DetaljerOvervannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere
Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann
DetaljerREGULERINGSPLAN SETERDALEN II HYTTEOMRÅDE, DEL AV EIENDOMMENE 194/2 og 197/4 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. MIDRE ENDRING. PlanID
REGULERINGSPLAN SETERDALEN II HYTTEOMRÅDE, DEL AV EIENDOMMENE 194/2 og 197/4 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. MIDRE ENDRING PlanID2009123 BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGUGULERINGSPLAN SETERDALEN II, DEL AV
DetaljerPå vegne av Gamleveien AS er det utført en beregning av overvannsmengder for aktuelt område før og etter utbygging.
Oppdragsgiver: Gamleveien 68-70 AS Oppdrag: 537704 Bistand overvann og VA, Gamleveien 68-70 Lørenskog Dato: 2017-03-16 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve OVERVANNSBEREGNINGER 1 BAKGRUNN
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR TUNHOVD SETERSKOG, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.
REGULERINGSPLAN FOR TUNHOVD SETERSKOG, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PlanID 1995317 Planbestemmelser Godkjent i delegert vedtak 468/18 datert 03.10.2018 BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR TUNHOVD
DetaljerPrinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll
OPPDRAG Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 07.02.2017 OPPDRAGSNUMMER 24354001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Kjell Olav Wittersø TIL Gjerdrum
DetaljerPlanbestemmelser ØYGARDSVEGEN, MIDTRE EIDE
Planbestemmelser 3000 - ØYGARDSVEGEN, MIDTRE EIDE Arkivsak: 10/672 Arkivkode: PLANR 3000 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR ØYGARDSVEGEN, MIDTRE EIDE Godkjent i Karmøy kommunestyre 20.3.2012 Disse reguleringsbestemmelsene
DetaljerBlågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo
Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo NAL 16.10.2018 Hilde Olea Simonsen, Enhetsdirektør Ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten Hensynene bak BGF-Oslo Samfunnssikkerhet og -økonomi Naturmangfold Godt byliv
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.
Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste
DetaljerBeskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.
Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007. Planbestemmelser
REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015007 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN FOR SAGODDEN DEL AV EIENDOM 137/40, I NORE OG UVDAL KOMMUNE.
DetaljerLANDSKAPS- TILPASNING Fokus på hytteområder. Planfaglig Nettverkssamling
LANDSKAPS- TILPASNING Fokus på hytteområder Planfaglig Nettverkssamling 2012 KORT PRESENTASJON Hanne Alnæs Landskapsarkitekt i Rambøll AS, Kristiansand Jobberfaring - Rambøll, Kristiansand - Grønn Strek,
DetaljerPLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10
PLAN NR. Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser
DetaljerMaksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.
BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerDetaljregulering for utvidelse av Årødalen industriområde
Detaljregulering for utvidelse av Årødalen industriområde Plannummer: Dato: 03.05.2019 PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre sak [ ], [dato] Sist revidert [dato] 1 Felles bestemmelser Fellesbestemmelser
DetaljerRAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1
RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 3.april. 2017 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet forprosjekt for utbygging av infrastruktur
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.
REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM
DetaljerBEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN
Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen
Detaljer1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4
Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende
DetaljerMETODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN
T E R R E NG E TS E V N E T I L Å I N F I LT R E RE O V E R VA N N METODER FOR Å MÅLE INFILTRASJON PÅ OVERFLATEN Elisabeth Blom Solheim 2017-10-16 1 INFILTRASJON I BY Første trinn i 3-trinnstrategien Infiltrasjon
DetaljerFORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT
FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KJERLINGLAND, PLAN NR. 2007156 LILLESAND KOMMUNE 1. GENERELT 1.1. Reguleringsformål Planområdet er vist med reguleringsgrense. Innenfor planen er det regulert til
DetaljerOvervannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS
Overvannshåndtering Tekniske løsninger Friederike Krahner Sweco Norge AS Vi bidrar med vår ekspertise i alle faser av kundens prosjekter Forstudier Planlegging og analyse Prosjektering Gjennomføring Drift
DetaljerPLANBESKRIVELSE GJØSVIKA IV
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDET GJØSVIKA IV i Røros kommune Oversiktskart. Planområdets beliggenhet. Innholdsfortegnelse. 1. Planstatus. 2. Hovedinnhold. 3. Forutsetninger, hovedgrep og
DetaljerOvervannsnotat rammeplan
Overvannsnotat rammeplan Prosjekt: Bliksrudåsen Kommune: Aurskog-Høland kommune Dato: 24.04.2017, rev 19.05.2017 1 Beskrivelse av området dagens situasjon 1.1 Grunnforhold og vegetasjon Området består
DetaljerVedlegg 4 Lokalovervannshåndtering
Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering NORGESHUS EH BOLIG LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING STORE SLAGGVEG 9 Hunndalen, Gjøvik kommune 04.05.18 1 Innledning... 3 2 Grunnforhold... 4 2.1 2.1 Berggrunn... 4 2.2 2.2
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA
Arendal 20.12.15 REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA UTREDNING ATKOMSTVEIER VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSE Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Brennvika stilte Tvedestrand kommune i møte
DetaljerREGULERINGSPLAN BRØSTRUD/ SØNSTEBØ HYTTEOMRÅDE, DEL AV SAMEIET 11/11 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. ID VEDTATT NMK , SAKSNR. 35/17.
REGULERINGSPLAN BRØSTRUD/ SØNSTEBØ HYTTEOMRÅDE, DEL AV SAMEIET 11/11 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. ID 2015012 VEDTATT NMK 11.05.2017, SAKSNR. 35/17. PLANBESTEMMELSER FOR: REGUGULERINGSPLAN FOR BRØSTRUD/ SØNSTEBØ
DetaljerTrøåsen utbyggingsselskap A/S. Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak. Utgave: 01 Dato:
Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak Utgave: 01 Dato: 20100122 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak Utgave/dato:
DetaljerPrinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune
NOTAT Oppdrag Overvannshåndtering Skjønnhaugtunet Dato 2016/08/22 Utarbeidet av: Ragnhild Nordmelan Rev. 03 18.05.17 Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune 1. Generelle
DetaljerReguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx
Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse
DetaljerAvrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger
Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får
DetaljerÅs kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL
Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:
DetaljerVedlegg P4 Dagens situasjon
Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller
DetaljerSANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.
SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og
DetaljerGod og dårlig byggegrunn
Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig
DetaljerPlanbestemmelser GODKJENT AV HOVEDUTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK , SAK 5/17
REGULERINGSPLAN ROI, DEL AV EIENDOMMEN 5/ 1, 4, JØNNDALEN I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PlanID 2015006 Planbestemmelser GODKJENT AV HOVEDUTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK 02.02.2017, SAK 5/17 PLANBESTEMMELSER
DetaljerBebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3
DetaljerGJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3
Planident: 155720110002 Datert: 01.08.2017 Sist revidert: dd.mm.åå Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå GJEMNES KOMMUNE GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3 I medhold
DetaljerDriftsplan for Stokkan steinbrudd
STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...
DetaljerSOLBJØRBAKKEN BOLIGFELT
Planident: Utarbeidet dato: 10.11.2016 Revidert dato: Vedtatt i kommunestyret: SOLBJØRBAKKEN BOLIGFELT Detaljregulering i Nesset kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet med detaljreguleringen
DetaljerReguleringsbestemmelser
Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-
DetaljerENDRET REGULERINGSPLAN FANA GNR. 34, BNR. 2, 17 M. FL., DOLVIK. BOLIGOMRÅDE STORRINDEN. PLANNR Fullmaktsvedtak
ENDRET REGULERINGSPLAN FANA GNR. 34, BNR. 2, 17 M. FL., DOLVIK. BOLIGOMRÅDE STORRINDEN. PLANNR. 7190006. Fullmaktsvedtak 18.10.2004. 1 GENERELT 1 1.1 Det regulerte området er vist på planen med stiplet
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR FRØYSLAND SKOLE
Mandal kommune Teknisk forvaltning REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR FRØYSLAND SKOLE Plan ID: 201507 Vedtatt i bystyret: xx.xx.xx 1. GENERELLE BESTEMMELSER Planen inneholder følgende formål
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID
Vedtatt i kommunestyre 14.03.16 i k-sak 12/16 REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR:
DetaljerEt helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering
Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering Presentasjon på Klimatilpasningsdagene i Sandnes 25. august 2016 Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS Klimaendringer Rapporten «Klima i Norge 2100»
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område
DetaljerHåndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006
Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år
DetaljerDeanu gielda Tana kommune
Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Vedtatt av kommunestyret 25.06.2009 UTV-LS FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:
DetaljerFredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser
KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser
DetaljerREGULERINGSPLAN ÅRSET VOTNEDALEN 2, DEL AV EIENDOMMEN
REGULERINGSPLAN ÅRSET VOTNEDALEN 2, DEL AV EIENDOMMEN 26/1 I ROLLAG KOMMUNE. PlanID 2018003 BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN ÅRSET VOTNDALEN 2 DEL AV EIENDOMMEN 26/ 1 I ROLLAG KOMMUNE. Rødberg
DetaljerDetaljregulering Hatlelia barnehage
Detaljregulering Hatlelia barnehage Plannummer: 201801 PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre sak [ ], [dato] Sist revidert 28.05.2018 1 Felles bestemmelser Fellesbestemmelser gjelder for hele planområdet
Detaljer1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.
Planident: Datert: 20.10.2013 Sist revidert: Vedtatt i kommunestyret: FRÆNA KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR MALMEFJORDEN BK4 BOLIGOMRÅDE I medhold til 12-5, 12-6 og 12-7 i Plan- og
DetaljerInnhold OV-RAMMEPLAN. Råkollveien. 1. Innledning. Tiltaket: Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon.
OV-RAMMEPLAN Råkollveien Innhold 16.03.2017 1 Innledning 2 Eksisterende situasjon 3 Planlagt situasjon 4 tiltak 1. Innledning Tiltaket: Råkollveien er i dag en veg uten fortau, og overvannet føres direkte
DetaljerARKITEKTUR/ UTFORMING
ARKITEKTUR/ UTFORMING Vi har hatt fokus på at prosjektet blir tilpasset omliggende boligstruktur, og at byggene skal fremstå som «tett, lav» i henhold til føringer i reguleringsplan. Byggene er bygget
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246
REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
Detaljer4.1 Funksjonskrav - kvalitetskrav til bygninger, installasjoner og areal universell utforming (Pbl nr. 4)
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 463 FOR «Parkeringsplass for Enebakk vannskiklubb og Ytre Enebakk skole» ENEBAKK KOMMUNE SAKSBEHANDLING ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN AV 27.
DetaljerDimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier.
Dimensjonering og oppbygging av grøfter langs kommunale boligveier. Ås kommune 13.09.2016 Generelt/bakgrunn Størrelsen til grøftene tar utgangspunkt i Ås kommunes veinorm som er under utarbeidelse. Det
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Steingardsvegen, Landro GNR. BNR. 24/16 med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20170002 tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Øygarden Tomteselskap AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald
DetaljerVedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase. Hamang Bærum
Vedlegg 08, Sammenstilling virkninger, anleggs- og driftsfase Hamang Bærum Anleggsfase Driftsfase Alt. 1.1 Luftledning Alt. 1.2 Kabel i grøft Alt. 1.1 Luftledning Alt. 1.2 Kabel i grøft Arealbruk Området
Detaljerprosjektblad Vearåsen boligfelt De grønne 197 juli 1997 Naturtilpasset planlegging og utbygging
197 juli 1997 De grønne prosjektblad Vearåsen boligfelt Naturtilpasset planlegging og utbygging Det norske hageselskap, Avdeling Fag, Gjennestad, 3160 Stokke Tlf.: 33 33 70 30, Fax: 33 30 59 11 FORORD
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Ettersendt dokumentasjon. Sandakerveien 52 Green Park Redegjørelse for overvannshåndtering og valg av løsning
KUNDE / PROSJEKT JM Norge AS PROSJEKTNUMMER 10200332 PROSJEKTLEDER Christian Strand Andersen OPPRETTET AV Christian Strand Andersen DATO REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: Oslo Bymiljøetaten Heidi
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR BREISET, DEL AV EIENDOMMENE 185/1, og 185/4, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID
Vedtatt i hovedutvalg NMK i utvalgssak 66/17, dato 24.08.2017 REGULERINGSPLAN FOR BREISET, DEL AV EIENDOMMENE 185/1, og 185/4, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015015 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER
DetaljerOMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR
Beregnet til Områderegulering Dammensvika Dokument type Fagrapport Dato 08/08/18 OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG
DetaljerREGULERINGSPLAN BJØRKEBUIN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN 30/3 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Planbestemmelser. PlanID
REGULERINGSPLAN BJØRKEBUIN HYTTEFELT, DEL AV EIENDOMMEN 30/3 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Planbestemmelser PlanID 2016007 PLANBESTEMMELSER FOR: REGUGLERINGSPLAN FOR BJØRKEBUIN HYTTEOMRÅDE, DEL AV EIENDOMMEN
DetaljerPlanbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger
Dato; 15.01.04 Revidert: 15.12.05 Vedtatt; 26.01.06 GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Ekhaugen, Hesseng i Sør-Varanger Planområdet er lokalisert ved Bjørkheimkrysset/Ekhaugen på Hesseng
DetaljerReguleringsendring Klokkarbukta hytteområde
Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 18.05.2016 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet
DetaljerHåndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt
Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra
DetaljerOvervannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
DetaljerENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER 26 i pbl. E16 Vannutskiftning Steinsfjorden
1 PLANOMRÅDET Reguleringsplanen består av 1 reguleringskart og disse reguleringsbestemmelsene. Reguleringsplanen er datert 17.januar 2007. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense. Innenfor
DetaljerVirkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling
Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en
DetaljerHELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA
Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse
DetaljerSamarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer
Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»
DetaljerNaturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø
Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt
DetaljerGRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE
GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE ESPEN KJÆRNLI ANGVIK PROSJEKTERING AS FEBRUAR 2014 Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune. 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 PLANOMRÅDET 3 REKREASJON
DetaljerUniversitetet for miljø- og biovitenskap. Drift- og serviceavdelingen. Generelle krav for beskyttelse av vegetasjon under bygge- og anleggsarbeider
Universitetet for miljø- og biovitenskap Drift- og serviceavdelingen Generelle krav for beskyttelse av vegetasjon under bygge- og anleggsarbeider Mars 2012 Vedlegg til/ del av kontraktsdokumenter Bakgrunn:
DetaljerOppdragsgiver: Lier kommune Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 608859-01 Konsekvensutredning Høyda - Tranby Reguleringsplan Dato: 12.09.2016 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve KU OVERVANN AVRENNING INNHOLD 1 Fordord...1
DetaljerNOTAT. Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen. Dato Fra Kontrollert av: Godkjent av:
NOTAT Oppdrag Veiavangen skole og flerbrukshall reguleringsplan Kunde Nedre Eiker kommune v/ Morten Gulbrandsen Notat nr. 01 - Overvann Dato 07.04.17 Fra Kontrollert av: Godkjent av: Marius Brandtenborg,
DetaljerREGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05
REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,
DetaljerRøyken Næringspark Felt C. Overvannsplan
Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr
DetaljerNotat vedr. tilgjengelighet Langeskogen boligområde
Notat vedr. tilgjengelighet Langeskogen boligområde Bakgrunn: Notatet vil fungere som en premissrapport for det videre reguleringsarbeidet. Hovedkonsept: Området planlegges regulert til konsentrert småhusbebyggelse
DetaljerFJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK. Innholdsfortegnelse. Snitt E Snitt F Bakgrunn... 1 Planområde... 2
FJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK Oppdragsnavn Herbergåsen næringspark Prosjekt nr. 1350025214 Versjon 1 Dato 14.09.2018 Utført av Andrea Høibakk Kontrollert av [Navn] Godkjent av [Navn] Innholdsfortegnelse
DetaljerINNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD
DetaljerFORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE
FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse
DetaljerAKSLAKLEIVA BOLIGFELT
Midsund kommune Planident: Utarbeidet dato: 15.01.2015 Revidert dato: 23.03.2015 31.03.2015 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING OVER TEIG AV EIENDOMMEN TEIG AV GNR 55 BNR 7, DEL AV 55/72, DEL AV
Detaljer