Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

Transkript

1 Rapport-nr.: 5/ Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013 Foto: colourbox.com

2

3 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Elin Røsnes Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 5/2014 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

4 Forord Rapporten omhandler omverdenen til norsk landbruk og matindustri, og tar for seg forhold Statens landbruksforvaltning (SLF) mener er av betydning for utvikling og muligheter i det norske markedet. Med hensyn til tema som omfattes av øvrig arbeid og rapporter i blant annet SLF og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), er rapporten avgrenset til utviklingen i råvaremarkedene for sentrale landbruksvarer, norsk import og eksport og forbrukstrender med fokus på hvilke varer vi etterspør. Vi går ikke nærmere inn på konkurransesituasjonen til norsk næringsmiddelindustri eller utviklingen i norsk landbruk eller landbruksmarkeder. Rapporten utarbeides som et grunnlag for SLFs årlige innspill til jordbruksforhandlingene, med faglige råd og anbefalinger til Landbruks- og matdepartementet om virkemidler under jordbruksavtalen. Rapporten er også til orientering for avtalepartene i jordbruksforhandlinger og andre interesserte. Supplerende rapport er Markedsrapport 2013 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer (rapport nr. 7/2014) som også blir publisert i februar Vi henviser for øvrig til for statistikk og formasjon om norsk jordbruk, pris- og markedsutvikling på landbruksvarer nasjonalt og internasjonalt, samt handel. Oslo, 14. februar Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 6 Globalt dempet vekst i handel og konsumpriser Hovedtrekk i handel og priser Globalt dempet vekst i handel og konsumpriser i Svak vekst i verdenshandelen Lavere konsumprisvekst Kronen svekket seg Matforbruk og omsetning av mat i Norge Andelen brukt på mat uendret, noe vridning i hva vi spiser Salget øker, lavere prisvekst, konsentrasjonen fortsetter Landbrukspolitikk og handelsavtaler EUs landbrukspolitikk Mål og virkemidler i endring gjennom CAPs femti år Ny CAP for perioden vedtatt Handelsavtaler WTO enighet om Bali-pakke Handelsavtaler som et supplement til WTO GSP endringer i Internasjonale markeder for landbruksråvarer Svakt synkende matpriser i verdensmarkedene i Prognoser for de neste ti årene Vekst i de fleste produksjoner, stabil handel Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

6 3.2 Korn tørken 2012 preget kornåret Mindre handel, særlig med hvete Jevn nedgang i kornprisene i Kornforbruket antas å overgå produksjonen om få år Melk økt melkeproduksjon, sterkt etterspørsel Lik produksjonsutvikling i de store eksportlandene Kina er største og viktigste eksportmarked Rekordhøy melkepris til produsent Fortsatt høye priser på meieriprodukter internasjonalt Relevant for norsk marked gjennom import av ost og RÅK-varer Kjøtt veksten i verdens kjøttproduksjon avtar Produksjonen av storfe stagnerer, handelen øker Større svineproduksjon, mindre handel Kyllingproduksjonen øker over hele verden Produksjonen av sau og lam øker svakt Norge importerte mindre kjøtt i Egg liten handelsvare, EU eksporterer mest Egg produseres i hovedsak til innenlands markedene Markedsbalansen gjenopprettet i EU Norge har liten internasjonal handel med egg Poteter, grønnsaker, frukt og bær Poteter stor produksjon, liten handel Friske grønnsaker stort utvalg for hjemmemarkedene Norge og verden Norsk handel med landbruksvarer Høy grad av selvforsyning for en del sentrale landbruksvarer Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

7 4.2 Import av landbruksvarer Utviklingen i mengde og verdi importen øker videre Viktige varegrupper og varer råvarer til fôr betydelig De viktigste importlandene våre naboland dominerer Eksport av landbruksvarer Utvikling i mengde og verdi stabilt eksportkvantum, vekst i verdi Viktige eksportvarer Jarlsberg til USA og Australia De viktigste eksportlandene stor eksport av soyaolje og -mel til Sverige Handelen fordelt på i-land og u-land Importerer mest fra EU-land Liten eksport til u-land Økning i importen fra GSP land Viktige importvarer fra u-land mye import av soya De viktigste importlandene av u-landene handler mest fra Brasil Grensehandel dobling i svenskehandelen på seks år Vedlegg kvoter Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

8 Sammendrag Globalt dempet vekst i handel og konsumpriser Det var svak oppgang i verdenshandelen av varer og tjenester fra midten av 2013, etter lav vekst de siste årene. Den lave veksten skyldes blant annet at det fremdeles var mye usikkerhet i eurosonen og lav handel mellom EU-land. Det var også lavere prisvekst i EU i 2013 enn i Lav prisvekst og rentekutt i eurosonen bidro til svekket euro. Til tross for dette har eurokursen målt mot norske kroner økt i Dette skyldes en generell svekkelse av den norske kronen. Omsetningen i Norge øker hva vi spiser endres Forbruksmønstre er relativt stabile, men over mange år kan man se en del endringer. Andelen vi bruker på mat av inntekten har sunket betydelig de siste femti årene og utgjør nå 12 prosent. Andelen har holdt seg stabil de senere årene. Det har også skjedd en del endringer i hva slags mat og drikke vi kjøper, der bl.a. melk og poteter har gått sterkt tilbake de siste ti årene, og brød, kjøtt og frukt har økt. Omsetningen av mat og drikke stiger jevnt og trutt. Vi blir flere her til lands, og mat prioriteres sterkt foran en del andre varer og tjenester. Husholdningenes kjøp av mat har også økt svakt over tid. Både den årlige veksten i forbrukerpriser og volum svekket seg fra 2012 til 2013, sammenlignet med veksten fra 2011 til Dagligvarekonsentrasjonen fortsatte i 2013, og lavpriskjedene gjorde det sterkest i konkurransen om kundene. EUs landbrukspolitikk for ny periode vedtatt EU er en ledende eksportør av jordbruksprodukter i verden, og Norges viktigste handelspartner. EUs landbrukspolitikk og EØS-avtalen er derfor av stor betydning for Norge. EU-landene ble i 2013 enige om rammene for budsjettet og utformingen av landbrukspolitikken for en ny syvårsperiode, WTO ble enige om en pakke Ministrene fra WTOs medlemsland ble i desember 2013 enige om en avtale om å tilrettelegge for handel gjennom enklere regler. Viktige temaer i Bali-pakken var matsikkerhet, tollkvoteadministrering og eksportstøtte. På tollkvoteadministrering fikk man på plass en avtale om overvåking av importen på tollkvoter, for å sikre bedre tollkvoteutnytting. Arbeid med utfasing av eksportstøtte skal prioriteres fremover. I tillegg til avtalene med EU og EFTA-landene har Norge de siste 20 årene gjennom EFTA, som et supplement til Norges forpliktelser i WTO, inngått et stort antall frihandelsavtaler. Avtalene sikrer norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer. Totalt sett har Norge i dag rundt 25 avtaler, i tillegg til avtalene med EU, EFTA og Færøyene. Prisene på landbruksvarer sett samlet stabiliserte seg, sterk vekst innen meierivarer Samlet sett var prisutviklingen på matvarer i viktige eksportmarkeder relativt stabil, og svakt synkende, i 2013, etter flere år med sterke prissvinginger og ubalanserte markeder. Varegruppene viste likevel ulik utvikling bl.a. steg prisen på meieriprodukter sterk, kjøttprisen økt mer moderat og kornpri- 6 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

9 sene falt. Beskrivelsen av overordnet prisutvikling i dette avsnittet baseres på prisindekser og markedsinformasjon fra FAO. På kort sikt forventes det at de ulike landbruksproduksjonene tilpasser seg markedsutviklingen, men på lengre sikt vil trolig prisene på alle landbruksvarer øker grunnet lavere produksjonsvekst og høy etterspørsel. Korn tørken i 2012 preget markedet, gode avlinger i 2013 ga prisnedgang Kornåret var preget av tørke og avlingssvikt flere steder på den nordlige halvkule. Den amerikanske maisproduksjonen ble særlig hardt rammet, men også hveteavlingene i Svartehavsregionen og Europa ble betydelig lavere enn det foregående året. Dermed ble det mindre korn tilgjengelig på verdensmarkedet, etterfulgt av kraftig prisstigning høsten Forbruket fortsatte likevel å stige, noe som resulterte i at verdens kornlagre ble betydelig redusert. Kornåret begynte på sin side betraktelig bedre, med utsikter til rekordhøy produksjon av mais. Hveteproduksjonen ventes også å nå det høye nivået fra Melk sterk etterspørsel ga stramt marked og høye priser Verdens melkeproduksjon økte med 19 mill. tonn til 755 mill. tonn i Det er EU, New Zealand, USA og Australia som er dominerende eksportører på verdensmarkedet. Av land som importerer meieriprodukt, er det mest fokus på hvor stor etterspørselen fra Kina vil bli. I 2013 var markedet preget av svikt i produksjonen i første halvdel av året med påfølgende høye priser. I andre halvår var produksjonen over fjorårets nivå, men fortsatt sterk etterspørsel etter meieriprodukter og små lagre holdt prisene høye. Mye av produksjonen i første kvartal 2014 er allerede bundet opp i kontrakter, derfor ser man ikke for seg en sterk nedgang i prisene i første del av Høye priser på meieriprodukter har ført til at prisen til melkebonden har steget. Dette er insentiv til høy produksjon også i Kjøtt - produksjonen og prisene økte svakt Verdens samlede kjøttproduksjon økte med 1,4 prosent fra 2012 til Produksjonen av de kraftfôrbaserte produksjonene fjørfe og svin økte sterkest. Mens kjøttproduksjonen i industrialiserte land har stagnert de siste årene, har den økt sterkt i utviklingsland. Internasjonale kjøttpriser lå på et høyt nivå i 2013, historisk sett. Den internasjonale handelen med kjøtt økte med drøyt 1 prosent. Økt produksjon i flere store importmarkeder, samt lavere produksjon i store eksportland, førte til lavere handelsvekst. Storfe: stabil produksjon, økt handel Verdens produksjon av storfekjøtt økte marginalt med 0,2 prosent. Økt etterspørsel, høyere inntekter og begrenset nasjonal produksjon i enkelte store importland førte til økt handel med storfekjøtt. Internasjonale storfepriser lå relativt stabile på et historisk høyt nivå, men økte litt mot slutten av året. Svin: høyere produksjon, mindre handel Den globale produksjonen av svinekjøtt fortsatte å øke i Handelen med svinekjøtt gikk svakt ned. Internasjonale priser økte, før lavere fôrpriser bidro til en viss prisnedgang mot slutten av året. Fjørfe: produksjonsvekst over hele verden Verdens fjørfeproduksjon økte med ca. 1,8 prosent. Lavere fôrkostnader og fjørfekjøttets prismessige konkurransefortrinn bidro til at produksjonen økte både i industrialiserte land og utviklingsland. På Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

10 grunn av økt produksjon i mange store importland, gikk verdenshandelen med fjørfekjøtt litt ned. Lavere fôrpriser bidro til at internasjonale fjørfepriser sank i løpet av året, etter å ha vært rekordhøye i slutten av Sau/lam: vekst i produksjon og handel Den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt økte med ca. 2 prosent. Den internasjonale handelen med lammekjøtt økte med 16 prosent. Internasjonale priser var relativt stabile i Mindre importkjøtt i Norge i 2013 Norge har tradisjonelt importert relativt lite kjøtt, og importen er i stor grad kommet innenfor importkvoter og konsesjoner. Imidlertid har synkende produksjon av storfe og knapphet på lam de siste årene ført til mer import utenfor kvoter. Normalt har kvoteimporten av kylling og svin vært begrenset, men de nye EU-kvotene fra 2012 er blitt godt utnyttet. Egg EUs eggmarked normalisert i 2013 etter underdekning og rekordhøye priser Egg er et produkt som typisk produseres for innenlands konsum. Kun ca. 3 prosent av produksjonen blir eksportert. Det ble produsert 65 mill. tonn egg i På ti år ( ) har verdens produksjon økt med 25 prosent. Når man ser på eksporten i mengde, utgjør eksport av skallegg hoveddelen og eggprodukter en mindre andel. Norge har liten handel utenom landegrensen med egg, og da kun fra EU. EU opplevde sterk markedsubalanse i 2012 grunnet dårlig forberedelser til et dyrevelferdskrav, noe som førte til underdekning og sterkt prispress. I 2013 ble markedet mer normalisert. Grønnsaker, poteter, frukt og bær store produksjoner, varierende andel som handles internasjonalt I verdenssammenheng produseres det store kvanta av poteter, grønnsaker, frukt og bær. Det særegne med disse produktene er at de er svært påvirket av klimatiske forhold, noe som i betydelig grad styrer tilførsler og prisfastsettelse. Mange av produktene er ferskvare med kort holdbarhet og krever derfor rask vareflyt eller prosessering. Dette påvirker i hvilken grad enkeltprodukter blir omsatt på hjemmemarkeder kontra eksportert til land, regioner eller kontinenter. I tillegg er det store ulikheter i produktenes enhetsverdi, noe som påvirker lønnsomheten i å frakte produkter mellom markeder. Norsk handel med landbruksvarer, importen øker Norge er avhengig av import på mange matvarer, dette varierer mye mellom ulike produksjoner. Det er også behov for betydelig import av råvareingredienser til fôr. Andelen norskprodusert vare av forbruket i Norge (selvforsyningsgraden) målt på energibasis var 45,5 prosent i 2013, eksklusiv fisk. Andelen har vært relativt stabil siden 2000-tallet. Melk og egg er produkter som helt eller hovedsakelig er norskproduserte. Grønnsaker har hatt en nedgang i norskandelen av forbruket. Korn som mel og poteter har store variasjoner fra år til år, og viser at norskandelen varierer mye avhengig av de årlige avlingene. I 2013 ble det importert 4,7 mill. tonn landbruksvarer til en verdi av 47,3 mrd. kroner, 9 prosent mer enn året før. 20 prosent av importen målt i verdi kommer fra våre naboland, Sverige og Danmark. I tillegg utgjør soyabønner og soyaprodukter fra Brasil en stor andel av importen. Det ble eksportert tonn landbruksvarer fra Norge. Verdien på eksporten var på 5,5 mrd. kroner, og omtrent 40 prosent av dette gikk til Sverige og Danmark. 8 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

11 1 Hovedtrekk i handel og priser Internasjonal handel og forbrukerprisutvikling Det var svak oppgang i verdenshandelen av varer og tjenester fra midten av 2013 etter lav vekst de siste årene. Den lave veksten skyldes blant annet mye usikkerhet i eurosonen og lav handel mellom EU-land. Den gjennomsnittlige prisveksten i EU var lavere i 2013 enn i Lav prisvekst og rentekutt i eurosonen bidro til svekket euro. Til tross for dette har eurokursen målt mot norske kroner økt i Dette skyldes en generell svekkelse av den norske kronen. Forbruk og omsetning i Norge Forbruksmønstre er relativt stabile, men over mange år kan man se en del endringer. Andelen vi bruker på mat av vår inntekt har sunket betydelig de siste femti årene og utgjør nå 12 prosent. Det har også skjedd en del endringer i hva slags mat og drikke vi kjøper, der bl.a. melk og poteter har gått sterkt tilbake de siste ti årene, og brød, kjøtt og frukt har økt. Omsetningen av mat og drikke stiger jevnt. Vi blir flere her til lands, og mat prioriteres sterkt foran en del andre varer og tjenester. Husholdningenes kjøp av mat har også økt svakt over tid. Prisveksten på mat og drikke var lavere fra 2012 til 2013, enn året før. Også volumveksten var sterkere fra enn siste års endring. Det største sluttmarkedet er dagligvaremarkedet. Dagligvaremarkedet domineres av kjeder, og det er en sterk konsentrasjon med fire store paraplykjeder som står for nesten hele omsetningen. Lavpriskjedene gjør det sterkest i konkurransen om kundene. Et utkast til ny lov som skal regulere handelspraksis mellom dagligvarekjeder og leverandører har vært på høring, og er under behandling. 1.1 Globalt dempet vekst i handel og konsumpriser i Svak vekst i verdenshandelen Det var en sterk nedgang i verdenshandelen av varer og tjenester fra 2008 til 2009 som følge av finanskrisen, ifølge tall fra Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Handelen tok seg raskt opp igjen i året som fulgte, og det har siden vært vekst i handelen. Veksten avtok fra 2011 og 2012, men tok seg litt opp i Fra 2007 til 2008 var veksten i verdenshandelen på 2,9 prosent, mens den fra 2011 til 2012 var på 2,4 prosent, jamfør figur 1. I var veksten på 3,1 prosent. 1 Gjennomsnitt for de tre første kvartalene, ettersom statistikk for 4. kvartal ikke var tilgjengelig. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

12 mrd US $ Figur 1: Verdenshandelen 1 med varer og tjenester 1. kvartal kvartal 2013 Kilde: OECD: 1 Verdenshandelen er målt i mest mulig sammenlignbare enheter. Man ønsker å gi uttrykk for omfanget av handelen, der inflasjon og endrede valutakurser ikke skal gi seg utslag i utviklingen hvis handelsstrømmen som sådan er stabil. I 2012 var veksten i handel og veksten i BNP omtrent like stor. I følge World Trade Organization (WTO) 2 vil normalt veksten i verdenshandelen være dobbelt så stor som veksten i samlet bruttonasjonalprodukt (BNP) i verden. Den noe svakere veksten i verdenshandelen kan skyldes manglende tilgang på kreditt i euroområdet, i tillegg til en usikkerhet rundt hvorvidt noen land ville måtte forlate eurosonen som følge av finanskrisen. Tallene i figur 1 tar hensyn til handel mellom alle land, også land innad i EU. Hvis man ser bort fra handelen mellom EU-landene og kun ser på handelen mellom EU, som ett område, og omverden, blir beregnet vekst i verdenshandelen høyere. Dette kommer av den svake økonomiske utviklingen innad i EU, som har svekket handelen av varer og tjenester mellom EU-land Lavere konsumprisvekst Veksten i den harmoniserte konsumprisindeksen (HICP) var lavere i EU i 2013 enn i Det så mot slutten av 2013 ut til at bunnen var nådd for EU-landene etter en lang nedgang, og at den økonomiske situasjonen vil bedre seg fremover. Lav sysselsetting har vært et problem i EU, og dette har ført til lav lønnsvekst. Dette er med på å holde produksjonskostnadene lave, som igjen gir lav prisvekst. I EU falt veksten i HICP 2,6 prosent i 2012, til 1,4 prosent i I Norge var derimot prisveksten i 2013 høyere enn i Dette skyldes delvis at lave elektrisitetspriser høsten 2012 førte til høy vekst i 2013 sammenlignet med året før. Samtidig har det vært lavere prisvekst på mat i 2013 enn i Matprisene i Norge omtales nærmere i avsnitt World Trade Organization (2013), World Trade Report 2013, juli Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

13 Som vist i figur 2 var veksten i matpriser generelt lavere i 2013 enn i I EU var matprisveksten på 3 prosent i 2012 og 2,4 prosent i Danmark hadde en veldig sterk vekst i matprisene fra 2011 til 2012, men i 2013 var veksten mye svakere. Veksten var i 2012 på i overkant av 4 prosent, mens den i 2013 var 0,5 prosent. Matprisveksten var også sterk i Kina i Den var noe svakere i 2013, men lå fremdeles høyt, på rundt 4 prosent. De svenske matprisene økte derimot med 1,5 prosent fra 2011 til 2012, og med 2,0 prosent fra 2012 til Prosentvis endring i HICP fra året før 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Total Mat Total Mat Total Mat Total Mat Total Mat Total Mat Norge Sverige Danmark EU totalt USA* Kina* Figur 2: Prosentvis endring i harmonisert konsumprisindeks (HICP), og * Basert på konsumprisindeks (CPI) ettersom HICP er utilgjengelig for disse landene Kilder: HICP (2005 = 100) - monthly data (index) (prc_hicp_midx), Eurostat Consumer Prices (MEI), OECD.stat Lavere prisvekst har bidratt til økt frykt for deflasjon i eurosonen. Da prisveksten falt til under 1 prosent i oktober satt den europeiske sentralbanken renten ned til rekordlave 0,25 prosent i november. 3 3 Aftenposten ( ), Prisveksten blir lavere og lavere. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

14 1.1.3 Kronen svekket seg Prisen man måtte betale i norske kroner for en euro gikk opp i løpet av Det vil si at kronen svekket seg. I gjennomsnitt for 2013 var vekslingskursen på norske kroner mot euro 7,80 kr/euro. Ved inngangen til 2013 var kursen 7,30 kr/euro, mens den ved utgangen av året var 8,42 kr/euro. Det vil si at dersom man importerte en vare som koster 10 euro fra et euroland, så steg prisen i norske kroner med 11,20 kr fra starten til slutten av 2013 på grunn av endringen i valutakursen. Tabell 1: Utvikling i gjennomsnittlig kurs per år for noen utvalgte valutaer mot norske kroner År NOK/EUR NOK/USD NOK/100 DKK NOK/100 SEK ,74 6,29 117,40 82, ,01 6,05 107,51 84, ,79 5,61 104,59 86, ,47 5,82 100,41 85, ,80 5,88 104,64 90,19 Kilde: Norges Bank Den norske kronen svekket seg også mot dollar i løpet av Snittkursen var 5,88 kr/dollar. En svekket norsk krone vil gi norske produsenter økt konkurransekraft sammenlignet med utenlandske produsenter. NOK 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3, ,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 År/uke NOK/EUR NOK/USD USD/EUR (høyre akse) Figur 3: Utviklingen i valutakurs på norske kroner mot euro og dollar, samt eurokursen mot dollar for perioden 2009 til 2013 Kilde: Norges Bank 12 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

15 1.2 Matforbruk og omsetning av mat i Norge Andelen brukt på mat uendret, noe vridning i hva vi spiser Matandelen av husholdningsutgiftene stabil Et mål på forbruk er å se på private husholdningers forbruksutgifter (forbruksundersøkelsen). Utgiftene fordeler seg på en rekke ulike vare- og tjenester. Fra SSBs første forbruksundersøkelse i 1958 har forbruket økt betydelig i realverdi, samt at det har skjedd store strukturelle endringer i forbruksmønsteret. Private husholdninger brukte i gjennomsnitt kroner på varer og tjenester i Den største utgiften for husholdningene er bolig, lys og brensel, som utgjorde 31 prosent. Fra målingen i har denne utgiftsposten økt sterkt, men flatet ut fra til Fra 1958 til sank matvareandelen i norske husholdningsers utgifter fra 40 til 12 prosent. Deretter har matvareandelen vært stabil. Nedgangen i matvareandelen er et utslag av velstandsutviklingen som har skjedd i perioden. Matvareandelen viser utgifter til mat og drikke som konsumeres hjemme. Utgifter til mat på restaurant og lignende ligger inne i posten restaurant- og hotelltjenester. SSB påpeker at vi bruker en vesentlig lavere andel av pengene våre på mat i dag, men bruker omtrent det samme som i 1958 målt i realverdi. 5 Andre varer og tjenester Restaurant- og hotelltjenester Kultur og fritid Transport Bolig, lys og brensel Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Andel av totale utgifter (%) 26,3 24,7 24,6 4,1 3,4 3,6 gj.sn ,0 gj.sn ,5 10, ,3 16,3 18,7 25,4 31,2 31,2 12,0 11,8 11, Figur 4: Husholdningenes forbruk fordelt på vare- og tjenestegrupper, i prosent av totale forbruksutgifter Kilde: SSB, Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe, måling i , og Posten andre varer og tjenester innbefatter klær og skotøy, møbler og husholdningsartikler, alkoholholdig drikke og tobakk, helsepleie, post og teletjenester og andre varer og tjenester. 4 Grunnet små årlige utvalg ble det ved tidligere forbruksundersøkelser fra SSB kun publisert tall for enkeltgrupper i perioder på tre år, og beregnet i siste års priser. Forbruksundersøkelsen 2012 hadde et mye større utvalg. 5 SSB, ( ), Forbruksundersøkelsen, Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

16 Mer kjøtt, ost og grønnsaker, mindre melk, brød, frukt og poteter Forbruket av matvarer per person er relativt stabilt på ca. 450 kg. Dette er registrerte mengder mat og drikke kjøpt for konsum hjemme, altså ikke kjøpt på restaurant og lignende. Forbruket var på 449 kg i målingen i , gikk ned til 439 kg i , økte igjen til 453 kg i , og var uendret ved siste måling i 2012, jf. figur 5. kg/liter per person Brød og kornprodukter. kg Kjøtt. kg Fisk. kg Melk, ost og egg. kg Oljer og fett. kg Frukt og bær. Kg Grønnsaker, poteter. kg Sukker, sjokolade, andre sukkervarer. kg Andre matvarer. kg Kaffe, te og kakao. kg Mineralvann, leskedrikker og juice. l Alkoholdrikker. l Figur 5: Forbruk av matvarer og drikke per person, i kg/liter, målt i ulike perioder Kilde: SSB, Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer per person per år, etter varegruppe (kg/liter). =0&checked=true. Siste forbruksundersøkelse viser at forbruket av brød og kornprodukter har gått ned med nesten 6 kg, etter at trenden har vært økning siste tiår. Det er spesielt brød og bakverk som trekker ned. Konsumet av frukt og bær økte fram til 2009, men gikk ned i Etter nedgang siste tiår i samlegruppen meierivarer, ost og egg, samt innen grønnsaker og poteter, viste målingen i 2012 økning i forbruket. Utviklingen har vært delt innen meierivarer, ost og egg. Mens forbruket av melk har gått betydelig ned i hele perioden, har forbruket av ost og andre meieriprodukter samt egg økt i hele perioden og særlig ved siste måling. Forbruket av poteter fortsetter å synke, mens grønnsaker øker. Totalt var konsumet på 118 kg/l melk, ost og egg i 2012, og 77,5 kg grønnsaker og poteter. Sukkervarer, mineralvann, juice m.m. og alkoholdrikker har økt betydelig i denne perioden. Det er vin som trekker alkoholkonsumet opp. 14 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

17 Husholdningenes matkjøp i mengde svakt stigende Husholdningenes varekonsum, dvs. deres kjøp av varer målt i mengde, er stigende over tid. 6 Ser vi på de siste årene er utviklingen relativt stabil for de fleste varegrupper. Unntaket er kjøp av elektrisitet og brensel, samt kjøp av transportmidler, bensin og olje, som påvirkes sterkere av temperatursvingninger, priser m.m. Som vi ser i figur 6 har husholdningenes kjøp av mat og drikke målt i mengde økt fra 2000 til i dag, i likhet med det totale varekonsumet. Veksten i husholdningenes varekonsum var svakere i 2013 enn året før, både totalt og mht. mat og drikke. Veksten i konsumet av mat og drikke var på 2,4 prosent fra 2011 til 2012, mens veksten var 1,5 prosent fra 2012 til Til sammenligning var veksten for totalt varekonsum 2,5 prosent og 1,2 prosent. 7 Varekonsumindeksen er en volumindeks, og viser ikke endringer i kostnaden (prisen) ved kjøp av disse varene. Indeks (2005=100) Totalt varekonsum Mat, drikkevarer og tobakk Elektrisitet og brensel Kjøp av egne transportmidler samt bensin og olje Andre varer Figur 6: Varekonsum i volum, fordelt på ulike varer, , indeksert Kilde: SSB, Varekonsumindeksen. Volumindeks. Sesongjustert. 2005= SSBs varekonsumindeksen måler utviklingen i norske husholdningers kjøp av varer, både varige og ikke-varige. Indeksen dekker ikke husholdningenes varekjøp i utlandet, heriblant grensehandel. 7 Veksten per år er beregnet som prosentvis endringer fra 12 måneders-gjennomsnittet per år. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

18 1.2.2 Salget øker, lavere prisvekst, konsentrasjonen fortsetter Noe lavere vekst i matpriser i butikk De siste årene har matvareprisene hatt en svakere prisstigning enn den gjennomsnittlige prisveksten. Priser på mat og alkoholfrie drikkevarer i dagligvarebutikkene hadde en sterkere prisvekst fra 2011 til 2012, enn fra 2012 til Konsumprisen for mat har steget de siste tre årene. Konsumprisindeksen (KPI) økte fra 122 i 2011, til 124 i 2012 og 125 i 2013Årsveksten i KPI 8 var 1,2 prosent fra 2011 til 2012, og 1,1 prosent fra 2012 til I 1. halvår lå matvareprisene omtrent på nivå med året før, men økte så i juli. I løpet av 2013 økte prisene på grønnsaker sterkt, men sank igjen mot slutten av året. Dette kan ifølge SSB skyldes den høye importandelen og økningen i kronekursen, jf. avsnitt Prisene på meierivarer og fisk økte i løpet av Prisen på egg falt for første gang på 11 år, og kan være relatert til situasjonen med overdekning. Endring fra kronetoll til prosenttoll på noen importoster fra 1. januar 2013 har tilsynelatende ikke hatt noen effekt på osteprisen ifølge SSB Indeks (1998 = 100) Mat og drikke Fisk Meierivarer Egg Kjøttvarer Grønnsaker/frukt Annet, inkludert øl Figur 7: Konsumprisindeks mat og drikke samlet, og innenfor utvalgte produktgrupper Kilde: NILF og SSB, Konsumprisindeksen (KPI) er basert på data fra SSB. Denne indeksen avviker noe fra harmonisert konsumprisindeks (HKPI) omtalt tidligere i kapittelet, avsnitt 1.1.2, som følger av en litt annen gruppeinndeling som benyttes av Eurostat. Trendutviklingen blir den samme. 8 Målt som prosentvis endring i 12 måneders gjennomsnitt av konsumprisindekser (KPI). 9 SSB ( ), Konsumprisindeksen, Årsvekst i KPI var 2,1 prosent i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

19 Omsetningen i dagligvarehandelen øker Omsetningen i dagligvarehandelen var på 148,1 mrd. kroner eksklusiv mva. i Dette var en økning på 3 prosent fra Dagligvaresalget for 2013 blir først offentlig tilgjengelig når markedsbyrået Nielsen kommer med sin neste årlige markedsrapport til våren. Men gitt befolkningsøkningen, faktisk økning i varekonsumet (mengde kjøpt i husholdningene) og økende konsumpriser på matvarer og alkoholfri drikke i 2013 registrert av SSB, peker alt mot videre omsetningsvekst. Nielsens årlige markedsrapport gir en samlet oversikt over hva som omsettes i norske dagligvarebutikker. Som vist i figur 8 har det vært sterk vekst i salget av drikkevarer, meierivarer, ferskmat og langtidsholdbar mat de siste årene. Mrd. kroner Figur 8: Omsetning i dagligvarehandelen av ulike varekategorier ekskl. mva., Kilde: Nielsen, Markedsrapporten Tall for frukt og grønt fra Nielsen Scan Track Dagligvare gjengitt av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Videre presenteres noen viktige hovedtrekk i salget av mat og drikke i dagligvarehandelen, med de varekategoriene som Nielsen bruker. Salgstallene er uten mva. Drikkevarer Det ble omsatt drikkevarer for nærmere 30 mrd. kroner i 2012, en økning på nesten 4 prosent fra Øl var den største varegruppen med et salg på 9 mrd. kroner. Nest størst var kullsyreholdig drikke, og den tredje største varegruppen var melk med et salg på 5,9 mrd. kroner. Salget av melk gikk tilbake med 0,9 prosent målt i verdi og 0,7 prosent målt i liter fra 2011 til Fersk mat Denne kategorien favner ulike produktgrupper. Data om fersk kjøtt, frukt og grønt mangler grunnet svakheter i volumtallene. Totalsalget var på 26,5 mrd. kroner i Veksten på 5,8 prosent var mye grunnet sterkt vekst i salget av fersk kylling. Brød var den største varegruppen innenfor fersk mat, med et salg på 4,7 mrd. kroner, og hadde en vekst på 1 prosent i mengde og 4,3 prosent i 10 Nielsen (2013), Markedsrapporten Mars 2013, Nielsen Company. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

20 verdi fra De største varegruppene videre var kjøttpålegg, spekemat, pølser, deiger/farser, egg, fjærkre (dominert av kylling) og ferdigretter, med et salg per varegruppe fra 2,5 1,9 mrd. kroner. Meierivarer Det var sterk vekst i meierivarer (ikke medregnet melk) i 2012 på 5,4 prosent, og salget var på 13,9 mrd. kroner. Ost var den største varegruppe, (7,2 mrd. kroner), og bidro også mest til økning i salget (55 prosent), etterfulgt av smør/margarin. Ostesalget økte fra året før med 2,9 prosent i mengde og 5,9 prosent i verdi. Salget økte videre i 2013, både i mengde og verdi, som vist i figuren. Fullstendig år mangler p.t. Tonn ,62 0,60 0,58 0,56 0,54 0,52 0,50 0,48 0,46 Mill. kroner Andre typer ost (mysost, annen fersk ost, smelteost, revet ost) Muggoster Hvitost og andre modnede, faste oster Samlet verdi ost omsatt i dagligvarehandelen Figur 9: Utvikling i salget av ost i dagligvarebutikker i 2012 og 2013 Kilde: Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, SLF definert segmentering av ost. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehiearki, salg i verdi (1000 NOK) og volum (1000 KG), 4 ukersperiode fra uke til og med uke Dypfryst mat Denne kategorien består også av mange ulike produktgrupper. Kategorien omsatte for 8,7 mrd. kroner i 2012, og hadde en vekst på 3,6 prosent. Pizza, dypfryste desserter/is, fisk og grønnsaker/poteter var de fire største varegruppene, med et salg per varegruppe fra 1,9 0,9 mrd. kroner. Pizzasalget gikk ned målt i mengde på 3,6 prosent, men en økning i salget målt i verdi på 3,6 prosent. Langtidsholdbar mat Dette er alt spiselig som holder lenge. Salget var totalt på 23,6 mrd. kroner, og økte med hele 155 prosent fra Den største varegruppen var snacks med et salg på 3,5 mrd. kroner i 2012, etterfulgt av hermetisk fisk, kjeks, middagssauser, meksikansk mat, middagstilbehør og grønnsaker med et salg per varegruppe fra 1,6 0,9 mrd. kroner. 18 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

21 Dagligvarehandelens struktur stadig mer konsentrert Det meste av omsetningen av mat til forbrukere foregår i dagligvarehandelen. I 2011 utgjorde denne omsetningskanalen ca. 84 prosent av total omsetning i dagligvarehandel, kiosker og bensinstasjoner, Vinmonopolet, taxfreebutikker og spesialforretninger innenfor mat og drikke. 11 For nærmere omtale av storhusholdningsmarkedet og servicemarkedet, samt eierskap innen grossistvirksomhet og sluttmarkeder, viser vi til omtale i NILFs årlige rapport Mat og industri. Det er fire store kjedegrupperinger som dominerer dagligvarehandelen i Norge. I løpet av 80-tallet ble selvstendige lokale kjøpmenn redusert sterkt. På 90-tallet forsvant de nesten helt, og utgjorde tilslutt 1 prosent i Situasjonen har vært relativt uforandret siden, med unntak av at Bunnpris sa opp sin samarbeidsavtale med kjedegrupperingen Norgesgruppen i 2010, og har siden benyttet seg av innkjøp og distribusjon fra Rema Markedsandelene mellom de fire store grupperingene har endret seg noe over tid. Norgesgruppen har blitt stadig mer dominerende, Rema 1000 blir større, og ICA Norge har tapt markedsandeler og slitt med dårlig inntjening ,9 37,4 38, Markedsandel % ,7 23,4 23,3 21,3 22,2 20,9 14,8 14,1 12, ,7 3,8 3,7 0 NorgesGruppen Coop Norge Rema 1000 ICA Norge Bunnpris Figur 10: Markedsandeler ulike kjedegrupperinger og enkeltaktører i dagligvaremarkedet Kilde: Nielsen, Markedsrapportene fra 2013 og I januar 2013 ble det kjent at ICA Norge og Norgesgruppen var enige om et samarbeid der ICA skal benytte distribusjons- og innkjøpstjenester fra Norgesgruppen. Prosessen ble midlertidig stanset i påvente av Konkurransetilsynets avgjørelse. Fornyings- og administrasjonsdepartementet godkjente at aktørene kan arbeide videre med innkjøpsdelen av avtalen inntil et endelig vedtak foreligger. I desember kom Coop og Rema 1000 med et mottrekk, der de to hadde inngått en avtale om innkjøpssamarbeid. Konkurransetilsynet varslet da at de to avtalene må sees i sammenheng, og har utsatt vedtaket til utgangen av februar Dagligvarekartet 2013, Handelsbladet FK i samarbeid med Andhøy/Institutt for bransjeanalyser AS, oktober Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

22 Lavpriskjedene øker Dagligvaresalget og markedsandelene for 2013 blir ikke offentlig tilgjengelig før på vårparten 2014, men p.t. ser det ut til at Rema 1000 har økt sine markedsandeler og vokst forbi Coop Norge. Rema 1000 er dermed den nest største kjeden etter Norgesgruppen. Coop Norge ønsker å gjenerobre sin posisjon, og erkjenner at de har hatt for mange kjedekonsepter. 12 Norgesgruppen, Coop Norge og ICA Norge har en rekke ulike kjedekonsepter, mens Rema 1000 har kun ett konsept innenfor lavpris. Bunnpris er også kun ett konsept. Til sammen er det 16 ulike kjeder. Lavpriskjeden Rema 1000 er den største enkeltkjeden, og har hatt sterk vekst de senere årene. Rema 1000 hadde en markedsandel på 22 prosent i Den nest største kjeden er Kiwi, også med sterk vekst og en markedsandel på 16 prosent i Den tredje største, Meny, er derimot innenfor det som kalles supermarked. Også denne kjeden har hatt god vekst de siste årene, og hadde en markedsandel på nærmere 10 prosent i Det er lavpriskjedene som er størst og har mest vekst. Lavpriskjedene sto totalt for 57 prosent av dagligvaremarkedet i 2012, en økning på drøye to prosentpoeng fra året før. Videre hadde supermarkeder 25 prosent, nærbutikkjeder 9 prosent og hypermarkedskjeder 8 prosent. Disse tapte alle markedsandeler sammenlignet med året før Forslag til lovregulering av matkjeden Både i Norge og andre land har utviklingen mot en konsentrert dagligvarestruktur, med de konsekvenser dette kan ha for leverandører og forbrukere, vært et tema lenge. I Norge det er foreslått en ny lov som skal regulere forhandlinger og et handelstilsyn 13. april 2011 avleverte et utvalg (Matkjedeutvalget) sin innstilling 14, der verdikjeden for mat i Norge ble beskrevet og analysert, særlig mht. maktrelasjoner og konsekvenser av dette. Utvalgets flertall anbefalte en styrket lovregulering av forhold de karakteriserer som urimelig forretningspraksis i dagligvaresektoren. Utvalget anbefalte videre en lov om forhandlinger og god handelsskikk, et ombud for dagligvaresektoren, og en dagligvareportal for økte valgmuligheter for forbrukerne basert på informasjon om tilgjengelighet og priser. På bakgrunn av anbefalingene til Matkjedeutvalget ble det oppnevnt et lovutvalg (Dagligvarelovutvalget) ved kongelig resolusjon 26. oktober Utvalget skulle utrede hvordan prinsippet om god handelskikk og hensynet til forbrukerne best kan ivaretas i dagligvaresektoren. Eksisterende lover ble gjennomgått for å vurdere om det er behov for endringer eller eventuelt behov for nye lover, for å sikre god forretningsskikk og forbrukernes interesser mht. pris, utvalg, kvalitet og tilgjengelighet. 12 Nationen ( ), Coop til kamp mot grensehandelen. 13 Nielsen (2013), Markedsrapporten Mars 2013, Nielsen Company. 14 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Avgitt 13. april Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

23 Dagligvarelovutvalget leverte sin innstilling april Et enstemmig utvalg foreslo en ny lov som skal sikre god forretningskultur i dagligvarebransjen. Loven vil regulere rammen rundt forhandlinger mellom dagligvarekjedene og leverandørene. På den måten skal loven sikre effektive forhandlinger og tydelige kontrakter mellom leverandører og kjedene. Dette vil stimulere til samfunnsøkonomiske effektive løsninger, som igjen vil komme forbrukerne til gode gjennom konkurransen mellom dagligvarekjedene. Dermed vil forbrukerne få lavere priser, bedre utvalg, tilgjengelighet og kvalitet. Utvalget foreslo også at det opprettes et eget handelstilsyn som skal sikre at loven håndheves. Dette tilsynet ble foreslått å legges administrativt til Konkurransetilsynet. 16 Utredningen ble sendt på høring med frist 31. august Saken er p.t. til behandling. I EU - problemstillingen diskuteres videre EU er også sterkt opptatt av den samme problemstillingen. Det pågår prosesser parallelt for å vurdere omfanget av, og beslutte hva som skal gjøres med, det som omtales som urimelig handelspraksis ( unfair trading practices ) i verdikjeden for mat i både EU-kommisjonen, i et høynivåforum for en bedre fungerende verdikjede for mat, samt i Europaparlamentet. Utredningene som har blitt lagt fram i Norge har blitt fulgt med interesse. Temaet ble igjen satt på dagsorden på et seminar som landbrukets- og landbrukssamvirkets sammenslutning i Europa, COPA-COGECA 17, arrangerte i Europaparlamentet 3. desember 2013, A Fair Food Chain for All. Europaparlamentsmedlem Maria do Céu Patrão Neves var møteleder, og trakk fram at det har vært lite fremdrift i arbeidet med urimelig handelspraksis på fellesnivå i EU det siste året, men at det nå, som man er enige om reformen i landbrukspolitikken, vil fokusere på denne problemstillingen. Leder av Dagligvarelovutvalget, professor Erling Hjelmeng, presenterte det norske utvalgets forslag på seminaret. Det norske utvalgets vektlegging av økonomisk effektivitet som grunnlag for arbeidet vekket interesse i Brussel, og representerte noe nytt i en fastlåst diskusjon. 18 EU-kommisjonen etablerte et Forum i 2010, kalt Høynivåforum for en bedre fungerende verdikjede for mat. Forumet har 45 medlemmer bredt sammensatt fra offentlige og private virksomheter. Oppgaven var å se på illojal handelspraksis i matvaresektoren, og særlig avtalepraksis mellom virksomheter. 19 Forumet foreslo prinsipper for god praksis for å forbedre bedrift-til-bedrift-relasjoner i Elleve europeiske matbransjeorganisasjoner har samarbeidet for å komme opp med forslag til prinsipper, men de har ikke klart å bli enige. 20 Diskusjonen mellom organisasjonene til næringsmiddelvirk- 15 NOU 2013:6 God handelsskikk i dagligvarekjeden. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet COPA står for Committee of Professional Agricultural Organisations. COGECA står for General Confederation of Agricultural Cooperatives Knut Øistad, Landbruksråd. EU-delegasjonen, Brussel. Oppsummering av seminaret A Fair Food Chain for All avholdt 4. desember European Commission, Press release, Brussels, 5 December Improving the functioning of the food supply chain. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

24 somhetene på den ene siden og produsentorganisasjonene på den andre har vært ganske fastlåste, og går i hovedsak på om det er tilstrekkelig med frivillig samarbeid eller om det er behov for lovregulering. På seminaret 4. desember 2013 uttrykte COPA-COGECA at et system med frivillig prinsipper for god praksis for verdikjeden for mat må støttes opp av en ny lov for å garantere anonymitet og sikre at sanksjoner blir håndhevet av en dommer. 21 EU-kommisjonen vedtok 31. januar 2013 en europeisk handlingsplan 22 for detaljhandelen og en grønnbok 23 om urimelig handelspraksis mellom bedrifter i verdikjeden for mat og andre varer. Handlingsplanen inneholder en strategi for forbedringer av detaljsektorens konkurranseevne samt sektorens resultater mht. økonomi, miljø og sosiale områder. Rettferdige betingelser er også vesentlig i denne handlingsplanen, med tanke på illojal handelspraksis og med hensyn til prising både til leverandørene og ut til forbrukeren. Grønnboken er et av de viktigste tiltakene i handlingsplanen, og ble vedtatt samtidig. 24 I desember 2012 lanserte EU-kommisjonen at den ønsket en analyse av den europeiske matbransjen, med fokus på om kjedemakt og bruk av EMV har fått konsekvenser for reelt forbrukervalg. Kommisjonen uttalte at den forventet at sluttrapporten blir ferdigstilt ved utgangen av 2013, og at de da vil evaluere resultatene og evt. komme med forslag for å bedre EUs matmarked Nye merkeregler skal gjøre det enklere for forbruker Det er kommer et nytt regelverk for matinformasjon som skal gjøre det enklere for forbrukere å lese hva maten inneholder. Fra 13. desember 2014 trer nye generelle regler for merking av mat i Norge (matinformasjonsforordningen) i kraft. 26 Matprodusentene kan allerede nå ta i bruk de nye reglene, og flere av dagligvarekjedene er godt i gang med å endre merkingen på egne merkevarer. 27 Videre trer næringsdeklarasjonsreglene i kraft , men produsenten som allerede i dag merker produktene med næringsdeklarasjon må følge de nye kravene fra desember I henhold til de generelle merkekravene skal det nå fremkomme bl.a. opprinnelse og hva slags olje/fett som er i produktet. I næringsdeklarasjonen skal det bl.a. oppgis saltinnhold. 21 AgraEurope New legislation needed in food chain - Copa-Cogeca EUROPEAN COMMISSION, Brussels, , COM(2013) 36 final, COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS SETTING UP A EUROPEAN RETAIL ACTION PLAN. 23 EUROPEAN COMMISSION, Brussels, , COM(2013) 37 final, GREEN PAPER ON UNFAIR TRADING PRAC- TICES IN THE BUSINESS-TO-BUSINESS FOOD AND NON-FOOD SUPPLY CHAIN IN EUROPE. 25 European Commission, Press release, Brussels, 11 December Competition: Commission launches study on choice and innovation in food sector. 25 European Commission, Press release, Brussels, 11 December Competition: Commission launches study on choice and innovation in food sector. 26 Mattilsynet ( ), Slik blir den nye matmerkingen, publisert på 27 Handelsbladet FK ( ), Endrer matmerkingen, publisert på 22 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013

25 2 Landbrukspolitikk og handelsavtaler EU er en ledende eksportør av jordbruksprodukter i verden, og Norges viktigste handelspartner. EUs landbrukspolitikk og EØS-avtalen er derfor av stor betydning for Norge. EU ble i 2013 enige om rammene for budsjettet og utformingen av landbrukspolitikken for en ny syvårsperiode, I tillegg til avtalene med EU og EFTA-landene har Norge de siste 20 årene gjennom EFTA, som et supplement til Norges forpliktelser i WTO, inngått et stort antall frihandelsavtaler. Avtalene sikrer norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer. Totalt sett har Norge i dag rundt 25 avtaler, i tillegg til avtalene med EU, EFTA og Færøyene. Ministrene fra WTOs medlemsland ble i desember 2013 enige om Bali-pakken. Matsikkerhet, tollkvoteadministrering og eksportstøtte var blant beslutningene. Bali-pakken inneholdt også en ny avtale om handelsforenkling og beslutninger som gir særbehandling til utviklingsland. På tollkvoteadministrering fikk man på plass en avtale om overvåking av importen på tollkvoter. Målet er å sikre bedre tollkvoteutnytting. Det er enighet om å prioritere arbeidet med utfasing av eksportstøtte. Fram til man har en avtale, vil medlemslandene vise tilbakeholdenhet ved bruk av eksportsubsidier, og man bør ikke øke bruken av eksportstøtte for enkeltprodukter ut over dagens nivå. 2.1 EUs landbrukspolitikk Mål og virkemidler i endring gjennom CAPs femti år EUs (Den europeiske union) felles landbrukspolitikk (CAP 28 ) ble etablert i Hovedmålet med CAP var fra starten av: - å forbedre landbruksproduksjonen, slik at forbrukerne er sikret en jevn tilførsel til overkommelige priser - å sikre at EUs bønder kan leve av sitt yrke Videre har det kommet flere utfordringer og behov som man ønsker å adressere gjennom CAP: - Matsikkerhet - Klimautfordringer og bærekraftig drift av naturressurser - Ivareta landskapet og holde liv i bygdene Common agricultural policy CAP. 29 EU, 2013, Agriculture. The EU s common agricultural policy (CAP): for our food, for our countryside, for our environment. Utgitt i februar Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

26 Viktige milepæler i EUs landbrukspolitikk gjennom femti år 1957: Roma-traktaten dannet den europeiske økonomiske union (EEC) 1962: Dannelsen av den felles landbrukspolitikken (CAP) 1970 og -80 tallet: Tilførselshåndtering. Økt effektivitet og overskuddsproblematikk. Utarbeides mål og virkemidler for å justere produksjonen til markedsbehov. 1992: CAP endres fra markedsstøtte til produsentstøtte. Prisstøtten blir gradvis redusert og erstattet med direkte støtte til bøndene. Bøndene oppmuntres til å bli mer miljøvennlige. Midten av 90-tallet: CAP fokuserer sterkere på matkvalitet. Politikken utformes med nye tiltak for å støtte investeringer i landbruket, opplæring, forbedrede prosesser og markedsføring. Den første lovgivningen på økologisk landbruksproduksjon implementeres. 2000: Bygdeutvikling er en del av CAP. Samtidig som det fokuseres sterkere på den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i distriktene, fortsetter reformene som startet opp på 90- tallet for å gjøre produsentene mer markedsorienterte. 2003: CAP-reform gjør tilskuddene produksjonsuavhengige. Dette er en WTO-tilpasning, samt tilpasning til østutvidelsen av EU. Markedene har blitt deregulerte, bøndene finansieres med arealstøtte, og for øvrig innhentes inntekter i markedet. Betingelsene er at de må følge strenge matsikkerhets-, miljø- og dyrevelferdskrav. Midten av tallet: EU gir fri markedsadgang til minst utviklede land, og blir verdens største importør av landbruksprodukter fra utviklingsland. 2007: EUs landbruksbefolkning dobler seg, etter utvidelsen av EU i 2004 og EU ble utvidet med 12 nye medlemsland, tilsammen 27 land og over 500 mill. innbyggere. Utvidelsen innebærer endringer i EUs jordbruks- og kulturlandskap. 2011: En ny reform i CAP med mål om å styrke den økonomiske og økologiske konkurransefordelen til landbrukssektoren for å fremme innovasjon, bekjempe klimaendringer og for å støtte arbeidsplasser og vekst i distriktene. Kilde: European Commission (2012), The Common Agricultural Policy. A story to be continued Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2013