Markedssituasjonen for RÅK-industrien

Transkript

1 Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 RAPPORT NR. 29 /

2

3 Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 Avdeling: AHA Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Sigurd Siem Arbresha Shamolli, Øyvind Bråthen Rapport-nr.: 29/2015 Forsidefoto: Colourbox.com 1

4 Innlending Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utjevne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som er benyttet som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter for råvarer RÅK-industrien benytter. Landbruksdirektoratet følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for andre kvartal 2015 fra Seksjon markeds- og prisutvikling i slutten av juni. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2014 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november april For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene , mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon pluss enkelte varenumre under posisjon Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten beskrives markedssituasjonen til RÅK-industrien gjennom å se på utviklingen for følgende parametere. tilskudd til råvareprisutjevning internasjonal prisutvikling import- og eksportstatistikk Oslo 18. august

5 Innholdsfortegnelse Innlending... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Norsk krone svekket seg mot euro Fremdeles fallende kornpriser Stor usikkerhet i markedet for meieriråvarer Økende priser på råvarer av egg Nedgang i prisen på storfekjøttsorteringer Import og eksport av RÅK-varer Økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier Økt eksport av RÅK-varer

6 Sammendrag Økning i mengden varer det utbetales tilskudd til I perioden januar - juni 2015 var det en økning i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til, på 11 prosent sammenlignet med samme periode i Det var økning for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer unntatt pizza og sauser og preparater for tillaging av sauser. Norsk krone svekket seg i første halvår 2015 er i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen svekket seg i første halvår Snittkursen første halvår 2015 er 8,65 EURNOK. Kursen som er lagt til grunn ved beregning av tilskuddssater er 8,40 EURNOK. Lave priser preger fremdeles det internasjonale meierimarkedet Etter en liten økning i internasjonale meieriråvarepriser i februar og mars, falt prisene igjen mot slutten av andre kvartal Prisene er nå på et svært lavt nivå, og man er nesten avhengig av en etterspørelvekst i det kinesiske markedet derosm prisene skal øke på kort sikt. Det internasjonale markedet for råvarer av kjøtt preges prisbildet i andre kvartal på nedgang for får og storfe, mens det for kylling og svin er relativt stabile priser. Grunnet fugleinfluensa i USA er det usikkerhet i markedet for råvarer av egg. Prisene på pulver har allerede økt, og det har også blitt åpnet for eksport av ferske egg fra EU til USA. Dette vil kunne føre til lavere tilbud i EU med dertil økte priser fremover. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 5 prosent i mengde og 10 prosent i verdi, sammenlignet med andre kvartal Importen i mengde øker stort sett for hele utvalget utenom for sukkervarer, sjokolade, supper og kaker. Det er spesielt frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter, yoghurt og deiger som har hatt størst økning i importert mengde. Økt eksport fra Norge i første halvår 2015 Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 3 prosent i mengde, og 8,4 prosent i verdi i andre kvartal 2015, sammenlignet med andre kvartal Totalt er det eksportert ca tonn til en verdi av ca. 358 mill. kroner i andre kvartal Det eksporteres mest til Sverige og Danmark. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

7 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-juni 2015 ble utbetalt tilskudd for totalt tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 79 mill. kroner. Dette var en økning på 11 prosent i mengde og 12 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i Det var økningen i mengde for de fleste varegruppene. Det var størst økning for bakervarer unntatt pizza og sauser og preparater for tillaging av sauser. Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 5 prosent sammenlignet med samme periode i Dette skyldes i stor grad en nedgang i eksporten på 24 prosent (437 tonn). Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser nå en økning på 6 prosent sammenlignet med samme periode i Det er likevel utbetalt tilskudd til mindre pizza i 2014 enn i Mengden bakervarer (posisjon og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 33 prosent sammenlignet med samme periode i Økningen skyldes hovedsakelig at flere aktører søker om tilskudd for lomper og lefser (varenummer ). Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 119 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden iskrem, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 12 prosent sammenlignet med samme periode i Det er viktig å presisere at det bare er noen typer iskrem som får tilskudd. Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

8 Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg) per tollvare i 2013/14 og jan-jun 2014/15 Tollnr Varebetegnelse Mengde 2013 (kg) Mengde 2014 (kg) 13/14 (%) Mengde janjun 2014 (kg) jun 2015 Mengde jan- (kg) 14/15 (%) 14/15 (kg) Marsipanmasse Karameller Pastiller, sukkertøy og drops Sukkervarer, ellers Sum Sukkervarer Sjokolademasse i pakninger over kg Sjokolade i blokk m. fyll Sjokolade i blokk u. fyll Annen sjokolade Andre næringsmidler m. kakao Sum Sjokolade Næringsmidler for barn, melk Næringsmidler for barn, ellers Kakemiks, beholdere inntil 2 kg Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m Andre blandinger til bakverk Blandinger ellers Andre blandinger Næringsm. av mel, stivelse Sum eller maltekstr Ukokt pasta m/egg Ukokt pasta u/egg Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt Annen pasta, kokt Annen pasta, ellers Sum Pasta Søte kjeks og småkaker Vafler og vafelkjeks Pizza med kjøtt Pizza uten kjøtt Andre kaker Wienerbrød o.l Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt Ellers Brød, kaker og annet Sum bakverk Majones og remulade Sauser Sauser og preparater for Sum tillaging av sauser Kjøttsuppe (buljong) tørket Kjøttsuppe (buljong) ellers Grønnsakssuppe Fiskesuppe Supper annet Supper m. kjøtt Fiskesuppe Supper annet Homogeniserte næringsmidler for barn Sum Supper og buljonger Spise-is m. kakao Spise-is m. fett Spise-is annet Sum Spise- is Tilberedte næringsmidler, andre Tilberedte næringsmidler, andre Sum Tilberedte næringsmidler for øvrig Sum totalt

9 2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider Norsk krone svekket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. Kronen har svekket seg noe andre kvartal i 2015 sammenlignet med Gjennomsnittskursen for første halvår 2015 er 8,65 EURNOK, mens i første halvår i 2014 var kursen 8,28 EURNOK. Ved fastsetting av nye tilskuddssatser som er gjeldende for første halvår 2015 har vi lagt til grunn en kurs på 8,40 EURNOK og 6,19 USDNOK. Figuren under viser kronen målt mot euro frem til 30. juni i Den rette linjen er kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i Figur 1: Utvikling av kronekurs mot EUR og prognoserte kurser, t.o.m 30. juni For å få et mer helhetlig bilde av dagens situasjon er det viktig å se på den generelle prisutviklingen på råvarer. Omregningen til norske kroner fører til at svingninger i valutakurser speiler seg i råvareprisene. Ved innhenting av verdensmarkedspriser i denne rapporten regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden

10 2.2 Fremdeles fallende kornpriser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri. NILF anslår at 71 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Sesongen ser ut til å ha gitt rekordavlinger for hvete, soya og mais. Dette gir svært store overgangslagre til neste sesong, med dertil lave priser på verdensmarkedet. Samtidig har tørt vær i deler av Europa, Russland og Canada bidratt til en usikkerhet som har bremset prisnedgangen. Verdensmarkedsprisen på hvete er nesten 15 prosent lavere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Lave internasjonale melpriser vil isolert sett innebære en svekket konkurransesituasjon for næringsmiddelindustrien i Norge som bruker mel. 2.3 Stor usikkerhet i markedet for meieriråvarer Det har vært svingende priser i det europeiske markedet for meieriråvarer hittil i Gjennomsnittsprisene for kvartalet viser en økning i de europeiske prisene på smør og helmelkspulver, mens osteprisen har gått tilbake. Landbruksdirektoratet opererer i sine prisinnhentinger med kvartalsvise gjennomsnittspriser på disse råvarene. Prisen for andre kvartal er et snitt for perioden mars til og med mai, og utviklingen i prisene er noe mer sammensatt enn det grafen under viser. En økning i prisene fra februar og ut mars forklarer mye av økningen for pulver og smør. Siden den gang har prisene gått tilbake, og nivået i juni er marginalt høyere enn det som var tilfellet i januar. For ost er det i hovedsak fall i prisen på tysk Emmetaler som drar prisen nedover. Figuren under viser en oversikt over europeiske priser på meieriråvarer. Kr/kg 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Ost Smør Helmelkspulver Skummetmelkpulver År og mnd Figur 2: Internasjonal prisutvikling meieriråvarer Det er flere presenterte forklaringer til de fallende verdensmarkedsprisene på meieriråvarer. Noen peker på bortfallet av EUs kvotesystem, mens andre peker på høy produksjon i både EU, Oseania og USA. I tillegg har verdensmarkedsprisen på meieriråvarer ligget svært høyt det siste året, etter at alle 8

11 de viktigste meierieksportørene ble rammet av dårlige værforhold og lav produksjon i 2013/2014. En annen vesentlig faktor er Kina, som i stor grad driver etterspørselen på verdensmarkedet. Kina er fremdeles verdens største importør av meieriråvare, til tross for at importen hit er på et vesentlig lavere nivå enn på samme tid i fjor. For til eksempel helmelkspulver har Kina så langt i år importert ca. 50 prosent mindre enn for tilsvarende periode i fjor. 3 Det er samtidig tegn til at etterspørselen i Kina kan ta seg opp, og dette vil i så fall føre til økte priser utover tredje kvartal Økende priser på råvarer av egg Det har vært en sterk økning i prisen på eggråvarer i EU i årets andre kvartal. Figuren under viser utviklingen i prisene på eggråvarer siden oktober ,0 50,0 40,0 Kr/kg 30,0 20,0 10,0 0,0 Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse År og mnd Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg Som figuren viser har prisøkningen vært størst på de to pulvervariantene av egg. Dette skyldes markedssituasjonen i USA, der flere besetninger er hardt rammet av fugleinfluensa. Landet har til nå avlivet ca. ti prosent av dyrebestanden, noe som fører til økte priser på egg og eggråvarer. Pulver, som er en internasjonal handelsvare, er den første råvaretypen som merker dette. Samtidig har USAs landbruksdepartement gitt fem nederlandske selskaper tillatelse til å eksportere egg til landet, og det kan også bli aktuelt med eksport fra Tyskland. Det spekuleres i om dette kan føre til ubalanse også i det europeiske markedet, og dermed prispress. 4 3 DG Agris «Milk market observatory», market situation fact-sheet for juni Bird flu prompts first shipment of EU eggs to US in decade 9

12 2.5 Nedgang i prisen på storfekjøttsorteringer Den internasjonale prisen på både storfe- og fårekjøttsortering har gått tilbake i årets andre kvartal. Det samme gjelder for MUK-kjøtt. For de andre kjøttslagene er internasjonal pris rimelig stabil. Figuren under viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i RÅKindustrien. 40,0 35,0 30,0 Kr/kg 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fårekjøttsortering 25 % Storfekjøttsortering 14 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe År og mnd Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe I EU fører avviklingen av melkekvoter til at slaktingen av storfe går ned, noe som har gitt økt pris på biffer og fileter. Imidlertid fører hindringene i handelen med Russland til lave priser på fett og plussprodukter, noe som har ført til nedgang i prisen på sorteringer. Prisene på svinekjøtt i EU er fortsatt lave som følge av overskuddssituasjonen. Man håper at omsetningen skal øke inn mot grillsesongen og at prisene etter hvert skal ta seg opp. Fugleinfluensaen i USA har også påvirkning på det internasjonale markedet for fjørfekjøtt. Importrestriksjoner fra landet har ført til svakt økende priser i Europa. Dette ser samtidig ikke ut til å påvirke MUK-prisen som går tilbake fra første til andre kvartal. 10

13 3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av RÅK-varer. Utvalget representerer de varegruppene hvor norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. I årets rapporter er også osteerstatninger inkludert i utvalget. Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, , noe som gjør overvåkningen av importen enklere. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det ikke statistikk for osteerstatninger for Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport for andre kvartal i 2013,2014 og Økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier I utvalget av RÅK-varer ble det i andre kvartal 2015 importert tonn til en verdi av ca. 4,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 5 prosent i mengde og 10 prosent i verdi, sammenlignet med andre kvartal Dette er samme økning som vi så i første kvartal. Importen i mengde øker stort sett for hele utvalget utenom for sukkervarer, sjokolade, supper og kaker. Det er spesielt frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter, yoghurt og deiger som øker i importert mengde. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, ca. 50 prosent av importen kommer fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. Figur 5: Import av RÅK-utvalget i mengde i 2015 fordelt per land Tabell 2 og 3 viser importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for andre kvartal i 2013, 2014 og Tabellene viser også prosentvise endringen mellom disse kvartalene. 11

14 Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal I 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 2. kvartal kvartal kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) % 31 % 28 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % 8 % 1 % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % 2 % -6 % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % -16 % -6 % Sjokolademasse ( ) % 53 % 1 % Deiger ( ) % 45 % 25 % Pasta og lignende (19.02) % 18 % 8 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 64 % 44 % Knekkebrød ( ) % -2 % 0 % Kjeks ( ) % 6 % 4 % Kake ( ) % -7 % -1 % Pizza ( /9021/9022 og ) % 9 % 7 % Brødvarer ( ) % -1 % 3 % Øvrig bakverk (19.05) % 7 % 2 % Syltetøy/pulp ( ) % 12 % 5 % Sauser (21.03) % 3 % 4 % Supper (21.04 utenom ) % -10 % -14 % Iskrem (21.05) % 7 % 0 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % -20 % 8 % Modifisert stivelse (35.05) % -18 % -1 % Totalt utvalg * % -3 % 5 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

15 Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2. kvartal kvartal kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) % 102 % 41 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % 4 % 4 % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % 17 % 2 % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % 4 % 4 % Sjokolademasse ( ) % 105 % 8 % Deiger ( ) % 63 % 30 % Pasta og lignende (19.02) % 48 % 24 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 66 % 47 % Knekkebrød ( ) % 8 % 3 % Kjeks ( ) % 22 % 10 % Kake ( ) % 1 % 1 % Pizza ( /9021/9022 og ) % 25 % 11 % Brødvarer ( ) % 11 % 5 % Øvrig bakverk (19.05) % 19 % 7 % Syltetøy/pulp ( ) % 23 % 7 % Sauser (21.03) % 17 % 11 % Supper (21.04 utenom ) % 3 % -9 % Iskrem (21.05) % 39 % 11 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 15 % 11 % Modifisert stivelse (35.05) % -24 % 2 % Totalt utvalg * % 19 % 10 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

16 Størst importøkning for frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter Importen av denne varegruppen, som hører under varenummer og i tolltariffen, har hatt en økning på 44 prosent i mengde og 47 prosent i verdi i andre kvartal 2015 sammenlignet med andre kvartal i Denne økningen er veldig høy sammenlignet med økningen fra tilsvarende periode i fra 2013 til Importen er økende for begge varenumrene, men det er varenummer som er størst både i mengde og verdi. Varenummer har mer enn doblet seg både i mengde og verdi i andre kvartal 2015, sammenlignet med andre kvartal i prosent av importen kommer fra Sverige, mens 39 prosent kommer fra Nederland, Tyskland og Storbritannia. Til andre kvartal 2015 er det 89 aktører som har importert frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter, de fire største aktørene står for ca. 67 prosent av importert mengde. Import av fruktyoghurt fortsetter å øke Importen av yoghurt 5 øker også i andre kvartal I mengde er økningen på 28 prosent, mens i verdi er økningen på 41 prosent. Det er importert 656 tonn mer yoghurt i andre kvartal 2015, sammenlignet med andre kvartal Begge varenumrene bidrar til denne økningen. Importen av yoghurt utgjør tonn i første kvartal 2015, til en verdi av 54,8 mill. kroner. Økningen i andre kvartal 2015 sammenlignet med andre kvartal 2014 er høyere enn økningen i andre kvartal 2014 sammenlignet med andre kvartal Av importert mengde er det 30 prosent som kommer fra Hellas, mens 23 prosent kommer fra Polen. Tyskland, Tsjekkia og Sverige står for 45 prosent av importert mengde. Det er 25 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med andre kvartal 2015, de tre største aktørene står for ca. 85 prosent av importen. Yoghurt er en av varegruppene som har hatt vekst i importen de siste årene. Denne veksten skyldes i stor grad at norske aktører har etablert produksjon i utlandet. Tabellen under viser en indikasjon på hvordan fordelingen av markedsandeler er mellom norsk produsert og importert fruktyoghurt. Tabell 4: Utvikling av importert og norsk yoghurt første halvår i 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 1. halvår halvår halvår 2015 Salg i detaljhandel* Import Norsk** Prosentandel norsk 90 % 90 % 87 % Prosentandel import 10 % 10 % 13 % *Kilde: Nielsen ** andelen av yoghurt produsert i Norge er et estimat regnet utifra salg i detaljhandel minus import. Nielsen viser kun salg i detaljhandel og kan ha en annen fordeling av kategoriene enn det vi bruker for importen. Vekst i import av pizza Importen av pizza har økt med 7 prosent i mengde og 11 prosent i verdi i andre kvarta 2015, sammenlignet med andre kvartal Det er varenummer (pizza med innhold av pølse, kjøtt eller slakteavfall) og (vegetar-pizza) som står for mesteparten av økningen. Av 5 Varenummer «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og «med innhold av smaksstoff eller kakao» 14

17 importert mengde er det 60 prosent som kommer fra Tyskland, Italia og Sverige står for 26 prosent av importen. Det er 50 aktører som importerer pizza til Norge, de fire største aktørene står for ca. 82 prosent av importen, dette er ca. samme nivå som andre kvartal 2014, men det er noen nye aktører i Økt eksport av RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 3 prosent i mengde og 8,4 prosent i verdi i første andre kvartal i 2015, sammenlignet med andre kvartal Totalt er det eksportert ca tonn til en verdi av ca. 358 mill. kroner i andre kvartal Det eksporteres mest til Sverige og Danmark av utvalget av RÅK-varer. Figur 6 viser fordelingen av eksporten per land for andre kvartal Figur 6:Eksport av utvalget av RÅK-varer i 2015 fordelt per land Videre presenteres tabeller som viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for relevante perioder. 15

18 Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i tonn Mengde (1000 kg) 2. kvartal kvartal kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -98 % -44 % Osteerstatninger ( ) % % Sukkervarer (17.04 og ) % 18 % 8 % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % 11 % 2 % Sjokolademasse ( ) % -52 % -38 % Deiger ( ) % -41 % 9246 % Pasta og lignende (19.02) % -34 % 94 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % 54 % 278 % Knekkebrød ( ) % 93 % 127 % Kjeks ( ) % 14 % -54 % Kake ( ) % 10 % 5 % Pizza ( /9021/9022 og ) % 24 % 38 % Brødvarer ( ) % 31 % 29 % Øvrig bakverk (19.05) % 2 % -15 % Syltetøy/pulp ( ) % -77 % -72 % Sauser (21.03) % -61 % -28 % Supper (21.04 utenom ) % -2 % -23 % Iskrem (21.05) % -64 % -65 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 9 % 7 % Modifisert stivelse (35.05) % -60 % -97 % Totalt utvalg * % 3 % 3 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

19 Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer 2. kvartal i 2013, 2014 og 2015, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2. kvartal 2. kvartal 2.kvartal /14 (%) 13/15 (%) 14/15 (%) Yoghurt ( /1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % -92 % 78 % Osteerstatninger ( ) % % Sukkervarer (17.04 og ) % 39 % 23 % Sjokolade ( ,- 3200,-9010) % 13 % -2 % Sjokolademasse ( ) % -37 % -30 % Deiger ( ) % 67 % - Pasta og lignende (19.02) % 38 % 92 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % -28 % 291 % Knekkebrød ( ) % 179 % 149 % Kjeks ( ) % -4 % -40 % Kake ( ) % 17 % 8 % Pizza ( /9021/9022 og ) % 34 % 42 % Brødvarer ( ) % 24 % 22 % Øvrig bakverk (19.05) % 23 % -7 % Syltetøy/pulp ( ) % -56 % -60 % Sauser (21.03) % -18 % 0 % Supper (21.04 utenom ) % 25 % 9 % Iskrem (21.05) % -64 % -66 % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % 9 % 12 % Modifisert stivelse (35.05) % -95 % -98 % Totalt utvalg * ,0 % 15,9 % 8,4 % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget siden vi mangler statistikk for

20 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: