Orientering om kommunens finansforvaltning i 2018

Transkript

1 Orientering om kommunens finansforvaltning i BAKGRUNN I henhold til kommunens finansreglement legger rådmannen fram en orientering om kommunens finansforvaltning for Dette er en samlet orientering om forvaltning av kommunens likviditet, kraftfondet og kommunens låneportefølje. FINANSFORVALTNINGEN I resultatoppstillingen under er rentebærende verdipapirer, pengemarkeds- og obligasjonsfondsplasseringer og aksjefondsplasseringer verdsatt til markedspris. Urealisert gevinst eller tap på plasseringene er derfor resultatført. Avkastningen til Sandefjord kommunes kraftfond bygger på forvalternes rapportering med verdivurdering per 31. desember Avkastning 2018 (Tall i tusen nok) Kommunens likviditet Kraftfondet Samlet finansavkastning Rentekostnader kommunens egne lån* 2018 (Tall i tusen nok) Sertifikatlån Avdragslån Sum rentekostnader Sandefjord Bredbånd KF - sertifikatlån 629 * Ek sk lusive formidlingslån (Husbank en) Tabell 1: Oppsummering avkastning og rentekostnader 1.1 Kommunens likviditet Avkastning av kommunens likviditet Renteinntekter Tabell 2: Avkastning på kommunens likviditet 2018 (Tall i tusen nok) Renteinntekter på bankinnskudd og plasseringe Renter tilført legater, havnekasse, fonds m.v Avkastning av kommunens likviditet Den samlede likviditeten var 1.3 milliarder kr som gjennomsnitt. Likviditetssituasjonen har bl.a. vært påvirket av etterslep i investeringsprosjekter, ekstraordinær nedbetaling av lån og ikke utlånte husbankmidler. Likviditeten består av kommunens likviditet, gravlegater, husbankmidler for videre utlån, VAR-fond, tilfluktsromsmidler, havnekassens midler m.v. Det settes ikke av midler til å øke likviditeten selv om kommunens aktivitet vokser. Kommunen er derfor avhengig av at deler av fondsmidlene står ubenyttet til enhver tid. Bruk av oppsparte midler i fond og utvikling av premieavvik for pensjon påvirker kommunens likviditet i betydelig grad. 1

2 Kommunen oppnådde en gjennomsnittsforrentning på likviditeten på 1,5 %, mens 3 måneders nibor var 1,06 % Sammensetningen av porteføljen Tall i 1000 kr Beløp % Beløp % Beløp % beløp % Bankinnskudd på særvilkår (31 dager) Bankinnskudd på særvilkår (andre), eks.rtr Rentebærende verdipapirfond Rentebærende plasseringer Innskudd i avtalebanken Samlet likviditet Tabell 3: Sammensetning av kommunens likviditet 1.2 Sandefjord kommunes kraftfond Kraftfondets aktivasammensetning/benchmark Kraftfondets benchmark for de enkelte aktivaklasser og allokeringen ved utløpet av desember fremgår av tabellen under. Aktiva Benchmark fordeling Fordeling Norsk pengemarked (0-1 år) 42 % 42 % Obligasjoner (1-6 år) 38 % 36 % Rentebærende verdipapirer 80 % 78 % Norske aksjer 5 % 7 % Utenlandske aksjer 15 % 15 % Aksjer 20 % 22 % Totalt 100 % 100 % Tabell 4: Aktivaklasser fordeling Risiko og risikostyring I kommunestyrets sak «074/18 Kraftfond Aksjeandel Mai 2018» forelå en saksutredning som inneholdt forklaringer på mulig risikoeksponering for fond og sammenhengen med kommuneøkonomien. Det ble i saken besluttet å videreføre finansreglementet og den fastsatte aksjeandel. Slik det fremgår av saken er det stor variasjon i avkastningen på aksjer. Over lang tid er det en betydelig risikopremie, men på kort sikt kan svingninger innebære betydelige tap innenfor det enkelte regnskapsår. Det er opparbeidet et kursreguleringsfond på 100 mill. kroner som forhindrer at svingningene i markedet skal medføre svingninger i kommunens tjenestetilbud. På denne måten øker også evnen til å ta noe større risiko for å øke den langsiktige avkastningen. Tabellen nedenfor viser resultatet av en stresstest på porteføljen til kraftfondet ved utløpet av desember som er basert på at markedet for rentebærende verdipapirer får et parallellskift på 2 %, aksjemarkedet får et verdifall på 30 % for norske aksjer og 20 % for internasjonale aksjer samt at NOK styrkes med 10 %. Dette gir et beregnet tap på om lag 86 mill. kr. 2

3 Aktiva (tall i 1000 kr.) Markedsverdi Portef.-vekt Stresstest Beregnet tap Internasjonale aksjer ,73 % 20,00 % Norske aksjer ,38 % 30,00 % Sum Aksjer ,11 % Obligasjoner ,91 % 2,00 % Pengemarked ,98 % 2,00 % Sum Renter ,89 % Åpen valutaeksponering ,00 % Sum Totalt ,00 % Note: Markedsverdi i denne tabellen inkluderer 286 tusen kroner på fondsforvalternes bankkonti og avviker derfor fra rengskapets note nr. 9. Tabell 5: Stresstest august 2018 Figuren nedenfor viser den potensielle usikkerheten i avkastning på kraftfondet innenfor ett år. Figuren inneholder forventet langsiktig årlig avkastning for kraftfondet, benchmarkavkastning i januar-desember 2018, oppnådd avkastning i januar-desember 2018 og utfallsrommet for avkastningen innenfor 95 % sannsynlighet. Dette betyr at det er 2,5 % sannsynlighet for at avkastningen blir høyere enn 9,96 % (øvre utfallsrom, teoretisk oppside) og 2,5 % sannsynlighet for at avkastningen blir lavere enn -3,76 % (nedre utfallsrom, teoretisk nedside) representert med de røde kurvene. Dersom avkastningen blir -3,76 % (nedre utfallsrom), utgjør mindreavkastningen i forhold til forventet avkastning om lag 80 mill. kroner. Mindreavkastningen i forhold til budsjettert avkastning (2,0 %) utgjør om lag 65 mill. kroner (kursreguleringsfond 100 mill kroner). Oppnådd avkastning ble minus 0,48 % i Avkastningen er 0,46 %-poeng lavere enn benchmarkavkastningen. Valg av verdipapirer i alle aktivaklassene og sammensetning av norske og internasjonale aksjer har bidratt til at kraftfondet har oppnådd svakere avkastning enn benchmark for ,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % -2,00 % -4,00 % -6,00 % Forventet avkastning Nedre utfallsrom Øvre utfallsrom Avk YTD Bm YTD Figur 1: Utfallsrom for avkastning med 95% konfidensintervall Samlet resultat - status for kraftfondet per Forvalterne av kraftfondet har et blandet mandat. Dette betyr at forvalterne har ansvaret både for rente- og aksjesiden og allokeringen mellom renter og aksjer innenfor kraftfondets frihetsgrader. Erfaringer viser at allokeringen mellom aktivaklasser har størst betydning for den avkastningen man kan forvente å oppnå. I tillegg innvirker graden av valutasikring av den internasjonale aksjeporteføljen på avviket mellom oppnådd avkastning og benchmark som er 3

4 uten sikring av valutakursen. I tabellen under fremgår verdien av kraftfondet og avkastningen fordelt på aktivaklasser per desember I tabellen inngår også beregnet avkastning på portefølje (DNB-markets) og benchmark per aktivaklasse. % avkastning - beregnet DNB Benchmark Verdi Avkastning Aktivaklasser (Tall i 1000 kr) Pengemarked ,41 % 0,54 % Obligasjoner ,38 % 0,54 % Sum Renter ,16 % 0,54 % Norske aksjer ,70 % -1,84 % Internasjonale aksjer ,89 % -3,36 % Sum Aksjer ,83 % -2,73 % Sum Totalt ,48 % -0,02 % Note: Se kommentar til tabell nr 5. Tabell 6: Aktivaklasser med verdi, avkastning (krone og porteføljevurdering prosent) og benchmark I grafen under fremgår utviklingen i avkastning per måned og akkumulert i Kraftfondets avkastning ble minus 5,3 mill. kr. Det er budsjettert med 23 mill. kr i avkastning for året hvorav 17,3 mill. kr er budsjettert avsatt til å opprettholde realverdien fra Pr. mnd Akkumulert Figur 2: Avkastning per måned og akkumulert Grafen over viser at det er store variasjoner i avkastningen fra måned til måned. Det var et betydelig fall i norske og internasjonale aksjer i siste kvartal av 2018 og som medførte at 2018 ble et svakt år. Man må tilbake til 2011 for å finne tilsvarende svekkelser i markedet. Deler av nedgangen i 2018 var hentet inn ved utgangen av februar Verdien av utenlandske aksjer påvirkes av kronekursutviklingen. Det er vanskelig å forutse endringer i valutakursen, og man kan velge å ta bort denne delen av risikoen ved å sikre den utenlandske aksjeporteføljen i NOK. Analyser viser at man oppnår den laveste risikoen ved å sikre om lag halvparten av utenlandseksponeringen. Når NOK styrker seg, reduseres verdien av utenlandske aksjer, og man oppnår høyere verdi og avkastning regnet i NOK ved å ha valutasikring sammenliknet med en usikret portefølje. Deler av kraftfondet er valutasikret. Avkastningen i 2018 var minus 0,48 %. Dette er 0,46 %-poeng svakere enn benchmark. 4

5 Benchmarkavkastningen er uten kostnader, mens kraftfondet har kostnader både til forvaltningshonorar og transaksjoner i fondene. Som det framgår av figur 3 skyldes mindrekavkastningen i hovedsak valg av verdipapirer i internasjonale aksjer der dette har slått negativt ut i Det har også vært en negativ allokeringseffekt mellom rentebærende papirer og aksjer. 0,60 0,40 0,20 0,00-0,20-0,40-0,60-0,80-1,00 Internasjonale aksjer Norske aksjer Obligasjoner Pengemarked Totalt Figur 3: Effekt på avkastning Allokeringseffekt Seleksjonseffekt Sum effekter Avkastning og status per for forvalterne Hovedstolen i kraftfondet ble opprinnelig fordelt med 40 % hver på DNB Asset Management og Storebrand Asset Management og 20 % på Fondsforvaltning. Forvalterne har like mandater hvor de i tillegg til å velge aksjefond og rentebærende verdipapirer eller rentefond også har ansvaret for allokeringen mellom aktivaklassene innenfor de fastlagte frihetsgradene. Markedsverdien og resultatet for forvalterne fremgår i tabellen under. Aktivaklasser (Tall i 1000 kr) DnB Fondsforvaltning Storebrand Samlet Pengemarked Obligasjoner norske Obligasjoner utland Sum rentebærende Norske aksjer Internasjonale aksjer Sum aksjer Samlet aktiva Innskudd til forvaltning Resultat Note: Se kommentar til tabell nr 5. Tabell 7: Aktivaklasser med markedsverdi og resultat for hver forvalter Samlet oppnådde forvalterne en avkastning på minus 5,3 mill kr i Figuren nedenfor viser avkastningsutviklingen for de enkelte forvalterne samt benchmarkavkastningen. 5

6 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 DAM STB FFO BM Figur 4: Akkumulert avkastning for forvalterne og benchmark (DAM DNB asset management, STB Storebrand, FFO Fondsforvaltning, BM- Benchmark) Kun Fondsforvaltning har oppnådd marginalt høyere avkastning enn benchmark i Ved utløpet av desember var aksjer 2,1 %-poeng overvektet. Fondsforvaltning og Storebrand var 2,5 % -poeng overvektet og DNB var 1,5 %-poeng overvektet i aksjer. Porteføljen med rentebærende verdipapirer var tilsvarende undervektet innenfor obligasjoner med 2,1 %- poeng. Den samlede obligasjonsporteføljen hadde 1,9 års løpetid, mens benchmark er 3 år. Kortere løpetid betyr at man reduserer kurstapet dersom renten stiger. Basert på porteføljen per 31. desember gir hvert %-poeng rentenivået øker, et kurstap på om lag 8 mill. kr på obligasjoner og 1 mill. kr på pengemarkedsplasseringene Etiske betraktninger Reglementet for finansforvaltningen fastlegger at forvaltningen skal baseres på etiske kriterier. I tillegg til aktsomhetsregelen om at forvalter skal søke å unngå å investere i aksjefond som kan skade Sandefjord kommunes omdømme, skal forvalterne legge FNs Global Compact til grunn for forvaltningen. I tillegg til å legge FNs Global Compact til grunn, ekskluderer forvalterne selskaper som Statens pensjonsfond utland har utelukket fra sitt investeringsunivers. Forvalterne går noe lenger i å fjerne selskaper fra sine investeringsunivers enn Statens pensjonsfond - utland. Rådmannens erfaring er at forvalterne av kraftfondet har stor oppmerksomhet på etiske problemstillinger. 6

7 2 LÅNEFORVALTNING Sandefjord kommune medregnet Sandefjord Bredbånd KF hadde en samlet lånegjeld på 1492 mill. kr ved utløpet av desember. Lånene fordeler seg på: Tall i 1000 kr Sertifikatlån Sandefjord kommune Avdragslån Kommunens egne lån Husbanklån Samlet lån kommunen Sandefjord Bredbånd KF Gjeld vedr småbåthavner Samlet gjeld Tabell 8: Lånegjeld fordelt Låneopptak i verdipapirmarkedet Sandefjord kommune legger ut sertifikat- og pengemarkedslån. Lånene har en løpetid på mellom 3 måneder og 6 måneder. Kommunen håndterer låneprosessen selv. Ved utløpet av desember hadde kommunen og Sandefjord Bredbånd 3 sertifikatlån: Sertifikatlån (Tall i 1000 kr) Gjeld Rente % Forfall Danske bank , Skandinaviska enskilda banken , DnB Bank ASA Sandefjord kommune's andel av 140 mill. kroner , Kommunens lån DnB Bank ASA Sandefjord Bredbånd's andel av 140 mill. kroner , Samlet Tabell 8: Sertifikatlån Markedssituasjonen og forfallstidspunktet avgjør periodelengden på sertifikatlånene. Rådmannen har lagt opp til å unngå forfall rundt årsskiftet. Mens sertifikatlånene ved inngangen til 2018 var 6 måneders sertifikater ble det lagt ut 3 måneders sertifikater i mars og juni. Det ble deretter lagt ut 6 måneders sertifikater i september. Rente- og VPS-kostnadene utgjorde 5,8 mill kroner i Gjennomsnittsrenten for sertifikatlånene var 1,07 % inklusive kostnader til kontofører og VPS, mens kommunens rentebærende likviditet har hatt en avkastning på 1,5 %. Gjennomsnitt for 3 mnd. nibor har vært 1,06 % i Banklån Avdragslån i Kommunalbanken og KLP utgjorde 500 mill. kroner ved utløpet av desember. Lånene består dels av lån med fast rente og lån med nibortilknytning. Rentekostnadene utgjorde 9,9 mill kroner. Gjennomsnittlig rente i perioden var 1,9 % Husbanklån Ved utløpet av desember hadde Sandefjord kommune husbanklån på 359 mill. kroner. Husbanklånene videreutlånes til innbyggerne. Det er tidsforskyvning mellom kommunens låneopptak i Husbanken og utbetaling av startlån til kommunens låntakere. I tillegg innfrir kommunens låntakere lån som kommunen igjen benytter til å betale ekstraordinære avdrag til 7

8 Husbanken. Per 31. desember utgjorde ikke utlånte husbanklån 24 mill. kroner. I tillegg utgjør innfrielser fra kommunens låntakere fratrukket kommunens ekstraordinære avdrag til Husbanken 15 mill. kroner per 31. desember. Sandefjord kommune tok opp 40 mill. kr i husbanklån i begynnelsen av mai. Forvaltningen av husbanklånene representerer en bankvirksomhet i landets kommuner. Et alternativ til dette kan være at kommunenes rolle begrenses til å være bindeledd mellom innbyggerne og Husbanken, og at de endelige låntakerne har sine lån i Husbanken og ikke i kommunene. Dagens ordning betyr at kommunens likviditet alltid vil inneholde ikke utlånte husbankmidler. Renteinntekten på denne delen av likviditeten må benyttes til å betjene husbanklånene Låneporteføljen Sentrale myndigheter har oppmerksomhet på refinansieringsrisiko av lån med kort løpetid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har påpekt dette i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Rådmannen har erfaring med at sertifikatmarkedet er et effektivt sted å finansiere kommunale lån. Rådmannen har ikke opplevd problemer med å refinansiere Sandefjord kommunes sertifikatlån. I Sandefjord kommunes forvaltning av likviditeten legges det opp til å redusere refinansieringsrisikoen ved rulleringen av sertifikatlån. Mens sertifikatlånene hadde en gjennomsnittsrente på 1,07 % i 2018, var gjennomsnittsrenten 1,9 % på lånene i Kommunalbanken og KLP. Renteforskjellen kan betraktes som risikopremien for refinansieringsrisikoen. Rådmannen vil i tillegg påpeke at mange låneavtaler med flytende rente inneholder en rett for långiver til å kreve lånet innfridd med 12 måneders skriftlig varsel. 8